Presidenten: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten foreslå at debatten blir begrenset til 70 minutter, og at taletiden blir fordelt slik:

Arbeiderpartiet 20 minutter, Høyre 15 minutter, Fremskrittspartiet 10 minutter, Kristelig Folkeparti 5 minutter, Senterpartiet 5 minutter, Venstre 5 minutter, Sosialistisk Venstreparti 5 minutter og Miljøpartiet De Grønne 5 minutter.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegg fra partienes hovedtalspersoner og seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre foreslås det at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Terje Aasland (A) [11:57:04]: (ordfører for saken): De lovendringsforslagene knyttet til energiloven som regjeringen har lagt fram, er forholdsvis omfattende, berører hele landet og berører en rekke selskaper og næringsvirksomheter. Det er i saken også prinsipper knyttet til framtidige reguleringer og justeringer i energiloven om bl.a. utenlandsforbindelsene mellom Norge og andre land når det gjelder overføring av elektrisitet.

I denne proposisjonen er det konkret i alt fire områder hvor det er endringsforslag. Det er et forslag om å kreve selskapsmessig og funksjonelt skille mellom nettvirksomhet og all annen virksomhet for alle nettselskaper. Det foreslås videre at transmisjonsnettet, det som tidligere var sentralnettet, blir høyeste nettnivå og defineres i energiloven, og at departementet i enkeltvedtak kan fastsette hvilke anlegg som inngår i det. Den tredje endringen som er foreslått, er en hjemmel til å gi forskrifter om konsesjonær etter energiloven som koordinerende operatør av distribusjonssystemer. Og det fjerde er at det foreslås en hjemmel til å fastsette bestemmelser om omgjøringsadgang som avviker fra forvaltningslovens tidsfrister ved feil i datagrunnlaget ved fastsettelse av nettselskapenes inntektsrammer.

La meg starte med å si at de to siste punktene av endringsforslag som jeg refererte til, har det ikke vært noen særlig stor diskusjon om. Komiteen anser det vel egentlig som mindre justeringer av eksisterende lovgivning.

Så er det de to andre forslagene som er omtalt, som har skapt større engasjement og større diskusjoner, og som også i komiteen er blitt avspeilet gjennom større usikkerhet om både grunnlaget for og konsekvensene av de lovforslagene som er fremmet fra regjeringshold. Når det gjelder de ulike partienes holdning til disse to spørsmålene og endringsforslagene, vil jeg vise til komiteens innstilling, som jeg tror på en god måte beskriver partienes ulike synspunkter. Men komiteen er veldig spredt i sine tanker om det.

Når det gjelder framtiden til nettselskapene og dette med å distribuere elektrisitet, står komiteen egentlig veldig samlet om framtidssynspunktene. En ser for seg store investeringer og at nettselskapenes monopolfunksjon må ivaretas på en god måte. Ikke minst er kravet om at en skal opptre nøytralt, viktig, likeledes en tanke om at en skal dele inn i to nivåer når det gjelder elektrisitetsnettet vårt i framtiden, mot dagens tre nivåer. Der er komiteen samlet, men derfra og videre atskilles enigheten, og en stiller seg egentlig veldig – skal vi si – undrende til den uenigheten som er der.

For Arbeiderpartiet er det viktig at vi bygger og regulerer samfunnet på en måte som er hensiktsmessig, som er troverdig, og som skaper muligheter. Ser vi på elektrisitetsnettet og historien som er knyttet til det, vet vi at elektrisitetsnettet har gjort det det skal gjøre – netteierne har gjort det de skal gjøre: De leverer elektrisitet med tanke på både kvalitet og pris. Det har de gjort på en god måte. Tatt i betraktning skiftende vær gjennom de ulike årstidene og geografi og topografi, som er helt vesentlig i dette landet, ikke minst også når det gjelder bosetting, har de utvilsomt løst oppgaven på en god måte.

Så tror jeg vi alle er enige om at nettkundene ikke skal betale noe mer enn hva selve nettjenesten faktisk koster. Derfor har nettdriften vært regulert som en monopolvirksomhet, med sterke reguleringer gjennom kontrollforskrift og andre regler for hvordan dette skal gjøres. Til slutt har staten, ved NVE, tilsynsmyndighet, slik at en utøver den funksjonen på en god og riktig måte. Vi mener fra Arbeiderpartiets side at dette fungerer godt i dag.

Så blir spørsmålet: Hva er det som ligger i lovendringsforslaget for framtidens del? Vi har gjennom et EU-krav i andre energimarkedspakke blitt pålagt å etablere et selskapsmessig og funksjonelt skille for alle nettselskaper med mer enn 100 000 kunder. En kan stille spørsmål ved om dette EU-kravet er hensiktsmessig. Jeg tror ikke det – jeg tror ikke Stortinget på eget initiativ, uten et EU-krav, hadde innført en slik type regulering. Tvert om tror jeg en kanskje hadde tenkt seg om både en og to ganger før en hadde innført et slikt krav.

Det store engasjementet når det gjelder dette lovforslaget, kommer selvfølgelig av at man mener at lovkravet som stilles om funksjonelt skille – og for så vidt også om selskapsmessig skille – er uhensiktsmessig, byråkratisk, fordyrende og en lovmessig helt urimelig detaljstyring av hvordan en eier selv skal kunne organisere sin egen virksomhet. Store deler av selskapene, bransjeorganisasjonene, arbeidstakerorganisasjonene, en rekke ordførere, formannskap og kommunestyrer landet rundt har gjennom et sterkt engasjement tydelig sagt nei til den detaljstyringen som dagens regjering, gjennom regjeringspartiene med hjelp av Venstre, kommer til å gjennomføre – gjennom de forslag til vedtak av lovendringer som de kommer til å stemme for i dag.

Politikk kan utøves på flere måter. Man kan velge en inngang til lovreguleringer og statlig styring og kontroll slik at man viser vilje til å fjerne uhensiktsmessige, byråkratiske og fordyrende lovreguleringer – eller man kan gjøre det motsatte. Dagens regjering gjør – merkelig nok – nettopp det, det motsatte. En endrer loven, gjør det dyrere, mer uhensiktsmessig, mer byråkratisk, og en setter en stopper for ved lov å utnytte kompetanse på en god måte. Forstå det den som kan.

Det som også er merkelig i denne saken, er at komiteen har stilt en rekke spørsmål om konsekvensene av disse lovendringsforslagene – hva vil de bety? Men vi får ikke noe svar. Vi har spurt: Hva koster dette? Vi får ikke svar. Enten vet ikke statsråden svaret, eller så vil han ikke oppgi det. Det er på en måte litt underlig at en regjering som hevder at de er imot byråkratisering, som hevder at de er for å begrense kostnadene og reguleringene i samfunnet, med bind for øynene får vedtatt en detaljstyring – uten engang å vite hvor mye det vil koste, og hva som er de langsiktige konsekvensene av lovforslaget. Det virker på meg som meget forunderlig – eller beundringsverdig.

Det er blitt utarbeidet en rapport av Distriktenes energiforening som viser at kostnader ved å kreve et selskapsmessig og funksjonelt skille kan beløpe seg til henholdsvis 1,3 og 3,3 mrd. kr over en tiårsperiode, samlet altså 4,6 mrd. kr. Hvis tallet er riktig, er det nettkundene, innbyggerne i dette landet, som må betale denne regningen. Statsråden vil helt sikkert si at det tallet overhodet ikke stemmer. Det vil sikkert også regjeringspartiene og Venstre si, men de kan ikke dokumentere det. De kan ikke dokumentere et eneste tall om konsekvensene av det de nå foreslår. Jeg synes det er bekymringsfullt at en inviterer Stortinget til egentlig å gjøre lovvedtak med bind for øynene.

Så til transmisjonsnettet. Komiteen er i utgangspunktet enig om at det er fornuftig å ha to nettnivåer i tiden framover, og at transmisjonsnettet skal eies og drives av Statnett. Veldig bra – der er vi enige. Men så kommer regjeringspartiene med en tanke om at utenlandsforbindelsene mellom Norge og kontinentet eller Norge og andre land kan hvem som helst eie, selv om en i denne lovproposisjonen veldig tydelig slår fast at det bør være Statnett som eier og driver det, som en del av transmisjonsnettet. Det er – skal vi si – ideologi i den praktiske hverdagen der ideologien ikke helt ser hvilke konsekvenser det kan medføre.

Det andre i tilknytning til dette er at det har vært en diskusjon om store forbrukere, altså kraftforedlende industri, hvor et stort mindretall – Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti – foreslår en ikke-diskriminerende likebehandling av disse bedriftene i elektrisitetsnettet, og ber om en utredning om det. Regjeringspartiene og Venstre sier nei til en slik utredning. Forstå det den som kan. Ethvert industrihjerte som på et eller annet tidspunkt har banket for enten Fremskrittspartiet eller Høyre, må med slike unnfallenheter overfor en så viktig industri og næringsgren ha sluttet å banke når de ser hvor lite opptatt de faktisk er av disse områdene.

Presidenten: Ønsker representanten å ta opp de forslag som foreligger?

Terje Aasland (A) [12:07:13]: Yes, det gjør jeg – jeg tar opp de forslagene som Arbeiderpartiet har alene eller sammen med andre.

Presidenten: Representanten Terje Aasland har tatt opp de forslagene han refererte til.

Det blir replikkordskifte.

Øyvind Korsberg (FrP) [12:07:35]: Det er kommet en del påstander om kostnader når det gjelder dette skillet. Det er også kommet rapporter som viser at innføring av funksjonelt og selskapsmessig skille vil gi betydelige besparelser, opptil 950 mill. kr i året i nåverdi. Det er et langt lavere tall enn anslaget fra Defo, og ser man dette over ti år, er det altså opptil 19 mrd. kr.

Spørsmålet er egentlig hvorfor saksordføreren trekker fram Defo som det eneste sannhetsvitnet, når det åpenbart finnes andre analyser av dette. Og hvorfor ser Arbeiderpartiet helt bort fra den besparelsen som en effektiv drift ville gi ved eventuell sammenslåing?

Terje Aasland (A) [12:08:40]: Hvis representanten Korsberg og undertegnede kan være enige om én ting, at kostnader er påstander, er vi kommet et stykke på vei. Jeg vil tro at også representanten Korsberg er bekymret over at departementet ikke kan komme med et eneste beløp i denne saken, ikke en eneste vurdering, ikke en eneste betraktning, ikke et eneste faglig innspill eller vurdering – verken om de økonomiske størrelsene eller om de langsiktige virkningene i tilknytning til saken.

Regjeringen har foreslått dette og har lagt saken fram for Stortinget med bind for øynene – når vi ser at påstander fra ulike organisasjoner og ulike utredningsinnganger i tilknytning til dette spørsmålet kan skilles så vesentlig ad. Det burde være et åpenbart problem som gjør at man stopper opp og faktisk tenker seg om: Hvilket grunnlag er det departementet – statsråden og regjeringen – velger i sitt framlegg til Stortinget når det gjelder å tenke konsekvenser?

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Odd Henriksen (H) [12:10:06]: Vi har i dag til behandling forslag til endringer i energiloven på fire områder som gjelder vårt felles strømnett. Endringene som foreslås, er dels en oppfølging av Reiten-utvalgets rapport «Et bedre organisert strømnett» og dels en tilrettelegging for gjennomføring av EUs tredje elmarkedspakke. Til sammen utgjør forslagene viktige endringer som legger grunnlaget for et framtidsrettet og klimavennlig energisystem, og derfor er jeg glad for at flertallet i denne salen støtter lovendringene.

Før jeg redegjør for hvorfor vi støtter forslagene, tillater jeg meg et kort historisk tilbakeblikk. Litt forenklet kan vi si at fram til 1990 var strømforsyningen i Norge i all hovedsak kun et spørsmål om offentlig forvaltning. Folk fikk strømmen sin levert av det lokale kraftverket, som var offentlig eid. Det var ingen konkurranse mellom ulike selskaper om å selge strøm, verken til husholdninger eller bedrifter. Samtidig økte velstanden i norske hjem, og strømforbruket ble nesten doblet fra 1970 til 1990. Norge var godt forsynt med fornybar energi etter de store vannkraftutbyggingene på 1960-, 1970- og 1980-tallet, men behovet for bygging av strømnett tiltok. I juni 1990 vedtok Stortinget energiloven, og strøm gikk fra å være forvaltning til å bli butikk. Loven åpnet for et fritt marked for kjøp og salg av elektrisk energi og dermed også for en energiutbygging mer styrt av markedet og mindre av politiske vedtak.

