Presidenten: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til replikkordskifte på inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen innenfor den fordelte taletid, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Øyvind Korsberg (FrP) [13:55:15]: (ordfører for saken): Forslaget vi skal behandle nå, er et representantforslag fra stortingsrepresentantene André N. Skjelstad, Terje Breivik, Pål Farstad og Iselin Nybø om energieffektivisering på norsk sokkel.

Jeg vil redegjøre litt for det som står i innstillingen, og så regner jeg med at de andre partiene som sitter i komiteen og er i salen her, vil redegjøre for sine primærsyn.

Det som komiteen har lagt vekt på, er at miljøhensyn og energieffektive løsninger har blitt tillagt stor vekt ved oppbyggingen av norsk petroleumsvirksomhet. Det er sterke virkemidler for å begrense utslipp av klimagasser ved utvinning av petroleum på norsk sokkel. De virkemidlene som benyttes, motiverer selskapene til å begrense utslippene.

Bare for å ta noen eksempler over tid: Fra 1991 har det vært CO₂-avgift på sokkelen. Petroleumsvirksomheten ble inkludert i kvotesystemet i 2008, i tillegg til at virksomheten var underlagt CO₂-avgift. Det har aldri vært gitt tillatelse til avbrenning av overskuddsgass, og jeg vil også vise til at siden 1997 har det vært krav om at man for alle nye utbygginger må legge fram oversikt over energimengde og kostnader ved å benytte kraft fra land, framfor gassturbiner. Enova har program for å støtte energiledelse og teknologiutvikling som kan redusere energibehovet og klimagassutslippene både for industrien og for petroleumsvirksomheten. Her har det vært et sterkt fokus fra myndighetene og fra Stortinget siden tidenes morgen med hensyn til effektivitet og utslipp.

Sånn som situasjonen er, tror jeg at man må tenke litt på den situasjonen olje- og gassnæringen er i nå, at det er en krevende tid i forhold til det det har vært tidligere, med kostnadskutt, prosjektutsettelser og redusert aktivitet innenfor utbygging, modifikasjon og vedlikehold osv., som har ført til oppsigelser og permitteringer som kanskje spesielt har rammet leverandørindustrien. Det tror jeg er et bilde man også må ha med seg. Den oljeprisen som vi har i dag, har redusert interessen for leting, og et betydelig antall skip og rigger ligger altså i opplag. Det bildet må man ta med seg, og kanskje spesielt hvis man er på Vestlandet, burde det henge rimelig høyt. Det er en krevende tid, men det er også lys i sikte i så måte.

Jeg vil også bare peke på at bransjen selv gjør mye for å ha fokus på de spørsmålene som reises i representantforslaget, bl.a. gjennom prosjektet for energieffektivisering, kalt «Veikart 2050», gjennom samarbeidsforumet Konkraft. Det er viktig. Også det samarbeidet man har med Enova, er viktig, og det er jo på mange måter det flertallet i komiteen også peker på.

Helt avslutningsvis vil jeg vise til at siden petroleumsvirksomheten omfattes av det europeiske kvotesystemet, vil nasjonale tiltak ikke påvirke samlet utslipp av klimagasser i EU og EØS-området.

Per Rune Henriksen (A) [14:00:34]: Det er slik at petroleumsvirksomheten kommer til å være den viktigste næringen for Norge i mange tiår framover. Det er vår største næring, målt i både arbeidsplasser og bidrag til økonomien. Så langt har vi faktisk produsert mindre enn halvparten av de estimerte ressursene som vi har. Vi har bare så vidt begynt å utforske vår nordligste sokkel.

Vi vet også at det kommer til å være et marked for norsk olje og gass i mange tiår framover. Europa trenger norsk gass, sist uttrykt svært så tydelig fra EUs energikommissær. Hvis vi ser på produksjon/salg av biler i verden, vet vi at det er forbrenningsmotorer det går i og vil gå i i mange år ennå, og de som blir og har blitt solgt, skal rulle i mange år, så vi vil fortsatt få et stort forbruk av olje globalt.

