Presidenten: Etter ønske fra arbeids- og sosialkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Dag Terje Andersen (A) [13:19:26]: (ordfører for saken): Som presidenten akkurat refererte til, skal vi nå behandle Dokument 8:47, om tiltak for et anstendig arbeidsliv og mot sosial dumping. I behandlinga av saken og i dokumentet, sånn som det foreligger, er det mye enighet om å beskrive de utfordringene som sosial dumping og arbeidslivskriminalitet er for samfunnet. Vi ser stadig eksempler på at folk blir underbetalt, at de blir utnyttet, og at det er koblet opp imot kriminalitet i samfunnet vårt. Det undergraver det seriøse arbeidslivet. Vi har i mange år hatt en rekke eksempler, i landbruksnæringa, i bygg- og anleggssektoren, innenfor renhold, innenfor hotell og restaurant osv., og som sagt er det i stadig større grad også koblet opp mot kriminalitet.

Jeg skal ikke ta på meg å være fyllestgjørende for komiteens flertall. Jeg regner med at representanten Heggelund, som kommer etter meg, vil argumentere for flertallets syn, men jeg vil argumentere for hvorfor vi fra mindretallets side har en rekke forslag til tiltak som vi mener – selv om de ikke er uttømmende – kunne være riktige skritt i kampen mot sosial dumping.

Min vurdering er at når det gjelder dette saksområdet, er regjeringa utrolig passiv, og at det kommer tydelig fram av det svarbrev som komiteen har fått fra statsråden, til det aktuelle forslag. Når det gjelder offentlige anbud, sier regjeringa:

«Regjeringen vil på dette området avvente ytterligere regelverksendringer.»

Her er vi altså i en situasjon der norske kommuner, anført av f.eks. Skien, Telemark fylkeskommune og etter hvert en rekke andre kommuner og fylkeskommuner i Norge, faktisk går foran for å sette inn tiltak for å unngå at seriøse aktører skal utkonkurreres av useriøse. Til et annet forslag sier regjeringa at det er lite hensiktsmessig med konkrete regelendringer nå, og når det gjelder bemanningsbransjen, at en ikke vil gå inn for endringer nå, men at utviklinga vil bli fulgt videre.

Vi mener det er bruk for tiltak nå, at det er behov for tiltak nå, og at det haster. Vi mener at noen av de tiltak regjeringa så langt har gjort, faktisk har gått helt i gæren retning. Regjeringa har, mens den har sittet ved makta, opphevet likebehandlingsprinsippet knyttet til vikarbyrådirektivet. Den har avviklet den kollektive søksmålsretten, som var en mulighet for seriøse fagforbund og fagforeninger til å ta opp sosial dumping og få det avslørt og pådømt, og den har gått inn for å øke adgangen til å ansette folk midlertidig, selv om det ikke er en midlertidig jobb. Summen av dette er at tiltakene mot sosial dumping har blitt svekket.

Så har regjeringa – og de viser også til det i svarbrevet – hatt et møte med partene, som har drevet regjeringa til å sette inn noen tiltak mot sosial dumping. Men den erfaringa vi har, år etter år, måned etter måned, er at vi stadig får nye eksempler på at det finnes nye veier, f.eks. ved å ansette folk i såkalt fast ansettelse uten at de har lønn mellom oppdrag, som gjør at vi stadig trenger nye tiltak for å møte utviklinga.

Den forrige regjeringa, som ofte omtales av den nåværende regjeringa i denne salen, lagde tre handlingsplaner mot sosial dumping. Vi vet at de virket, men vi vet samtidig at det ble funnet nye veier for å unngå lover og regulering. Da er vi i en situasjon der vi stadig trenger å fremme nye forslag, gjerne i tillegg til dem mindretallet nå legger fram, for å møte en situasjon der seriøse arbeidsgivere blir utkonkurrert av useriøse.

Dette en av de tingene som bidrar til at vi får økte forskjeller i samfunnet vårt, fordi den useriøse delen av næringslivet også presser lønningene til de seriøse aktørene i de samme bransjene og må derfor stoppes. Derfor trenger vi handling nå. Derfor tar jeg opp de tolv forslag som er inntatt i innstillinga.

Presidenten: Representanten Dag Terje Andersen har tatt opp de forslagene han refererte til.

Stefan Heggelund (H) [13:24:52]: Jeg har lyst til å takke representantene fra Sosialistisk Venstreparti. De reiser en viktig debatt. Det er en debatt vi ikke kan gi slipp på, en debatt hvor vi må være pågående. I forbindelse med disse forslagene viser jeg til statsrådens svarbrev, og vi støtter de meget grundige vurderingene som gjøres der.

Jeg vil også benytte anledningen til å gi skryt til den forrige regjeringen. I likhet med den regjeringen vi har nå, løftet den disse spørsmålene og fremmet flere gode forslag. Jeg hørte at representanten Andersen fra Arbeiderpartiet ikke var like raus med denne regjeringen som jeg er med hans regjering, men det er sånn Arbeiderpartiet er – de kan ikke ta imot innspill fra andre, de vet alltid best selv. Men så lenge vi representanter fra andre partier vet hva sannheten er i disse spørsmålene, er det ikke så farlig.

I går var også en viktig dag i kampen mot arbeidslivskriminalitet, da statsråden åpnet et nytt samlokalisert senter mot arbeidslivskriminalitet i Trondheim.

Denne problemstillingen er alvorlig. Vi har gjennom generasjoner i fellesskap bygget opp et trygt, forutsigbart og godt arbeidsliv. Ni av ti nordmenn trives på jobb. Vi aksepterer ikke trusler mot dette arbeidslivet. Vi aksepterer ikke at noen vil undergrave dette arbeidslivet. Vi aksepterer ikke at noen vil gjøre vårt felles arbeidsliv til sitt eget – med egne spilleregler, eller mangel på spilleregler – med arbeidsvilkår som ikke hører noe sted hjemme.

Vi vet at arbeidslivskriminalitet og sosial dumping handler om mer enn lønn, og de historiene vi hører om uakseptable lønns- og arbeidsvilkår, burde få det til å rive i sjela vår. Kampen mot arbeidslivskriminalitet handler selvfølgelig om hva slags arbeidsliv vi vil ha, hvilke strukturer vi vil at skal dominere, men først og fremst handler det om det enkelte menneske, den enkelte arbeidstager som rammes, og familiene som også blir berørt. Utfordringen må løses med kraftfulle tiltak.

