Presidenten: Statsråden er vel også nordisk samarbeidsminister i denne sammenheng.

Knut Storberget (A) [14:58:11]: Aller først vil jeg benytte anledninga til å gratulere statsråden med ny portefølje – i hvert fall delvis. Statsråden får anmode statsministeren om å utvide navnet på statsrådstillinga og ta med «Norden» også, siden det utgjør en viktig del av dette. Men jeg ser jo kompleksiteten ved å få så lang tittel.

Det nordiske samarbeidet har gjennom mange år vært preget av et tett og tillitsfullt samarbeid. Norden har i mange år arbeidet for størst mulig grad av rettslikhet. Sentrale lovverk i sivilrettslovgivninga f.eks. er basert på felles nordiske standarder. Dette har bidratt til vekst, trygghet og velferd i Norden. Nordisk råd og Nordisk ministerråd har spilt en sentral rolle i dette arbeidet i mange år, og Norden har på mange måter gått foran i global sammenheng og vist potensialet som ligger i tettere internasjonalt samarbeid og nedbygging av grensehindre. Sånn sett kan statsråden dra nytte av nordisk erfaring når hun også skal jobbe overfor EØS og EU.

Skal Norden fortsette å være i forkant i det å skape forpliktende samarbeid mellom stater og nedbygging av hindre for økt handel og samhandling, må en intenst fortsette å bygge ned grensehindre. Nedbygging av grensehindre i Norden har også bidratt til å skape forståelse for mer samarbeid i Norden på samfunnsområder som ikke relaterer seg til grensehindre spesifikt. Vi står sterkere i Norden når vi sammen f.eks. kan utvikle både politikk, strategier og tiltak mot internasjonale utfordringer relatert til f.eks. kriminalitetsbekjempelse, klimapolitikk og forbrukerrelaterte utfordringer, for å nevne noe.

I det nordiske samarbeidet er det et kontinuerlig fokus på å bekjempe grensehindre. Lykkes vi i dette arbeidet, kan det være et av mange bidrag til å skape arbeidsplasser og vekst. Det er etter min oppfatning av de viktigste oppgaver for Nordisk råd og Nordisk ministerråd å fortsette med trykk på dette arbeidet. Her ser vi virkelig resultater. I Nordisk råd er det derfor etablert en grensehindergruppe som følger opp arbeidet til Grensehinderrådet. Det er god dialog, oppfatter jeg, og godt samarbeid i dette arbeidet, både mellom Nordisk råd og Ministerrådet og overfor den norske samarbeidsministeren.

I tillegg har den norske representanten i Grensehinderrådet, Svein Ludvigsen, to ganger vært i den norske delegasjonen til Nordisk råd og orientert om arbeidet i Grensehinderrådet, og spesielt om saker der Norge er involvert. På generelt grunnlag kan jeg si meg enig i at man konsentrerer arbeidet med å løse grensehindre på områder som arbeidsmarkedsområdet, helse- og sosialområdet og utdanningsområdet, og setter inn innsatsen på problemer der det er utsikt til å få en løsning – en pragmatisk måte å jobbe på. Vi trenger å løfte denne satsinga også politisk og at Stortinget, fagkomiteene og regjeringa kontinuerlig sørger for at de mål som settes i dette arbeidet, faktisk nås. Det er også noe av bakgrunnen for denne interpellasjonen.

Det har gjennom år blitt arbeidet seriøst og målrettet i departement og underliggende etater for å finne løsninger for å avvikle grensehindre. Arbeidet er blitt tatt alvorlig, og det er positivt. Men det er også grunn til å understreke at det tar tid, og noen hindre har vi bokstavelig talt også møtt som vi har hatt problemer med å kunne gjøre noe med, sjøl om det politiske ønsket om å gjøre noe, absolutt skulle tyde på at flere grensehindre står for fall.

I arbeidet med å redusere antallet grensehindre er jeg overbevist om at den strategien man har valgt med å identifisere et fåtall realistisk fjernbare hindre, er riktig. Å sette seg klare målbare mål fordrer at regjeringa følger opp de grensehindre som blir identifisert.