Energiloven påla allerede den gang kraftselskapene å skille mellom produksjon og nettvirksomhet. Gjennom dereguleringen av kraftsektoren ble skillet mellom den fysiske leveransen og kjøp av strøm etablert. Ifølge Store norske leksikon plasserte energiloven Norge i fremste rekke internasjonalt med hensyn til liberalisering og frislipp av elektrisitetsomsetning. Med den nye loven skjedde det en del strukturendringer og konsolideringer i kraftbransjen, men det er likevel min påstand at energiloven ikke fikk sin fulle virkning før vi kom på 2000-tallet. Først da begynte markedet for kraftomsetning å fungere, og vi står nå på terskelen til en ny endring, en ny tidsalder. Endringene i energiloven som vedtas her i dag, er en naturlig forlengelse av dereguleringen på 1990-tallet og styrker forbrukerens interesser.

Strøm er kanskje den viktigste infrastrukturen vi har i dagens moderne samfunn. Vi er avhengig av strøm i stikkontakten til nesten alt vi gjør i hverdagen. Uten en stabil strømforsyning stopper det moderne Norge opp. I tillegg står vi midt inne i et grønt skifte hvor fornybar energi er en viktig faktor for at vi skal lykkes. Et velfungerende strømnett med god forsyningssikkerhet er derfor kritisk viktig. Det er liten tvil om at samfunnet slik vi kjenner det i dag, vil forandre seg radikalt i årene som kommer. Energisektoren er intet unntak. Vi står foran en teknologisk revolusjon de færreste kjenner rekkevidden av. Utviklingen går raskere enn noen gang, og vi ser at dette vil ha en dramatisk effekt på store deler av næringslivet på flere måter. De kraftselskapene som klarer å benytte seg av de mulighetene denne nye teknologien gir, vil få et betydelig forsprang.

Vi vil legge til rette for en slik utvikling. Grunnlaget for framtidens kraftforsyning skapes i dag. Det er bakgrunnen for at vi nå foretar det vi mener er helt nødvendige endringer i energiloven. I forbindelse med tredje elmarkedspakke tilpasser vi inndelingen av vårt strømnett slik at det harmoniserer med EU-landenes. Vi går fra tre til to nettnivåer. Det som i dag heter sentralnett, omdefineres til transmisjonsnett. For transmisjonsnettet gjelder krav om eiermessig skille, noe som innebærer at transmisjonsnettet i framtiden driftes og eies av Statnett.

Hvilke deler av nettet som skal defineres som transmisjonsnett, bestemmes av departementet gjennom enkeltvedtak. Disse vedtakene skal basere seg på nettfaglige begrunnelser og bør gjøres av en nøytral regulator. På den måten sikrer vi at skillet mellom transmisjonsnett og distribusjonsnett blir gjort ut fra faglig gode begrunnelser for drift av strømnettet. Dette er viktig, særlig for de industribedriftene som er store kunder.

I lovforslaget defineres utenlandsforbindelser, altså høyspente undersjøiske kabler til våre naboland, som transmisjonsnett. Flertallet legger til grunn at utenlandsforbindelser har en vesentlig betydning for transmisjonsnettet, men regjeringspartiene mener også at andre enn Statnett skal kunne bygge og drifte utenlandsforbindelser i framtiden. Regjeringen har derfor sendt på høring en annen endring i energiloven hvor det åpnes for at andre enn Statnett kan eie og drifte slike kabler. Jeg vil i den sammenheng understreke at EU-lovgivningen åpner for at enkeltstående utenlandsforbindelser kan eies av andre enn operatøren av transmisjonsnettet, eller TSO-en, som det heter i loven. Flertallet, Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, mener derfor at definisjonen av transmisjonsnettet ikke er til hinder for at enkeltstående utenlandsforbindelser kan være eid av andre enn Statnett.

Som sagt er en sikker og god organisering av strømnettet en forutsetning for et framtidsrettet og klimavennlig kraftsystem. Fornybarsamfunnet kommer ikke av seg selv – det må faktisk bygges. I nær framtid vil det sannsynligvis bli slik at mange flere av oss blir såkalte plusskunder. Det innebærer at vi ikke bare får levert strøm av nettselskapet vårt, men at vi også kan selge overskuddsstrøm fra egen produksjon tilbake til nettselskapet. I en slik situasjon er vi avhengig av at nettselskapet, som har monopol på å drive nett i et bestemt område, opptrer nøytralt og at alle som skal levere strøm i nettet, får likebehandling. Nøytralitet og transparens blir særdeles viktig.

Vi kommer nå til kjernen av uenigheten mellom flertallet og mindretallet i denne saken. Drift av strømnettet er et naturlig monopol, og kundene har ikke selv anledning til å velge nettselskap. Fordi det i dag ikke er et krav om selskapsmessig og funksjonelt skille mellom drift av strømnettet og annen virksomhet i nettselskap med mindre enn 100 000 kunder, finnes muligheten der til å lempe kostnader over på monopolvirksomheten. Vi mener at denne muligheten for kryssubsidiering tilsier at kundene har et behov for å beskyttes mot unødvendige kostnader.

Vi mener at tett integrasjon mellom nettvirksomhet og aktivitet knyttet til produksjon og omsetning av strøm kan være til hinder for en hensiktsmessig nettstruktur og kan gi høyere nettkostnader enn nødvendig. Et selskapsmessig og funksjonelt skille mellom nett og annen virksomhet bidrar til å dempe ulempene ved integrerte selskaper og vil gi økt oppmerksomhet om nettvirksomheten. Et skarpt skille, både i separate selskaper og med forskjellige mennesker i styre og ledelse, tror jeg vil styrke nettvirksomheten og øke bevisstheten rundt behovet for investering og opprusting av strømnettet.

Når vi vet at nettbransjen i løpet av de neste ti årene står overfor investeringer i nytt strømnett og vedlikehold på over 100 mrd. kr, er det viktig at det investeres riktig. Det er Høyres syn at dagens organisering av nettet ikke er framtidsrettet, med en sammenblanding av nett og annen virksomhet i samme energiselskap. Skal vi være sikre på best mulig forvaltning av strømnettet i framtiden, er det nødvendig at nettet driftes for seg, og at energiselskap som ønsker å drive med annen virksomhet, holder dette adskilt fra drift av nettet.

I komiteens høring og gjennom møter og skriftlige henvendelser har vi mottatt mange innspill fra bransjen til denne lovendringen. De aller fleste som er kunder i nettet, enten det er industrien eller næringslivet for øvrig, er fornøyd med nettet slik det er i dag, men de ser at man kan organisere det på en litt annen måte. Forsvarerne av status quo og motstanderne av funksjonelt skille er de nettselskapene og deres eiere som ikke har et slikt skille i dag. Det kan jeg godt forstå. Forandring er noe de fleste av oss ikke nødvendigvis liker, og bekymringene dreier seg om hva dette vil bety for selskapet, og hvilke kostnader det vil medføre osv. Til disse vil jeg si at jeg forstår uroligheten, men at for Høyre veier hensynet til forbrukernes interesser og til samfunnets behov for et godt organisert strømnett tyngre.

Mange er også positive til lovendringene som foreslås. Fagetaten NVEs tall viser også at de selskapene som kun driver strømnett, har lavere kostnader og er mer lønnsomme enn integrerte selskaper. Ett eksempel på dette er sammenslåingen av Fortums tidligere distribusjonsnettvirksomhet i Østfold, som har gitt kostnadsbesparelser og forbedret leveringskvalitet til kundene.

Til slutt: Lovendringene som foreslås her i dag, utgjør fornuftige grep som er en forlengelse av arbeidet som startet med innføringen av den nye energiloven i 1990. Endringene er helt i tråd med anbefalingene fra ekspertene i Reiten-utvalget, og de vil ruste vårt felles strømnett for framtiden.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Terje Aasland (A) [12:19:39]: Mye av det representanten sa i sitt innlegg, er jeg enig i, men det er noe jeg er veldig sterkt uenig i, og én av de tingene er at vi kan omtale nettselskapene og nettfunksjonen som det har fungert fram til nå, som om at en lemper f.eks. kostnader over på nettkunder. Sånne typer uttalelser tror jeg er å dramatisere og faktisk skyte langt over mål for hva som er virkeligheten. Jeg tror de fleste driver nettselskapene sine på en god måte. Det var en kommentar.

Så til det jeg har lyst til å ta opp i replikkutvekslingen med representanten Odd Henriksen, og det er forholdet til gode rammebetingelser, gode nettjenester, likeverdige tjenester osv. i tiden framover for kraftforedlende bedrifter. Jeg er forundret over at Høyre og regjeringspartiene ikke stemmer for det forslaget som Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og SV tar opp når det gjelder en likeverdig, ikke-diskriminerende modell for SFHB-bedriftene. Hvorfor stemmer ikke Høyre for det?

Odd Henriksen (H) [12:20:48]: Når det gjelder det som kan benevnes som industritariffer – det er egentlig det vi snakker om med disse store virksomhetene – hadde vi for det første en sak om dette for ikke altfor lenge siden, jeg tror det var i fjor høst, hvor dette temaet var tatt opp til diskusjon. Det er slik at bedrifter som bruker mye strøm, har industritariff, de som er tilknyttet sentralnettet i dag, har en tariff, og andre bedrifter som er tilknyttet dagens regionalnett, har også gode vilkår for hvordan de skal betale sin strøm.

Hvis det blir sånn at tariffene skal fastsettes av oss i Stortinget, kan man risikere at dette blir ansett som ulovlig bedriftsstøtte, og at de tariffene vi har i dag, blir satt på prøve. Vi tror det er viktig, når man skal ha det, at dagens system fungerer godt. De store industribedriftene har gode tariffvilkår, og de er begrunnet med verdien for nettet.

Marit Arnstad (Sp) [12:22:11]: Jeg vil først si at det er ganske historieløst å si at dette er en naturlig videreføring av energiloven fra 1990. Det er det ikke. Energiloven og de endringene vi gjorde på 1990-tallet, var breie, godt funderte prosesser. Dette presses gjennom i Stortinget med overvekt på tre–fire stemmer. Dette er ingen brei og grundig prosess, og det går langt utover det som er naturlig ut ifra energiforsyningens behov og ønsker.

Representanten sa i sitt innlegg at dette var en harmonisering med EU-landene. Det er det heller ikke. Det er nettopp det vi ikke gjør. Vi går mye lenger enn noe EU-land gjør. Det er ingen EU-land som vil påføre de mindre kraftverkene med under 100 000 abonnenter de kravene vi nå gjør – det byråkratiet vi nå påfører, de økte kostnadene vi nå påfører viktige distriktsaktører over hele landet.

Mitt spørsmål er egentlig: Hvordan føles det for Høyre å påføre viktig næringsliv utover i alle distrikt i Norge økte kostnader og økt byråkrati på den måten en kommer til å gjøre?

Odd Henriksen (H) [12:23:15]: Når jeg snakket om tilpasning til tredje energimarkedspakke, var det henvisning til at vi går fra tre til to nettnivå. Det var det som var knyttet opp til den kommentaren, og det er en harmonisering som vi nå gjør.

Når vi så kommer til det andre spørsmålet, er det slik at når vi skal titte inn i glasskulen og tenke på hvordan vi best mulig kan organisere strømnettet, er det sånn at ingen endringer som jeg har vært med på, har vært gratis. De endringene man gjør, vil alltid ha en pris. Men vi tror at de kostnadene som dette vil medføre, vil gi forbrukerne et bedre nett, det vil gi dem bedre nettariffer, og vi tror at på sikt vil dette være bra for strømforsyningen og for kundene, fordi de på sikt vil få en lavere nettleie. Det viktigste for oss er at de som skal betale strømregningen, betaler regningen for den leveransen de får. Og vi tror den vil gå ned med lovforslaget som nå ligger på bordet.

Heikki Eidsvoll Holmås (SV) [12:24:27]: Jeg vil stille spørsmål om de 40 kraftkrevende bedriftene. Grunnen til at de har en lavere tariffering enn andre, er at de har en stabiliserende effekt på nettet. Det er ikke omstridt. Det gjør at en likebehandling av dem heller ikke vil være omstridt – og ses på som statsstøtte – i EU-systemet. Det som er problemet, er at en endring av om dette ligger i sentralnettet eller regionalt distribusjonsnett, har skjedd med litt ulike historiske begrunnelser. Derfor må jeg spørre representanten: Mener Odd Henriksen at dagens ordning, der noen har en mye lavere tariff enn andre av de bedriftene som har den samme stabiliserende effekten på nettet, er rettferdig?

