Presidenten: Etter ønske fra justiskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til fem replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Presidenten: Første taler er representanten Anders B. Werp, for sakens ordfører.

Anders B. Werp (H) [14:46:16]: Denne stortingsmeldingen omhandler politiets rolle i den nasjonale kriseledelsen. Den er en oppfølging av Stortingets anmodningsvedtak i forbindelse med nærpolitireformen.

Fra nyttår ble antallet politidistrikter redusert fra 27 til 12. Denne strukturreformen gir politidistriktene større kapasitet og kompetanse til krisehåndtering og kriseledelse enn de mindre distriktene hadde tidligere. Bærebjelken blir at politidistriktene har hovedansvaret for kriseledelsen innen sitt distrikt, og at de fire beredskapsprinsippene om ansvar, likhet, nærhet og samvirke skal legges til grunn. Disse prinsippene er godt innarbeidet i kriseledelsen i alle nød- og beredskapsetater.

I tillegg er det igangsatt flere tiltak på operasjonelt nivå i politiet for å styrke kriseledelse som fag. Samhandling mellom politidistrikt og særorgan gjennomgås og øves. Det er etablert et døgnbemannet situasjonssenter som skal være Politidirektoratets faste kontaktpunkt i beredskapsspørsmål.

På strategisk nivå er Krisestøtteenheten i Justisdepartementet blitt vesentlig styrket, sivilt beredskapssystem er revidert, nasjonalt beredskapsplanverk er fastsatt, og det er iverksatt kompetansehevingstiltak og forbedringer av tekniske løsninger for sikker kommunikasjon og informasjonsdeling.

Stortingsmeldingen drøfter også Gjørv-kommisjonens anbefaling om en skalerbar nasjonal operasjonssentral. Regjeringens og komitéflertallets anbefaling er at det ikke etableres en nasjonal operasjonssentral. De hensyn som ligger til grunn for kommisjonens anbefaling i sin tid, anbefales ivaretatt av de tiltak som omtales i stortingsmeldingen. Her er det ulike syn i komiteen, hvor det annet syn blir redegjort for av andre i debatten, vil jeg anta.

Flertallet begrunner sitt syn om en nasjonal operasjonssentral med at kapasiteten til å håndtere kriseledelse i de nye og større politidistriktene er blitt større. I tillegg skal det etableres rutiner for bistand distriktene imellom, og det etableres to backup-sentraler – i henholdsvis Oslo politidistrikt og Sør-Vest politidistrikt – som kan tre inn ved ekstraordinære hendelser.

En nasjonal operasjonssentral vil være i konflikt med prinsippet om at den enkelte politimester er ansvarlig for og har kommandoen over politiets håndtering av alle hendelser i eget politidistrikt. En nasjonal operativ sentral lagt til et annet politidistrikt og en annen operasjonssentral kan skape uklare ansvarsforhold, noe som vil være svært uheldig ved omfattende og akutte hendelser.

Regjeringen har iverksatt mange tiltak utover Gjørv-kommisjonens anbefalinger og anmodninger fra Stortinget. Dette gjør landet tryggere, og myndighetene er i bedre stand til å møte kriser, men vi må aldri glemme at det risikofrie samfunnet ikke eksisterer, og at det kan komme kriser ingen har forutsett eller planlagt for. Og nettopp da er det viktig at vi har klar ansvarsfordeling, god kompetanse og ressurser som likevel kan møte og håndtere situasjonen. Det er i dette lyset vi må se den foreliggende stortingsmeldingen.

Til slutt vil jeg takke for samarbeidet om denne saken i komiteen.

Jorodd Asphjell (A) [14:50:31]: Jeg vil også takke for det samarbeidet som har vært i komiteen i denne saken.

Når Stortinget nå behandler Meld. St. 13 for 2015–2016, så er det med bakgrunn i Prop. 61 LS for 2014–2015, som vi behandlet i forbindelse med nærpolitireformen, jf. Innst. 306 S for 2014–2015, der det på initiativ fra Arbeiderpartiet ble fattet et enstemmig vedtak om at regjeringen i løpet av 2015 skulle legge fram en sak med forslag om nasjonal kriseledelse der roller og ansvar skulle klargjøres.

