Martin Kolberg (A) [17:21:51]: (komiteens leder og ordfører for saken): I motsetning til den saken vi nettopp har behandlet, er det ikke en enstemmig innstilling som presenteres nå. Det er en innstilling hvor flertallet i komiteen representerer mindretallet i Stortinget. Det vi står overfor i dag, er at et flertall i Stortinget ønsker å forandre bestemmelsen i loven på en slik måte at det nå er et alminnelig flertall i kommunestyret som skal til for at man skal kunne bestemme om det skal være todagers valg ved kommunevalg og stortingsvalg i de respektive kommunene.

Jeg regner med at de som representerer Stortingets flertall, vil begrunne sitt syn i fortsettelsen, men det framkommer tydelig av innstillingen på deres vegne at de mener at det er prinsipielt riktig at bestemmelsen om det skal være todagersvalg eller endagsvalg, skal følge den normale prosedyren for vedtak i henhold til kommuneloven, nemlig at det er et flertall i kommunestyret som bestemmer dette, og at det altså ikke er en mindretallsrettighet. Jeg forutsetter som sagt at representantene for dette synet vil utdype disse synspunktene nærmere. Selv representerer jeg og Arbeiderpartiet og de andre partiene, unntatt regjeringskoalisjonen og Kristelig Folkeparti og Venstre, et annet syn. Vi mener at mindretallsrettigheten bør opprettholdes.

Hva snakker vi om i denne sammenhengen? Vi snakker om det som er det aller viktigste i et demokrati, nemlig at det blir lagt til rette for på en best mulig måte at velgerne har lett tilgang til stemmeurnene. Det har jo gjennom årene vært veldig mye diskusjon om akkurat dette spørsmålet – om endagsvalg eller todagersvalg.

Det jeg stiller meg litt undrende til, er at man er så ivrig etter å fjerne denne mindretallsrettigheten. Jeg tror at den argumentasjonen som brukes, er prinsipiell, og man bruker også økonomiske argumenter. Om det siste vil jeg si at jeg oppfatter det som rent oppkonstruert argumentasjon. Det er ikke et spørsmål om det blir billigere eller dyrere når det er snakk om gjennomføring av valg i Norge hvert annet år. Det er en oppkonstruert argumentasjon for å styrke argumentasjonen om at man ikke skal ha den samme rettigheten som man har hatt når det gjelder etablering av todagersvalg.

Jeg synes egentlig at Stortingets flertall ikke skulle gjort dette. Man går inn på et felt som har vært etablert lenge, hvor mindretallsrettigheten på dette viktige området har blitt lagt til grunn. Noen ganger har det vært Arbeiderpartiet som har vært med i mindretallsrettigheten i kommunestyrene, og andre ganger har det vært andre som har vært med i den. Den mindretallsrettigheten har bidratt til at den lokale vurderingen av et mindretall i kommunestyret har gitt muligheten til å kunne etablere et todagersvalg.

Det har jo ikke vært noe problem, så jeg forstår egentlig ikke hvorfor man gjør dette. De prinsipielle argumentene kan man legge til side hvis man vil, men her vil man det altså ikke. Dette synes jeg er – det er kanskje ikke et sånt ord som skal brukes fra Stortingets talerstol, president, så hvis det blir noe banking, tar jeg det med ro – stygt gjort. Det er rett og slett ordet stygt – jeg synes det er stygt gjort, for det er ikke nødvendig å gjøre dette. Det kan jo ikke være noen annen hensikt med dette enn å gjøre det vanskeligere å få todagersvalg. Det må jo bli det når en mindretallsrettighet forsvinner – da blir det vanskeligere å få todagersvalg. Da kan ikke hensikten være noen annen. For prinsippene knyttet til dette er det ikke nødvendig å anføre i de sammenhengene som er etablert her.

Jeg registrerer at vi for vårt vedkommende – Arbeiderpartiet, som opprinnelig kjempet igjennom denne ordningen – nå blir nedvotert, og at vi selvfølgelig må innrette oss deretter etter at Stortinget har sagt dette. Men jeg mener som sagt at vi ikke burde gjort dette. Det er unødvendig å gjøre det, og argumentene som føres i marka, er formelle, og denne formaliteten burde ikke vært anvendt mot å bruke muligheten til å få gode todagersvalg i kommunene. Det er det jeg mener.

Michael Tetzschner (H) [17:27:37]: Jeg tror ikke jeg vil bruke så mye tid på å reflektere over med hvilke hensikter Arbeiderpartiet er imot denne endringen. Jeg tror jeg skal holde meg til den positive begrunnelsen vi har for endringen. Dette «vi» er i komiteen Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, som utgjør et mindretall i komiteen, men som formodentlig materialiserer seg i et flertall her i salen.

