Presidenten: Etter ønske fra transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anes vedtatt.

Nikolai Astrup (H) [16:52:12]: (ordfører for saken): President, det er en glede å se deg i denne stolen.

Norges mål er å kutte utslippene av klimagasser med 40 pst. innen 2030 i samarbeid med EU. Det er en krevende, men nødvendig ambisjon. Den vanskelige delen av et grønt skifte er å sørge for at lavutslippssamfunnet ikke blir slutten på noe godt, men starten på noe bedre – nye arbeidsplasser, friskere luft, et rikere liv, en bedre, enklere og mer effektiv hverdag der vi fortsatt skaper verdiene som skal til for å finansiere velferdssamfunnet vi alle setter pris på.

Klimapolitikken må også ses i et annet perspektiv. Vi blir stadig flere som skal dele på stadig knappere ressurser. I 1950 var vi to og en halv milliarder mennesker på jorden. I 2050 vil vi nærme oss ti milliarder. Og mens nesten en fjerdedel av verdens befolkning i 1950 var europeere, er vi nå bare 7 pst. Det forteller oss at klima- og miljøutfordringene verken er et norgesmesterskap eller et europamesterskap. Det er en global dugnad der alle må bidra. Med norsk teknologi, kapital og kompetanse kan vi bidra til en utvikling der økonomisk vekst og høy levestandard lar seg forene med lave utslipp og en ressursbruk jorden kan bære. Norges bidrag må være å gjennomføre tiltak her hjemme som også får betydning for verden der ute. Vi har allerede vist at vi kan. Siden 1990 er utslippene fra norsk industri nesten halvert, mens produksjonen nesten er doblet. Teknologiske fremskritt og vår rene, fornybare energi har gjort at med de samme utslippene Kina har ved produksjon av én brusboks, kan vi i Norge produsere åtte.

Men den sektoren hvor norske utslippsreduksjoner på kort sikt har størst betydning for det globale utslippsregnskapet, er transport. Derfor er det gledelig at en samlet komité har en visjon om null utslipp fra transportsektoren. Hvor raskt vi klarer å oppnå null utslipp, vil i stor grad avhenge av teknologisk utvikling innen fornybare drivstoff, motorteknologi, materialteknologi og intelligente transportsystemer. Samtidig må vi sørge for politiske rammevilkår som både bidrar til at teknologien utvikles, og også til at den raskt tas i bruk. Vår ambisjon må i tillegg være at det grønne skiftet skaper nye, spennende arbeidsplasser, teknologimiljøer og verdier for fellesskapet.

Det er heldigvis bred enighet om ambisjonsnivået, og det er bred enighet om mange viktige tiltak som vil bidra til at transportsektoren kan ta nødvendige utslippsreduksjoner innenfor 2030-målet. De siste årene har det grønne skiftet i transportsektoren skutt fart. Innenfor miljøvennlig drivstoff er biodieselavgiften fjernet, og biogass er blitt konkurransedyktig, noe som har ført til at spaden nå stikkes i jorden for det som skal bli Europas største biogassanlegg på Skogn. Omsetningspåbudet av biodrivstoff er økt og vil fortsette å øke fremover. Fra 2018 vil omsetningspåbudet også omfatte flytransporten. I sum bidrar dette til at industrielle aktører igjen er i gang med spennende prosjekter innenfor produksjon av biodrivstoff basert på norsk råstoff.

Fordelene for elbiler er forlenget, og bilavgiften er endret slik at CO₂ og NO_x veier tyngre i avgiftssystemet enn tidligere. Samtidig ruller Enova ut hurtigladere langs alle landets transportkorridorer, og det gis betydelige tilskudd til landstrømanlegg ved norske havner. Enova lanserte totalt syv ulike støtteprogrammer for grønn transport i 2015, og per mai 2016 har disse delt ut mer penger enn Transnova gjorde i hele sin levetid.

Enova og Innovasjon Norge er tilført betydelige midler de siste årene og står derfor sterkt rustet til å bidra til et grønt skifte i transportsektoren. Innen grønn skipsfart ser vi en rivende utvikling med mange spennende prosjekter innenfor biodrivstoff, hybride drivlinjer og batterielektriske fartøy. Innen tungtransport går Enova og store aktører som Posten, Bring, ASKO og Ruter foran med spennende prosjekter innenfor bl.a. hydrogen og andre miljøvennlige alternativer. Hydrogen kan også bli et spennende og rimelig alternativ til tradisjonell elektrifisering av jernbanestrekningene som i dag benytter diesellokomotiv.

Offentlig sektor har betydelig markedsmakt, og gjennom mer enn 400 mrd. kr i årlige, offentlige innkjøp og offentlige anbudskrav kan nye, grønne løsninger utvikles og tas i bruk. Dette er et verktøy vi allerede benytter, men som kan videreutvikles i miljøets tjeneste i årene fremover.

Satsing på jernbane, kollektivtrafikk i de store byene, økt bruk av sykkel og miljøvennlig by- og stedsutvikling er også helt sentrale ledd i en bærekraftig utvikling og i arbeidet med å redusere utslippene, samtidig som dette er meget gode eksempler på tiltak som også gjør hverdagen enklere og livene bedre for folk.

La meg til slutt få lov til å takke forslagsstillerne for oppspill til en viktig debatt om fremtidens transportsystem.

Kjell-Idar Juvik (A) [16:57:26]: Norge skal realisere lavutslippssamfunnet innen 2050. Målet er tilnærmet null utslipp fra transportsektoren på sikt, som saksordføreren så greit sa. I utkast til transportplan for 2018–2029 har transportetatene en ambisjon om å redusere utslippene med 50 pst. innen 2030.

Det er fremmet en rekke representantforslag fra ulike partier som omhandler tiltak for å redusere klimautslippene i Norge. Dette er en konsekvens av at vi har en regjering som ikke synes å ha ambisjoner om å utvikle ny politikk og nye tiltak før etter at en avtale med EU er på plass. Arbeiderpartiet mener det haster med å ta nye grep for å redusere klimagassutslippene. Det er derfor påfallende at det er Stortinget selv som i alle disse forslagene må ta initiativ på grunn av manglende initiativ fra dagens regjering. Det må ikke og bør ikke være sånn at alt må settes på vent, enten til en ny NTP, eller med andre forsøk på forklaring.

Representantforslaget fra SV-representantene er prisverdig, og jeg synes det er merkelig at ikke flere partier har gått inn på deler av forslagene. Når Arbeiderpartiet ikke velger å gå inn på flere av de 49 forslagene enn det vi gjør, er det fordi noen av dem er det naturlig å komme tilbake til i NTP-en, og noen er det også naturlig at man ser på i forbindelse med budsjett.

Arbeiderpartiet viser også til sitt forslag som nå ligger til behandling i energi- og miljøkomiteen. Flere av de forslagene vil bli behandlet og omtalt der, eller i energimeldingen. Men Arbeiderpartiet har valgt å fremme sju konkrete forslag i denne saken, og Senterpartiet har gått inn på seks av dem. Vi hadde vel forventet at de som ønsker å være miljøpartiene og sier det høyt, men som ikke har vært med på forslagene, hadde gått inn på dem. Da tenker jeg spesielt på Venstre og Kristelig Folkeparti.

Jeg tenkte jeg kort ville gå inn på Arbeiderpartiets sju forslag. Forslag nr. 1 er et forslag vi mener at alle – ut fra det man sier at man er – burde kunne støtte. Forslag nr. 2 er for så vidt det samme. Det er at man ber om målsettinger underveis og ikke bare ser mot 2030, men at man har underveismål i 2020 og 2025. Forslag nr. 3 går på en forpliktende opptrappingsplan for tilskudd til kommuner og fylkeskommuner for å bygge sykkelveier, for å øke sykkelandelen. Det er ikke bare storbyene som trenger sykkelveier. Det trengs over hele landet. Forslag nr. 4 burde være noe spennende som alle kunne være med på, og det er å prøve ut hydrogen som alternativ til elektrisitet på noen av de dieseldrevne togstrekningene.

