Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [12:06:09]: Mitt spørsmål lyder som følger:
«Har regjeringen gitt konsesjoner til EU i forbindelse med de pågående artikkel 19-forhandlingene, og hvor mange arbeidsplasser anslås eventuelt å gå tapt i Norge som følge av disse konsesjonene?»
Statsråd Elisabeth Aspaker [12:06:24]: EØS-avtalens artikkel 19 fastsetter at partene med to års mellomrom skal gjennomgå handelen med basis landbruksprodukter. Den siste avtalen ble, som representanten Slagsvold Vedum vil være kjent med, framforhandlet av den forrige regjeringen og trådte i kraft den 1. januar 2012.
Regjeringen innledet, i tråd med EØS-avtalen, nye forhandlinger i februar i fjor. Hittil er tre forhandlingsrunder gjennomført, den siste 5. april i år. Både EU og Norge har lagt fram sine krav i forhandlingene, og det er enighet om at man skal møtes til nytt forhandlingsmøte.
Jeg har lyst til å si at av forhandlingsmessige grunner kan jeg ikke gå nærmere inn på substansen i hvordan posisjonene er i dag. Forhandlingene har vært konstruktive, men det er altfor tidlig å si noe om når forhandlingene vil kunne avsluttes, og hva sluttresultatet vil bli. Men en ferdig avtale vil på vanlig måte bli forelagt Stortinget.
Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [12:07:24]: Hvis man ser på utviklingen i handelen med landbruksvarer mellom Norge og EU fra 1995 til i dag, er det ingen tvil om at det er EU som er den vinnende part. Importen fra EU i 2015 var på 36,8 mrd. kr, og Norges eksport lå på rundt 6 mrd. kr. Ser man på innholdet i artikkel 19-protokollen, står det der at det skal være gjensidig fordelaktig, og det skal også skje innenfor gjeldende lands landbrukspolitikk. Ut fra det er det ingen grunn til at vi skal gi en eneste konsesjon i det hele tatt.
Vil de eventuelle konsesjonene som gis, kunne ha påvirkning på norsk landbrukspolitikk framover, eller er det så små forhandlinger at det ikke vil ha noen påvirkning på den landbrukspolitikken som vi i dag fører i Norge?
Statsråd Elisabeth Aspaker [12:08:19]: Jeg synes det skinner veldig tydelig igjennom at Slagsvold Vedum er imot hele EØS-avtalen. Jeg konstaterer det faktum at et bredt flertall i Stortinget står bak den, og den innebærer klare forpliktelser om at vi med jevne mellomrom skal forhandle om basis landbruksvarer, om interaksjon og utveksling mellom Norge og EU.
Jeg har også lyst til å minne om at de rød-grønne gjennomførte en slik forhandlingsrunde i 2010, hvor de nye kvotene – 2 700 tonn opp på ost og 2 700 tonn opp på kjøtt – var kvoter fra EU til Norge som ble tilgjengelig fra 2012.
Fra norsk side er det naturligvis viktigst å ivareta norske interesser. Det må ikke herske noen tvil om at det er regjeringens utgangspunkt for de forhandlingene som vi nå står midt oppe i. Men det er også sånn at sammenliknet med den store produksjonen som er i EU på dette området, er norsk landbruk av en helt annen størrelse. Så selv om det jobbes med innovasjon, selv om det jobbes fram nye produkter som også kan gå den andre veien, er det klart at det bytteforholdet vil aldri kunne bli en til en.
Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [12:09:31]: Landbruk er ikke en direkte del av EØS-avtalen. Det er en egen artikkel, artikkel 19, som regulerer handelen med landbruksvarer. Vi er to parter, der ingen er forpliktet til å gi. Vi har gitt veldig mye fra norsk side over tid, og det er ingen grunn til at vi skal gi noe mer.
Den regjeringen jeg var en del av, gjorde også forbedringer i tollvernet, fordi vi mente det var nødvendig for å sikre norsk sysselsetting, norske arbeidsplasser og norsk verdiskaping. Nå er det en stor krise i EU-landbruket, for mye av EUs landbruk er eksportrettet – man ser i dansk landbruk og i svensk landbruk at det er store utfordringer. Men vi må stå på for vår industri og våre arbeidsplasser.
Er statsråden enig i at Norge i utgangspunktet ikke bør gi noen ting fordi vi har nok utfordringer i vårt eget land med arbeidsplasser og sysselsetting?
Statsråd Elisabeth Aspaker [12:10:24]: Som jeg har sagt, er det helt umulig, og det ville være helt galt av meg å gå inn på, hva som er norske posisjoner i disse forhandlingene, men jeg er helt uenig i Slagsvold Vedums beskrivelse – hvis jeg forsto ham rett – av et norsk landbruk i krise. Det er ikke norsk landbruk, og det er viktig også å ta vare på landbruket videre. Det er regjeringens intensjon. Det er satt i verk mange tiltak både for å få til mer innovasjon og forskning, for å videreutvikle norsk landbruk og for å kunne utvikle nisjeprodukter som kan være i stand til å betjene markeder ute med stor suksess. Vi har det utgangspunkt nå i disse forhandlingene at vi selvfølgelig skal ivareta norske interesser og norske arbeidsplasser på en best mulig måte, men jeg sier ikke at det ikke kan skje at det blir et resultat som gjør at det får konsekvenser også her hjemme. Det er åpenbart – det kan alle typer avtaler få. Men Stortinget skal få seg forelagt denne avtalen til vedtak.