Presidenten: Etter ønske fra helse- og omsorgskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Presidenten vil videre foreslå at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Tove Karoline Knutsen (A) [14:55:14]: (ordfører for saken): La meg først få takke forslagsstillerne, som har adressert et svært viktig tema i dette representantforslaget.

Det er tverrpolitisk enighet om at vi i framtida både skal forebygge mer og komme tidlig inn med gode og tilpassede rehabiliteringstjenester, slik at den enkelte kan bo i eget hjem så lenge dette er ønskelig og mulig. Det er viktig for den enkelte – og for oss som samfunn og fellesskap – at vi kan leve selvstendige liv så lenge som mulig, og utsette eller redusere behovet for pleie- og omsorgstjenester. Vi ser at utviklinga har gått i retning av mer hjemmebaserte tjenester de siste årene. Det betyr at vi har behov for mer av det som betegnes som hverdagsrehabilitering. Det er et begrep som først ble lansert i NOU 2011:11, Innovasjon i omsorg, og som seinere ble fulgt opp i Meld. St. 29 for 2012–2013 Morgendagens omsorg, som Stortinget behandlet våren 2013.

Hverdagsrehabilitering representerer en litt annen måte å tenke omsorg på. Istedenfor å legge til grunn at brukere med funksjonssvikt skal ha kompenserende – kanskje passiviserende – tiltak, tilbyr man rehabilitering som skal bidra til bedre mestring av hverdagen og de dagligdagse gjøremål. Hverdagsrehabiliteringa skal bevare, vedlikeholde og styrke brukerens funksjonsnivå og helse og dermed utsette mer omfattende pleiebehov. Når jeg i forbindelse med det foreliggende representantforslag snakker om hverdagsrehabilitering – som altså oftest brukes om rehabilitering når folk bor hjemme – er det fordi mange nå tar til orde for at dette perspektivet også må gjelde den rehabiliteringa som tilbys beboere på sykehjem. Forslagsstillerne peker på at de som kommer på sykehjem i framtida, sannsynligvis vil komme til å bli enda mer skrøpelige enn før.

Men også sykehjemsbeboere vil ha behov for ulike former for tiltak som skal understøtte den enkeltes funksjon. En mer kontinuerlig rehabiliteringsinnsats vil også bli nødvendig for dem som bor på sykehjem – rett og slett fordi det viser seg at f.eks. demente eller de som er skrøpelige fysisk, har både glede og nytte av rehabilitering. De ulike organisasjonene som deltok i komiteens høring om det representantforslaget vi her skal debattere, understreket dette poenget og ga sin støtte til en slik tenking. Norsk Fysioterapiforbund pekte på en nordisk forskningsundersøkelse fra 2010, som viser at det er et stort potensial for helse- og treningseffekt hos de eldre. De som har liten funksjonsevne, har mye å hente på fysisk trening. Undersøkelsen viser faktisk at de skrøpeligste beboerne på sykehjem hadde mest utbytte av treninga.

Da er det kanskje slik at fysisk aktivitet og trening både kan styrke bærekraften i pleie- og omsorgssektoren og samtidig gi bedre helse og økt livskvalitet til den enkelte. Jeg mener det er mye bra med den eldreomsorgen som ytes i norske kommuner, men den store svakheten er at mange eldre passiviseres i helse- og omsorgstjenestene, og at dette særlig er en utfordring på sykehjem. Derfor trengs det sterkere politiske virkemidler for å sørge for mer innhold og aktivitet i eldreomsorgen.

Arbeiderpartiet la i vårt alternative budsjett for 2016 inn 78,5 mill. kr til dagaktivitet for demente og 4,6 mill. kr for livsglede og aktiv aldring. Vi har også foreslått ekstra midler til et fond for innovasjon i den kommunale helse- og omsorgssektoren, herunder midler til tjenesteinnovasjon. Det er et stort behov for en systematisk og overordnet innsats for økt aktivitet i eldreomsorgen, særlig på sykehjem. Dette må selvfølgelig gjelde fysisk rehabilitering og habilitering, men også kulturelle og sosiale aktiviteter og opplevelser er viktig i hverdagen for å skape glede, trivsel, mestring og tilhørighet. Arbeiderpartiet foreslo i vårt alternative budsjett for 2016 å øke støtten til Den kulturelle spaserstokken med 50 pst., til 45 mill. kr.

Vi forventer at regjeringa i den bebudede opptrappingsplanen for rehabilitering og habilitering vil konkretisere både kvalitet, kompetansebehov og innretning på tilpassede rehabiliteringstiltak for den eldre befolkninga, herunder for beboere ved sykehjem.

Jeg tar opp det forslaget som vi fremmer sammen med Kristelig Folkeparti og Senterpartiet.

Kenneth Svendsen hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten: Representanten Tove Karoline Knutsen har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Elisabeth Røbekk Nørve (H) [15:00:22]: Regjeringens mål er å skape pasientens helsetjeneste og tilrettelegge for gode tilbud til alle pasienter – uansett alder.

God helse er å mestre eget liv. Det er derfor viktig å føle at man kan ha god helse også når man må leve med skader eller svekket funksjon. Dette er utgangspunktet for regjeringens politikk, også når det gjelder habilitering og rehabilitering, og det vil derfor gjenspeile seg i regjeringens varslede opptrappingsplan på feltet.

Nettopp fordi fokusering på god rehabilitering i altfor mange år har vært et politisk forsømt område, lovet Høyre i valgkampen å fremme en opptrappingsplan på habiliterings- og rehabiliteringsfeltet dersom vi kom i regjering. Vårt løfte ble en del av regjeringsplattformen, og regjeringen har sagt at den vil komme til Stortinget med en opptrappingsplan, som lovet.

Forslagsstillerne ber regjeringen sørge for at rehabilitering av eldre innlemmes i planen, at planen må inneholde konkrete tiltak for å sikre økte fysioterapi- og ergoterapiressurser i sykehjem, og at det utarbeides en nasjonal tilskuddsordning for å sikre stillinger på sykehjem som bidrar til økt aktivitet.

Denne regjeringen har allerede igangsatt en del arbeid for å sikre brukerne bedre habiliterings- og rehabiliteringstilbud.

Ved behandlingen av primærhelsemeldingen ble det varslet at regjeringen vil iverksette et systematisk kvalitetsutviklingsarbeid med sikte på å utvikle en trygghetsstandard for sykehjem.

Det pågår nå et arbeid for å gjøre fysioterapitjenesten mer fleksibel. Kommunene kan søke fastlønnstilskudd for å ansette fysioterapeuter, og Stortinget har sluttet seg til regjeringens forslag i primærhelsemeldingen om at loven bør liste opp profesjoner som representerer kjernekompetansen som enhver kommune skal tilknytte seg, herunder kan nevnes lege, sykepleier, fysioterapeut, jordmor, helsesøster samt psykolog, fra 2020. l tillegg har et flertall i Stortinget bedt om at ergoterapeut også skal være en lovfestet profesjon.

Jeg har for øvrig merket meg at Senterpartiet nå ønsker å innføre krav om fysioterapi- og ergoterapikompetanse i sykehjem, samtidig som de ikke støtter regjeringens forslag i primærhelsemeldingen om lovfesting av bestemte profesjoner.

