Presidenten: Etter ønske fra transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Kjell-Idar Juvik (A) [18:00:33]: (ordfører for saken): I denne saken har komiteen i all hovedsak vært enige om det meste, med noen få unntak.

Luftfarten spiller en viktig rolle, og flytrafikken er sentral i et velfungerende samfunn. Luftfarten er uten tvil en del av kollektivtransporten i Norge, og flytrafikken er helt nødvendig for effektiv mobilitet både i og utenfor landets grenser.

Avinors samfunnsoppdrag er å eie, drive og utvikle et landsomfattende nett av lufthavner og flysikringstjenester. I tillegg kommer de ikke-statlige flyplassene.

Luftfarten skal tilby et effektivt, sikkert og miljøvennlig transportsystem med god tilkomst for alle. I tillegg skal transportsystemet dekke samfunnets behov for transport og fremme nasjonal og regional utvikling.

Norge er et langstrakt land, og folk i Norge er avhengige av fly for å komme seg raskt og effektivt rundt i dette landet. En samlet komité ser derfor på flyrutene som en viktig del av kollektivtilbudet, ikke minst i Distrikts-Norge, der man mange plasser har få alternativer.

Flyselskapene har de senere år tatt viktige grep i mer miljøvennlig retning. Tiltak som å redusere drivstoffbruken er bra for luftfartens økonomiske bærekraft, samtidig som det sparer miljøet for utslipp. Økt bruk av bærekraftig biodrivstoff er et framtidsrettet virkemiddel for å få ned utslippene fra luftfarten. Denne utviklingen er komiteen enig om bør stimuleres og intensiveres.

Derfor er det gledelig at Avinor allerede satser på biodrivstoff, og at dette nå er gjort tilgjengelig på Oslo Lufthavn – faktisk som den første flyplassen i verden. Avinor har i tillegg satt av 100 mill. kr over en tiårsperiode til satsing på biodrivstoff og ser for seg en konkurransedyktig pris i 2025.

Flere industrielle aktører arbeider med å utvikle produksjon av syntetisk biojet. Med stor tilgang på biomasse fra skog her i Norge og Norden har vi gode forutsetninger for slik produksjon. Teknologien er kjent, men må utvikles videre gjennom storskalaproduksjon.

På sikt – ja, for så vidt allerede – mener man også at alger, både mikro- og makroalger, vil være relevant, også når det gjelder biodrivstoff. Utredninger, bl.a. et felles prosjekt mellom flybransjen og Avinor, viser at produksjon av biojet er fullt mulig i Norge. Kostnadene for slik produksjon i oppstartsårene vil ligge høyere enn forventet markedspris for fossilt brennstoff.

Det er derfor viktig med incentiver slik at en får fortgang i etablering av bærekraftig jetdrivstoff i Norge. Økonomisk støtte til produksjon av biodrivstoff i en oppstartsperiode kan bidra sterkt til utvikling av ny bioindustri i Norge, styrke norsk skogsindustri samt gi viktige bidrag til en mer klimavennlig luftfart.

Avinor selv har satt seg som mål at biodrivstoff skal utgjøre 30 pst. av alt flydrivstoff i 2030.

En samlet komité med unntak av Venstre åpner også for en uavhengig kartlegging av flyplasstilbudet i østlandsområdet, og man ber også om at det sees nærmere på de ikke-statlige flyplassenes plass i norsk luftfart.

Dette er blitt enda mer aktualisert med vedtaket fra Rygge sivile lufthavn, som ble kjent sist uke, om å legge ned Moss Lufthavn Rygge fra 1. november 2016 på grunn av den mye omtalte flyseteavgiften.

Etter informasjon fra Avinor er flyplasskapasiteten på Østlandet allerede utredet av et svensk firma i forbindelse med NTP-rapporten uten at jeg er kjent med alle detaljene i denne. Denne uavhengige utredningen viser i hvert fall at OSL når sitt kapasitetstak i 2030 med 90 planlagte bevegelser per time og da vil utløse behov for en tredje rullebane.

Komiteen er samstemt om å gjøre Oslo Lufthavn til et sterkt knutepunkt for å kunne utvikle gode, sammenhengende rutesystemer som dekker behovene også i Distrikts-Norge, og hindre trafikkoverføring til utenlandske knutepunkt som f.eks. København, Stockholm, Amsterdam, London og Frankfurt.

Komiteen mener Sandefjord og Moss Lufthavn er gode lufthavner for sine regioner, men ikke kan fylle rollen som nasjonalt luftfartsknutepunkt.

