Presidenten: Kommunal- og forvaltningskomiteen har med grunnlag i § 22 syvende ledd annet punktum i Stortingets forretningsorden anmodet om en debatt om seriøsitet i bygge- og anleggsnæringen.

Etter ønske fra komiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 10 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

Presidenten vil videre gjøre oppmerksom på at det i forretningsordenen er tatt inn en bestemmelse vedrørende taletid for slike debatter ved at én representant fra hvert parti gis adgang til et ubegrenset antall innlegg. Disse talerne er meldt inn til presidenten på forhånd. Også medlemmer av regjeringen som deltar i debatten, vil ha adgang til ubegrenset antall innlegg.

– Det anses vedtatt.

Stine Renate Håheim (A) [10:54:52]: Bygge- og anleggsnæringen er en av våre viktigste næringer. Det er en næring som skaper arbeidsplasser og verdier for fellesskapet, som utdanner nye fagarbeidere, og som bygger landet vårt. Men det er også en næring med store utfordringer. For det er altfor mange useriøse aktører som undergraver kompetansebygging i næringen, unndrar skatter, begår lovbrudd og driver sosial dumping. Tall fra skatteetaten viser at omtrent 40 pst. av saker som gjelder svart arbeid de siste årene, er avdekket innenfor byggebransjen. Det er en stor utfordring fordi fellesskapet går glipp av skatteinntekter, og fordi det sakte, men sikkert utkonkurrerer de seriøse aktørene. Det bekreftes bl.a. i Kripos’ rapport om arbeidslivskriminalitet fra 2014. Den advarer mot at utviklingen fører til at kvaliteten på håndverkertjenester svekkes, og at norske håndverkertjenester kan utkonkurreres helt. Dette er ikke skremmebilder om en mulig framtid. BNL la samme år fram en rapport som viste at sju av ti av deres malerbedrifter hadde mistet oppdrag til aktører som jobbet svart.

Utviklingen er alvorlig. Vi har fått advarsler om mafiatilstander, og at det også sprer seg til andre næringer. Det trengs med andre ord en innsats på mange hold for å møte denne utviklingen.

Jeg vil berømme byggenæringen og Fellesforbundet som har tatt et stort ansvar. I 2014 la en samlet byggebransje fram et helhetlig forslag til en frivillig, ny sentral godkjenning. Men nå står vi altså her, to år etter at byggenæringen la fram forslaget sitt. I fjor gjorde Stortinget noen endringer i lovverket, men det er fremdeles usikkert om regjeringen har tenkt å levere på helheten i det byggenæringen har ønsket seg. Derfor er det bra at vi har denne debatten her i dag, og jeg er veldig spent på å høre om regjeringen bare har en god virkelighetsbeskrivelse, eller om de også har tenkt å handle.

Byggenæringen har gang på gang understreket at tiltakene henger sammen og må gjennomføres i helhet hvis de skal ha en god effekt. Dersom regjeringen fortsetter strategien med å plukke ut enkeltelementer, er jeg redd for at vi kaster bort en historisk mulighet til å ta et krafttak mot de useriøse og kriminelle aktørene.

Regjeringen har etter to år ikke greid å bestemme seg for om de vil innføre en godkjenningsordning for ROT- og underentreprenørmarkedet som en del av en sentral godkjenning. Dette er et marked som i stor grad er preget av useriøse aktører, og BNL har flere ganger pekt på at nesten hele veksten i oppussingsmarkedet har gått til useriøse aktører som bedriver svart arbeid og sosial dumping. En innføring av den såkalte modul 2 vil gjøre det mulig for bestiller og forbruker å velge seriøse aktører, men modul 2 er også avgjørende for at ordningen med sentral godkjenning skal bli attraktiv for bedriftene. Ettersom denne godkjenningsordningen vil være frivillig, er det ganske viktig at de bedriftene som blir sentralt godkjent, får en reell forenkling.

Forslaget fra byggenæringen innebar derfor at dersom hele kontraktskjeden var sentralt godkjent, var påseplikten og kontrollplikten ansett oppfylt – et betydelig forenklingstiltak. Men dersom modul 2 ikke innføres som en del av den sentrale godkjenningen, vil næringen heller ikke få denne forenklingen.

Utvalget som sto bak rapporten Enkelt å være seriøs, foreslo også en registreringsplikt på byggearbeid. Poenget er da at en del av tiltakene i ROT-markedet faktisk vil bli registrert og gi grunnlag for tilsyn med tiltak som ikke er søknadspliktige. Dette forslaget er blitt utredet separat og ble overlevert Kommunal- og moderniseringsdepartementet i september i fjor. BNL melder til oss at de ennå ikke har fått en tilbakemelding på dette forslaget. Utvalget foreslo også forenklet tilsyn som skulle sikre flere tilsyn på byggeplasser og avdekke flere ulovligheter. Heller ikke her har regjeringen levert etter ønskene.

Det er med andre ord mye som gjenstår, og tiden er i ferd med å renne ut. Ordningen med lokal godkjenning ble avskaffet ved nyttår, og det haster med å få innført helheten for at markedet ikke skal komme ut av kontroll.

En alvorlig situasjon for en av våre viktigste næringer krever handlekraft. I Arbeiderpartiet har vi lenge forstått at alt henger sammen med alt. Jeg håper denne debatten kan forsikre oss om at regjeringen forhåpentligvis også har innsett det.

Mudassar Kapur (H) [11:00:09]: La meg først få takke min kollega fra Arbeiderpartiet for initiativet til denne debatten – en debatt hele komiteen ønsker velkommen, og som vi i Høyre mener er viktig.

Bygg- og anleggsnæringen har dessverre slitt med både en dyster historikk og negative eksempler på sosial dumping, svart arbeid, lovbrudd og useriøse aktører. Flere regjeringer, Stortinget og bransjeorganisasjoner har pekt på disse utfordringene i mange år. Bransjen har også selv reist debatten knyttet til useriøse aktører og har kommet med mange innspill. Blant annet ønsker byggenæringen en godkjenning av foretak i ROT-markedet – rehabiliterings-, ombyggings- og tilbyggsmarkedet. Næringen har også gitt sine samlede tilbakemeldinger og anbefalinger gjennom rapporten Enkelt å være seriøs.

I juni 2014 – for å gå litt inn i bakgrunnen for dagens debatt også – ble kravet om lokal godkjenning av foretak opphevet som følge av at ESA anla sak mot Norge. Det var bakgrunnen for endringen. Denne lovendringen trådte i kraft 1. januar i år. Men det ble samtidig med dette lagt til grunn at man skulle erstatte dette med andre tiltak, slik at man sørger for fortsatt seriøsitet i denne bransjen, og etter hvert en ny sentral godkjenning. Det er viktig for både regjeringen og Høyre at dette arbeidet blir effektivt og grundig. Dette er regjeringen i gang med, i god dialog med bransjen og etter hvert selvfølgelig også Stortinget. Dagens debatt er et eksempel på det.

Siden debatten først og fremst handler om å heve blikket og se bredden, vil jeg benytte anledningen til å reflektere litt over problemstillingene som reises, og hva jeg tror kan være hensiktsmessige veivalg i det videre arbeidet.

La meg først slå fast at selv om man ikke trenger å søke om lokal godkjenning i forkant av byggesaker, betyr det dermed ikke at det er fullt frislipp og fritt fram for useriøse aktører. Selv om foretakene selv kan erklære ansvar, kan kommunene fortsatt fatte vedtak om å frata ansvarsrett dersom foretaket ikke er kvalifisert. I slike tilfeller er det også viktig at kommunene har gode muligheter for å drive kontroll og innsyn, slik at de umiddelbart kan sette foten ned for useriøse foretak. Akkurat som forenklinger i annet regelverk har gitt kommunene mer ressurser til å konsentrere seg om kvaliteten på byggeprosjekter framfor f.eks. å bruke masse unødig tid på nabokrangler, vil også disse endringene kunne bety at kommunene i stedet for å drive med registreringsarbeid og lokal godkjenning heller kan dreie ressurser mot tilsyn.

Sentralt godkjente foretak har etter søknad fått sine kvalifikasjoner vurdert og slipper dermed en ny vurdering i kommunen. Det er Direktoratet for byggkvalitet som godkjenner foretakene. Fra i år skal disse foretakene også oppfylle kriterier som viser seriøsitet. Det kan handle om alt fra om man har betalt skatt, har fått anmerkninger, har HMS-erklæring, har registrert sine ansatte, historikk osv., til om foretaket kan vise til hvorvidt det er en godkjent opplæringsbedrift, og at man har de nødvendige forsikringene. Mangel på slike ting – spesielt forsikringsordninger – fører ofte til store konflikter mellom den enkelte forbruker og useriøse aktører.

Jeg vil også særlig trekke fram løsninger som gjør at enkelte etater nå er i stand til å utveksle bl.a. skatteopplysninger fra sentralt godkjente foretak, og en automatikk i overføring av opplysninger som det satses mer på framover.

Avslutningsvis er det også viktig å understreke og minne om at rundt 15 000 foretak er registrert i dag, og de ser en del viktige fordeler ved det. Vår jobb nå er å sørge for at flere foretak ønsker å være registrert, at de ser fordelene med å være registrert. Noen av fordelene er at man blir raskere en foretrukket aktør av kunder, for det handler om kvalitet, sikkerhet og forutsigbarhet for kunden. Dermed bør de foretakene som ikke er registrert, bli prioritert i kommunenes tilsynsrutiner. Jeg mener at det skal lønne seg å være et registrert foretak, og det skal lønne seg å velge et registrert foretak.

Jeg ser fram til regjeringens arbeid med dette framover og synes at dagens debatt sånn sett kan bidra med nyttige innspill til regjeringens arbeid. Men man ligger ikke etter, slik enkelte kan påstå.

Helge André Njåstad (FrP) [11:05:09]: (leiar for komiteen): Eg vil òg starta med å takka representanten Stine Renate Håheim for å ha teke initiativ til denne debatten. Eg vil takka ho for engasjementet i desse sakene, som komiteen har behandla tidlegare, og som me vil få på vårt bord i framtida òg. Eg vil òg takka Mudassar Kapur, som på ein fin måte gjorde greie for litt av det arbeidet som regjeringa jobbar med. Og så er me så heldige at me har både kommunal- og moderniseringsministeren og arbeids- og sosialministeren på plass, slik at me kan få ytterlegare oppdateringar om korleis regjeringa ser på denne saka.

Eg synest det er bra at Arbeidarpartiet har eit engasjement knytt til denne saka, men reagerer litt på at ein nok ein gong framstiller det som at regjeringa gjer for lite for seint. Det kunne nesten synast som om alle desse utfordringane me har, har oppstått dei siste to åra. Det er for det første feil. Det har vore utfordringar lenge.

Eg synest òg me skal minna om at det er veldig mange skikkelege selskap innanfor bygg og anlegg, og det er viktig at me ikkje teiknar eit bilete av at det er utfordringar i alle selskap og på heile fronten. Men eg trur at dei selskapa som er seriøse, kanskje er dei som aller mest ønskjer at me får på plass ein modell som gjer at dei useriøse har eit vanskelegare område å handtera enn det dei har i dag.

Mudassar Kapur gjekk igjennom bakgrunnen for at me fjerna lokal godkjenning den 1. januar 2016. Det blir jobba med å få på plass gode alternativ, og det er god dialog mellom regjeringa og næringa. Mykje av det arbeidet munna ut i rapporten Enkelt å være seriøs, som er det grunnlaget ein har å jobba vidare med.

Når den lokale ansvarsretten er vekke, betyr det at kommunane, som tidlegare behandla godkjenning etter det regelverket, har frigjeve ressursar til andre ting. Det er viktig for oss at dei ressursane no blir dreidde mot meir tilsyn. Her spelar kommunane ei viktig nøkkelrolle, og kommunane sin administrasjon er nøydd til å ha store fagmiljø som kan handtera dette på ein god måte. Derfor er det naturleg å seia at den pågåande kommunereforma òg er viktig.

I dag har me 428 kommunar i Noreg, som alle skal ha fagkompetanse på å vera gode forvaltarar av regelverket. Det er rimeleg openbert at lykkast me med kommunereforma, vil me få breiare fagmiljø òg innanfor dette området, og me vil vera i ein betre posisjon til å følgja opp dei selskapa som treng oppfølging frå kommunane si side. Plan- og bygningslova er kanskje den viktigaste lova lokaldemokratiet har å forvalta. Her er det eit stort handlingsrom, fordi plan- og bygningslova gjev kommunane store moglegheiter til å vera forvaltingsmyndigheit. Framstegspartiet ønskjer at kommunane skal vera ja-kommunar, men me ønskjer òg at kommunane skal slå ned på useriøse aktørar. Det er viktig at me byggjer dei gode fagmiljøa som skal til for å bli endå betre på det. Der spelar kommunereforma, som me er midt oppe i no, ei nøkkelrolle.

Eit anna poeng som kommunane òg bør tenkja på, er at dei er innkjøparar av store arbeid innanfor bygg og anlegg. Det er viktig at kommunane har god innkjøpskompetanse. Kommunereforma vil etter mitt syn bidra til at kommunane blir endå betre innkjøparar og kan stilla dei riktige krava som storinnkjøpar. Slik kan ein sikra god kompetanse i kommuneadministrasjonane til å stilla dei riktige krava når ein skal gjera store innkjøp, noko som vil vera viktig for nettopp å seia at det å vera registrert, ha dei sentrale godkjenningane og ha orden i papira sine er krav som blir stilte, og at det er eit kvalitetsmerke for dei selskapa som opererer.

Eg ser fram til den vidare debatten, og me gler oss til å høyra statsrådane si løypemelding på korleis arbeidet går. Det er veldig positivt at både arbeids- og sosialministeren og kommunal- og moderniseringsministeren stiller opp i ein slik debatt i Stortinget, slik at me får begge perspektiva – både korleis ein ser på tinga frå deira perspektiv, og korleis ein ser på det når det gjeld det pågåande arbeidet med å forenkla og betra plan- og bygningslova, som kommunalministeren driv med kvar einaste dag.