Meldingen vi har til behandling i dag, beskriver politiets rolle og ansvar som den sentrale beredskapsaktøren og legger vekt på Politidirektoratets samordnings- og koordineringsansvar ved kriser og alvorlige hendelser.

22. juli-kommisjonens rapport peker på at politiets operasjonssentraler den fatale dagen i juli 2011 ikke var utrustet og bemannet for å kunne fylle sin rolle ved store hendelser. På det tidspunktet hadde vi 27 politidistrikter og 27 operasjonssentraler, og i dag er det antallet redusert til 12.

Arbeiderpartiet er enig i at de nye operasjonssentralene som etableres i forbindelse med politireformen, vil ha større kapasitet og bredere kompetanse til å håndtere alvorlige hendelser og kriser enn hva som var tilfellet med 27 politidistrikter tidligere.

Gjørv-kommisjonen foreslo at det ble opprettet en nasjonal skalerbar operasjonssentral i Oslo. Jeg ser at det i stedet foreslås at to operasjonssentraler, henholdsvis Oslo og Sør-Vest, skal ha etablert rutiner for «nabohjelp» og også kunne tre inn og gi bistand i spesielt krevende situasjoner. Jeg mener det er grunnlag for å påpeke at det ikke er sannsynliggjort i meldingen at en vil ha gode nok rutiner og være godt nok trent innenfor en slik organisering som foreslås. Jeg har lest hva som skrives om standardisering av operasjonssentraler og opplæring av dem som skal tjenestegjøre på disse sentralene.

En skalerbar operasjonssentral, slik Gjørv kommisjonen foreslo, skal kunne ta ledelse ved en nasjonal krise og skal kunne lede den operative innsatsen i flere politidistrikt. Dette må øves, det må øves ofte, og vi er tvilende til den løsningen som foreslås i meldingen som vi nå behandler, og mener derfor at det ville være en bedre løsning å etablere en skalerbar operasjonssentral i Oslo.

I forbindelse med etableringen av Politidirektoratet behandlet Stortinget Ot.prp. nr.7 for 1999–2000, Den sentrale politiledelsen. I proposisjonen er det viet et eget kapittel til å drøfte temaet «Den sentrale politiledelsen og operativ virksomhet». Dette var et viktig prinsipielt tema som ble drøftet bredt, og som hadde vært gjenstand for en bred høring, der flere høringsinstanser på et prinsipielt grunnlag var kritiske til at direktoratet skulle ha operative funksjoner eller en operativ rolle. I proposisjonen konkluderte departementet, en konklusjon Stortinget støttet under behandlingen. Jeg siterer:

«Bare i helt spesielle situasjoner bør direktøren for Politidirektoratet ha mulighet til å gripe inn i operativ virksomhet. Dette kan f.eks. gjelde saker av vesentlig, nasjonal betydning, eller hvor det kan være uomgjengelig nødvendig av hensyn til gjennomføring av politioperasjon. Slik inngripen kan skje ved at direktøren for Politidirektoratet enten bruker sin instruksjonsmyndighet, selv overtar ansvaret for politioperasjonen, eller overlater ansvaret for denne til en annen politimester eller sjefen for et særorgan. Utgangspunktet bør være at det utpekes en ansvarlig operativ leder.»

Jeg er av den oppfatning at etablering av et døgnbemannet situasjonssenter i Politidirektoratet, slik det er beskrevet i denne meldingen til Stortinget med situasjonssenterets funksjon og politidirektørens operative rolle, utfordrer den forståelsen som ble lagt til grunn ved drøftelsen i Ot.prp. nr.7 den gangen. Det er også vår oppfatning at meldingen hadde stått sterkere om dette prinsipielt viktige temaet hadde vært nærmere drøftet i meldingen som ligger til behandling i Stortinget i dag.

Jan Arild Ellingsen (FrP) [14:55:04]: For min del er ikke organiseringen det viktigste, men kvaliteten og forståelsen hos den enkelte som skal forestå ledelse. Om det er lagt til punkt a eller punkt b, kommer til syvende og sist til å være underordnet. Det det handler om, er at den enkelte mann og kvinne vet hva de skal gjøre, når de skal gjøre det, og sammen med hvem. Det andre er en ren organisatorisk faktor i dette, som jeg mener er underordnet.