Komiteens flertall, utenom Senterpartiet og Venstre, viser for øvrig til budsjettinnstillingen for 2015, der komitéflertallet uttalte:

«Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, vil påpeke at det haster med å avklare nødvendig areal for tredje rullebane ved Oslo Lufthavn.»

Flertallet legger fortsatt dette til grunn.

Det er som sagt stor enighet i komiteen, med unntak av Venstre, som sikkert vil argumentere for sitt syn selv.

Svein Roald Hansen hadde her overtatt presidentplassen.

Nils Aage Jegstad (H) [18:05:58]: Jeg vil først takke Kristelig Folkeparti for å ha fremmet et viktig og dagsaktuelt dokumentforslag, et forslag som fokuserer på to viktige elementer.

For det første er det klimautfordringene.

Flyselskapene har de senere år tatt viktige grep i mer miljøvennlig retning, med tiltak som både reduserer drivstofforbruket og øker bruk av bærekraftig biodrivstoff. Utredninger viser at produksjon av biojet er mulig i Norge, men at kostnadene for produksjonen i oppstartsårene vil ligge høyere enn forventet markedspris for fossilt brennstoff. Det er derfor viktig at staten bidrar med incentiver slik at en får fortgang i etablering av bærekraftig jetdrivstoff i Norge.

Stortinget ber regjeringen vurdere om virkemidlene som i dag finnes for utvikling, produksjon og bruk av bærekraftig biodrivstoff og andre null- og lavutslippsløsninger, er tilstrekkelige. Målet må være at luftfarten kan oppnå de utslippsreduksjonene som er nødvendige for at Norge skal kunne innfri sine utslippsforpliktelser innen 2030.

Økt bruk av bærekraftig biodrivstoff er et framtidsrettet virkemiddel for å få ned utslippene fra luftfarten. Det vises her til budsjettforliket mellom regjeringen og samarbeidspartiene, der det ble enighet om å redusere startavgiften med 25 pst. for fly som benytter 25 pst. bærekraftig biodrivstoff, med sikte på å erstatte denne ordningen med et omsetningskrav fra 1. januar 2018.

Enovas fond for klima, fornybar energi og energiomstilling er nær doblet siden 2013 og nærmer seg 70 mrd. kr. Avkastningen fra dette fondet kan også benyttes til å støtte pilotanlegg og teknologiutvikling knyttet til null- og lavutslippsløsninger for flytrafikken. Innovasjon Norges miljøteknologiordning er nær tredoblet siden Stoltenberg II-regjeringens forslag til statsbudsjett for 2014 og bidrar gjennom dette til å støtte en rekke bedrifter.

I vedlegg 1 til NTP 2018–2029, Grunnlag for klimastrategi, står det:

«I retningslinjene for NTP 2018–2029 er det overordnede målet for transportsektoren formulert slik: «Et transportsystem som er sikkert, fremmer verdiskaping og bidrar til omstilling til lavutslippssamfunnet». Etatene må utvikle sin rolle som kunnskapsleverandør og pådriver for å oppfylle forventningene samfunnet har til sektoren, samtidig som lavutslippssamfunnet legges som en langsiktig premiss for framtidige prioriteringer i samspill med hensynet til sikkerhet og verdiskaping.»

I dette vedlegget har etatene valgt å legge til grunn absolutte kutt på 50 pst. i forhold til dagens utslipp på 16,5 mill. tonn innen 2030, noe som er i tråd med Meld. St. 13 for 2014–2015, Ny utslippsforpliktelse for 2030 – en felles løsning med EU.

Det er imidlertid verdt å merke seg at klimastrategien konkluderer med at uten en storstilt overgang til ny teknologi og nye typer drivstoff vil det være nærmest umulig å oppnå tilstrekkelig store kutt i klimagassutslippene til 2030.

Den andre delen av Kristelig Folkepartis forslag omfatter den samlede flykapasiteten på Østlandet.

I Norge er luftfarten en del av kollektivtransporten. Luftfarten skal tilby et effektivt, sikkert og miljøvennlig transportsystem med god tilkomst for alle. Det er behov for en samlet kartlegging av flyplasskapasiteten i østlandsområdet, hvor bl.a. Sandefjord Lufthavn Torp og Moss Lufthavn Rygge inngår. Dette aktualiseres i forbindelse med behandlingen av NTP 2018–2029. Tidspunktet for når en tredje rullebane på Gardermoen skal bygges, må vurderes i lys av en slik totalanalyse. Det som ikke kan vente, er avgjørelsen av hvor en eventuell tredje rullebane på Gardermoen skal lokaliseres.

Vi har i dag fem ikke-statlige flyplasser. Høyre mener at utredningen som Avinor har utført, i liten grad er opptatt av at de ikke-statlige flyplassene er med på å gi flypassasjerene en valgmulighet.