Vi vet også at med de målene som FN har satt seg med Sustainable Development Goals, vil energibruken i verden øke kraftig i forbindelse med at vi også skal bekjempe fattigdom. Samtidig er det slik at vi har en avtale som ble inngått i Paris om kutt i klimagassutslipp, med det siktemål å redusere global temperaturøkning til mellom 1,5 og 2 grader. Det betyr at det må gjøres mye når det gjelder energieffektivisering, når det gjelder energiomlegging, for å nå det målet.

Det er forskjellige løsninger verden rundt på denne problemstillingen. Noen land kan kutte i kullkraftverk og komme svært langt ned når det gjelder utslipp, og man kan bruke forskjellige virkemidler. I Norge har vi valgt å gi klimagassutslipp en kostnad. Vi har CO₂-avgift fra 1991. Vi er, som saksordføreren påpekte, en del av det europeiske kvotemarkedet ETS. Norsk sokkel og oljeindustrien er vel industrien med de største utslippene per i dag. Dette ble behandlet i forbindelse med klimaforliket i 2012, hvor CO₂-avgiften ble økt ganske så kraftig for å kompensere for at vi så at kvoteprisene i ETS-systemet ikke hadde den utviklingen som vi forventet. Da ble det mer eller mindre lagt et prinsipp om at det var på dette nivået man skulle ligge. Dersom kvoteprisen stiger, kan man regulere avgiftene – og omvendt.

Vi vet ikke hvordan kvotesystemet og -prisene vil arte seg i framtiden. Vi vet ikke engang om vi har et kvotesystem inn i framtiden. Det er diskusjoner rundt dette. Det som da er viktig for at vi skal kunne oppnå varige lave utslipp fra petroleumsvirksomheten, er at vi får til en teknologiutvikling. Per i dag ser vi på europeisk nivå at kvotesystemet leverer utslippskuttene, men de leverer ikke den teknologiutviklingen som er nødvendig.

For Arbeiderpartiet er prisen på utslipp hovedvirkemidlet, men det må suppleres med positive virkemidler for å få den nødvendige farten i og det nødvendige omfanget av teknologiutviklingen. Jeg er veldig glad for å se at næringen selv tar ansvar for dette på sokkelen. Vi ser at Statoil, som hadde en målsetting om kutt på 800 000 tonn innen 2020, nå ligger foran i løypen med å nå dette. De har satt seg nye mål, de har økt målene med 50 pst., og har nå mål om 1,2 millioner tonn.

Vi ser også at vi på norsk sokkel har oppnådd en veldig lav utslippsgrad i forhold til det som er det internasjonale gjennomsnittet. Mye av det kan tilskrives geologi, forbud mot fakling og det at vi har tatt i bruk kraft fra land, men jeg tror at CO₂-avgiften og -kvoter er det som i hvert fall i framtiden vil drive fram dette.

Men vi mener at arbeidet med teknologiutvikling som næringen selv gjør, må suppleres, og vi mener det bør settes i gang et dedikert program for teknologiutvikling som gir lave utslipp på sokkelen. Det er vår løsning inn i dette. Vi vil ikke gå inn for det som representantene kommer med i forslaget. Vi mener det er prisverdig å legge fram gode ideer for å få økt aktivitet i denne omgang. Vi tror at Enovas aktivitet på sokkelen i dag kan utvikles videre. Vi tror også at modifikasjon og vedlikehold kan utvikles videre, og at vi vil nå målene på den måten.

Torhild Aarbergsbotten (H) [14:05:56]: Norsk olje- og gassnæring er verdens mest miljøvennlige. Gjennomsnittlig utslipp av klimagasser per produsert enhet er omtrent halvparten av det internasjonale nivået. Vi ligger i front hva gjelder teknologiutvikling innenfor miljøteknologi, og Statoil er verdensledende innenfor karbonfangst i sine felt på Sleipner og Snøhvit.

Miljøhensyn og energieffektive løsninger har blitt tillagt stor vekt ved oppbygging av petroleumsvirksomheten her i landet. Petroleumsvirksomheten er inkludert i kvotesystemet og underlagt CO₂-avgift. Avgiften ble, som det ble sagt her, økt i 2013, som følge av klimameldingen. Norge har derfor allerede kanskje den mest avgiftsbelagte olje- og gassnæringen i verden.