Samtidig er dette en debatt som er for viktig for partipolitiske polariseringer for å vinne enkle politiske poenger. Når det er såpass stor enighet om analysen av problemet og om virkemidlene som skal brukes, synes jeg oppslaget i Klassekampen i dag kanskje var noe unødvendig, selv om det var artig å kunne se at merknadene ble så godt referert til i et avisoppslag – det er det ikke så ofte vi ser. Sammen er vi nødt til å finne fram til gode løsninger, slik at arbeidslivskriminalitet ikke bare er noe vi er opptatt av i ord, men også i handling.

Regjeringen tar dette problemet på det største alvor. Sammen med partene utarbeidet regjeringen en strategi mot arbeidslivskriminalitet. Den ble godt mottatt og inneholder en rekke viktige føringer og tiltak.

Ved hver eneste korsvei har vi styrket Arbeidstilsynet. Det er viktig, slik at de kan fortsette en aktiv tilsyns- og kontrollvirksomhet.

Fagbevegelsen har også en viktig rolle å spille. Det er med bekymring vi har sett en dalende organisasjonsgrad over mange år. Men trepartssamarbeidet er unikt i kampen for vårt felles arbeidsliv. Det er grunnen til at vi viderefører fagforeningsfradraget, og at vi i samarbeid med organisasjonene har en ekstra innsats i bransjer med høy risiko for useriøse arbeidsforhold for å opplyse om fordelene ved å organisere seg.

Det er også viktig med god dialog og godt samarbeid etatene imellom. Derfor har regjeringen tredoblet innsatsen med koordinering og samordning.

Alle disse momentene er viktige elementer, men det er når det skjer samlet at kraften er størst. Kampen mot arbeidslivskriminalitet må være tverrfaglig, tverretatlig og tverrpolitisk, og jeg er glad for at jeg representerer et parti som ønsker å bidra til det.

Erlend Wiborg (FrP) [13:29:18]: Jeg vil begynne med å takke representantene fra SV for å fremme forslaget vi nå behandler. De er opptatt av det samme som vi alle er opptatt av, nemlig at alle norske arbeidstakere skal behandles anstendig og korrekt. Jeg vil også takke komiteen for godt samarbeid, og jeg er glad for at komiteen står samlet om intensjonene om et anstendig arbeidsliv, selv om vi kan være uenige om noen av virkemidlene og hvilke virkemidler som er mest effektive.

Samtidig må jeg ta meg den frihet å bemerke at forslaget først og fremst er et markeringsforslag fra SV. SV satt i regjering i åtte år. Mye av det de hevder har vokst frem, har i så fall vokst frem på deres vakt. Flere av undersøkelsene man viser til i forslaget, tar for seg de årene SV selv satt i regjering.

La meg også vise til at de årene SV satt i regjering, var år som var preget av sterk vekst i de offentlige budsjettene. Det var gode tider i Norge, men man så ikke behovet for omstilling i arbeidslivet og næringslivet. Men hvis vi ser litt på det store bildet, ser vi at arbeidslivet har endret seg de siste tiårene. Vi har gått fra et tradisjonelt industrisamfunn til et i større grad kompetanse- og teknologisamfunn. Endringene har vært store også for arbeidstakerne. Noen grupper har ikke klart å omstille seg og sliter med å holde seg i arbeid, og flere, spesielt yngre, sliter med å komme seg i jobb. Da er jeg glad for at vi gjorde endringene i arbeidsmiljøloven, slik at vi reduserte terskelen for å komme inn i arbeidslivet og skapte et mer fleksibelt arbeidsliv, som er tilpasset flere mennesker og behov enn det den tidligere arbeidsmiljøloven ga rom for.

Så har også arbeidsledigheten som vi har hatt i deler av Europa, gitt Norge muligheter og utfordringer. De fleste arbeidsinnvandrerne som har kommet hit, har bidratt positivt. De har bidratt med sin kompetanse og arbeidskraft i næringer og virksomheter som har hatt behov for dem. Det er en vinn-vinn-situasjon. Jeg vil også være klar på at når arbeidsinnvandrerne mister jobben nå når arbeidsledigheten har økt den senere tid, bør det være en selvfølge at man returnerer, da man ikke er reell arbeidsinnvandrer lenger hvis man ikke klarer å skaffe seg nytt arbeid i Norge.

Samtidig er det viktig å huske at det er dessverre noen arbeidsgivere som fristes til å tøye lover og reguleringer og i noen tilfeller aktivt søker å omgå dem. Det er det vi må få satt en stopper for – viktigst av hensyn til den enkelte arbeidstaker, men ikke minst også av hensyn til en fair konkurranse i markedet.

Noe av det som kanskje har overrasket enkelte, er at arbeidsgivere som bryter loven, finner vi like gjerne i offentlig som i privat sektor. Det er nok å nevne de massive bruddene på arbeidsmiljøloven i Trondheim, der vi hadde skrekkeksempler som at en vikar hadde jobbet i snitt 74 timer i uken i 15 uker sammenhengende. Dette skjedde i kommunal regi. Det viser viktigheten av å ha et bredt blikk når vi skal få begrenset og helst stoppet dette.

Arbeid og helse er som hånd i hanske. Derfor må forebygging, inkludering, arbeidsmiljø og medbestemming være i fokus for et fremtidsrettet arbeidsliv. Det påvirker oss i resten av livet, i familien og i fritiden, og ikke minst påvirker det enkeltindividene. En av de viktigste faktorene for å få til dette arbeidslivet er at det er fleksibelt, med gode kontrollmekanismer. Da er jeg glad for at denne regjeringen har styrket Arbeidstilsynet, slik at vi i større grad kan få avdekket arbeidslivskriminalitet og useriøse arbeidsgivere, noe vi ser.

Men det er ikke kun Arbeidstilsynet som er nøkkelen her – det er samarbeidet mellom Arbeidstilsynet, Nav, UDI og politiet. Det tror jeg er den veien vi bør gå, og det er også den veien regjeringen har arbeidet etter, med stort hell.