Jeg er selvfølgelig enig med dem som tidligere har sagt at øvelse er en nøkkel. Klart det er det – det man skal bli god i, må man trene på. Hvis ikke kan man ende opp med en perm som sier noe om hva man skal gjøre når kriser oppstår, men da må man først finne permen sin, og så skal man lese den og forstå den. Det gir ikke nødvendigvis god ledelse. Øvelse gjør mester, og det er vel noe som man trygt kan si også når det gjelder norsk politi.

Det er vel også et faktum – som andre har vært inne på her – at 22. juli 2011 viste at vi utvilsomt har et forbedringspotensial, både med tanke på ledelsesmessige forhold og med tanke på forståelsen for og gjennomføringen av det man er satt til å forestå når det gjelder f.eks. samfunnsvernet. Nærpolitireformen skal være med og bøte på dette. Større nærhet til innbyggerne, større distrikter og mer kompetanse samlet bør i utgangspunktet gi de resultatene vi ønsker oss.

Jeg er blant dem som ønsker å løfte en finger når det gjelder PODs rolle i dette. Jeg ønsker selvfølgelig at politimestrene i all hovedsak skal løse de oppgavene de blir satt til å løse, men det kan selvfølgelig også være slik at POD skal kunne bistå og gjøre noe der de andre kommer til kort. Men i utgangspunktet kan det ikke være noen tvil om at det er politidistriktene selv som skal forestå dette.

Jeg har også sett på det som står skrevet om hovedredningssentralene. Jeg må si at hvis det er noe som gjør meg stolt som norsk borger – norsk innbygger – og norsk politiker, er det de to hovedredningssentralene vi har, som jeg mener gjør en formidabel jobb, antakeligvis fordi de ikke er noen stor konkurrent til noen andre. De koordinerer ressurser, og de ledes av politiet. Det synes jeg er bra. Jeg synes også det er bra at det er et nært – og jeg forutsetter at det blir videreført – og tett samarbeid mellom politidistriktene og HRS, nettopp fordi man må gjøre hverandre bedre ved å stille kritiske spørsmål om måten man gjør ting på.

Jeg hadde for en tid siden gleden av å gå på Forsvarets høgskole, på sjefskurset. Der var det ett mantra som gikk igjen, som åpenbart også er viktig: Glem aldri hvor hen i kjeden du er, og gå aldri inn på noen andres område. Hvis folk holder seg til det de skal gjøre, og er gode i jobben sin der, vil det gi en bedre totalitet. Som man sa: En redningsaksjon bør ikke ledes av en statsråd. Det er åpenbare grunner til at han ikke skal gjøre det – eller hun, for den saks skyld.

Men igjen: Vi kan diskutere organisering til sola går ned på utsiden, men det kommer ikke til å hjelpe. Det er kvaliteten hos den enkelte som er nøkkelen til suksess eller til det motsatte.

Kenneth Svendsen hadde her overtatt presidentplassen.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [14:58:12]: Politiets fremste oppgave er å sikre innbyggernes trygghet. De skal forebygge, avdekke og bekjempe kriminalitet. Når krisen inntreffer, er vi helt avhengig av at politiet har øvd og trent på ulike situasjoner, slik at de vet hva de skal gjøre, hvordan de skal gjøre det, og ikke minst hvem som skal gjøre hva. Dessverre viste terroren som rammet oss 22. juli 2011, at vi ikke var godt nok forberedt, og at vi må sikre politiets beredskapsevne i større grad enn vi har gjort tidligere.

Politiet har de senere år blitt evaluert av en rekke instanser. Gjørv-kommisjonens rapport ga en grundig gjennomgang av politiets styrker og svakheter, og som følge av den vedtok Stortinget i fjor vår en ny politireform der flertallet ga regjeringa i oppdrag å vurdere den nasjonale kriseledelsen.