Forslag nr. 5 er en sak som Stortinget tidligere har fått tilslutning til, så det er egentlig en etterlysning av en sak som burde være kurant å gå inn på. Forslag nr. 6 er et signal man bør få på plass så tidlig som mulig, og det går på når vi skal i gang med neste anbud på kystruta Bergen–Kirkenes. Der mener vi det er helt naturlig at det stilles krav om at alle fartøyene skal være klargjort for landstrøm. Forslag nr. 7 går på at staten skal forplikte seg med inntil 70 pst. av investeringsutgiftene på store kollektivinvesteringer i de store byene. Her har som kjent regjeringen lagt seg på inntil 50 pst., men som vi vet, er dette store løft for mange, og jeg tror det er viktig at staten går tyngre inn for å lykkes med en raskere utbygging.

Med det tar jeg opp Arbeiderpartiets forslag.

Presidenten: Da har representanten Kjell-Idar Juvik tatt opp de forslagene han refererte til.

Hans Fredrik Grøvan (KrF) [17:01:58]: I Kristelig Folkeparti har vi rimelig god hukommelse. Vi husker veldig godt tiden da SV satt i regjering, og det er ingen tvil om, sett med Kristelig Folkepartis øyne, at vi får mer igjen på miljø og klima med dagens regjering enn da SV satt i regjering, og da SV styrte Miljøverndepartementet.

Jeg er glad for den offensive politikken som føres av dagens regjering etter påtrykk fra Venstre og Kristelig Folkeparti. Nå har vi en annen holdning, en annen vilje, til resultater også hva gjelder miljø, transport og klima.

Men i Kristelig Folkeparti tar vi selvsagt alle forslag på alvor. Det gjelder selvfølgelig også forslagene fra SV. Men det er altså ingen tvil om at dagens regjering i samarbeid med Kristelig Folkeparti og Venstre er i gang med gode og viktige miljøvennlige tiltak på transportområdet. Det er jeg glad for, for vi har mistet mange verdifulle år under det rød-grønne styret.

Utslipp av klimagasser øker i Norge. Nye tall som ble kjent for en drøy uke siden, viser at klimagassutslippene i Norge steg med 1,5 pst. i 2015. De foreløpige utslippstallene fra Statistisk sentralbyrå viser at utslippene av klimagasser lå på i alt 53,9 millioner tonn i 2015, en økning på snaut 0,8 millioner tonn fra året i forveien. Hovedgrunnen til økningen er økt bruk av naturgass offshore. Utslippene fra utvinning av olje og gass steg med 2,3 pst., og også i veitrafikken har utslippene økt.

Samferdsel står for en betydelig del av utslippene i Norge, og transportsektoren må ta sin del av ansvaret. Det handler om klima globalt, men det handler også om lokal luftforurensning. Vi må sørge for renere luft der folk bor og oppholder seg. Vi må kunne puste trygt i byene våre uten at det går på helsa løs.

Nettopp derfor er jeg glad for at Kristelig Folkeparti, Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre vedtar og gjennomfører nye tiltak. Mer gods skal flyttes fra vei til sjø, veitransporten elektrifiseres, det bygges ut ladestasjoner i høyt tempo, elbilpolitikken virker, og avgiftene vris i grønnere retning. Ja, når det gjelder ladeinfrastruktur for elbiler, har vi nå en satsing som medfører utbygging av ladestasjoner i alle transportkorridorene på riksveinettet, sånn at en innen 1. november 2017 kan kjøre elektrisk på alle riksveier i Norge. Dette er en helt annen giv enn det vi har sett før, og Kristelig Folkeparti var ikke i nærheten av å få til noe sånt i samarbeid med et SV i regjering.

Bevilgningene til gang- og sykkelveier har økt kraftig gjennom flere budsjettforlik mellom samarbeidspartiene, og belønningsordningen for gang- og sykkelveier har gitt 85 mill. nye statlige kroner i 2015 og 162,5 mill. kr i 2016. SV og de rød-grønne var aldri villige til å vurdere noe sånt. De stemte ned Kristelig Folkepartis forslag gang på gang, bl.a. vår sykkelsatsing og belønningsordning for gang- og sykkelveier. Før regjeringsskiftet måtte storbyområdene ta den store regningen for store kollektivsatsinger, mens nå har samarbeidspartiene forpliktet seg til at staten gjennom bymiljøavtalene skal bidra med 50 pst. investeringsstøtte til store kollektivinvesteringer i de fire største byområdene. Da SV styrte, fikk ikke engang bybanen i Bergen mer enn 15 pst. støtte fra den rød-grønne regjeringen. Det er nye tider.

I tillegg til dette har vi fått en langt mer offensiv satsing på jernbane enn under den rød-grønne regjeringen. Men utfordringene er fortsatt store. Vi har en langsiktig og viktig jobb foran oss. Utslippene skal ned, og vi skal rigge et moderne transportsystem som både er mer miljøvennlig og samtidig gir folk en bedre og enklere transporthverdag. Og vi skal fortsette dreiningen av avgiftssystemet i en grønnere retning.

Jeg ser alle forslagene fra SV her og nå. Vi har vurdert samtlige forslag nøye, og det er liten tvil om at forslagene først og fremst er relatert til budsjett og prioriteringene i bl.a. Nasjonal transportplan. Ingenting er bedre enn om det kan bli et stort flertall for offensive miljø- og klimatiltak i NTP, og vi ser fram til at den planen skal behandles i Stortinget våren 2017. For det er der og i de kommende statsbudsjetter at forslagene til SV etter vår mening må vurderes.

Janne Sjelmo Nordås (Sp) [17:06:51]: Det var hyggelig å se den nye presidenten i aksjon.

Jeg har lyst til å takke saksordføreren for en god redegjørelse både i salen i dag og i den skriftlige som ligger i saken. Den var veldig bra.

Jeg er teknologioptimist. Jeg tror vi kommer langt hvis vi satser på teknologi, og komiteen var heldig nok til å få være i Sør-Korea og Japan og få se litt på den teknologiutviklingen som skjer der. Det var veldig interessant. Vi fikk testet hydrogen som en kilde til drivstoff – veldig interessant.

Her skjer mye på veldig mange områder, men det krever vilje til å satse, det krever vilje til å ta det i bruk, og det krever også at vi bruker det, og at staten er med og finansierer en del ting. Det kan faktisk bli ny industri av en del, bl.a. det som går på biodrivstoff. Det er spennende, men vi må ville.

Som det tidligere er sagt, er det fremmet en rekke representantforslag i sesjonen 2015–2016 som omhandler tiltak for å redusere klimagassutslippene i Norge. Det tror jeg er en konsekvens av at Stortinget er utålmodig, og man synes det skjer for lite fra regjeringens side. Det er bra med utålmodighet – det er nødvendig å pushe fram nye løsninger. Det er et prisverdig initiativ fra SV vi har til behandling i dag, men vi fra Senterpartiet synes nok at mange av forslagene må behandles i sammenheng med Nasjonal transportplan og de vurderingene som vi skal gjøre der, og en del må vi se i forhold til skatte- og avgiftssystemet i det enkelte års budsjett. Men som sagt, det er nødvendig med et press fra Stortinget, og det er viktig at vi tar de debattene som ligger her. Vi fra Senterpartiet støtter de forslagene som er fremmet fra Arbeiderpartiets side. Jeg ser i dag at det er fremmet løse forslag fra SV. Dem skal vi se på. Jeg tror ikke vi kan støtte alle, men det er nok ting der også som kan støttes.