Nylig hadde jeg et møte med brønn- og spesialborere, en gruppe under Maskinentreprenørenes Forbund. De var tydelige på at det er store utfordringer med useriøse aktører, og at det vokser. Men når mesteparten av de anbudene de har, kommer fra offentlig sektor, viser det at vi har en jobb å gjøre på de områdene vi styrer direkte selv.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [13:34:38]: Jeg vil også starte med å takke forslagsstillerne for å sette en veldig viktig sak på dagsordenen. Dette er et tema som Stortinget kommer tilbake til mange ganger, og det er veldig bra. For selv om det totale arbeidsmarkedet er ryddig og godt og hovedsakelig fungerer veldig bra – de aller fleste har det bra på jobb – vet man at sosial dumping og useriøse aktører dessverre også er en del av det markedet. For Kristelig Folkepartis del har vi gjennom budsjettforhandlingene, gjennom representantforslag – det ble vel behandlet i finanskomiteen – og også i andre sammenhenger vært opptatt av tiltak som kan sikre et anstendig arbeidsliv og bekjempe at sosial dumping og useriøse aktører får lov å vokse fram.

La meg understreke – det står også i merknadene – at handlingsplanen som regjeringa har utarbeidet mot arbeidslivskriminalitet, er veldig god. Den har fått god kritikk, og det synes jeg er veldig bra. Gjennom budsjettforliket i fjor høst framforhandlet vi at det skulle bygges enda flere arbeidslivskriminalitetssenter, og i går – dette var det vel Heggelund som sa – ble det femte åpnet i Trondheim. Uansett har vi sett god effekt av de sentrene og at det sannsynligvis er behov for enda flere av dem for å bedre samarbeidet for å bekjempe de useriøse aktørene på markedet.

Denne regjeringa og flertallspartiene har også gjort en stor innsats for å bekjempe menneskehandel. Menneskehandel er noe som grenser opp mot sosial dumping, iallfall er det tilfeller der det går fra sosial dumping og over til at en rett og slett kan bli dømt for menneskehandel. Derfor er det satt i verk flere tiltak på justissida som også vil ha positiv virkning for å bekjempe de useriøse bedriftene.

Vi sitter jo ikke i komiteen, så jeg tar en kjapp gjennomgang av de forslagene vi ønsker å støtte. Vi kommer til å støtte forslag 1 og 2. De handler om skjerpede krav til det offentlige som innkjøper. Vi mener det er viktig at det offentlige går foran med et godt eksempel. Det er mange tilfeller der de gjør det i dag. Forslag 1 viser til Telemarks-modellen. En kunne også vist til Oslo, som har gode rutiner, men som man ser av forslaget som er utarbeidet av mindretallet i komiteen, viser en til seriøsitetsbestemmelsene som er framlagt av Difi, KS, BNL og Fellesforbundet. Dette er retningslinjer som er utarbeidet av partene i arbeidslivet, og derfor synes jeg det er viktig – når jeg leser statsrådens svar, ser jeg heller ikke noen veldig sterke innvendinger, kanskje en mener at det bør løse seg selv – at en fortsetter presset på at dette arbeidet må fortsette, i alle kommuner og i det offentlige, sånn at en kan ha best mulige retningslinjer for innkjøp. Det mener vi er viktig.

Forslag 2 er å innføre solidaransvar for offentlige byggherrer. Det støtter vi også. Selv om ikke det er blitt brukt så mye siden innføringa av solidaransvar i 2010, viser en evaluering fra Fafo at ordninga har vært disiplinerende for de store entreprenørene. Selv om det ikke har blitt brukt ofte, har det vært effektivt der det har blitt brukt. Enten har hovedentreprenøren betalt, eller så har hovedentreprenøren presset underleverandøren til å betale. Mange av arbeidsgiverne som var kritiske da det ble innført, har nå mildnet, ifølge Fafo. De sier også at flertallet av ledere innen bygg nå mener at solidaransvar hindrer useriøsitet. I dag stopper det jo med hovedentreprenøren. Byggherren stilles ikke ansvarlig for lønns- og arbeidsforhold hos leverandører, og derfor mener vi at det kan knyttes til større kontrakter og offentlige byggherrer. Det er nettopp det forslaget gjør. Når det er så gode erfaringer med ordninga som vi ser, taler det for utvidelse. Jeg ser heller ikke at statsråden argumenterer mot det, men at en videreutvikling av reglene må gjøres i tett samarbeid med partene i arbeidslivet. Det er jeg helt enig i, det forutsetter jeg også skal skje, så vi støtter det.

Det tredje forslaget vi ønsker å støtte, er forslag 8. Det handler om å utrede «muligheten for å gi næringsforbud for aktører som gjentatte ganger alvorlig bryter allmenngjøringsloven». Jeg opplever at regjeringa er enig i det, men vil ha det utredet. Det er akkurat det forslaget går ut på, nemlig å få det utredet, og derfor støtter vi også det forslaget.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [13:39:56]: Senterpartiet vil takke SV for forslaget, det er utrolig viktig. Men vi skal huske på at de tolv forslagene ikke er mer enn reparasjonstiltak. Senterpartiet stemmer for dem, men det er reparasjonstiltak i forhold til den endringa vi nå ser i arbeidslivet som følge av EØS-avtalen. Det er dessverre et forslag uten noen analyse, og det er også bare anmodningsvedtak, som avhenger av regjeringens vilje og kapasitet for framdrift. Jeg vil si det, for vi ser dette som så alvorlig at det må være en veldig klar analyse bak hvorfor vi er der vi er. Det er tilbudssjokket vi har fått i norsk arbeidsliv som følge av EØS-utvidelser i 2004–2007, som virkelig har satt fart i den negative utviklinga, og det har endret maktforholdet i arbeidslivet til fordel for dem som står i en annen tradisjon enn den samholdstradisjonen vi har i Norge.