Vi er stadig flere som lever lenger. Det mener vi i Høyre er en positiv trend, som ikke nødvendigvis betyr at flere av oss i fremtiden vil ha behov for plass i sykehjem – dette fordi stadig flere kommuner er blitt flinkere til å tilrettelegge for at flere som ønsker det, skal kunne bo lenger hjemme i eget hjem. Det igjen kan sjølsagt bety at den som først kommer på sykehjem, trolig vil være både eldre og dårligere enn tidligere. Det kan sjølsagt også være store forskjeller kommuner imellom med hensyn til hvordan de organiserer tjenestetilbudet for best å kunne møte de lokale utfordringene.

Høyre mener allikevel at det er den enkelte kommune som best kjenner behovene lokalt, hvordan ressursene skal utnyttes til beste for brukerne, og hvordan tjenestetilbudet skal organiseres for å møte lokale utfordringer. Samtidig mener vi at det bør stilles store krav til kommunene om at de må følge utviklingen tett, for bedre å kunne differensiere tilbudet, slik at både de som blir boende hjemme, og de som til slutt kommer i institusjon, kan få tilbud om god rehabilitering tilpasset den enkeltes behov.

At stadig flere rammes av en form for demenssykdom, er også en utvikling som betyr at det i fremtiden vil være behov for en større differensiering av rehabiliteringstilbudet, ikke bare i sykehjemmene, men også ute i kommunenes hjemmetjenester.

Jeg er enig i at det er viktig å sikre gode rehabiliteringstjenester for eldre, og at fysisk aktivitet for eldre må ha høy oppmerksomhet både i sykehjem og i kommunen for øvrig. Det er derfor godt å vite at regjeringens opptrappingsplan for habiliterings- og rehabiliteringsfeltet vil omtale alle aldersgrupper – og med det også fokusere på god rehabilitering og tverrfaglig kompetanse for eldre i sykehjem.

Bård Hoksrud (FrP) [15:05:22]: Det er ikke tvil om at det å være i bevegelse er både viktig og nødvendig for alle, uansett alder. Vi vet både av erfaring – kanskje egen – og fra forskning at et stillesittende liv ikke er godt verken for kropp eller sjel. Hva betyr egentlig da å være i bevegelse? Jo, i bunn og grunn dreier det seg om å bevege seg litt eller mye med hele eller deler av kroppen i moderat til økende tempo, intensitet og styrke. Noen ganger trenger vi bevegelse som hjelp til å trene opp kroppen etter skade eller sykdom, og da kaller vi det ofte rehabilitering.

På sykehjem i dag finner vi to hovedgrupper. Det er eldre mennesker med en framskreden demenslidelse og alvorlig syke og pleietrengende, ofte eldre. De andre finner vi i sitt eget hjem. Alle sammen har forskjellige behov for bevegelse, og bevegelse er definitivt en investering i god helse.

La det heller ikke være noen tvil: Regjeringen bygger pasientens helsetjeneste, og i den skal pasientene faktisk få lov til å være med og bestemme, og stemmen skal veie tyngre i utformingen av morgendagens helsetjenester. I den tar vi utgangspunkt i hva den enkelte trenger, for så å sette inn de nødvendige ressursene for å hjelpe pasienten. Det er bl.a. vist til i primærhelsemeldingen gjennom bygging av team og gjennom lovfesting av ergoterapiressurser, gjennom forebyggende tiltak for en aktiv aldring i folkehelsemeldingen – ved at vi har en fornying og forbedring av helsetjenesten bl.a. gjennom mobilisering av pasienter og pårørende som endringsagenter i Nasjonal helse- og sykehusplan – gjennom fokusering på aktivitet i strategi for eldres helse og ikke minst Demensplan 2020. Nå venter vi kanskje på at regjeringen skal legge fram prikken over i-en, rosinen i pølsa eller kremen i kaka: en egen rehabiliteringsmelding med hovedfokus på bevegelse for alle.

Jeg vil bare gjøre det helt klart: Selvfølgelig har vi tenkt på at beboere i sykehjem også har stort behov for både rehabilitering og fysisk aktivitet, og at tilgang til fysioterapi og ergoterapiressurser skal være en selvfølge. Det har jeg sett mange ganger også. Når man reiser rundt, ser man altså at man mange steder ikke får et godt nok tilbud om å holde seg i aktivitet, rehabilitering og habilitering, så det er store utfordringer på området. Men vi er mest opptatt av at vi må ha et tilbud som skal skreddersys ut fra hva beboeren ønsker og trenger, og ikke være en statisk tjeneste som er tilknyttet enten hvert lille sykehjem eller hver lille hjemmetjeneste. Det er viktig.

Til sist har jeg et par små refleksjoner. Det er litt interessant at de som nå foreslår at vi må ha krav om mer rehabilitering og fysisk trening i sykehjem, er de samme som i forbindelse med behandlingen av primærhelsemeldingen valgte å stemme imot lovfesting av bestemte profesjoner i sykehjem, eller som faktisk var en del av en regjering som til og med tok bort profesjonene i forrige periode. Det er litt spesielt at et parti som i hvert fall i denne salen ønsker å framstille seg som at de er opptatt av å være imot å pålegge kommunene ting, eller at man skal styre og bestemme over kommunene, plutselig, når kommunene ikke gjør som dette partiet vil, da vil Senterpartiet gjerne komme inn og styre og kontrollere.

Hvis man skulle fulgt logikken videre, hadde det ikke vært noe problem, for Senterpartiet har mange ordførere rundt omkring i dette landet – jeg tror det er 95 – og de sitter og styrer sammen med andre. Dette er en oppgave som man har lagt til kommunene, og Senterpartiet er opptatt av at dette skal være hos kommunene. De ønsker ikke engang noe særlig positivitet rundt statlig finansiering av eldreomsorgen, så man ønsker jo at dette er noe som kommunene skal ha full råderett over og ansvar for. Istedenfor at man nå må gjøre det – nå ønsker for så vidt regjeringen å gjøre det, men jeg synes det er noen paradokser med det partiet som foreslår dette – kan de bare gå ut til sine egne ordførere og si at nå må dere sørge for at dere leverer på dette, for vi forventer at de følger opp og sikrer at alle får rehabilitering og fysisk trening i sykehjemmet. Jeg er veldig glad for at Senterpartiet ikke har villet det, og jeg er glad for at vi har en regjering og et stortingsflertall som har vedtatt her at dette er noe vi skal gjøre, nemlig for å sikre at profesjoner vil være der også i fremtiden.

Astrid Aarhus Byrknes (KrF) [15:10:41]: Høve til å bevega seg og tilgang på frisk luft er heilt grunnleggjande behov som mange av oss tek som sjølvsagt. Men slik er det ikkje for alle. Vi veit at inaktivitet er eit aukande problem. Difor er regelmessig fysisk aktivitet viktig også for eldres helse. Ved mangel på aktivitet, som igjen ofte er årsak til einsemd, ser vi altfor ofte at dette kan forsterka både depresjonar og utvikling av demens. Morgondagens omsorgstenester må difor satsa offensivt på aktivitet i alderdommen og tilretteleggja for fysisk, sosial og kulturell aktivitet både i og utanfor institusjon.