Arbeidet med å bekjempe grensehindre er et kontinuerlig arbeid, og dette poenget ble godt illustrert etter en konferanse det danske formannskapet i Ministerrådet holdt den 30. april i fjor. Etter konferansen sendte arbeidsmarkedets parter et brev med 15 identifiserte grensehindre til den danske statsministeren. Arbeidet går framover, men det er også nok å ta tak i for å skape et mer grenseløst Norden. Paradokset i disse dager er at vi ser at grensene og grensekontrollen bygges opp. Vi får håpe det blir veldig midlertidig. Det er også erkjent på det høyeste politiske nivå – av de nordiske statsministre da de møttes i Reykjavik sist høst – at dette arbeidet må vektlegges.

Statsråden har nok av saker å arbeide med. Jeg har lyst til å peke på noen av disse sakene. Det var vel lederen for kultur- og utdanningskomiteen i Nordisk råd, Jorodd Asphjell, som i debatten på sesjonen i Reykjavik sist høst påpekte at man på den komiteens saksområde har fått kjennskap til grensehinderspørsmål som virker veldig urimelige, som bl.a. opphavsrettigheter i forbindelse med distribusjon av kultur, ett område hvor man fint kan gå inn og se på om man har muligheter for å bidra til at denne type aktivitet – og det skulle vi ønske oss alle sammen, kulturell aktivitet – ikke støter på grensehindre når kulturen skal flyte på en god måte over hele Norden.

Vi har også sett – og det er også en utfordring for oss i Norge – at funksjonshemmedes rett til å utdanne seg og arbeide i nordiske land har vært problematisert. Der er det er behov for å gå inn. Og ikke minst har vi sett utfordringer knyttet til godkjenning av yrkesutdannelser, som er helt avgjørende hvis vi skal kunne klare å skape et godt og velfungerende felles nordisk arbeidsmarked. Vi ser utfordringer også innenfor helse- og trygdeområdet som det er grunn til å ha oppmerksomhet på framover i det arbeidet som skal gjøres.

Jeg vil til slutt også peke på den saken som vel har opptatt den norske delegasjonen i veldig stor grad i løpet av de siste årene, hvor en gruppe pensjonister, norske pensjonister, virkelig har møtt sitt livs grensehinder. Det gjelder pensjonister som har flyttet til Sverige, og som, uten at jeg skal gå i dybden av den saken, virkelig har opplevd ved praktiseringa av skatteavtalene mellom landene å ha falt mellom nærmest alle mulige stoler. Det har vært oppfordret veldig sterkt om, særlig overfor den svenske regjering, å rydde opp i dette. For det er et stort krav for mange mennesker som man blir møtt med fra svenske myndigheter, men som jo har i hvert fall sitt grunnlag i at praktiseringa av et felles nordisk regelverk er blitt slik at man kommer svært uheldig ut skattemessig, ut fra hva man faktisk er opplyst. Så jeg vil også bruke denne anledninga – jeg har vel nærmest brukt hver eneste anledning, i hvert fall i Nordisk råd – til å snakke om dette. Én ting er at man kan gå inn og se på regelendringer for å bygge ned grensehindre, men i noen tilfeller er vi også avhengig av å se på hvordan disse reglene faktisk praktiseres, og om de blir praktisert på en slik måte at folk ikke urimelig blir rammet av f.eks. å flytte fra Norge til Sverige. Jeg har ment hele tida at her burde både norske og svenske myndigheter i større grad ha satt seg ned – og det gjelder uavhengig av hvilken regjeringsfarge vi har hatt, for dette har gått over flere år – for å finne en lempelig løsning for disse pensjonistene. Jeg tillater meg derfor å avslutte denne innledninga med å oppfordre statsråden så sterkt jeg bare kan, om å se om det nå er mulig å finne en løsning på denne saken. Det ville være en flott fjær i hatten å få hvis hun klarte det i sitt viktige arbeid for å skape mer samhandling, ikke bare i EØS og EU, men i høyeste grad i Norden.

Statsråd Elisabeth Aspaker [15:07:08]: Takk for hyggelige ord fra interpellanten og takk til interpellanten for å ta opp dette temaet, som vel må sies ikke å ha blitt mindre aktuelt siden interpellasjonen ble levert inn og stilt før jul.

Men la det ikke herske noen tvil om at regjeringen prioriterer både det nordiske samarbeidet og arbeidet med og mot grensehindre høyt. Å forebygge og fjerne grensehindre skaper arbeidsplasser, styrker konkurransekraften og bidrar til vekst. Dette er helt sentrale målsettinger i regjeringens politiske plattform, som også er reflektert i våre prioriteringer for det nordiske samarbeidet og for samarbeidet med EU. Jeg vil komme nærmere inn på hvordan arbeidet følges opp i praksis.