Geir Sigbjørn Toskedal (KrF) [11:10:02]: Kristelig Folkeparti er glad for, og takker for, at denne debatten er kommet opp, og jeg vil legge til at siden den har en så bred innfallsvinkel, får vi nå anledning til å se en sak og en bransje fra flere sider.

Jeg tenkte jeg skulle se litt på vilkårene denne bransjen har. Norge har et særlig klima, som krever at bransjen har en spesiell kompetanse. I dag har vi også helt nye miljøkrav, som denne bransjen må beherske. I tillegg skal denne bransjen operere i en geografi som krever at en løser ekstreme utfordringer. Denne bransjen har også gjennom mange år bygd på norskproduserte byggevarer, slik at her er det også en byggevarebransje som det er viktig å ha øye for. I tillegg vet vi at våre håndverkere og denne bransjen må besitte ulike teknikker, som den useriøse delen av bransjen kanskje ikke behersker. I tillegg er det viktig at de som er aktører i bransjen, behersker reglementet – reglement omkring brann, omkring universell utforming, at ting får lang levetid, at kostnadene holdes nede, arrondering av bomiljø, osv. Alt dette er vilkår som krever at useriøse må vekk.

Kristelig Folkeparti ønsker å støtte alle tiltak som kan styrke bransjens vilkår i så måte. I dette arbeidet regner jeg med at både arbeidstilsyn, interesseorganisasjoner, fagbevegelse og skattemyndigheter deltar. Det har også en side som har med arbeidsforhold å gjøre, at denne bransjen fungerer på en ryddig måte, slik at sikkerheten er ivaretatt for de arbeidsfolkene som deltar.

Så er det dette med anbudskriterier. Vi vil være med og støtte at offentlige anbud, og for så vidt også private, blir pålagt å innhente dokumentasjon på at ingen nivå, verken underleverandører eller hovedentreprenører, benytter useriøs arbeidskraft. Dette kan legges inn i anbudskriterier fra både fylkeskommuner, stat og kommuner.

Jeg har lyst til å legge til at denne delen er kanskje et særlig egnet felt for skattemyndighetene til å ta tak i svart arbeid, for det er nok en inngangsport for en del useriøse, som bør stoppes.

Jeg vil også legge til at kommunene er et mangehodet troll. De skal ta seg av godkjenning, de skal ta seg av tilsyn, de skal ta seg av rettledning. Da vil jeg oppfordre kommunene også til å utvise nødvendig service for å hjelpe denne bransjen til å bli seriøs, slik at en i de rette kontorer får møte den fleksibilitet og velvilje som trengs for at folk skal fungere. Vi må huske på at de fleste innen denne bransjen er kanskje små entreprenører, kanskje enmannsforetak, som trenger rettledning for å holde rett kurs.

Så vil jeg også peke på det bidraget vi kan gjøre innen plan- og bygningsloven, innen reglement. Der ønsker Kristelig Folkeparti å bidra til at vi får til en forenkling, som f.eks. den sentrale godkjenning. Men det er også andre ordninger innen den kommunale forvaltningen som kan bidra til å styrke bransjen, og også til å oppdage useriøse forhold.

Jeg har til slutt lyst til å nevne at en annen side ved denne saken er at videregående opplæring, videregående skoler, må sørge for en dimensjonering og en kontakt med bransjen og med markedet som gjør at vi kan få gode lærlingordninger. Kristelig Folkeparti har vært med og styrket lærlingordningen, og det ønsker vi å fortsette med. Vi mener at i dagens arbeidssituasjon er dette særdeles viktig.

Så vil jeg nevne at næringen er også en kulturbærer, som har tradisjoner innen norsk håndverk, og at dette blir tatt vare på. Jeg vil berømme byggenæringen for at de tar tak i denne saken, og jeg ønsker at de skal oppleve at vi politikere lytter til dem, og at vi legger til rette for gode forhold.

Så mener jeg at vi har et godt lovverk i Norge, vi har et godt reglement, men det er praksisen vi må følge opp, slik at den blir i samsvar med lovverket. Det ønsker vi å bidra til.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [11:15:20]: Jeg vil også takke for initiativet fra representanten Håheim i Arbeiderpartiet til initiativdebatten.

Seriøsitet i bygg- og anleggsnæringa er meget krevende. Det er et svært uoversiktlig tema, og utfordringene øker. Det er ikke minst et resultat av det tilbudssjokket som vi fikk i norsk arbeidsliv gjennom østutvidelsen av EU i 2004–2007. Det er altså ikke noe som er nytt de to siste åra, det er noe som stadig utvikler seg, i mer og mer alvorlig retning, og er med på å underminere den norske modellen med ryddighet, faste ansettelser, langsiktighet og økt produktivitet. Dette fører til at det blir utfordringer knyttet til om en opptrer seriøst, hva som blir arbeidsplasstilbudet for faglærte ungdommer, og i hvilken grad norske myndigheter greier å få inn de skatter og avgifter som arbeidstakere og næringsdrivende er pålagt.

Jeg vil starte litt med ordet «seriøst». Hva betyr egentlig ordet «seriøst»? Hva betyr ordet «useriøst»? Det er et meget krevende begrepspar. En kan godt drive lovlig virksomhet på en hva jeg vil kalle useriøs måte, men vi vet at det her er gråsoner i hva som er meninga, og hva som er praksis. Enhver sjølstendig næringsdrivende og ethvert firma vet hvilke firmaer som er det en kaller for seriøse. En vet også hvilke firmaer som opptrer på kanten av eller på feil side av loven.

Når det gjelder å vurdere seriøst kontra useriøst, er kontroll et sentralt punkt. Kontroll skal vise hva som er lovlig, kontra det som er ulovlig.

EØS-utvidelsen har altså økt antall arbeidstakere i enorm grad. Mange av disse er på korte opphold, og det er nå en situasjon hvor det utstedes ca. 100 000 nye D-nummer per år i folkeregisteret. Dette er meget krevende, og det er ganske opplagt at Finansdepartementet ikke har lagt godt nok til rette for riktig beskatning av utenlandske arbeidstakere og næringsdrivende på midlertidig opphold. Det er en kjent sak for departement og direktorat at det er en høy risiko. Det er et lite utviklet regelverk, sjøl om det har vært kjent lenge. Og utenlandske næringsdrivende skiller seg særlig ut, fordi de i størst grad underrapporterer inntekt og derfor ilegges bl.a. tilleggsskatt. De opptrer som næringsdrivende, mens de i realiteten er arbeidstakere.

Når det gjelder skatt og avgift, er det veldig krevende for våre myndigheter, for her skal en bl.a. vurdere både norske skatteregler, hjemlandets skatteregler og skatteavtaler. Skattekontorene våre har bedt om forenklinger over lang tid, og så langt jeg vet, er det også nedsatt et utvalg som skulle avgitt sin innstilling i desember 2014, men som så langt jeg kjenner til, ennå ikke er avgitt. En må jo kunne si at regjering og finansdepartement ivrer ikke etter å komme videre og få seriøsitet i dette. Det er en stor unnlatelsessynd å ligge så langt etter. Jeg vil si det helt tydelig fra denne talerstolen at myndighetene ligger langt, langt etter i å sikre at seriøsitet blir ivaretatt.

Hva er det så som er årsaken til dette? Jo, det er at lønns- og kostnadsnivået i Norge er langt høyere enn i mange land rundt oss, og vi har en lavere ledighet i Norge enn i land rundt oss. Det er mange dyktige folk fra EØS-området som vil arbeide i Norge på lønns- og arbeidsbetingelser som er langt dårligere enn det som er de norske lønns- og arbeidsbetingelsene. Dette gir oss en kjempemessig utfordring. Det gir et veldig stort omfang av arbeidsfolk i bygg- og anleggssektoren som er innleid gjennom bemanningsbyråer eksempelvis. Konsekvensen av det på bygg- og anleggssida er at det er en liten stab i entreprenørfirmaene som er fast ansatt, og det er vanskelig for dyktige norske ungdommer å få fast ansettelse. Det er et systematisk press på lønns- og arbeidsbetingelsene, og det er et systematisk press mot de firmaene som ønsker å tenke langsiktig. Bakgrunnen er sjølsagt at vi har fått en grunnleggende ubalanse i tilbud og etterspørsel etter arbeidskraft, og det presses nedover.

En skal ikke være spesielt dyktig i politikk for å forstå at høyrepartiene ønsker en slik systemendring. En ønsker fra Høyres, Fremskrittspartiets og Venstres side en slik maktforskyvning, sånn at en får endringer i arbeidslivet. Alle som forfekter den økonomiske liberalismen, er sjølsagt tilhenger av dette systemet. Så det er ikke så mye å hente fra de partiene når det gjelder å komme i front og i forkant og virkelig ta dette på alvor.

Dette er saker som har vært drøftet i arbeids- og sosialkomiteen i flere sammenhenger. I den forbindelse ble det i Innst. 210 L for 2015–2016 fra Arbeiderpartiets side sagt at

«det er grunnleggende feil at arbeid av fast karakter som tidligere er utført av fast ansatte, erstattes med innleid arbeidskraft fra bemanningsbyråer. Dette bidrar til økt negativ konkurranse hva gjelder arbeidstakers lønns- og arbeidsvilkår fordi bemanningsbyråer gjennomgående tilbyr sine ansatte langt lavere trygghet hva gjelder arbeidstid, lønn og stillingsbrøk. Midlertidig ansatte er i motsetning til innleide arbeidstakere tross alt ansatt».

– Nei, unnskyld, dette ble feil, sitatet er ikke fra Arbeiderpartiet! Det er sånn at Arbeiderpartiet støttet det som var svakhetene ved det hele når det gjelder bemanningsbyråer, men var ikke interessert i å endre loven på det punktet som gikk på arbeidsmiljøloven § 14-12 andre ledd. Senterpartiet og SV var veldig opptatt av det for å redusere omfanget av bemanningsselskaper.

Det som så har skjedd, er at det har kommet et svar fra statsråd Anniken Hauglie av 18. april som er meget interessant, som går på et spørsmål fra meg til statsråden om en oppheving av arbeidsmiljøloven § 14-12 andre ledd vil innebære et brudd med Norges forpliktelser etter EØS-avtalen. Der svarer statsråden helt forbilledlig:

«Etter mitt syn er svaret på representantens spørsmål nei.»

Videre sier statsråden avslutningsvis:

«Etter mitt syn ville heller ikke en eventuell opphevelse av § 14-12 andre ledd innebære et brudd med Norges forpliktelser etter EØS-avtalen. Hovedbegrunnelsen for innretningen på innleiereglene vil være den samme som tidligere; å ha et høyt beskyttelsesnivå for faste ansettelser og topartsrelasjoner. Her er det nasjonale handlingsrommet som nevnt betydelig.»

Dette er meget viktig. Dette er meget viktig fordi det statsråden nå sier, er at det er forenlig med EØS-avtalen å ta vekk § 14-12 andre ledd i arbeidsmiljøloven, noe som vil redusere hele dette problemet i betydelig grad.

Det som da er den store utfordringa, er hvordan partiene stiller seg til det som statsråden her har svart. De partiene som ønsker denne systemendringa ved å satse på den økonomiske liberalismen, har jeg ikke så stor tro på vil gå inn for å støtte et nytt forslag om å oppheve denne lovparagrafen. Men det som blir det utfordrende, er: Hva skjer i Arbeiderpartiet? Vil Arbeiderpartiet nå se den praksis som utvikler seg i norsk arbeidsliv, som blir stadig mer uoversiktlig, hvor bemanningsselskapene og bemanningstankegangen er spydspissen i en utvikling som blir mer og mer krevende for myndigheter å kontrollere? Vil Arbeiderpartiet gå inn på det? Og vil Arbeiderpartiet være med på å stramme inn arbeidsmiljøloven, slik at vi reduserer omfanget av bemanningsselskaper? Jeg ser at Arbeiderpartiets leder skal ha ordet etterpå, og jeg vil utfordre Arbeiderpartiets leder til å svare på om en nå er kommet så langt i sin erkjennelse at vi må stramme inn ved å endre arbeidsmiljøloven, slik som jeg nå har referert til.

André N. Skjelstad (V) [11:25:03]: Bygg og anlegg er en svært viktig næring som sysselsetter mange, både norsk og utenlandsk arbeidskraft. Norge har en åpen økonomi, og etter utvidelsen av EU i 2004 til 25 land fikk vi et oppsving i utenlandsk arbeidskraft, særlig i byggenæringen. Dette er Venstre grunnleggende positiv til. Tilgang på arbeidskraft har vært svært viktig for den økonomiske velstandsutviklingen og veksten vi har hatt etter 2004. Den europeiske union er Norges viktigste handelspartner.

Men vi skal ikke være naive overfor de utfordringer organiserte kriminelle påfører av kostnader for samfunnet vårt, enten de er norske eller utenlandske aktører. Det må vi som samfunn møte med målrettede og nasjonale virkemidler for å stanse.

Organisert kriminalitet har de siste årene etablert seg i byggenæringen. Bakgrunnen er høy omsetning og lav oppdagelsesrisiko. Ofte brukes det som synes som helt vanlige og seriøse firma, som skalkeskjul for kriminell virksomhet. Og ofte driver disse organiserte kriminelle økonomisk kriminalitet i byggenæringen i kombinasjon med narkotikaomsetning, prostitusjon, tvangsarbeid og andre kriminelle handlinger.

De kriminelle i arbeidsmarkedet utnytter at deres aktivitet gjerne faller mellom flere etater. Det er vanskelig å avdekke omfanget av den kriminelle virksomheten uten omfattende kontroller og undersøkelser med samarbeid mellom etatene. De som ikke følger norsk lov, lager seg et handlingsrom og driftsforutsetninger lovlige bedrifter ikke klarer å konkurrere med. Her er det derfor behov for et bredt sett tiltak for å få bukt med arbeidsmarkedskriminalitet.