Jeg registrerte at representanten Hans Fredrik Grøvan snakket om bymiljøavtalene som noe som denne regjeringen har funnet opp. Det er vel rett å si at det lå i Nasjonal transportplan, og dermed ble vedtatt tidligere enn det. Saken er like god, men det er kanskje greit å ta med seg at det er noe som Stortinget har vært enstemmig om i stor grad. Det er også fint selvfølgelig å høre på selvskryten fra Kristelig Folkeparti. Det er veldig bra, men når man er så ensidig fokusert på det man selv mener man har fått til, tar man også på seg et stort ansvar framover til statsbudsjettet for 2017 og til Nasjonal transportplan. Det ansvaret regner jeg med at dere tar. Senterpartiet skal i hvert fall ta på seg det ansvaret at vi skal presse fram gode løsninger i samarbeid med andre partier, og vi tror at diskusjonene rundt både statsbudsjett og Nasjonal transportplan blir gode i så måte.

Det er viktig at vi tenker over de klimautfordringene vi alle berøres av uansett hvor vi bor. Det er ikke lenger sånn at luftkvalitet bare er et problem i Oslo, det er faktisk et problem i mange byer rundt omkring. Det er problemer med klimautfordringene. Gitt at det raser – man får utfordringer med utglidninger av masser både på veier og i havner. Man får store utfordringer i flere sektorer. Det er viktig at vi tenker gjennom det, og at vi kan prøve å bidra til at vi får nye løsninger som sikrer at vi får mindre klimautfordringer framover. Da må vi handle, og vi må handle nå, og vi må være villige til å ta i bruk tiltak fra statens side for å få det til.

Arbeiderpartiet har fremmet de forslagene som Senterpartiet også støtter, så jeg regner med at de er behørig notert.

Abid Q. Raja (V) [17:11:43]: Transportsektoren står som kjent for om lag en tredjedel av de nasjonale utslippene. Derfor er det avgjørende at det lages nasjonale strategier og planer som sørger for at klimautslippene fra transportsektoren går ned. Det var derfor svært dårlige nyheter vi fikk nylig om at det i 2015 gikk i gal retning, og at klimagassutslippene økte med 1,5 pst. Venstre har vært tydelig på at neste års statsbudsjett derfor må være tidenes klimabudsjett for å snu denne trenden.

Det kan ikke lenger herske tvil om hvor vi skal. Etter et historisk klimatoppmøte i Paris er svaret null – null klimagassutslipp. Skal vi klare å nå 2-gradersmålet og strekke oss mot 1,5-gradersmålet, kan vi ikke fortsette som før. Det tror jeg alle sektorer i samfunnet nå innser.

Jeg deler utålmodigheten som representantene bak forslaget har, men det bør også være slik at det Stortinget vedtar, er godt fundert. Jeg mener derfor det kan være litt uklokt over bordet å vedta alle disse 49 forslagene, slik de ligger i dag.

Bymiljøavtalene er nevnt, og jeg forstår iveren hos alle partier etter å ta æren for det. Det er bra, det er en avtale som flere partier slutter opp om, men om jeg ikke tar helt feil, tror jeg det var Venstres Torild Skogsholm som innførte dette da hun var samferdselsminister, men det kan hende at jeg har dårlig hukommelse på dette.

Venstre viser til det vedtatte målet om at persontransportveksten i byområdene skal tas med kollektivtransport, sykling og gåing, som i dag gjelder for de ni byområdene som er aktuelle for bymiljøavtaler.

Venstre viser videre til grunnlagsdokumentet for ny nasjonal transportplan for 2018–2029, der fagetatene, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen samt Avinor anbefaler at nullvekstmålet

«utvides til å omfatte alle byregioner der miljø og kapasitetsutfordringene gjør det formålstjenlig å håndtere persontransporten med kollektivtransport, gåing og sykling. Nullvekstmålet bør som et minimum legges til grunn i alle byer der det er aktuelt med bypakker.»

Venstre viser til grunnlagsdokumentet for ny nasjonal transportplan, utarbeidet av fagetatene, der man foreslår å redusere utslippene i transportsektoren med 50 pst. innen 2030, og at transporten skal være utslippsfri innen 2050. Venstre støtter målsettingene om å bli helt utslippsfrie og ber regjeringen legge disse til grunn for utviklingen av Nasjonal transportplan.

Venstre viser til at det ikke kan stemmes over forslag to ganger i én og samme stortingssesjon. Derfor viser Venstre til at det i energi- og miljøkomiteen foreligger en rekke forslag som berører samme tema som dette representantforslaget tar opp, bl.a. i Energimeldingen. Venstre vil derfor vise til disse sakene, hvor vi fremmer en rekke forslag om reduserte klimautslipp fra transportsektoren.

La meg helt til slutt være helt tydelig: Neste nasjonale transportplan må være en plan som bidrar til å redusere klimautslippene. Store prosjekter som intercity må derfor prioriteres veldig høyt og realiseres. Hvordan vi klarer å flytte mennesker på en miljøvennlig og effektiv måte, må være helt sentralt for planen.

Heikki Eidsvoll Holmås (SV) [17:15:42]: Det er bare resultatene som teller, og hvis Norge skal gjøre sin rimelige del av innsatsen for å stoppe de farlige klimaendringene og følge opp Paris-avtalen, er det bare nullutslipp som teller.

Dessverre har vi en regjering som er fullstendig uten nasjonale ambisjoner for utslippskutt. De kjenner oppskriften, de har bedt om oppskriften på hvordan man skal kunne nå målene som Stortinget har vedtatt om å redusere utslippene til 47 mill. tonn innen 2020, men de har avstått fra å levere noe som helst. Det er ikke fremmet ett forslag fra regjeringen som har en vesentlig utslippsreduksjon. Og nå leste jeg nylig i Finansavisen at statsråd Vidar Helgesen heller ikke ville legge fram tall for hva som var netto utslippsreduksjoner som følge av denne regjeringens utslippspolitikk og klimapolitikk – og det sier vel alt.

Dette er en regjering som ikke har kommet med noen invitasjon til brede klimaforlik. Jeg hører at Kristelig Folkeparti sier at den forrige regjeringen var så ille og lite inkluderende, men den forrige regjeringen fremmet i to omganger invitasjoner til store, brede klimaforlik, som førte til utslippsreduksjoner. Hvis man følger Statistisk sentralbyrås analyse, sier de klart at fra 2007/2008, da vi hadde det første klimaforliket, hadde vi en nedgang i klimautslippene helt fram til 2013/2014. Og om fjoråret, 2015, sier Statistisk sentralbyrå at trenden er snudd.

Jeg merker meg at både Venstre og Kristelig Folkeparti sier at det har vært et taktskifte i klimapolitikken. Vel, det taktskiftet fører altså til økte utslipp etter åtte år med en sammenhengende nedgang fra 2007 og framover. Jeg er overrasket over at Kristelig Folkeparti og Venstre ikke er med på å støtte forslaget om å sette et måltall, altså sette et konkret måltall – dette var en invitasjon til et bredt forlik siden regjeringen ikke fremmer den typen invitasjoner – for hva Nasjonal transportplan skal kutte av klimagassutslipp i løpet av tiden fram mot 2030. Vi får en nasjonal transportplan som skal gjelde fram til 2029. Fagetatene sier selv at de er i stand til å kutte 50 pst. av klimagassutslippene i transportsektoren innen 2030. Derfor fremmet SV et slikt forslag, og det var en direkte oppfølging av det forslaget som et flertall på Stortinget, inklusiv Kristelig Folkeparti og Venstre, sto bak i fjor, om at Nasjonal transportplan måtte ha et måltall for klimakutt. Har man ikke det, må Stortinget sitte i blinde og prøve å finne ut hva summen av alle de grepene som tas i Nasjonal transportplan, betyr for å klare å kutte klimagassutslippene.