Tidene i petroleumsnæringen betinger nå forutsigbare og stabile rammebetingelser. Nye avgifter og pålegg er ikke det næringen trenger. Derimot trenger næringen en fortsatt offensiv satsing på forskning og utvikling og gode rammebetingelser. Vi er veldig glad for at det synes å være et bredt flertall for at man fortsatt skal stå på den linjen.

Næringen selv er tydelig på at den jobber mot en mer energieffektiv og miljøvennlig måte å drive sin produksjon på. Dette ble gjentatt sist under oljeindustripolitisk seminar av konserndirektøren i Statoil, Eldar Sætre. Såkornfondet ProVenture Seed i Trondheim høstet kritikk da de i januar gikk ut med at de ville satse en halv milliard på petroleumsteknologi. Flere mente at det var feil å satse på teknologi i en nedgangstid, men det er nettopp i vanskelige tider det må satses på å utvikle næringer. Historien har vist at det er i dårlige tider innovasjonstakten øker, da incitamentet for omstilling og utvikling er størst. De mest kostnadseffektive teknologiene vinner fram, og konkurransekraften til norsk næringsliv øker.

Dette viser at det er satsing på forskning og utvikling som er de beste tiltakene vi kan gjøre for at næringen skal bli mer energieffektiv og utslippene redusert. Det er grunn til å minne om at petroleumsforskningen ble betydelig styrket i statsbudsjettet for inneværende år. Enova har program for å støtte energiledelse og teknologiutvikling som kan redusere energibehov og klimagassutslipp. Forskningssentrene for miljøvennlig teknologi har gjort banebrytende forskning på flere områder. Regjeringen skal senere legge fram en ny strategi for CCS, og det jobbes nå med mulighetsstudie for teknologier for fullskala CO₂-anlegg.

Dette viser at regjeringen jobber med å utvikle løsninger som bidrar til en mer energieffektiv petroleumsnæring som produserer med reduserte utslipp. Forskning og næringsutvikling skal legge grunnlaget for at petroleumsnæringen skal være energieffektiv og verdens mest miljøvennlige langt inn i framtiden. Da trenger vi ikke ytterligere krav og nye ordninger for en næring som allerede har sine utfordringer med tanke på lønnsomhet og videre vekst.

Rigmor Andersen Eide (KrF) [14:09:28]: Skal vi nå de klimamålene vi har satt oss, og få er vel uenige i at vi skal det, må vi snu hver stein og iverksette alle tiltak vi kan.

Vi vil derfor gi honnør til Venstre for forslaget om å gjøre det mer lønnsomt med energieffektiviseringstiltak for norsk petroleumsnæring gjennom en kombinasjon av bedre avskrivingsregler og økt CO₂-avgift.

Det er riktig at miljøhensyn og energieffektive løsninger har blitt tillagt stor vekt i norsk petroleumsvirksomhet. Det har vi all grunn til å være stolte av. Men vi må i all vår tilnærming til dette tilstrebe best mulig klimateknologi og best mulig ressursutnyttelse. Olje- og gassrelatert virksomhet er tross alt hovedgrunnen til at vi har klimautfordringene. Dobbeltheten må alltid erkjennes.

Vi erkjenner også at petroleumsvirksomhet vil foregå i flere tiår til. Fra 1990 til 2013 økte utslippene fra olje- og gassvirksomheten med 79 pst. Dermed blir sektorens bidrag til utslippskutt også en viktig del av klimakampen.

Jeg tar herved opp forslaget fra Kristelig Folkeparti og Venstre.

Presidenten: Da har representanten Rigmor Andersen Eide tatt opp det forslaget hun refererte til.

Marit Arnstad (Sp) [14:11:11]: Det er et viktig tema som blir tatt opp i dag, og det er nok bred enighet i komiteen om at dette temaet fortjener oppmerksomhet. Samtidig er det mange av oss som også mener at man her må avvente en del prosesser som ligger litt foran oss i tid.