Vi mener at de ikke-statlige flyplassene har en plass i norsk luftfart. Støyen rundt flypassasjeravgiften må ikke skygge over det faktum at det er mange andre elementer som er av større betydning for de ikke-statlige flyplassene. Ikke minst gjelder dette forholdet til Avinor. Det er årsaken til at vi ønsker en uavhengig utredning som kan være et korrektiv til det som ligger i grunnlagsdokumentet til NTP. Det betyr ikke at Høyre vil rokke ved OSL Gardermoens rolle som den sentrale «hub»-en – både nasjonalt og i Skandinavia – men vi tror det er viktig at det finnes konkurransedyktige korrektiver til Avinor.

Åse Michaelsen (FrP) [18:11:00]: Bruk av fly for både person- og varetransport har blitt et svært viktig og nødvendig transportmiddel for veldig mange. Mange lokalsamfunn har også blomstret betraktelig fram ettersom mindre flyplasser har gjort dem tilgjengelige for større markeder.

Det er en kjensgjerning at bruk av fly kommer til å øke. Miljøjustert? Ja. Og til glede for mange – selv om kanskje noen politikere hadde ønsket å forby luftfart generelt.

Fremskrittspartiet har alltid vist til teknologiutvikling og hvordan enkle grep setter markedet i stand til å levere de tjenester og varer vi er ute etter. Vi har vært klare på at gulrot framfor pisk må være mantraet.

I denne saken om en bærekraftig luftfartssektor gjør også dette seg gjeldende. Fremskrittspartiet har alltid vært og er fortsatt skeptisk til avgifter framfor gode incentiver.

Jeg er derfor glad for at komiteen gjennom dette forslag kan jobbe videre for å få dette ytterligere på plass. Det har allerede blitt tatt gode grep for å sikre at flyselskapene belønnes for mer bruk av biodrivstoff. Dette gjøres med både redusert startavgift for fly og en stor økning i bevilgningene til Enova, som arbeider kontinuerlig med dette.

Selv om prosentandelen biodrivstoff per i dag ikke er så høy som vi kanskje kunne ønsket oss, er det i hvert fall et viktig signal om at vi er på vei i riktig retning. Det er uten tvil når man ser all den oppmerksomheten som OSL har fått i forbindelse med etablering av dette – det gir nesten kjendisstatus.

Fremskrittspartiet ser positivt på at vi også utover dette kan se nærmere på hvilke incentiver som kan være nyttige for å sikre at produksjon og bruk av biodrivstoff fortsatt øker. Videre mener vi det er viktig å vurdere slike tiltak i sammenheng med utarbeidelsen av ny nasjonal transportplan, som skal vedtas våren/sommeren 2017. Den anledningen vi nå har til å se på våre transportformer helhetlig og i sammenheng, må vi benytte oss av.

Det er derfor videre viktig at vi gjennom denne transportplanen sikrer oss at vi får et helhetlig bilde av hvordan flyplasstrukturen blir i framtiden. Endrede og bedre forhold på vei eller bane mellom byer vil kunne gi utslag for lokale flyplasser. Dette må vi følge med på.

Gjennom dette forslaget støtter vi en uavhengig kartlegging av flyplasskapasiteten i det sentrale østlandsområdet. Det vil være viktig for å kunne sikre forutsigbarhet for flyplassene. Det vil også være spesielt viktig for de private aktørene som ikke er en del av Avinor-systemet. Under dette kan vi kanskje se for oss en forlengelse av flytoget, at det som i dag går fra Gardermoen ned til Drammen, kanskje burde gå ned til Torp – nettopp for å sikre dem synergi av hverandre.

Folks transport- og reisevaner handler til syvende og sist om tilgjengelighet. Det jobbes i disse dager med flere ting som hele tiden utfordrer vårt reisemønster. Nye teknologiske nyvinninger gjør transport enklere og raskere. Bedre kapasitet på jernbanen eller øvrig kollektivtransport gjør at avstandene mellom by og land, nord og sør og øst og vest endrer seg. Denne utviklingen følger vi spent med på. Men teknologiutviklingen går så fort at det vel er de færreste av oss her i salen i dag som klarer å forestille oss at framtidens fly kanskje er førerløse, og at tog i framtiden ikke kommer til å gå på skinner – det kommer til å gå på vei. Det betyr at vi må legge til rette for vekst, legge til rette for etterspørsel og ikke minst for uante muligheter i framtiden.

Hans Fredrik Grøvan (KrF) [18:14:55]: Dette representantforslaget er todelt. Vi har to forslag til vedtak, som begge ser ut til å få flertall i dag. Det er litt ulik tematikk i de to forslagene, og jeg vil gå inn på dem begge.