Samtidig er det ikke mulig å snakke om nordiske grensehindre i dag uten å berøre situasjonen på asyl- og migrasjonsfeltet.

Natt til mandag 4. januar innførte Sverige midlertidig ID-kontroller – og transportøransvar – på buss-, tog- og fergeforbindelser til Danmark. Et halvt døgn senere kunngjorde statsminister Lars Løkke Rasmussen innføring av midlertidig ID-kontroll på Danmarks grense til Tyskland. Danmark begrunner sine tiltak med innføringen av kontroller i de andre nordiske landene, herunder særlig Sveriges innføring av transportøransvar.

Det er viktig å understreke at det er snakk om midlertidige tiltak, og at disse innføres for å hindre at personer som ikke har nødvendige reisedokumenter, kommer inn i landet.

De danske kontrollene gjelder i første omgang bare i ti dager, fram til 14. januar. De svenske gjelder i seks måneder, til 4. juli. Samtidig er det grunn til å minne oss selv om at dette er første gang siden 1954 at personer som krysser Øresund, må legitimere seg. Disse kontrollene skaper betydelige utfordringer for Øresundsregionen, som med sine 3,7 millioner innbyggere og 31 000 dagpendlere er Nordens mest integrerte samarbeidsregion. En fjerdedel av Sveriges og Danmarks samlede BNP skapes i Øresundsregionen, som også har den høyeste konsentrasjonen av høyt utdannede arbeidstakere i Nord-Europa, og som er vertsregion for Nordens største IT-klynge.

Nettopp fordi Øresundsregionen er så viktig, hersker det betydelig bekymring om hva denne utviklingen kan innebære for Norden og for vårt fremtidige regionale samarbeid. Fri bevegelighet og økonomisk integrasjon har tjent våre nordiske samfunn særdeles godt. Hensynet til de økonomiske omstillingsbehov vi selv og de andre nordiske landene har fremover, tilsier at vi trenger mer fri bevegelighet og økonomisk samarbeid i Norden, ikke mindre.

Det pågår nå en dialog mellom de nordiske landene omkring utfordringene knyttet til situasjonen på asyl- og migrasjonsfeltet, både bilateralt og innenfor Schengen-samarbeidet. Det er en dialog som regjeringen vil støtte opp om og aktivt delta i.

Grensehinderarbeidet utgjør et kjerneområde i Nordisk ministerråds virksomhet. De ulike ministerrådene arbeider alle aktivt med grensehindre – selv om noen naturlig nok er mer relevante enn andre.

Ministerrådet legger også betydelig vekt på forebyggende arbeid. Som en del av moderniseringsreformen skal forebygging av grensehindre inn på dagsordenen for alle ministerrådene. Konsekvenser av ulik gjennomføring av EU/EØS-regelverk er bare én dimensjon av dette.

Danmark, som hadde formannskapet i Nordisk ministerråd i 2015, gjorde, som også interpellanten var inne på, bekjempelse av grensehindre til en hovedprioritering. Danmark har beredt grunnen for et tettere samarbeid mellom arbeidslivets parter for å få bukt med det de kaller «hindre for vekst».

Ministerrådet forbereder nå et forslag til et årlig møte mellom de sosiale parter.

De nordiske statsministrene fremla under dansk ledelse en erklæring om grensehindre som hindre for vekst i forbindelse med Nordisk råds sesjon i Reykjavik i oktober i fjor. Det finske formannskapet i år legger også betydelig vekt på arbeidet med grensehindre. Finland ønsker større fokus på enhetlig nordisk gjennomføring av EU-direktiver slik at det ikke skal oppstå nye hindre.

Det skal videre utarbeides statistikk over grensehindringer for fri bevegelighet mellom de nordiske land. Det har vært etterspurt i flere år.

Finland arrangerer videre et eget samarbeidsministermøte for grensehindre ved utgangen av 2016 i den finsk–svenske grensebyen Tornio – eller Haparanda på svensk.

Alle medlemslandene støtter aktivt opp om Grensehinderrådet som ble etablert i 2014, og som leverte sin første årsrapport ved utgangen av det året. Rapporten for 2015 foreligger i disse dager. Svein Ludvigsen er som kjent Norges representant i Grensehinderrådet. I rapporten og hvert år lages det en kort liste over prioriterte grensehindre som hvert land har ansvar for å løse.