Kristeleg Folkeparti vil ha ei offensiv satsing på førebyggjande tiltak som styrkjer livskvaliteten blant heimebuande eldre, for dei som er på eit korttidsopphald eller innom sjukeheimen for opptrening, og for dei sjukaste eldre som har fått ein langtidsplass på ein sjukeheim eller eit anna butilbod. Ein kvardag med innhald, der brukaren får oppretthalda sitt funksjonsnivå og koma raskt i gang med rehabilitering når det krevst, vil gje ein helsegevinst òg for den enkelte eldre, og dermed auka livskvalitet.

Dessverre ser vi altfor ofte at på sjukeheimen blir bebuarane best til å gjera det dei gjer oftast, nemleg å sitja. Dette gjer at dei fort tapar sitt funksjonsnivå.

Medisinsk oppfølging og eit heilskapleg tilbod som blir tilpassa den enkelte, er viktig. Kristeleg Folkeparti føreslo i sitt alternative budsjett for 2016 å løyva 500 mill. kr ekstra til landets kommunar for bl.a. å styrkja bemanninga i norske sjukeheimar, for bemanninga må vera i samsvar med dei oppgåvene som skal løysast, slik at den einskilde bebuar blir vareteken. Difor treng institusjonane og andre typar butilbod for eldre riktig kompetanse og ei bemanningsnorm som stettar behova til bebuaren, både på det fysiske, det psykiske, det sosiale og det åndelege planet.

Vi har utruleg mange gode kommunar i landet vårt som gjer det yttarste for eldreomsorga. Eg vil berømma alt helsepersonell som kvar einaste dag yter ein viktig jobb i ein svært travel kvardag. Eg skal gje eit lite eksempel frå min eigen region i Nordhordland når det gjeld fysisk aktivitet. Her har vi gått til innkjøp av noko ein kallar «motiview-sykkelen». «Motiview» er eit motivasjonsverktøy som er ganske så innovativt. Det stimulerer dei eldre, med både demens og andre, til auka fysisk aktivitet. Denne sykkelen er teken i bruk både i heimetenesta og på sjukeheimane. Ved hjelp av levande bilete og lyd kan brukaren faktisk dra på sykkeltur i kjende omgjevnader og gjenoppleva barndomsminne. Dette har gjeve resultat. Vi ser betre mobilitet og reduksjon i fallførekomstane, raskare rehabilitering ved skadar og faktisk auka matlyst. Vi ser at medisinbruken går ned, og vi ser betre svevn og mindre smerter. Trivselen aukar, og ikkje minst er det til stor inspirasjon for personalet og pårørande. Når bebuaren får lov til å bruka dette verktøyet, får dei ei stor oppleving av å meistre. Det er viktig med fysisk aktivitet.

Kristeleg Folkeparti har lenge sett fram til den varsla opptrappingsplanen for habilitering og rehabilitering, han er heilt nødvendig. Betre helse, høgare livskvalitet og sjølvmeistring blir overraskande raskt eit faktum når målretta tiltak blir sette inn. Gjeldande forskrift om ei verdig eldreomsorg legg i tillegg til det reint medisinske vekt på at den enkelte har rett til å få koma seg ut i frisk luft, til aktivitet, eit variert kosthald og kulturopplevingar. For å lykkast med dagens og morgondagens eldreomsorg treng ein auka fysioterapi- og ergoterapiressursar, slik dette representantforslaget presiserer. Kristeleg Folkeparti meiner det er sjølvsagt og forventar ein sterk og tydeleg plan frå regjeringa i tråd med vår felles forståing av den heilt sentrale rolla til habilitering og rehabilitering i førebyggingsarbeidet og i oppfølginga av den enkelte brukaren. Då vil vi få ei heilskapleg teneste.

Kjersti Toppe (Sp) [15:15:38]: I ein studie av 40 norske sjukeheimsavdelingar frå sju ulike fylke konkluderte forskarane med at fysisk og sosial aktivitet framleis er på eit relativt lågt nivå, trass i fleire kampanjar frå helsestyresmaktene. Studiet viser til at eit auka tal sjukepleiarar på ein sjukeheim alltid fører til betre generell omsorg, men ikkje nødvendigvis til meir fysisk og sosial aktivitet blant bebuarane.

I 2010 kom «Forskrift om en verdig eldreomsorg». I § 3, punktane f) og g), handlar det om å leggja til rette for å kunna fungera i kvardagen og fagleg forsvarleg oppfølging av lege og anna relevant personell.

I 2011 fekk vi NOU-en Innovasjon i omsorg, der det vart vist til at dei fleste undersøkingane peikar på at daglegliv, måltider, sosiale og kulturelle forhold er dei største svakheitene ved dagens omsorgstilbod. Det vart vist til behovet for større fagleg breidde med plass til fleire yrkesgrupper, slik at omsorgstilbodet dekkjer psykososiale behov og kan givast ein meir aktiv profil.

I 2012 kom meldinga Morgendagens omsorg, og den følgde opp desse tilrådingane om det å bidra til fagleg omstilling i omsorgstenestene for å skapa større fagleg breidde med fleire faggrupper og auka vekt på tverrfagleg arbeid. Meldinga Fremtidens primærhelsetjeneste, som kom i 2015, omtala òg behovet for habilitering og rehabilitering i primærhelsetenesta. Senterpartiet meiner at dei politiske målsetjingane om aktiv omsorg i desse stortingsmeldingane og NOU-en må følgjast opp med konkrete tiltak.

Bevegelse er eit grunnleggjande behov for alle. Det er òg eit grunnleggjande behov for bebuarar på sjukeheim. Det er godt dokumentert at inaktivitet har mange negative fysiologiske, sosiale og psykologiske konsekvensar. Det gjeld òg for dei som bur på sjukeheim.

Det er òg forsking som underbyggjer at fysiske øvingar har effekt på funksjon hos sjukeheimsbebuarar. I den varsla opptrappingsplanen for habilitering og rehabilitering meiner Senterpartiet at det må komma tiltak som sikrar rehabilitering for sjukeheimsbebuarar, og at ein har verkemiddel som bidreg til auka fysioterapi- og ergoterapiressursar for denne gruppa.

Det er i dag svært avgrensa med fysioterapi- og ergoterapiressursar på sjukeheimar. Tal frå kommunanes rapportering frå 2013 viste at i 114 av landets kommunar får eldre på sjukeheim 0,2 timar fysioterapi eller mindre kvar veke. Ein gjennomsnittskommune tilbyr 0,38 timar fysioterapi i veka per bebuar.

I «Forskrift for sykehjem og boform for heldøgns omsorg og pleie» § 2-1 står det:

«I tilknytning til oppholdet skal det være organisert legetjeneste, fysioterapitjeneste og sykepleiertjeneste i samarbeid med andre deler av den kommunale helse- og sosialtjeneste.»

Det er bra, men dette inneber ikkje nødvendigvis at fysioterapeutane vert nytta til å oppretthalda og betra funksjonen for sjukeheimsbebuarane generelt. I forskriftas § 3-2 står det at buforma skal ha tilknytt ein administrerande leiar, ein lege som skal ha ansvaret for den medisinske behandlinga, og ein offentleg godkjent sjukepleiar som skal ha ansvaret for sjukepleia, og elles så mange personar som er nødvendig for å sikra bebuarane nødvendig omsorg og bistand.