Jeg må innrømme at jeg har tillit til saksordføreren. Han ønsket seg i utgangspunktet denne saken til transportkomiteen. Transportkomiteen fikk den, men jeg skjønte først etterpå at det var for å begrave alle forslagene istedenfor å ta vare på dem og følge opp dem som man var enig i. Jeg har ingen tillit til at en regjering som har klart å levere økning av klimagassutslippene fram til i dag, skal klare å levere nedgang i klimagassutslippene gjennom en nasjonal transportplan. Deres egne fagetater sier jo at klimaforlikets mål for 2020 om 47 mill. tonn utslipp, som Stortinget har vedtatt, ikke kommer til å bli nådd i 2030 engang, slik som prognosene er nå. Det er prognoser som statsråden fra Høyre, Vidar Helgesen, sier at han ikke har tenkt å la seg bevege av. Tvert imot, han sier som sist gang vi fikk en økning av utslippene: Dette var forventet. En regjering som består av folk som sier at de forventer utslippsvekst i en tid når vi trenger å kutte, er feil folk til jobben.

Jeg trenger en regjering som sier at vi skal ha nedgang i klimagassutslippene istedenfor å øke dem, som skjer nå, som vet oppskriften på hvordan de skal få det til når de får seg forelagt den, og som faktisk følger den. Vi har en nedgang i andelen nysolgte elbiler, uten at det åpenbart bekymrer regjeringen i det hele tatt. De har med andre ord en avgiftspolitikk som ikke bidrar til å sørge for at nullutslipp er på plass.

Vi har en regjering som er stor i ord, men liten i handling når det gjelder å levere resultater. Våre barn kommer til å måle oss på om vi gjorde vårt beste for å kutte klimagassutslippene. Den regjeringen som sitter nå, øker dem istedenfor.

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [17:21:11]: I samferdselspolitikken er det mange mål vi skal innfri. Men hovedformålet med samferdsel er å komme seg rundt – komme seg til og fra arbeid, jobb, til og fra skole, kulturaktiviteter, friluftsliv og lignende. Derfor er en viktig del av den jobben vi har å gjøre, å bedre mobiliteten, både for våre hverdagsreisende og for næringslivet.

I tillegg må vi sørge for at det blir tryggere. Det skal være trygt å ferdes på norske veier, på jernbane, til sjøs og i luften. Vi må få ned antall ulykker, og, ikke minst, vi må få ned antall drepte og skadde.

Så skal vi sørge for at trafikken er renere. Vi skal redusere støy, lokale utslipp og globale utslipp. Da er det viktig at vi har løsninger som fungerer. Vi løser ikke klimautfordringene ved å fylle byene våre med dieselbiler, som noen har gjort før oss.

Retningen på tiltak viser at vi går i riktig retning. Utslippene har riktignok økt som følge av spesielt oljevirksomheten. Den vil jeg avlegge et lite besøk, for jeg registrerer at noen fra opposisjonen gjør det til en hovedsak at tallene fra siste år gikk i feil retning. Da minner jeg om at da klimameldingen ble framlagt under forrige regjering, skisserte den en nedgang i utslippene fra oljevirksomheten. Men da oljemeldingen ble framlagt ca. samtidig, skisserte den en oppgang i utslippene. Vi ser at i oljemeldingen forholdt en seg til realitetene, og vi ser altså økte utslipp nå. Det hjelper ikke at en har en klimaretorikk når tiltakene en selv fremmet, ikke hang med i svingene. Det er altså utslippene fra oljesektoren som nå gjør at regnskapet har gått i vesentlig feil retning.

Ikke denne regjeringen og ei heller dagens flertall – det jeg synes representantene Grøvan og Raja så utmerket har vist – har tenkt verken å la gamle synder eller dagens utvikling få lov til å styre. Vi setter inn mange tiltak som vil gi reduserte utslipp på sikt. Det er viktig. I Nasjonal transportplan vil det ligge en klimastrategi – for første gang. Det er altså ikke slik at regjeringen ikke bryr seg. Klimastrategien kommer – for første gang. Regjeringen holder på å gjennomføre flere omstillingskonferanser, som nettopp handler om grønn teknologi, grønn økonomi. Det er også et tegn at vi involverer både næringsliv og andre land i en idédugnad om hva en kan gjøre, og hvordan en skal gjøre det. Det er rett og slett ikke riktig når en sier at en ikke bryr seg.

Så er det også veldig mange tiltak som har blitt gjennomført, og som vil gi resultater etter hvert som volumene blir store. Innenfor kjøretøysektoren har vi forlenget elbilfordelene. Vi har forsterket fordelene for hybridbiler, og det er avgiftsfritt å kjøre hydrogenbiler. Vi ser at utslippene fra nye biler nå er på de laveste nivåene, lavere enn da representanten Eidsvoll Holmås satt i regjering. Å gi inntrykk av at det ikke skjer noe, er rett og slett ikke riktig.

Innenfor drivstoff brukes det mer penger nå enn før på å bygge ladestasjoner. En har innført avgiftsfordeler for biodrivstoff, noe som ble fjernet av forrige regjering. Men det er viktig at disse biodrivstoffene også må være bærekraftige.

Innenfor skipsfart – som vi diskuterte tidligere, men jeg gjentar det – er det både støtteordninger til miljøteknologi, støtteordninger som før ikke fantes, støtteordninger til landstrøm, som før ikke fantes, og bygging av batteriferger. Det ble bygd en batteriferge under forrige regjering, nå bestilles det flere. I tillegg skal vi få bedre frekvens på mange av de samme fergesambandene.

Vi gjør det mulig for folk å velge vekk bilen ved å gi dem et bedre alternativ. Ingen folk får løst sine problemer hvis de får lengre reisetid. Derfor er det viktig at vi styrker både kollektivtransport og jernbane. Bevilgningene til jernbane er økt med rundt 50 pst. etter regjeringsskiftet. Det tilsvarer 6 mrd. kr i året. Nå går det over 100 flere tog fra Oslo S – for å nevne én stasjon – med en passasjervekst som er langt høyere enn trafikkveksten på vei. Alt ligger til rette for at vi nå vil få en oppgang igjen i godstransport på jernbane på grunn av økt vedlikehold under dagens flertall. Sågar så sent som i dag hadde jeg møte med et stort selskap når det gjelder hydrogenteknologi på tog. Regjeringen er allerede i gang med dette arbeidet, som noen partier fremmer forslag om i Stortinget.

Kollektivsatsingen i byene har økt kraftig. Oslo fikk totalt 180 mill. kr i belønningsordningen for kollektivtransport i 2012 og 2013. I 2014 og 2015 fikk de 715 mill. kr og bare i 2016 450 mill. kr – altså fem ganger høyere enn det årlige snittet under den rød-grønne regjeringen. Jeg registrerer at noen vil ha 70 pst. støtte til kollektivtiltak, mens de selv ga 10 pst. da de styrte.

Listen er lang – jeg gleder meg til å fortsette.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Kjell-Idar Juvik (A) [17:26:27]: Det er bra at vi har en statsråd som gleder seg til fortsettelsen, så får vi nå se hvordan den blir etter hvert. Transportetatens grunnlagsmateriale trekker opp en rekke utfordringer i transportpolitikken. En av de viktigste er at den ønskede veksten i bruk av kollektivtransport på sikt ville ført til store økonomiske utfordringer for fylkene og storbyene.