Jeg mener vi kan slå fast at samtlige departementer og sektorer i dag arbeider meget godt og systematisk med grensehinderproblematikken. Jeg møter sammen med Svein Ludvigsen jevnlig berørte departementer om konkrete grensehindre, og vi tar imot innspill fra arbeidslivets parter og andre som har konkrete hindringer de ønsker at vi skal vie oppmerksomhet. Status for arbeidet med grensehindre drøftes med departementene, og løsninger foreslås.

Norges representant i Grensehinderrådet, Svein Ludvigsen, møter også jevnlig Nordisk råds delegasjon og redegjør for status for sitt arbeid – senest 21. oktober i fjor.

I november i fjor møtte jeg representanter for grensetjenestene, dvs. de institusjonene som arbeider med de praktiske utfordringene med fri mobilitet av arbeidskraft over våre nordiske grenser.

I Grensehinderrådet hadde Norge i 2015 ansvar for å følge opp syv grensehindre, hvor de fleste er i prosess eller tas av listen fordi de ikke kan løses. Grensehindrene som Norge prioriterer, omfatter bl.a. skattesaker for personer og næringer og pasientreiser for pendlere.

Grensehinderrådet møtes i slutten av denne måneden, eller nærmere bestemt om halvannen uke, for å forberede arbeidet med prioriteringen for 2016.

Vi er nå dessuten fra norsk side i ferd med å forberede Norges formannskap i det nordiske samarbeidet i 2017. Jeg røper ingen stor hemmelighet hvis jeg sier at bekjempelse av grensehindre naturlig nok vil bli tillagt stor vekt også under det norske formannskapet.

Utfordringene i 2017 vil bli mange. Omstilling er sentralt – og Norge vil kanskje ikke lenger være like attraktivt som arbeidsmarked for våre nordiske medborgere. Men i dag har altså Norge flest grensehindre nettopp fordi det er hit vi har hatt den største tilreising av arbeidskraft fra andre deler av Norden.

Jeg har bare lyst til å avslutte med å si at det er generelt en veldig god dialog. Jeg mener vi har lagt til rette for systemer som gjør at det skal være enkelt å komme med innspill. Det skal være enkelt å komme i dialog enten det er med departementene eller det er med den norske representanten – og han har gjort seg veldig tilgjengelig. Jeg er også glad for det interpellanten sier om samarbeidet mellom den grensehindergruppen i Nordisk råd som er etablert, og Grensehinderrådet innenfor Ministerrådet. Jeg tror vi har alt å tjene på å ha god dialog, at vi har alt å tjene på å systematisere dette arbeidet ytterligere, at vi har alt å tjene på ikke å lage lista over disse grensehindringene vi skal forsøke å løse, altfor lang, men snarere ha en prioritert liste som gjør at vi har fullt trykk på å løse de grensehindringene som til enhver tid står på den lista.

Knut Storberget (A) [15:15:54]: Jeg kan trygt si at jeg er veldig glad for statsrådens svar på interpellasjonen. Vi er vel 100 pst. enige om hvordan dette arbeidet er rigget.

Jeg mener at legitimiteten til det nordiske samarbeidet som sådant hviler nettopp på denne type virksomhet. Hver gang noen spør om hva vi driver med i Nordisk råd, syns jeg det er naturlig å peke på dette arbeidet. Her har vi muligheter til å få resultater som betyr noe for folk flest, og hvor man ser umiddelbare fordeler med tettere nordisk samarbeid. Som jeg også sa i mitt hovedinnlegg, bidrar dette til å stimulere til en annen type samarbeid. Sånn sett er dette veldig viktig.

Men det er ingen grunn til å legge skjul på at vi står overfor en del utfordringer. Statsråden var inne på noen av disse. Særlig i perioder når Norge er attraktivt som arbeidsmarked, dukker det opp. Men det er grensehindre som vi har alt å tjene på sjøl, som også blir redusert. Så møter vi ofte at disse grensehindrene og reglene, som gjør det vanskeligere å få flyt enten av arbeidstakere, mennesker, pasienter, trygderettigheter eller hva det måtte være over grensene, har god begrunnelse. Derfor mener jeg at den strategien som er valgt med at man faktisk tar bort de grensehindrene som man ser at man ikke klarer å få bort, og opererer med pragmatiske lister, er veldig viktig.