Det å forhindre kriminelle leverandører fra å få kontrakter er også et offentlig ansvar gjennom at det offentlige kjøper inn varer og tjenester for over 430 mrd. kr hvert år. Jeg vil her vise til at Stortinget nå behandler ny lov om offentlige anskaffelser. Jeg mener også at offentlige innkjøpere må bli bedre. Det er 427 ulike regimer for dette i Kommune-Norge, og noen er flinkere enn andre. Jeg mener en kommunereform som styrker fagmiljøene, også vil komme dette området til det gode.

Så hviler det et stort ansvar på bedriftene, som har mange underleverandører. Her vil jeg gi ros til Byggenæringens Landsforening, som har utarbeidet en håndbok til hjelp for bedrifter i deres arbeid med å velge seriøse aktører. Byggenæringen anbefaler at aktsomhetsnivået ved kontrahering av samarbeidspartnere underveis i prosjektet og ved oppgjør av kontrakt må heves.

Et tema som er løftet fram, er antall leverandører i kjeden. Regjeringen har i sitt lovforslag om offentlige anskaffelser fremmet forslag om begrensning av antall ledd i leverandørkjeden. Det er ikke dokumentert at begrensninger i antall ledd i leverandørkjeden vil føre til mindre kriminalitet i arbeidslivet. Det kan tvert imot føre til at vi får skjulte kjeder og triksing, og med det resultat at kun store leverandører overlever. Venstre vil derfor legge inn forslag til skjerpede krav til sporbarhet i leverandørkjeden for å øke kontrollen med underleverandørene. Det finnes allerede gode tjenester på markedet, som bl.a. Oslo kommune er godt i gang med å teste ut.

Det har også vært et for stort fokus på prissetting i offentlige anskaffelser. Det er viktig at man får kostnadskontroll i offentlig sektor, men det må sikres at kontraktene også ivaretar andre kvaliteter, ikke bare laveste pris. Man må sikre at noen fundamentale ting er på plass i et tilbud, som miljø, at det kan brukes lærlinger, og at leverandører er godkjente lærebedrifter.

Jeg vil også særlig nevne helse, miljø og sikkerhet. Jeg tror byggenæringen har en del å lære av vår olje- og gassindustri. Det skjer for mange tragiske hendelser med personskader i byggenæringen. På Vestlandet har vi nå opplevd oppsigelser i olje- og gassrelatert industri, samtidig som det bygges store infrastrukturprosjekter på vei og bane. En trend vi ser, er at oppsagte HMS-ingeniører fra olje- og gassindustrien nå får arbeid i byggenæringen. Dette vil bidra til en statusheving for HMS i næringen. Det er viktig at offentlige innkjøpere også verdsetter dette i sin vurdering av anbud.

Myndighetene kan også gjøre det lettere å være seriøs, samtidig som kontrollen av bransjen må være tverrsektoriell, hvor flere etater jobber sammen for å avdekke kriminalitet. Risikoen for å bli tatt må økes betraktelig. Jeg vil her særskilt nevne Bygningsgruppen Bergen med 300 bedrifter, som har utviklet et samarbeid med Skatt vest, Kemneren i Bergen og Arbeidstilsynet. Her er det bl.a. opprettet en tipstelefon. Dette er et samarbeid som er kopiert og videreutviklet også i andre byer og på andre plasser.

Det finnes ingen offisielle anslag for omfanget av svart arbeid i byggenæringen, men skattedirektør Holte sa i et intervju med Aftenposten i november 2014 at det kunne være så mye som hver tredje krone i byggenæringen som var svart. Svarte penger er ofte kontanter, siden de er vanskelig å spore. Mange bruker også svarte penger til å pusse opp hus og på den måten hvitvaske pengene ved salg av bolig.

På ett område peker næringen selv på at det er mye svart arbeid, nemlig rehabilitering, oppussing og tilbygg. I 2016 forventes det at det brukes over 70 mrd. kr på dette. Venstre har i vårt alternative statsbudsjett foreslått et skattefradrag for energieffektiviseringstiltak i egen bolig, for inntil 50 000 kr per bolig. Dette vil være et konkret tiltak som vil stimulere den seriøse delen av næringen. Venstre er også skuffet over at regjeringspartiene ikke vil gå med på en slik løsning, noe som ville fremmet seriøse aktører i byggenæringen, samtidig som man ville stimulert til det grønne skiftet gjennom offentlig innkjøpspolitikk. Et slikt skattefradrag som Venstre foreslo i vårt budsjettforslag ville også sette fart på energieffektiviseringen og virke som et målrettet og fornuftig tiltak i en tid med økende ledighet.

Det er et komplekst tema komiteen løfter fram i dag, og det krever en rekke tiltak og virkemidler. Vi er avhengig av at næringen selv tar tak i dette, samarbeid mellom næring og stat og bedre koordinering av statlige etaters kontroll og tilsyn. Jeg opplever at den seriøse delen av næringen tar disse spørsmålene svært alvorlig. Det er derfor jeg tror på at vi i fellesskap kan løse dem.

Så er det litt spesielt når foregående taler Lundteigen velger å mene at fleksibiliteten i arbeidsmarkedet er et problem. Det synes jeg er en svært spesiell inngang til debatten. Det kan godt hende han sågar mener at mulighetene og fleksibiliteten i systemene som gjør at ungdom kommer inn i arbeidsmarkedet, er feil. Der deler jeg nok ikke representanten Lundteigen sitt svar.

Marit Nybakk hadde her overtatt presidentplassen.

Karin Andersen (SV) [11:31:47]: Kanskje representanten fra Venstre da kunne ta seg bryet med å lese brevet fra byggenæringen, som påpeker nettopp at det er atypiske ansettelsesforhold og nye selskapsstrukturer som utvikler næringen i feil retning. Det står i brevet vi har fått 2. mai 2016. Det at man utvikler et arbeidsmarked med mye løsere ansettelsesforhold, der det er mye innleie, der det er uklare selskapsstrukturer og selskaper som oppstår og nedlegges etter som krav stilles til dem, er et stort problem og en medvirkende årsak. Men det er riktig, som flere har sagt, at svart arbeid og sosial dumping kom ikke til landet med polakkene. Det har vært her hele tida, men det har økt fordi man har fått økt arbeidsinnvandring.

Det vi snakker om i dag, er et alvorlig og stort problem fordi det truer finansieringen av fellesskapet og velferden, og det truer lønns- og arbeidsvilkår og maktfordelingen i arbeidsmarkedet, som er den viktigste makt- og pengefordelingsmekanismen vi har hatt i dette landet, og som har vært med på å sivilisere landet og gjøre at det er mulig å leve av og med jobben sin. Det er det som er truet nå.

Det vi snakker om i dag, er ikke hele næringen. Det er privatmarkedet, og der er det verre. Vi kan sette inn mange tiltak mot de offentlige innkjøperne og de store bedriftene. Der mangler det også mye på gjennomføring, og f.eks. Fremskrittspartiet – og lederen i kommunalkomiteen, som nå forlater rommet – var oppe og etterlyste: Hvorfor gjorde man ikke dette da de rød-grønne satt i regjering? Jo, vi gjorde mye, og systematisk stemte Fremskrittspartiet imot de tiltakene som virker. Det er å si om den saken. Men det som vi nå snakker om, er privatmarkedet, og der har bl.a. Fafo utarbeidet en rapport fra 2014, som går igjennom privatmarkedet og peker på akkurat det samme som byggenæringen sjøl sier, nemlig at det er større problemer med kontroll og seriøsitet i det private markedet. Sjøl har jeg hatt gleden av å ha en rekke møter med Oslo Håndverks- og Industriforening gjennom mange år, som forteller at privatmarkedet er helt borte, det er helt umulig å være inne på det, fordi det er overtatt av småbedrifter som ikke er registrert noe sted.

Det går inn på et annet problem her, og det er at det norske privatmarkedet er veldig stort. Det er fordi folk i Norge stort sett har god råd, og vi pusser opp og er glad i hjemmet vårt, det er liksom det prosjektet mange har å holde på med. Men viljen til å betale for ærlig arbeid som andre utfører, har blitt mindre, og det er et av problemene her. Det man ser i det offentlige og i det store profesjonelle markedet, er at man presser priser, sånn som næringen sjøl sier. Men det skjer også i privatmarkedet at man er villig til å se gjennom fingrene med det man tjener på på kort sikt. Veldig mange kjøper da også katta i sekken, selvfølgelig, når de oppdager at på baderommet er det REMA 1000-poser som membran. Da sitter man selvfølgelig med skjegget i postkassa. Men problemet her er at man river grunnlaget unna alle de seriøse små håndverkerbedriftene som skulle ha disse jobbene, utføre skikkelig arbeid og samtidig bidra til fellesskapet gjennom skatter og avgifter.

Jeg synes det er litt alvorlig når regjeringen somler så mye med dette. Og det er altså ikke opposisjonen som sier at regjeringen somler. Det er byggenæringen som sier at regjeringen somler, det er den som etterlyser at man nå gjennomfører hele pakka når det gjelder seriøsitet i byggebransjen. Der er det modul 2 som er spesielt nevnt, med virkemidler for det som i dag går under radaren. Det gjelder også innføring av utvidet HMS-kort og utvikling av et nasjonalt kvalitetsregister. Så det er grunn til å øke farten i dette arbeidet, og det er også grunn til å se på hva man kan plukke opp av de forslagene som også lå i Fafo-rapporten fra 2014.

Til slutt: Det er riktig at kommunene kan og skal drive kontrollarbeid på dette. Men spørsmålet er: Hva slags kapasitet forutsetter vi også legges inn i budsjettene fra Stortinget for å gjøre det mulig? For det er en voldsom kontrolloppgave, som også har noen juridiske problemer ved seg, fordi det er inne i private hjem.

Statsråd Jan Tore Sanner [11:37:03]: Byggenæringen er en stor og viktig næring med både små og store aktører. Jeg kjenner næringen som i hovedsak kompetent og seriøs. Samtidig står næringen overfor store utfordringer. Useriøse foretak ødelegger for de seriøse. Svart arbeid og ulovlige eller uheldige lønns- og arbeidsbetingelser er problem som rammer arbeidstakerne, seriøse bedrifter og oss som samfunn.

Skattemyndighetene, påtalemyndighetene og næringen selv er enige om at problemet er omfattende. Slik useriøs virksomhet skaper en rekke problemer. Ved siden av skattetapet og presset på arbeidsbetingelsene til de ansatte vil jeg også peke på at useriøse foretak presser ut foretak som driver seriøst. Når norske krav ikke følges, kan de useriøse levere anbud som er lavere, og seriøse foretak merker at de ikke når opp i konkurransen. Dette er et problem både i ROT-markedet og for underleverandører.

Årsaken til at problemet er økende, er sammensatt. Et utgangspunkt er at det er flere utenlandske konkurrenter i markedet. Det er også påpekt fra produktivitetskommisjonen.

Regjeringen tar på alvor de utfordringene norsk byggenæring og arbeidslivet står overfor når det gjelder konkurransen med useriøse foretak. Regjeringen la derfor i januar 2015 frem en strategi mot arbeidslivskriminalitet, med en rekke samordnede tiltak. Vi samarbeider godt med partene i arbeidslivet og med næringene. Som en del av arbeidet med strategien ba jeg i 2014 om forslag fra byggenæringen. Resultatet var rapporten Enkelt å være seriøs. Her foreslo byggenæringen en rekke tiltak. Noen av disse tiltakene er allerede fulgt opp, andre er under vurdering. Flere tiltak er tatt inn i regjeringens strategi mot arbeidslivskriminalitet.

Et viktig tiltak som er gjennomført, er at det fra januar i år ble innført krav til seriøsitet for foretak som søker om såkalt sentral godkjenning. Den nye ordningen skal gjøre det enklere for foretak å vise at de er seriøse, og enklere for oss forbrukere å velge seriøst. Sentral godkjenning vil ikke lenger bare vise om foretakene er kvalifisert. Det vil også vise om de betaler skatt og avgift, hvor mange ansatte de har meldt inn i Arbeidstaker- og arbeidsgiverregisteret, og de skal levere HMS-erklæring. Det vil også bli mulig å synliggjøre om foretakene er godkjent som opplæringsbedrift, og om de er forsikret. Dette gir de 15 000 sentralt godkjente foretakene et fortrinn i konkurransen med foretak som ikke har sentral godkjenning. Parallelt har Direktoratet for byggkvalitet skjerpet inn tilsynet med sentralt godkjente foretak.

Et annet viktig tiltak vi vurderer, er hva som kan gjøre det enklere for underleverandører og foretak i ROT-markedet å vise at de er seriøse. Det er viktig å stille tydelige krav til bedriftene, men det må også bli enklere for forbrukerne. Derfor har vi i samarbeid med Barne- og likestillingsdepartementet gitt Forbrukerrådet i oppdrag å opprette en håndverkerportal. Denne vil gi et enkelt verktøy for forbrukerne til å finne tryggere foretak til oppussingsarbeider.

For foretak i ROT-markedet og underleverandører har byggenæringen i rapporten Enkelt å være seriøs foreslått en såkalt modul 2 i den sentrale godkjenningsordningen. Dette forslaget ba kommunal- og forvaltningskomiteen departementet om å vurdere som en alternativ løsning. Vi venter nå på en utredning fra Implement Consulting Group, som leveres noe forsinket, men som vil komme i løpet av de nærmeste dagene. Utredningen skal vurdere modul 2 og andre mulige løsninger. I tråd med kommunal- og forvaltningskomiteens ønsker i Innst. 359 L for 2014–2015 vurderer vi alle virkemidlene som ble foreslått av byggenæringen i Enkelt å være seriøs. For eksempel arbeides det med store forbedringer i ordningen med HMS-kort, som arbeids- og sosialministeren vil komme nærmere inn på.