Odd Henriksen (H) [12:25:23]: Hvis det var sånn at de enkelte industribedriftene hadde én og samme tariff, kunne svaret vært enkelt. Men det er faktisk ikke sånn det er. De enkelte bedriftene har en tariff ut fra den verdien som de gir til nettet, slik at forskjellige bedrifter kan ha forskjellige tariffer ut fra hvilken måte de stabiliserer nettet – og driften av nettet – på. Selv om man har det man kaller en «industritariff», er ikke den lik. Det er ikke sånn at Hydro på Karmøy har samme nettleie som Elkem i Salten selv om de ligger i sentralnettet. Vi har differensierte takster fordi den nettleien de skal betale, beregnes ut fra den verdien det har å stabilisere nettet, og den verdien de har for nettet. Det er ikke sånn at det er én tariff for alle industribedrifter her i Norge – uansett hvor de ligger. Det som er forskjellen, er at hvis det blir slik at noen ligger i distribusjonsnettet, og noen ligger i transmisjonsnettet, må man ha et lite påslag for dem som er i transmisjonsnettet.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Øyvind Korsberg (FrP) [12:26:46]: Det er noen som har glemt brillene sine her.

Odd Henriksen (H) (fra salen): Det er meg!

Øyvind Korsberg (FrP) [12:26:52]: Ja, jeg har for så vidt omtrent det samme politiske syn i denne saken, så jeg kan kanskje bare benytte dem. (Munterhet i salen)

Det vi står overfor nå, er egentlig en veldig viktig sak. Som flere har vært inne på, skal man investere i nytt strømnett og vedlikeholde strømnettet de neste ti årene for over 100 mrd. kr. Mye av investeringene kommer ute i regionalnettet og distribusjonsnettet.

Regjeringen valgte å ta opp Reiten-utvalget, som ble nedsatt av den rød-grønne regjeringen. Det er svært viktig å få et godt grunnlag med tanke på hvordan strømnettet, forsyningssikkerheten og kraftsystemet kan utvikles på en bærekraftig og kostnadseffektiv måte. Et av forslagene fra Reiten-utvalget var å innføre selskapsmessig og funksjonelt skille. Vi mener at dette er et godt forslag. Selskapsmessig skille innebærer at nettvirksomheten og konkurranseutsatt virksomhet må skilles ut i separate juridiske enheter. Funksjonelt skille innebærer at personer i ledelsen ikke kan delta i både nettvirksomhet og konkurranseutsatt virksomhet, og at morselskapet ikke kan gi instruks til nettvirksomheten om den daglige driften.

Det har vært et tema som har vært mye belyst av komiteen, og mange har snakket om høy nettleie og lav nettleie. Jeg tror at for oss er det for så vidt ikke spørsmål om høy eller lav, men egentlig om å få riktig pris på den varen man kjøper.

Etablering av selskapsmessig og funksjonelt skille for alle nettforetak medfører noen økte kostnader, særlig på kort sikt. Engangskostnader omfatter bl.a. etablering av ny selskapsstruktur og inngåelse av avtaler. Økte løpende kostnader kan oppstå som følge av revisjon av ulike juridiske enheter, separate årsrapporter og en ekstra rapportering til NVE.

Så er det sånn at ikke alle kostnadene nødvendigvis vil tilfalle nettselskapet og dermed slå inn på inntektsrammen og tariffene. Deler av kostnadene vil kunne tilfalle annen virksomhet enn nettvirksomheten, f.eks. morselskapet, kraftomsetning og kraftproduksjon.

Så sa representanten Aasland at regjeringen har gått inn i denne saken med bind foran øynene, fordi man ikke kan legge fram noen tall. Jeg vil bare vise til en rekke av de spørsmålene som komiteen har stilt, som statsråden har svart på, og spesielt det brevet som kom 11. februar. Der blir det helt tydelig klargjort hvorfor man ikke kan legge fram nøyaktige tall på hva dette vil koste. Det er rett og slett slik at kostnadene ligger i bedriftene – og er vernet i så måte – og det ville ha vært en merkelig framgangsmåte dersom man skulle blottlegge disse bedriftene for svært sensitiv informasjon. Så jeg vet ikke om man har lest det, ikke har ønsket å lese det, eller ikke har forstått det man har lest. Jeg synes den påstanden som kom fra saksordføreren, faller på sin egen urimelighet.

Så er det sånn at komiteen også har fått tilgang til at det er utarbeidet rapport fra THEMA Consulting Group, som anslår at kostnadene ved innføring av funksjonelt og selskapsmessig skille vil utgjøre ca. 950 mill. kr i nåverdi. Det tallet er langt lavere enn det anslaget som Defo har, på 4,6 mrd. kr. Samme THEMA finner også at det er et stort potensial for økt effektivitet og lavere kostnader i nettvirksomheten gjennom både strukturering og andre tiltak. Verdien av mer effektiv drift anslås til minimum 4,1 mrd. kr som nåverdi over ti år, og potensielt så høyt som 19 mrd. kr. Så det er klart det har en enorm betydning for forbrukerne, det som vi fatter vedtak om i dag, og forbrukerne er det som har stått fremst hos oss når vi har behandlet denne saken. Det er også det som er grunnlaget for det regjeringen har kommet med. Dette er en god dag for norske forbrukere.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Per Rune Henriksen (A) [12:32:03]: Det er litt artig å høre at det på den ene siden er veldig vanskelig å anslå kostnader og utgifter ved en slik lovendring som her gjøres, men hvis man får en rapport som bekrefter sitt eget standpunkt, er det i hvert fall veldig lett å bruke det – som vi hører i debatten fra representanten Korsberg.

Det vi må stille oss spørsmål om, er om det er dokumentert omfattende kryssubsidiering som dette lovforslaget om skille skal forhindre. Det har vi ikke sett noe til. Det vi derimot ser, er at det blir argumentert med at dette vil føre til en strukturering som er god for bransjen. Det er åpenbart sånn at høyresiden i norsk politikk synes at få, store monopoler utvilsomt vil drive mye bedre enn mange små. Da vil jeg spørre representanten fra Fremskrittspartiet, Øyvind Korsberg, om han er komfortabel med at staten og Stortinget nå skal tvinge ned over lokalsamfunnene en byråkratisk, uhensiktsmessig og fordyrende organisering av en samfunnsmessig viktig oppgave.

Øyvind Korsberg (FrP) [12:33:10]: Det er alltids mange rapporter man kan bruke, og det tror jeg gjelder begge sider i denne saken, så vidt jeg har registrert.

Til spørsmålet om det har foregått ulovlig kryssubsidiering: Man har jo registrert at det er nettselskap som kanskje har holdt på med litt andre ting enn nødvendigvis nett, nemlig bredbånd, og vi ser for oss at det er naturlig at det blir strukturelle endringer.

Det som er avgjørende for oss, er ikke å hensynta hvert enkelt nettselskap i Norge, men det er faktisk å ivareta forbrukerne i Norge. Det er dem vi har i høysetet, og jeg vil jo anta at nettselskapene er til for forbrukerne, og ikke for selve nettselskapet. Det er altså forbrukerne vi ønsker skal ha en sikker, god og fornuftig kostnadsramme på nettet, og at de får den strømmen som de skal ha. Det er vårt mål.

Per Rune Henriksen (A) [12:34:16]: Jeg må si meg helt enig med representanten Korsberg i at det som er viktig her, er å ivareta både forbrukerne og samfunnets interesser. Men da vil jeg spørre representanten Korsberg om ikke han har fått de henvendelsene som vi, i hvert fall i Arbeiderpartiet, har fått, fra lokalsamfunn og fra lokalpolitikere rundt omkring i hele landet, som er særdeles bekymret for hvordan de og deres regioner vil komme ut med den typen modell og organisering av virksomheten som det nå legges opp til med disse lovendringene. Disse reaksjonene kommer først og fremst fra dem som skal nyte godt av nettselskapenes tjenester, ikke så mye fra nettselskapene selv. Men nettselskapene er offentlig eid og anser dermed det de driver med, som en samfunnsmessig oppgave. Det går også igjen i alle de henvendelsene som vi har fått, hvor de påviser at de endringene som høyresiden nå trer nedover dem, vil være fordyrende.

Øyvind Korsberg (FrP) [12:35:21]: Jeg skal ikke si at vi har fått de samme henvendelsene som Arbeiderpartiet har fått; jeg har ikke tilgang til journalene til Arbeiderpartiet, så det kan jeg i grunnen ikke svare på. Men vi har fått mange henvendelser, også fra politisk hold i distriktene, og vi får mange henvendelser gjennom hele året fra forbrukerne, som er litt fortvilet over at nettleien er blitt så høy at nettkostnadene i realiteten øker mer enn strømprisen. Og ett svar for å få ned nettkostnadene er jo at man åpner opp for at man kan få en bedre struktur. Vi har ikke sagt at det skal være et forbud mot offentlig eide nettselskap; det fremgår jo ingen steder. Men vi ønsker at det legges opp til at man kan få en bedre struktur, at man kan få mer robuste selskaper som skal være i stand til å møte de investeringene som kommer i framtiden, for å sikre riktig kostnad og drift av nettet.

Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.

Rigmor Andersen Eide (KrF) [12:36:50]: Strømnettet er blitt kanskje vår viktigste infrastruktur. Stadig mer av det vi omgir oss med i hverdagen, krever et fungerende strømnett for å virke. Derfor er det ikke veldig overraskende at denne saken har skapt mye engasjement. Kraft- og nettselskapene er hjørnesteinsbedrifter i deler av landet, og det er forståelig at mange lokalsamfunn er skeptiske til endringer som påvirker disse selskapene.

Nettvirksomhet er et naturlig monopol, og dette stiller krav til en ryddighet som ivaretar kundene og sikrer at ikke nettvirksomheten finansierer andre satsingsområder. Samtidig er det viktig at også tilliten til selskapene opprettholdes. Derfor mener Kristelig Folkeparti at det er riktig å stille krav om en større avstand mellom monopolvirksomhet og kommersiell virksomhet enn det et regnskapsmessig skille kan tilby. Kristelig Folkeparti støtter derfor at det stilles krav om selskapsmessig skille.

Imidlertid mener Kristelig Folkeparti at forslaget om funksjonelt skille er så inngripende at det krever ekstra varsomhet. Spesielt vil det for det store antallet småselskaper være en fordyrende endring. Kristelig Folkeparti mener man skal være lydhør overfor innspillene som kommer fra alle parter, og mener det er sider ved dette forslaget som ikke er tilstrekkelig belyst. Kristelig Folkeparti mener derfor at det er riktig å utrede de samfunnsmessige og økonomiske konsekvensene av å pålegge et funksjonelt skille, uavhengig av størrelse.

Kristelig Folkeparti mener det er flere gode grunner til å være varsom i denne saken. Nettselskapenes viktige rolle i distriktene er en av disse. Det er bekymringsfullt hvis kravet til funksjonelt skille gjør at de små selskapene blir satt i en situasjon der administrasjonskostnadene øker så mye at selskapet blir ute av stand til drive lønnsomt. I praksis vil dette da være en tvungen restrukturering av bransjen. Kristelig Folkeparti er ikke negativ til en sunn restrukturering, men mener konsekvensene her er så dårligt belyst at vi ikke kan støtte dette forslaget.

I lovforslaget omdefineres sentralnettet til transmisjonsnett. Det stilles også krav om eiermessig skille, et krav som blir innfridd gjennom at det vil være Statnett som skal være driver av transmisjonsnettet. Kristelig Folkeparti støtter denne endringa. Likevel er det viktig å påpeke at det i denne omdefineringa må tas visse hensyn. For Kristelig Folkeparti er det viktig at det i departementets vurdering gjøres unntak for anlegg som er planlagt avløst av nytt transmisjonsnett, med mindre de eksisterende anleggene har særegne egenskaper av vesentlig betydning for drifta av det nye transmisjonsnettet. Kristelig Folkeparti mener også at det bør legges til grunn for departementets vurdering at transmisjonsnettet omfatter anlegg for overføring av elektrisk energi på minst 200 kV og anlegg på 132 kV med særegne transmisjonsegenskaper av vesentlig betydning for drifta av disse anleggene. Dette er viktig for at den lokale netteier ikke skal være tvunget til å overdra eierskapet til nettet de selv har bygd, bare fordi det ved lovens tiltredelse var klassifisert som sentralnett. Kristelig Folkeparti mener at eierskapet til nettet skal ligge hos den lokale netteier, med mindre det er klare transmisjonsegenskaper ved dette nettet.