Det er et paradoks, som også statsråden var inne på, i disse tider at vi ser at man gjeninnfører i hvert fall identitetskontroll på grensa. Jeg vet ikke helt om befolkninga er klar over hva slags betydning det grenseløse Norden har hatt siden nitten-noen-og-femti, da man innførte passfriheten, og hva slags grunnlag det har lagt for samhandling særlig på handel mellom de nordiske land. Jeg er glad for at statsråden påpeker sterkt at dette er midlertidige regler. Vi må jo håpe at vi kommer oss over i normalposisjon så raskt som mulig.

Jeg utfordret statsråden når det gjelder skatteavtalen mellom de nordiske land. Det er over 114 navngitte norske pensjonister som helt åpenbart er feilinformert om de reglene som gjaldt, og har kommet i en skvis skattemessig ved flytting til Sverige. De ble bl.a. fortalt at de ikke skulle betale skatt til Sverige på minst tre år, men skatte til Norge. Resultatet for mange av dem har blitt en massiv svensk restskatt, opparbeidet over flere år, som har rammet enkelte pensjonister svært hardt. Jeg forstår at det er vanskelig å ta dette på sparket i Stortinget, men jeg vil i hvert fall oppfordre statsråden veldig sterkt til å sette seg inn i dette komplekset og bidra overfor sin svenske kollega til å få til en politisk rimelig løsning overfor disse.

Statsråd Elisabeth Aspaker [15:19:07]: Til de konkrete grensehindringene som interpellanten var inne på: Når det gjelder disse norske pensjonistene som har flyttet til Sverige, har jo det, som også interpellanten var inne på, vært en gjenganger gjennom flere år. Men denne saken har det vært grundig jobbet med i Norge og i Sverige. Det er fra norsk side altså ikke avdekket konkret feilinformasjon til de pensjonistene som planla flytting til Sverige i årene 2008–2010. Det er heller ingen av de utflyttede pensjonistene som har klaget over ligningen i Norge for disse årene. Det foreligger derfor, slik vi ser det, ikke noe grunnlag for å endre det norske skatteoppgjøret for de personene dette angår.

På bakgrunn av dette og de svar som den svenske regjeringen tidligere har avgitt om dette spørsmålet, er ikke dette et spørsmål der den norske eller den svenske regjeringen har signalisert at man vil iverksette ytterligere tiltak i anledning den rekommendasjonen som ble fremsatt av Nordisk råd. Så dette er en sak hvor vi mener at man har gjort det som gjøres kunne, og at man har undersøkt forholdene, og hvor man har konkludert med at det ikke foreligger feil i den forbindelse.

Jeg har bare lyst til å kommentere noen andre områder hvor det beviselig er gjort viktige fremskritt i det året som har gått, når det gjelder grensehindringer. Det har til tider vært lang behandlingstid i saker, særlig på sosialområdet. Dette har det vært jobbet godt med. Det er gjort organisatoriske endringer som forhåpentligvis skal bidra til at vi får ned saksbehandlingstida på disse områdene. Det er funnet løsninger, under forutsetning av at Finland innrømmer gjensidighet, på det som skulle kunne gi erstatning for pasientreiser som omfatter nordiske borgere – eller finske statsborgere – som jobbet i Norge, og som da hadde et behov for å få dekket sine reiser i forbindelse med helsebehandling.

Det er også ryddet opp i det som var en form for dobbeltbeskatning knyttet til skatteinnbetaling for reelle grensegjengere. Det er iverksatt nye rutiner i de norske reglene for arbeidsgivere, sånn at denne gruppen arbeidstakere ikke lenger trenger å betale skatt dobbelt, og at det grensehinderet som var i den forbindelse, er ryddet opp i.

Det er også satt i gang prosesser for forenkling når det gjelder norske toll- og momsregler for nordiske foretak.

Denne lille, korte opplistingen skulle bære bud om at det faktisk gjøres viktige fremskritt. Og den rapporten som Grensehinderrådet skal sluttbehandle på sitt møte om halvannen uke, vil ytterligere redegjøre for hva slags fremskritt som er gjort.

Bente Stein Mathisen (H) [15:22:30]: Jeg vil også takke interpellanten for å ha satt et viktig tema på dagsordenen.

