Ingvild Kjerkol (A) [16:58:08]: Persontilpasset medisin har som formål å gi bedre samsvar mellom pasientens biologi, diagnostikk og behandling. Mer fullstendig informasjon om den enkelte pasient vil øke sjansene for vellykket behandling, samtidig som risikoen for bivirkninger blir redusert. Man kan på et vis si at persontilpasning er idealet i medisinen.
Dagens diagnostikk er basert på pasientens sykdomshistorie, med symptomer og tester, patologisk vurdering og laboratorieanalyser av blod- og vevsprøver – og i tillegg ofte billedundersøkelser. Men denne informasjonen er ikke alltid nok, dessverre. Det er en kjensgjerning at det er behov for mer persontilpasning og mer presisjon innen medisinsk behandling. Hver dag behandles en rekke pasienter uten at en oppnår det ønskede resultatet. Det innebærer at mange mottar en behandling de ikke får nytte av, og i verste fall kan behandlingen gi alvorlige bivirkninger. Målet må være at helsetjenesten klarer å skille de personene som vil ha glede av en behandling, fra dem som ikke vil oppnå effekt.
Persontilpasset medisin gir mer målrettede behandlinger og er allerede tatt i bruk på enkelte områder. Feltet blir i veldig stor grad drevet av forskning og teknologiutvikling, og foreløpig aner vi bare konturene av omfanget. For å utnytte de nye behandlingsprinsippene til beste for pasientene er det nødvendig med et betydelig løft og en koordinert nasjonal satsing. Dette er helt nødvendige grep for å bevare folks tillit til at den offentlige helsetjenesten tilbyr den beste behandlingen.
Det er bred politisk enighet om at denne typen medisin vil få stadig større betydning. Regjeringen Stoltenberg ønsket å utvikle en nasjonal og helhetlig strategisk tilnærming til persontilpasset medisin. Forrige helseminister, Jonas Gahr Støre fra Arbeiderpartiet, ga som kjent våren 2013 de regionale helseforetakene under ledelse av Helse Sør-Øst i oppdrag å utrede persontilpasset medisin i helsetjenesten. Rapporten ble ferdig i 2014, og regjeringen har nå fulgt opp den med en nasjonal strategi for persontilpasset medisin, som er sendt på høring. Dessverre kan mottakelsen av strategien kun beskrives som lunken, selv medlemmene av referansegruppen mener at strategien burde vært mer ambisiøs. Da statsråden talte i Stortinget i forbindelse med Arbeiderpartiets representantforslag om satsing på persontilpasset medisin den 4. juni i fjor, altså i 2015, sa han følgende:
«Strategien skal være for helsetjenesten, og den skal gi støtte i utviklingen og implementeringen av persontilpasset medisin. Rapporten fra den nasjonale utredningen og annen relevant informasjon skal legges til grunn for arbeidet.
Strategien skal identifisere en visjon for persontilpasset medisin i Norge og inneholde en handlingsrettet plan for persontilpasset medisin i helsetjenesten. Planen skal omtale opptak i tjenesten, kommunikasjon, pasientveiledning, kompetanse og utdanning, teknologi og organisering, innsamling og håndtering og bruk av data og klinisk forskning. Den skal også omtale samfunnsøkonomiske aspekter ved persontilpasset medisin, herunder prioritering. Arbeidet skal gjennomføres som en åpen prosess der relevante interessenter er involvert.»
Det hørtes veldig lovende ut, men mottakelsen av strategien er dessverre ikke applaus, nesten tvert imot, vil jeg si. Kreftforeningen har kalt strategien «et mageplask», mens Legemiddelindustrien sier at forslaget «mangler ambisjon og retning». Industrien savner også en sterkere kobling til målsettingene i regjeringens handlingsplan til HelseOmsorg21-strategien. Et større internasjonalt perspektiv med sentraliserte løsninger er det som industrien etterspør, mens strategien foreslår regionale løsninger.
Bioteknologirådets høringsuttalelse sier at utkastet til nasjonal strategi «ikke går langt nok i å angi retninger og konkrete tiltak» for hvordan persontilpasset medisin skal innføres i helsetjenesten. I høringssvaret sitt etterlyser også rådet at det tas stilling til de etiske og politiske utfordringene persontilpasset medisin stiller oss overfor, særlig når det gjelder samtykke, informasjonsdeling og innsynsrett.