Senterpartiet har også fremmet konkrete lovforslag der Stortinget har nødvendig oversikt. Vi fremmet forslag om å oppheve arbeidsmiljøloven § 14-12 andre ledd når det gjelder muligheten til midlertidig ansettelse gjennom bemanningsforetak. På det punktet har det kommet interessant informasjon siden den behandlinga – dette ble nedstemt den 5. april i 2016 – og det er i statsrådens brev til meg av 7. april nå i år. Jeg spurte om oppheving av arbeidsmiljøloven § 14-12 andre ledd ville innebære et brudd med Norges forpliktelser etter EØS-avtalen. Der skal statsråden ha honnør for å prate rett fram og si helt tydelig at en slik opphevelse ikke er å anse som i strid med EØS-avtalen. Det stiller den debatten i et nytt lys, og jeg håper at Arbeiderpartiet merker seg svaret og er med på forslag seinere hvor en altså endrer arbeidsmiljøloven på dette viktige punktet.

Ellers er det også fra SV, Arbeiderpartiet og Senterpartiet nå fremmet forslag om at «Stortinget ber regjeringen fremme lovforslag som presiserer begrepet «fast ansatt» i arbeidsmiljøloven». Det er viktig. Begrepet «fast ansatt» er brukt, men det er ikke definert, og det er viktig at vi nå får en presisering av hva som ligger i begrepet «fast ansettelse», eksempelvis med hensyn til stillingsbrøk, arbeidstid, lønn og godtgjørelser. Det er sentralt at vi får til det, og jeg er veldig glad for at også Arbeiderpartiet nå ble med på et slikt forslag. Det viser at vi kommer noe framover med tanke på alvoret som er i situasjonen.

Når det gjelder alvoret: Dette er noe som politiske partier ikke er alene om. Ikke minst er de offentlige institusjonene opptatt av det, og de offentlige institusjonene har gitt en rapport om arbeidsmarkedskriminalitet i Norge, en situasjonsbeskrivelse for 2014, hvor både Arbeidstilsynet, kriminalomsorgen, Kripos, Mattilsynet, Nav, Politiets utlendingsenhet, skatteetaten, tollvesenet, Utlendingsdirektoratet og Økokrim – ja, det er vel ikke særlig mange flere – virkelig påpeker dette gjennom et sitat i innstillinga, hvor en påpeker sammenhengen mellom fri flyt av arbeidskraft og et arbeidsmarked som blir stadig mer krevende å kontrollere for å sikre at en følger norsk lov og det som er norske spilleregler. Det er vesentlig å ha en klar analyse, og Senterpartiet forbeholder seg retten til å ta fram det hver gang. Vi ser at analysen når stadig flere grupper, og det er vesentlig i diskusjonen omkring dette.

Til slutt: Lavere organisasjonskrav er det referert til, her er det en negativ utvikling. Vi prøver å møte det ved å beholde fagforeningsfradraget, men det er midlertidigheten, den stadig økende tilstrømminga av folk som er her i kortere perioder, som medvirker til den reduserte organisasjonsgraden.

Så vil jeg presisere at det er systemet som har skylden for dette, det er ikke arbeidstakerne som arbeider i Norge. Jeg vil presisere at når flertallet anført av Høyre snakker om at det i hovedsak er ryddige og ordentlige arbeidsforhold i Norge, vet vi at det gjelder for over 50 pst. Det er en formulering som jeg vil be flertallet om å være forsiktig med å bruke, for det går i stadig feil retning. Dette er et stort og økende stridsspørsmål. Senterpartiets plassering er veldig tydelig på Samholds-Norges, ikke Markeds-Norges, side. Det trengs en modernisering av arbeidsmiljølovens møte med virkelighetens råskap: En definisjon av faste og midlertidige stillinger og å redusere bemanningsselskaper er en del av dette.

Sveinung Rotevatn (V) [13:45:14]: Norsk arbeidsliv er som hovudregel prega av ryddige og anstendige forhold – heldigvis. Samtidig skal vi ikkje lukke auga for at det finst kjeltringar i alle bransjar som kan vere villige til å bryte lover og reglar, og at det finst dei som kanskje ikkje vil gå så langt, men som er villige til å tøye desse reglane til det ytste og jakte etter smotthol for å få ein konkurransefordel. Desse useriøse og til dels ulovlege aktørane set arbeidstakarar i fare, og dei set dei seriøse bedriftene i fare sidan dei utnyttar urettferdige konkurransefordelar.

Difor er kampen for seriøsitet i arbeidslivet ein viktig kamp å ta. Skal vi klare å vinne han, treng vi at folkevalde, seriøse bedrifter og arbeidstakarar jobbar saman. Ikkje desto mindre: Ein tendens som fleirtalet i komiteen med rette åtvarar mot, er at arbeidsinnvandrarar får skylda for situasjonen i enkelte bransjar. Ja, utanlandske arbeidstakarar kan vere meir sårbare for utnytting frå skruppellause aktørar, men EØS-avtalen gjev altså først og fremst enorme moglegheiter for både norske og utanlandske arbeidstakarar til å søkje jobb andre plassar i Europa. Det er eit enormt gode for dei det gjeld, for Europa samla og for Noreg.

I den oppgangskonjunkturen Noreg har vore gjennom dei siste åra med eit enormt behov for arbeidskraft, har det vore ein kjempefordel å kunne rekruttere frå ein større arbeidsstyrke. Når vi no er inne i meir uroleg farvatn, ser vi at innvandringstakten har gått radikalt ned. Systemet fungerer, folk drar dit det er arbeidsplassar og moglegheiter.

Dei siste åra har regjering og storting gjennomført ei rekkje tiltak for å motarbeide utnytting og dårlege kår i arbeidslivet. Regjeringa har utarbeidd ein strategi mot arbeidslivskriminalitet i samarbeid med partane, som er vorten teken svært godt imot. Ein har også eit samarbeid med arbeidslivsorganisasjonane for å auke organisasjonsgraden i særleg utsette bransjar. Vidare har bransjeprogramma som er starta opp i utelivsbransjen og transportbransjen, vore viktige. Og trass i at motstanden mot lovfesta minstelønssatsar tradisjonelt har vore stor både i Stortinget og i Noreg, ser vi at allmenngjeringsvedtak breier om seg i stadig fleire bransjar, noko dei fleste av oss er einige om har vore nødvendig og positivt.

Lover og reglar er dessverre lite verde utan at dei blir følgde opp aktivt og handheva. Difor er Venstre særleg glad for at vi ved kvart einaste statsbudsjett og budsjettforlik har vedteke auka løyvingar til Arbeidstilsynet. Det har òg fått konkret effekt ved at talet på tilsyn er trappa opp.