Kristelig Folkeparti mener den kraftforedlende industrien i Norge er viktig, og at vår fornybare energiproduksjon er et viktig konkurransefortrinn. Kristelig Folkeparti mener derfor det må utarbeides en tariffmodell for disse bedriftene der de likebehandles på ikke-diskriminerende og objektive vilkår, uavhengig av hvor i nettet disse bedriftene er tilknyttet. Dette vil gi like konkurransevilkår. Kristelig Folkeparti mener dette bør presenteres for Stortinget i den kommende industrimeldinga.

Til slutt vil jeg ta opp forslagene som Kristelig Folkeparti har fremmet sammen med andre partier.

Presidenten: Representanten Rigmor Andersen Eide har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Marit Arnstad (Sp) [12:42:02]: Vi mener alle sammen at strømnettet er en viktig del av samfunnets infrastruktur, og det er en infrastruktur som er eid offentlig. Det var kanskje noe av det viktigste vi gjorde på starten av 1990-tallet, da vi liberaliserte energisektoren. Vi liberaliserte den, men vi privatiserte den ikke, og det tror jeg mange i ettertid er glad for at vi ikke gjorde, sjøl om det nok også er partier i denne salen som mener at det hadde vært en fordel om en kunne privatisert energiforsyningen. Det er bra at vi ikke gjorde det.

Infrastrukturen kommer til å bli gjenstand for betydelige investeringer i årene framover, og parallelt med infrastrukturen for elektrisitet har mange energiselskap brukt tid, krefter og ressurser på å legge infrastruktur for fiberkabel for bredbånd, og det har også vært viktige samfunnsinvesteringer.

I årene framover vil energiforsyningen måtte tilpasse seg mer variert fornybar produksjon. Det kommer til å bli viktig. Det kommer til å bety at en må vektlegge nøytralitet, og man må vektlegge det faktum at i framtida vil en ikke bare ha forbrukere som mottar strøm fra nettet, men en vil også ha forbrukere som leverer strøm fra egne fornybare energikilder. Det kommer til å bety endringer, og det er endringer som jeg er overbevist om at denne bransjen er i stand til å forholde seg til og også bidra til utviklingen av.

Tatt i betraktning merknadene i dagens innstilling synes jeg det er viktig å understreke at alle utredninger så langt viser at vi har et godt strømnett i Norge, og vi har en god bransje. Den fungerer godt. Den er godt drevet, og det er ikke dokumentert gjennomgående noen store forskjeller på de små og de større selskapenes evne til å drive energiforsyning og strømnett på en god måte.

I dag behandler vi flere endringer i energiloven – noen av dem mindre kontroversielle, andre mer kontroversielle. Det største konfliktpunktet er sjølsagt spørsmålet om en ved lov skal pålegge alle nettselskap, uansett størrelse, et selskapsmessig og funksjonelt skille. Senterpartiet ser det som en drastisk inngripen i selskapenes eierstyring. Det vil bidra til et påbud som går langt utover det andre land i Europa har, og langt utover det vi er forpliktet til i forbindelse med EU-regelverk.

Bransjen er allerede i dag underlagt strenge reguleringer, bl.a. gjennom kontrollforskriften og gjennom den overvåkingsrollen som NVE har. I dag er det 8 av 148 selskap som har innført et selskapsmessig og funksjonelt skille. Det er de største, sjølsagt, mens det er om lag 50 selskap som kun har innført selskapsmessig skille. Vi kan tenke oss hvilken endring det kommer til å medføre når det nå blir et påbud for alle.

Senterpartiet mener at å pålegge alle selskap, uansett størrelse, et slikt skille vil være byråkratisk, og det vil være kostnadsdrivende, og det finnes ingen dokumentasjon på kryssubsidiering innad i selskapene som tilsier et slikt pålegg. Det finnes heller ingen utredninger som viser hvilke samfunnsmessige og økonomiske konsekvenser et slikt pålegg vil ha. Det er rett og slett et dårlig underbygd forslag. Flertallet bruker tid her i salen i dag – åpenbart på tross av manglende dokumentasjon – til å mistenkeliggjøre aktørene i en hel næring uten at de på noen måte kan dokumentere det.

Det er verdt å merke seg at Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre innfører en regel som reelt sett verken forenkler eller forbedrer, men som reelt sett sjølsagt har til hensikt å føre til fusjoner og mer stordrift. Gjennom statlige pålegg skal en altså overstyre eierinteressene basert på behov som ikke er dokumentert, for å klare å få til strukturendring og fusjoner. Realiteten er at eierne ikke lenger vil stå fritt til å optimalisere virksomheten sin og til å disponere sine ressurser mest mulig effektivt. Dagens effektive selskap påtvinges med andre ord en ineffektiv drift uten at det er gjort en analyse av konsekvensene.

Senterpartiet mener at strukturendringer i kraftbransjen må skje gjennom frivillige prosesser, ikke som et resultat av nye byråkratiske regler. Små og mellomstore selskap er solide i forhold til den oppgaven de skal løse, og de har tilgang til både kompetanse og kapital. Reiten-utvalget var også tydelig på at mange av de mindre selskapene er effektive og solide, og at de representerer gode arbeidsplasser over hele landet. Vi kan ikke se dette forslaget som noe annet enn en uheldig inngripen i eierstyringen av selskapene, og her som ellers bruker høyrepartiene staten som tvangsmiddel for å oppnå strukturendring.

Senterpartiet mener også at en ved omdefinering av sentralnett til transmisjonsnett ikke må komme i den situasjonen at en gjennom vedtak fra statens side i realiteten kan ekspropriere nett som i dag eies av regionale energiselskap. Det må være rent faglige årsaker som legges til grunn for definering av den type nett, og for anlegg som er planlagt avløst av nytt transmisjonsnett, må det kunne gjøres unntak. Vi mener jo at Energi Norge var meget klar i komiteens høring på dette punktet.

Ola Elvestuen (V) [12:47:22]: (komiteens leder): Vi skal som samfunn gjennom en rekke vedtak for å bygge det framtidige lavutslippssamfunnet som vi trenger, og fra Venstres side er det hovedgrunnen til at vi nå går inn for – i denne saken – ikke bare selskapsmessig og funksjonelt skille. Vi er i et samfunn i endring der det skal gjøres store investeringer i det norske nettet, men det er også en endring der selve produksjonen og de som skal tilknytte seg dette nettet, vil få ulike interesser. Som flere har sagt her, er det flere småkraftverk, vi vil ha en situasjon hvor det er plusshus, vi vil se flere solcellepaneler, vi har stadig flere elbiler eller ladbare biler, det vil være en utvikling i utviklingen av batteriteknologi. Det er vanskelig i dag å se akkurat hvordan dette kommer til å utvikle seg, men at vi står overfor en stor endring, er det ingen tvil om.

Fra Venstres side er vi i dag ikke veldig bekymret over at det pågår kryssubsidiering i de små selskapene. Det er klart at i et integrert selskap åpner det for muligheten, og dersom det pågår, vil det være uheldig og kunne påføre samfunnet unødige kostnader, men det er ikke noe avgjørende for den beslutningen som vi skal ta.

NVE foretok også i 2012 en undersøkelse av 126 selskaper. Det ble innrapportert 993 avvik. Mange av disse gjelder selskap der det er avvik i forbindelse med sammenblanding av nett og salg av kraft – det er altså en sammenblanding i sosiale medier.

Men ingenting av dette er avgjørende for den beslutningen som vi nå skal ta. Det som er avgjørende, er at overfor kunden trenger man selvfølgelig et nøytralt nettselskap, men vi er ikke minst avhengig av at de som også i framtiden skal levere kraft inn på det nettet, sikrer seg å ha et nøytralt nettselskap. For det er sånn at de ulike kraftprodusentene i større grad vil ha ulike interesser. Da mener vi at det er riktig ikke bare å gå inn for et selskapsmessig skille, som jo egentlig alle partier er enig i, men at man også skal ta det siste steget, som sikrer et funksjonelt skille, sånn at man får en situasjon der nettselskapet får et eget styre, og at det legges begrensninger på hvem som kan være i ledelsen i dette selskapet, opp mot de andre selskapene i konsernet. Men det er viktig å legge vekt på at dette likevel ikke, heller ikke i framtiden, legger en begrensning for en overordnet økonomisk styring fra konsernets side som inkluderer nettselskapene.

Denne endringen mener vi trenger å ha en noe lengre overgangsordning enn det det legges opp til i saken fra statsråden. Her legger vi opp til en romslig overgangsordning fram til 1. januar 2021. Det er viktig i saken at det også ligger en unntaksbestemmelse som gjør at departementet ved spesielle tilfeller kan gi unntak for enkeltselskaper, også i framtiden.

Dette er en endring som sikrer en nettnøytralitet som legger et grunnlag for en mye mer mangfoldig tilknytning til nettselskapene i årene framover enn det vi ser i dag, og for Venstre er det viktig at vi nå gjør også dette siste steget – også for å skape en trygghet og forutsigbarhet med tanke på hva skal skje framover.

Så vil jeg også understreke at for Venstre er det viktig at definisjonen av transmisjonsnettet ikke er til hinder for at enkeltstående utenlandske forbindelser skal kunne eies av andre enn Statnett. Når det gjelder store forbrukere med høy brukstid, vil jeg også vise til de differensierte industritariffene som det ble vist til fra Odd Henriksen, og også til at her er det utfordringer med hensyn til ESA. Krav om en lik tariffering (presidenten klubber) vil også gi konsekvenser for de andre kundene.

Presidenten: Presidenten vil be om at man holder seg til taletiden.

Det blir replikkordskifte.

Marit Arnstad (Sp) [12:53:00]: I en tidligere sak i dag ville ikke Venstre være sammen med opposisjonen om et forslag om forbruk og sånt, fordi det var for dårlig utredet. Derfor kunne de ikke ta stilling til det, og derfor måtte de stemme sammen med regjeringen.

I den saken vi behandler nå, er ikke regjeringen i stand til å dokumentere hvor mye kostnadene vil øke. De sier at kostnadene vil øke – representanten Korsberg sa i alle fall det – men de kan ikke si hvor mye kostnadene vil øke. De skyver bedriftene foran seg, men de betviler samtidig beregninger som er gjort av bransjen sjøl. Regjeringspartiene mistenkeliggjør også hele bransjen når det gjelder kryssubsidiering, men de kan ikke dokumentere at det har vært noen kryssubsidiering noen gang. De har heller ikke gjort noen analyser av de samfunnsmessige og økonomiske konsekvensene av dette.

Når Venstre tidligere i dag var så opptatt av at ting skal være godt nok utredet, synes Venstre at dette er godt nok utredet til å påføre et hundretalls små og mellomstore bedrifter ute i distriktene økte kostnader og økt byråkrati? Er dette forslaget godt nok utredet?

Ola Elvestuen (V) [12:54:03]: Vi er klare til å ta en beslutning om det prinsipielle spørsmålet som handler om at det er behov for å sikre en tydeliggjøring når det gjelder nettnøytralitet. Når det gjelder hvilke konsekvenser og kostnader dette vil kunne føre til, er det viktig for Venstre at det blir en lengre overgangsordning, så man får bedre tid til å innføre det funksjonelle skillet.

Det vi ser på, er den langsiktige endringen, at man vil få ulike aktører inn mot nettet. De vil kunne ha ulike interesser, og derfor er det viktig for oss at man nå også får tatt det siste steget, som gjelder nøytralitet. Det er ikke avgjørende at dette skjer med en gang, og derfor gir vi en utvidet overgangsordning, sånn at man har god tid til å gjøre de tilpasningene som ligger i denne saken.

Terje Aasland (A) [12:55:18]: Det er litt artig å sitte og høre på Venstre snakke om denne saken og om behovet for statlige detaljreguleringer. Venstre er normalt et parti som tenker fritt, og som tenker at det skal være minst mulig reguleringer, at en skal legge til rette for næringsutvikling osv., og det å bruke kompetanse og muligheter er noe som Venstre i svært mange sammenhenger snakker varmt om. Her er det det stikk motsatte som skjer.