I det nordiske samarbeidet står grensehindringsarbeidet på agendaen når rådet samles, i komiteer og på sesjoner. Vi som bor i Norden, er like, og vi lever likt på mange måter. Vi er nærmest som en familie. Derfor er det så viktig å prøve å redusere de grensene som har oppstått mellom oss, mellom de nordiske land.

Jeg har sittet i Grensehindergruppen sammen med interpellanten, og der har vi vært enige om å ta disse grensehindringsspørsmålene tilbake til våre egne parlamenter for å få en debatt og belyse hvilke grensehindringer det er viktig å få gjort noe med, slik at vi får til et fleksibelt og godt samarbeid på tvers av de nordiske landegrensene.

Det er faktisk slik at når vi skal implementere lover og regler som er vedtatt i EU, implementerer vi dem ofte ulikt i de nordiske land, slik at det oppstår nye grensehindre. Det bør derfor bli et tettere samarbeid både politisk og administrativt, slik at vi implementerer EUs regelverk og direktiver likt i Norden.

Det gjøres mye godt arbeid når det gjelder grensehindringene. Det har vi fått høre om her. Grensehinderrådet som er etablert i det nordiske samarbeidet, mottar saker fra alle de nordiske land, og samarbeidsministeren øver trykk på de øvrige statsrådene slik at departementene tar tak i utfordringene det er ønskelig å gjøre noe med. Noen saker ser man fort at ikke er prioritert og det ikke er noe å gjøre med, men de sakene man tar videre, blir systematisk satt opp og jobbet med. Det er en prioritert liste, sakene gis fargekoder. Rødt betyr ikke prioritert, gult at arbeid pågår, grønt at man avventer en sak eller ser an om man kan avskrive den, og blått at saken er avskrevet. Det er veldig oversiktlig og fint for oss som jobber med spørsmålene.

En sak som det jobbes med nå, er norske toll- og momsregler for nordiske foretak. Internasjonale konvensjoner regulerer mulighetene for momsfritak. Problemstillingen som er reist, er at anleggsmaskiner som kommer fra EU-entreprenører med oppdrag i Norge, må betale moms av maskinenes verdi og senere få refundert moms med fradrag for den tiden maskinen har vært i Norge. Dette påvirker eieres likviditet og svekker konkurranseevnen til mindre foretak. Grensehinderrådet peker på en løsning med utsatt avgiftsplikt, eller at Norge gjør bruk av den svenske ordningen med at innførselsmomsen skal innberettes i samme termin som fradraget kreves. Finansdepartementet opplyser at det er igangsatt et omfattende prosjekt med å forbedre skatte- og avgiftsforvaltningen, og i den sammenheng vil man også vurdere en slik løsning som man nå har i Sverige. Det gjøres en jobb, og man kommer videre.

Som sagt er det viktig å holde trykket oppe i dette arbeidet slik at vi reduserer hindringene og får til et mer fleksibelt system i Norden når det gjelder varer og tjenester på tvers av landegrensene. Men som statsråden sa i sitt innlegg, har vi fått en ny utfordring i disse dager med den ekstraordinære situasjonen med det store antall flyktninger som kommer til Norden, nå med strengere grensekontroll. Jeg håper at vi kan ta tak i et godt nordisk samarbeid når det gjelder denne store nye utfordringen og den vanskelige situasjonen vi er i.

Svein Roald Hansen hadde her overtatt presidentplassen.

Knut Storberget (A) [15:26:15]: Jeg har lyst til å takke for svarene og dette anløpet til debatt. Vi er stort sett enige, men jeg oppfatter det som særs viktig at vi, særlig her i Stortinget og også i fagkomiteene, løfter blikket litt og fokuserer mer på den typen problemstillinger som vi nå stor overfor – først og fremst de konkrete grensehindrene. Jeg syns representanten Stein Mathisen kom med et veldig godt eksempel på hva et faktisk løsbart grensehinder kan være, når man betaler moms for en anleggsmaskin en liten periode i Norge. Det viser at hvis vi ser for oss en utvikling av det arbeidsmarkedet som er i Norden, hvor vi kan dra nytte av hverandres både økonomi og kompetanse, er det den typen problemstillinger som vi må få ryddet av veien, bokstavelig talt. Så det er et godt eksempel.

