Ola Elvestuen (V) [19:46:19]: (komiteens leder og ordfører for sakene): Komiteen har ingen merknader til sakene nr. 9 og 11, men jeg vil gjerne knytte en kommentar til sak nr. 10, som er endringer i statsbudsjettet 2015 under Olje- og energidepartementet.
Fra komiteens side vil vi gå inn i og kommentere Aasta Hansteen-prosjektet, hvor investeringsanslaget for prosjektet er økt med 5,2 mrd. kr fra PUD-en var i Stortinget. Departementet viser til at hovedårsaken til denne økningen er forsinket prosjektering, økning i tallet på prosjekteringstimer, sein leveranse, økte kostnader på utstyrspakker og råvarer og forsinket framdrift i bygging av plattformdekk og skrog. Aasta Hansteen er igjen utsatt, nå fra tredje kvartal 2017 til andre halvdel av 2018.
Komiteen merker seg – og med et alvor – at kostnadsoverskridelsene som er relatert til byggingen, er svært høye, relatert til kontraktssummen på plattform og understell. Komiteen viser også til at dette har vært varslet og vært påpekt av Oljedirektoratet tidligere i deres vurdering i Prop. 97 S for 2012‒2013, hvor Oljedirektoratet nettopp påpekte at utbyggingsløsningen inneholdt en rekke elementer som var nye og uprøvde, og at utbyggingen skulle skje i en periode med svært høyt aktivitetsnivå i petroleumsnæringen, noe som kunne gi utfordringer med hensyn til kostnader.
Fra komiteens side vil vi konstatere at utviklingen av dette prosjektet med kontrakt i Korea har vist seg å bli mye dyrere, som Oljedirektoratet har påpekt, og at valg av leverandør i dette tilfellet har påført prosjektet store ekstrakostnader og forsinkelser.
Arbeiderpartiet og Senterpartiet har en egen tilleggsmerknad, som jeg forventer at representanter fra de partiene vil påpeke og si noen ord om.
Terje Aasland (A) [19:49:00]: Det gjelder det komitélederen nå bemerket, og som komiteen har vært opptatt av ved behandlingen av denne nysalderingen om overskridelsene på Aasta Hansteen. 5,2 mrd. kr er en betydelig sum. Men det er også slik at det er andre prosjekter som har hatt større kostnadsoverskridelser i løpet av de siste årene.
Det som er viktig for Stortinget, er at det er mest mulig samsvar mellom de planene som blir presentert for Stortinget, og de kostnadsestimatene som blir presentert for Stortinget når Stortinget behandler plan for utbygging og drift, og det som er realiteten. For mange ganger i det siste har vi opplevd store avvik. Det påfører samfunnet kostnader, og det innebærer problemstillinger knyttet til aktivitet som ikke er ønskelig. Derfor har vi i behandlingen av denne saken vært tydelige på det. Vi mener at det er viktig at Stortinget gir et signal til regjeringen ved oppfølgingen av denne typen prosjekter for ettertiden om at det blir mer samsvar mellom det som blir forelagt av kostnadsanalyser for Stortinget, og det som faktisk inntreffer i virkeligheten.
Jeg har lyst til bare å utfordre statsråden til å redegjøre overfor Stortinget hvordan han ser for seg at en kan bedre situasjonen i tiden framover, slik at det blir mer samsvar mellom det som blir forelagt Stortinget av kostnader og analyser, og det som faktisk skjer. For det er ganske relevant for Stortinget at det er samsvar mellom det.
Statsråd Tord Lien [19:51:01]: La meg begynne med å si at vi fra regjeringens side nok ikke ser det helt sånn som stortingskomiteen gjør det når det gjelder spørsmålet om hva Oljedirektoratet i sin tid mente og informerte både Olje- og energidepartementet og i sin tur Stortinget om i forbindelse med utbyggingsplanene. Da regjeringen Stoltenberg i sin tid anbefalte godkjenning av utbyggingsløsninger, var det etter anbefaling fra Oljedirektoratet, sånn at det også framkommer i Stortingets dokumenter.