Vi meiner at forskrifta må tydeleggjerast, at ein òg får inn ergoterapi- og fysioterapiressursane. Vi føreslår ei tilskotsordning for dei kommunane som ønskjer å gjera noko meir når det gjeld aktivitet, som kan bidra til oppretting av stillingar, ikkje berre fysioterapeutar og ergoterapeutar, men vi tenkjer òg på musikkterapeutar, på aktivitørar og på frivilligkoordinatorar som kan bidra til at det vert meir aktivitet blant bebuarane.

Eg er glad for den støtta vi har fått for å presisera at eldre skal inn i opptrappingsplanen for rehabilitering og habilitering, og eg vil fremja dei forslaga som Senterpartiet står aleine om i denne saka.

Presidenten: Representanten Kjersti Toppe har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Ketil Kjenseth (V) [15:21:00]: Først av alt vil jeg si at intensjonene i forslagene fra Senterpartiet støtter Venstre opp om. Rehabiliteringstilbudet i sykehjem er viktig – så diskuterer vi jo mer når og hvordan. For Venstres del er et av tiltakene bl.a. også å skape sterkere kommuner og færre kommuner.

En del av utfordringa i dag er at vi har en pleie- og omsorgstjeneste i kommunene som er svært ulik, fordi den praktiseres veldig ulikt – det er ulike politiske prioriteringer lokalt. Kompetansebehovet og kravet til kompetanse varierer og praktiseres også ulikt, men den siste primærhelsemeldinga er et eksempel på at noen partier vil sette krav til hvilken kompetanse kommunene skal ha. Senterpartiet var en del av en regjering som opphevet det kompetansekravet.

Venstre satte som krav at vi skulle ha ergoterapeuter inn i teamene fra 2020. Det tror vi er viktig for å legge til rette for god rehabilitering. Ergoterapeutene er gode på å se omgivelsene og tilpasse menneskene til dem. En del sykehjem har åpenbart tilpasningsbehov for dem som bor der. Oppe i dette er det også en utvikling innenfor velferdsteknologi hvor ergoterapeutene spiller en viktig rolle – fysioterapeutene også, selvfølgelig.

Vi har også diskutert en folkehelsemelding – tidlig innsats – men den omhandler også en sen innsats for dem som er i slutten av livet.

Det er også viktig her å diskutere begrepet «sykehjem», som er en del av forslaget, for det praktiseres også ulikt rundt om i Norge. I noen kommuner er gjennomsnittlig liggetid ved et sykehjem på seks måneder. Det er da i praksis et sted man dør. Andre steder i landet er gjennomsnittlig liggetid, eller beboertid, på to, tre og fire år – da er sykehjemmet et sted man bor. Det er åpenbart avhengig av geografien – og også av hvilke politiske partier som styrer – hvordan dette praktiseres.

Men en felles utfordring for alle er at stadig flere under 67 år bor på sykehjem, fordi det gjerne ikke er noe annet tilbud i kommunene. Det er en felles utfordring for oss alle å få opp andre boligformer for dem som er under 67 år, som ikke skal bo på sykehjem. Det er her de felles ressursene kommer til kort, og vi må diskutere mer samordning, større kommuner og en mer bærekraftig forvaltning av de felles ressursene, som er knappe goder. Derfor trengs det en kommunereform for å styrke både kompetanse og kapasitet.

Når det gjelder de konkrete forslagene her, er det en felles forventning, sikkert fra flere, at den opptrappingsplanen som er lovet fra regjeringspartiene, også skal omhandle hvilket tilbud som skal være til beboere i sykehjem, og at den skal si noe om hvilket ansvar kommunene skal ha i fortsettelsen når det gjelder rehabiliteringstilbud, og om den økonomiske innsatsen når det gjelder aktørene som skal drive med rehabilitering.

Rundt alle formål pågår det prosesser – det har vært diskusjoner, debatter og meldinger som omhandler dette. Venstre slutter i stor grad opp om regjeringas arbeid på dette området. Det er målrettet innsats for å bedre tilbudet. Så er det en utfordring at det er en frihet i kommunene til å disponere ressursene. Også der mener Venstre at det skal være egenrådighet for kommunene, og det er da selvfølgelig også en grense for hva Stortinget skal overstyre kommunene med når det gjelder detaljregulering. Det er litt av bakgrunnen for at Venstre ikke støtter Senterpartiets forslag i denne runden.

Karin Andersen (SV) [15:25:58]: Denne saken handler om at vi er nødt til å erkjenne at et menneske er et menneske, enten man er nyfødt, barn, ungdom, voksen eller eldre. I alle livssituasjoner er vi det, og da trenger vi aktivitet, vi trenger noe meningsfylt å drive med, vi trenger trygghet, og vi trenger å få hjelp til våre helseproblemer, hvis vi har det. Vi fungerer som mennesker hele tida. Jeg tror vi må erkjenne at også veldig mange som trenger høy grad av hjelp til praktiske ting – enten man får det hjemme, trenger å være i en omsorgsbolig eller er så syk at man får plass på sykehjem – trenger aktiviteter utover det, både fysiske og andre aktiviteter, for å ha noe å fylle livet med.

Skal vi få det til, er vi nødt til å sørge for at det er noen mennesker som gjør den jobben, og det kommer til å koste penger å oppfylle alle de fine målsettingene som alle partiene nå er enige om at vi skal ha på plass. For alle sier jo det, og det har man sagt lenge. Dette er en av grunnene til at SV har prioritert å øke kommuneøkonomien med 6 mrd. kr utover det regjeringen og samarbeidspartiene har gått inn for. Blant annet er det 375 mill. kr til økt bemanning i omsorgen og også penger for å sikre seg mot de rettighetstapene vi vet forekommer fordi det er brudd på basis menneskerettigheter i eldreomsorgen, noe Stortinget ikke ville kartlegge etter SVs forslag som ble behandlet for noen måneder siden.

Vi kommer til å støtte disse forslagene, men vi ønsker en lovfestet bemanningsnorm i omsorgen. Det har vi også fremmet forslag om som dessverre er blitt nedstemt. Det må selvfølgelig gjelde både de sykepleiefaglige funksjonene og ergoterapi, fysioterapi og aktivitører. For det trengs. Det er viktig, som flere er oppe her og sier, at dette – selvfølgelig – må være pasientens helsevesen, og at de eldre i større grad må få bestemme selv. Men det må også etter hvert bli slik at de som har faglig kompetanse, må få større frihet til å bruke sin faglighet i hverdagen når de ser hva som trengs. Problemet i dag er at noen steder er ikke disse fagprofesjonene til stede, og der de er til stede, har de for liten tid. De har for liten tid til å kartlegge, og de har for liten tid til å følge opp den enkelte som trenger hjelp til ulike aktiviteter, enten det er fysisk tilrettelegging eller fysisk trening. Fysisk trening er viktig for alle, også når man er svært syk. All forskning viser at det virker positivt. Det kan man bare kjenne etter selv, når man har en dårlig dag eller ser på sine nærmeste som lever i slike situasjoner.

