Tredje visepresident Svein Roald Hansen [10:03:07]: Bakgrunnen for denne saken er evalueringen av Stortingets korrupsjonsforebyggende arbeid, som Europarådets korrupsjonsforebyggende organ, GRECO, har foretatt. De anmerkninger som GRECO hadde, er vurdert av et utvalg nedsatt av presidentskapet, hvor alle partier ble invitert til å delta, noe alle unntatt Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne takket ja til. Arbeidsgruppens vurderinger er gjennomgått av administrasjonen og presidentskapet og har ledet fram til dagens innstilling.

I tillegg foreslår presidentskapet noen endringer i den hensikt å klargjøre og forbedre enkelte av reglementets bestemmelser. Dessuten følger presidentskapet opp Stortingets vedtak av 12. april i år, hvor presidentskapet ble bedt om å ta initiativ til endring av reglementet for det økonomiske registeret, slik at selskapsinteresser som representantene eier, må føres opp her, uavhengig av verdi. Det innebærer fjerning av terskelen for å registrere selskapsinteresser i § 9 på 1 pst. av selskapskapitalen eller 1G i verdi. Man skal registrere selskapsinteressene, enten det er én eller tusen aksjer, for å si det sånn. I tillegg skal navnet på selskapet man har interesser i, oppgis til registeret. Presidentskapet foreslår at det også inntas i bestemmelsen at selskapets ansvarsform skal oppgis. Det er opplysninger som bidrar til å informere om økonomisk ansvar og risiko knyttet til investeringen, og kan dermed også gi en indikasjon på graden av tilknytning til selskapet. Presidentskapet mener forslaget derved imøtekommer GRECOs anbefaling om at registeret skal gi mer informasjon om økonomiske forpliktelser.

Så foreslås det å fastslå gjeldende praksis i § 9 nytt annet ledd som følger: Aksjer som eies indirekte gjennom et selskap som har til formål å investere i f.eks. aksjer, andre verdipapirer, næringseiendom eller eventuelt shipping, skal ikke oppgis. Det er tilstrekkelig å oppgi at man eier aksjer i det navngitte investeringsselskapet, og at dette selskapet har til formål å investere i andre selskap.

Denne registreringsplikten for indirekte eierskap av selskapsinteresser ble innført i registerets reglement i 2012. Det daværende presidentskapet så det som naturlig å avgrense opplysningsplikten.

Presidentskapet sa i Innst. 21 S for 2012–2013:

«Men det kan ikke kreves en detaljert redegjørelse i flere ledd. For eksempel vil en henvisning til at et selskap investerer i aksjer, andre verdipapirer og/eller eiendom i andre selskaper være tilstrekkelig. Dersom allmennheten ønsker utfyllende opplysninger vil slike kunne innhentes i andre offentlige kilder.»

Denne uttalelsen, som ligger til grunn for gjeldende praksis, er også sitert i dagens innstilling.

Grunnen til at opplysningsplikten er ment å være avgrenset mot underliggende selskapsinteresser som eies av et investeringsselskap, er selvsagt ikke at man vil skjule eierinteressene, men at man vil unngå at registreringsplikten skal bli for omfattende og uhåndterlig.

Oppføringen av investeringsselskapet i registeret synliggjør at selskapet driver investeringsvirksomhet. Det er den viktige informasjonen, fordi man kan gå til Regnskapsregisteret – Brønnøysundregistrene – og få informasjon om hvilke selskapsinteresser dette selskapet eier, da det framgår av kvartalsrapporter og årsregnskap, som innsendingspliktige foretak skal sende inn. Dette er imidlertid ikke informasjon som oppdateres jevnlig. I tillegg finnes slik informasjon på flere av investeringsselskapenes nettsider. Det finnes også søkbare databaser, som f.eks. proff.no, som gir opplysninger om selskapsinteresser på bakgrunn av informasjon i offentlige registre.

