Presidenten: Etter ønske fra justiskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til inntil fem replikker med svar etter medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Første taler er Lise Wiik, som får ordet på vegne av sakens ordfører, Lene Vågslid.

Lise Wiik (A) [10:07:24]: Regjeringen har i Prop. 42 L for 2015–2016 foreslått endringer i straffeloven som styrker den strafferettslige beskyttelsen mot personforfølgelse – stalking– og andre overgrep. Det foreslås en endring i straffeloven § 266 om hensynsløs atferd som tydeliggjør at regelen rammer personforfølgelse. Det foreslås videre en ny § 266 a om alvorlig personforfølgelse, som etter forslaget skal kunne straffes med fengsel inntil fire år. I straffeloven § 253 om tvangsekteskap foreslås et nytt annet ledd som rammer den som forleder eller på annen måte medvirker til at en person reiser til et annet land enn der personen er bosatt, med foresett om at personen der vil bli utsatt for tvangsekteskap.

Jeg vil takke komiteen for konstruktivt samarbeid, og det er gledelig at komiteen står samlet i så viktige spørsmål. En samlet komité vil vise til at lovforslag om endringer i straffeloven av 1902 og straffeloven av 2005, hva gjelder personforfølgelse, voldtekt og andre seksuelle overgrep, formidling av prostitusjon, forberedelse til tvangsekteskap mv., ble sendt på alminnelig høring allerede 8. februar 2013, med høringsfrist 1. juni 2013.

Komiteen vil også vise til at Stortinget 8. juni 2015 vedtok anmodningsvedtak nr. 611 for 2014–2015 til regjeringen ved behandling av representantforslag om å styrke beskyttelsen av personer som er utsatt for vold, trusler om vold, personforfølgelse og stalking. Komiteen merker seg at vedtaket følges opp i denne proposisjonen, og at det herved fremmes forslag om nytt straffebud som rammer alvorlig personforfølgelse. Komiteen mener dette er svært viktig.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet vil vise til at stalking og personforfølgelse er et voksende samfunnsproblem, og mener at det er på høy tid at saken nå legges fram for Stortinget. Arbeidet med å beskytte mot stalking ble satt i gang av forrige regjering, og Høyre og Fremskrittspartiet var da skeptiske til hvordan en skulle håndtere dette, om et lovforbud var riktig tiltak mot stalking. Det er derfor gledelig at en samlet komité nå støtter lovforslaget.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet understreker viktigheten av at regjeringen følger opp arbeidet med bruken av omvendt voldsalarm, og forventer at dette arbeidet er igangsatt.

En samlet komité viser til at det fra 1. februar 2013 har vært mulig å dømme voldsutøvere til kontaktforbud med elektronisk merking, en såkalt omvendt voldsalarm. Omvendt voldsalarm idømmes som et rettighetstap etter straffeloven § 33. Politiet har ansvar for ordningen, og administrerer den i samarbeid med kriminalomsorgen. En elektronisk fotlenke på domfelte varsler politiet om at vedkommende beveger seg inn i det forbudte området. Politiet vil da kunne varsle den voldsutsatte personen, følge domfeltes bevegelser, og gå til pågripelse før vedkommende når fram til den voldsutsatte personen. Komiteen mener at omvendt voldsalarm er et virkemiddel i satsingen på bekjempelse av vold i nære relasjoner, og gir politiet et nytt verktøy i arbeidet med å beskytte voldsutsatte personer. Det er viktig å understreke at omvendt voldsalarm kommer i tillegg til det som er, og ikke som erstatning for allerede eksisterende tiltak for å beskytte voldsutsatte personer. Komiteens medlemmer peker på at ordningen med omvendt voldsalarm må gjøres godt kjent i alle politidistrikter, og at ordningen må benyttes mer enn i dag, samtidig med at ordningen med besøksforbud må gjennomgås.

Komiteens samlede tilråding er støtte til regjeringens Prop. 42 L for 2015–2016 om forslag til lov om endringer i straffeloven og straffeprosessloven – personforfølgelse, forberedelse til tvangsekteskap mv.

Hårek Elvenes (H) [10:12:20]: I dag blir personforfølgelse straffbart og kan straffes med inntil fire år. Det er dessverre nødvendig. Det er litt for mange mennesker som blir utsatt for trusler om vold og personforfølgelse.

Dette nye straffebudet må ses i sammenheng med andre straffebud som finnes på det samme området i kampen mot vold i nære relasjoner, nemlig kontaktforbud og besøksforbud. Riksadvokaten har i flere sammenhenger, senest i mål- og prioriteringsdirektivet, presisert at besøksforbudet skal følges opp når det er brudd på dette.