Jeg er spesielt opptatt av eldre med demens. Mange av dem kan være i fysisk veldig god form. De trenger virkelig å kunne bevege seg, og de har stor glede og nytte av det. Da er det også viktig at man får lagt til rette for det. Det brukes i altfor stor grad låste dører og tvang i omsorgen av demente, nettopp fordi de er raske til beins og har lyst til å bevege seg. Men det finnes det ikke muligheter til.

Da er det også svært viktig at man får til et samarbeid med frivillig sektor. Der er friluftslivsorganisasjonene veldig viktige når det gjelder å legge til rette for tilbud som også mennesker med demens kan bruke, slik at de får utfolde seg, som de trenger, under trygge forhold.

Vi ser selvfølgelig fram til de forslagene som regjeringen har sagt at de skal legge fram. Men det er behov for at man også prioriterer penger til dette. Vi ønsker å styrke kommunene, slik at de har mulighet til å gjennomføre dette, men vi ønsker også å stille helt konkrete krav til fagligheten som må være på plass for at disse tilbudene skal bli gode. Da er det mange ting som må på plass: Det er god faglighet, det er god ledelse, og det er tid og mulighet til å ivareta den enkelte. Vi trenger en bemanningsreform. Vi trenger ikke en kommunereform med større kommuner, men vi trenger en reform der kommunene har råd til å ansette dem de trenger, og vi trenger en tillitsreform, slik at fagprofesjonene kan få utøve sin profesjon på en faglig god måte.

Statsråd Bent Høie [15:31:22]: La meg først gå til kjernen: Hva er rehabilitering? Det er ingen enkelttjeneste, men en organisering av flere tjenester som skal gi brukeren et helhetlig, målrettet tilbud med formål å bedre brukerens mulighet til egenmestring og opprettholdelse av funksjon så lenge som mulig.

Mange eldre ønsker å bo hjemme lengst mulig, og mange kommuner har derfor styrket rehabiliteringsinnsatsen i hjemmet. Forskning viser at den beste rehabiliteringen skjer nettopp i hjemmet, i brukerens vante omgivelser, forutsatt at det settes inn tilstrekkelig med ressurser. Innsatsen i sykehjem blir ofte knyttet til korttidsplasser og rehabiliteringsavdelinger. Det er bra, men det bør ikke gå på bekostning av tilbudet til beboere på langtidsplasser.

Alle brukere skal ha mulighet til å leve og bo selvstendig og leve et aktivt liv, fysisk og sosialt. Dette tydeliggjøres i helse- og omsorgstjenesteloven. Kommunene har plikt til å legge til rette for et tilbud om varierte og tilpassede aktiviteter. Alle brukere, uavhengig av alder, har rett til rehabiliteringstjenester. Flere skal få disse tjenestene i kommunene, i tråd med samhandlingsreformens og kommunereformens intensjoner. Pasientene utskrives tidligere fra sykehus, og det forventes at kommunene iverksetter rehabilitering i tidlig fase. Tett oppfølging og intensivt tilbud fra starten er ofte nødvendig for at rehabiliteringen skal ha effekt.

Gode rehabiliteringstjenester handler om kompetanse, ledelse, ressurser, holdninger og kultur. Rehabilitering er en tankegang som er nødt til å gjennomsyre alle ledd og deltjenester i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Jeg er enig med forslagsstillerne i at rehabilitering av eldre og oppmerksomhet på kompetanse og tverrfaglig kompetanse i sykehjem er viktig. Mange sykehjemsbeboere vil ha en bedre hverdag hvis de får mer fysisk, sosial og psykisk stimulering.

Rehabilitering er et viktig område for regjeringen. Vi vil følge opp forslagene i stortingsmeldingen om framtidens primærhelsetjeneste om å lovfeste kompetansekrav i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Blant annet gjelder dette krav om at kommunene skal ha fysio- og ergoterapeut. Videre har vi sagt at vi vil endre vilkårene for fastlønnstilskudd for fysioterapeuter for å gjøre fysioterapitjenesten mer fleksibel for kommunene.

Vi har også lagt fram et kompetanseløft som skal bidra til å utvikle en faglig sterk tjeneste. Gjennom Kompetanseløft 2020 skal vi bidra til at sektoren har tilstrekkelig og kompetent bemanning. De senere årene har vi styrket tilskuddet til lederopplæring. Vi vet at god ledelse er avgjørende for utvikling av gode tjenester, også på rehabiliteringsfeltet.

Jeg følger utviklingen av nye metoder på dette området med stor interesse. Nå har over 100 kommuner satt i gang prosjekter med hverdagsrehabilitering, og satsingen er evaluert. Mange kommuner har gode resultater.

I min egen hjemkommune, Stavanger, gikk kostnadene til hjemmesykepleie og korttidsopphold ned fra 15 til 5,5 mill. kr tre måneder etter Prosjekt Hverdagsrehabilitering. Og det aller beste: De eldre ble fysisk sterkere og fikk tilbake troen på at det er mulig å komme seg. Lignende erfaringer har man i andre kommuner og i Danmark og Sverige. Evalueringen i Stavanger konkluderte med at dette tilbudet må bli bedre kjent blant fastlegene. Det er jeg helt enig i.

I Omsorg 2020 har vi påpekt behovet for økt aktivitet og stimulering i sykehjem. Helsedirektoratets veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator har gode forslag om hvordan kommunene kan organisere rehabiliteringstilbudet, og den er godt mottatt. Vi har også varslet en opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering, som vi tar sikte på å legge fram i år.

Rehabilitering av eldre og oppmerksomhet på tverrfaglig kompetanse i sykehjem er viktig. Samtidig er det den enkelte kommune som vet best hvordan ressursene skal utnyttes og tjenestene organiseres til beste for brukerne og ut fra de lokale forutsetningene.

Hvert enkelt menneske trenger et tilbud som passer for deres situasjon, og brukeren skal selv bestemme målet for rehabiliteringen. Helse- og omsorgspersonell må alltid stille spørsmålet: Hva er det som er viktig for deg? Dette er det viktigste spørsmålet, også når pasienten har behov for rehabilitering. Da er det også utrolig viktig at de som stiller spørsmålet, tar svaret på alvor.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Tove Karoline Knutsen (A) [15:36:27]: Regjeringa har lovet å legge fram en nasjonal opptrappingsplan for rehabiliterings- og habiliteringsfeltet. Mange pasientorganisasjoner og fagprofesjoner har etterlyst planen og uttrykt en viss utålmodighet over at den har uteblitt, så langt. Statsråden og regjeringspartiene framholder betydningen av lovfesting av ulike fagprofesjoner og deres tilstedeværelse i kommunal pleie og omsorg, men mange av de samme fagprofesjonene advarer mot å bruke lovfesting som sovepute, fordi det ikke sier noe om kvalitet og dimensjonering av de samme tjenestene, og mange sier at det jo godt kan tenkes at man går inn for minimumsstillinger på f.eks. 20 pst. Regjeringspartiene støtter ikke forslaget fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti om at det må komme konkrete tiltak i opptrappingsplanen for rehabilitering og habilitering i sykehjem.

Mener statsråden fremdeles at lovfesting av fagprofesjoner er et tilstrekkelig virkemiddel, eller kan han komme tilbake til mer konkrete tiltak som går på kvalitet og dimensjonering?