Stortinget vedtok i juni 2015 å be regjeringen fremme forslag om et norsk offentlig eierskapsregister. Når et slikt register er på plass, vil informasjon om reelt eierskap kunne gjøres enda lettere tilgjengelig for offentligheten. Så de som tror det er mulig å skjule sine eierinteresser bak et investeringsselskap, vil altså forregne seg.

Hvorfor så ikke kreve at den enkelte representant løfter disse opplysningene inn i registeret? Fordi det vil være et krav som det kan være svært vanskelig å holde oppdatert for den enkelte representant. Det kan handle om investeringsporteføljer som endres ofte, kanskje fra dag til dag hvis investeringer i aksjer og verdipapirer er en del av selskapets formål. Dessuten vil det ikke gi ytterligere informasjon om representantens eierinteresser enn det som allerede er tilgjengelig. Det vil i realiteten være en dobbelt registrering. Det er også bedrifter som har aksjeporteføljer på børsen, og som man er indirekte eier i om man eier aksjer i denne bedriften. Det kan være en produksjonsbedrift. Her vil samme problem oppstå om registreringen skal kreves i flere ledd. Det vil rett og slett være opplysninger som endres hurtig, og som man som indirekte eier vanskelig kan ha oversikt over. Det finnes også pensjonsspareordninger som er en blanding av bank- og aksjesparing – også det er et eksempel på en indirekte eierinteresse som det ikke vil være praktikabelt å skulle redegjøre for i annet ledd.

I § 8 foreslås at eiendom i næring, eid av et selskap som en representant eier eller er medeier i, skal oppgis til registeret. Samme selskap vil også være registreringspliktig etter § 9 om selskapssinteresser. Dette blir en unødvendig dobbeltregistrering, og det bør være tilstrekkelig å synliggjøre den økonomiske interessen gjennom registrering av eierinteressen i selskapet. Registreringsplikten for vedkommende eiendom etter § 8 foreslås derfor opphevet. Næringseiendom som er eneeid eller eies i et sameie, vil imidlertid fortsatt være registreringspliktig etter § 8. Presidentskapet foreslår at eierformen skal spesifiseres også ved registrering etter § 8.

Etter gjeldende reglement skal eierinteressene ikke føres i registeret med beløp, verdi eller mengde. Som oppfølging av GRECOs anbefaling om å føre opp flere av de registreringspliktige forholdene med beløp foreslår presidentskapet at vederlag for selvstendige oppdrag over 50 000 kr skal oppgis med beløpets størrelse. Det samme gjelder økonomiske støtte som en representant måtte motta i tillegg til sin godtgjørelse, forutsatt at støtten utgjør mer enn 50 000 kr per år.

For øvrig foreslås det å inkludere vederlag som registreringspliktig økonomisk ytelse i § 7. Det gjelder først og fremst vederlag som mottas i forbindelse med overdragelse av en virksomhet, og som utbetales over flere år avhengig av virksomhetens resultater. Visse ytelser fra tidligere arbeidsgivere er registreringspliktige etter § 5. Det skal nå nevnes eksplisitt i bestemmelsen at dette også omfatter lån.

Presidentskapet foreslår at oppmerksomhets- og jubileumsgaver fra eget parti eller partigruppe ikke skal være registreringspliktig. Siden det er fremmet forslag om det motsatte, vil jeg minne om at poenget med registeret er å være åpen om forhold som kan skape mistanke om bindinger som kan påvirke representantens arbeid med sakene. Vi antar at gaver fra egen gruppe eller partiorganisasjon neppe faller i denne kategorien. Tilknytningen til giver burde være åpenbar og uten potensial for interessekonflikt. Det foreslås derfor at oppmerksomhets- og jubileumsgaver fra egen partiorganisasjon unntas fra registreringsplikten for gaver i § 11, men det er selvsagt ikke forbudt å føre det opp om man følger det tryggest.