Jeg vil benytte anledningen til å peke på at alle forslagene fra byggenæringen vurderes nøye. Ikke alle kan eller bør følges, i hvert fall ikke i den formen de har i rapporten.

Når det gjelder arbeidet mot useriøse foretak, er det også viktig å ha i bakhodet at løsningen ikke nødvendigvis er det samme for problemet med underleverandører og problemer i ROT-markedet. Innenfor mitt eget ansvarsområde vil jeg peke på at Statsbygg nå har begrenset antall underleverandører i sine prosjekter, slik at deres entrepriser blir mer oversiktlige.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Stine Renate Håheim (A) [11:42:13]: Jeg vil takke statsråden for et godt innlegg.

Vi er jo i hovedsak enige, og jeg synes statsråden beskriver godt problemene der ute, men det store spørsmålet gjenstår. Det er om regjeringen vil følge opp med en ny sentral godkjenning som gjør det attraktivt for bedriftene å bli med. Da en samlet byggenæring sendte et høringssvar i mai i fjor, skrev de følgende:

«Skal tiltakene få ønsket effekt (…) er det nødvendig å se tiltakene i sammenheng. Mer og bedre samordning av tilsyn og kontroll er viktig, men uten en helhetlig ny sentral godkjenning og de tilhørende tiltak, slik vi har foreslått, vil en ikke kunne nå målet om mer seriøsitet.»

Da er mitt spørsmål: Har statsråden en ambisjon om at ny sentral godkjenning skal inneholde også en godkjenningsmodul for ROT- og underleverandørmarkedet?

Statsråd Jan Tore Sanner [11:43:13]: Jeg forstår godt at næringen ønsker at deres forslag skal gjennomføres som en blåkopi. Men det er mitt ansvar som statsråd å sørge for at alle forslagene har en god faglig begrunnelse, og at vi søker de mest effektive tiltakene. Det er bakgrunnen for at vi nå har bedt om en egen vurdering av modul 2 for å se hva som er det mest effektive tiltaket. Den rapporten kommer ‒ som jeg pekte på ‒ i løpet av noen få dager. Så vil vi foreta en rask politisk og faglig vurdering om hvordan vi vil følge det opp.

Det må også vises til at forslagene til modul 3, om et forslag om en godkjenningsordning for foretak som utarbeider private planforslag, følges nå opp av departementet og kommer til Stortinget før sommeren. Modul 4, om forslaget om å synliggjøre foretak som godkjent opplæringsbedrift, er allerede innført. Så vi jobber systematisk med forslagene for å finne de mest effektive, og så iverksettes det.

Stine Renate Håheim (A) [11:44:18]: Det er veldig bra at en del av disse andre modulene nå kommer på plass. Det er viktig og bra, men det er jo slik at modul 2, som den er kalt, er selve nøkkelen til å utløse de store forenklingstiltakene for de seriøse bedriftene. Det er jo de seriøse aktørene som har vært veldig tydelig på at denne må på plass.

Jeg har forståelse for at ting tar tid å utrede, at detaljer skal på plass, og at en kanskje ikke går for en blåkopi. Men spørsmålet mitt var om statsråden og denne regjeringen har som ambisjon å innføre en godkjenningsordning for ROT- og underentreprenørmarkedet, som vi vet er noe av det største problemet.

Statsråd Jan Tore Sanner [11:45:05]: Min ambisjon er å iverksette effektive tiltak som virker. Derfor vurderer vi nå oppfølgingen av modul 2. Jeg er helt overbevist om at representanten ville ha kritisert statsråden hvis vi hadde iverksatt forslaget uten at det hadde vært skikkelig faglig vurdert. Det er helt avgjørende. Vi må sikre oss at forslaget bidrar til en forenkling, og ikke en byråkratisering. Derfor ligger det på mine skuldre å sørge for at vi får gode faglige vurderinger, og at vi iverksetter tiltak som virker.

Jeg vil også vise til at vi nå i forslaget om endring av reglene for offentlige anskaffelser også foretar endringer når det gjelder antall underleverandører. Det er også et tiltak som virker. Dette er ‒ som representanten Lundteigen var inne på ‒ et komplisert område, hvor man må ha tiltak som ses i sammenheng, men som også virker effektivt hver for seg.

Stine Renate Håheim (A) [11:46:08]: Det er bra at regjeringen vil innføre tiltak som virker, og jeg har forståelse for at man må utrede det. Men det er altså to år siden byggenæringen la fram disse ønskene. Det er ett år siden Stortinget understreket behovet for at disse tiltakene ble sett i sammenheng.

Da har jeg et spørsmål til til statsråden. Det gjelder registreringsordningen på Se eiendom, som også byggenæringen har foreslått, nettopp for å gjøre det mulig å ha tilsyn med de tiltakene som ikke er søknadspliktige. Det skulle utredes i løpet av 2016, bestilte kommunalkomiteen for et år siden. Det hadde vært fint om statsråden kunne si noe om framgangen der. Er det utredninger på gang, og har man en ambisjon om også å innføre den type registreringsordning som gjør at tilsynsmyndighetene faktisk vet hva som skjer?

Statsråd Jan Tore Sanner [11:47:14]: La meg først understreke at det er to år siden jeg ba næringen komme med innspill. Rapporten Enkelt å være seriøs kom etter at jeg tok initiativ overfor byggenæringen, og jeg ga også næringen honnør for at man gikk samlet. Det er første gang, som de understreket selv, at næringen sto samlet om forslag. Så følger vi forslagene opp, ett etter ett, men vi må hele tiden søke etter de mest effektive tiltakene.

Når det gjelder forslaget om registreringsplikt for arbeider med en verdi over ½ G, er det ‒ som representanten også peker på ‒ et forslag som vi vurderer. Da ønsker vi også å se på om det skal skje i regi av det offentlige eller i privat regi. Vi er ikke overbevist om at matrikkelen Se eiendom er det riktige stedet å gjøre det. Dette er felleskomponenter som kan brukes, men ikke nødvendigvis stedet hvor det bør registreres.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [11:48:27]: Som jeg sa i mitt innlegg, ordet «seriøst» er et veldig krevende ord. Motsetningen til seriøst er useriøst, og mitt første spørsmål til statsråden er: Er det sånn at useriøst er det samme som å drive ulovlig? Da kan vi få kantet opp litt.

Så til det neste. Statsråden sier at en skal ha mer tilsyn og kontroll, og jeg er enig i at det er viktig, men det er vel sånn at kjeltringen er dyktigere enn den som kontrollerer. Vi har erfaring med at kjeltringen er mer kreativ, sånn at en hele tida blir på etterskudd, og det fører til et enormt byråkrati og en enorm kostnad for det offentlige stadig å kontrollere og drive med tilsyn. Det som er det vanlige, er å ta ondet ved roten; endre rammebetingelsene, sånn at man slipper å drive så mye med kontroll og tilsyn. Mitt siste spørsmål er: Er det regjeringas vurdering at det er en fordel med færre ansatte i bemanningsbyråene – noe som vil lette situasjonen?

Statsråd Jan Tore Sanner [11:49:35]: Representanten vil vite at stortingsflertallet ønsker fleksibilitet i arbeidslivet. Det er viktig at vi har god konkurranse, det er bra for forbrukerne. Samtidig må vi ha effektive tiltak for å bekjempe de useriøse. Jeg kan være enig med representanten Lundteigen i at det er krevende å gi en helt konsis definisjon på seriøst selskap, men la meg si at seriøse selskaper betaler skatt, de betaler avgifter, de forholder seg til lover og regler og de standarder som vi har i Norge. Useriøse selskaper, som tøyer regelverket, bidrar til å presse de seriøse ut.

Så må det også bli enklere for oss som forbrukere å velge seriøse selskaper. Derfor utvikler vi nå sammen med Forbrukerrådet en håndverkerportal. Og når det gjelder tilsyn, har vi allerede fått på plass et koordinert og samordnet tilsyn fra Nav, politiet, skatteetaten og Arbeidstilsynet. Det er effektivt når etatene samarbeider om tilsynsoppgavene.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [11:50:43]: Jeg takker for svaret. Jeg forsto det sånn at et seriøst selskap er et som holder seg innenfor lovverket. Et useriøst selskap er et som holder seg utenfor. Det betyr at vi egentlig burde snakke om lovlige selskaper – eller lovlig virksomhet og ulovlig virksomhet. Det hadde vært enklere å praktisere.

Så til fleksibilitet i arbeidslivet. Vi har bestandig hatt fleksibilitet i arbeidslivet og i næringslivet. Man er nødt til å ha det. Derfor har vi midlertidige ansettelser for å ta arbeidstopper. Der kan man bruke bemanningsselskaper på samme måte som man bruker andre midlertidig ansatte. Men det som er den store utfordringa, er at man kan bruke bemanningsselskaper til å utføre ordinært arbeid, noe som fører til at det er bemanningsselskapene som snart utgjør hovedtyngden av arbeidskrafta i bygg- og anleggsvirksomheten for sentrale selskaper. Ser ikke statsråden det som en utfordring?

Statsråd Jan Tore Sanner [11:51:51]: Jeg mener at det er en fordel at flest mulig er fast ansatt. Det som var en utfordring under det rød-grønne regimet, var bl.a. at man hadde så sterke begrensninger på midlertidige ansettelser at bemanningsfirmaene vokste frem og også økte i utbredelse. For oss er det viktig at vi har fast ansettelse som hovedregel, men vi trenger også en fleksibilitet i arbeidsmarkedet, og der bidrar både muligheten for begrenset midlertidig ansettelse og bemanningsbyråene.

Karin Andersen (SV) [11:52:41]: Hvordan arbeidslivet er strukturert, har sjølsagt mye å si, men det som denne rapporten, «Seriøsitet i byggebransjen», påpeker, er at det er godkjenningsordninger i ROT- og underleverandørmarkedet som på en måte er nøkkelen, altså at man skal kunne ha godkjente bedrifter. Sjøl sier næringen at de er veldig engstelige for at godkjenning av foretak uten ansvarsrett skal reduseres til en frivillig innleggelse i en forbrukerportal, uten at det er en godkjenning som legges til grunn. Det er nettopp godkjenningen av at dette er en seriøs bedrift, som er viktig.

Det er viktig med enkle forenklinger og avbyråkratisering, men av og til er det nødvendig med noen slike ordninger for at det ikke skal bli useriøsitet og sosial dumping. Og da er jo spørsmålet hva statsråden synes er verst – at det er noen byråkrater som ordner godkjenning, eller at dette useriøse markedet vokser.

Statsråd Jan Tore Sanner [11:53:51]: Jeg mener at vi må få til begge deler – vi må få til forenkling, samtidig som vi får til ordninger som bidrar til mer seriøsitet i næringen. Derfor er det ikke mulig bare å ta en blåkopi av forslag fra næringen. Vi må også vurdere på faglig grunnlag om dette er den beste og mest effektive løsningen.

Jeg synes det er flott at Stortinget er utålmodig når det gjelder dette, men jeg er overbevist om at hadde vi unnlatt å foreta grundige, skikkelige vurderinger på dette området, så hadde det også blitt kritisert. Så her må vi nå vente på at denne utredningen kommer – den kommer i løpet av noen få dager – og så vil vi foreta en vurdering av hvilke forslag som er effektive i kampen mot de useriøse i ROT-markedet.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Statsråd Anniken Hauglie [11:55:08]: Bygge- og anleggsnæringen er med sine over 50 000 virksomheter en næring med stor betydning for å bygge og utvikle landet. Næringen er også blant våre aller største når det gjelder antall arbeidsplasser. Om lag 220 000 er sysselsatt i bygg og anlegg, i tillegg kommer innleide arbeidstakere og selvstendige. Virksomhetene gir opplæring til om lag 5 000 ungdommer som har valgt å bli lærlinger innen bygg- og anleggsfag.

Arbeidsvilkårene i næringen har stor betydning for mange mennesker. Men utfordringene er betydelige, som flere har vært inne på her i dag. Årlig skjer det i gjennomsnitt tolv dødsulykker i næringen. Risikoen for skader og ulykker er om lag 50 pst. høyere i bygg og anlegg enn i arbeidslivet totalt sett. Det er unge og utenlandske arbeidstakere som er mest utsatt.

Politiet rapporterer at kriminelle aktører etablerer virksomhet i deler av byggenæringen. Fordi mange kunder aksepterer svart økonomi, er det store muligheter for å drive denne type konkurransevridende virksomhet. Heldigvis uttrykker byggenæringen selv at det er et stort behov for kontroll og samarbeid med politiet og kontrolletatene.

Gjennom mer enn et tiår har Byggenæringens Landsforening hatt dialog med etatene gjennom sitt seriøsitetsforum. For noen år siden tok næringen initiativ til et samarbeid for å gjøre noe med antallet skader og ulykker. Det har resultert i et HMS-samarbeid om et charter for en skadefri bygge- og anleggsnæring. Arbeidstilsynet deltar aktivt i oppfølgingen.

Regjeringen samarbeider med partene i arbeidslivet om oppfølging av strategien mot arbeidslivskriminalitet. Arbeidstilsynet, Nav, politiet og skatteetaten har opprettet fem samlokaliserte enheter rundt om i landet. Kontroller i byggenæringen har vært prioritert. Arbeidstilsynet gjennomførte samlet sett over 5 000 tilsyn i næringen. I nær halvparten av tilsynene der lønnsforhold ble kontrollert, ble det avdekket at det ikke ble betalt ut lønn i henhold til nivået i allmenngjorte tariffavtaler. Skatteetaten rapporterer at bygge- og anleggsnæringen er den bransjen med størst andel anmeldelser, skjerpet tilleggsskatt og størst avdekking av brudd på regler om skatter og avgifter.

En annen del av innsatsen mot arbeidslivskriminalitet gjelder offentlige anskaffelser. Dersom Stortinget vedtar regjeringens foreslåtte lovendringer, vil det bli innført bestemmelser som begrenser kontraktskjeden til to nivåer av underleverandører ved bygg- og anleggskontrakter til det offentlige. Det vil også bli innført krav om bruk av lærlinger på konkrete prosjekter, som også kommunalministeren var innom. Det skal stilles samme krav til norske og utenlandske leverandører.