Som foregående taler var inne på, ble det fra 01.01.2013 mulig å idømme bruk av såkalt omvendt voldsalarm. Problemet er at i dag finnes det relativt få dommer for bruk av omvendt voldsalarm. Dette kommer i tillegg til besøksforbudet. Riksadvokaten har også i sitt mål- og prioriteringsdirektiv påpekt at bruk av omvendt voldsalarm må brukes mer. Det har også Stortinget gjort. I behandlingen av Dokument 8:74 for 2014–2015 sa komiteens flertall:

«Når et kontaktforbud eller andre virkemidler ikke respekteres, skal omvendt voldsalarm etter flertallets mening benyttes i større grad enn i dag.»

Hvorfor tar jeg dette opp og gjentar dette? Jo, ut fra det faktum at det fortsatt er få dommer om bruk av omvendt voldsalarm og det faktum at det er kommet ny teknologi på området som gjør omvendt voldsalarm langt mer driftssikker og kan gjøre bruken av omvendt voldsalarm mer rettet mot formålet som den egentlig er tenkt til. Derfor går det en henstilling fra komiteen og Stortinget også i dag under denne debatten om å ta i bruk omvendt voldsalarm i sterkere utstrekning enn man har gjort hittil.

Jan Arild Ellingsen (FrP) [10:14:41]: Hvis man skal stille et spørsmål i dag, bør kanskje spørsmålet være hvorfor vi ikke har gjort dette tidligere. Når det gjelder personforfølgelse og vold i nære relasjoner, er det et tema som har vært diskutert gjentatte ganger. I dag går vi altså et trinn videre og innfører et lovforbud. Jeg synes det må være lov å si at det strengt tatt er et paradoks. Samtidig vil jeg gi regjeringen honnør for at det faktisk skjer.

Jeg tror at en av de store vanskelighetene når det gjelder personforfølgelse, er de som opplever å bli utsatt for det. Man har vanskeligheter med å forstå hva som gjør at en annen person trekkes så intenst mot en. Jeg tror heller ikke automatisk at en lovsanksjon eller en straffereaksjon mot en person som gjør det, vil forhindre det, men det vil gi iallfall gi offeret en oppmerksomhet og en følelse av at en ivaretas, fordi loven nettopp skal sikre at sånne ting ikke skjer. Dersom en person til de grader er styrt av fokus mot en annen person, er jeg redd for at loven som sådan ikke vil forhindre det, men det vil kunne gi en reaksjon.

Det er også noe av det som er viktig med å ha et lovverk, at den som er offer, kan føle at man blir forstått, man blir ivaretatt, og at loven tar hensyn til meg også i en sånn setting. Derfor støtter jeg selvfølgelig fullt opp om dette, for loven skal beskytte og sørge for at de som utsettes for unødvendig oppmerksomhet, i større grad kan leve livet sitt mest mulig normalt.

Forrige taler og saksordføreren var inne på det med vold i nære relasjoner og omvendt voldsalarm. Jeg slutter meg til det som har vært sagt så langt, og håper at regjeringen øker fokuset på det, fordi det å være et offer er ikke noe man velger, det er en situasjon man ofte havner i. Gjennom at man lar den personen som har vært offeret, videreføres som offer fordi man ikke har gode nok verktøy for å forhindre det, er helt urimelig. Det betyr at gjerningspersonen framstår som en slags vinner fordi systemet ikke evner å sette fokus på den personen, men lar altså offeret gå rundt og bruke voldsalarmen. Derfor er bruk av omvendt voldsalarm et godt tiltak som bør støttes og videreføres fullt ut.

Statsråd Anders Anundsen [10:16:58]: La meg først få lov til å takke komiteen for et godt samarbeid om en viktig sak.

Jeg deler de synspunktene som er gitt til kjenne fra Stortingets talerstol av foregående talere, kanskje med et lite unntak. Det knytter seg til innstillingens omtale av tidsbruk. Jeg har da bare lyst til å minne om at den forrige regjeringen satt i regjeringslokalene i syv og et halvt år før det ble laget et utkast som ble sendt på høring. Så er det alltid slik at en skulle ønske at ting som har vært utfordrende over mange år – for det har dette med stalking vært – burde vært løst tidligere. Denne regjeringen løser det, og jeg er glad for at vi har tilslutning i Stortinget – og den bredden den har – til den løsningen som regjeringen har falt ned på.

Stalking er et mye større problem for dem som utsettes for det, enn det en noen ganger kan få inntrykk av. Det handler rett og slett om at en blir utsatt for en uønsket oppmerksomhet som gjør at en må endre måten en lever livet sitt på. Noen må bytte navn, noen må holde seg unna områder som de ellers ønsker å ferdes i. Det blir på mange måter en frihetsberøvelse av de personene som utsettes for stalking.