Så trur eg nok det kan vere behov for ytterlegare reguleringar for å få eit meir anstendig og seriøst arbeidsliv, særleg innanfor enkelte bransjar. Likevel meiner eg ikkje at dei tiltaka mindretalet føreslår i Dokument 8-forslaget, er særleg treffsikre, og i alle fall ikkje særleg gjennomtenkte. Nokre av desse forslaga, som f.eks. å auke fagforeiningsfrådraget, har store budsjettkonsekvensar og høyrer best heime i den diskusjonen, ikkje i eit Dokument 8-forslag. Andre forslag er potensielt svært inngripande, som å tvangsoppløyse bedrifter eller innføre næringsforbod for enkeltpersonar. Ein kan gjerne føreslå nye og inngripande tiltak, men då er det i det minste å forvente at forslagsstillarane argumenterer for dei. Merknadene frå det raud-grøne mindretalet er ikkje desto mindre oppsiktsvekkjande tynn lesing. Det er noko drøvtyggjande motstand mot endringane i arbeidsmiljølova som vi gjorde for eit år sidan, så er det generelle mishagsytringar mot regjeringa, frå Senterpartiet er det ein harang mot EØS-avtalen, og så skriv ein til slutt at ein på denne bakgrunnen fremjar dei tolv forslaga, som altså ikkje er verken konkret omtalte eller grunngjevne i merknadene. Ei heller er kommentarane frå departementet svarte på eller omtalte.

Det er greitt nok at ein er i opposisjon. Venstre er også i opposisjon, men vi tek i det minste mål av oss til å halde ein viss seriøsitet i det vi føreslår i denne sal, og grunngjev kvifor vi meiner det er nødvendig å gjere store inngrep og endringar, når vi føreslår dei.

Så på den bakgrunnen kjem Venstre til å stemme imot forslaga frå mindretalet. Kampen mot utnytting og useriøse vilkår i arbeidslivet er viktig, og han skal fortsetje, og vi skal fortsetje det gode arbeidet med stadig å forbetre regelverket vårt. Men då krevst det grundig forarbeid og gjennomtenkte forslag.

Kirsti Bergstø (SV) [13:50:07]: Jeg vil starte med å takke saksordføreren for særlig godt arbeid. Jeg vil også benytte anledningen til å gratulere statsråden med åpningen av et nytt senter mot arbeidslivskriminalitet i Trondheim i går. Det er en viktig satsing. Derfor foreslo SV i vårt alternative statsbudsjett å øke midlene til å etablere flere sentre.

Jeg synes det er underlig at regjeringspartiene og Venstre i dag uttrykker at de vil stemme ned forslag som nettopp vil hindre useriøse forhold og bekjempe arbeidslivskriminalitet. Telemarks-modellen, som SV har foreslått skal legges til grunn for offentlige innkjøp, er jobbet fram nettopp på grunn av useriøse og uakseptable forhold.

I Skien ble det avdekket grove brudd på lønns- og arbeidsforholdene på en byggeplass i kommunal regi. Da hadde kommunen to valg: Det var enten å stille seg maktesløs som passiv tilskuer til hva offentlige midler ble brukt til, eller å ta grep ved å sette makt bak kravet, den makta man har ved å være innkjøper. Skien kommune valgte det siste, og dermed utviklet de Skiens-modellen mot sosial dumping, en effektiv og gjennomarbeidet modell jobbet fram av kommunen, Fellesforbundet og NHO.

Et godt sett med kriterier ble siden videreutviklet til Telemarks-modellen, og det brede tverrpolitiske grunnlaget og oppslutningen rundt det å ha et felles sett med krav til dem som skal konkurrere om oppdrag i offentlig regi, er imponerende. Modellen er så god og gjennomarbeidet at den har spredt seg til mange kommuner og fylkeskommuner, og SV jobber for at det arbeidet skal fortsette.

I saken vi behandler i dag, er det stor enighet om problembeskrivelsen: at sosial dumping er et problem, at useriøsitet må bekjempes, og at det må slås hardt ned på arbeidslivskriminalitet. Da synes jeg det er veldig spesielt at man ser problemet og erkjenner det, men likevel ikke er med på å jobbe fram løsninger som virker. Jeg hadde ikke forventet fullt gjennomslag for eller støtte til alle forslagene vi skal votere over i dag, men jeg hadde håpet på at vi iallfall kunne gå i lag om å stille noen krav til bruk av offentlige midler og krav til offentlige anskaffelser, se på Telemarks-modellen og virkningene av den og virkninger vi kunne håpe at den ga. For det er forskjell på å stille krav og å anbefale noe. For å fremme seriøse forhold må vi fortelle omverdenen at det er det vi vil ha, det er det vi forfekter, det er faktisk det vi forfordeler.

Det viktigste i Telemarks-modellen er etter mitt syn krav til fagarbeidere, krav til lærlinger og krav til fast ansettelse. Det legger et seriøst grunnlag, og det luker ut useriøse aktører.

Jeg synes det er spesielt at vi i en tid med økende sosial dumping og med økende ledighet skal stå og se på at oppdrag på offentlige budsjetter går ut av landet framfor at norske firmaer som har fagarbeidere og leverer kvalitet, og som har lærlinger og satser på framtiden for faget, skal få oppdrag. De mange avsløringene av useriøse forhold og sosial dumping på offentlige budsjetter, på byggeplasser i offentlig regi, kunne blitt møtt med en sterk og samlet bom i dag. Det skjer dessverre ikke. Det å spare noen kroner på et offentlig budsjett kan være veldig dyrt om den norske arbeidslivsmodellen er prisen for det.

Jeg håper at regjeringspartiene og Venstre ønsker å se på erfaringene fra Telemarks-modellen og de kommunene og fylkeskommunene som faktisk har gjennomført den, og også ser på de avslagene som har blitt gitt til dem som ikke lenger får mulighet til å være med i konkurransen. Og så håper jeg det er mulig å ta denne debatten på nytt med friske øyne og med erfaringsbasert argumentasjon, framfor polarisering, som vi er vitne til i dag.