Plikten til å registrere verv og økonomiske interesser er den samme for representanter og vararepresentanter. Presidentskapet foreslår imidlertid at vararepresentanter unntas fra plikten til å spesifisere selvstendige inntektsbringende oppdrag over 50 000 kr. En eventuell selvstendig inntektsbringende virksomhet ved siden av stortingsvervet forutsettes å være en bigeskjeft som en fast møtende representant kan velge å utføre, mens det for en vararepresentant formodentlig vil være en hovedinntektskilde, som ikke kan velges bort.

Med dette anbefaler jeg presidentskapets innstilling.

Bård Vegar Solhjell (SV) [10:11:46]: Det er bra at presidentskapet no følgjer opp dei såkalla GRECO-anbefalingane, som det har vore jobba med over noko tid, men der ein òg veldig raskt har følgt opp vedtaket som Stortinget gjorde den 12. april i år, og som lyder:

«Stortinget ber presidentskapet ta initiativ til endring av Reglement om register for stortingsrepresentantenes verv og økonomiske interesser, slik at alle selskapsinteresser, uavhengig av verdi, skal føres opp i dette registeret.»

Eg meiner nok at presidentskapet har gjort ei uklok vurdering når dei i § 9 har føreslått det unntaket for investeringsselskap som dei har gjort, som følgje av ein praksis som har vore følgd sidan 2012. Den sentrale grunnen til det er at investeringsselskap er ein heilt vanleg måte å organisere ein aksjeportefølje på i dag. Særleg viss ein har ein betydeleg aksjeportefølje, er det vanleg. Ein risikerer då å vere i den situasjonen at dei betydelegaste eigarinteressene og aksjeporteføljane ikkje vil finnast i Stortingets register, mens dei mindre – og kanskje mindre interessante – privateigde aksjeporteføljane vil finnast der.

Som sagt, mange brukar investeringsselskap. Det er ein vanleg metode, dels fordi det kan gjere det enklare å organisere ein betydeleg portefølje, men òg fordi det kan ha skattemessige fordelar, som presidentskapet sikkert er kjent med. Det er òg slik som Dagbladet har skrive om, at det òg på Stortinget – naturleg nok, vil eg seie – er representantar som gjer det på den måten.

Eg mistenkjer ikkje på nokon måte – som representanten heller ikkje gjorde – at det er eit forslag som er fremja for at ein skal skjule ein portefølje. Men eg trur det vil vere uklokt fordi det etterlatne inntrykket likevel kan vere at enkelte aksjeporteføljar – og då gjerne dei største – ikkje vil finnast i registeret. Eg meiner at det utan tvil bryt med intensjonen i det vedtaket som vart gjort den 12. april. Eg er klar over at det følgjer opp den praksisen som har vore sidan 2012, men vedtaket som vart gjort i april i år, kom jo etter det i tid og kan vanskeleg verte forstått på annan måte enn at ein rekna med at det skulle gjelde ulike typar investeringar, då det står: «slik at alle selskapsinteresser, uavhengig av verdi, skal føres opp i dette registeret».

På bakgrunn av det fremjar vi eit forslag om ein annan ordlyd i § 9 som òg inkluderer investeringsselskap, sjølvsagt ikkje om ein f.eks. har aksjefond eller andre typar fond, men den typen selskap som er ein vanleg måte å organisere nettopp slike interesser på som det vedtaket av 12. april gjaldt.

Dersom det skulle vere dei som meiner at det er dumt å vedta over bordet ein annan ordlyd enn den presidentskapet har hatt anledning til å jobbe med, fremjar vi òg eit subsidiært forslag, som lyder:

«Stortinget ber presidentskapet komme tilbake med forslag til endringer av Reglement om register for stortingsrepresentantenes verv og økonomiske interesser, som sikrer at alle selskapsinteresser, uavhengig av verdi, føres opp i dette registeret.»

Det vil i så fall gje ei anledning til å sjå nærmare på kva for ordlyd som best varetek det omsynet.