Når krisen inntreffer, er det helt avgjørende at vi har satt politiet i stand til å reagere raskt for å avverge potensiell skade. Jeg er derfor glad for at justis- og beredskapsministeren har lagt fram en melding om politiets rolle og ansvar som den sentrale beredskapsaktøren, med særlig vekt på Politidirektoratets samordnings- og koordineringsansvar ved kriser og alvorlige hendelser.

Det nasjonale samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet bygger på prinsippene ansvar, nærhet, likhet og samvirke – prinsipper som klart sier hvordan grunnmuren i beredskapsarbeidet legges. Ansvarsplassering og rolleavklaring er helt avgjørende i dette arbeidet for nettopp ikke å skape ansvarspulverisering.

22. juli-kommisjonen anbefalte at det skulle etableres en nasjonal skalerbar politioperativ sentral som en del av operasjonssentralen i Oslo. Bakgrunnen for det var behovet for å koordinere politiets arbeid når krisen inntreffer på tvers av flere politidistrikter, eller overskrider kapasiteten til det enkelte politidistrikt.

Denne anbefalinga kom da politidistriktene var inndelt i 27 svært ulike politidistrikt, med tanke på både antall innbyggere, sakstilfang og kriminalitet. Nå er politidistriktene inndelt i 12 og er på mange måter mer like. Ikke minst er de større og har bedre forutsetning for å kunne håndtere større kriser, noe også nærhetsprinsippet legger til grunn. I tillegg etableres det nå to såkalte backup-sentraler, en i Oslo politidistrikt og en i Sør-Vest politidistrikt, som vil ivareta og fasilitere nasjonal kriseledelse ved store hendelser. Disse sentralene vil gi god bistand til berørte distrikt. De behov som Gjørv-rapporten ga uttrykk for, er etter Kristelig Folkepartis syn nå ivaretatt med disse endringene. Men skal man sikre at dette også vil fungere i praksis, er det helt avgjørende at man øver og trener, slik at samarbeidet kan fungere om krisen inntreffer.

Arbeiderpartiet og Senterpartiet har uttrykt bekymring for det nye situasjonssenteret i Politidirektoratet. De mener at dette skaper tvil om hvem i politiet som har det operative ansvaret. Det kan jeg ikke forstå. Et flertall i komiteen, altså Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, har nemlig uttalt følgende i innstillinga til meldinga:

«Dette flertallet viser til at det er helt avgjørende for å sikre god krisehåndtering i en beredskapssituasjon at ansvarsplasseringen av den operative funksjonen er avklart. Dette flertallet viser til at opprettelsen av situasjonssenteret og Meld. St. 13 (2015–2016) ikke endrer Politidirektoratets ansvar knyttet til den operative funksjon.

Dette flertallet viser til merknad i Innst. 306 S (2014–2015) om nærpolitireformen fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti hvor følgende ble påpekt:

«Flertallet viser videre til at Politidirektoratets viktigste oppgave er å gi faglig og administrativ støtte til politidistriktenes arbeid, slik at de kan løse oppgavene selv. Flertallet understreker hovedlinjene for norsk politi hvor det operative ansvaret ligger i politidistriktene og særorganene.»

Dette viser etter dette flertallets mening at det ikke foreligger uklarheter om situasjonssenteret i Politidirektoratets mandat knyttet til det operative arbeidet. Politidirektoratet skal ikke kunne overta og overprøve politidistriktenes operative arbeid.»

Skal vi lykkes i beredskapsarbeidet, er det viktig at det ikke sås tvil om noe som absolutt ikke er uklart, bare for å slå politisk mynt. Det vil svekke politiets beredskapsevne, og da taper vi alle.

Iselin Nybø (V) [15:03:04]: En av samfunnets største utfordringer de siste årene har vært å ruste oss for å håndtere de store krisene. Vi viste dessverre den 22. juli 2011 at vi ikke håndterte den krisen så godt som vi burde gjort og skulle ønsket vi hadde gjort. Det har etter det vært en bred politisk erkjennelse av at noe måtte gjøres.