Som transportetatene peker på, vil fylkene og storbyene ikke ha rygg til å bære verken de framtidige økte driftskostnadene eller de kommende store investeringene. Derfor innførte regjeringen Stoltenberg i NTP 2014–2023 en ordning med bymiljøavtaler og satte av midler til de forhandlingene som Samferdselsdepartementet nå er i gang med i de store byene.

Regjeringen har lagt seg på et prinsipp om investeringskostnader for aktuelle større investeringsprosjekter på 50 pst. Arbeiderpartiet har vurdert det slik at flere av disse store investeringene kan bli gjennomført, men med større bidrag fra staten.

Mitt spørsmål er: Vil statsråden fram mot neste NTP vurdere om det ikke er klokt at staten i enkelte tilfeller tar på seg et større ansvar enn det regjeringen i sin plattform har lagt til grunn?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [17:27:35]: Som jeg nevnte i mitt innlegg, har dagens regjering både på jernbane og kollektiv langt overgått de planene som forrige regjering la til grunn i sin nasjonale transportplan. Det er fordi vi mener at en faktisk må ha en sterkere satsing enn det som var det mest offensive SV, Arbeiderpartiet og Senterpartiet tenkte seg.

Jeg vil også bare nevne det som representanten Raja understreket. Det er fint at forrige regjering snakket om bymiljøavtaler og belønningsordninger, men det er faktisk tidligere samferdselsminister Torild Skogsholm fra Venstre som bør krediteres mest for dette.

Jeg synes det er veldig bra at Arbeiderpartiet nå også sier at staten skal forplikte seg til å investere mer når en bygger ut lokal kollektivinfrastruktur i de største byene. Bergen fikk ca. 10 pst. støtte under den rød-grønne regjeringen. Dagens regjering har sagt vi forplikter oss til 50 pst. Det er altså fem ganger så mye. Jeg registrerer at Arbeiderpartiet, som ikke ville tallfeste dette tallet i posisjon, nå i opposisjon plutselig vil ha 70 pst., men ikke nødvendigvis mer penger til ordningen. Det gir dog heller ikke mer penger til hvert fylke.

Kjell-Idar Juvik (A) [17:28:37]: Jeg registrerer at man er fornøyd med de 50 prosentene og i hvert fall ikke vil si at man vil gå utover det. Nå er det slik at tida går, og ting endrer seg, selv om noen forsøker å fortelle historien om hvordan ting var tidligere. Ett eksempel på det er jo elbilen. Det er klart at når man har få elbiler, er det lite behov for ladestasjoner. Heldigvis har vi ført en politikk som har gitt flere elbiler. Det er jo ikke slik at det kun er den nye regjeringen som har gjort at det er bygd ut ladestasjoner. Oppbyggingen av Transnova og satsingen der, og det som etter hvert ble Enova, var det tverrpolitisk enighet om. Derfor må man jo tilpasse politikken til den tida man til enhver tid er i.

Jeg forstår godt at statsråden vil snakke om tida før den rød-grønne tida, men man kommer ikke unna det at det er de rød-grønne som har løftet bymiljøavtalene. Men tilbake til Enova og Transnova: Føler statsråden seg trygg på at de oppgavene som Transnova tidligere hadde, nå blir godt ivaretatt av Enova?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [17:29:45]: Ja, jeg føler meg veldig trygg på at Enova forvalter det totale ansvaret de har. De har både fått langt større rammer enn de har hatt tidligere, og de har fått større ansvar, slik at de kan se ting i en helhet. Det er ingen grunn til å tro at ikke Enova gjør den jobben. Hvis Arbeiderpartiet dog er i tvil, må de gjerne ta til orde for det.

Jeg vil også bare minne om at jeg så langt ikke har registrert at det ble inngått en eneste bymiljøavtale under forrige regjering. Jeg synes det er veldig bra at vi nå har fått inngått en avtale med Trondheim – rød-grønt styrt – så partifargen her betyr ingenting. Det viktigste er at vi sammen klarer å finne ut hvordan vi skal bygge ut kollektivløsninger i byer, slik at folk får et bedre alternativ.

Jeg synes det vitner om populisme når Arbeiderpartiet i sin nasjonale transportplan nekter å si at staten i det hele tatt skal forplikte seg til å bidra. Da var det bare slik at staten kan bidra, men ikke at staten skal bidra. Når dagens regjering femdobler beløpet i forhold til hva de pleide å gjøre under rød-grønn regjering, er det plutselig for lite. Jeg synes det vitner mer om litt populisme fra representanten Juvik.

Kjell-Idar Juvik (A) [17:30:53]: Nå skal vi ikke ha noe norgesmesterskap i populisme her. Jeg er ikke helt sikker på hvordan det ville ha slått ut til slutt. Men jeg vil bare nevne at det ikke er et populistisk tiltak når et landsmøte i et stort parti som Arbeiderpartiet gjør et vedtak, og det er jo det vi snakker om her i dag. Det er det vi fremmer på nytt her i dag, når det gjelder forpliktelsene, og når det gjelder 70 pst. Jeg kan jo forstå at statsråden synes det høres stort ut og er et hårete mål å nå, og jeg registrerer at man er overfornøyd med å skulle nå 50 pst., men det er jo ikke slik at det er populisme når man har forankret det på den måten.

Spørsmålet mitt blir på nytt – bare for å sjekke om statsråden føler at han har svart tydelig nok: Er det slik at man også i neste NTP vil legge seg på en makslinje på 50 pst., eller vil man være med på å vurdere en høyere andel i enkelte store prosjekter?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [17:31:54]: Jeg tror alle som er kjent med Nasjonal transportplan – og ikke minst burde være det i et stort, ansvarlig parti – vet at en ikke går ut og konkluderer på Nasjonal transportplan før den framlegges for Stortinget.

Men det jeg er veldig fornøyd med, er at dagens flertall i Stortinget sørger for at bymiljøavtalene gir fem ganger mer penger i statlig støtte til kollektivinfrastruktur enn det representanten Juviks parti vedtok da de selv styrte. Vi bevilger altså 40 pst. mer penger til belønningsordningene. Det betyr at f.eks. Oslo kom særdeles godt ut, for her er også behovene størst. De får altså fem ganger mer penger i 2016 enn de fikk i snitt i 2012 og 2013. Det er én ting å snakke om hvilke målsettinger en vedtar på sine partimøter, og en annen ting hva en faktisk vedtar og gjennomfører når en sitter og styrer landet. Der har dagens flertall ingenting å skamme seg over. Det kommer også de kollektivreisende særdeles godt til gode.

Heikki Eidsvoll Holmås (SV) [17:33:06]: Det er resultatene som teller, og utslippene fra Norge går altså opp under Ketil Solvik-Olsen, også fra transportsektoren, som samferdselsministeren sa. Det er altså resultatene, og ikke hvor mange ganger man sier teknologi og klima, som teller.

Så synes jeg statsråden har en enestående og imponerende evne til å kose seg over alle tingene han er blitt tvunget til å gjennomføre. Han nevner i fleng biodrivstoff og nullutslippsferger som ting han nærmest har drevet igjennom, på tross av at han og Fremskrittspartiet er blitt tvunget av flertallet til å gjennomføre det. Og flertallet av jernbaneinvesteringene som er kommet i denne stortingsperioden, er tvunget igjennom av Kristelig Folkeparti og Venstre – kudos til dem, null ros til statsråden.

Det sentrale spørsmålet er: Kommer statsråden til å legge fram en klimastrategi, eller kommer han til å følge det Stortinget har sagt i forbindelse med NTP, nemlig at det skal settes et tallfestet mål for klimagassutslippsreduksjoner i NTP?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [17:34:12]: Jeg minner representanten Eidsvoll Holmås om hva som faktisk står i regjeringsplattformen. For i regjeringsplattformen, som Stortinget ikke har vedtatt, og der Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet ikke hadde en finger med i spillet, står det at denne regjeringen skal ta i bruk nullutslipps- eller lavutslippsteknologier innenfor samtlige områder på samferdselssektoren så fort teknologien er tilgjengelig.