Det ene forslaget, som saksordføreren var inne på, handler om den samlede flyplasskapasiteten i det sentrale østlandsområdet. For luftfarten vil det bli stadig viktigere i tiden som kommer. Luftfarten er en viktig del av transportsystemet vårt. Vi har et langstrakt land, vi blir stadig flere som reiser, og befolkningen øker. Da er det viktig at vi sørger for å ha et tilbud som ikke bare møter dagens behov, men som også tar høyde for behovet i årene som kommer.

Reisemønstre og befolkningssammensetning endrer seg over tid. Det er en viktig oppgave for staten å vurdere luftfartens samlede behov og de samlede ressursene i et overordnet perspektiv, også hva gjelder infrastrukturen som ikke inngår i Avinors portefølje.

Derfor mener Kristelig Folkeparti, og jeg er glad for at flertallet støtter oss på dette, at det trengs en uavhengig utredning som gir en samlet kartlegging av flyplasskapasiteten i det sentrale østlandsområdet. Ja, det har vært mye oppmerksomhet, som flere har vært inne på, rundt Moss Lufthavn Rygge i senere tid. Denne flyplassen vil være en naturlig del av en slik utredning, og vi må se på hvilke muligheter som finnes. Samtidig vil jeg si at en slik uavhengig utredning må gå utover denne dagsaktuelle problemstillingen. Det er viktig. Vi skal få en oversikt over det samlede behovet, og ikke minst hvordan vi kan utnytte ressursene best mulig. I det arbeidet skal det også ses nærmere på de ikke-statlige flyplassenes plass i norsk luftfart.

Den andre saken – det andre forslaget vi har fremmet, og som vi i all hovedsak får tilslutning til – handler om en mer miljøvennlig flytrafikk.

Flyselskapene har selv tatt viktige grep i mer miljøvennlig retning og innført tiltak som reduserer drivstoffbruken. Det er bra. Det er bra for luftfartens økonomiske bærekraft, og det sparer samtidig miljøet for utslipp. Over tid kan den teknologiske utviklingen legge grunnlag for en kapasitetssterk luftfartsbransje, som er tilpasset nye markedsbehov, samtidig som miljøhensyn ivaretas.

I dette bildet er bærekraftig biodrivstoff et nøkkelord. Biodrivstoff, vel og merke bærekraftig biodrivstoff, er et framtidsrettet virkemiddel for å få ned utslippene fra luftfarten. Denne utviklingen bør stimuleres og intensiveres. Flere industrielle aktører arbeider med å utvikle produksjon av syntetisk biojet. Det er god tilgang på biomasse fra skog i Norge og i Norden, og vi har gode forutsetninger for slik produksjon. Teknologiene er kjente, men det må utvikles videre gjennom storskalaproduksjon, som kan være kommersiell og bærbar også i et økonomisk perspektiv. Så vet vi samtidig at produksjonskostnadene vil ligge høyere enn forventet markedspris for fossilt brennstoff i en oppstartfase. Derfor foreslår Kristelig Folkeparti at staten skal bidra med incentiver. Da kan vi få til en raskere innfasing, og vi kan få fortgang i etableringen av bærekraftig biodrivstoff for fly i Norge.

Samtidig vil dette også være positivt for norsk skogindustri. Jeg viser til det som nå ligger som forslag til vedtak. Det er et meget godt forslag. Det er positivt for luftfarten, det er bra for klimaet, og det vil kunne bidra til at Norge i samarbeid med EU kan innfri sine utslippsforpliktelser om 40 pst. reduksjon innen 2030.

Janne Sjelmo Nordås (Sp) [18:19:34]: Jeg ønsker først og fremst å takke Kristelig Folkeparti for å ha fremmet dette forslaget. Det er en viktig sak, og det er viktig at vi får debattert den. Dernest ønsker jeg å takke sakens ordfører for å ha samlet så stor oppslutning om de tre vedtakspunktene som ligger her. Det synes jeg også er veldig positivt.

Luftfarten er viktig for hele landet. Det er kollektivtrafikk. Jeg bruker å si at det er bussen min. Uten muligheter til å ta fly hadde det vært en lang reise. Selv om det går tog forbi i nærheten av der jeg bor, tar det så lang tid at det er ikke et alternativ – mellom 13 og 15 timer. Da sier det seg selv at en ikke er veldig påkoblet når en skal være så ofte ute og reise som mange av oss er. Så luftfart er viktig, og det er viktig at vi finner gode løsninger for framtiden for å ha et luftfartstilbud som gjør at folk kan være mobile og kan pendle, slik mange gjør.