Statsråd Anniken Hauglie [13:54:53]: Jeg vil først takke forslagsstillerne for å ta opp et viktig tema. Selv om hoveddelen av norsk arbeidsliv preges av ryddige og ordentlige forhold, er det betydelige utfordringer med useriøse arbeidsforhold og lovstridig virksomhet i enkelte bransjer. Tilbakemeldinger fra kontrolletatene tyder på at kriminaliteten er bedre organisert enn tidligere. Etatene rapporterer om lovbrudd som er mer systematiske, bedre planlagt og mer profesjonelt utført enn før.

Regjeringen har tatt tak i utfordringene. Myndighetene og partene i arbeidslivet har satt i gang et bredt samarbeid mot arbeidslivskriminalitet. Regjeringens strategi mot arbeidslivskriminalitet er et fundament for dette arbeidet, og som ledd i oppfølgingen av strategien holdt statsministeren toppmøte om arbeidslivskriminalitet i 2015 og i januar i år.

På statsministerens toppmøte ble det bl.a. trukket fram hvor viktig samarbeidet mellom etatene er. Det er nå etablert til sammen fem samlokaliserte enheter rundt om i landet, der Arbeidstilsynet, Nav, politiet og skatteetaten samarbeider for å forebygge og avdekke arbeidslivskriminalitet. Dette samarbeidet har på kort tid utviklet seg svært positivt, og etatene har oppnådd rask og stor effekt av innsatsen.

Slik forslagsstillerne også er inne på, må det offentlige gjennom sine anskaffelser gå foran i arbeidet med å fremme et seriøst arbeidsliv. Etter initiativ og medvirkning fra partene i arbeidslivet er det utarbeidet en rekke anbefalinger som gjør det lettere for kommunene og andre å gjøre denne jobben. Regjeringen har også lagt fram forslag til skjerping av regelverket om offentlige anskaffelser. Det skal som hovedregel stilles krav om bruk av lærlinger i bransjer der det er særlig behov for læreplasser. Det foreslås å pålegge oppdragsgiverne å stille krav om maksimalt antall ledd i kontraktskjeden ved offentlige anskaffelser i bransjer der det er særskilte utfordringer. Lovforslagene ligger nå til behandling i Stortinget. Selv har jeg gode erfaringer med dette fra Oslo, hvor det borgerlige byrådet iverksatte dette for noen år siden.

Det er behov for fleksible løsninger i et moderne arbeidsliv. Det er bred enighet om at fast ansettelse fortsatt skal være hovedmodellen i arbeidslivet. I tillegg kan det være behov for ulike mekanismer for å møte endringer i arbeidskraftbehov. Innleie fra bemanningsbransjen er et alternativ til midlertidige ansettelser for mange bedrifter. Det er viktig at de ulike problemstillingene rundt bemanningsbransjen blir sett i sammenheng og håndtert i god dialog med partene i arbeidslivet. Regjeringen er opptatt av å sikre at samtlige tiltak for et seriøst arbeidsliv er målrettede og velfungerende. Utviklingen og problemstillingene på dette området vil derfor bli fulgt videre.

Forslagsstillerne tar også opp allmenngjøringsordningen, som er et sentralt virkemiddel mot uakseptable lønns- og arbeidsvilkår. Det er viktig at ordningen fungerer effektivt. Partene i arbeidslivet har en svært sentral rolle i ordningen, ikke minst fordi lønnsdannelsen er partenes ansvar. Mitt syn er derfor at en eventuell videreutvikling av allmenngjøringsordningen må skje i samarbeid og forståelse med partene.

Kampen mot arbeidslivskriminalitet står høyt på regjeringens dagsorden. Det finnes ingen enkle tiltak som alene vil løse problemene knyttet til dette. Jeg er opptatt av å finne gode løsninger, samtidig som vi fortsetter det gode arbeidet som er påbegynt, med oppfølgingen av regjeringens strategi.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Dag Terje Andersen (A) [13:59:16]: Jeg skjønner at flertallets representanter ønsker å tone ned uenigheten på et område der det virkelig er stor politisk uenighet. Jeg beklager at alle de forslagene som i dag blir framlagt, blir nedstemt – ikke noen får ytterligere utredning.

Jeg er enig med statsråden i at kanskje det viktigste virkemidlet som finnes mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet, er partenes rolle. Derfor kunne jeg tenke meg å spørre: Kan statsråden likevel tenke seg å følge opp noen av de forslagene som i dag blir nedstemt, dersom partene er enige om at det er gode og meningsfulle forslag for å bekjempe sosial dumping?

Statsråd Anniken Hauglie [14:00:00]: Vi har i dag en rekke arenaer hvor vi samarbeider med partene og ulike problemstillinger tas opp. Mye av det de forslagene som er fremmet i dag, gjelder, er i stor grad allerede igangsatt eller gjort. Det er klart at hvis partene tar opp forskjellige problemstillinger, eller man ønsker å utrede ulike spørsmål nærmere, vil vi selvfølgelig være åpne for det. Det er flere av de spørsmålene som tas opp, som vi mener det først og fremst må være partenes ansvar og ikke minst partenes initiativ å ta opp.

Dag Terje Andersen (A) [14:00:36]: Til tross for det representanten Rotevatn sa, er det sånn at flere av de forslagene som ligger her, har vi i Arbeiderpartiet, selv om forslagene denne gangen kommer fra SV, hatt bred dialog med f.eks. Byggenæringens Landsforbund og Fellesforbundet om. Det er bred enighet i bransjen om at de vil være effektive for å bekjempe sosial dumping.

Jeg ser at alle forslagene dessverre ser ut til å bli nedstemt i dag, selv om noen av dem blir støttet av Kristelig Folkeparti – det setter vi pris på. Jeg vet at seriøse aktører på arbeidsgiversiden og seriøse fagforbund i fellesskap ønsker flere av disse forslagene gjennomført. Hvis statsråden kan bekrefte at dersom partene er enig i det, og det ellers ikke er noe til hinder for at noen av forslagene likevel kan bli gjennomført, kan det gå som med de 22 forslagene vi la fram tidligere en gang, og som ble nedstemt, men som i noen grad ble fulgt opp av regjeringa etterpå. De må drives fra skanse til skanse, men hvis statsråden nå bekrefter at hun kan flytte skansen ytterligere, har det kommet noe godt ut av dette.