Statsråd Bent Høie [15:37:32]: Jeg forstår veldig godt at bruker- og pasientorganisasjonene er utålmodige etter at regjeringen skal legge fram en opptrappingsplan på rehabiliteringsfeltet, men det skal vi gjøre. Men utålmodigheten stammer jo først og fremst fra at de ble forespeilet dette i åtte år under den rød-grønne regjeringen, uten at det kom en eneste plan. Nå kommer planen.

Så er det helt riktig at det å lovfeste et krav til kompetanse i kommunen er et viktig virkemiddel, men det er selvfølgelig ikke det eneste virkemiddelet. Som jeg har sagt, vil vi komme med en opptrappingsplan, men vi jobber også med dette på mange andre områder. Blant annet bruker vi over 1 mrd. kr i året til å gi kommunene muligheten til både å etter- og videreutdanne egne ansatte, utvikle den kompetansen som det er behov for, og ved at vi nå jobber med å lage en egen trygghetsstandard for sykehjem som vil bli et konkret arbeidsverktøy, nettopp for å sikre de resultatene som jeg oppfatter at vi er enige om.

Tove Karoline Knutsen (A) [15:38:36]: Jeg vil bare opplyse statsråden om at det kom både en habiliterings- og en rehabiliteringsplan, mange viktige dokumenter og mer penger til rehabilitering på forrige regjeringsvakt, så la nå det være sagt.

Men jeg glemte et konkret spørsmål: Vil regjeringa legge fram denne planen i forbindelse med statsbudsjettet, eller kan det tenkes at opptrappingsplanen kommer mot slutten av året – hvis det går an å stille et så konkret spørsmål?

Statsråd Bent Høie [15:39:04]: Ja, det går an å stille et så konkret spørsmål, men jeg tror representanten har så lang erfaring at hun vet at den typen spørsmål får hun ikke svar på, fordi en kommer selvfølgelig til å legge fram planen når regjeringen er ferdig med arbeidet med den. Det er riktig at det kom mange dokumenter fra den rød-grønne regjeringen, men det kom ingen opptrappingsplan på rehabiliteringsfeltet.

Kjersti Toppe (Sp) [15:39:41]: I denne innstillinga er det ein samla komité som står bak forslaget om at rehabilitering av eldre skal vera ein del av opptrappingsplanen for habilitering og rehabilitering. Men regjeringspartia og Venstre stemmer ikkje for eit forslag frå mindretalet om at opptrappingsplanen må innehalda «konkrete tiltak for å sikre økte fysio- og ergoterapiressurser i sykehjem».

Så kan ein jo fundera over kvifor ein ikkje kan slutta seg til noko så opplagt. Når ein går for ein opptrappingsplan, tenkjer eg at det sjølvsagt må føra til auka fysioterapi- og ergoterapiressursar på sjukeheim. Kan statsråden bekrefta at han vil sikra auka fysioterapi- og ergoterapiressursar, eller meiner han at det ikkje skal skje?

Statsråd Bent Høie [15:40:45]: Jeg oppfatter at når regjeringspartiene og Venstre går inn for det forslaget som de gjør, er det nettopp fordi de har tillit til at det skal lages en opptrappingsplan. Men det er ingen grunn for disse partiene nå, på bakgrunn av et representantforslag, å gå inn for en rekke detaljerte forslag om hva en sånn plan skal inneholde. Den planen vil disse partiene ha full mulighet til å påvirke gjennom det arbeidet som skal gjøres før planen legges fram. Det vil jeg tro er den naturlige forklaringen på den stemmegivningen.

Det er helt åpenbart at regjeringen har vært veldig tydelig på at vårt arbeid på hele rehabiliteringsfeltet vil ha oppmerksomheten hovedsakelig rettet mot behovet for å bygge opp tjenesten i kommunen. Det er bl.a. en av grunnene til at rehabilitering er pekt på som et av de viktige områdene i forbindelse med kommunereformen og arbeids- og oppgavefordelingen der, at kommunene vil få et større ansvar på rehabiliteringsfeltet i årene framover. Det er også godt for pasienten.

Kjersti Toppe (Sp) [15:41:50]: Eg forstår ikkje heilt svaret, for spørsmålet er: Når ein seier A, at ein skal ha ein opptrappingsplan, og der skal rehabilitering av eldre vera med, men ein kan ikkje støtta at dette skal føra til auka fysioterapi- og ergoterapiressursar i eldreomsorga eller på sjukeheim, forstår eg framleis ikkje argumentasjonen for kvifor ein ikkje kan seia B.

For å spørja annleis: Ser statsråden nokon argument for at det ikkje skal verta meir fysioterapi- og ergoterapiressursar på norske sjukeheimar etter opptrappingsplanen?

Statsråd Bent Høie [15:42:43]: Som jeg sa i mitt svar, tror jeg det helt åpenbare svaret på det spørsmålet er at når regjeringspartiene og Venstre så tydelig slår fast at regjeringen skal legge fram en opptrappingsplan, er det – og dette er «A» – ingen grunn til at disse partiene nå skal gå inn og vurdere alle «B-ene» som skal være i den planen. Det vil det være gode muligheter til i utarbeidelsen og behandlingen av planen. Senterpartiet kan ikke vri det til at dermed er disse partiene imot noen av de tiltakene. Representanten er veldig klar over at det er helt vanlig i Stortinget at når partier som sitter i regjering og deres støttepartier jobber med en sak, går en ikke inn og tar stilling til enkeltforslag som ligger i saken. Det gjør en når en har fått sett helheten og vurderer dette i en sammenheng.

Det er helt åpenbart at det er behov for å øke tilgangen på høy kompetanse knyttet til rehabilitering i kommunene. Det er en av grunnene til at disse partiene, i motsetning til Senterpartiet, har gått inn for å lovfeste krav om denne typen kompetanse i kommunene.

Karin Andersen (SV) [15:43:57]: Hvis man skal lovfeste krav om kompetanse, må man jo gå inn på de ulike faggruppene, og da kan man jo bli litt urolig når statsråden sier at det å si noe konkret om at det skal være fysioterapeuter og ergoterapeuter, er en detalj. Det kan umulig være en detalj i en rehabiliteringsplan.

Jeg vil spørre statsråden om noe annet, for hvis man skal få til dette, må man enten få nye ansatte eller frigjøre ressurser, og da må man lete etter tidstyver. I kommuneproposisjonen står det at man skal opprette et nytt kommunalt bruker- og pasientregister. Da er jo spørsmålet: Hva skal det fange opp som i dag ikke fanges opp av alle de registreringene som gjøres, f.eks. gjennom IPLOS-registrering? Kan statsråden si noe konkret om hva dette er, og vil man i så fall kunne fjerne noen av de andre registreringene som i dag tar tid og ressurser, som kunne vært brukt til rehabilitering?

Statsråd Bent Høie [15:45:02]: For det første har jeg aldri kalt fysioterapi- og ergoterapitjenester «en detalj». Så jeg vet ikke hvor representanten har det fra. Det som jeg sa, var at det detaljerte innholdet i en opptrappingsplan vil en selvfølgelig komme tilbake til senere. Men vi har vært tydelige på – Stortinget også – hvilke typer kompetansekrav som skal stilles i den nye loven. Loven vil bli fremmet for Stortinget om ikke så lang tid, og da kan også alle andre partier ta stilling til og eventuelt tenke seg om når det gjelder hvorvidt en fortsatt vil være imot et sånt kompetansekrav. Men når det gjelder fysio- og ergoterapi, har Stortinget vært veldig tydelig på at det vil det være kompetansekrav til i kommunene. Da er det en fordel at kommunene blir større, sånn at en får gode og robuste kompetansemiljø på disse områdene. Det vil bedre det.