Det er jo ikke sånn at det er et endelig punktum for det med nøytralitet som nå foregår. Det endelige punktumet ville vært et eiermessig skille, men det argumenterer ikke Venstre for. Men det å detaljstyre hvilke personer som kan – la meg si – opptre hvor, det mener Venstre nå er hensiktsmessig. Det synes jeg er meget forunderlig.

Er det de kostnadene, de byråkratiske ordningene som ligger der, som skal til for å få nøytraliteten på plass? Vil ikke et selskapsmessig skille i utgangspunktet tilsi det samme?

Ola Elvestuen (V) [12:56:23]: Nei, dette handler jo nettopp om frihet, og det handler om at de ulike aktørene som i framtiden skal ha sin produksjon inn på nettet, skal være sikre på at de har en nøytral aktør.

Og så har man det fundamentale skillet som gjør at interessene hos selskapet og kraftselskapet kan være annerledes enn interessene hos nettselskapet. Da er det viktig at disse interessene ikke samles hos samme person. Det vil si at man må ha en leder og et styre som tar utgangspunkt i det som da er oppgaven til nettselskapet og gjør sine vurderinger ut fra det – slik også styret og ledelsen i resten av selskapet vil ta sine beslutninger ut fra de interessene. Disse kan være ulike, og vi mener derfor det er viktig at dette er ulike personer.

Heikki Eidsvoll Holmås (SV) [12:57:29]: Slik som Ola Elvestuen argumenterer, tilsier det at han strengt tatt mener at det beste hadde vært at disse monopolbedriftene fremdeles hadde vært under offentlig kontroll, ikke privatisert, som i dag, som skjedde i 1991. Da hadde det vært samfunnets interesser som hadde ligget i bunnen for nettstrukturen.

Men det er ikke det jeg skal spørre ham om, for det jeg skal spørre ham om, er følgende: Hele denne endringen er det godt dokumentert at kommer til å føre til økte kostnader, f.eks. for et lite selskap som Stryn Energi, som har drøyt 4 000 nettkunder og 21 ansatte. De anslår at de, i det øyeblikket de må ansette ny direktør og nye folk i ledelsen, vil få økte kostnader for den enkelte strømkunde på kanskje mellom 1 500 kr og 3 000 kr. Er representanten Elvestuen enig i at med mindre man får til en storstilt sentralisering av nettet, vil kostnadene for nettkundene øke?

Ola Elvestuen (V) [12:58:33]: Nei, dette er ikke en beslutning som skal drive fram en sentralisering. Det er som du sier: Det som er minimum for å få det funksjonelle skillet, er at man har en egen direktør – det må jo strengt tatt ikke være en ekstra person – og man må ha personer i et styre. Og jeg går ut fra at man også er rasjonelle når det gjelder hvilke godtgjørelser man gir til styrerepresentanter. Så at dette kan håndteres innenfor det som er en normal såkalt pukkelkostnad når man gjennomfører en endring, er jeg ganske sikker på. Vi har også en romslig overgangsperiode, så dette skal gjøres i løpet av fem år.

Så endringen i seg selv innebærer en kostnad, men at dette skal føre til en økt nettleie og økte kostnader i sin totalitet, mener jeg overhodet ikke er klart ut fra denne saken.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Heikki Eidsvoll Holmås (SV) [12:59:45]: Denne saken vi behandler nå, tar jo utgangspunkt i at vi skal gjennomføre EU-politikk i Norge. I det aller meste, i flere av de tingene som ligger her, er vi enige, sånn som saksordføreren har redegjort godt for.

Når det gjelder deling av nett, er det i hovedsak greit. Riktignok er det uenighet om flytting av en del kabler, noe som har vært tatt opp både av Kristelig Folkeparti og Senterpartiet tidligere i debatten. Der er det fremmet forslag som SV stiller seg bak.

I tillegg er det et forslag fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og SV der vi mener at det burde være et felles tarifferingssystem. Vi mener det fra regjeringens side burde ha vært utredet et felles tarifferingssystem for alle kraftkrevende bedrifter, uavhengig av om de er i regionalnettene eller om de blir liggende i sentralnettet. Bakgrunnen for det er veldig grei: Historien har vist at det å flytte bedrifter fra det ene til det andre medfører stor usikkerhet og store endringer i kostnader. Det hadde vært fornuftig å sikre et enhetlig system, noe som jeg også er helt overbevist om hadde holdt i ESA.

Den største debatten har vært rundt spørsmålet om skattemessig og funksjonelt skille for mindre kraftselskaper. Her er det sånn at Venstre, Høyre, Fremskrittspartiet og Miljøpartiet De Grønne er med på å gjennomføre mer sentralisering enn det man er pålagt fra EU og mer byråkratisering enn det man er pålagt fra EU. Det at Fremskrittspartiet er økt-nettleie-partiet, er altså helt uforståelig for meg.

Man gjennomfører altså en byråkratisering i det enkelte kraftselskap rundt omkring. Jeg nevnte i replikken min til Ola Elvestuen i stad at et lite kraftselskap med 21 ansatte, viktige ansatte i et distriktselskap som har lokal forankring, som har lokal kjennskap som er god og viktig å ta vare på, får nå beskjed om: Dere er nødt til å dele bedriften opp i mye større grad enn dere har gjort – dere må dele opp bedriften. Dere må ansette ledere på de nivåene som finnes der. Selskapene selv har hentet inn rapporter som viser at dette vil medføre betydelige ekstrakostnader. Det er betydelige ekstrakostnader som er basert på en spekulasjon. Reiten-utvalget sier jo at muligheten for kryssubsidiering – ikke dokumentert kryssubsidiering, men muligheten for kryssubsidiering – er et godt nok argument for å gjøre dette. Vel, jeg mener man skal basere seg på erfaring og fakta, og skal en pålegge ekstra byråkrati, skal det være et godt dokumentert grunnlag for å gjøre akkurat det. Det er det altså ikke. Konsekvensen av dette er at enten blir det dyrere for nettselskapene rundt omkring over det ganske land, eller så får en en sentralisering.

Jeg synes at flere av partiene som stiller seg bak denne endringen, burde gitt klar beskjed om at det de ønsker, er sentralisering. Ola Elvestuen sier: Nei, det blir ikke noe sentralisering av dette, og det blir ikke noe dyrere. Nei vel – ok. Han mener at det ikke er grunnlag for å høre på alle de folkene som har kommet med alle de innspillene rundt omkring over hele landet? Til og med Øyvind Korsberg sier jo at dette antakeligvis blir dyrere, med mindre man henter ut effektiviseringsgevinstene. Og hvordan skal man hente ut dem? Jo, gjennom sammenslåing.

Står det noen steder i dette dokumentet og i innstillingen at regjeringen ønsker å drive fram større regionale nettselskaper? Nei, det står ikke det. Står det i innstillingen fra komiteen at komiteen ønsker å drive fram en sentralisering? Nei, det står ikke det. Hvis man ikke ønsker å drive fram sentralisering, da er konsekvensen økt nettleie for de selskapene som er rundt omkring i landet.

Hadde man enda vært så ærlig at man sa: Vet du hva, vi ønsker å tegne kartet på nytt, vi ønsker at vi skal ha ni-ti nettselskaper her i landet. Vi ønsker en strukturering som er mye, mye større. Da hadde man i det minste lagt kortene på bordet og vært ærlige og sagt at det er i den retningen vi vil. Men konsekvensene av dette er altså at man i stedet for er med på å drive fram økte kostnader eller sentralisering.

Jeg vil bare avslutte med å si at jeg synes at det er skuffende at Distrikts-Venstre i denne sammenhengen helt åpenbart ikke har kommet til orde. Så vil jeg avslutte med å si noe positivt, og det er at vi har fått flertall for en merknad som sikrer (presidenten klubber) en plusskundeordning, og som sikrer borettslag muligheten til en felles ordning. (Presidenten klubber igjen) Jeg vil spørre statsråden om han kan svare på det i sitt innlegg.

Ingjerd Schou hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten: Tiden er ute!

Statsråd Tord Lien [13:05:16]: La meg begynne med å si at jeg synes saksordføreren kom med en god redegjørelse for hva dette handler om, og inntil han gikk inn i politikken synes jeg det var en meget god redegjørelse. Jeg synes også representantene Henriksen, Korsberg og Elvestuen har adressert denne saken på en god og informativ måte. La meg likevel si at det vi i dag først og fremst behandler, er en kundereform. Rundt oss, både i Norge og i Europa, er kraftsystemene i endring. Teknologien endrer seg, politikken endrer seg, markedene endrer seg. Det skjer i Norge, og det skjer i Europa – et Europa som vi når det gjelder energipolitikken og kraftsystemet, blir tettere og tettere integrert med. Det er ikke bare viktig at vi fra myndighetenes side svarer på disse endringene, men gitt den store oppslutningen arbeidet mot å redusere klimautfordringene har, så er dette også noe vi er nødt til å legge til rette for, det å produsere og bruke mer fornybar energi er åpenbart også en del av svaret på å håndtere klimautfordringene.

Nettselskap har to kundetyper. Den ene kundetypen er strømkunden, enten det er i industrien, i næringslivet eller det er vanlige folk i husholdninger. Den andre kundetypen som nettselskapene har, er kraftprodusentene. En av de endringene vi ser rundt oss, er at mens man aldri har hatt et lovmessig monopol, men et de facto monopol i en region på produksjon, transmisjon og distribusjon av kraft, ser vi nå at det blir et større mangfold også på produsentsiden. Så også det er et viktig element, også der er det viktig at man beskytter mot utnyttelse av monopolsituasjonen. Vi er faktisk nødt til å legge til rette for et større mangfold av produsenter, ikke bare industrielle, men også produsenter i husholdningene.

I årene som ligger foran oss, vil man investere i størrelsesordenen 100 mrd. kr i overføring av kraft i Norge. Det er i form av opprusting av nett som allerede er i bruk, det er ikke minst også for å etablere ny kraftkapasitet, altså ny overføringskapasitet, men det er også for å innføre AMS, som på lang sikt vil gjøre strømsystemene våre smartere, sånn at vi kan hente ut mer verdier av kraftsystemene og bruke energi bedre.

Som representanten Henriksen var inne på, handler dette om å øke fokuset nettopp på denne viktige nettutviklingen. Ved å skille ut monopolvirksomheten tror vi fra regjeringens side at det vil stimulere sterkere til å gjøre rette investeringer til rett tid, ikke bare for å legge til rette for økt bruk av fornybar energi, men også for å legge til rette for økt produksjon av fornybar energi. Dette er hensynet som ligger bak vårt forslag.

Så til distriktene: Lavest mulig nettleie, altså det å kunne bruke strømmen til en lavest mulig kostnad, er selvfølgelig en fordel overalt, for industri og næringsliv overalt, men fordelen er jo størst i distriktene. Det er i distriktene, altså utenfor de mer tettbygde, sentrale strøk av landet, at nettleien er høyest og dermed legger en størst demper på næringsutvikling og vekst. Jeg har aldri lagt skjul på at dette forslaget også vil medføre noen flere fusjoner, og det har jeg hele tiden sagt at jeg mener er en heldig bieffekt, men det er altså ikke målsettingen med forslaget.

Så har jeg lyst til å si at jeg er glad for at vi har et betydelig flertall i Stortinget i dag for selskapsmessig skille. Noen av disse kostnadene man peker på, kommer av det selskapsmessige skillet, mens andre deler av de kostnadene man peker på, kommer av det funksjonelle skillet. Det jeg opplever at man glemmer i debatten om kostnader her, er at det også er betydelige inntekter på den andre siden. Dette er store, komplekse spørsmål, som de enkelte selskapene vet mest om hvordan vil bli håndtert i praksis. Men vi har orientert Stortinget om NVEs rapport 28/2015 om utvikling i nøkkeltall for nettselskap med fokus på nettariffer i et av våre brev til komiteen i anledning denne saken, og den redegjør altså grundig for at det er adskillig mer kostnadseffektivt å drive med funksjonelt skille.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Terje Aasland (A) [13:10:49]: Jeg vet ikke om statsråd Lien husker 16. oktober 2013? Det var da han stilte opp på Slottsplassen som nyutnevnt olje- og energiminister, og støttet seg helt sikkert bak et av Fremskrittspartiets mantra, nettopp at en skulle fjerne uhensiktsmessige lover, og en skulle redusere byråkratiet betydelig.