Nærpolitireformen var en helt nødvendig reform for å sette politiet bedre i stand til å møte framtidige kriser og alvorlige hendelser. Et av de viktigste grepene vi gjorde i den sammenhengen, var å redusere antallet politidistrikter til tolv, sånn at hvert distrikt ble mer robust og satt bedre i stand til å håndtere alle typer kriminalitet, også de mest alvorlige.

Politiets operasjonssentraler er en helt vesentlig del av beredskapen i dette landet og helt avgjørende når krisen inntreffer. Etter nærpolitireformen har vi fått enda færre operasjonssentraler, og disse er nå i ferd med å samlokaliseres med brannvesenets sentraler. Så også her har vi lagt til rette for gode fagmiljøer og tung kompetanse i hvert enkelt politidistrikt. Det er sånn sett ikke lenger behov for en nasjonal skalerbar operasjonssentral hos POD, sånn som Gjørv-kommisjonen anbefalte i sin tid.

Det er likevel viktig framover å ha fokus på operasjonssentralenes rolle ved store kriser, for god håndtering av sånne hendelser krever både planlegging og øving. Og jeg vil, som flere andre før meg, understreke betydningen av å øve, trene og være godt forberedt når krisen inntreffer.

Det legges også opp til at det nå skal være to såkalte backup-sentraler, som kan bistå ved store hendelser, eller hvis noe skulle skje ved den ene av de to operasjonssentralene. Det er Oslo politidistrikt og Sør-Vest politidistrikt som skal ha dette ekstra ansvaret. Det er flere som har snakket om betydningen av det, og jeg vil legge til at jeg mener det er fornuftig å legge disse to sentralene til hver sin del av landet, for det kan skje noe som rammer den ene delen av landet så betydelig at å ha bare én sentral én plass, eller å ha begge to tett ved hverandre, ville ha vært uheldig og kanskje katastrofalt i verste fall.

Det har vært litt diskusjon rundt dette med rollefordeling mellom politidistriktene og POD. For min del oppfatter jeg at dette er klargjort og ganske tydelig, og jeg vil også understreke betydningen av at det er så tydelig, for det er nå politidistriktene som har det operative ansvaret – ikke POD, som noen ser ut til å så litt tvil om. Men det mener jeg at flertallet i komiteen har beskrevet på en god måte og tydeliggjort godt i saken.

Statsråd Anders Anundsen [15:06:07]: La meg først få takke saksordføreren og komiteen for et godt stykke arbeid, og jeg vil i all hovedsak vise til saksordførerens innlegg når det gjelder det materielle innholdet i saken, og vil ikke kommentere det så veldig mye mer.

Jeg er også veldig glad for at Arbeiderpartiet signaliserer at de er veldig fornøyde med denne meldingen. Det mener jeg er positivt. Det er et par områder hvor det fortsatt er en viss uenighet, og jeg skal konsentrere meg om de områdene.

Det ene er den nasjonale operasjonssentralen. Jeg må si at jeg hadde egentlig trodd at Arbeiderpartiet ville benyttet denne anledningen til å si at vi, basert på den brede enigheten vi har om den nye nærpolitireformen hvor vi går fra 27 til 12 operasjonssentraler, ikke lenger har behov for en nasjonal operasjonssentral. Likevel registrerer jeg at det er et element som Arbeiderpartiet – sammen med Senterpartiet – tviholder veldig på, uten å problematisere det overhodet. I innstillingen står det faktisk at Senterpartiet og Arbeiderpartiet vil «påpeke at det ikke er sannsynliggjort at man vil ha gode nok rutiner, og være godt nok trent, innenfor en slik organisering som foreslås», med disse to backup-operasjonssentralene. Men en nasjonal operasjonssentral vil altså kunne være tilfredsstillende på dette.

Jeg mener for det første at det ikke er grunnlag for den påstanden som står i innstillingen. For det andre mener jeg at man fraskriver seg ansvaret for å avklare hva alternativet er, for hvem skal lede denne nasjonale, skalerbare operasjonssentralen? Er det Oslo politidistrikt? Skal det i så fall være slik at Oslo politidistrikt skal ta over ansvaret fra f.eks. Sør-Vest politidistrikt og Finnmark politidistrikt i den operative ledelsen av en aktuell hendelse som skjer i flere politidistrikt? Hva sier det om ansvarsdelingen? Hvem har da det reelle ansvaret for de operative valgene? Skal én politimester ha ansvaret for de operative valgene og en annen ha ansvaret for hva som faktisk skjer på åstedet?