Arbeiderpartiet er veldig klar over at innføring av persontilpasset medisin reiser en rekke faglige, etiske, praktiske og økonomiske spørsmål. Dette må derfor gjøres etter nøye utredning og med tydelighet. I Arbeiderpartiet forventer vi selvsagt at den nasjonale strategien ses i sammenheng med den kommende stortingsmeldingen om prioritering og med evalueringen av bioteknologiloven. Det er derfor vi, i likhet med høringsinstansene, savner en del. Derfor spør jeg: Hva er statsrådens ambisjoner på Norges og pasientenes vegne i dette arbeidet? Og hva vil statsråden gjøre for å imøtegå den kritikken som har kommet fra relevante aktører?
Statsråd Bent Høie [17:04:10]: Jeg deler stortingsrepresentantens syn på at persontilpasset medisin fører med seg muligheter for mer målrettet behandling, og at det er behov for en koordinert nasjonal satsing, slik at utviklingen kan komme norske pasienter til gode.
Representanten viser til den nasjonale strategien for persontilpasset medisin i helsetjenesten, som nå utarbeides av Helsedirektoratet på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet. Et utkast til strategi har vært på bred høring med frist 6. mai. Frist for å ferdigstille strategien er 1. juni.
Den nasjonale strategien inneholder Helsedirektoratets faglige anbefaling for hvordan området persontilpasset medisin bør utvikles framover. Strategien skal være til støtte for tjenesten i utviklingen og implementeringen av persontilpasset medisin. Dette var en av føringene i mandatet fra departementet. I tillegg ble det vektlagt at strategien skulle identifisere en visjon om mål for utvikling og opptak av persontilpasset medisin i helsetjenesten. Ambisjonsnivået skulle avstemmes med forhold som prioritering, forventet utvikling i kunnskap og teknologi og organisatoriske og tilgjengelige økonomiske rammer. Strategien skulle ta utgangspunkt i gjeldende regelverk.
Direktoratet har brukt flere kilder i arbeidet, bl.a. rapporten fra den nasjonale utredningen som de regionale helseforetakene gjennomførte i 2014, og anbefalingene som ble gitt der. For å gjennomføre oppdraget har direktoratet nedsatt fem tematiske arbeidsgrupper med bred deltakelse fra helsetjenesten, brukerorganisasjonene, offentlige etater, industri og andre interessenter. De har også fått bidrag fra en prosjektgruppe med representanter fra Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon, Norsk forening for allmennmedisin, helseregionene og Helsedirektoratet. I tillegg er det nedsatt en referansegruppe med bred deltakelse fra en rekke aktører.
Ny teknologi og økt kunnskap om molekylær biologi gir større muligheter for mer treffsikker og skreddersydd forebygging, diagnostisering og behandling. Persontilpasset medisin er omtalt i flere meldinger og strategier.
I Nasjonal strategi for bioteknologi står det at det er et stort potensial for å effektivisere og øke kvaliteten på diagnostikk og behandling gjennom økt bruk av bioteknologi. I HelseOmsorg2l-strategien betegnes persontilpasset medisin som en del av det generelle helsetilbudet i nær framtid.
Regjeringen har omtalt persontilpasset medisin i bl.a. legemiddelmeldingen, Nasjonal helse- og sykehusplan og vår handlingsplan for oppfølging av HelseOmsorg2l-strategien.
I legemiddelmeldingen sier vi at persontilpasset medisin kan gi økt nytte for pasienten i form av raskere og mer presis diagnostikk og bedre muligheter for individuelt tilpasset behandling med bedre effekt og færre bivirkninger.
I Nasjonal helse- og sykehusplan omtaler vi mulighetene, men også forutsetningene som må være til stede ved innføring og bruk av persontilpasset medisin.
I handlingsplanen for oppfølging av HelseOmsorg2l-strategien er nettopp «trygg, effektiv og mer persontilpasset behandling» et av områdene vi har trukket fram.
Persontilpasset medisin er med andre ord et tema som er på min agenda, og jeg følger nøye med på utviklingen.
Mulighetene som ligger i persontilpasset medisin, har ført til økt oppmerksomhet og optimisme både nasjonalt og internasjonalt. I likhet med Norge gjennomfører flere land utredninger og foranalyser for hvordan vi kan sikre en god utvikling og implementering av persontilpasset medisin.