Oljevirksomheten har vært omfattet av reguleringer lenge, mye lenger enn mange andre bransjer. Det er klart at CO₂-avgiften har bidratt til både mer effektive løsninger og til en teknologiutvikling på sokkelen som har vært viktig og positiv. Jeg synes også at fokuseringen på effektive og mer miljøvennlige løsninger på sokkelen har vært bra. Norge startet tidlig, med forbudet mot fakling. Spørsmålet om elektrifisering av plattformene på norsk sokkel har de siste årene bestandig vært et viktig tema. Spørsmålet om forskning og utvikling, også knyttet til mer energieffektive løsninger og reduksjon av utslipp, har vært viktig. Aksen NTNU–SINTEF–Enova er og har vært viktig for petroleumsbransjen i så måte.

Det er ingen tvil om at denne bransjen kommer til å møte en gjennomgang og antagelig også en endring av rammebetingelsene sine i forbindelse med oppfølgingen av Paris-avtalen. Det tror jeg de bør forberede seg på, og det tror jeg også vi i denne salen kommer til å diskutere i årene framover. Men jeg tror det er viktig for en for Norge så vesentlig bransje at man også avventer den mer helhetlige gjennomgangen man får i etterkant av Paris.

Så kan man kritisere at det tar lang tid, og at man nå sitter og venter på EU og hva slags system EU blir enig om, og på hva det vil bety for Norge og hvilke forpliktelser Norge får. Men det må man jo nesten forholde seg til, og Senterpartiet ser det som vanskelig at man her skal løsrive enkeltvise forslag knyttet til olje- og gassbransjen på den måten som forslaget legger opp til.

Vi synes også det er grunn til å følge med på og avvente litt det pågående bransjeprogrammet, der bransjen sjøl kommer med forslag til energieffektive løsninger og til lavutslippsløsninger.

Derfor er Senterpartiet ikke innstilt på å støtte det forslaget som ligger på bordet i dag. Det betyr ikke at vi ikke er opptatt av problemstillingene, men vi mener at de må ses i en bredere sammenheng når den tid kommer, og Paris-avtalen skal følges opp på en bredere basis.

Terje Breivik (V) [14:14:06]: Det er sjølvsagt hyggjeleg å konstatera at salen meir eller mindre samla er samde om at temaet i seg sjølv er viktig, sjølv om det jo i realiteten er eit fleirtal i dag som ikkje berre avviser forslaget, men òg litt intensjonen bak. Og det som eg synest kanskje er mest synd med at ein ikkje får fleirtal for å gå vidare med dette forslaget, er at me i dag gjev ifrå oss ein litt unik sjanse til å få gjort noko med veldig mange ting samtidig.

Dette er i praksis verkeleg eit grønt skifte. Det ville ha ført til reduksjon av klimautslepp på sokkelen, det ville ha vore eit akuttiltak for å redusera den auken i arbeidsløyse som me no har langs kysten, ikkje minst i vedlikehaldsindustrien, og det ville sist, men ikkje minst ha styrkt norsk olje og gass i ein marknad der ein slit med å konkurrera på pris, men der nettopp klimavenlege produksjonsprosessar er eit konkurransefortrinn – og eit konkurransefortrinn som vil auka i styrke. Dette er jo ikkje noko meir hokuspokus: Når ein kombinerer gunstigare enøkavskrivingssatsar – gjer det lønsamt – med å setja opp prisen på CO₂ for å få dobbel lønsemd på det, så skapar ein i realiteten berre ein marknad; ein gjer det lønsamt å investera i enøk, redusera utslepp.

Eg trur til og med at den mellombelse kostnadsauken som eventuelt hadde lege i dette, på sikt ville ha ført til ei innsparing i dei totale utgiftene for operatørane på sokkelen. Sjølv om me eigentleg veit litt for lite om det – jamfør papira frå komiteen – så veit me i alle fall, gjennom ei studentoppgåve på Høgskolen i Sør-Trøndelag, at potensialet for enøk på sokkelen er rimeleg stort. Dei antyda minimum ein halv terrawatt berre på bustadplattformene, som i dag i realiteten vert fyrt for kråkene.