Det foreslås ingen løsninger fra Arbeiderpartiet på dette. De problematiserer ikke dette en gang. Da måtte det andre alternativet f.eks. være at Politidirektoratet skal lede denne nasjonale operasjonssentralen ved denne typen hendelser, men det er jo fullstendig på kollisjonskurs med den andre uenigheten som Arbeiderpartiet har, hvor de viser til Ot.prp. nr. 7 for 1999–2000, om hvordan en skal forstå Politidirektoratets rolle i den nasjonale kriseledelsen. Så en presenterer et alternativ uten å begrunne det og uten å vise hvordan dette skal være i praksis og bidrar i realiteten til ansvarsfragmentering og uklare ansvarsroller, istedenfor det motsatte. Det synes jeg er uheldig.

Jeg mener at det var gode diskusjoner rundt behovet for å ha en skalerbar operasjonssentral med 27 politidistrikt. Jeg mener de argumentene ikke holder lenger når det er 12 politidistrikt.

Det er gode argumenter for å ha forsterkningsmuligheter hvis noen skulle få utfordringer på egne operasjonssentraler. Det løser vi nå ved at vi har to sentraler som forsterkes for å håndtere den typen hendelser, både gjennom å bidra til å sikre kompetanse og håndtering som en form for nabohjelp eller bistand – det trenger ikke være naboer en gang, det kan være hvor som helst i landet med de nye systemene som etter hvert vil komme på plass – og ved å sikre at Politidirektoratet får den rollen de skal ha i den nasjonale kriseledelsen. De har nemlig den rollen at de skal bidra til å avklare den typen eventuelle ansvarshull ved hendelser som skjer på tvers av politidistrikter, de skal bidra til å prioritere de ressursene vi har samlet sett for å håndtere kriser, ikke minst har de en viktig rolle når det gjelder håndhevelsesbistand og håndtering og klarering av håndhevelsesbistand.

Det som er alternativet til det situasjonssenteret som Politidirektoratet nå har, er en bakvaktsordning med én times utrykningstid. Det er for dårlig når det gjelder moderne krisehåndtering. Det at vi nå har et døgnbemannet situasjonssenter i Justis- og beredskapsdepartementet, som denne regjeringen har fått på plass, det at vi nå har et døgnbemannet situasjonssenter i Politidirektoratet og jobber frem det samme i PST, styrker beredskapen vår vesentlig. Det gjør linjene klare, kapasiteten klar, og det bidrar til at vi får rettidig informasjon. Derfor vil både det å endre synet på Politidirektoratets rolle i disse situasjonene og forslaget om en nasjonal skalerbar operasjonssentral ikke bidra til å styrke, men til å svekke den kapasiteten vi alle er ute etter å sikre.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Jorodd Asphjell (A) [15:11:20]: Jeg har også merket meg at statsråden ved flere anledninger har markedsført et nytt situasjonssenter i POD med operative begreper, og statsråden har uttalt at det skal yte hjelp til, men også overprøve avgjørelser i de enkelte politidistrikt.

Jeg har også registrert at statsråden har avgrenset dette noe ved å si at dette skal skje i helt spesielle tilfeller, uten å forklare hva dette egentlig betyr.

Han har også presisert at situasjonssenteret ikke skal erstatte dagens operasjonssentraler landet rundt, men fungere som et supplement. Dette er ikke nærmere forklart, heller ikke i det innlegget som ble holdt nå, og derfor lurer jeg på om statsråden nå kan forklare hva dette supplementet går ut på. Og hva er spesielle situasjoner hvor en skal avhjelpe disse tolv operasjonssentralene landet rundt?