Statsråd Anniken Hauglie [14:01:44]: Som jeg sa både i hovedinnlegget og i forrige svar, gjøres det mye arbeid på dette feltet, og regjeringen har iverksatt en rekke initiativ. Regjeringen er glad for både samarbeidet og de initiativene som kommer fra partene på dette området. Vi skal dra det lasset sammen med dem og også gå foran der det kreves. Jeg kan ikke gi noen garanti her og nå om at alt som kommer fra partene, skal gjennomføres, men vi er opptatt av å ha en god dialog og et godt samarbeid med partene, og jeg mener også at regjeringens tiltaksplan mot arbeidslivskriminalitet viser at her går vi foran – det er ikke bare ord, det er også handling. Vi har også styrket budsjettene mye på de ulike områdene som angår arbeidslivskriminalitet.

«Fri flyt av arbeidskraft er i utgangspunktet en ønsket utvikling innenfor EU og EØS, men økt arbeidsinnvandring fører også til økt arbeidsmarkedskriminalitet, på grunn av den store tilgangen av (billig) utenlandsk arbeidskraft. Dette gir større spillerom for kriminelle aktører, på en måte som truer med å undergrave sentrale lønns- og arbeidsbetingelser i deler av norsk arbeidsliv, og som fører til omfattende svart arbeid og annen økonomisk kriminalitet.»

Det er fra rapporten «Arbeidsmarkedskriminalitet i Norge» – en situasjonsbeskrivelse fra en rekke offentlige instanser i 2014.

Mitt spørsmål er enkelt: Er statsråden enig i den analysen som er gitt av en rekke offentlige organer – Arbeidstilsynet, Kriminalomsorgen, Kripos, Mattilsynet, Nav, Politiets utlendingsenhet, skatteetaten, tollvesenet, Utlendingsdirektoratet og Økokrim? Det var dem jeg siterte.

Statsråd Anniken Hauglie [14:03:35]: Det er ingen tvil om at vi er en del av en global verden. Vi har på mange måter et internasjonalt arbeidsmarked, og vi merker det også her. Samtidig vil jeg si at fri flyt av arbeidskraft er noe vi har vært vant til i Norden i mange, mange år. Nå er vi også en del av det europeiske arbeidsmarkedet, og jeg mener det er positivt. Det er bra at man har mulighet til å ferdes fritt over landegrensene og søke arbeid der det er mulig. Men det betyr ikke at vi er for utnyttelse av utenlandsk arbeidskraft, eller at vi er for internasjonal kriminalitet. Tvert imot er det viktig at vi kjemper mot det. Derfor har vi styrket Arbeidstilsynet, derfor har vi satt kampen mot arbeidslivskriminalitet høyt på dagsordenen, og derfor har jeg, sammen med EU- og EØS-ministeren, tatt et initiativ overfor bl.a. Polen, Romania, Bulgaria og Litauen om et internasjonalt samarbeid for å løse problemene. Det er godt mottatt av disse landene. I går åpnet jeg mitt femte senter mot arbeidslivskriminalitet. Så dette setter vi høyt på dagsordenen, og det er tverrpolitisk enighet om at dette er noe vi skal bekjempe.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [14:04:39]: Spørsmålet var enkelt – om hun var enig i analysen. Svaret var komplisert å forstå. Det jeg sa, var bare hva statens egne organer helt nøkternt beskriver. De tar ikke stilling til systemet, de bare beskriver konsekvensene av systemet.

Senterpartiet mener det er opplagt at en må prøve å begrense de mulighetene som medvirker til dette. Ett av dem er at en bør begrense omfanget av bruk av bemanningsforetak. Og som jeg sa i mitt innlegg, er det befriende klart når statsråden i brev til meg av 18. april sier at det å oppheve arbeidsmiljøloven § 14-12 andre ledd ikke vil innebære en konflikt med EØS-avtalen.

Mitt spørsmål er: Vil statsråden være positiv til å oppheve den passusen, i og med at vi har regler om midlertidige ansettelser der bemanningsbyråer kan komme inn og dekke behovet?

Statsråd Anniken Hauglie [14:05:48]: Regjeringen er i likhet med representanten Lundteigen opptatt av å ha et seriøst og ordnet arbeidsliv der faste ansettelser i et topartsforhold skal være hovedretningen i norsk arbeidsliv. Bruk av innleid arbeidskraft har vært på et relativt stabilt nivå de siste fem–seks årene. Det er om lag 1,5 pst. av arbeidsstyrken totalt sett. Vi ser også en nedgang i siste kvartal 2015. Vi følger utviklingen tett, men jeg ønsker ikke å gjøre noen begrensninger i den muligheten.

Stortinget har for ikke lenge siden behandlet et forslag om å oppheve § 14-12. Det ble nedstemt. Jeg kan også nevne at vi nå ser at ikke bare er det færre som kommer til Norge som arbeidsinnvandrere, vi ser også at flere arbeidsinnvandrere reiser tilbake. Det gjenspeiler også det arbeidsmarkedet vi nå har.

Kirsti Bergstø (SV) [14:06:55]: Mange kommuner og fylkeskommuner har innført Telemarks-modellen. Jeg lurer på om statsråden synes det bra, eller om hun synes det er dårlig. Og hvis statsråden synes det er bra, hvorfor er det ikke bra å bli enige om i dag å stille krav til innkjøp i offentlig regi? Og hvis statsråden synes det er dårlig, så vil jeg gjerne ha en forklaring på det.

Statsråd Anniken Hauglie [14:07:30]: Jeg synes det er veldig bra at kommuner og fylkeskommuner stiller krav i sine innkjøp og sine anskaffelser. Som tidligere byråd i Oslo gjorde vi det samme selv. Vi brukte vår innkjøpsmakt til å stille krav om både lærlinger og antall kontraktsledd. Jeg mener at det offentlige som en stor innkjøper bør bruke sin forbrukermakt til å påvirke arbeidsmarkedet og arbeidslivet på en positiv måte.

Regjeringen følger også dette opp i sine egne strategier, ved at man nå endrer anskaffelsesregelverket, bl.a. at man stiller krav om lærlinger, men også stiller krav om antall ledd i kontraktskjeden ved offentlige anskaffelser, og særlig i de bransjene hvor det er særskilte utfordringer. Så jeg mener at man i aller høyeste grad, både lokalt og nasjonalt, følger opp nettopp det som representanten er opptatt av.