Nå går statsråden stikk imot mantraet; han øker byråkratiseringen, og han innfører uhensiktsmessig lovgivning for de minste nettselskapene gjennom et lovkrav om funksjonelt skille – og det uten å ha kostnadsberegnet det overhodet, ei heller på noen som helst måte analysert langtidsvirkningene av lovforslaget. Er det ikke nettopp den type opptreden som statsråden nå utviser, som regjeringen har sagt at de skal arbeide sterkest mot, å fjerne både byråkrati, dumme lovforslag osv.?

Statsråd Tord Lien [13:11:52]: Det som forundrer meg i denne saken – inntil i dag, må jeg nesten si – er Arbeiderpartiet og SVs uvilje mot å være med på en sak som helt åpenbart vil legge til rette for å bygge mer bærekraftige energisystemer i Norge, noe jeg trodde Arbeiderpartiet og SV var for.

Det som har overrasket meg i dag, er Arbeiderpartiet og SVs rørende omsorg for det frie markedet. Men dette er altså ikke et fritt marked. Der produksjon av kraft og salg av kraft er et fritt og deregulert marked, så er ikke nettvirksomhet et fritt og åpent marked. Det er i sin natur – og det vil det forbli i overskuelig fremtid – en monopolvirksomhet. Derfor er det nødvendig at staten regulerer dette markedet og nettopp sørger for større og friere spillerom for markedet, både på konsumentsiden og på produsentsiden. Det er det vi har lagt til rette for med dagens lovvedtak.

Terje Aasland (A) [13:12:55]: Det er jo slik at regjeringen og stortingsflertallet gjør noe mer enn å regulere markedet og beskytte monopolvirksomheten. En innfører jo uhensiktsmessige lover, det er det en gjør gjennom det funksjonelle skillet. Det å gå ned og detaljstyre hvilke personer som skal gjøre hva i de ulike energiselskapene, virker for meg totalt meningsløst. Og det må jo være nettopp noen av de lovforslagene som Fremskrittspartiet hadde i hodet da de snakket om uhensiktsmessige lover i dette landet. Nå står de altså for å innføre det selv.

Det er ingen som er imot at vi skal ha en god kontroll, god regulering og betydelig tilsyn med monopolvirksomhetene i dette landet, enten de er store eller de er små – bare så det er understreket.

Men mener olje- og energiministeren at det er det med det funksjonelle skillet som er avgjørende i denne saken, for det er det kommer mest angrep på, som er totalt uhensiktsmessig. Mener han at det er det som er årsaken til at en får en bedre lovgivning på temaet?

Statsråd Tord Lien [13:14:02]: La meg først si at jeg er glad for at Arbeiderpartiet støtter selskapsmessig skille i dag. Så kan man jo stille spørsmål ved om det hadde skjedd hvis ikke vi hadde fremmet denne proposisjonen. Jeg er uansett veldig glad for det.

Representanten Aasland kaller dette forslaget for «meningsløst», men jeg hørte at han i stad holdt et engasjert innlegg på vegne av kraftforedlende industri. Blant de mange som støtter dette forslaget fra regjeringen, er Norsk Hydro ASA, Mo Industripark, Norsk Industri, Elkem, Celsa Armeringsstål, Herøya Nett AS, NHO – blant flere.

Så mener jeg at den dokumentasjonen som NVE, Produktivitetskommisjonen og Reiten-utvalget har lagt fram, peker på at kombinasjonen av selskapsmessig og funksjonelt skille gir atskillig bedre effektivitet i drift og vedlikehold av kraften.

Rigmor Andersen Eide (KrF) [13:15:14]: Kristelig Folkeparti har ikke sagt nei til et funksjonelt skille, men i denne omgangen støtter vi det heller ikke, men vi ber regjeringa utrede de økonomiske og samfunnsmessige konsekvensene et slikt skille får. Dette forslaget får ikke flertall, men spørsmålet mitt blir da: Vil regjeringa likevel følge med på disse kostnadene og eventuelt komme tilbake med opplysninger om dette til Stortinget, om Stortinget ber om det?

Statsråd Tord Lien [13:15:48]: Jeg kan bekrefte at både myndighetene i stort og ikke minst NVE følger med på utviklingen av nettkostnadene, og en del av virksomheten til NVE er jo å passe på at nettkostnadene ikke utvikler seg i feil retning, men tvert imot holdes på et rettferdig og fornuftig nivå. Det er en del av den virksomheten myndighetene gjør allerede, og det vil vi selvfølgelig også i fremtiden fortsette med. Dette er også i stor grad offentlig tilgjengelig informasjon, som man kan finne på NVEs hjemmeside.

Marit Arnstad (Sp) [13:16:37]: Det er sjølsagt et paradoks at Fremskrittspartiet i regjering bruker tid og krefter på å foreslå en lovendring som øker byråkratiet, og som gir et direkte statlig pålegg i nye saker. Jeg tenkte at det kanskje var andre ting Fremskrittspartiet tenkte å bruke sin regjeringsgjerning på. Men det er også ganske oppsiktsvekkende at statsråden strør rundt seg med påstander om nettleie, kostnader og besparelser, som man ikke kan dokumentere. Det er noe av det virkelig oppsiktsvekkende ved denne saken, hvor lite departementet er i stand til å dokumentere virkninger og resultater av den lovendringa som foreslås.

Statsråden åpnet innlegget sitt med å snakke om verden omkring oss. Når dette er et spørsmål om et statlig pålegg, nye reguleringer, nytt byråkrati, og man heller ikke kan dokumentere fordelene, hvorfor kunne ikke statsråden og den norske regjeringen ha lagt seg på den samme linja som EU, nemlig ikke å påtvinge selskap med under 100 000 kunder nye regler?

Statsråd Tord Lien [13:17:52]: Representanten Arnstad stilte meg spørsmål om vi ikke skulle følge etter EU, jeg mener tvert imot at her har vi som norske myndigheter et selvstendig ansvar for å gå foran EU. Jeg mener at dette er et fornuftig forslag som på sikt vil redusere kostnadene til drift av nettet, som vil komme både eierne og brukere av nettet til gode – produsenter og konsumenter er i så måte i samme båt.

Hvis vi går tilbake til NVEs rapport nr. 28, om utvikling i nøkkeltall for nettselskap, fremkommer det jo at de selskapene som er organisert med funksjonelt og selskapsmessig skille, nettopp har lavere kostnader ved drift av nettet.

Så har jeg jo redegjort for hvorfor Fremskrittspartiet mener at det er viktig å regulere en monopoldel av et marked. Det er greit å minne om i den anledning at Senterpartiets Ola Borten Moe satte ned Reiten-utvalget, som var ledet av en tidligere senterpartistatsråd, og som er en av dem som har anbefalt denne løsningen.

Marit Arnstad (Sp) [13:19:01]: Det er bestandig like vittig når EU-tilhengere skal prøve på en måte å gjøre et poeng av at Senterpartiet er imot EU, og derfor burde vi gå foran. Nei, Senterpartiet vil ikke gå foran med regler som er statlige pålegg, byråkratiske og som øker kostnadene for viktig næringsliv utover i hele Norge. Det vil vi altså ikke gjøre. Og da synes vi faktisk at en kan bruke den muligheten til å unnlate å gjøre det, som også EU har gjort – EU-landene har ikke innført dette for selskap under 100 000 abonnenter, og den friheten kan også vi benytte oss av.

Det er helt riktig at vi nedsatte Reiten-utvalget, og Reiten-utvalget sier faktisk at det ikke er noen gjennomgående forskjell på de mindre og de større selskapene når det gjelder effektiv drift, og de sier også at det norske strømnettet er solid og godt drevet i dag sammenlignet med i de fleste land rundt oss.

Så spørsmålet er igjen: Hvorfor skal vi innføre et krav til de små bedriftene som er så belastende, når det ikke er noe annet land i Europa som har innført det?

Statsråd Tord Lien [13:20:00]: Nå ble jeg kalt EU-tilhenger, og det vil jeg – skulle jeg til å si – ha meg frabedt. Men jeg er opptatt av Europa, vi har viktige kundegrupper i Europa, og jeg har stor tro på en tettere integrering av det norske kraftsystemet i det europeiske kraftsystemet. Jeg er ikke EU-tilhenger.

Så til spørsmålet fra Arnstad. Det er helt rett at det er veldig mange av de små selskapene som drives veldig godt, helt klart, noen av de aller best drevne selskapene i Norge er blant de små selskapene, men på den andre siden av den skalaen er det noen av de aller dårligste, de minst effektivt drevne selskapene, som også er blant de små selskapene. Det har jeg forsøkt å være tydelig på hele tiden. Men dette er ikke en reform for Oslo, Bergen og Trondheim. Dette er vel en reform først og fremst for de regionene, distriktene, som representanten Arnstad ellers brenner så veldig sterkt for – det er der effekten av dette vil bli størst i positiv retning både for nye produsenter og også for forbrukerne i distriktene.

Heikki Eidsvoll Holmås (SV) [13:21:09]: Et flertall på Stortinget og et flertall i komiteen – jeg siterer fra merknadene – peker på at

«flere og flere husholdninger, boligselskaper og næringsbedrifter vil kunne komme til å bli plusskunder i fremtiden, (…)»

Og videre:

«Flertallet mener Stortinget bør be regjeringen legge til rette for dette og sikre at nettselskaper pålegges å tilby plusskundeabonnement.»

Videre viser flertallet til at

«(…) boligselskaper er i en særstilling fordi de kan gjøre investeringer i fornybarproduksjon i fellesskap».

Jeg bor i et boligselskap selv. Vi har fått tilskudd fra Oslo by.

Og videre:

«Lønnsomheten blir imidlertid svekket dersom de tvinges til å levere på nettet og selge tilbake til sine egne beboere, i stedet for at de får muligheten til å ha fellesmåler i boligselskapet og dermed kun reduserer behovet for strøm fra nettet. Flertallet mener derfor det er avgjørende at boligselskaper sikres retten til å etablere fellesmålere som plusskunder om det skal sikres lønnsom utrulling av større distribuert produksjon av fornybar elektrisitet.»

Hvordan vil statsråden følge opp denne flertallsmerknaden fra Stortinget?

Statsråd Tord Lien [13:22:08]: La meg begynne med å si at noe som jeg har snakket om stort sett hver eneste gang jeg har hatt ordet i dag, er at en del av denne reformen handler om å sette nettselskapene i stand til nettopp å møte nye typer produsenter, både industrielle produsenter og den typen produsenter som representanten Eidsvoll Holmås her peker på.

I utviklingen av kraftsystemet vårt er det selvfølgelig viktig å legge til rette for den typen ny kraftproduksjon samtidig som det er viktig å ivareta hensynet til de kollektive løsningene, systemet i stort, og så er regjeringen også opptatt av at hver enkelt forbruker skal kunne forholde seg til sitt eget forbruk, kunne styre sitt eget forbruk. Det vet vi har stor effekt på hvordan forbruket tilpasser seg kraftsystemet.

Så ser jeg at representanten Eidsvoll Holmås er ivrig etter å få svar på det konkrete spørsmålet. Denne merknaden vil vi nå selvfølgelig måtte følge opp i departementet i tiden framover og orientere Stortinget om det på vanlig måte.

Presidenten: Replikkordskiftet er over.

Per Rune Henriksen (A) [13:23:28]: Nettdriften er en viktig del av en helhetlig energipolitikk, som har blitt belyst hittil i denne debatten. Det er en monopolvirksomhet, og det er bred enighet her om at dette må reguleres for å sikre både forsyning til kundene og distribusjon av kraft fra produsenter, sikre at vi til enhver tid har den leveringssikkerheten som et moderne samfunn trenger, og sikre at disse tjenestene blir levert med lavest mulig kostnader.

Produksjonen og distribusjonen av kraft har blitt bygget gradvis ut i dette landet. Det er i veldig stor grad kommunepolitikere som har tatt ansvar og dannet selskaper som har sikret elektrisitetsforsyningen til innbyggerne og verdiskaping fra kraftproduksjon.

Statsråden uttrykte en forbauselse over Arbeiderpartiets rørende omsorg for det frie næringsliv og de små næringsaktørene. Men jeg kan informere ham om at vår omsorg i denne saken først og fremst dreier seg om en omsorg for offentlige, lokalpolitisk styrte redskaper for samfunnsutvikling.