Senterpartiet støtter en uavhengig kartlegging av flyplasskapasiteten på det sentrale Østlandsområdet i et framtidsperspektiv. Vi mener det er veldig rett tidspunkt å gjøre det på, ikke bare ut fra den situasjonen som er i dag, men også framover. Nå i disse tider går debatten om Rygge og den dramatiske utviklingen der. Det må tas med og sees på med tanke på hva som kan være aktuelt å gjøre framover, med den flyplassen som ligger der. En annen er Torp, som heller ikke er en statlig flyplass. Det er lurt å se dette i et helhetlig perspektiv. Oslo Lufthavn Gardermoen kommer uansett til å være en «hub» for mange av oss, og den er viktig for oss, men man bør se på helheten for østlandsområdet. Det er flere som har pekt på gode argumenter for å gjøre det, så jeg er glad for at komiteen er enstemmig.

I Senterpartiet mener vi også at økt bruk av bærekraftig biodrivstoff er et virkelig framtidsrettet virkemiddel, og jeg er veldig glad for det initiativet som er blitt tatt, som ikke minst Avinor har stått for, når det gjelder biofuel for fly. Det er veldig, veldig bra. Det er et framtidsrettet virkemiddel for å få ned utslippene fra luftfarten, og det er et arbeid som må intensiveres. Vi mener også at økonomisk støtte til produksjon av bærekraftig biodrivstoff i Norge er en god ting. Det bidrar sterkt til utvikling av ny bioindustri. Det vil styrke norsk skogindustri samt gi et viktig bidrag til en mer klimavennlig luftfart.

De samfunnsmessige gevinstene er med andre ord betydelige og kan bidra til en sunn vekst for luftfarten, som fremmer konkurransekraft og velferd i et land som er veldig avhengig av mobilitet. Vi er det i dag, og vi kommer til å være avhengig av det i all framtid.

Abid Q. Raja (V) [18:23:04]: Aller først en takk til saksordfører for godt arbeid og ikke minst til forslagsstillerne.

Det er svært viktig å få redusert forurensningen fra luftfarten, slik representantforslaget tar til orde for. Venstre er fornøyd med at luftfarten tar klimaansvar, og at Avinor satser på biodrivstoff. På Oslo Lufthavn, som den første flyplassen i verden, er dette nå gjort tilgjengelig. Avinor har satt av 100 mill. kr over en tiårsperiode til satsing på biodrivstoff og ser for seg en konkurransedyktig pris i 2020–2025.

Venstre vil ha en luftfart med reduserte CO₂-utslipp. Venstre mener likevel at biodrivstoff ikke vil løse all forurensning fra fly, og derfor er det riktig å avgiftsbelegge utslipp fra luftfarten. Venstre mener at billettprisene er svært lave, og at en lav oljepris bidrar til det. Lave priser fører til økt flytrafikk og økt forurensning. Som en del av et grønt skatteskifte må derfor aktiviteter som forurenser, koste mer, som f.eks. å fly, mens det samtidig må gis lavere skatt på inntekt. Venstre mener vi trenger betydelig høyere avgifter på det vi vil ha mindre av, nemlig forurensning og CO₂-utslipp, og langt mindre skatt på det vi vil ha mer av, nemlig arbeid, bedrifter og miljøvennlig adferd.

Venstre mener luftfarten bør stimuleres til å ta i bruk mer miljøvennlige energikilder. Både annengenerasjons biodrivstoff og hydrogenløsninger må stimuleres. I statsbudsjettet for 2016 fikk Venstre gjennomslag for å gi 25 pst. i rabatt på blandingsavgiften for fly som har minimum 25 pst. biodrivstoff. Venstre viser til Lufthansa, Swissair, Austrian Airlines, Germanwings, Eurowings, Brussels Airlines, SAS og KLM, som har inngått avtaler om biojetdrivstoff. Resultatet er at disse selskapene som deltar i det grønne skiftet, kommer bedre ut og vil kunne tilby lavere priser til sine kunder.

Venstre mener økt bruk av bærekraftig biodrivstoff er et framtidsrettet virkemiddel for å få ned utslippene fra luftfarten. Denne utviklingen bør stimuleres og intensiveres.

Jeg vil derfor på vegne av Venstre varsle at vi støtter forslaget om å be regjeringen vurdere om virkemidlene som i dag finnes for utvikling, produksjon og bruk av bærekraftig biodrivstoff og andre null- og lavutslippsløsninger, er tilstrekkelige, og eventuelt foreslå nye konkrete tiltak, slik at luftfarten kan bidra til utslippsreduksjoner som er nødvendige for at Norge skal kunne innfri sine utslippsforpliktelser om 40 pst. reduksjon innen 2030 i samarbeid med EU, og melde tilbake til Stortinget i forbindelse med framleggelsen av NTP for 2018–2029.