Alle som utfører arbeid i bygge- og anleggsbransjen, må bære såkalt HMS-kort, som flere har vært inne på i dag. Arbeids- og sosialdepartementet er i disse dager i ferd med å styrke HMS-kortordningen. Dette er endringer som byggenæringen har vært opptatt av, og endringene er en del av regjeringens strategi mot arbeidslivskriminalitet. Vi innfører en ordning hvor de lokale HMS-aktørene på byggeplassen kan foreta såkalt sanntidskontroll av HMS-kort. Dette vil gi aktørene oppdatert informasjon fra offentlige registre om HMS-kortenes gyldighet. Denne endringen innebærer en forsterkning av samarbeidet mellom myndighetene og partene i byggenæringen for å sikre seriøsitet og bekjempe arbeidslivskriminalitet.

Avslutningsvis vil jeg igjen understreke alvoret i de utfordringer en finner i deler av byggenæringen. Det er først og fremst et ansvar for oppdragsgivere og arbeidsgivere å sørge for at det drives i samsvar med lov- og regelverk. Oppdragsgivere har plikt til å påse at lønns- og arbeidsvilkårene i byggenæringen overholdes. Byggherren har plikt til å informere sine leverandører om hvilke krav som gjelder. Det er ingenting som undergraver en seriøs byggenæring sterkere enn oppdragsgivere som ignorer lovpålagte krav og hensynet til anstendige arbeidsforhold i sin jakt etter billigst mulig leveranser.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Truls Wickholm (A) [12:00:00]: Til rapporten Enkelt å være seriøs: Den er jo som flere har vært inne på her, ekstremt bredt sammensatt, og jeg må si, etter Arbeiderpartiets vurdering, tungt faglig sammensatt. Den beskriver, knyttet til modul 2, en sammenheng mellom HMS-kort, sentral godkjenning og muligheten for å drive utvidet tilsyn. Man etterspør også flere elementer hvor statsråden nå kvitterer ut lesbarhet i sanntid, men også at det skal inneholde kvalifikasjonskrav, være personlig og at det skal være en forutsetning for en sentral godkjenning. Og når kortene er på plass, og sentral godkjenning er gitt, er den store gulroten for næringen at man kan anse at påseplikt og kontrollplikt er gjennomført. Er statsråden enig i at dette ville representere en forenkling, og synes hun det er tanker det er verdt å forfølge i det videre arbeidet?

Statsråd Anniken Hauglie [12:01:01]: Nå svarte kommunal- og moderniseringsministeren på det som angikk de sentrale godkjenningsordningene.

Når det gjelder endringene i HMS-kort-ordningen, så er det, som jeg sa i mitt innlegg, noe det jobbes med. Det testes ut i disse dager, og vi regner med at det skal være på plass i løpet av mai måned. Det betyr at alle som er i bygg- og anleggsbransjen, får HMS-kort som de skal bære, og som gir korrekte opplysninger her og nå. De skal komme i løpet av mai måned etter at de nå er ferdig testet ut.

Truls Wickholm (A) [12:01:40]: Statsråd Sanner svarte på noe, men det er allikevel sånn at her er mange elementer nært knyttet sammen, og de går på tvers av statsrådenes ansvarsområde. Det er spesifikt bedt om at HMS-kortet også skal inneholde kvalifikasjoner for den enkelte arbeidstaker, og at bedrifter som skal være med i modul 2, ROT- og underleverandørmarkedet, må ha arbeidstakere med godkjente kvalifikasjoner for å få være en del av det eventuelt nye sentrale godkjenningsregelverket. Gjennom å ha gjort de kontrollene på forhånd kan de anse en del ting utkvittert, nemlig påseplikt og kontraktplikt, og det er det jeg spør statsråden om: Kan hun tenke seg å innlemme enda flere elementer i HMS-kortet, slik at det kan fungere som en utløsende nøkkel også for et sentralt godkjenningsregelverk?

Statsråd Anniken Hauglie [12:02:42]: Det er vanskelig på stående fot å svare om eventuelle nye elementer som skal inn i det HMS-kortet, men for å få utstedt HMS-kort i dag skal virksomhetene og arbeidstakerne være registrert i Enhetsregisteret, Folkeregisteret, Arbeidsgiver- og arbeidstakerregisteret, Merverdiavgiftsregisteret, Bemanningsforetaksregisteret og Sentralskattekontoret for utenlandssaker. Så det er relativt mye som skal inn i det kortet i dag, og om man også skal få inn arbeidstakers kvalifikasjoner, kan jeg ikke svare på på stående fot. Men det viktigste er at det kortet er uttømmende, eller at det er så uttømmende som nødvendig, for at man kan drive god kontroll av de arbeidstakerne som er på den enkelte byggeplass.

Truls Wickholm (A) [12:03:27]: Dette kortet er jo også sentralt for det som byggenæringen som helhet ønsker å oppnå, og at det inneholder kvalifikasjoner, og også at det kan være personlig og følge arbeidstakeren, er viktig, nettopp fordi bedriften da kan vise til at den har en kvalifisert arbeidstaker, som er godkjent sentralt og derfor er med i det sentrale godkjenningsregisteret. Gjennom å ha gjort disse tingene på forhånd får man ta del i en stor forenkling, nemlig at man kan anse påseplikt og kontrollplikt som gjennomført.

Slik det beskrives for oss, er dette den store gulroten for næringen til å være med på dette, og en stor motivator for å få flere inn og ønske at flere skal være med. Statsråden har jo vist til flere elementer som er med i kortet allerede, men jeg vil bare oppfordre til å ta dette med i det videre arbeidet.

Statsråd Anniken Hauglie [12:04:32]: Når det gjelder dette med kvalifikasjoner, er jeg kjent med at dette er noe som næringen selv har vært opptatt av. Dette ligger under et annet departement, og er under utredning der, så det er derfor jeg sier at jeg skal være forsiktig med å konkludere med det nå. Dette er i så fall noe som Kunnskapsdepartementet vil komme tilbake til når de har utredet dette videre.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [12:05:02]: Jeg er glad for at statsråden påpeker det faktum at bygg og anlegg har den største andelen anmeldelser, at hun understreker alvoret i situasjonen – understreker alvoret for oppdragsgiver og for arbeidsgiver, som da skal påse at reglene overholdes – og at det er alvorlig når lovpålagte krav ignoreres. Jeg er enig i det, men jeg synes at statsråden legger for mye ansvar over på arbeidsgiver og oppdragsgiver, for det som vel er et faktum, er at regelverket er så komplisert og har så store muligheter for omgåelser at de firmaene som her blir satt til å praktisere det, ikke vet sin arme råd. Burde det ikke være en prioritert oppgave for regjeringa å forenkle det, bl.a. når det gjelder omgåelser? Utenlandske næringsdrivende kan registrere seg som sjølstendig næringsdrivende, få D-nummer i Brønnøysundregistrene uten å møte fram. Er ikke det opplagte ting som må rettes opp?

Statsråd Anniken Hauglie [12:06:11]: Jeg vil på det sterkeste ta avstand fra at man ikke tar disse problemstillingene på alvor. Det gjør vi i aller høyeste grad. Vi har bl.a. utarbeidet en offensiv strategi mot arbeidslivskriminalitet, som skal ta de som er useriøse – det være seg de nasjonale aktørene eller de internasjonale aktørene som kommer til Norge. Jeg står fast ved at det er aktørene selv som har et hovedansvar for å drive seriøst og for å påse at lover og regler følges.

Ja, det kan godt tenkes at regelverket er komplisert, at det skal forenkles ytterligere. Vi jobber også med forenkling, men kjennetegnet ved mange av de useriøse er vel ikke at regelverket er for komplisert, men at de bevisst unnlater å følge det, og det er det vi ønsker å slå ned på.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [12:06:58]: Ordet «strategi» har blitt et mantra i denne salen. Det brukes hele tida, det brukes uten at en definerer hva strategi er. En demokratisk strategi er en felles virkelighetsforståelse, det er ikke noe mer. Det som trengs, er tiltak, det trengs handling, og jeg vil si at etter dette svaret synes jeg det blir for lite ansvar på det offentlige – som legger til rette for regelverk som er enkle og kontrollerbare. Det kommer rapporter som vil vise at dette er et kjempeproblem ved at det er så krevende også for statens egne etater å få inn skatt og avgift. Hvordan kan private virksomheter eller private oppdragsgivere greie å gjøre dette når staten sjøl ikke greier å få inn skatt og avgift i henhold til skatteavtaler, norsk skattelov og utenlandsk skattelov? Er ikke det en erkjennelse som regjeringa nå må ta inn over seg med det største alvor?

Statsråd Anniken Hauglie [12:08:01]: Hovedtilnærmingen til regjeringen i innsatsen mot arbeidslivskriminalitet er å gjøre det vanskeligere for dem som med vitende og vilje bryter loven, og enklere for dem som ønsker å være seriøse. Etatene som samarbeider mot arbeidslivskriminalitet, har i stor grad også fulgt opp privatmarkedet. Et eksempel: Den samlokaliserte enheten i Stavanger har bidratt til at 24 kriminelle aktører har mistet muligheten til å drive. Jeg vet at i Trondheim forbereder man seg nå på inntog av useriøse steinleggere, som har vært et problem der. Man vet at de kommer med sommeren, og den samlokaliserte enheten ruster seg nå mot det. Vi vil gjøre det lettere for forbrukere å finne seriøse aktører gjennom det som kommunalministeren nevnte, etablering av en håndverkerportal. Det er også satt i gang en utredning om at systemet med skatteattest kan bedres, og også at skatteattestene blir gyldige i sanntid. Så det gjøres en rekke tiltak som skal gjøre det enklere for forbrukerne og myndighetene å ta de useriøse.

Kirsti Bergstø (SV) [12:09:15]: Statsråden nevnte lærlinger og flere utfordringer i bygge- og anleggsbransjen i sitt innlegg. Da vil jeg minne om at i forrige uke stemte regjeringspartiene og Venstre ned et forslag fra SV om å legge Telemarks-modellen til grunn for offentlige anskaffelser. Den ville sikret at det ble stilt krav om at bedrifter som konkurrerer om offentlige oppdrag, også var pålagt å ha lærlinger. Som sagt stemte regjeringspartiene og Venstre ned forslaget. Hvorfor vil ikke statsråden stille klare krav til at bedrifter som får offentlige oppdrag med offentlige midler, skal ha lærlinger og på den måten sikre seriøsitet og en framtid for faget?

Statsråd Anniken Hauglie [12:10:13]: Nå har regjeringen allerede foreslått for Stortinget endringer i anskaffelsesregelverket som stiller krav til, som jeg nevnte, antall ledd i kontraktkjeden – for at man skal ha lettere kontroll med underleverandører – og krav til bruk av lærlinger ved offentlige prosjekter. Det er nettopp fordi man ønsker å bruke den innkjøpsmakten man har, til å tvinge gjennom bruk av lærlinger. Det vet vi vil favorisere de seriøse, og det vil svekke muligheten for de useriøse. Dette er initiativ som kommuner har tatt – Telemark er ett fylke, Oslo har hatt det samme i et per år. Årsaken er nettopp, som jeg sa, at man ønsker å bruke sin forbrukermakt til å stille krav om lærlinger, og at det skal favorisere de seriøse.

Dette er noe regjeringen allerede gjør. Det ligger så vidt jeg vet, til behandling i Stortinget, og jeg regner med full tilslutning fra Stortinget.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Jonas Gahr Støre (A) [12:11:26]: Bygg- og anleggsnæringen er viktig for Norge, både når det gjelder verdiskaping og – ikke minst – sysselsetting. Det er denne næringen som fysisk bygger Norge – som bygger veier, boliger og skoler. Vi er avhengige av at den kan levere velfungerende bygg og infrastruktur til bedrifter, offentlige virksomheter og privatpersoner, kort sagt at alt den bygger, er bærekraftig, står seg over tid og er av høy kvalitet.

Vi vet at denne næringen kommer til å bli utrolig viktig for oss i årene som kommer. Vi blir flere eldre, vi blir flere mennesker i landet, flere bor i by, og flere flyktninger skal bosettes. Alt vi skal bygge i dette landet, skal skje innenfor rammer som klimaet tåler. Det kommer til å stille krav til oss.

Da er tegnene vi ser i dette markedet, urovekkende. På sykehusene innretter vi oss ikke på en slik måte at vi setter ufaglærte til å operere pasientene for deretter å la kirurgene kontrollere resultatet. Vi satser heller ikke på å effektivisere ved å oppmuntre til et kappløp mot bunnen på arbeidsforhold og løsninger. Og vi sløser ikke bort anselige summer på arbeid som må gjøres om igjen, og som det aldri betales skatt av.

Likevel er det langs disse linjer vi nå ser utviklingen gå i bygg- og anleggsnæringen. Næringen har selv ropt varsko de siste årene, og den sier at utviklingen fortsetter å gå i gal retning. Anslagene viser at vi kan mangle nesten 100 000 fagarbeidere om 20 år. Hadde dette vært innen faget medisin, hadde vi for lengst ropt nasjonal alarm, og vi ville ha handlet langs mange akser.

Når vi nå skal bygge Norge, trenger vi flere dyktige fagarbeidere. Da må vi gjøre mye mer for å bekjempe sosial dumping, svart økonomi og kriminelle aktører enn hva denne regjeringen nå gjør i praksis. Det handler om hvilke signaler som går til unge mennesker om hvilke karrierevalg de skal gjøre i livet sitt.