Derfor er det veldig bra at vi nå går fra en rettstilstand hvor stalking har måttet bli straffet etter mange ulike straffebud, til at vi presiserer det gjeldende straffebudet og lager et helt nytt et for de mest alvorlige tilfellene. I tillegg gir Stortinget med denne nye bestemmelsen et veldig tydelig signal om hvor alvorlig en mener denne kriminaliteten er, med en strafferamme på opp til fire år.

Det er en stor dag for dem som har vært utsatt for stalking, men det er kanskje en enda større dag for dem som i fremtiden slipper å bli utsatt for det samme, fordi vi nå får fattet dette vedtaket.

Omtalt i innstillingen og også i innleggene i dag er bruken av omvendt voldsalarm. Dessverre er vi fortsatt i en situasjon hvor det idømmes for sjelden. Jeg er opptatt av at omvendt voldsalarm skal være det virkemiddelet som vi har ment det skal være: Det skal begrense voldsutøverens frihet, ikke den voldsutsattes frihet. Derfor er jeg veldig glad for at Riksadvokaten har tatt dette på alvor i mål- og prioriteringsskrivet for 2016 og presisert at dette skal tas opp av påtalemyndigheten i større grad enn det det har vært gjort.

Men jeg tror det er nødvendig – etter at vi har fått noe mer erfaring med hvordan utviklingen blir – å vurdere om vi også skal kunne bruke omvendt voldsalarm ved besøksforbud etter straffeprosessloven eller straffeprosessuelt besøksforbud. Jeg synes det er viktig at vi får noe mer erfaring før vi eventuelt tar det opp, men jeg er åpen for å vurdere det, for det er et effektivt virkemiddel. Som også representanten Elvenes var inne på, er det teknologiske muligheter i dag som gjør at det er mindre belastende for alle parter å bruke omvendt voldsalarm i større grad.

I første omgang må vi få gjeldende hjemmel til å bli brukt. Jeg er helt sikker på at påtalemyndigheten har merket seg Riksadvokatens engasjement – og ikke minst det engasjementet som Stortinget har – for at omvendt voldsalarm skal brukes i større grad. Nå har Stortinget ved flere anledninger presisert dette, statsråden har presisert det, regjeringen har presisert det, og Riksadvokaten har presisert det. Det bør få nødvendig konsekvens.

Jeg har også lyst til å snakke litt om den andre viktige delen av denne proposisjonen, nemlig å straffe medvirkning til tvangsekteskap. Det er også en aktivitet som er særdeles belastende for dem som blir utsatt for det. Veldig ofte skjer tvangsekteskap i forbindelse med reiser som har et dekke av å være noe helt annet. Det at vi nå får en reell mulighet til både å straffeforfølge dem som medvirker til tvangsekteskap, og å gripe inn på et tidligere tidspunkt når det foreligger grunnlag for mistanke om at formålet med reisen er tvangsekteskap, vil være et viktig, nytt virkemiddel for politiet. Jeg er overbevist om at dette er et nyttig verktøy i vår felles kamp mot tvangsekteskap.

Jeg er veldig glad for at Stortinget på disse punktene ser ut til å slutte seg enstemmig til regjeringens forslag, og jeg vil igjen takke komiteen for godt samarbeid.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Lise Wiik (A) [10:21:49]: Statsråden utdyper på en god måte begrepet «stalking» og tilkjennegir hvor alvorlig han ser på situasjonen for den som blir utsatt for stalking. Det er svært gledelig. Jeg vil likevel påpeke at erfaringer har vist at tiltak som omfatter spesielt små grupper, får sjelden tilstrekkelig oppmerksomhet, som f.eks. voldtekt, tilbud til voldsutsatte barn osv.

Så mitt spørsmål til statsråden er følgende: Hvordan vil statsråden sikre at denne straffebestemmelsen blir godt fulgt opp i praksis?

Statsråd Anders Anundsen [10:22:33]: Det gjøres på ordinær måte. Det er ved anmeldelser en kommer over denne typen saker, og politiet skal være rustet til å håndtere oppfølging og etterforskning av denne typen saker. Det vi gjør nå, er å gi politiet et mye mer effektivt virkemiddel i etterforskningen og iretteføringen ved at det er en klar lovhjemmel, dvs. to klare lovhjemler, som kan benyttes for denne typen kriminell aktivitet.

Det som jeg tror også vil være et virkemiddel, i tillegg til at vi selvfølgelig har den ordinære styringsdialogen, er at Stortinget nå er enig i at straffverdigheten er sterk. Det er kriminalitet som skal straffes med inntil fire års fengsel. Selv om det er relativt få som utsettes for det, er jeg helt overbevist om at politiet tar disse tilfellene på alvor. I noen av de mest ekstreme tilfellene kan det faktisk føre til annen type mer alvorlig kriminalitet hvis en ikke irettefører tidlig.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.