La meg først få si at jeg er glad for at en samlet stortingskomité er opptatt av at vi må ha kontroll på kostnadene på norsk sokkel. Det er det som på lang sikt vil gjøre ressursene på norsk sokkel lønnsomme. Mange av de store utbyggingsprosjektene på norsk sokkel er svært kompliserte prosjekter, noe som i aller høyeste grad også gjelder Aasta Hansteen-prosjektet. Den måten man har valgt å bygge ut Aasta Hansteen-feltet på, som er en Spar-innretning, vil gjøre at det kommer til å bli verdens største Spar-innretning, og det kommer til å være den første gangen vi ser en Spar-innretning på plass på norsk sokkel. En annen ting som er bra med Aasta Hansteen-innretningen, er at den muliggjør lønnsom leting og utvinning av gass i havområdene utenfor Nordland, noe vi alle bør glede oss over.
Når det gjelder utfordringen fra representanten Aasland, er det sånn at Oljedirektoratet i 2013 foretok en gjennomgang av større prosjekter på norsk sokkel som nylig hadde blitt gjennomført. Direktoratet peker i sin rapport på at de fleste prosjektene på norsk sokkel ender opp med utbyggingskostnader innenfor det usikkerhetsspennet som er angitt i utbyggingsplanen når den blir forelagt Stortinget. Økningen i investeringsanslaget for Aasta Hansteen-utbyggingen er på 5,2 mrd. kr siden PUD ble innlevert. Det er ikke et ubetydelig beløp, men det utgjør altså ca. 16 pst. over PUD, og 2,4 mrd. kr av de 5,2 mrd. kr kan skyldes valutaendringer. Så hvis en hadde korrigert for valutaendringer, hadde det vært godt innenfor det usikkerhetsspennet som Stortinget er informert om på utbyggingstidspunktet.
Direktoratet peker i rapporten på at det er noen forhold som er helt avgjørende for å lykkes med god prosjektgjennomføring på norsk sokkel. Det er momenter som et grundig tidligfasearbeid, en grundig prekvalifisering av kontraktører, både store og små, en klar kontraktstrategi og god prosjektoppfølging underveis.
Så er både representanten Aasland og komiteen kjent med den etablerte rolle- og ansvarsdelingen på norsk sokkel. Myndighetenes ansvar er å sette forutsigbare og stabile rammer for industriens aktivitet, mens det er selskapene som har ansvaret for å ta kommersielle beslutninger. Innenfor denne ansvarsfordelingen har både direktoratet og departementet i de senere år styrket oppfølgingen av utbyggingsprosjektene, noe vi også informerte Stortinget om i stortingsproposisjonen om Johan Sverdrup-utbyggingen denne våren. Hensikten er nettopp å redusere sannsynligheten for kostnadsoverskridelser og forsinkelser i nye utbyggingsprosjekter. Det er ingen tvil om at representanten Aasland har rett i det han sier, at direktoratet vil måtte stå sentralt i dette arbeidet, og de har også styrket oppfølgingen i tidlige faser av utbyggingsprosjektene. Både direktoratet og departementet følger opp utbyggingsprosjektene bl.a. gjennom dokumentasjonskrav, og utvidede krav til dokumentasjon er en helt sentral del av den styrkede oppfølgingen som nå er på plass.
Med dette tenker jeg at jeg har sagt det som er å si om Aasta Hansteen.
Jeg har lyst til å si noe annet, og det er at i en tid som er krevende for betydelige deler av oljeindustrien, med fallende oljepris, behandler også Stortinget i dag det faktum at inntektene fra SDØE er 9 mrd. kr høyere enn det som var forventet da budsjettet ble behandlet, og det er fordi Norge fra 1. oktober i fjor til 1. oktober i år satte ny rekord i gasseksport til til dels meget gode priser. Der har altså Stortinget, på noe lengre sikt riktignok, blitt tilført 9 mrd. kr mer enn man så for seg da budsjettet ble behandlet.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sakene nr. 9, 10 og 11.