Vi vet at persontilpasning i diagnostikk og behandling er et felt i svært rask utvikling, og som vi er nødt til å forberede oss på å møte. Det gjelder alt fra utdanning og kompetanse til teknologi, plattformer, organisering og juridiske og etiske aspekter.
De siste par årene er det gitt finansiering til infrastruktur og prosjekter som kan bidra til å legge til rette for utvikling og implementering av persontilpasset medisin i Norge.
1 2015 tildelte Norges forskningsråd 77,2 mill. kr til fase II av et nasjonalt konsortium for sekvensering og persontilpasset medisin. Hensikten med denne infrastrukturen er å sikre nasjonal kapasitet og regional kompetansebygging knyttet til medisinsk sekvensering – dette som et ledd i arbeidet med å legge til rette for utvikling og implementering av persontilpasset medisin i Norge.
I slutten av april ble det tildelt 168 mill. kr til tre prosjekter innen IKT-forskning for helse. Ett av disse – BIG data MEDical, eller BIGMED – handler om persontilpasset medisin. Dette prosjektet skal legge grunnlaget for en IKT-plattform som fjerner flere viktige flaskehalser som er til hinder for å bruke persontilpasset medisin. Prosjektet vil bruke det nyeste innen IKT-forskning for å integrere og analysere store mengder helsedata fra ulike datakilder, registre og databaser.
Jeg mener det omfattende arbeidet som er gjort i forbindelse med utformingen av en nasjonal strategi for persontilpasset medisin, vil være et viktig grunnlag for en koordinert nasjonal satsing på området. Når den nasjonale strategien er ferdigstilt, vil regjeringen vurdere hvordan vi best mulig kan understøtte implementeringen av persontilpasset medisin i tjenesten. Tiltak som krever økt tilføring av ressurser, må selvfølgelig vurderes og prioriteres i de ordinære budsjettprosessene.
Ingvild Kjerkol (A) [17:10:01]: Takk til statsråden for et fyldig svar.
Det er ingen tvil om at persontilpasset medisin er høyt på agendaen når det gjelder medisinsk forskning i Norge, i Europa og i hele verden. Statsråden redegjorde for en del prosjekter som Norge har direkte befatning med, for å si det veldig enkelt.
Det er jo sånn at man spår dette som en «game changer» hvis det rulles ut i det omfang man ser antydning til nå. Noe av utfordringen for helsetjenesten blir å tilpasse strukturene til en sånn måte både å gi medisinsk behandling på og å diagnostisere på i framtida. De senere år har det kommet veldig mange nye metoder som kartlegger på en mye raskere, mer nøyaktig og rimeligere måte enn før. I tillegg til teknologi som blir veldig tilgjengelig, er det en utfordring hvordan dette vil påvirke oss.
Jeg har bare lyst til å si at persontilpasset medisin er et område hvor det satses veldig mye, nasjonalt og internasjonalt. Samarbeidet mellom offentlige og private aktører blir helt vesentlig for å kunne være med på denne utviklingen. Med henblikk på den saken vi startet dagen med, hadde jeg håpet at vi kunne ha lagt en god bunnplanke for å bidra til at det skal skje også i Norge, og at norske aktører skal være i front med å utvikle dette. Det pågår en rekke initiativ i Europa, som kjent, særlig under forskningsprogrammet Horisont 2020, og jeg kan ikke si annet enn at vi venter spent på at den endelige strategien skal bli ferdig. Og så ser vi at dette må få et overslag til ikke minst prioriteringsmeldingen, som legges fram i juni, og også revidering av bioteknologiloven.
Statsråd Bent Høie [17:12:27]: Jeg er helt enig med representanten i at det er skapt store forventninger til de resultatene som persontilpasset medisin skal gi. Det er viktig at vi forbereder oss godt på de endringene som det vil kreve, men at det også gir den norske helsetjenesten og næringsaktører i Norge muligheter som dette kanskje vil bringe.
Det er en grunn til at vi alle setter et lite spørsmålstegn bak mye når vi snakker om dette, for det er nytt, og vi er ikke ennå kjent med hvilke resultater som faktisk vil komme dokumentert ut av dette. Det vil komme, forhåpentligvis, fortløpende.