Så fremjar vi òg forslag om ei anna beløpsgrense i forslaga til endringar i § 3 tredje ledd og § 7. Paragraf 3 gjeld honorar som vi tek imot, og § 7 gjeld ulike typar bistand frå organisasjonar, selskap eller andre. Innstillinga lyder på at grensa skal vere på 50 000 kr – frå éin gjevar. Det er eit ganske stort beløp. Det betyr f.eks. at ein kan ta imot til saman svært store honorar som kvar for seg er på under 50 000 kr.

Viss eg kan bruke meg sjølv som eksempel, sidan eg har ei spalte i ei avis som – viss eg har rekna riktig – eg kan få rett under 50 000 kr for i år: Eg vil ikkje synast det er urimeleg om det er krav til at eg skal gje opp at eg er spaltist i den avisa. Eller viss ein tenkjer seg ein annan type bistand – lat oss seie at ein stor norsk arbeidstakarorganisasjon, f.eks., skulle gje betydeleg støtte til ulike typar hjelp til politisk arbeid: Eg ville ikkje synast at det er urimeleg om det – om det ligg litt under 50 000 kr – skal gjevast opp. Det er i tillegg slik at summane vi snakkar om der, kan vere store. Så vi vil føreslå at det òg her vert brukt ei grense på 2 000 kr, som er den gåvegrensa vi elles brukar når det gjeld å gje opp ting i Stortingets register.

Når det gjeld spørsmålet om registreringsplikt for gåver frå partiorganisasjonen, vil eg seie meg fullt ut einig med representanten Hansen. Det kan neppe vere snakk om bindingar som skaper problematiske lojalitetar – kanskje kunne ein snarare seie det motsette, at det kan vere positivt for partilojaliteten å få ei gåve i ny og ne. Men kanskje illustrerer det litt forskjellen i tenkinga.

Vi tenkjer slik at det er klokt å ha openheit, med mindre det skulle vere særlege argument mot openheit, altså det prinsippet som offentleglova i Noreg er bygd på. «Meir offentlegheit» heiter det prinsippet som vanlegvis har brei støtte i denne salen, mens her er det kanskje – får eg inntrykk av – lagt til grunn eit motsett prinsipp, at vi ikkje treng openheit om dette, med mindre nokon i særleg grad har dokumentert at det er eit problem. Eg trur ikkje det vil skape stor frykt om vi må gje opp det. Eg har sjølv i nokre samanhengar teke imot gåver frå partiorganisasjonen, i spesielle settingar. Eg har inga stor frykt for å måtte gje opp det. Det er utgangspunktet mitt. Eg vil likevel seie at det er eit relativt ubetydeleg spørsmål i denne samanhengen, som meir illustrerer eit ulikt tenkjesett.

Det som derimot ikkje er eit ubetydeleg spørsmål, er om ein svært vanleg måte å organisere ein aksjeportefølje på, nemleg i eit investeringsselskap, skal vere ein del av reglementet eller haldast utanfor det.

Eg tek opp dei forslaga som SV står bak.

Presidenten: Representanten Bård Vegar Solhjell har tatt opp de forslagene han refererte til.

Trine Skei Grande (V) [10:18:58]: Åpenhet: Det er en gruppe som lager humorsnutter en finner på nettet som heter Svart Humor, som har en veldig morsom sekvens der de har intervjuet folk på vestkanten, først om hva de skal stemme ved høstens valg, noe ingen vil svare på, for det er en privat avgjørelse. Så kommer de til Grønland, der jeg bor, og intervjuer folk, og alle forteller hva de skal stemme. Så spør de de samme folkene på vestkanten om ganske private, intime ting om deres seksualliv, som de gjerne forteller, men som folk på Grønland blir kjempeprovosert av at man faktisk spør om. Så åpenhet er litt ulikt oppfattet i ulike kulturer, og sjøl i denne byen – bare med noen kilometers avstand – oppfattes åpenhet veldig ulikt.

Men i denne salen bør vi ha klare regler på hvor åpenheten egentlig ligger, og prinsippet om meroffentlighet bør være det grunnleggende prinsippet også på denne delen.