Venstre mener jernbanepolitikk og luftfartspolitikk er to sider av samme sak. Tog må i mye større grad erstatte fly innenlands i Sør-Norge. Det er god miljøpolitikk å utnytte eksisterende infrastruktur på Rygge og Torp framfor å bygge ny rullebane på Gardermoen. Venstre mener at et nytt intercity-nettverk vil føre til at flyplassene på Rygge og Torp vil bli knyttet enda tettere opp mot sentrale deler av Østlandet og dermed få et utvidet omland. Venstre mener at en sammenkobling av Vestfoldbanen, landets mest trafikkerte jernbanestrekning, med Sørlandsbanen også vil forkorte reisen til Oslo fra Sørvest-Norge. Venstre mener derfor at ny rullebane 3 på Gardermoen må utsettes utover neste Nasjonal transportplan 2018–2029.

Ved avgivelsesmøtet ble vi ved en inkurie stående utenfor det forslaget som flertallet har lagt fram, i og med at jeg ikke var på avgivelsesmøtet, men det kan vi jo rette på nå. Venstre vil altså meddele at vi kommer til å stemme for forslaget fra flertallet, hvor Stortinget ber regjeringen foreta en uavhengig kartlegging av flyplasskapasiteten i det sentrale østlandsområdet i et framtidsperspektiv. I denne sammenheng må det også sees nærmere på de ikke-statlige flyplassenes plass i norsk luftfart.

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [18:27:40]: God samferdsel og god infrastruktur betyr også at vi skal hjelpe folk med å reise de lange distansene på en enkel måte. Da er luftfarten en av de beste transportformene som vi har. Det å bidra til å bygge ut gode, effektive og trygge flyplasser er viktig. Det har skjedd gjennom bl.a. endring i utbyttepolitikken i Avinor, der Avinor har fått beholde mer av sitt overskudd for å kunne finansiere satsingen på bl.a. Flesland og Gardermoen. Det er en politikk vi mener er riktig, og som vi skal fortsette med.

Samtidig er det viktig at vi sørger for at de flyene som flyr, har så lave utslipp som mulig, og at staten er med på å bidra til det. Det skjer gjennom bl.a. avgiftspolitikken, men det kan også skje ved at Avinor, som staten eier, investerer i mer miljøvennlig drivstoff.

Jeg synes Avinor har gått foran og vist både ansvarsvilje og evne til nytenkning i måten de ser nye prosjekt på. De har vært med og tatt ansvar, som flere har nevnt her, og har et investeringsprogram på 100 mill. kr for å se på hvordan en kan utvikle nytt, bærekraftig og lønnsomt biodrivstoff. En har også vært langt framme i å bidra til at biodrivstoff blir tatt i bruk på flyene. Jeg har ved flere anledninger vært med og markert milepæler på Gardermoen, for villighetserklæring til bruk av biodrivstoff og sågar faktisk bruk av biodrivstoff. Det ønsker jeg at vi skal legge til rette for.

Det er viktig at det biodrivstoffet som brukes, er bærekraftig. Det har jeg oppfattet at alle i salen er enige om. Og jeg ønsker gjerne at vi skal få dette til å bli produsert i Norge, men det må være lønnsomt på sikt. Det gir ingen mening å bidra til å produsere noe som en kunne gjort bedre og billigere andre steder, mens skattebetalerne skal subsidiere det. Det er dog veldig interessant å se at mange store aktører i Norge ser for seg en teknologiutvikling som gjør at lønnsom og bærekraftig biodrivstoffproduksjon i Norge vil kunne bli en realitet. Enova har mange program for å bidra til investeringsstøtte for å etablere den typen produksjonsanlegg, og det skal vi jobbe for videre.

Så ber komiteen om at vi også ser på lufthavnstrukturen på Østlandet. I grunnlagsdokumentet til Nasjonal transportplan 2018–2029 har transportetatene og Avinor vurdert behovet for en tredje rullebane ved Oslo Lufthavn Gardermoen. I den forbindelse er det gjennomført en kartlegging av flyplasskapasiteten i det sentrale østlandsområdet.

I tråd med de vedtakene som Stortinget nå gjør, vil jeg at det skal gjennomføres en uavhengig kartlegging av flyplasskapasiteten også i et framtidsperspektiv – en vil altså ta utgangspunkt i det som er, og det en har gjort, men også prøve å framskrive utviklingen.