Det er sterke krefter som presser på for kutt i lønninger, svekkede standarder, svakere rettigheter og mer midlertidighet. De useriøse aktørene har flere ganger vist at de er raske til å tilpasse seg i et slikt marked. Derfor trenger vi en stadig pågående og aktiv innsats mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet, og vi trenger å styrke førstelinjeforsvaret vårt. Det forsvarsverket heter et seriøst trepartssamarbeid, ikke minst en sterk og tilstedeværende fagbevegelse – en fagbevegelse som også kan rekruttere dem som kommer inn på arbeidsmarkedet fra andre land, og få dem inn i det seriøse arbeidsmarkedet.

La meg gi en særlig ros til noe jeg selv har vært og sett både på arbeidsplasser og i møter for øvrig: det initiativet som BNL og Fellesforbundet har tatt sammen for et seriøst arbeidsmarked. Det er trepartssamarbeid på det beste. Nå er det opp til myndighetene å levere.

Jeg hørte statsråd Sanner si at han ville følge opp de ulike punktene. Det er bra, og det vil vi følge nøye. Jeg hørte også statsråd Hauglie snakke om betydningen av at oppdragsgiver har plikter. Saken er at pliktene må lede til handling, og pliktene må være slik at de forstås på en måte som gir handling. Og som representanten Lundteigen sa, om det er slik at dette regelverket er så komplekst og så åpent for tilpasninger for de useriøse, da er det noe som er feil. Da må det forenkles og gjøres skikkelig.

Regjeringen bruker etter vår mening også for lang tid på å få på plass helheten i ordningen med en ny sentral godkjenning. Den har jo den styrken at den kommer fra aktørene selv og har den legitimiteten. Skal vi komme noen vei mot sosial dumping, må vi altså gjøre det vanskeligere å være useriøs og enklere å være seriøs. Det er et fint slagord, men det må følges opp med handling, bl.a. langs de linjer som ligger i den foreslåtte modul 2, og det må gjøres på en slik måte at det faktisk virker. Der tror jeg regjeringen skal vente at Stortinget er utålmodig, for her står mye på spill.

En samlet bygg- og anleggsnæring står bak forslaget til en ny sentral godkjenning. Både arbeidsgivere og arbeidstakere står sammen om kravene om at det må bli enklere å være seriøs. Det er bra at statsråden sier han vil vurdere dette skikkelig før han går til handling, men nå synes jeg det begynner å nærme seg overtid.

Til sist: Arbeiderpartiet har tatt initiativet til en fjerde handlingsplan mot sosial dumping. Vi prioriterte dette høyt da vi satt i regjering. I budsjettet for i år har vi foreslått å styrke Arbeidstilsynet, bygge ut ordningen med regionale verneombud og opprette flere sentre mot arbeidslivskriminalitet. Flere aktører må jobbe sammen for at vi skal lykkes i kampen mot useriøsitet og arbeidslivskriminalitet. Regjeringen har foreslått tiltak som er bra. Vi støtter dem, men det trengs altså mer. Vi må fremme, ikke svekke det organiserte arbeidslivet, særlig i en tid med 135 000 ledige, mange av dem i denne næringen. Da er det ekstra viktig at vi passer på at det ikke er de useriøse som vinner fram, i en tøff konkurranse om anbudene. For Arbeiderpartiet er dette en bunnplanke. Vi skal ha et organisert og seriøst arbeidsliv, og vi skal gjøre alt vi kan for å sikre det.

Bente Stein Mathisen (H) [12:16:42]: Jeg vil takke kommunal- og forvaltningskomiteen for denne initiativdebatten.

Det er viktig at vi på tvers av både komiteer og partier jobber for å fremme et anstendig arbeidsliv og å bekjempe sosial dumping. I bygg- og anleggsbransjen har det dessverre vært flere eksempler på at lover og regler ikke er fulgt, med det resultatet at man har sett både svart arbeid og underbetalte arbeidere. Noen ganger er det også vanskelig å vite hvem som er ansvarlig når noe går galt, fordi næringen ofte opererer med flere underleverandører og dertil uryddige ansvarslinjer.

Min lokalavis, Budstikka, har over tid laget flere reportasjer om en ung mann som fikk livet sitt ødelagt da han jobbet med rivearbeid på et boligprosjekt. 22-åringen Ramunas fra Litauen ble ufør etter å ha vært involvert i en arbeidsulykke i en heissjakt. Lønnen hans var 19 kr i timen. Det viste seg at Ramunas’ arbeidsgiver opererte med to kontrakter. Ifølge den norske kontrakten hadde litaueren 163 kr i timen, men den virkelige timebetalingen var bare en brøkdel av dette. Da ulykken inntraff, kom det frem at han heller ikke var forsikret. Erstatningssaken har gått frem og tilbake, og hvem som har ansvaret, har vært vanskelig å finne ut av.

Arbeidslivskriminalitet og sosial dumping er alvorlig og må bekjempes fordi dette utnytter arbeidstakere som Ramunas, og fordi dette truer velferdsstaten. Regjeringen tar dette på største alvor og har i samarbeid med partene i arbeidslivet utarbeidet en strategi mot arbeidslivskriminalitet, som har fått veldig mange positive tilbakemeldinger. Samarbeidet mellom myndighetene og partene i arbeidslivet er viktig for å sikre seriøse arbeidsforhold og et anstendig arbeidsliv.

Det er heldigvis tverrpolitisk enighet i denne salen om at vi vil de useriøse bedriftene til livs. Useriøse aktører utfordrer og ødelegger for den seriøse og mer lovlige delen av arbeidslivet. Dette truer den norske modellen, både ved bortfall av skatteinntekter og ved at det rokker ved en så grunnleggende verdi i arbeidslivet som det tillit er.

Byggenæringen har selv tatt tak i at det må bli enklere å være seriøs i byggenæringen, og kommet med en rekke forslag som vi har fått høre at regjeringen vurderer og utreder. Det som også er viktig å si, er at det er viktig ikke å utsette seriøse aktører for nye krav og plikter gjennom økt lovgivning hvis ikke det treffer der hvor det er behov for oppstramming. Tiltakene må være målrettede, slik at de rammer dem som vi ønsker vekk. Treparts bransjeprogrammer har vært viktig i arbeidet mot useriøsitet. I 2012 startet et treparts bransjeprogram i renholdsbransjen, og fra 2014 har det også vært bransjeprogrammer i utelivsbransjen og i transportbransjen.

Regjeringen jobber målrettet for å få bukt med arbeidslivskriminalitet og sosial dumping. Det er nødvendig med en bred mobilisering i hele arbeidslivet, og et viktig tiltak er å styrke samarbeidet mellom de offentlige kontrolletatene. Det er fulgt opp med felles tiltak og et tettere samarbeid mellom politiet, skatteetaten og Arbeidstilsynet. Denne regjeringen har bevilget midler til bedre koordinering og samlokaliserte enheter for å bekjempe arbeidslivskriminalitet. I 2015 ble det etablert enheter i byene Bergen, Stavanger og Oslo. I forrige uke ble et nytt senter åpnet i Trondheim. På disse sentrene jobber medarbeidere fra Arbeidstilsynet, Nav, politiet og skatteetaten sammen om å gjennomføre tilsyn, felles veiledning og kontroll av utvalgte bransjer. Tilbakemeldingen er at dette er tiltak som virker. Skal vi lykkes, må arbeidet mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet være tverrfaglig, tverrpolitisk og tverretatlig.

Helt avslutningsvis har jeg lyst til å si at debatten om et seriøst og anstendig arbeidsliv ikke trenger å være så polarisert som jeg ofte synes opposisjonen legger opp til. Det er ikke konstruktivt at man i debatter og offentlige ordskifter blir tillagt meninger og holdninger som man slettes ikke kjenner seg igjen i. Vi trenger jo ikke være enige om alle detaljerte tiltak, men vi må samarbeide. Det er tverrpolitisk enighet om å rydde useriøse aktører av banen og komme sosial dumping og arbeidslivskriminalitet til livs. Derfor bør vi tilstrebe å la den gode konsensustradisjonen vi har erfaringer med, være rådende i kampen for et ryddig og seriøst arbeidsliv. Kampen mot svart arbeid og arbeidslivskriminalitet må føres igjen og igjen, med stadig nye virkemidler, og skal vi lykkes i dette arbeidet, er vi avhengige av at myndigheter, partene i arbeidslivet og bedrifter står sammen.

Erlend Wiborg (FrP) [12:21:34]: Først vil jeg takke kommunal- og forvaltningskomiteen for å sette dette viktige temaet på dagsordenen. Temaet er høyaktuelt, og det er viktig for mange bedrifter og for mange ansatte. At det er et aktuelt tema, så vi senest i forrige uke da Stortinget behandlet en sak fra arbeids- og sosialkomiteen om anstendig arbeidsliv, som også viser at dette er et tema som berører flere stortingskomiteer. Vi så i debatten i forrige uke og også i debatten i dag at det er et stort engasjement fra alle de politiske partiene. På tvers av partigrenser og politiske skillelinjer er man enige om problemstillingen, men man kan selvfølgelig være uenige om flere av virkemidlene og hvilke av virkemidlene som virker best. Da er jeg glad for at regjeringen allerede har innført mange virkemidler. Man har styrket bl.a. Arbeidstilsynet og har vært med på å bidra til å bedre situasjonen noe.

Det er tydelig at arbeidsledigheten i deler av Europa har gitt Norge muligheter, men også utfordringer. De fleste av dem som har kommet hit, har bidratt positivt. De bidrar med sin kompetanse og arbeidskraft i næringer og i virksomheter som har behov for dem. Det er en vinn-vinn-situasjon. Men samtidig medfører det også visse utfordringer, som vi ser nå.

Vi ser at arbeidsledigheten i Norge øker i noen regioner og i noen næringer. Dette påvirker i stor og økende grad også byggenæringen, for når det blir oppdragstørke i noen deler av landet samtidig som vi har vekst i andre deler av landet, merkes dette kraftig. Leverandører må omstille seg, oppdragsgivere må forholde seg til andre priser og leveringstider, og arbeidstakere må vurdere å flytte på seg.

I en økonomi i omstilling vil noen arbeidsgivere fristes til å tøye lover og reguleringer og i noen tilfeller, dessverre, aktivt søke å omgå dem. I byggenæringen er det en rekke virkemidler som kan brukes for å sikre seriøsitet, sikre like konkurransevilkår og ikke minst sikre de ansatte. Det viktigste er lokal erklæring av ansvarsrett, sentral godkjenning og kompetansekrav. Dette er også områder der regjeringen har levert godt. Det er viktig at sentrale og lokale myndigheter klarer å bruke disse virkemidlene på en slik måte at vi faktisk oppnår det vi ønsker.

Et annet viktig verktøy mot arbeidslivskriminalitet er den koordinerte innsatsen fra Arbeidstilsynet, Nav, UDI og politiet. De motvirker useriøsitet, sosial dumping og kriminalitet i arbeidslivet gjennom et virkemiddelapparat som gir best mulig effekt.

Men vi har også hatt forslag som ville kunne bidra, som dessverre har blitt nedstemt i denne sal. Det er jo ingen hemmelighet at Fremskrittspartiet ønsker en utredning av en nasjonal minstelønn, noe fagforeninger i andre land er veldig sterke tilhengere av. Fremskrittspartiet er av den troen at det ville gjort kontrollen enklere, og det ville redusert utfordringen med sosial dumping, men dessverre ønsket et flertall i denne sal ikke å gå inn og i det minste få utredet dette virkemiddelet som vi mener kunne hatt stor effekt.

Vi er alle enige om at vi skal ha et anstendig arbeidsmarked, vi er alle enige om at ulovligheter og useriøse aktører må bekjempes, og vi er alle enige om at det kreves en bred og koordinert innsats for å nå målene. Derfor er jeg glad for at regjeringsplattformen fremhever arbeidet mot sosial dumping som en prioritet i arbeidslivspolitikken. Da synes jeg også det er synd med noe av den polariserende debatten som også foregående taler var inne på, for vi deler problemstillingen, men noen av virkemidlene er vi uenig i. Heldigvis har vi en regjering som har levert godt på dette, og jeg ser frem til også videre leveranser i tiden fremover.

Kirsti Bergstø (SV) [12:26:08]: Jeg har også lyst til å takke for initiativet til denne debatten – en veldig viktig debatt, som det er meningsfullt å ta på tvers av komiteene og gi det fulle og hele bildet.

Jeg synes ikke vi har fått gode nok svar på hvorfor det tar så lang tid å etablere en sentral godkjenning. Jeg synes det er merkelig at regjeringen faktisk ikke vil gjøre det lettere å være seriøs raskere enn det man legger opp til her. For hva er situasjonen? Jo, den er at tallenes tale er tydelig. Erfaringene med sosial dumping, useriøsitet og arbeidslivskriminalitet er for mange, og faglighet kan stå for fall. Det er en alvorlig situasjon, og da synes jeg det er alvorlig at ikke regjeringen viser vilje til å ta større grep i tide.

Forrige uke stemte stortingsflertallet ned et forslag som SV hadde fremmet om bl.a. å innføre den såkalte Telemarks-modellen for offentlige innkjøp og også om å stoppe useriøse aktører og hindre misbruk av innleie ved å styrke fagforeningenes påvirkning. Som sagt ble forslaget stemt ned til tross for at flere – ja, faktisk alle partier – poengterte at forslaget tok opp et viktig tema, at useriøsitet og sosial dumping må bekjempes. Nå ser vi at det er forskjell på å se et problem og å ville gjøre noe med det.

Representanten Njåstad minnet om at useriøsitet ikke er noe nytt fenomen, at det ikke er noe som har kommet de par siste årene, og det er vi hjertens enig i. Det vet vi veldig, veldig godt. Det var også derfor den rød-grønne regjeringen fremmet tre tiltakspakker mot sosial dumping, og det er derfor vi holder trykket oppe på saken.