Åpenhet knyttet til politikeres økonomiske interesser er en av grunnsteinene til tilliten i et hvilket som helst demokrati. Det at det ikke skal være mulig å skjule ting, og at det skal være «meråpenhet», er ganske viktige prinsipper for å få tillit også hos borgerne. Derfor støtter jeg alt det Bård Vegar Solhjell sa i sitt innlegg. Jeg er litt skremt av at man tenker at investeringsselskap kan være en måte å skjule eierskap som egentlig kan være ganske aktivt og nært. Det er jo ikke akkurat en fondtankegang – da har man et ganske fjernt forhold til det – men i et investeringsselskap kan man ha et ganske aktivt forhold til sitt eget eierskap. Vi er skeptiske til at det kan være brukt for å skjule hvor man har et pågående aktivt eierskap.

Så må jeg innrømme at vi ble litt for sene, for vi hadde egentlig lyst til å levere et alternativ til SVs forslag om 2 000-kronersgrensa. Vi ville heller gjort det til en 6 000-kronersgrense, for det er det som er det skattepliktige, og da hadde skattereglementet slått inn på samme sted som opplysningsreglementet til Stortinget, og det tror jeg hadde vært klokt. Fordi vi ikke rakk det, i en litt stresset hverdag, kommer vi til å stemme for 2 000-kronersregelen til SV, men vi mener egentlig at her skulle man hatt et prinsipp om at dette fulgte det en skal oppgi til skattemyndighetene, og at det en skal oppgi til Stortingets myndigheter, også var etter den samme regel. Vi kommer til å stemme for alle forslagene som SV har lagt fram i salen i dag.

Marit Arnstad (Sp) [10:22:01]: La meg først få lov til å si at jeg synes det er viktig at det som en drøftet i april, blir fulgt opp gjennom tilrådingen presidentskapet kommer med i dag.

Senterpartiet er usikker på om en har funnet det balansepunktet som vil være fornuftig, på enkelte punkt. Vi ser argumentene som blir framført av representanten Hansen omkring § 9 om investeringsselskap. Det kan være komplisert, og det kan nok være endringer som ganske raskt skjer innenfor et slikt selskap, som gjør at det kan bli komplisert og tidkrevende å kunne oppgi interessene korrekt til enhver tid.

På den annen side er det også litt rart dersom direkte selskapsinteresser skal oppgis, men ikke investeringsselskap, dersom investeringsselskapet er av en slik art at det er en veldig nær tilknytning mellom personen som har investeringsselskapet, og hvor aktiv en er i investeringsselskapet. Da framstår det som litt merkverdig dersom en skal oppgi det ene, men ikke det andre. Så det at du skal oppgi investeringsselskapet, men ikke interessene i investeringsselskapet, kan i en del sammenhenger bli oppfattet som skeivt, og en burde nok etter Senterpartiets mening ha falt ned på et litt annet punkt enn det en her har gjort.

Så er jeg enig i at når det gjelder aksjefond, verdipapirfond og slike ting, som er et helt nøytralt eierskap uten noen personlig tilknytning, er det helt greit. Men for investeringsselskap er Senterpartiet er usikker på om en har funnet den rette balansen.

Så har jeg et spørsmål som gjelder 50 000-kronersgrensa for vederlag. Hva er begrunnelsen for å velge 50 000 kr, og hvordan står det til f.eks. regelverket for valgkampbidrag til partiene og måten det oppgis på? Hvilket samsvar er det med det regelverket? Der er også Senterpartiet usikker i § 7 om det er den riktige grensa å forholde seg til. Vi skulle nok helst ha ønsket at dette hadde blitt utsatt og gjennomgått i forbindelse med regelverket som for øvrig skal gjennomgås på Stortinget nå, men dersom det ikke er mulig å få flertall for det i dag, kommer vi nok til å stemme for forslagene SV har framlagt i saken.