Derfor mener jeg at en fornuftig tilnærming fra politisk nivå nettopp er det som vi gjør nå, ved at vi har bedt de fremste fagmiljøene utarbeide en strategi sånn at vi er sikker på at de områdene som vi setter inn innsatsen på, er de riktige områdene.
Jeg tror det er viktig, det som også Norges forskningsråd bidrar til, nemlig å støtte opp om et nasjonalt konsortium som nettopp kan skape den infrastrukturen som gir oss en nasjonal kapasitet og en regional kompetanseoppbygging knyttet til medisinsk sekvensering, som vil være sentralt i dette. Det samme gjelder den infrastrukturen som vi nå bygger opp gjennom støtten til en IKT-plattform som vil fjerne viktige flaskehalser som forhindrer bruk av persontilpasset medisin.
Når det gjelder implementeringen av persontilpasset medisin som en behandling i tjenesten, er det viktig at det følger de samme prioriteringsmessige kriterier som annen medisinsk behandling. Der må vi gå igjennom de ordinære systemene. Men ansvaret for å få en strategi for å bygge infrastrukturen er i norsk sammenheng et offentlig ansvar, og der mener jeg at vi nå har startet et viktig arbeid, som bygger på det arbeidet som ble igangsatt under forrige regjering.
Sveinung Stensland (H) [17:15:12]: Jeg er av den oppfatning at all medisinsk behandling bør være persontilpasset, og det har den også vært så lenge vi har hatt medisinsk personell. «Persontilpasset medisin» høres ut som trylleord, men nå har vi jo fått en definisjon, som står i utkastet til strategi.
Likevel er ikke dette noe nytt. Det er ikke noe nytt at det er forskjell på folk. Det er ikke noe nytt at det er forskjell på hvordan pasienter responderer på medisinsk behandling. Og det er heller ikke noe nytt at vi vet at genene betyr noe for hvordan legemidler blir distribuert og tatt opp i kroppen. Et eksempel er en debatt som har gått i mange år rundt selektive serotoninreopptakshemmere, eller SSRI, som det heter på fint. Der viser det seg at for to tredjedeler av befolkningen har det effekt, og for en tredjedel er det stort sett bivirkninger. Det kan vi i dag finne ut av gjennom genetisk testing, og det gjøres i dag i ganske stor utstrekning i norske miljøer.
Det er en interessant interpellasjon, men jeg tror ikke det er slik at hvis bare Norge kommer i front på dette området, har vi løst all verdens problemer innenfor medisinske fagmiljøer. For dette henger nøye sammen med et par forhold.
Det ene er forholdet til bioteknologilovgivningen – hvor langt vil vi gå, hva er det vi skal kartlegge? Vi må ha en viktig debatt rundt det når vi skal revidere bioteknologilovgivningen til høsten.
Det andre er forholdet til prioritering, som statsråden også var inne på. Dette er ikke gratis. Det store volumet av pasienter vil fortsatt måtte få standardbehandling. Hvis jeg får rett, tror jeg iallfall det blir slik. Det må være nok å vise til de diskusjonene vi har i dag rundt innføring av ny kreftmedisin, der det hele veien er et stort spørsmål om hvor mye ressurser vi har, og hvor mye vi skal bruke på dette.
Vi har en tendens til i politikken å finne et nytt ord, et nytt fenomen, og sier: Dette er løsningen, dette går vi for. Jeg tror persontilpasset medisin vil være viktig, men ikke det alene som redder oss.
Hvis vi skal lykkes, er det to ting som må på plass. Det ene er forskning, og der mener jeg at regjeringen leverer bra. Jeg mener vi har styrket forskningsbudsjettene innenfor spesialisthelsetjenesten, men ikke minst også innenfor universitetsmiljøene. Det andre er at vi har en kultur for å ta forskningen ute i klinikkene. Der har vi gode svar både i legemiddelmeldingen og ikke minst i helse- og sykehusplanen, nemlig at vi skal satse på forskning helt ute i klinikkene.
Når vi nå diskuterer dette, som er «high end»-medisin, må vi ikke glemme kronikergruppene. Det blir litt lett for at vi diskuterer hva som er mulig å få til helt i front innenfor ny medisin, men vi må ikke diskutere dette uten å se til kronikergruppene, de som ofte havner litt lenger bak i køen, rehabiliteringspasienter, diabetikere, folk med hjertesykdom og alle andre deler av helsevesenet. For det er en kjensgjerning at samtidig som vi diskuterer dette, skal vi snart ha en interpellasjonsdebatt om kostholdet i norske sykehjem. Det er også helsekroner.