Men det handler om å være i forkant, og det handler om å handle – i dobbel forstand. Det var også grunnen til at SV fremmet forslaget om Telemarks-modellen – for å fremme seriøsitet og for å hindre at offentlige midler går til å undergrave et godt og ryddig arbeidsliv. Telemarks-modellen har sitt utspring i Skien, der kommunen oppdaget grove brudd på lønns- og arbeidsforhold på sine egne byggeplasser. Derfor stilte kommunen krav om hvordan arbeidet skulle utføres, at alt arbeid skal utføres av fast ansatte hos entreprenørene, at ingen entreprenørkjede er lengre enn to ledd, at over halvparten av de involverte i prosjektene skal ha fagbrev, og at bedriftene må ha lærlinger. Disse kravene er utarbeidet av kommunen, Fellesforbundet og NHO i fellesskap, og de virker.

Telemarks-modellen går ett skritt videre og krever bl.a. at innleide skal være fast ansatt med lønn mellom oppdrag i utleiebedriftene. Flere kommuner og flere fylkeskommuner har innført modellen, og selv om det de aller fleste stedene er tverrpolitisk enighet om nettopp det, valgte altså regjeringspartiene og Venstre å hindre den typen krav til offentlige innkjøp. Det synes jeg er useriøst, all den tid det faktisk er et uttalt mål å bekjempe useriøsitet.

Bransjen står samlet om å stille krav, både arbeidsgiver og arbeidstaker, både Byggenæringens Landsforening og Fellesforbundet ser behovet for at det tas tydeligere grep enn det gjøres i dag. Det er et veldig godt utgangspunkt for å få noe gjort, for å sikre den handlingen som trengs, på en treffsikker måte, for å sikre at tallene og lønnsutviklingen i bransjen kan peke i en annen retning, og at det trekkes lærdom av erfaringene med sosial dumping, ved at det stilles klarere krav.

Skal konkurranse kun skje på pris, ja, så vil spiralen fortsette å gå nedover. Vi må sikre at stolte fagtradisjoner fortsatt har en framtid, og at ungdom som søker mot bygg og anlegg, har en læreplass i vente. Da må vi være tydelige på at det ikke er nok kun å stille krav til hovedentreprenørene og la dem definere veien videre. Det må være et ufravikelig krav om lærlinger, og vi må ta sentrale grep. Det opplever jeg er det viktigste som etterlyses her.

Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Dag Terje Andersen (A) [12:31:21]: Jeg vil føye meg inn i rekken av dem som takker for initiativet til initiativdebatt. Det er nettopp denne typen seriøse, store, brede saker som den debattformen passer godt til. Jeg synes det vi har hørt her i dag, vitner om en veldig konstruktiv opposisjon, og jeg er glad for at det har vært enighet i komiteen om å bidra til at denne debatten blir reist.

Som noen har vært inne på tidligere: Det er ikke noe nytt at det foregår sosial dumping i det norske samfunnet. Det var også situasjonen da den forrige regjeringa var ansvarlig. Det var da også grunnen til at den forrige regjeringa la fram en rekke planer. Som representanten Støre sa: tre planer med tiltak mot sosial dumping.

Men så er det noe politisk forskjell her. For det jeg erfarte, og som andre erfarte som hadde ansvaret for dette saksområdet i den perioden, var at mange av de forslagene til tiltak som regjeringa tok initiativ til i samarbeid med partene, de stemte Høyre og Fremskrittspartiet i Stortinget imot. Det gjaldt solidaransvar, som i dag hylles som et godt virkemiddel, det gjaldt innsynsrett, det gjaldt mange av tiltakene. Så for vår del var kampen mot sosial dumping også en kamp mot Høyre og Fremskrittspartiet i Stortinget. Men så er det bra at regjeringa senere ikke har gått bort fra alle de virkemidlene som de har stemt imot. Og jeg er jo glad for at det ble satt i gang – jeg tror det var i 2011 – mer samordnede tiltak og kontroll fra de forskjellige statlige etatene. Det er jeg glad for at regjeringa følger opp og bygger ut videre.

Men vår erfaring er altså at regjeringspartiene må drives fra skanse til skanse. Ganske tidlig i denne perioden la vi fram 22 tiltak mot sosial dumping. De ble utviklet i nært samarbeid med NHO og LO, Byggenæringens Landsforening og Fellesforbundet. Regjeringspartiene stemte imot. Vi har kommet med forslag i budsjetter, i reviderte budsjetter, og sist uke også på initiativ fra SV i en diskusjon om 12 forslag vi sto sammen om. Fellesnevneren har vært at regjeringa stritter imot. Men så ser vi nå at det delvis kommer krav om lærlingplasser, f.eks. blant dem som har anbud. Så det viser seg at regjeringa på noen områder kommer etter. Det håper jeg også de gjør når det gjelder kravet fra Byggenæringens Landsforening og Fellesforbundet, og en relativt samlet debatt i stortingssalen, om at de tiltakene som det bes om – også innenfor ROT-markedet – nå følges opp på en effektiv måte framover, sånn at det kan bli som de ber om: enklere å være seriøs.

Så det er en viktig debatt. All erfaring viser at regjeringa må presses, at vi – opposisjonen – gjør det sammen med partene i arbeidslivet. Så får vi håpe at vi kommer i en situasjon (presidenten klubber) der statsråden også senere kan si at det er tatt initiativ til noe Stortinget … (presidenten avbryter).

Heidi Greni (Sp) [12:34:44]: Bolig er et nødvendig velferdsgode på linje med arbeid, helse og utdanning. En trygg og stabil boligsituasjon er en nødvendig ramme rundt alle menneskers liv. Norsk boligpolitikk har vært vellykket for det brede lag av befolkningen. Senterpartiet mener den norske tradisjonen der flest mulig eier sin egen bolig, har bidratt til høy boligstandard. Derfor vil Senterpartiet verne om å utvikle selveierlinjen i norsk boligpolitikk. Seriøsitet i byggenæringen er en forutsetning for tilliten til boligpolitikken. Her henger politikk og markedskrefter tettere sammen enn på mange andre velferdsområder.

Andre har vist til byggebransjens egne initiativ til en seriøs byggenæring gjennom rapporten Enkelt å være seriøs, som arbeidstaker- og arbeidsgiversiden sto sammen om. Selv om en del av de foreslåtte tiltakene er fulgt opp av regjeringen, vet jeg at bransjen mener det fortsatt er behov for innsats for å bygge en bransje som arbeider hvitt og ikke svart, som tenker helse, miljø og sikkerhet, ikke bare på raskest mulig profitt. Fra Senterpartiets side har vi ment at ROT-fradrag, eller skattefradrag for rehabilitering og oppussing, kan være veien å gå. Det kan bidra til investeringer i energisparende bygg, samtidig som vi har erfaring fra Sverige, der vi vet at det er et effektivt tiltak mot svart arbeid.

Det er også andre forutsetninger i boligmarkedet som må møtes med politiske tiltak. Mange vanskeligstilte i boligmarkedet må ha bistand for å få seg egen bolig. I enkelte byområder er det et sterkt prispress, som gir unge utfordringer med å komme seg inn på boligmarkedet.

Når produksjonen er mindre enn etterspørselen, blir bransjen interessant for useriøse aktører, som verken prioriterer ordnede arbeidsforhold, sikkerhet eller kvalitet. Produktivitetsnedgang i bransjen skyldes slurv og mye dobbeltarbeid, stor andel ufaglærte, manglende kunnskap om helse, miljø og sikkerhet, om plan- og bygningsloven, manglende språkkunnskap osv. Det er kostbart for bransjen, det er kostbart for forbrukeren og det er kostbart for samfunnet. Disse utfordringene øker med kommunestørrelse. Det er først og fremst et storbyproblem.

Arbeids- og sosialministeren viste til Trondheim kommune, der det har vært et problem i steinleggerbransjen. I små kommuner er forholdene gjennomsiktige og lokalkunnskapen større, de har bedre oversikt og det er lettere å avdekke useriøse firmaer. Det er grunn til å frykte at kommunereformen vil føre til at lokalkunnskapen blir mindre.

Eirin Sund (A) [12:37:52]: Næringen som vi diskuterer i dag, er i en kritisk situasjon. Det blir ikke mindre kriminalitet i bransjen, det blir mer kriminalitet i bransjen. Jeg må minne representanten Njåstad fra Fremskrittspartiet og andre om at det er en samlet bygg- og anleggsnæring som står bak forslaget til ny sentral godkjenning. Både arbeidsgivere og arbeidstakere står sammen om kravet om at det må bli enklere å være seriøs. Nå må regjeringen levere på det. Det er faktisk, enten man liker det eller ei, på Fremskrittspartiet og Høyres vakt at disse problemene og utfordringene øker.

I en tid da man har rekordhøy arbeidsledighet, noe som i seg selv er en tragedie, er også faren til stede for at de useriøse aktørene ansetter folk uten skikkelige lønns- og arbeidsforhold. Det er også med på ytterligere å undergrave de som driver seriøst, og ikke minst utnytter de mennesker som desperat ønsker seg en jobb. Vi i Arbeiderpartiet mener det er viktig med kontroll og tilsyn, men det er ikke nok. I Rogaland fylkeskommune, der Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og Senterpartiet nå styrer, er det nylig vedtatt å forsterke Difi-modellen for anbud, som bl.a. begrenser underleveranser til ett ledd. Det skal øke andelen lærlinger på anbudet og andelen faglærte. Dette gjør de fordi de mener Difi-modellen er for svak på disse områdene. Alle leverandører skal prekvalifiseres ut fra dette før pris og leveringskvalitet vurderes.

Dette har de gjort fordi de selv har avslørt sosial dumping hos seg selv. Vi står nå antakeligvis overfor en stor avsløring av sosial dumping i forbindelse med et stort anbud på Ryfast i Rogaland. Dette viser noe om alvoret i situasjonen. NHO samlet for ikke lenge siden alle sine håndverksbedrifter. De forteller meg at av rundt 8 mrd. kr i årlige forsikringsoppgjør betaler forsikringsselskapene ut 4 mrd. kr i kontant oppgjør. Disse utbetales uten moms. De må altså søke om å få igjen momsen, og i fjor var det kun 148 som søkte om å få igjen momsen. Er dette en praksis vi kan leve med? Er ikke dette indirekte med på å stimulere til svart arbeid?

Vi er nødt til å fortsette å styrke lærlingordningen. Det er et enkelt tiltak som gir mange seriøse bedrifter bedre tilgang på flinke håndverkere og en trygg utdannelsesvei for ungene våre. Ja, det er kanskje tverrpolitisk enighet om beskrivelsen av hvordan situasjonen er, men det er uenighet om tiltakene, og det er uenighet om farten. Vi har ikke tid til å vente lenger. Nå må regjeringen handle og få ordnet opp i dette.

Truls Wickholm (A) [12:41:04]: Jeg vil også få lov til å benytte anledningen til å takke representanten Håheim og komiteen for å sette dette på dagsordenen. Det er et viktig område. Her i dag diskuterer vi temaet litt ut fra det som er knyttet særlig til denne rapporten fra BNL, Enkelt å være seriøs, men jeg vil også fremheve at her er det tiltak hvor man også innen andre deler av regjeringens ansvarsområder har mulighet til å påvirke.

I finanskomiteen har vi jobbet med eierskapsregister, og også her opplever vi at regjeringen bruker lang tid på noe som burde kunne ta kortere tid, og som ville hatt effekt også på dette området. Det har vært en lang kamp fra mange hold for å få åpenhet i aksjonærregistre. Heller ikke der er regjeringen en pådriver for åpenhet, og regjeringen har også valgt å gjøre skattelistene mer lukket enn de var tidligere. Det er klart at kombinasjonen av disse tre tingene som jeg nevner her, med høy grad av åpenhet også ville gjort gjennomsiktigheten i den bransjen som vi særlig snakker om i dag, lettere tilgjengelig og bedre.

Jeg hadde et spørsmål til Sanner her bak i salen, for jeg fikk inntrykk av etter hans innlegg og Mudassar Kapurs innlegg at forsikring var en del av den sentrale godkjenningen i dag for proffmarkedet. Statsråden har oppklart dette overfor meg, og det viser seg at det er en frivillig ordning, det er frivillig om man vil gjøre forsikringsopplysninger tilgjengelig. BNL har skrevet et brev til oss hvor de trekker fram dette, blant flere andre ting, som de mener er et problem ikke å stille som krav i ordningen. Så jeg vil oppfordre statsråden: Når det er mulig å legge dette inn frivillig i dag, og det finnes en ordning som er frivillig, la oss gjøre det kravet til en del av det du må levere inn, om du faktisk skal være med i ordningen. Det tror jeg ville vært en fordel.

Statsråd Sanner nevnte at det var behov for faglige vurderinger, og jeg antar at han da kanskje mente departementets egne vurderinger, for jeg vil si at den rapporten som er lagt fram her, står et bredt sammensatt og tungt faglig sammensatt utvalg bak, og den er faglig meget godt begrunnet.

Stein Erik Lauvås (A) [12:44:18]: Jeg tok en prat med Fellesforbundet i Østfold nå før debatten, og de har mye å fortelle om hva de opplever på ulike bygge- og anleggsplasser f.eks. i Østfold. Det er lønninger på østeuropeisk nivå, de avdekker at anleggsarbeidere har en lønn på 9 kr i timen, useriøsitet og sosial dumping, som er utbredt.

Ved et større byggeprosjekt i Østfold nå nylig mener Fellesforbundet også å ha avdekket såkalte «pay back»-ordninger, altså ordninger som gjør at arbeidstakeren må betale tilbake store deler av timelønna for at han skal få lov til å være der og jobbe. Man kom over byggeplasser hvor polske bygningsarbeidere hadde arbeidsdager på opptil 16 timer, de fikk selvfølgelig ikke noe overtidsbetaling, og de hadde i utgangspunktet en timelønn som vi må mange tiår tilbake for å finne igjen her i Norge.

Så forteller Fellesforbundet også at de får telefoner hvor meldingene er entydige og sammenfattes ganske kort med: «Boss gone, no money». Det var altså ikke bare bossen som hadde forsvunnet, men hele firmaet var vekk. Det er rene mafiametoder, og dette må det ryddes opp i.