Line Henriette Hjemdal (KrF) [10:25:11]: En kort anmerkning fra Kristelig Folkeparti: Etter en nærmere gjennomgang og i tråd med de merknadene undertegnede hadde i innstillingen som vi behandlet den 12. april om reglement for økonomisk register for oss stortingsrepresentanter, vil Kristelig Folkeparti stemme for forslag nr. 3, fremmet av Torgeir Knag Fylkesnes på vegne av SV. Vi mener det er i tråd med den innstillingen som vi har behandlet tidligere, og som vi fullfører i dagens innstilling.

Svein Roald Hansen (A) [10:26:09]: Jeg skal ikke gjenta det jeg sa i mitt første innlegg, men først til det som Marit Arnstad nevnte om utsettelse. Det som vil være uheldig ved å skyve på det, er at tilbakemeldingen til GRECO allerede er litt på overtid. Det primære er å få kvittert ut det.

Det er i ferd med å bli nedsatt en komité som skal gå igjennom forretningsordenen som vi gjør i hver periode. Der vil partiene bli invitert til å oppnevne representanter, og det står selvsagt partiene fritt å bringe inn også spørsmål om endringer i dette i det arbeidet. Den muligheten er der, og jeg lurer på om ikke det er en vel så god arbeidsmetode framover.

Jeg føler at vi alle er enige om at vi skal ha åpenhet om økonomiske interesser som noen kan mistenke kan gi bindinger og påvirke vårt arbeid her. Spørsmålet er da: Hvor mange ledd skal man kreve registrert i Stortingets register av ting som er registrert i andre offentlige registre? Det høres ut som man først og fremst tenker på situasjoner hvor representanten selv oppretter et investeringsselskap for å forvalte en formue, men det finnes en lang rekke investeringsselskap som man kan ha andeler i, og det kompliserer kravet om opplysninger i andre ledd, utover at det står at man skal opplyse om at investeringsselskap sånn og sånn investerer i det det måtte investere i – om det er eiendom, aksjer eller hva det måtte være.

Vi diskuterer egentlig en avgrensningsform, som også Marit Arnstad var inne på, som er praktikabel, og som gir oss en mulighet til å registrere det det bes om, uten å måtte komme i en situasjon hvor man har en løpende oppdatering – i prinsippet fra dag til dag hvis det er aksjer man investerer i, og hvis man driver «day trading». Det tror jeg vil bli ganske upraktikabelt.

Så er spørsmålet: Hvorfor 50 000 kr? Vi har ikke noe vitenskapelig grunnlag for det. Tanken var at det skal være av noe omfang. Det er vel omtrent 0,5G. Så her kan man velge et tall. Jeg vet ikke om spaltistinntektene til Solhjell er det beste eksemplet, for det er en ganske åpen aktivitet som der bedrives. Tanken er mer å forsikre oss om at ikke noen har bindinger i form av avlønninger eller tjenester som det ikke er åpenhet om. Det er det viktigste med bestemmelsen. Går man for langt ned og man da er i en situasjon hvor man har holdt et foredrag eller gjort et oppdrag som man kanskje får litt mer enn en enkel vinflaske for – er det da en lønnsinntekt man skal registrere, eller er det en gave?

Dette kan sikkert terpes og diskuteres framover, men min anbefaling er at vi vedtar dette i dag, får kvittert ut tilbakemeldingen til GRECO, og så kan utvalget som skal gå igjennom forretningsordenen, selvsagt også ta opp de spørsmålene som partiene måtte bringe inn.

Bård Vegar Solhjell (SV) [10:30:30]: Eg er heilt einig med representanten Hansen i at vi alle er einige om openheit, men vi er kanskje ikkje heilt einige om kva openheit betyr, korleis vi skal praktisere det på ein rimeleg måte. Eg er òg definitivt einig i at i alle former for registrering av økonomiske interesser ligg det litt «styr», for å bruke eit folkeleg uttrykk. Det er jo litt «styr» å registrere alt ein får, i dagens gåveregister òg. All type økonomisk openheit har det ved seg, men då må ein vege det at det er noko arbeid knytt til det mot den verdien det har samfunnsmessig, og så må ein finne praktikable løysingar.