Når det gjelder det nye kvalitetsregisteret for kommunale tjenester, er det et stort behov for å vite mer om nettopp kvaliteten i tjenestene, som mange har etterlyst. Den saken ligger nå til behandling i Stortinget.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Kjersti Toppe (Sp) [15:46:27]: Eg har berre eit par kommentarar til slutt.

Dette med store kommunar vert alltid, i alle helsesaker, tatt opp. Når det gjeld denne saka, må eg seia at bakgrunnen min for forslaget var at eg for eitt års tid sidan hadde – dessverre, heldt eg på å seia – veldig sterk nærkontakt med eldreomsorga i Bergen kommune, Noregs nest største by. For å seia det sånn: Det var der eg oppdaga kor ille det stod til med aktivitet, manglande ergoterapitenester og nesten fråverande fysioterapitenester. Så viss dei store kommunane i dag er malen for korleis det skal verta i samanslåtte kommunar, er det ganske bedrøveleg. Det er det eine.

Senterpartiet har fått kritikk og vorte nærmast latterleggjort for at vi i det heile tatt fremja dette forslaget, når vi ikkje stemte for lovfesting av profesjonar. Lovfesting av profesjonar er ikkje ei svær sak for oss. Det har vore lovfesting av profesjonar før, og no har det vorte det igjen. Vi ville lovfesta kompetansen, regjeringa ville lovfesta profesjonar, men hadde utelate ergoterapeutane. Vi er veldig for at når ein først skal ha lovfesting, må det gjelda dei viktige. Ergoterapeutane kom heldigvis inn igjen. På same måten: Når vi i dag har ei forskrift om kva slags profesjonar som skal og må vera tilknytte ein sjukeheim, synest vi det er urimeleg at fysioterapeutar og ergoterapeutar ikkje er med. Eg veit ikkje kva SV gjer, men vi registrerer at vi ikkje får nokon andre parti med oss på det. Men eg meiner at det framleis er ein mangel ved dagens forskrift at det berre omhandlar legar og sjukepleiarar.

Vi får bera over med den harseleringa som vi har møtt. Vi har fått enorm støtte ute for dette forslaget. Eg trur alle, både dei som jobbar, dei som er pårørande, og dei som er brukarar, ser at det er for lite aktivitet i eldreomsorga i dag. Eg ser ikkje at andre kjem med betre forslag til korleis dette kan styrkjast, enn dei forslaga som vi har fremja i dag for Stortinget.

Astrid Aarhus Byrknes (KrF) [15:49:18]: Eg har lyst til å takka statsråden for innlegget hans, som hadde veldig mange viktige, gode refleksjonar og tiltak som no blir varsla for rehabiliteringsfeltet. Det ser vi verkeleg fram til.

Eg har lyst til å leggja til at ved fysisk aktivitet og med all type rehabilitering er det avgjerande at det er eit felles ansvar mellom dei ulike profesjonane, og at det er eit naturleg tilbod gjennom heile dagen. Anten det er rehabilitering på ei sjukeheimsavdeling, på ei korttidsavdeling eller ein kjem inn for å få det på dagtid frå heimetenesta, så er det viktig at det tverrfaglege teamet er skrudd saman slik at brukaren får dekt det behovet som ein har til kvar tid. Det gjeld om ein bur heime eller om ein bur i institusjon, i ulike butilbod der.

Alle brukarar eller bebuarar er ulike og treng ulik oppfølging. Det er viktig når ein snakkar om rehabilitering. Når den varsla planen om rehabilitering no kjem frå regjeringa, er han veldig velkomen. Eg tenkjer at det er både viktig, heilt riktig og nødvendig at vi får ein sånn type opptrappingsplan.

Ketil Kjenseth (V) [15:50:58]: Til Senterpartiets Kjersti Toppe: Jeg håper ikke jeg var en av dem som ga inntrykk av at jeg ville harselere. Jeg sa tvert imot innledningsvis at jeg tror vi alle deler intensjonen.

Og nei, store kommuner er ikke malen for hvordan vi ønsker at det skal være. Utfordringen er at hadde vi bare hatt 700 små kommuner i Norge, hadde midlene til administrasjon nærmest forsvunnet langt utenfor vår fatteevne – til helt andre oppgaver enn kvalifisert rehabilitering.

Så utfordringen er, som jeg var inne på, at vi har for store variasjoner. Det var én av grunnene til at Venstre forhandlet inn et pilotprosjekt ved Helsehuset i Askim. Det er sju kommuner i Indre Østfold som samarbeider om Helsehuset i Askim. Det er en helt riktig satsing, det tror jeg alle partier vil mene – med både legevakt, øyeblikkelig hjelp og god legedekning – men de ser behovet for rehabilitering. Østfold er et av fylkene som bruker mindre på rehabilitering enn andre deler av landet, og har faktisk et større behov. Noe av det de opplever, er at det her er for få standardiserte rehabiliteringsforløp. Det gjelder eldre pasienter som har kols, eller som skal tilbake etter hjerteinfarkt eller slag. Vi har en stor oppgave i å standardisere mer og få flere aktører til å samarbeide på tvers av spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten, og Helsehuset i Askim samarbeider med spesialisthelsetjenesten. Dette må vi sette inn ressurser på sentralt, og det er én måte vi kan fordele ressursene smartere og bedre på.

Så er det også – jeg var inne på folkehelse – muligheter i å ta ressursene bedre i bruk i fellesskap. Lyst på livet er ett av de tilbudene som er autorisert, og hvor menigmann er satt i stand til å hjelpe andre. Også slike tilbud skal vi utvikle og ta i bruk i større grad. Det er mange ressurser å spille på, men i sum krever dette en bedre organisering og fordeling av ressursene for å få ut det produktet vi faktisk alle er enige om at vi ønsker å styrke.

Når det gjelder kommuneøkonomien, er den selvfølgelig en viktig del av dette, men vi har jo sett en formidabel utvikling i kommuneøkonomien de siste årene. Det er ikke der det nødvendigvis strander. Det er både prioriteringene i kommunene og hvordan vi fordeler ressursene mellom stat og kommune for å få til en effektiv organisering, som er ett av spørsmålene.

Karin Andersen (SV) [15:54:10]: Hvordan vi fordeler ressursene mellom stat og kommune, handler vel nettopp om hvorvidt kommunesektoren skal ha en større del av totaløkonomien enn den har i dag – nettopp for å løse disse oppgavene og kunne ha tilstrekkelig mange ansatte for å sikre at omsorgen også omfatter det som dette forslaget handler om, og det regjeringen skal legge fram i sin rehabiliteringsplan.