Jeg synes det er flott at Arbeiderpartiet er utålmodige når det gjelder persontilpasset medisin. Jeg vil anta at de også ønsker å se dette i sammenheng med andre kostnader som vi har i helsevesenet.
Ketil Kjenseth (V) [17:19:10]: Takk igjen for initiativet fra Arbeiderpartiet og Ingvild Kjerkol til denne debatten. Nå ble det, kanskje litt tilfeldig, på samme dag som debatten om biobanksatsing.
Vi startet dagen med store muligheter knyttet til næring og industri, men også basert på at Norge har noen unike fortrinn knyttet til at vi har personnummer, at vi har gjort helseundersøkelser systematisk over flere tiår, særlig HUNT og helseundersøkelsen i Tromsø. Når det gjelder helseregistre, har vi en infrastruktur på plass. Den kan også vise seg veldig viktig når vi skal utvide og fase inn persontilpasset medisin. Som representanten Stensland her var inne på, er persontilpasset behandling det vi kanskje aller helst ønsker å snakke om. Men persontilpasset medisin vil bre seg og få sine egne definisjoner jo flere av de genteknologiske mulighetene vi avdekker.
Erfaringer og tålmodighet er viktig også når vi går løs på denne behandlingsformen. Å lytte til pasientene er viktig. Derfor må vi ikke glemme å skaffe oss kunnskap om behandlingsformene underveis, om hvordan pasientgruppene responderer, og om de føler seg tilfreds med behandlingen. Fagmiljøene skal også ta i bruk dette og må følges nøye. Evaluering og forskning er derfor særlig viktig og en god grunn til at vi ikke skal gå for raskt fram.
Som flere har vært inne på, må dette også bli en prioritering som kommer i kjølvannet av både prioriteringsmeldingen og bioteknologimeldingen. Særlig bioteknologimeldingen vil jeg tro blir en viktig politisk debatt. Nå tilhører jeg et liberalt parti, men ser vi på hvor rask Norge er til å ta i bruk ny teknologi innenfor helsesektoren, vil jeg nok si at vi også politisk er et konservativt land. Vi var i vinter på besøk i Storbritannia, og jeg vil nok si at de ligger et godt stykke foran, også de såkalte konservative partiene der.
Så det kommer litt an på hvordan vi setter denne debatten i en sammenheng. Det er ikke å forvente at Norge skal bli de mest framoverlente i å ta i bruk ny teknologi, når vi på hjemmebane kanskje er litt bakoverlente og ikke de raskeste med å ta i bruk nye behandlingsformer eller nye medisiner. Derfor er det også viktig å diskutere det internasjonale perspektivet, som noen har vært inne på her. Venstre har tatt til orde for at vi må bruke fond som en samarbeidsmodell – ikke nødvendigvis som en finansieringsmodell, men for å samarbeide med andre land og andre aktører på en mer forpliktende måte, uten at det nødvendigvis må koste all verden.
Vi kommer også til debatten om mellomfinansiering. Hvilke medisiner er det som blir akseptert i beslutningsforum, og hvilke er det som ikke blir akseptert? Og er det noen behandlingsformer og medisiner som vi kan fase inn i en ventefil, en utprøvingsfil, som vi i dag ikke har? Dette blir en viktig debatt framover, også når vi er inne på samarbeidsformer, offentlig–privat samarbeid. Som vi var innom også i den første debatten i dag, må vi finne nye samarbeidsformer, for det oppstår stadig vekk nye aktører som får ulike mandater. Vi trenger hele tida å utvikle nye samarbeidsfora der det offentlige av og til kommer til kort med tradisjonelle løsninger og modeller.
Det er en spennende utvikling. Vi har snakket om revolusjon før i dag, og det vil jo dette bli. Det er viktig for Norge å følge med, men systematiske erfaringer og systematisk pilotering er én vei framover, som kan føre oss langt.
Kjersti Toppe (Sp) [17:24:24]: Eg vil gi honnør til interpellanten som har fremja denne interpellasjonen. Arbeidarpartiet hadde òg eit Dokument 8-forslag om dette tidlegare i denne sesjonen. Sånn sett er det Arbeidarpartiet som har halde trykket oppe på dette området, og det synest eg er flott.