Presidenten: Replikkordskiftet er over.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Karin Andersen (SV) [14:08:42]: Når alle er enige om og sier at de forstår det alvorlige problemet med sosial dumping, og samtidig sier at Telemarks-modellen er bra, og så skal vi ikke gjøre det til en gjennomgående metode å jobbe på, så er det noe som skurrer. Jeg får ikke tak i hva det er, men i to tidligere stortingsperioder har jeg sittet i arbeids- og sosialkomiteen og jobbet med de handlingsplanene som regjeringen Stoltenberg la fram. Da var det en systematisk forskjell i Stortinget mellom de rød-grønne partiene og særlig Høyre og Fremskrittspartiet, som helt systematisk gjennom alle de årene stemte mot de virkningsfulle tiltakene mot sosial dumping, slik som utvidet avtaleplikt, påse-plikt, innsynsrett. Hvordan i all verden skal man kunne oppdage sosial dumping hvis ikke fagbevegelsen og de som jobber på byggeplassen, har innsynsrett, solidaransvar, kollektiv søksmålsrett, ulike godkjenningsordninger? Det var veldig mange av disse tiltakene som Høyre og Fremskrittspartiet da var helt systematisk imot. I starten sa de også hvorfor. De sa: Dette hindrer konkurranse på lønn. Og det er det det handler om, dette handler om at arbeidsfolk skal ned i lønn. Etter hvert skjønte jo disse partiene at det var det ikke lurt å si, så de sluttet å skrive det i merknadene sine. Men det er jo det dette handler om, det handler om at man mener at det man i dag kaller et fleksibelt arbeidsliv – som vil si et mer utrygt arbeidsliv og mer usikre arbeidsforhold – gjør at mange vil tjene dårligere.

Det er et veldig stort behov for at både risikoen for å bli tatt blir større, at straffen for dette øker, fordi dette er stjeling av mange hundre milliarder fra fellesskapet. Det er få ting som er så økonomisk lønnsomt som sosial dumping og svart arbeid. Jeg kommer akkurat nå, sammen med kommunalkomiteen, fra Statsbygg, vi har akkurat vært og snakket med dem. Så spør jeg dem, den store byggherren: Klarer dere dette? Er det enkelt? Så sier de: Nei, det trengs flere tiltak. Det er veldig vanskelig å avdekke dette, for det er veldig smarte folk som holder på med det, og det er store penger å hente.

Så hvis vi ikke får til dette, er det altså kjeltringene som vinner, og ærlige bedrifter som taper. Og vanlige folk får utrygge, farlige arbeidsforhold og lønninger de ikke kan leve av. Og det er stikk motsatt av det vi har gjort når vi har bygget opp Norge som et solidarisk, godt velferdssamfunn for alle.

Bente Stein Mathisen (H) [14:12:03]: Forslagsstillerne har tatt opp en viktig sak. Å jobbe for et anstendig arbeidsliv og bekjempe sosial dumping er viktig. Arbeidslivskriminalitet er alvorlig og må bekjempes, fordi den utnytter arbeidstakere, og fordi den truer velferdsstaten. Regjeringen tar dette på største alvor og er ikke passiv, slik representanten Dag Terje Andersen forfekter. Regjeringen har i samarbeid med partene i arbeidslivet utarbeidet en strategi mot arbeidslivskriminalitet, som har fått mange positive tilbakemeldinger. Samarbeidet mellom myndighetene og partene i arbeidslivet er viktig for å sikre seriøse arbeidsforhold og et anstendig arbeidsliv.

Vi har et problem med at useriøse aktører utfordrer den seriøse og lovlige delen av arbeidslivet. Det truer den norske modellen både ved at det bidrar til bortfall av skatteinntekter, og ved at det rokker ved en så grunnleggende verdi i arbeidslivet som tillit er.

Arbeidstilsynet og andre offentlige kontrolletater har i flere år arbeidet systematisk for å motvirke useriøse arbeidsforhold. Likevel avdekkes det fortsatt både kriminalitet og sosial dumping i norsk arbeidsliv. Sosial dumping rammer arbeidstakere som utnyttes, men også ansatte og eiere i virksomheter som underbys av useriøse aktører, blir rammet. De seriøse aktørene taper ofte i konkurransen med de useriøse. Derfor må tiltakene som settes inn, treffe riktig. Seriøse aktører i markedet har flere ganger opplevd å bli påført nye plikter og byrder gjennom økt lovgivning, men tiltakene har ikke truffet der det er behov for oppstramming. Tiltakene må være målrettet slik at det rammer de useriøse aktørene, som vi ønsker vekk. Treparts bransjeprogrammer er en viktig del av arbeidet mot useriøsitet. I 2012 startet et treparts bransjeprogram i renholdsbransjen, og fra 2014 er det også bransjeprogrammer i utelivsbransjen og i transportbransjen.

Det er nødvendig med en bred mobilisering i hele arbeidslivet. Et viktig tiltak er å styrke samarbeidet mellom de offentlige kontrolletatene, og det er fulgt opp med felles tiltak og et tettere samarbeid mellom politiet, skatteetaten og Arbeidstilsynet.

Denne regjeringen har bevilget midler til bedre koordinering og samlokalisering av enheter for å bekjempe arbeidslivskriminalitet. I 2015 ble det etablert enheter i byene Bergen, Stavanger og Oslo, og i går ble et nytt senter åpnet i Trondheim. På disse sentrene jobber medarbeidere fra Arbeidstilsynet, Nav, politiet og skatteetaten sammen om å gjennomføre felles tilsyn, veiledning og kontroll med utvalgte bransjer. Tilbakemeldingen er at dette er tiltak som virker. Skal vi lykkes, må arbeidet mot arbeidslivskriminalitet være tverrfaglig, tverrpolitisk og tverretatlig.

Debatten om arbeidslivskriminalitet og sosial dumping trenger ikke å være så polarisert som opposisjonen ofte legger opp til. Det er ikke konstruktivt at man i debatter og offentlige ordskifter blir tillagt meninger og holdninger som verken en selv eller partiene vi tilhører, står for. Vi må jobbe …(presidenten klubber)

Presidenten: Da er tiden dessverre ute.

Bente Stein Mathisen (H) [14:15:09]: … bedre tverrpolitisk. Takk!

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.