Me veit òg at på grunn av prisreduksjonen på olje og gass no på verdsmarknaden, så er òg det som er høgst nødvendig vedlikehald sett på vent og forverrar eigentleg arbeidsløysa i vedlikehaldsindustrien. Hadde operatørane no fått eit enøkincitament, tippar eg at sjansen er rimeleg stor for at dei då hadde gjort terskelen veldig låg for å starta opp igjen vedlikehaldsarbeid som no vert skubba framfor ein, og som ein eigentleg berre utset til seinare. Sånn sett kunne det verkeleg ha vore eit svar på det me alle er opptekne av – korleis me skal hjelpa dei som no mistar jobbane sine langs kysten.

Så summa summarum synest eg eigentleg det er litt utruleg at forslaget vert avvist av fleirtalet i dag.

Karin Andersen (SV) [14:17:27]: Det er en viktig sak som forslagsstillerne tar opp, der Venstre ønsker å øke kravene til energieffektivisering i oljesektoren, og SV støtter fullt ut intensjonen.

Jeg hører jo at det er flere her som sitter og drømmer om en framtid der oljen fremdeles skal være en svært viktig bidragsyter til klimaproblemene i mange år framover, mens de fleste andre av oss håper jo både at den økonomiske avhengigheten skal bli mindre, og at vi også kan finne mer klimavennlige løsninger som slipper å ødelegge framtidas klima for oss. Men det er viktig at vi, på vegen dit, sikrer at det potensialet for energiøkonomisering og reduserte klimautslipp som bl.a. er vist gjennom Klimakur 2020 og i rapporten «Kunnskapsgrunnlag for lavutslippsutvikling» fra 2014, blir realisert.

Miljødirektoratet har der pekt på betydelige muligheter for å redusere klimautslipp og utslipp fra andre forurensende gasser, og der har SV tidligere fremmet forslag, og Venstre har fremmet forslag nå i denne saken. Pluss i boka til Venstre for det!

Det er veldig liten vilje her blant flertallet til å drive fram energieffektivisering og utslippskutt i den sektoren som sjøl produserer mest klimagasser. Og det er uforståelig, for flertallet i Stortinget nå sier jo at dette er en farlig utvikling, som man har akseptert er en realitet.

Jeg er enig med representanten fra Venstre i at man også ved å stille krav kunne skapt arbeid til folk og en omstilling. Omstilling er nødvendig i vanskelige tider slik at man kan komme ut av det i andre enden med et bedre produksjonsapparat, som står i forhold til de nødvendige klimagassreduksjonene som må på plass.

Jeg vil ta opp de to forslagene som SV og Miljøpartiet De Grønne fremmer i innstillingen, for SV mener at vi må ha andre enøkincitament enn det forslagsstillerne foreslår. Vi er jo enig i veldig mye, men det å bruke skatteregimet til å få dette fram er vi tvilende til, vi mener derimot at CO₂-avgift og tekniske krav er en bedre løsning. Derfor fremmer vi forslag om at Miljødirektoratet og Oljedirektoratet må få i oppdrag å gå igjennom oljeindustriens eksisterende utslippstillatelser samt øvrige juridiske vilkår, for å oppdatere kravene slik at teknisk mulig energieffektivisering blir gjennomført og slik bidrar til at Norge når sine klimamål for 2020.

Vi har også et forslag om at Stortinget skal be regjeringen fremme forslag om å sikre at potensialet for utslippskutt gjennom energieffektiviseringstiltak i petroleumssektoren realiseres raskest mulig.

Presidenten: Da har representanten Karin Andersen tatt opp de forslagene hun refererte til.

Statsråd Siv Jensen [14:21:11]: Norsk petroleumsvirksomhet bidrar med store verdier til fellesskapet. Selv om næringen ikke lenger har de samme vekstimpulsene, vil den i mange tiår fremover være en av våre viktigste næringer. Gjennom skattesystemet og SDØE har virksomheten gitt oss et betydelig pensjonsfond som kommer både dagens og fremtidige generasjoner til gode.