Vi har en nettselskapsstruktur som avspeiler det at dette har blitt bygget ut nedenfra gjennom de ansvarsfulle kommunepolitikerne som jeg nevnte tidligere. Vi står overfor store endringer i både forbruk, produksjon og distribusjon av elektrisitet. Høyresiden uttrykker bekymring for at de små selskapene ikke vil klare å henge med i denne utviklingen. Men er nå det riktig? Det er egentlig veldig lite som tyder på det, ut fra det vi har fått framlagt av dokumentasjon på disse tingene.

Vi har et offentlig eierskap av denne infrastrukturen. Det er de lokalpolitisk valgte representantene som gjennom styrene styrer disse selskapene. De ser på hva som er vårt samfunns behov. De setter selskapet i arbeid for å dekke de behovene. Det er ikke sånn at de endringene som kommer, kommer brått overalt hele tiden. Dette vil komme etter hvert, og jeg er helt trygg på at lokalpolitikerne våre som sitter i styrene i disse selskapene, vil se disse behovene og handle deretter.

Det er ikke påvist spesielt stor kapitalmangel generelt i bransjen. Det er heller ikke påvist at størrelsen på nettselskapet er avgjørende for kostnaden på driften per meter nett.

Skal vi da, i blind tro på at store monopoler er bedre enn små, tvinge gjennom en kostbar og uønsket struktur? Jeg har tiltro til at vettet er jevnt fordelt i dette landet. Jeg har tiltro til at de enkelte aktørene i bransjen både er oppdatert på hva framtiden vil bringe i deres region, og at de ut fra sine egne og samfunnets behov vil finne gode måter å drive og organisere sin virksomhet på. Sånn har vårt velfungerende nett – og nettstruktur og selskapsstruktur – blitt utviklet fram til i dag. Det høyresiden nå gjør, er å tvinge på bransjen en uhensiktsmessig, byråkratisk og fordyrende organisering av virksomheten.

Når det gjelder mellomlandsforbindelser, er høyresiden ikke opptatt av å holde kraftprodusentene ute av nettet. Vi har i dag et velbegrunnet forbud mot at andre enn Statkraft skal bygge, eie og drive mellomlandsforbindelser. Dette vil høyresiden endre på. Hvorfor? Det er det veldig vanskelig å få en veldig klar forståelse av. Men det vi vet, er at det er de store kraftselskapene som ønsker en bedre pris på kraften sin i utlandet, som er pådrivere for ekstra mellomlandsforbindelser. Vi vet også at de mellomlandsforbindelsene koster forbrukerne mye gjennom nettleie.

I sum framstår de lovendringene som flertallet i dag gjør, som en ren tilrettelegging for at de store aktørene i energibransjen nå vil bli enda større gjennom en mer eller mindre påtvunget strukturering. Det er godt nytt for dem, men det er dårlig nytt for samfunnet, og det er dårlig nytt for kundene.

Torhild Aarbergsbotten (H) [13:28:17]: I denne saken går flertallet inn for at det stilles krav om både selskapsmessig og funksjonelt skille mellom nettvirksomhet og annen virksomhet. Dette støttes av en rekke av høringsinstansene. De som støtter forslaget, framhever bl.a. at det vil sikre nøytralitet mellom monopolvirksomhet og konkurranseutsatt virksomhet, herunder hindre kryssubsidiering og konkurransevridning, og at det dermed kan medføre lavere og riktigere nettariffer for kundene.

NVE mener at det er avgjørende at det innføres krav til både funksjonelt og selskapsmessig skille. NVE hevder at dette vil bidra til mer effektiv drift, utvikling og utnyttelse av nettet gjennom å legge til rette for strukturendringer som gjør at stordriftsfordeler utnyttes, gjennom økt oppmerksomhet på effektivitet i nettvirksomheten og gjennom reduserte muligheter for å belaste nettvirksomheten med kostnader som tilhører konkurranseutsatt virksomhet. Reiten-utvalget pekte også på at selskaper som tar sine beslutninger med utgangspunkt i hensynet til mest mulig rasjonell nettdrift og -utvikling, vil tjene både kraftprodusenter og kraftkunder best.

Det er nettopp forbrukerperspektivet som har vært et av de viktigste argumenter for at flertallet nå går inn for et funksjonelt skille mellom selskapene. I det alt vesentlige har større nettselskaper hatt lavere nettleier enn de små. Dagens Adresseavisen gir en god oversikt over nettleie i Trøndelag. Denne viser at TrønderEnergi Nett, som det største og billigste selskapet, har en nettleie som er 4 000 kr lavere for 20 000 kWh enn eksempelvis Kvikne-Rennebu Kraftlag.

Markedet for overføring av strøm er et naturlig monopol. Derfor mener vi at nasjonale myndigheter har som oppgave å legge til rette for mest mulig rasjonell drift, og at forbrukeren betaler kun for den varen som kjøpes, nemlig levering av strøm. Vi vet også at selskap som har et selskapsmessig og funksjonelt skille, har lavere kostnader for drift og vedlikehold av hver kilometer bygd nett, også når det er kontrollert for størrelse og beliggenhet. I tillegg ser vi at gjennomsnittlig utbytte til eierne er høyere i selskaper med skille.

Skal vi lykkes med fornybarsatsingen her i landet, er vi også helt avhengig av at nye kraftprodusenter får levert strømmen sin på en rettferdig måte. Det er lett å se for seg at et selskap som både eier nett og leverer kraft, vil favorisere egen strømproduksjon, og at det kan bli vanskeligere for f.eks. plusskunder å få levert strøm på nettet. Flertallet har valgt ikke å gi pålegg om mottaksplikt av plusskundene, da vi ser den delen av diskusjonen som en naturlig del av energimeldingen som kommer senere. Fra februar i år har NVE gitt en generell dispensasjon som gjør det enklere å bli såkalt plusskunde. Ordningen er avhengig av felles enighet mellom nettselskap og leverandør.

I diskusjonen om utbygging av vindparker har det vært diskusjoner om kostnader ved å bygge ut nett og kraftproduksjon. Vi velger å hevde at disse diskusjonene vil bli enklere om ikke samme selskap både skal produsere kraft og ha ansvaret for nettdriften.

Større satsing på fornybar energiproduksjon vil betinge investeringer i nytt, eller oppgradering av eksisterende nett flere steder. Vi har tro på at færre og større selskap vil ha bedre kapitaltilgang gjennom f.eks. lån i obligasjonsmarkedet, samt ha bedre tilgang til kompetanse for å utvikle selskap for framtiden. I tillegg mener vi at større selskap bedre vil styrke forsyningssikkerheten og øke robustheten i kraftleveransen, noe som også er viktig for industri, næringsliv og nye, store kraftkunder, som f.eks. innenfor transportsektoren.

Med disse endringene i energiloven mener vi at vi legger til rette for en mer robust og transparent kraftsektor, med større beredskap for å takle et våtere og villere klima. Vi legger til rette for å nå målsettinger om et mer fornybarbart samfunn og kunne ta i bruk framtidens teknologiske løsninger for både storsamfunnet, folk og næringsliv. Disse lovendringene er avgjørende for det grønne skiftet og for å ruste Norge til å nå målsettinger i Paris-avtalen.

Kjell-Idar Juvik (A) [13:32:57]: På nytt får den blå regjeringen mulighet til å stramme inn kravet til selskapsmessig og funksjonelt skille for kraftselskapene. Sist de prøvde, var i 2005, men da lyktes de ikke på grunn av regjeringsskiftet. Den gang var det EUs andre energimarkedspakke knyttet til regulering av nettvirksomhet som var til behandling.

Som i 2005 har ikke EU satt nye krav til skille. Sist dette ble vurdert, vurderte Norge en særnorsk grense på 20 000 nettkunder og sekundært 10 000 nettkunder. Men man landet på EUs minstekrav om selskapsmessig og funksjonelt skille for alle over 100 000 nettkunder.

I dag er det de sju største selskapene i Norge som har over 100 000 kunder, og som har både funksjonelt og selskapsmessig skille. 34 selskap har valgt å inngå selskapsmessig skille, mens alle de 144 nettselskapene har krav om regnskapsmessig skille. Det betyr at vi i dag driver innenfor EUs krav og har et system som fanger opp at man ikke driver kryssubsidiering. Det regjeringen ønsker nå, er å skille ut alle disse selskapene i egne AS-er. I tillegg til selskapsmessig skille ønsker man altså et funksjonelt skille.

Staten og NVE mener at nettselskapene driver en slags subsidiering av disse andre virksomhetene, men slik kryssubsidiering er ikke lov og ville fort ha blitt oppdaget av både revisorer og regnskapsførere.

I Europa har man som sagt satt krav til funksjonelt skille til selskap med over 100 000 kunder. I Norge skal vi altså innføre strengere krav enn i EU.

Arbeiderpartiet deler synspunktene som har framkommet i høringen fra mange, om at et funksjonelt skille vil være en byråkratisk, uhensiktsmessig og fordyrende organisering av virksomheten. I tillegg er dette en inngripen i eiers rett til å forvalte sin egen virksomhet.

Det foreligger ingen økonomiske eller samfunnsmessig utredninger som grunnlag for lovendringen. Det foreligger heller ingen begrunnelse for at monopolfunksjonen i dag utsettes for kryssubsidiering eller påføres kostnader som ikke er relatert til selve nettdriften. Et funksjonelt skille medfører at man må ha egen administrasjon med egen daglig leder, eget styre, egen revisjon, osv. Dette koster, det svekker eierstyringen og øker byråkratiet. Det underbygges også i proposisjonen, der det står at man på lang sikt forventer at den samlede nytten av tiltaket overstiger kostnadene – på lang sikt.

Hvorfor står regjeringen og Venstre så hardt på funksjonelt skille også for nettselskap som har under 100 000 nettkunder? Jeg mistenker at man ønsker det samme som i kommunereformen: noen få store.

Forslaget er et dyrt forslag, det er et dårlig forslag, og det er faktisk ikke et distriktsvennlig, men et distriktsfiendtlig forslag. Regjeringen forsøker å reparere noe som ikke er ødelagt. Dagens modell sikrer god beredskap og verdiskaping også i distriktene. Forslaget truer de lokale eierskapene i energisektoren. Den kunnskapen som i dag gir god forsyningssikkerhet, svekkes, og lokalsamfunnene mister en viktig utviklingspartner.

Dette forslaget vil kunne føre til storstilt sentralisering av arbeidsplasser, økte kostnader for kundene, mer byråkrati og dårligere beredskap og forsyningssikkerhet i distriktene. Jeg hører at ministeren sier noe annet, men her er vi i hvert fall veldig uenige.

Jeg er forbauset over at Høyre og Venstre, som ønsker å være bedriftenes venn, heller ikke støtter forslag nr. 1 fra mindretallet, der man legger opp til likebehandling av alle kraftforedlende bedrifter, såkalte SFHB-bedrifter, men det er ennå tid til å ombestemme seg før voteringen i kveld.

Jeg ser også at ingen har støttet Arbeiderpartiets forslag nr. 3, hvor man ber regjeringen påse at industribedrifter som i dag er tilknyttet sentralnettet, ikke får endret tariffmodell som følge av en omgjøring av sentralnettet. Dette er en veldig viktig sak, og det vil kunne få store følger for enkeltbedrifter, og det var vel ikke hensikten med dette forslaget? Derfor bør alle vurdere å stemme for dette forslaget i kveld. Jeg hadde også håpet at man kunne ha åpnet for at industriparker med eget nett kunne ha fått unntak. Jeg ser at det fortsatt er åpning for det gjennom dispensasjonsadgangen, og jeg håper at departementet og statsråden benytter seg av dette.

Presidenten: De som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Tove-Lise Torve (A) [13:38:07]: Det er mye som forundrer meg med denne regjeringen. Vi ser i sak etter sak at Høyre og Fremskrittspartiet sentraliserer mer og mer i landet vårt. Regjeringens forslag til inntektssystem skal tvinge distriktskommunene til å slå seg sammen. Senere i dag skal vi behandle sykehusplanen, som også sprer usikkerhet i distriktene. I saken vi behandler nå, er det de lokale energiselskapene og lokalsamfunnene som rammes.

Regjeringen mener at en innføring av et fullstendig selskapsmessig og funksjonelt skille i energiselskaper skal hindre kryssubsidiering, gi billigere nettleie for kundene og bedre strømforsyning. Disse begrunnelsene er tilbakevist av store deler av fagmiljøene og av eierne i de små og mellomstore energiselskapene. Det er ingenting som tyder på at små og mellomstore energiselskaper belaster nettdelen med kostnader fra andre deler av virksomheten, tvert imot kan energiselskapene vise til svært ryddig bokføring.