I fagkomiteene og i Stortinget vil det være mange diskusjoner som vil være relevante inn mot dette. Jeg syns det er viktig at statsråden ikke blir stående alene i dette arbeidet, og at vi får et politisk press på det slik at man forstår at der hvor det kan være noen politiske grunner til å opprettholde en regel, vil det veie tyngre at vi faktisk fjerner den som et grensehinder, fordi vi verdsetter den aktiviteten vi har over grensene, mer enn det eventuelt politiske hensynet som ligger bak. Det er ett forhold rundt et grensehinder.

Det andre er det arbeidet som jeg vet regjeringa jobber med, og som også institusjonene i Nordisk råd og Ministerrådet har vært engasjert i, nemlig hvordan vi for framtida kan forebygge at det dukker opp nye grensehindre. Vi står i en situasjon hvor samfunnene våre blir mer og mer regulerte, enten vi liker det eller ei, og vi står i fare for å bygge opp nye grensehindre hvis vi ikke har oppmerksomhet rundt denne problemstillinga. Derfor mener jeg at representanten Stein Mathisen også hadde et poeng i at vi må vokte oss vel når vi implementerer nye regler, og at vi gjør det så koordinert som mulig i Norden.

Det er også viktig det samarbeidet som har vært på embetsnivå, mellom særlig justisdepartementene, som utformer sivillovgivning – lovsamarbeidet, som er sterkt og godt og har pågått i mange, mange år, og som har vært en forutsetning for at vi nærmest har felles arvelovgivning, mange felles strafferettslige regler og andre regler som har betydning for mennesker som krysser grenser.

Det også å tenke forebygging når man jobber med politisk utvikling, knyttet til at man ikke bygger opp nye hindre, vil også for framtida være en særs viktig oppgave.

Statsråd Elisabeth Aspaker [15:29:13]: Takk til interpellanten og Bente Stein Mathisen for å delta i debatten og også bringe nye saker og perspektiver på banen.

Det er klart at viktigheten av dette området understrekes av at statsministrene i fjor faktisk tok det opp som en av sine hovedsaker og laget denne statsministererklæringen om grensehinderarbeidet. Hele begrunnelsen for det er nettopp viktigheten av å ha et åpent og velfungerende felles arbeidsmarked, og at vi tror at dette er en stimulans til mer vekst og til å bygge økonomiene våre enda mer robuste i fremtiden. Det kan vi gjøre ved å samarbeide enda tettere på alle de områdene hvor det er et potensial for det.

Så er det ingen tvil om at parallellitet i gjennomføring av direktiver osv. er svært viktig for å unngå at vi bygger opp nye grensehindre – enten det er midlertidige eller hva det måtte bli – og man må ha en god dialog om de tilpasningene man gjør i landene, sånn at man ikke skaper unødvendig friksjon på områder som man gjennom tettere samarbeid kunne ha unngått.

Så er det heller ikke til å stikke under stol at vi har mange bedrifter som har Norden som sitt marked, som krysser både en og flere landegrenser, og hvor det er avgjørende viktig i deres hverdag at grensepasseringene kan skje så uhindret som overhodet mulig.

Interpellanten nevnte også yrkeskvalifikasjoner og godkjenning av det, og vi vet også at det pågår et arbeid knyttet til gjensidig godkjenning av helsepersonell. Det siste har med pasientsikkerhet å gjøre, men det har også med at vi trygt skal kunne utveksle kompetanse og personell også på helsesiden. Men bare for å illustrere dette med yrkeskvalifikasjoner: Vi er i en situasjon hvor vi i Norge vel har dobbelt så mange statlig regulerte yrker som det man har f.eks. i Finland. Samtidig foregår det en prosess i EU hvor man også skal prøve å få til gjensidig godkjenning av yrkeskvalifikasjoner. Så her har vi utvilsomt et veldig viktig arbeid foran oss, med store muligheter for å trå feil hvis vi ikke er godt koordinert og samarbeider tett i den prosessen som vi står foran.

Jeg har også merket meg det representanten Storberget nevnte om opphavsrettigheter. Jeg tar det med meg og skal spille inn til vår representant i Grensehinderrådet om det er en sak som de bør se nærmere på.

Takk for debatten – en viktig sak, og jeg er helt sikkert på at vi ikke kommer til å bli arbeidsledige på dette området i årene fremover.

Presidenten: Dermed er debatten i sak nr. 7 ferdig.