Det er nok ikke slik at det nødvendigvis er størrelsen på kommunen som avgjør om kvalitet og dimensjonering er riktig. Det handler jo om hvorvidt det er penger til å ansette nok folk til å gjøre jobben, og at ressursene ikke bare blir brukt til å administrere seg selv, men til faktisk å bistå dem som trenger bistand på ulike områder – at man har mulighet til å gjøre jobben ordentlig. Da synes jeg det blir litt usaklig å snakke om 700 kommuner og slikt, for det er det vel ingen som har ment.

Diskusjonen om fysioterapi og ergoterapi er en detalj. Grunnen til at jeg spurte om det, var at statsråden sa nettopp det han sa nå, i replikkordskiftet – at man ikke ville ta stilling til dette nå, men komme tilbake til detaljene. Jeg oppfatter at han rettet opp det i sitt svar, slik at han tok vekk inntrykket av at statsråden mente at om man skal ha ulike fagprofesjoner inn i dette, er en detalj, for det kan det umulig være. Det må nødvendigvis være noen som kan rehabilitering – hvis man skal heve nivået på og volumet av rehabiliteringen. Da er disse fagprofesjonene helt nødvendige. Selv mener jeg også at man bør se på aktivitører, for det er en viktig bit som er uvurderlig for mange, og også samarbeidet med frivillig sektor. Det er viktig.

Når det gjelder dette med tidstyver og det å få fjernet en del av rapporteringsrutinene som er nå, svarte ikke statsråden direkte på mitt spørsmål, som var knyttet til IPLOS-registreringen, som det var mye strid om da den ble gjennomført. Hva nytten av den har vært til nå, er jeg i tvil om. Den er veldig detaljert, og det er svært mange rapporteringsrutiner som de ansatte nå må forholde seg til. Noe av det er nødvendig, men jeg tror det er helt nødvendig å gå gjennom alt dette og få standardisert det til noen viktige indikatorer som kan si noe helt substansielt om kvaliteten på det som gjøres, og at man kan bruke indikatorene til noe som får konsekvenser, både for den kommunale driften og for den statlige finansieringen av den kommunale driften videre.

Bård Hoksrud (FrP) [15:57:31]: Ordfører! Nei – president! Sånn er det å være på alle nivåer.

Dette har vært en interessant debatt å sitte og høre på. Jeg registrerer at representanten Toppe ikke var så glad for at man påpekte at Senterpartiet ikke bare har stemt imot, men de var faktisk med på å fjerne profesjonene fra sykehjem – og nå er de for det. Det er jo vi veldig glad for, det er nettopp derfor regjeringspartiene har sørget for at ergoterapeuter også skal være en profesjon som nå skal inn i sykehjemmene. Derfor ser jeg fram til rehabiliteringsplanen som kommer etter hvert.

På samme måte er det interessant å høre på representanten Karin Andersen og SV, som altså i åtte år har kjempet imot bemanningsnorm – i hvert fall alle de gangene det forslaget har vært oppe – men nå plutselig har blitt for det man har vært imot i åtte år. Men sånn kan det jo gå. Men jeg er veldig glad for at dette med rehabilitering kommer så høyt på dagsordenen som det det gjør nå, og den debatten vi har hatt i dag, fordi den viser jo at alle er enige om at dette er et viktig område som det er viktig å styrke, og som det er viktig å gjøre noe med. Og jeg kan skrive under på det representanten Toppe tar opp, at dessverre er det sånn ved mange sykehjem at man kan få et ganske bra tilbud før man kommer på sykehjemmet, men når man kommer dit, opplever man at det tilbudet man hadde om rehabilitering og den type ting, blir borte fordi det er sykehjemmet som overtar, og der har man ikke de ordningene, eller man gjør det ikke. Det kan selvfølgelig også handle om ressurser, men det er jo noen som klarer å få det til med de samme ressursene i forhold til kommuneøkonomien. Så jeg tror det handler litt om vilje og å ha trykk og fokus på området, da er det utrolig hva man kan klare å få på plass.

Så jeg er veldig glad for debatten, og jeg har gledet meg til at statsråden skal legge fram meldingen, når den kommer til Stortinget, og jeg tror det kommer til å være mye vi kan være enige om. Det jeg tror alle her er enige om, er at det med aktivitet betyr veldig mye for livskvaliteten, både fysisk og psykisk for den enkelte, og derfor er det også viktig. Det viser også, som statsråden var inne på, at man kan som i Stavanger både spare penger og ikke minst gi bedre livskvalitet, og det er det aller viktigste med dette, nemlig å gi bedre livskvalitet til den enkelte som trenger disse tjenestene.

Tove Karoline Knutsen (A) [16:00:29]: Bare en liten korreksjon til representanten Hoksrud: Å ta vekk lovfesting av enkeltprofesjoner til forkleinelse for andre, som ikke er lovfestet, er ikke det samme som å fjerne profesjoner.

Det jeg var opptatt av i mitt innlegg i stad, var at lovfesting av profesjoner sier ingenting om kvalitet og dimensjonering. Som enkelte representanter for fagprofesjonene har sagt flere ganger til oss: Lovfesting av en profesjon kan bety at det er en minimumsstilling det er snakk om, som ikke gjør noen ting fra eller til. Lovfesting er altså ikke en tilstrekkelig premiss, kanskje ikke heller en nødvendig premiss, slik vi ser det.

Så igjen til statsråden og opptrappingsplanen for habilitering og rehabilitering: Vi laget en nasjonal strategi og en opptrappingsplan for ungdomshabilitering. En nasjonal strategi med penger som satser på habilitering og rehabilitering, kan jo ses på som en opptrapping i alle fall – en opptrapping med en nasjonal strategi. Så la oss nå bli enige om det, sjøl om vi kan bruke litt ulike ord på det.

Når det er sagt, ser jeg veldig fram til at statsråden skal komme med en opptrappingsplan, som jeg forsto skulle skje dette året – hvis jeg oppfattet ham riktig. Da regner jeg med at den kommer en eller annen gang til høsten, før årsskiftet. Det ser jeg fram til. Men det er ingenting i lovfesting av enkeltprofesjoner som garanterer at man får god pleie og omsorg, heller ikke god rehabilitering eller habilitering. Det må også beskrives noe med hensyn til dimensjonering og ikke minst til kvalitet. Jeg håper at statsråden vil komme tilbake og si noe mer konkret enn det han nå gjorde i svaret på spørsmålet jeg stilte ham.

Presidenten: Representanten Karin Andersen har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Karin Andersen (SV) [16:02:47]: Til representanten Hoksrud: SV har slåss for bemanningsreform hele tida, også da vi var i regjering. Men hvis man hører på innleggene her nå, skjønner man at det var en sak som SV ikke vant i regjering. Men vi har vært for det hele tida.

Det er riktig som representanten Knutsen nå sier, at en bemanningsnorm ikke løser alt. Man må ha med dette med kvalitet og omfang i tillegg. De to viktige tingene for oss når vi mener at vi må ha bemanningsnormer, er nettopp at man sikrer at man har riktig kompetanse på plass – for det må være på plass – og det andre er at når man stiller slike krav, er det ikke bare kommunene de kravene stilles til. De stilles også til staten, som skal finansiere det. Det er uhyre viktig, for man har veldig lett for å vedta veldig mye som kommunene skal drive med. Men til det å vedta at de faktisk har gode nok økonomiske rammer til å kunne realisere alle kravene, er det et stykke igjen.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.