Videre er det dokumentert at innføring av et funksjonelt skille vil innebære store ekstrakostnader, et unødvendig og kostbart byråkrati og en ineffektiv bruk av ressursene i energiselskapene. Økte kostnader i nettselskapene vil gi økt nettleie til distriktskundene – ikke billigere, slik regjeringen hevder.

Etter at et selskapsmessig og funksjonelt skille er gjennomført, vil det bli et stort sammenslåingspress på alle de små og mellomstore nettselskapene. Store nettselskap vil drive en offensiv oppkjøpspolitikk som vil svekke både det lokale eierskapet og strømberedskapen i distriktene.

Norge er, som vi vet, et værutsatt land. I orkan etter orkan har vi sett verdien av lokale energiselskap og lokal tilstedeværelse ved strømbrudd. Får vi kun store nettselskap, vil de mest tettbebygde områdene prioriteres først – grunnet KILE-kostnadene, eller erstatningskravene – før distriktene blir prioritert. Igjen blir distriktene taperne.

Nei, regjeringens argumenter for lovendringene er svake og dårlig begrunnet. Etter min mening er argumentene vikarierende. Målet er en storstilt sentralisering av nettselskapene.

Så til slutt: Det forundrer meg at Venstre støtter forslaget. På tross av at komiteens leder har vært på e-verksturné og fått innsikt i hva konsekvensene vil innebære, på tross av massive protester fra distriktsrepresentanter i eget parti, og på tross av et kraftig ordføreropprør velger Venstre å støtte regjeringen. Det blir interessant å følge med framover for å se hva Venstre får i bytte for å gå inn for noe de åpenbart burde vært imot.

Terje Aasland (A) [13:41:18]: Debatten går vel nå mot slutten, og en har iallfall fått gitt uttrykk for hva en tenker og mener om dette. Jeg må starte med å si at jeg synes energiforetakene rundt om i landet har tjent samfunnet på en veldig god måte. De gjør det i dag, og jeg er helt overbevist om at de også kommer til å gjøre det i framtiden.

Så har det vært fokusert på, spesielt fra statsråden i debatten her, at vi nå må sette nettet i stand til å møte ny produksjon og nye tider. Da er mitt spørsmål: Er det da riktig å øke byråkratiet og påføre selskapene mer kostnader? Jeg tror ikke det, jeg tror det er å gå stikk imot nettopp det å møte nye tider og ikke minst ny produksjon på en aktiv måte.

Hvis det er sånn at det var så påkrevd som olje- og energiministeren gir uttrykk for gjennom sitt innlegg, må en stille spørsmålet: Hvorfor brukte han to og et halvt år på å fremme lovforslaget som det argumenteres for er så påkrevd å få på plass? Og hvis dette var en forbrukersak, hvor det var nettkundene og hensynet til ny produksjon som var grunnlaget for lovforslaget, hvorfor går han ikke til kjernen av problemstillingen når det gjelder ny produksjon og forholdet til nettkunder, som jo er at ny produksjon i utgangspunktet påfører nettkundene der hvor produksjonen er, forholdsvis store kostnader? For det er jo realiteten i det systemet som er laget i forhold til dette, men det velger han jo ikke å ta opp eller diskutere. Det er løse påstander, det er manglende fakta i grunnlaget for lovendringene, og spesielt knyttet til det funksjonelle skillet, hvor vi – skal vi si – bruker noe som vi mener er uhensiktsmessig for de aller største selskapene, til også å omfatte de aller minste. Forstå det den som kan!

Det andre er at i lovforslaget sånn som det nå foreligger, og som flertallet i Stortinget foreslår, får departementet frie fullmakter gjennom lovendringen til å regulere hvordan det funksjonelle skillet faktisk skal være i ettertid, frie fullmakter til å detaljstyre nettselskapene og det funksjonelle skillet. Jeg tror nok olje- og energiministeren med sin detaljiver kanskje vil benytte det.

Det tredje og siste er at noen som har snakket så mye om behov for omstilling og ny verdiskaping i dette landet, så til de grader avviser behovet for likeverdige og gode rammebetingelser, ikke minst for kraftforedlende industri.

Jeg tror det som står igjen etter denne debatten, kommer til å være økt byråkrati.

Ola Elvestuen (V) [13:44:42]: Det var en referanse her til hva Venstre burde gjøre.

Det er riktig at jeg har vært og besøkt flere kraftselskaper, enten det har vært i Drangedal, i Hammerfest, på Nordkapp eller i Alta, og vi har hatt mange på besøk fra Bømlo og andre steder, og det er selvfølgelig mange andre aktører som har kommet med innspill i saken. Og det er veldig mange veldrevne, gode selskap i Norge.

Denne beslutningen handler ikke om at det er noe som er feil. Det handler om å forberede seg på den endringen som vi mener både vil og bør komme, for vi skal utvikle et smartnett, og vi skal utvikle en fornybar industri som gjør at man får mange flere aktører inn mot de framtidige nettselskapene. Derfor mener vi det er riktig nå å ta steget ikke bare til et selskapsmessig skille, men også til et funksjonelt skille, slik at man får skilt de ulike interessene som ligger der. Da vil et styre i et nettselskap kunne gjøre sine vurderinger kun ut fra nettselskapets oppgave og ikke ut fra det som er en samlet oppgave for hele selskapet. Jeg mener dette er riktig å gjøre, men det er også riktig å gi selskapene god tid til å foreta den endringen. Derfor står det i forslaget at dette først skal være implementert 1. januar 2021.

Statsråd Tord Lien [13:46:45]: Det er mange overraskelser i dagens debatt. Nå hørte jeg sist fra representanten Aasland at regjeringen burde ha lagt fram dette tidligere enn vi gjorde. Jeg har lyst til å minne om at vi besluttet ganske tidlig at vi ikke skulle legge ned det arbeidet Reiten-utvalget allerede var i gang med. De leverte sin rapport i 2014, og vi la fram dette lovforslaget i 2015.

Når man kaller dette for løse påstander om kostnader, har jeg lyst til å peke på at det er ikke bare NVE som er fagmyndighet på dette området, og som er veldig tydelig på at dette er et fornuftig grep. Man har solid empiri som viser at de selskapene som er organisert på denne måten, har betydelig lavere kostnader ved drift og vedlikehold av nettet – verdier som kommer både kunder og eiere til gode. Så er det også sånn at Produktivitetskommisjonen, i tillegg til Reiten-utvalget, har pekt på at dette er et fornuftig grep.

I tillegg til det har dette forslaget fått støtte fra mange rød-grønne fylkeskommuner. Troms, Nordland, Nord-Trøndelag, Oslo og Bergen kommuner og fylkeskommuner støtter dette lovforslaget. Det er, etter mitt skjønn, noe mer enn løse påstander som ligger bak rød-grønne fylkers og kommuners støtte til dette forslaget.

Til representanten Juvik har jeg lyst til å si at i hans egen region har nettopp Rødøy-Lurøy Kraftlag vært en del av en fusjon. Kundene, velgerne, det er forhåpentligvis ikke så veldig mange av dem, Juviks velgere, har spart 6 000–8 000 kr i året i nettleie, basert på det grepet som er gjort i den regionen.

Når det gjelder spørsmålet om selskaper, industribedrifter, med stort forbruk og høy brukstid, som mange har vært innom, synes jeg representanten Henriksen på en god måte redegjorde for de tingene. Det er grunn til å peke på at mange kraftledende bedrifter har meget gode ordninger for nettkostnadene i dette landet. Mange ligger i sentralnettet, men mange har lavere nettnivå allerede i dag. Grunnen til at dette er i tråd med norsk og europeisk konkurransenett, er nettopp at tariffen settes som respons på den nytten nettet har av denne industrien.

Terje Aasland (A) [13:49:55]: For det første: Når det gjelder kraftforedlende industribedrifter, er det helt opplagt slik at det er regionalnettseier som bestemmer tariffen og kostnadene for de bedriftene som er tilknyttet det regionale nettet hvor de er plassert. Det er ingen selvfølge at de godene som ligger i tilknytning til sentralnettet, blir overført til regionalnettet. Det er regionalnettseier som bestemmer det, og som vekter betydningen av de kraftforedlende industribedriftene i det regionale nettet. At statsråden og regjeringen ikke ønsker å gjøre noe med det, bekymrer meg, for er det noe regjeringen burde gjøre, så er det å engasjere seg mer i situasjonen knyttet til arbeidsmarkedet og hvilke vekstmuligheter som kan ligge f.eks. i industrien rundt omkring i landet.

Når næringsministeren snakker om reindustrialisering, må man jo lure på om det ikke da er lurt å begynne å legge til rette for mer likeverdige og bedre rammebetingelser, ikke minst for den industrien som skal reindustrialiseres. Men det er lite initiativ og manglende tiltak fra dagens regjering.

Statsråden sier nå at dette er fornuftige grep som vil bety betydelig lavere kostnader, med en henvisning til at det blir mer effektivitet. Det blir altså ikke direkte lavere kostnader for driften av nettet, men det er flere – og da snakker han om sammenslåinger som grunnlag. Det er grunnlaget. Når han henviser til at representanten Juvik ville spart penger, er det fordi en fordeler kostnadene på flere kunder. Det er ikke fordi nettet automatisk blir mer effektivt drevet gjennom den lovendringen som foregår her.

Så da er motivasjonen for lovgrunnlaget – og argumentasjonen som blir brukt – at en faktisk ønsker en strukturrasjonalisering. Men hvorfor sier ikke regjeringen det? Hvorfor skriver man ikke det inn som et grunnlag for lovproposisjonen, og hvorfor følger man det ikke opp på andre områder? Det velger man altså ikke å gjøre, men å skape et uhensiktsmessig regelverk som fører til økt byråkrati, er mantraet for denne regjeringen. Det skjer ikke bare på dette området, men på de fleste av samfunnets områder: Økt byråkratisering og uhensiktsmessig regulering blir toneangivende.

Kjell-Idar Juvik (A) [13:52:43]: Da fikk man for så vidt sluppet katta ut av sekken. Svaret fra statsråden var jo det som representanten Terje Aasland nettopp sa i sitt innlegg, nemlig at hensikten med dette er at man vil få færre selskaper, altså større nettselskaper, og på den måten ha flere å dele det på, og så skal man tvinge dem til å gjøre det med dette kravet til funksjonelt skille. Det er jo akkurat det som skjedde med Rødøy-Lurøy. Det var ikke sånn at noen kom ovenfra og tvang dem til å slå seg sammen. Nei, de valgte det selv. Det kan de gjøre i morgen også, om vi ikke endrer loven i dag. Det kan de gjøre om ett år også, om vi ikke endrer loven i dag. Dette er den vesentlige forskjellen. Men her vil man altså gjøre grep som er det samme som man driver på med i kommunereformen, som er brukt som eksempel, ved at man bruker pisk for å få det til.

Jeg har ingenting imot at det kan bli færre og større selskaper, hvis det er hensiktsmessig. Det vil også skje i framtida. Men det er forskjell på om selskapene, ved eierne, bestemmer dette selv, eller om de blir tvunget til det. Det blir ikke billigere av seg selv, ved bare å dele opp et selskap. Det blir doble kostnader på enkelte områder. Derfor er det sånn som det også står i proposisjonen på side 25:

«På lang sikt forventes den samlede nytten av tiltaket å overstige kostnadene.»

Da sier man med rene ord at det vil koste mer, men at man på lang sikt kanskje forventer at det blir billigere.

Så det var et dårlig eksempel, må jeg si. Jeg kunne heller tenkt meg at statsråden hadde brukt tida si på å kommentere hvorfor man ikke vil gå for de to gode forslagene som ligger i innstillingen fra komiteen. Det gjelder for så vidt også de partiene som ikke er med på dem. Dette er vesentlige ting som – jeg skal være forsiktig med å si det – kan ha store følger for enkelte industribedrifter, hvis man ikke tar til følge det som står. Jeg får dessverre ikke vært med på voteringen i kveld, fordi jeg skal fly til Helgeland og være med på et møte der, men når det gjelder de forslagene i innstillingen som er fra mindretallet, vil jeg henlede representantenes oppmerksomhet på forslag nr. 3, fra Arbeiderpartiet, og forslag nr. 1, fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Les de to forslagene! Det er ennå tid til å bestemme seg, før det blir votering.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.