Som en del av denne kartleggingen vil jeg også se på de ikke-statlige lufthavnenes plass i norsk luftfart. Vi har i vår regjeringsplattform sagt at vi ønsker å legge til rette for å stimulere til at private aktører skal kunne både drive lufthavner og tilby tjenester i og rundt dem. Det er noe som vi vil følge opp, og som er i tråd også med det som stortingsflertallet her ønsker. Det betyr at vi skal kunne gjøre en god jobb med det.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Kjell-Idar Juvik (A) [18:31:26]: Jeg ser i dokumentet som ligger her, at Venstre er glad for at Fremskrittspartiet og Høyre gikk inn for en flyseteavgift, som vi nå ser har fått store konsekvenser. Ja, hvis NHOs tall slår til, kan det faktisk bety et tap av 5 000–6 000 arbeidsplasser. Men i motsetning til Venstre, som kaller dette en miljøavgift, innrømmer finansministeren at dette er en avgift for å saldere budsjettet.

Jeg er spent på hva statsråden vil gjøre framover. 27. mai kunne vi lese i Dagens Næringsliv at forskningsleder ved Transportøkonomisk institutt, Harald Thune-Larsen, mente at dersom regjeringen virkelig vil ha en avgift som reduserer antallet flyreiser, må flyseteavgiften på 88 kr omtrent femdobles til rundt 400 kr.

Mitt spørsmål til statsråden er om vi kan frykte en ytterligere økning i neste års statsbudsjett, sånn at det ikke bare blir en fiskal avgift, men, som Venstre ønsker, en avgift som reduserer folks ønske om å benytte fly både innenlands og utenlands.

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [18:32:34]: Jeg tror nok at hvis representanten Juvik tenker seg grundig om, vet han utmerket godt at dagens regjering ikke foreslo flypassasjeravgiften, og at det heller ikke ligger i vårt partis natur å ty til økte avgifter. Samtidig står vi ved de kompromissene som stortingsflertallet har inngått, og regjeringen er forpliktet til å gjennomføre dem.

Samtidig er jeg veldig glad for at dagens flertall velger denne løsningen hvis en først skal ha en avgift, framfor den løsningen som Arbeiderpartiet, Senterpartiet og andre heller har ønsket, nemlig å fjerne taxfree-ordningen. Å fjerne taxfree-ordningen ville ha vært den sikre død ikke bare for Rygge, men for veldig mange andre flyplasser. Vi vet at hvis en skulle kompensert tapet av inntektene Avinor-systemet har fra taxfree, ville en måtte ha en avgift som var langt høyere enn den flypassasjeravgiften det nå er snakk om. I valget mellom to ulike tilnærminger der en skattlegger flyreisene mer, er den ordningen som flertallet nå har vedtatt, den minst vonde.

Kjell-Idar Juvik (A) [18:33:37]: Jeg er for en gangs skyld glad for at statsråden svarte på noe helt annet, nemlig taxfree-ordningen, for den begynner å gå igjen i denne salen, uten rot i virkeligheten. Det er korrekt at det var et utvalg som så på taxfree-ordningen, men statsråden har sikkert fått med seg hva Arbeiderpartiet konkluderte i den saken. Arbeiderpartiet har ikke tenkt å fjerne taxfree-ordningen i Norge. Det er sett på organiseringen, det er korrekt. Så la nå i hvert fall dette ligge fast. Det skulle ikke være noen tvil om hvor Arbeiderpartiet står i den saken. Jeg tror folk er mye mer opptatt av hva Fremskrittspartiet og Høyre i regjering kan finne på å gjøre når det gjelder nye avgifter i årene framover, men jeg registrerer at statsråden ikke vil svare på det.

Over til et annet spørsmål som gjelder lufthavnene: Man er for en utredning av de ikke-statlige, men er det sånn at statsråden er villig til at det skal gå på bekostning av dagens Avinor-flyplasser, eller skal det være et supplement?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [18:34:39]: Allerede i dag er de private flyplassene et supplement til Avinor-flyplassene. Dermed har jeg svart på spørsmålet, akkurat som jeg også svarte på forrige spørsmål. Jeg dro noen paralleller og litt historie, for hvis en ser på det Arbeiderpartiet har skrevet i innstillingen til Stortinget, er det mer alvorlig når det gjelder taxfree-ordningen, enn det representanten Juvik nå gir inntrykk av. På samme måte foreslo også Arbeiderpartiets landsmøte å utrede den avgiften som nå har blitt innført.

Men jeg konstaterer likevel at jeg tror ikke siste ord er sagt når det gjelder flysituasjonen og avgiften. SAS varslet tidlig at det ville bli færre avganger som følge av avgiften. Når de nå har lagt fram sitt program, viser det at det er en kraftig økning i antallet avganger. Det som derimot sannsynligvis er faktum for Rygge, er at det er på grunn av at en skal stille krav om skikkelige arbeidsvilkår og liknende ved basen på Rygge, at Ryanair ikke vil være med lenger – og ikke avgiften. Det sier de fleste analytikerne som kjenner flybransjen.