Det er det vi holder på å gjøre. Det at Stortinget og opposisjonen i etterkant har vedtatt liknende mål, betyr ikke at vi dermed tvinges i den retningen, når vi allerede har begynt å marsjere i den retningen. At vi på en måte heier hverandre fram, får vi heller ta som en god ting. Men jeg forstår at det smerter litt for SV når de ikke får framstille seg selv som det mest offensive partiet i klimapolitikken. Jeg minner om at klimameldingen SV la fram, skisserte lavere utslipp i oljesektoren. Oljemeldingen de rød-grønne la fram, skisserte økte utslipp. Vi ser at resultatene av rød-grønn politikk var økte utslipp fra oljesektoren. Det er det som skisseres av de siste utslippstallene.

Heikki Eidsvoll Holmås (SV) [17:35:16]: Jeg merker meg at statsråden igjen gjør det han ofte gjør når han er i debatt, han hopper bukk over spørsmålet og raljerer istedenfor. Det som var spørsmålet mitt, var følgende: Flertallet i Stortinget stemte ned Høyre og Fremskrittspartiets forslag om å ha klimastrategier i Nasjonal transportplan. Det skjedde i fjor. Det vi ville ha istedenfor, var et tallfestet mål, et klimamål, for utslippsreduksjoner i Nasjonal transportplan. Statsråden snakker fortsatt om klimastrategier som om Stortinget ikke hadde fattet noe vedtak. Vel, det er statsrådens stil. Men jeg vil ha statsråden til å svare bekreftende på: Kommer han til å følge Stortingets vedtak om å legge til grunn et utslippsreduksjonsmål i Nasjonal transportplan?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [17:36:10]: I grunnlagsmaterialet fra transportetatene ligger det inne et mål om å kutte utslipp. Ergo er det altså en del av tenkningen at vi skal få utslippene ned. Vi forholder oss selvsagt til vedtakene Stortinget har gjort, men det betyr ikke at vi forholder oss til alle tanker SV har om hvordan målene skal nås. Vi har fått til lavere gjennomsnittlig utslipp fra nye biler nå enn det det var da representanten Eidsvoll Holmås var i regjering. Sånne ting nekter en å forholde seg til når representanten diskuterer klimapolitikk, men det er like fullt et faktum. Det er flere ladestasjoner, det er flere landstrømanlegg, det er mer av alt som er i klimariktig retning, sammenliknet med da representanten Eidsvoll Holmås satt i regjering. Jeg synes det er litt rart når en gir inntrykk av at det faktisk nesten er mindre av alt som er godt, istedenfor å akseptere og innrømme at ting har gått i riktig retning, og at det er mer av det. Men vi må også leve med gamle vedtak som f.eks. gjør at utslippene fra oljenæringen har økt det siste året.

Heikki Eidsvoll Holmås (SV) [17:37:18]: Jeg forventer ikke at statsråden skal være tankeleser for SV, jeg forventer at statsråden forholder seg til stortingsvedtakene som er fattet. Der sier vi altså helt klart at det skal settes et klimamål for Nasjonal transportplan. Grunnen til at det er viktig, og grunnen til at det hadde vært viktig å stadfeste dette tallet før statsråden legger fram Nasjonal transportplan, er at det er enormt stor forskjell på om man har ambisjoner om å kutte 2 pst. klimagassutslipp i transportsektoren, eller om man har ambisjoner om å kutte 50 pst. innen 2030.

Men la nå det ligge, jeg har et helt konkret Oslo-spørsmål. Statsråden latterliggjør Arbeiderpartiets forslag om 70 pst. og framstiller det som om alle tiltak får 50 pst. i storbyene av større investeringer. Meg bekjent gjelder det ikke signalanlegget i Oslotunnelen, som vil føre til 25 pst. økt kapasitet gjennom Oslotunnelen, sentrumstunnelen for T-banen, og i tillegg 7 000 ekstra folk. Vil han garantere 50 pst. der?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [17:38:24]: Jeg konstaterer at spørsmålsstilleren selv leverte 0 kr til den type anlegg, så når dagens regjering har sagt at vi skal bevilge 50 pst. til nye infrastrukturprosjekter, og det er det bymiljøavtalen også handler om, er det altså mer enn det utfordreren her utfordrer med. Jeg latterliggjør ikke diskusjonen om at vi skal bidra mer med statlige midler til å bygge kollektivinfrastruktur i de største byene. Jeg bare påpeker at den som selv leverte 10 pst. i snitt til Bergen, nå mener at 50 pst. er for lite. Da kan heller de som lytter til debatten, vurdere hvem de tror mest på.

Men så er det også dette med ambisjoner. Vi vet at representanten Eidsvoll Holmås representerte en regjering som hadde ambisjoner om å rense Kårstø i 2009. Det har fortsatt ikke skjedd. De hadde ambisjoner om å rense Mongstad i 2014. Det har ikke skjedd. Det å bli belært om ambisjoner etter at man nå ser resultatene selv … Nei, vet du hva, da stoler jeg mer på egen dømmekraft og tiltakene dagens flertall allerede er i gang med.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Nikolai Astrup (H) [17:39:56]: Jeg merker meg at representanten Eidsvoll Holmås kritiserer statsråden for raljering. Det er jo en øvelse som representanten Eidsvoll Holmås er vel kjent med – og ganske god på.

La meg starte med representanten Juvik, som mener regjeringen setter alt på vent og venter på EU før vi gjennomfører tiltak. Dette må jo være et utslag av manglende innsikt i hva regjeringen og samarbeidspartiene faktisk gjør. Denne debatten burde i så fall være opplysende for representanten Juvik, for det er ingen tvil om at det aldri har skjedd så mye for å fremskynde et grønt skifte i transportsektoren som det har gjort under denne regjeringen, med støtte fra de samarbeidspartiene som vi har en samarbeidsavtale med.

Eksemplene har vært nevnt – og de er mange – i debatten allerede. Jeg skal ikke gå inn på alle, men jeg synes det er verdt å dvele ved eksemplet som brukes om at man ønsker å bruke inntil 70 pst. statlige midler på kollektivtiltak i de store byene, for det er jo bevist under de rød-grønne at inntil 70 pst. kan være 10 pst. – og da foretrekker jeg faktisk at man bevilger 50 pst. til de store tiltakene, slik at kommuner og fylkeskommuner er i stand til å gjennomføre de viktige, store prosjektene.

Tilskuddsordning for sykkel er et annet eksempel, det er brukt 250 mill. kr der i 2015 og 2016, og dette er jo under en ordning som Arbeiderpartiet stemte ned da de selv satt i regjering. Nå gjennomfører vi – og vel så det.

Jeg satt selv og forhandlet klimaforliket i 2012 og husker godt hvordan vi måtte dra de rød-grønne med oss for å få dem med på noe som var ambisiøst og forpliktende for fremtiden. Årsaken til at det var et klimaforlik – og det kan det være greit å minne representanten Eidsvoll Holmås om – var jo at regjeringen hadde lagt frem en klimamelding som ble slaktet unisont av både opposisjonen og også av det sivile samfunn og miljøbevegelsen for øvrig, og det var behov for å få på plass mer forpliktende tiltak. Det bidro vi til.