Enkeltpersonforetakene har også økt sterkt blant utenlandske arbeidstakere siden vi fikk allmenngjøring av tariffavtalen i byggenæringen. Så kan man spørre: Hvorfor ble det slik? Jo, selvfølgelig for å omgå allmenngjøringsbestemmelsene. Allikevel sier Fellesforbundet at allmenngjøringsverktøyet er et godt verktøy, et viktig verktøy, noe av det beste man har, men det oppleves vanskelig og komplisert å få til. Det er et omfattende regelverk som skal møtes før allmenngjøring kan finne sted, og man håper at man kan finne enklere løsninger, slik at man kan bruke det verktøyet enda bedre.

Det må gjøres mer, mye mer, for å sørge for at vi får et seriøst arbeidsliv, og regjeringen kunne starte med å ta i bruk og gjennomføre de tiltakene som er i rapporten Enkelt å være seriøs, og som har vært omtalt rikelig her i dag. Jeg håper regjeringen trapper opp tempoet og tar denne debatten på alvor, verktøyet ligger der, og nå bør regjeringen sørge for at det blir brukt. Det haster med å få innført helhetlige regler, og jeg håper at man nå ser handlekraften strømme ut av regjeringskontorene. Jeg hører i replikkordskiftet at nå skal noe skje i de nærmeste dagene, og det får vi tro, for tiden går, og mens vi venter, blir ikke situasjonen særlig bedre for dem som skal drive seriøs forretning i Norge.

Martin Henriksen (A) [12:47:29]: Om ti år kan Norge mangle 90 000 fagarbeidere. Det tallet bør være en vekker, både i utdanningspolitikken og – like mye – i arbeids- og sosialpolitikken. Skal vi få unge til å velge yrkesfag, er det like avgjørende å sikre et anstendig og seriøst arbeidsliv som det er å ha politikk for tidlig innsats eller bedre fagutdanninger.

Ifølge en undersøkelse blant unge under 30 år sier ni av ti at de ser på bygg- og anleggsyrket som et viktig og samfunnsnyttig yrke. Det er veldig positivt. Men 73 pst. mener at bygg- og anleggsfagene har lav status. Når det gjelder elektrofag, svarer 65 pst. det samme, og 64 pst. mener helsefag har lav status. Til sammenligning svarer 80 pst. at studiespesialisering har høy status. Sånn bør det ikke være, og vi må ta tak i årsakene til at disse oppfatningene er så pass vanlige. Grunnen er ifølge undersøkelsen unges bekymring for hva slags type arbeidsmarked som møter dem etter utdanninga, bekymring for svart arbeid, for useriøse aktører og mye billig utenlandsk arbeidskraft i form av mer innleie. Når man er 14–15 år og skal ta et valg om hva man skal bli – et valg for resten av livet – frister det lite å gå inn i bransjer der man forventer å møte uryddighet og press på rettigheter og på lønn. Da velger man heller noe annet.

Heldigvis har vi i Norge parter i arbeidslivet som tar ansvar. En samlet bygg- og anleggsnæring, både arbeidsgivere og arbeidstakere, har kommet med forslag som gjør det enklere å være seriøs og vanskeligere å være en useriøs aktør. Dette må regjeringa levere på. Vi kan ikke akseptere at enkeltbedrifter opererer som gratispassasjerer i den norske modellen, lar andre ta ansvar for å sikre standardene i arbeidslivet, eller overlater til andre å sikre kompetansen i næringa ved å la andre ta inn lærlinger.

Hvis vi skal få flere fagarbeidere, må politikken henge sammen. Arbeiderpartiet vil satse på fagarbeidere, på yrkesfag, gi skolene oppdatert utstyr på fagutdanninga, øke støtten til lærebedrifter og gi yrkesfaglærerne et kompetanseløft, men vi mener også at elevene fortjener å møte et anstendig og trygt arbeidsliv når de er ferdig utdannet. Et løft for yrkesfagene er egentlig helt verdiløst dersom man ikke samtidig tar tak i situasjonen i enkelte bransjer i arbeidslivet. Arbeidet i skolen og arbeidet i arbeidslivet må gå hånd i hånd. Derfor er det all mulig grunn til å berømme aktørene i byggenæringa som har kommet med disse forslagene, og vi har også all mulig grunn til å gi dem støtte i å få gjennomført den pakken med tiltak de har foreslått – hele pakken, alle tiltakene, ikke bare ett og ett, stykkevis og delt.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [12:50:46]: Jeg merket meg representanten Stein Erik Lauvås’ erfaringer fra Fellesforbundet i Østfold – akkurat de samme som mine erfaringer. Jeg vil oppfordre flere til å besøke arbeidsplasser, besøke fagforeninger, besøke firmaer, sånn at en får en bedre forståelse av hva som faktisk skjer.

Representanten Bente Stein Mathisen sier at hun ikke ønsker en så polarisert debatt. Det ble også gjentatt av Erlend Wiborg, at det er en altfor polarisert debatt, fordi vi alle deler problemstillinga, men er uenige om noen av virkemidlene. Jeg må si det at – vel, er vi enige, så er vi enige, er vi uenige, så er vi uenige. For det som skjer i dag, er en alvorlig forvitring av den norske modellen med faste ansettelser, trygghet for arbeid og inntekt og høy fagforeningsgrad. Det er et faktum. Vi må da få fram hva som er tydelig i situasjonen. Er økt omfang av midlertidige ansettelser et problem? Regjeringa sier nei. Er stort omfang av bruk av bemanningsselskaper i bygg og anlegg et problem? Regjeringa sier nei. Vi har altså ikke noen felles erkjennelse, og da er det helt realt og veldig flott å få en skarp debatt, sånn at vi kan sette de ulike alternativene opp mot hverandre, sånn at folk kan få se hvem som representerer hva.

Regjeringa sier at det skal være en hovedregel med fast ansettelse. Språk er makt – hovedregel betyr at det skal være over 50 pst. Det er et verdiradikalt standpunkt å si at det skal være en hovedregel. Vi har mye å gå på da. Vi kan gå på mye midlertidighet, vi kan gå på mye knyttet til bemanningsbyråer, dersom vi skal oppfylle det. Vi må ha et mye høyere ambisjonsnivå. Et seriøst arbeidsliv er basert på faste ansettelser, og derfor står Senterpartiet så klippefast på faste ansettelser, og det skal spesielle, lovfestede grunner til for å gå vekk fra faste ansettelser. Skal vi gå vekk fra det, så er midlertidige ansettelser nødvendige i en del tilfeller, og det er definert i arbeidsmiljøloven. Det å bruke bemanningsforetak er det dårligste – det er det absolutt dårligste. Når det i tillegg er sånn at vilkårene som er i ansettelseskontrakten, er at en er fast ansatt uten lønn mellom oppdrag, så sier jo det mer enn alt hva vi her snakker om av trygghet.

Det er derfor viktig å få en skarp debatt. Jeg er overrasket over at representanten Støre ikke svarte på min utfordring når det gjelder å oppheve arbeidsmiljøloven § 14-12 andre ledd. Jeg vil da utfordre representanten Dag Terje Andersen, som er fraksjonsleder i arbeids- og sosialkomiteen, til å svare på om Arbeiderpartiet fortsatt er motstander av å oppheve § 14-12 andre ledd, som legger til rette for bemanningsselskaper, som er noe av problemet når det gjelder useriøsiteten i norsk arbeidsliv.

Stine Renate Håheim (A) [12:54:03]: Jeg har lyst til å si at jeg synes dette har vært en bra debatt. At det er uenighet i denne sal, tenker jeg skulle bare mangle i en slik sak.

Men det er fremdeles ganske mange spørsmål vi ikke har fått svar på. Det dreier seg bl.a. om modul 2, som jo er nøkkelen til de store forenklingene for de seriøse bedriftene. Representanten Kapur sa – dette er litt fritt sitert: Vår jobb er å sørge for at flere ønsker å bli godkjent sentralt. Det er nettopp derfor opposisjonen nå er så utålmodig etter å få et svar på om denne regjeringen har som intensjon å sikre en helhetlig godkjenningsordning, som kan godkjenne bedrifter i hele kontraktskjeden, og som vil utløse avgjørende forenklinger for de seriøse aktørene.

Vi har ikke fått svar på om regjeringen vil gå videre med forslaget om forenklet tilsyn, hvor alle tilsynsmyndighetene som er inne på en byggeplass, sjekker en del standardiserte ting, slik at man får opp volumet når det gjelder tilsyn. Vi har ikke fått svar på om man ønsker å gå videre med arbeidet med registreringsplikt, som skal gjøre at man har en viss oversikt over hva som skjer i ROT-markedet – vi har ikke fått noe svar på det.

Så nevnte statsråd Sanner en håndverkerportal. Det er for så vidt en fin idé. Problemet er at hvis man ikke stiller noen krav om seriøsitet for å komme inn i håndverkerportalen, har en slik portal ganske liten verdi. Hvis man skal bruke penger på en slik håndverkerportal, burde den etter vår mening knyttes opp mot modul 2, slik at man har forsikringer om at de som leverer disse tjenestene, er seriøse, og at man har en trygghet for det når man bestiller.

Noen fra høyresiden har vært litt såre over at opposisjonen er utålmodig. Jeg tror at regjeringen heller burde tenkt som så: Så flott at vi her deler mål, og at opposisjonen er utålmodig – da har vi god ryggdekning for å få fart i det arbeidet vi skal i gang med. Men her kan man se ting på ulike måter.

Så har jeg lyst til å si at den nye, sentrale godkjenningen som byggenæringen har foreslått, er godt faglig fundert, og den har vanvittig mange fordeler. Vi får færre ulovligheter. Vi får økte skatteinntekter. Vi får bedre rekruttering til og kompetanse i en næring vi er helt avhengig av. Vi får også bedre og billigere bygg. For forbrukerne vil det bli økt sikkerhet ved kjøp og salg av bolig, og det vil bli enklere og tryggere å pusse opp og rehabilitere. For næringen vil en helhetlig, ny og sentral godkjenning gjøre det enklere å være seriøs.

Arbeiderpartiet er utålmodig.

Dag Terje Andersen (A) [12:57:15]: Jeg beklager å måtte ta ordet etter at det har vært en god oppsummering fra initiativtakerne til debatten, men det er til et konkret spørsmål, som tidligere er besvart i denne salen.

Det gjelder arbeidsmiljøloven § 14-12 annet ledd. Jeg kan bekrefte at vi ikke kommer til å gå inn for å fjerne den. Det har jeg bekreftet herfra før, og det gjør jeg igjen. Det er en konklusjon vi har trukket, i nært samarbeid med LOs ledelse og Fellesforbundets ledelse, fordi det er denne paragrafen som gir de tillitsvalgte innflytelse i de tilfeller der en bedrift bruker bemanningsselskaper og innleid arbeidskraft.

Jeg går altså ikke inn for å svekke de ansattes medinnflytelse over sin egen arbeidsplass. Selv om Lundteigen mener at en kan gjøre det uten å bryte EØS-avtalen, går vi allikevel ikke inn for å svekke de ansattes medinnflytelse. Det har jeg svart på før, og nå regner jeg meg ferdig med det maset.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [12:58:35]: Jeg skjønner at «mas» er et parlamentarisk uttrykk.

Presidenten: Presidenten var genuint i tvil.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [12:58:51]: President, jeg forstår at «mas» er et parlamentarisk uttrykk – jeg trodde ikke det.

Jeg tar til etterretning at Arbeiderpartiet ikke ønsker å ta vekk arbeidsmiljøloven § 14-12 andre ledd. Jeg håper at det kan bli en videre debatt utenfor denne sal. Det er ikke noe jeg har funnet ut, at dette ikke bryter med EØS-avtalen, det står i statsrådens eget brev, og jeg satte veldig stor pris på det direkte svaret fra statsråden. Det er forbilledlig. Statsråden har her anlagt en ny skole ved å si det som det er. Jeg vil berømme statsråden for et sånt svar, og jeg håper at vi vil få flere. Det vil utvikle et bedre forhold mellom Senterpartiet og statsråden hvis det fortsetter, for da er vi inne i en god tradisjon.

Da har vi avklart Arbeiderpartiet. Så er det Høyre. Jeg merket meg at statsråd Sanner i replikkvekslinga sa at det var under de rød-grønne at bemanningsselskapene vokste, og det er helt korrekt. Jeg er helt enig i det, det vokste til de grader under de rød-grønne, og de rød-grønne tok ikke det tilstrekkelig på alvor. Det som er noe av problemet, er at siden han er medansvarlig for det som har skjedd, er det vanskelig å ta en sjølerkjennelse og si at dette må vi stoppe. Jeg satte pris på den presiseringa fra statsråd Sanner. Men det som da lå i statsrådens svar, er at som en konsekvens av utviklinga la regjeringa opp til at en skulle øke muligheten for bruk av midlertidige ansettelser. Det ble vedtatt. Senterpartiet var mot det, men det er et faktum i dag. Da er mitt spørsmål: Hva er problemet med å oppheve arbeidsmiljøloven § 14-12 andre ledd, når det nå ikke bryter med EØS-avtalen? Vi vet at midlertidige ansettelser, ansettelser i bemanningsselskap er der vi har hovedutfordringa med useriøsitet eller ulovligheter i arbeidslivet. Når det er faste ansettelser, er det mye enklere å kontrollere. Det er et klart regelverk. Det er jo om å gjøre å redusere kontrollen, og derfor er mitt spørsmål til statsråd Sanner, eller statsråd Hauglie her nå, om ikke den nye erkjennelsen rundt EØS-avtalen og samtidig det at regjeringa har lagt til rette for økt bruk av midlertidighet i andre paragrafer i arbeidsmiljøloven, gjør at en kan stramme inn bruken av bemanningsselskaper for å få bukt med noe av det uvesenet vi her snakker om, nemlig i praksis ulovligheter i arbeidslivet.

Svein Roald Hansen hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.