Janne Sjelmo Nordås (Sp) [18:35:55]: Jeg har ikke tenkt å bidra til debatt om ting som har vært, jeg har tenkt å spørre statsråden om det som går på bærekraftig biodrivstoff, og det som vi må gjøre for å få utviklet det i litt større industriell skala. Statsråden var så vidt innom det i sitt innlegg og var positiv, men pekte i stor grad på at Enova hadde mye midler som kunne brukes til etablering av industri. Men Stortinget ber jo regjeringen se på om det er nok, og jeg spør – i denne situasjonen der oljebransjen står overfor utfordringer, og vi har sett over lang tid at arbeidsledigheten øker, i en del områder av landet i hvert fall: Vil det ikke da kunne være fornuftig å gå litt sterkere inn fra statens side, sånn at man får etablert industri som kan produsere bærekraftig drivstoff? Det vil jo være et kinderegg på mange vis.

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [18:36:57]: Det er viktig å være med og bidra til utvikling av mange typer industri som har flere bein å stå på. De siste åtte–ti årene, ja siden trenden snudde i 2003, har vekst i norsk økonomi stort sett vært en følge av økte investeringer i olje- og gassnæringen. Det gjorde oss veldig ensidig avhengig av én næring, til tross for at mange advarte mot det og ønsket å forbedre rammebetingelsene for f.eks. kraftforedlende industri fra datasentre o.l. Jeg er veldig stolt over at dagens flertall i Stortinget nettopp har gjort det – forbedret rammebetingelsene sånn at det nå er mer lønnsomt å investere i fornybar energi enn det var tidligere, gjennom endringer i avskrivningsreglene og grønne sertifikat. Vi har gjort at det er mer lønnsomt å drive vannkraftbasert industri i Norge ved at man får mer kontroll over vannkraften, i motsetning til den endringen forrige regjering gjorde. Og man har redusert en del avgifter på grønne datasentre. At vi også skal se på muligheten for å investere i biodrivstoff, er helt naturlig, og det er en del av den politikken som regjeringen har, men det er ikke det eneste vi skal stå på for i framtiden.

Janne Sjelmo Nordås (Sp) [18:37:59]: Det er jo positivt at statsråden varsler at han vil se på det. Jeg vil minne statsråden om at en god del av de endringene som er skjedd innenfor fornybar energi, har det vært et bredere flertall for enn bare regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti og Venstre, så det er noe som Stortinget er opptatt av. Man ønsker å utvikle landet sånn at man har flere bein å stå på. Da tenker jeg at det er viktig at vi er offensive fra statens side når vi er i den situasjonen vi er i. Vi trenger arbeidsplasser, vi trenger å skape. «Det grønne skiftet» er forresten ord jeg ikke er så veldig glad i. For meg handler det mer om å sette naturen i arbeid på klokt vis. Her har vi muligheten til å gjøre det, så jeg ber statsråden se nøye på om det er mulig å intensivere arbeidet sånn at vi får både faset inn biofuel i flybransjen og etablert industri som kan være viktig f.eks. innenfor langtransport og veitrafikk med hensyn til biodrivstoff. Hvordan ser statsråden på det?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [18:39:10]: Jeg tror den som best svarte på dette, egentlig var representanten Astrup i forrige debatt, som påpekte historikken bak biodrivstoffpolitikken og -avgiften. Den forrige regjering åpnet pumpeanlegg for biodrivstoff, som en deretter måtte legge ned på grunn av forrige regjerings avgiftsøkninger, mens med dagens regjering har vi fått redusert avgiftene og har sett en kraftig økning i investeringene. Det synes jeg er veldig bra. Jeg registrerer også at skognæringen blir stadig mer involvert i metoder for å produsere biodrivstoff. Vi ser også at skognæringen sier at de har fått redusert sine transportkostnader med opp mot 50 mill. kr i året så langt, som følge av de satsingene som dagens flertall har gjort på veivedlikehold. Det gjør også at næringen lettere vil kunne tjene penger på å levere råstoff inn til biodrivstoffnæringen.

Så vil jeg også understreke at jeg har registrert at blant dagens stortingsflertall er det et bredere storting som er for de endringene i rammebetingelsene som jeg nevnte, grønne datasentre o.l. Sånn var det dessverre ikke i de foregående åtte årene. Da ble de samme forslagene nedstemt av det vanlige flertallet.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 11.