Petroleumsnæringen er nå inne i en krevende omstillingsperiode med lave oljepriser. Selskapene arbeider aktivt med kostnadsreduksjoner og teknologiutvikling som på sikt kan styrke lønnsomheten. Myndighetenes viktigste oppgave er her å føre en langsiktig politikk som legger til rette for at selskapene velger de mest effektive og lønnsomme løsningene. Miljø- og energieffektive løsninger er viktige hensyn som har vært tillagt stor vekt under oppbyggingen av petroleumsvirksomheten. Det benyttes i dag flere virkemidler for å redusere utslippene av klimagasser. Avgifter, utslippskvoter og andre virkemidler motiverer petroleumsselskapene til å ta i bruk energieffektive løsninger og redusere utslippene.

Fra 1991 har det vært en høy CO₂-avgift på sokkelen, og avgiften er i dag på 435 kr per tonn ved bruk av naturgass. I tillegg kommer kvoteplikt gjennom EUs kvotesystem. Kombinasjonen gir en samlet pris på rundt 500 kr per tonn CO₂. Dette gjør at petroleumsvirksomheten har den høyeste CO₂-prisen i Norge. Denne høye prisen gir selskapene sterke incentiver til å velge utslippsreduserende løsninger. Energieffektivisering vil være et av tiltakene som selskapene kan vurdere for å redusere utslipp. Prising av utslipp anslås så langt å ha redusert norske klimagassutslipp fra petroleumsnæringen med totalt 5 millioner tonn CO₂-ekvivalenter. Det innebærer at utslippene i denne næringen er 25 pst. lavere enn de ville vært uten virkemidlene, og energieffektivisering har bidratt til det.

I tillegg til generelle virkemidler som CO₂-avgift og -kvoter er det flere virkemidler direkte knyttet til energieffektivisering. Gjennom Enova støttes bl.a. tiltak som kan redusere energibehov og klimagassutslipp både for industrien og petroleumsvirksomheten. Norsk petroleumsvirksomhet er omfattet av det europeiske kvotesystemet. Det betyr at tilleggstiltak i Norge i utgangspunktet gir oss ekstrakostnader uten å påvirke de globale utslippene.

Representantene foreslår å innføre gunstigere avskrivningsregler for energieffektivisering. Som sagt er incentivene til energieffektivisering allerede sterke. Tiltak som fører til at energi kan brukes mer effektivt, er derfor allerede høyt prioritert av selskapene fordi CO₂-utslipp har en høy pris. Teknologi utvikles over tid, og vi bør legge til rette for at næringen velger den mest effektive teknologien også når det gjelder utslippsreduksjoner. Skulle man derimot utforme avskrivningsreglene slik som representantene foreslår, vil det være vanskelig uten å favorisere bestemte teknologier fremfor andre løsninger som kan være mer effektive. Gunstige avskrivningsregler ville favorisere fremgangsmåter som gir mulighet til å føre opp store avskrivbare driftsmidler.

Ved utforming av skattesystemet er to viktige prinsipper at næringer bør likebehandles, og at avskrivninger bør tilsvare driftsmidlenes økonomiske verdifall. Disse grunnleggende prinsippene fremmer produktivitet og økonomisk vekst og styrker økonomiens samlede konkurransekraft. Særskilte avskrivningsregler vil være et lite effektivt virkemiddel for å fremme teknologiutvikling og økonomisk vekst. Det vil også rokke ved stabiliteten og forutsigbarheten som er et viktig kjennetegn ved det norske petroleumsskattesystemet.

Representantenes foreslåtte tiltak vil også kunne by på betydelige kontrollutfordringer for skattemyndighetene. Skattedirektoratet har ikke kompetanse til å vurdere hvilke investeringer som er energieffektiviserende. I en samlet utvinningsplan ville det være vanskelig å peke ut de driftsmidlene som bidrar til energieffektivisering. Tiltaket vil derfor føre til mer byråkrati og et mer komplisert avskrivningssystem, samtidig som grensedragningene kan virke dårlig.

Dagens virkemidler gir allerede sterke motiver for energieffektivisering og utslippsreduksjoner i petroleumsvirksomheten. Kostnaden ved CO₂-utslipp er høy for petroleumsvirksomhet og høyere enn i alle andre næringer. Jeg ser derfor ikke behov for å forsterke incentivene til energieffektivisering på sokkelen og mener det ikke er grunnlag for å utforme spesialregler i avskrivningssystemet for energieffektivisering.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.