Eg trur det er openbert for alle at ei dag-til-dag- eller sekund-til-sekund-rapportering ikkje er ei god og praktikabel løysing, og det har då heller ikkje vi som forslagsstillarar på nokon måte meint. Men at løysinga er å late vere å registrere – ein måte som har vore vanleg og i bruk – synest eg er å gå i den motsette grøfta. Når det gjeld representanten Arnstads påpeiking av at det må kunne finnast eit balansepunkt der ein faktisk registrerer det, men finn ein måte der ein praktiserer nokre gjevne tidspunkt for det – kanskje skal ein òg skilje mellom ulike typar investeringsselskap – er eg i tvil om det, men det er verdt å sjå på det.

Eg vil gjere merksam på at det no finst eit forslag på bordet som ikkje utset det som har med GRECO-anbefalingane å gjere, men som ber presidentskapet sjå nærmare på akkurat det punktet vi no diskuterer, og der fleire innlegg her viser ei viss usikkerheit. Det er vårt forslag nr. 6, som altså ber presidentskapet kome tilbake med eit forslag på dette punktet, om register for verv og økonomiske interesser, som «sikrer at alle selskapsinteresser, uavhengig av verdi, føres opp i dette registeret». Det ville gje presidentskapet moglegheita til å gå tilbake igjen, sjå nøyare på det og ta det innover seg.

Viss eg får lov å ta det med, er det òg eit tema her som er verdt å merke seg og det er at alle partia i Stortinget sit ikkje i presidentskapet. Det er rett og slett som følgje av dommen frå veljarane – at dei som er minst av oss, ikkje gjer det. Men det er verdt å merke seg at dei partia som ikkje sit i presidentskapet, alle på ulike måtar har hatt kritiske merknadar. Då kunne det iallfall vere ein idé til ein ny runde å ha noko prosess mot dei andre partia for å sjå om det kan bidra til ei forankra løysing i staden for ei løysing der det er dei fleste, som sit i presidentskapet, som stemmer for – ikkje alle heller, skjønte eg no – mens dei som ikkje sit der, stemmer mot. Mitt råd ville vere at viss representanten Hansen og resten av presidentskapet vil vere rause overfor Stortinget, kan dei få igjennom stort sett alt dei har gjort av arbeid, no. Dei kan få gjennomført GRECO-anbefalingane. Men på det punktet vi no diskuterer – der det er tydeleg at det er litt ulike syn og vi leitar etter balansepunktet – kan ein utsetje det og kome tilbake igjen med eit forankra forslag som kanskje finn det på ein betre måte.

Til slutt om 2 000 kr eller 6 000 kr: Det er ikkje så godt å seie kva som er riktig grense. Eg er ganske overtydd om at 50 000 kr ligg eit stykke over det dei fleste vil sjå på som eit honorar som er litt meir enn ei vinflaske. Om grensa er 2 000 kr eller 6 000 kr – eg synest representanten Skei Grande argumenterte ganske godt for at ein skal følgje skattegrensa. Ein kunne òg argumentere for – for enkelheits skyld for oss representantar – at grensa skal vere på 2 000 kr for det som gjeld gåver. Eg trur berre vi lèt forslaget stå no, men til seinare rundar kan det vere argument for å justere det, slik representanten Skei Grande argumenterte for.

Michael Tetzschner (H) [10:34:44]: Det har vært en rekke innlegg i samme retning, som har konkurrert i å si hvor praktfull denne endringen i reglementet er, men det har vært en så merkverdig argumentasjon at jeg tenkte jeg i hvert fall skulle holde et kort innlegg for å minne om at det også finnes visse mothensyn.