Så har representanten Eidsvoll Holmås også snakket om klimastatistikk, og da kan det være verdt å nevne at fra 2006 til 2007 gikk utslippene kraftig opp, under de rød-grønne, så falt de til en bunn under finanskrisen i 2009, og så gikk de kraftig opp igjen i 2010. Men det er altså ikke slik at det er finanskrise og nedgang i økonomisk aktivitet som skal redde oss, det er omstilling til et samfunn der vi opprettholder aktiviteten, men reduserer utslippene. Det er den frikoblingen av økonomisk vekst og utslipp vi må få til, og vi redder ikke verden ved å gjøre Norge til et fattig land. Det tror jeg det kan være greit for representanten Eidsvoll Holmås å legge seg på minne.

Så har regjeringen gjort noe viktig, og det er å invitere til at vi slutter oss til EUs klimapolitikk i 2030. Det kommer til å medføre en betydelig omstilling i transportsektoren og betydelige utslippsreduksjoner frem mot 2030.

Kjell-Idar Juvik (A) [17:43:13]: Det er flott at komitélederen og saksordføreren er fornøyd med sitt påtrykk med tanke på det grønne skiftet. De får det til å framstå som noe som har skjedd etter regjeringsskiftet. Det vet både representanten Astrup og jeg ikke er tilfellet. Grunnen til at jeg dro det fram i mitt innlegg, er at man konsekvent utsetter alle gode forslag og heller ikke kommer med mangfoldet av forslag til Stortinget. Det er faktisk Stortinget selv som har levert representantforslag på representantforslag for å få fart i det grønne skiftet.

Så er det nå slik, og det får man bare godta at man har vanskelig for å forstå, at Arbeiderpartiet foreslår opptil 70 pst., for man ser at det ikke er tilstrekkelig og man er ikke fornøyd med 50 pst. Det er etter klare tilbakemeldinger – ikke minst fra byen vi sitter i nå, men også fra andre.

Så prøver man å framstille det slik at Arbeiderpartiet ikke er for satsing på sykkel. Da har man i hvert fall ikke fått med seg de budsjettene som har vært i denne transportplanen, som jeg kan gå god for. Og så kan man bare fortsette med å se bakover i tid – langt tilbake i tid. Vi har en statsråd som ønsker å se helt tilbake til 1963, før både han og jeg ble født. Det kan man gjerne gjøre for å raljere med andre partier, men jeg synes kanskje heller vi burde se litt mer framover.

Jeg konstaterer at av de forslagene som ligger i dag, er det ingen av dem regjeringspartiene på det nåværende tidspunkt går inn for.

Heikki Eidsvoll Holmås (SV) [17:45:06]: Jeg skal være kort. Det er altså sånn at representanten Nikolai Astrup sier klart ifra at de ser for seg en stor og betydelig omstilling fram til 2030 som følge av inngåelsen av den avtalen med EU som han nevner. Jeg vil bare gjøre oppmerksom på at det nå pågår – og jeg vil anbefale representanten Astrup å følge med på den – en utveksling mellom både regjering og EU og mellom energi- og miljøkomiteen og statsråden på klimafeltet, der det jo nå blir tydeligere og tydeligere at regjeringen legger opp til en ganske bred strategi der man skal plante skog i Norge og gjennomføre skogtiltak istedenfor å gjennomføre utslippsreduksjoner, og der man legger opp til å benytte seg av utslippskvoter, altså reduksjoner i transportsektoren i andre land, istedenfor å gjøre noe i Norge.

Jeg er bekymret over den utviklingen og synes at dette er nok et eksempel på at regjeringen bare skyver på utslippsforpliktelsene, sier de ikke vil komme tilbake igjen og fastsette noe som helst for transportsektoren før EU har gjort seg ferdig med sitt arbeid, istedenfor å gjøre det en offensiv regjering burde ha gjort, nemlig å si at de har tenkt å følge med EUs utvikling med sitt arbeid med klimakutt parallelt, med akkurat de samme planene for gjennomføring av dette. Men planer får vi altså ikke. Konkrete planer for hvordan vi skal kunne bli et nullutslippssamfunn, og hvor mye som skal kuttes, hører jeg ikke at statsråden sier at han skal legge fram i forbindelse med Nasjonal transportplan, og jeg oppfordrer statsråden til å overraske meg positivt. Hvis han gjør det, så skal jeg jammen gi beskjed.

Den tingen som jeg synes det er viktig å påpeke når Nikolai Astrup drar opp dette her med bredt klimaforlik, er at det er helt klart at grunnen til at vi fra vår side i SV ønsket brede klimaforlik i den forrige regjeringsperioden, var at vi hadde tro på og håp om at det skulle dra utviklingen i riktig retning. Den gangen kom det forslag fra både Venstre, Kristelig Folkeparti, Fremskrittspartiet og Høyre med ting som bidro, og som det var mulig å finne sammen om at gikk i positiv retning. Denne gangen, i løpet av denne stortingsperioden, er det ikke fremmet ett bredt, inviterende dokument med utslippsreduksjoner, med ambisiøse utslippsreduksjoner i Norge, for å bevege oss nærmere de målsettingene vi satte oss i 2007, i 2008 og i 2012 – ikke ett dokument som beveger oss i den retning. Det man utelukkende har gjort, er å avskaffe alle de nasjonale målene fram mot 2030. Det har Kristelig Folkeparti og Venstre vært med på, og så har man bare satt mål på EU-nivå. Det er det motsatte av å være driver for omstilling, det er stagnasjon, og dessverre bakoverskuende istedenfor framoverskuende.

Magne Rommetveit (A) [17:48:17]: Eg er her på Stortinget og spesielt i transport- og kommunikasjonskomiteen fordi eg vil vera med og byggja landet og prøva å få til noko for framtida. Dette framstår meir som ein historietime med kva som skjedde før, og ikkje det som er dei store utfordringane: kva me skal få gjort. Spesielt gjeld det dette med historikken til Bergen. Bergen er jo ein historisk by – ja. Så vert det sagt at ein har fått 10–15 pst. statleg bistand frå dei raud-grøne når det gjeld kollektivsatsing. Det store i Bergen er jo bybana. Men eg var med i transportkomiteen på den tida, og då var det slik at Framstegspartiet ikkje ville ha noka bybane – dei kalla det for somletrikk, og det var noko ein ikkje skulle bruka pengar på, i alle fall ikkje statlege pengar. Lokalt var dei òg skeptiske, men no er dei for bybane, og alle likar bybane. Høgre var veldig oppteken av – for då var det belønningsordning, det var belønning til dei store byane, dei fekk ei belønning i forkant for at dei skulle satsa på kollektiv – og meinte at nei, der skulle ein berre leggja til grunn objektive kriterium. Me søkte då etter dei objektive kriteria. Då hadde ikkje Bergen fått noko. Så gjennom belønningsordning fekk Bergen rundt ein halv milliard over nokre år, som utelukkande gjekk til bybane. No snakkar ein om at det berre gav 10–15 pst., og no vil ein gje 70, mens me garanterer 50 pst., fem gongar meir enn det ein gav. Eg synest det vert veldig feil – når ein ser på dette, dersom ein først skal driva med historikk. Men i utgangspunktet synest eg ikkje me skal driva med historikk; det er kontrollkomiteen som skal grava i slikt. Me skal byggja landet, me, og sjå framover. Då må ein gle seg over at mitt parti på landsmøtet har sagt inntil 70 pst. Me skal jo slita veldig for å få tak i så mykje, men likevel: Det viser seg at kollektivutfordringane i dei store byane er større enn det me hadde trudd, og det er ikkje berre behov for investering, men også for drift. Eg stilte spørsmål i spørjetimen for ikkje så lenge sidan om ein ville opna for at meir av bompengane kunne gå også til drift, for det er etterspurt i desse store byane. Men då snakka statsråden om noko anna, og så sa han at staten skal gje meir. Eg trur ikkje det er lagt opp til at staten skal gje meir, men det vert spennande.