Statsråd Anders Anundsen [15:12:17]: Jeg gad vite når jeg har sagt at situasjonssenteret i Politidirektoratet skal overprøve operative beslutninger i politidistriktene. Jeg har vel ikke lov til å stille et motspørsmål, men det er meget fristende, for den påstanden er det ikke hold i. Det har aldri vært hensikten med situasjonssenteret. Det skal håndtere samordning og koordinering av informasjon. Det skal sikre at en benytter de nasjonale beredskapsressursene på en optimal måte. Der har situasjonssenteret en svært viktig rolle – f.eks. ved samtidige hendelser i flere politidistrikt må man prioritere hvilke distrikt som skal ha de ulike kapasiteter. Når det gjelder supplement, vil det kunne bistå med kompetanse for å kunne støtte opp under operasjonssentralenes virksomhet hvis operasjonssentralene har behov for spesiell kompetanse. Det kan bidra til å skape kontakt mellom politidistrikt som har en bestemt kompetanse, og det er altså knutepunktet når det gjelder håndhevelsesbistand. Dette er en vesentlig forsterkning av vår beredskapshåndtering.

Iselin Nybø (V) [15:13:30]: Jeg våger meg på et litt åpent spørsmål til statsråden, for nå har det vært mye snakk om trening og øving som forberedelse til eventuelle store kriser eller store hendelser. Jeg vil gjerne at statsråden sier noe mer om akkurat dette – hvordan det øves, hvordan vi er sikre på at det er nok trening hvis eller når noe stort skjer, og gjerne litt om den spesielle rollen som Oslo politidistrikt og Sør-Vest politidistrikt har med tanke på å overta for og hjelpe andre, og den kommunikasjonen som da skal være mellom de ulike politidistriktene.

Statsråd Anders Anundsen [15:14:11]: Til det første: Det er et ganske stort spørsmål. Jeg skal prøve å konsentrere dette veldig.

For det første bidrar vi nå til å sikre at kompetansen hos operasjonslederne er bedre enn det den har vært tidligere. Vi øker hele kompetansenivået for alle operatører på operasjonssentralene, også fordi vi må sikre at de har en likere og mer standardisert bakgrunn, slik at en kan jobbe på tvers av operasjonssentralene uavhengig av geografi.

I tillegg gjennomføres det øvelser, både lokale øvelser, tabletop-øvelser og større øvelser, også i nasjonal regi, hvor en får testet ut den nasjonale krisehåndteringsevnen. Vi er stadig, egentlig, i den typen øvelsesmodus hvor en får testet hvordan systemene fungerer sammen, og luker ut svakheter og følger opp de øvelsene ganske grundig – på en helt annen måte enn tidligere.

Når det gjelder det siste spørsmålet, så rakk jeg ikke det. Det beklager jeg.

Iselin Nybø (V) [15:15:14]: Siden presidenten er så grei og tillater et ekstra spørsmål, gjentar jeg det spørsmålet som handler om Oslo politidistrikt og Sør-Vest politidistrikt og hvordan politiet jobber spesielt med øvelser rettet mot de to politidistriktene, som kan få en litt spesiell rolle ved store hendelser og kriser.

Statsråd Anders Anundsen [15:15:35]: Nå jobber jo Politidirektoratet med å etablere rammene for disse to forsterkede operasjonssentralene som skal komme på plass. Vi bygger nå sammen operasjonssentraler over hele landet, og vi bygger opp kompetanse. Det tar noe tid. Det er et omfattende arbeid som skal gjøres. Det som er hovedpoenget med disse to forsterkede operasjonssentralene, er at de skal være i stand til å overta dersom en annen operasjonssentral i et annet politidistrikt f.eks. utsettes for sabotasje og går ned. De skal kunne bidra i håndteringen av hendelser, som en forsterkning, men også kunne overta oppgaver dersom det er behov for det ved bestemte hendelser. Det betyr også at det at operatørene kan skifte mellom og reise til disse forsterkede operasjonssentralene, ved å ha den basiskompetansen som de skal ha, er viktig. Det vil i praksis være slik at de da har flere operatørsentraler enn det en har på andre operasjonssentraler. Og jeg er veldig enig i det representanten Nybø sa i sitt innlegg: Det at dette ligger i ulike deler av landet, vil ha en veldig viktig effekt for å forebygge nedfall.

Presidenten: Replikkordskiftet er over.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 7.