For å seia det til innleiing så tenkte eg, her eg sit: Kva diskuterer vi eigentleg i dag? Dette er ikkje noko enkelt område i medisinen, og det er noko nytt. Eg for min del må gå inn og lesa i desse strategiane. Eg kan heller ikkje hugsa at vi i løpet av dei åra eg har sete på Stortinget, har hatt noka samla sak om dette området. Det etterlyser eg.
Her skal vi sitja og meina noko om ein strategiplan Helsedirektoratet no utarbeider. Ved Dokument 8-forslaget fekk vi gå inn i rapporten dei regionale helseføretaka hadde utarbeidd i fellesskap, og no skal det da verta til ein strategi. Han er på høyring ute i systemet, men Stortinget sit her på sida og skal meina noko. Så vert det sagt at dette kan gå inn i forskjellige stortingsmeldingar om bioteknologi og om prioritering, og det er heilt greitt, men kva med dette som felt? Eg etterlyser at dette hadde vorte lagt fram for Stortinget som ei heilskapleg sak om kva som skal vera satsinga vår på dette området.
«Persontilpassa medisin» er nemninga det får. Eg legg merke til at Legeforeininga, trur eg det var, har eit innspel mot namnet og føreslo heller å kalla det «presisjonsmedisin». Eg har litt sansen for det, for all medisin er jo i utgangspunktet persontilpassa. Men nok om det.
Det som står i denne strategien, er jo ikkje lite: kvifor vi skal få ein strategi for persontilpassa medisin. Det står at denne medisinen er i ein tidleg fase og kan ha potensial til å endra helsetenesta, at det representerer eit skifte frå reaktiv medisin til proaktiv og preventiv helseteneste. Og i legemiddelmeldinga stod det at alle trendar tyder på framleis vekst i utvikling og bruk av persontilpassa behandling. Det er dette som er bakgrunnen for at det vert utarbeidd ein strategi.
Så har ikkje eg gått gjennom alle høyringsutkasta, men grunnlaget for interpellasjonen er òg at det har kome ein del bekymringsmeldingar om satsinga i denne strategien. Eg legg merke til at f.eks. Folkehelseinstituttet er av dei som har ein kritisk merknad – og det går òg igjen hos ein del andre – om at strategien vert utarbeidd med tilvising til at ein skal halda seg innanfor dagens økonomiske rammer. Eg forstår at det gjerne vert sånn når ein har ein strategi, men med tanke på dette området han behandlar, forstår eg at nokon meiner dette vert ei avgrensing som ikkje tener saka. Det andre er at det er ei avgrensing i mandatet at strategien skal ta utgangspunkt i dei fagområda der persontilpassa medisin allereie er tatt i bruk i helsetenesta. Det er lite framoverretta. Direktoratet for e-helse er blant dei som meiner ambisjonsnivået i strategien er for lågt, og andre påpeikar at diagnostikk av sjeldne sjukdomar er komen i bakgrunnen.
Eg ser at dette er eit høyringsutkast, og eit høyringsutkast kan alltid verte forbetra. Da er det bra med litt politisk trykk for å få det til. Men når strategien no kjem, ville eg gjerne sett at dette området vart forankra i Stortinget på ein betre måte enn det har vore hittil.
Ingvild Kjerkol (A) [17:29:38]: Takk for en god debatt til alle som har deltatt. Jeg har lyst til å kommentere et par av innleggene.
Representanten Stensland sa at dette er et nytt ord. Det er det for så vidt, men det er en ganske kraftfull satsing bak det ordet rundt omkring oss. Jeg er også helt enig med representanten Stensland i at det er et par ting som er viktig. Det ene er forskning, og det andre er å få forskningen ut i klinikkene.
Grunnen til at Arbeiderpartiet er veldig opptatt av dette, er for det første at man ser disse scenarioene som tegnes ut, med bedre behandling, mer presis behandling, mindre feilbehandling – skulle jeg til å si – og store konsekvenser for måten vi i framtiden kan rigge tjenesten på.
Men så er det også en bekymring knyttet til det at vi skal få en strategi som er utdatert, og som kanskje svarer på litt forbigåtte problemstillinger fordi det går veldig fort, det blir veldig fort tilgjengelig. I og med at en del av disse nye metodene er så teknologidrevne, vil det bli tilgjengelig, og hva gjør det da med vår felles offentlige helsetjeneste? Greier vi å være i forkant? Det er jo det som er testen for strategien.