For det første tror jeg man har kommet i skade for å overføre en del av resonnementene fra skattelovgivningen – hva skattemyndighetene skal bry seg med for å beregne riktig inntekt. Det er ikke det spørsmålet som er oppe her. Representanten Hansen var nettopp inne på at det åpenheten skulle gjelde, var bindinger som kunne tenkes å virke inn på representantenes stemmegivning, altså noe som rett og slett ville påføre dem begrensninger i utøvingen av representantskjønn. Da vil man forstå at det å ha en aksje eller to eller det å være spaltist – med mindre man skal minne offentligheten om at man skriver såpass godt at man får noe på trykk på den måten, og at man får betalt for det – ikke er aktuelt i den sammenhengen. Jeg vil anta at representanten Solhjell ikke ville føle at hans uavhengighet gikk fløyten om han hadde større inntekter av det. Det ville for øvrig være ham vel unt. Solhjell brukte seg selv som et eksempel, og jeg har sett at han ikke søker gjenvalg. Jeg vil tro at han har mye å hente ved å prøve virkeligheten utenfor dette rommet, og at han kanskje også vil returnere som en bedre representant.

Det jeg vil si om dette forslaget, er at det er et utmerket stykke arbeid hvis man legger vekt på symbolpolitikken i politikken. Men det er ikke virkningsfullt hvis man virkelig er ute etter det som representanten Hansen var ute etter, nemlig å være åpne om forhold som kan bety bindinger for representantene.

Da vil jeg også minne om at hvis det var virkelig substansielle forhold man var ute etter å regulere, kunne man jo ta for seg hvorfor offentlighetsloven ikke gjelder for stortingsrepresentantene. Inhabilitetsreglene gjelder ikke, og det er det meget gode grunner til at de ikke gjør, men da må man ikke argumentere som om dette er et ledd i en meroffentlighet.

Jeg vil også si at det er underlig at man heller ikke har kunnet finne frem til en bagatellgrense. Det betyr jo at det blir mye ekstra arbeid for å registrere interesser som det ikke knytter seg noen som helst offentlig interesse til. Og da har man åpnet et nytt frontavsnitt, nemlig: Hva skjer hvis man glemmer å få innregistrert endringer som man knapt har tenkt på, nettopp fordi de er så betydningsløse? Da kommer man selvfølgelig i avisen. Det er jo ikke slik at man utrydder muligheten for mistenkeliggjøring. Nei, da blir man selvfølgelig mistenkeliggjort fordi man ikke har vært à jour med innberetningen til de funksjonærene som vi må ansette for å holde rede på dette.

Jeg vil igjen si at forslaget sikkert er utmerket symbolpolitikk, men det er lite egnet til virkelig å hegne om representantenes uavhengighet. Hvis man først skal begynne å få oversikt over den, er det helt andre bindinger som det kunne vært interessant å få på bordet, nemlig hvor mye subsidier man mottar, hvor mange barn man har i skolen eller i barnehagen, som også er avhengig av offentlige overføringer i betydelig grad. Hvis vi først begynner med den mistenkeliggjøringskarusellen, får vi mye å gjøre. Men det er klart at så lenge vi har SV her i salen, får vi slike forslag som dette.

Bård Vegar Solhjell (SV) [10:39:19]: Det var i grunnen eit innlegg som kommenterte seg sjølv, så eg har ingen vidare kommentar til det. Men eg sa ein feil i stad, for eg sa forslag nr. 6 frå SV, og det finst ikkje noko forslag nr. 6, det skulle vere forslag nr. 4. Dei tre første av forslaga våre er forslag til endringar i innstillinga, mens forslag nr. 4 i realiteten er eit forslag som kan stemmast over uavhengig av om det er innstillinga frå presidentskapet til § 9 eller vårt alternativ som vert vedteke. Det forslaget seier at presidentskapet skal kome tilbake med forslag som tek inn i seg alle typar selskap, òg investeringsselskap. Så eg vil gjerne at det vert votert over etterpå. Poenget med det er altså at det kan vedtakast uavhengig av kva forslag til § 9 ein skulle bli einig om.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.