Ingrid Heggø (A) [12:11:42]: «Reiselivet har mange viktige arbeidsplassar i distrikta. Dette kjem ikkje av seg sjølv. Næringa må ha langsiktigheit og forutsigbarheit, og treng drahjelp for å forlenge sesongane. Så langt har regjeringa sitt bidrag vore å auke momsen, kutte marknadsføringsmidlar, og manglande breibandssatsing. Leiaren i NHO Reiseliv har fleire gonger peikt på breiband som det aller viktigaste for å sikre desse arbeidsplassane.
Medan vi ventar på reiselivsmeldinga, kva vil statsråden gjere for å trygge reiselivsarbeidsplassar i distrikta?»
Statsråd Monica Mæland [12:12:18]: Regjeringen fører en politikk for arbeid, aktivitet og omstilling, og statsbudsjettet bygger på dette. Begrunnelsen for å føre en spesifikk reiselivspolitikk er at også reiselivsnæringen skal ha størst mulig verdiskaping og trygge arbeidsplasser. På den måten støtter reiselivspolitikken godt opp om det overordnede målet for næringspolitikken.
Reiselivsnæringen gir mange arbeidsplasser og bidrar til lokal utvikling både i byene og i distriktene. En reiselivspolitikk som legger til rette for et mer konkurransedyktig reiseliv, vil gi økt verdiskaping i og rundt reiselivsnæringen og økt lønnsomhet for reiselivsnæringens aktører i hele landet.
Reiselivsbedriftene er konkurranseutsatte bedrifter som i denne sammenheng ikke skiller seg vesentlig ut fra bedrifter i andre næringer. Endringer i arveavgiften og i formuesskatten, arbeidsmiljøloven og anbudsreglementet er vesentlige rammebetingelser for reiselivsaktører, som for andre næringsdrivende.
Hvilket vekstpotensial reiselivsnæringen i Norge har, avhenger av en rekke forhold. Noen av forholdene ligger innenfor norske myndigheters kontroll, mens andre ligger utenfor. Gledelig nok viser tall at antall overnattinger økte med 4,4 pst. fra 2014 til 2015, og vi vet at en svak kronekurs bidrar til dette. I 2016 er den øremerkede bevilgningen for reiselivsaktiviteter i Innovasjon Norge på 231,5 mill. kr. En stor del av denne bevilgningen brukes til markedsføring av Norge som reisemål. Det er en aktivitet som kommer hele reiselivet til gode. I tillegg nyter reiselivet godt av Innovasjon Norges tjenester ved 36 utekontor, som også jobber mot reiselivet.
Samferdselsbudsjettet har gått opp fra 41,4 mrd. kr i 2013 til 59,7 mrd. kr i 2016. Dette er investering i infrastruktur som kommer alle næringer til gode, ikke minst reiselivsnæringen.
Avslutningsvis har jeg lyst til å trekke fram at vi fra Nærings- og fiskeridepartementets side har gitt støtte til både Arctic Race of Norway i nord og sykkel-VM i Bergen til EM i vektløfting i Førde og Berlinfilharmoniens konsert under vinterfestspillene på Røros. Dette er arrangementer som skaper stor oppmerksomhet om Norge i utlandet, og som skal bidra til positiv profilering.
Ingrid Heggø (A) [12:14:48]: Regjeringa har trekt ned satsinga på marknadsføring innanfor reiselivet med 40 mill. kr på to år. Det kom nye tal i går som viste at den største prosentvise auken i permittering og oppseiing er på overnattings- og serveringsstader. Dei aller fleste reisande bestiller reisene sine sjølve på hotellet via nettet og forventar Wi-Fi på hotellet i dag. Til opplysning kom det inn søknader om 650 mill. kr til breiband i fjor, medan regjeringa foreslo 50 mill. kr. Til samanlikning har regjeringa gjeve 50 mill. kr i skattekutt per dag sidan ho kom til makta, så to veker skattekutt ville faktisk finansiert denne breibandutbygginga. Men kva vil næringsministeren seia til alle dei som mistar jobbane sine i reiselivsbransjen? Vil ho vera einig med arbeidsminister Hauglie, som sa: «Man får et push når det butter»?
Statsråd Monica Mæland [12:15:48]: Her var det mange spørsmål. Når representanten Heggø viser til undersøkelser knyttet til dette, regner jeg med – uten å ha sett undersøkelsen – at dette hovedsakelig dreier seg om Sør- og Vestlandet. Der vet vi at nedgangen i oljeaktivitet får store konsekvenser også for reiselivsbransjen. Når det gjelder reiselivsbedrifter generelt, er de ikke opptatt av å få økte skatter og avgifter. Tvert imot, de er opptatt av formuesskatt, reduksjoner i formuesskatten, de er opptatt av en arveavgift som gjør at de kan gjennomføre nødvendige generasjonsskifter, de er opptatt av infrastruktur, de er opptatt av forenklinger – de er altså opptatt av en rekke tiltak som regjeringen gjennomfører.
Så har representanten stilt spørsmål om bredbånd, og da vet sikkert representanten at det er ikke jeg konstitusjonelt ansvarlig for. Her er det selvfølgelig hvert budsjett som avgjør hvilken satsing regjeringen gjør.
Ingrid Heggø (A) [12:16:41]: Eg viste til Nav sine tal når det gjaldt auken i arbeidsløysa, som kom i går. Det gjaldt for heile landet. Flyseteavgifta og momsauken er vel heller ikkje direkte under næringsministeren sitt område, men eg går ut frå at regjeringa som kollegium står inne for regjeringa sin kuttpolitikk i næringa. Tiltaka til regjeringa er lite målretta, og det kjem for lite og for seint. Manglande breibandsatsing, manglande marknadsføringsmidlar til reiseliv i tillegg til flyseteavgifta råkar reiselivet direkte. To års nedtrekk i reiselivssatsinga svarar til under ein dags skattekutt med Høgre–Framstegsparti-regjeringa. Det kunne vore prioritert annleis. Kan ministeren garantera at reiselivet slepp unna nye ubehagelege overraskingar, som igjen går ut over arbeidsplassane i reiselivsbransjen i årets budsjett, f. eks. ein ny momsauke over natta?
Statsråd Monica Mæland [12:17:47]: Jeg forstår at det er Nav-tall, men jeg er ganske sikker på at hvis Heggø gikk inn i tallene, ville de vise at det er næringslivet knyttet til Sør- og Vestlandet dette handler om, og det har altså en helt naturlig forklaring, som ikke henger sammen med regjeringens politikk overfor reiselivet. Det er tvert imot slik at mens regjeringen kuttet i 2013- og 2014-budsjettene, økte antallet overnattingsdøgn. I fjor økte det med 4,4 pst., og det viktigste reiselivet melder om nå, er en svak kronekurs, og at den økonomiske politikken er forutsigbar, fordi det gir viktige bidrag til reiselivet.