Bioteknologirådet er veldig opptatt av dette med kompetanse og informasjon, og det vil være avgjørende. Hvis dette med mer genbaserte tester skal innfases i vår felles helsetjeneste, må man ha veiledning. Bioteknologirådet anbefaler at dette skal deles inn i nivåer, og at man skal ha sertifiserte veiledere.
Noe av nysgjerrigheten synes jeg Kjersti Toppe klarte å gi uttrykk for da hun sa at kanskje Stortinget burde hatt en samlet sak om dette for å kunne se det litt mer i sammenheng. Det er jo regjeringens lodd å lage strategier, mens Stortinget er på et mer overordnet nivå. Jeg tror nok at Stortinget må se dette helhetlig og legge til rette for at industrien kommer i inngripen med våre gode helsedata. Det har vi lagt et godt grunnlag for i dag.
Når det gjelder f.eks. HUNT-data, kan man også nevne konkrete prosjekter som har bidratt til personrettede medisiner og nye tester. Ett eksempel som jeg synes det kan være verdt å nevne, er at det av flere tusen blodprøver fra HUNT ble utviklet en ny test for å kunne forutsi framtidig hjertesykdom på en bedre måte. Dette kommer til å resultere i ny diagnostikk som lanseres i 2016 – ett av mange eksempler.
Når Arbeiderpartiet er utålmodig, er det selvfølgelig fordi vi er teknologioptimister og i tillegg har vi veldig stor omsorg for den offentlige helsetjenesten. Vi mener vi må bu oss på morgendagens utfordringer knyttet til persontilpasset medisin, ikke gårsdagens.
Statsråd Bent Høie [17:33:03]: Det er nettopp for å forberede oss på denne utviklingen at det er gjort ulike oppdrag på dette området. Helseregionene har fått et oppdrag som de har gjennomført, Helsedirektoratet er nå snart ferdig med sitt, og det er naturlig at det i en høringsrunde kommer ulike syn på et utkast til en strategi.
Stortinget vil om ikke så altfor lenge få seg forelagt en egen stortingsmelding om prioritering og også en stortingsmelding om bioteknologi. Det gir Stortinget gode muligheter for å trekke opp hvilke prinsipper som skal gjelde for prioriteringsdiskusjonen rundt dette spørsmålet, men også hvilke grenser som settes i forbindelse med bioteknologi. Jeg tilhører jo dem som mener at land som har mindre regulering og grenser på dette området, ikke nødvendigvis er framoverlent eller ligger foran. Jeg tror kanskje at utviklingen kan fortelle oss over tid at dette er land som opplever at de har mistet noe vesentlig på veien fordi de ikke har vært villige til å sette de samme grensene som vi f.eks. har vært i Norge, og som også blir en viktig diskusjon i forbindelse med meldingen om bioteknologi. Det gjelder ikke minst på dette området, der vi ser at teknologien gir oss veldig store muligheter til å forutse eller få en oppfatning av hva som skal skje i framtiden med den enkelte. Den type informasjon kan i utgangspunktet oppleves som noe positivt, men Bioteknologirådet har også i sitt arbeid med bioteknologimeldingen påpekt de store utfordringene og begrensningene på livet som den type informasjon kan føre til, spesielt når en får den type informasjon uten at en selv har valgt å få det. Så her står vi overfor store utfordringer å løse framover.
Som representanten Stensland var inne på, er det for det første sånn at grunnideen om persontilpasset medisin på en måte har vært der hele tiden. Så er det også sånn at vi ser av resultatene at det ikke er alle som er like enige i at dette er det området der vi ser de største framskrittene, og det stilles spørsmålstegn ved det. Derfor er det også viktig å ha en tilnærming til dette spørsmålet der en hele veien forankrer faglig hvilke steg som vi skal ta, og det vil vi få muligheten til gjennom strategien som blir ferdig nå, og som vi vil legge til grunn for vurdering av eventuelle tiltak som oppfølging av denne strategien.
Presidenten: Dermed er debatten i sak nr. 6 over.
Sakene nr. 7–17 gjelder andre gangs behandling av lovsaker, og presidenten vil foreslå at sakene behandles under ett.
– Det anses vedtatt.