Nikolai Astrup (H) [17:51:19]: Representanten Juvik tok igjen opp sin påstand om at vi utsetter alle gode forslag, og det ble nevnt av representanten Eidsvoll Holmås at det kommer mange forslag i Stortinget. Det er riktig, det kommer mange forslag i Stortinget, men det betyr ikke nødvendigvis at det er gode forslag. Og det historien de siste par årene har vist, er at regjeringen og samarbeidspartiene klarer å finne sammen om tiltak som er ambisiøse, og som kommer til å gi store resultater fremover.

Det er jo ikke riktig at det ikke gjøres noe i Norge, slik representanten Eidsvoll Holmås sier. Det har skjedd enormt mye på biodrivstoff, og det kommer gode nyheter stadig vekk om nye industrielle prosjekter som en følge av at rammevilkårene er endret av regjeringen og samarbeidspartiene.

Elbilpolitikken er trukket frem. La oss huske på at de rød-grønne var ikke villige til å strekke seg lenger enn at vi skulle ha elbilfordeler til det var solgt 50 000 biler eller 2017, avhengig av hva som kom først. Nå har vi forlenget elbilfordelene lenge etter at vi har passert 50 000 solgte elbiler, vi har endret avgiften for ladbare hybridbiler, slik at de også er blitt et godt alternativ. Og det er ikke slik at elbilsalget stagnerer av mangel på fordeler – om noe, er det at tilbudet av biler er for lite til å møte behovet til en grisgrendt befolkning i et land som Norge. Det kommer til å endre seg. Nå har Volkswagen sagt at de kommer til å satse på helelektriske biler i hele kjeden sin. De skal bygge en batterifabrikk som er dobbelt som stor som det Tesla er i ferd med å bygge. Dette kommer til å endre seg, og Norge er ekstremt godt posisjonert til raskt å fase inn mange nullutslippskjøretøy med de rammevilkårene som denne regjeringen og samarbeidspartiene har fått på plass. Jet fuel får nå omsetningspåbud av biodrivstoff fra 2018. Vi ser på hvordan vi kan bytte ut dieseltogene med miljøvennlige alternativer, og grønn skipsfart er et av satsingsområdene til regjeringen. Så det jobbes systematisk i alle ledd i transportsektoren for å redusere utslippene.

Så øker utslippene med 1,5 pst. fra i fjor. Men la oss se hvor de økte. De økte i all hovedsak innenfor kvotepliktig sektor, de økte innenfor industri, og de økte innenfor petroleum. Men det betyr at når det øker innenfor kvotepliktig sektor, stiger ikke de europeiske utslippene, og det er altså i transportsektoren at norske utslippsreduksjoner virkelig kan ha en effekt på det globale utslippsregnskapet, og derfor jobber vi så systematisk som vi gjør med dette.

Noen var inne på belønningsordningen. Jeg tror det var representanten Rommetveit som hadde en liten historietime for oss der. La oss se på Oslo. Biltrafikken i Oslo gikk ned med 7 prosentpoeng mellom 2007 og 2014, og i samme periode var befolkningsveksten 14 pst., og Oslo fikk smuler av regjeringen i belønningsmidler. Det mener jeg var feil. Heldigvis har denne regjeringen rettet opp denne feilen.

Presidenten: Representanten Heikki Eidsvoll Holmås har hatt ordet to ganger tidligere i debatten og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Heikki Eidsvoll Holmås (SV) [17:54:58]: Igjen gjentar representanten Nikolai Astrup sin påstand om at når utslippene går opp i kvotepliktig sektor, så går de ned i EU. Det er – objektivt sett – feil. Det er så mange overskuddskvoter i EU at det er ingen andre steder som må redusere selv om utslippene går opp i Norge.

Jeg synes det er interessant at det som representanten Nikolai Astrup trekker fram som er så mye bedre under denne regjeringen enn under den forrige regjeringen, er biodrivstoffsatsing, all den tid det er sånn at biodrivstoffsatsingen er noe som regjeringen i to omganger er blitt tvunget til å gå med på, selv om Finansdepartementet tok omkamp fram mot revidert nasjonalbudsjett og skapte usikre rammebetingelser – igjen, ære være Kristelig Folkeparti og Venstre.

Jeg sa ikke at antall elbiler går ned på grunn av mangel på fordeler. Jeg sa at elbilsalget gikk ned, og grunnen til det er at vi har to statsråder fra Fremskrittspartiet som sitter med nøkkelen her, og som motsetter seg enhver økning i den samlede fossilbilprisen, og da vil heller ikke elbilene bli mer konkurransedyktige.

Nikolai Astrup (H) [17:56:18]: Når det gjelder kvotepliktig sektor, oppfatter jeg at representanten Heikki Eidsvoll Holmås tar feil av flere grunner. Det er slik at antall utslippsrettigheter i EU vil gå ned med 43 pst. i 2030 innenfor kvotepliktig sektor sammenliknet med 2005. Det betyr alt annet like at utslippene i Europa vil gå betydelig ned i denne sektoren, og industrien og petroleumssektoren er omfattet av dette.

Jeg mener Norge bør ha ambisjon om å ta en større del av industriveksten internasjonalt enn det vi gjør i dag, og det vil også være bra for det globale klimaet. Det vil gjøre at utslippene fra industrien isolert sett kan gå noe opp i Norge, men det gjør at de globale utslippene går kraftig ned alt annet like, og så må vi bistå med teknologiutvikling for å gjøre industrien vår så ren som overhodet mulig innenfor de rammene vi har tilgjengelig.

Når det gjelder biodrivstoff, mener jeg at representanten Eidsvoll Holmås har frekkhetens nådegave, for jeg husker meget godt at daværende statsråd Erik Solheim åpnet et nytt biodieselanlegg i Norge, og et par måneder senere innførte den samme regjeringen en biodieselavgift som gjorde at det samme anlegget måtte stenge, som en direkte konsekvens av regjeringens avgiftspolitikk. Så når representanten Eidsvoll Holmås snakker om at vi har spredd usikkerhet om rammevilkårene for denne bransjen, vel, da bør han ta en titt i speilet, for var det noen som skapte usikkerhet om dette – og ikke bare skapte usikkerhet, men satte hele den industrielle satsingen i Norge på vent – var det jo nettopp de rød-grønne. Jeg skjønner at det ikke var representanten Eidsvoll Holmås’ ønske at det skulle bli slik, men det var altså på hans vakt det skjedde, og han må ta ansvaret som en følge av det.

Når det gjelder fossilbilparken, har vi – regjerings- og samarbeidspartiene – endret bilavgiftene, slik at vi vektlegger CO₂ og NO_x i enda sterkere grad enn i dag. Det er positivt, ikke minst når EU nå er i ferd med å revidere sitt testregime for disse bilene, og da vil Norge ha et avgiftssystem som er meget godt tilpasset fremtiden, og bidra til at vi klarer å fase inn så miljøvennlige biler som overhodet mulig, så raskt som mulig, og ikke minst med en betydelig andel null- og lavutslippsbiler, takket være at vi har videreført de fordelene som har ligget der, og vi har ambisjoner om å fortsette å gjøre det.

Vi må ha et avgiftssystem som står i forhold til de ambisjonene vi har for 2030. De ambisjonene er høye, og heldigvis er det en samlet komité som står bak de ambisjonene. Det lover godt for fremtiden – så kan vi la historie være historie og se fremover, og da har vi mye å glede oss til – og forhåpentligvis også for fremtidige generasjoner.

Presidenten: Det finnes nok bedre uttrykk enn å si om sine meddebattanter at de har «frekkhetens nådegave».

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 10.