Det argumentet representanten Kolberg var inne på, og som må tas alvorlig, er tilgjengelighet. Vi har jo sett gjennom tiden hvordan velgerne er blitt mer mobile, men også hvordan myndighetene lokalt og sentralt har lagt til rette for utstrakt forhåndsstemmegivning. Det er nesten sånn at man knapt rekker å stenge butikken for mottak av forhåndsstemmegivning før de kommunale funksjonærene skal i gang med å ta imot ordinær stemmegivning. Særlig vil jeg peke på muligheten som er gitt velgerne som ikke oppholder seg i sine hjemkommuner, til å innvirke på resultatet og delta i valghandlingen. Hvis man et øyeblikk ser på tilgjengelighetsargumentet, så har hele den teknologiske utviklingen, og også organiseringen rundt valgene, gjort selve valgdeltakelsen lettere for folk flest.

Vi har heller ikke sett for oss at vi skal diktere kommunene en løsning. Det er nettopp kommunene som må finne løsninger, ut fra sine prioriteringer og ut fra kunnskap om hvor mange velgere de har å betjene, og også hvor mange valglokaler de skal ha innenfor kommunen, som hører med i det lokale valgstyrets selvfølgelige oppgaver.

Det som ligger i forslaget, er ikke noe mer enn det det gir seg ut for, nemlig at vi har tro på at det lokale kommunestyret kan treffe denne beslutningen. Hvis det var slik at flertallet i komiteen mente det var uforsvarlig å avvikle valget i Norge over bare én dag, regner jeg med at de ville fremmet forslag i valgloven som gjorde det til en tvungen, obligatorisk ordning i hele landet. Når det ikke skjer, tar jeg det som et uttrykk for at man anser det høyst forsvarlig å ha endagsvalg, og at det blir opp til det aktuelle kommunestyret, ut fra lokalkunnskap, å vedta dette.

Så kommer vi inn på det prinsipielle. I alle andre saker er det jo slik at de som skal pådra kommunekassen utgifter – det må jo være et flertall – også er de som skal saldere budsjettet og finne plass til disse utgiftene ut fra en lokal prioriteringsrekkefølge. Det stemmer jo også best med det øvrige styringssystemet vi har for lokaldemokratiet.

Dermed er vi kommet til det punkt da vi tar opp disse endringene som må gjøres i valgloven og kommuneloven, som følger av forslaget, og jeg tar det da opp formelt her.

Presidenten: Representanten Michael Tetzschner har tatt opp det forslaget han refererte til.

Hans Fredrik Grøvan (KrF) [17:32:02]: I merknadene til denne saken ser jeg at noen partier tillegger oss intensjoner som vi ikke kjenner oss igjen i. Det mer enn antydes at en av årsakene til at forslaget fremmes, er at vi ønsker å legge til rette for at færre kommuner avholder valg på søndagen. Jeg vet ikke hvor Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV og Miljøpartiet De Grønne har dette fra, men det er selvsagt helt feil. Det er heller ikke slik som disse partiene skriver i merknadene, at vi vil innskrenke tidsperioden det er mulig å avgi stemme. De skriver dette i merknadene, og jeg forstår det rett og slett ikke.

Nei, dette er overhodet ikke bakgrunnen for at vi har vært med på å fremme dette forslaget. Det saken handler om, er noe helt annet, det er om hvorvidt det er en tredjedel eller halvparten av et kommunestyre som skal ta beslutningen om et valg skal avholdes over én eller to dager. Det er akkurat det det handler om, grunnlaget for en beslutning lokalt, i det enkelte kommunestyre – ikke hvorvidt man skal innskrenke muligheten til å avgi stemme.

Mange steder har vi todagers valg i dag, og det fungerer utmerket. Andre steder er valglokalene åpne kun én dag, og det kan også fungere bra. Det er de lokale behovene som styrer dette, og det vil variere hva som er mest hensiktsmessig. Kommunen avgjør, og vi tror den enkelte kommune her vet best.

Det vi diskuterer, er altså om det er tilstrekkelig med tilslutning fra en tredjedel, eller om det skal være som i alle andre saker i kommunestyret, at et simpelt flertall skal gjelde. Her mener Kristelig Folkeparti at vi kan gå tilbake til normalordningen, slik det var før, hvor det er et ordinært flertall i kommunestyret som avgjør denne saken, som alle andre saker – et godt demokratisk prinsipp, med andre ord. Vi sier ingenting om én eller to dager. Vi sier derimot at vi fortsatt vil at det er kommunene selv som skal avgjøre dette, og vi foreslår at kommunene avgjør saken ut fra en ordning med ordinært flertall.

Så skriver Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV og Miljøpartiet De Grønne følgende i innstillingen:

«Det er vanskelig å tolke forslagsstillernes intensjon annerledes enn at de ønsker å legge til rette for at færre kommuner avholder valg på søndagen før den offisielle valgdagen, og på den måten innskrenke tidsperioden det er mulig å avgi stemme.»

Hvor har de dette fra? Det har ingenting med saken å gjøre, og jeg vil bare for ettertiden ha gitt tydelig uttrykk for at disse partienes forsøk på å tolke Kristelig Folkepartis intensjon i denne saken ikke har vært spesielt vellykket.

Jeg tror nok samtidig at spørsmålet om én eller to dagers valg har blitt mindre viktig med årene, etter at muligheten til å avgi forhåndsstemmer over tid har blitt betydelig utvidet. Men dette er det opp til kommunene å vurdere. Kristelig Folkeparti står ved forslaget om at beslutningen om én eller to valgdager skal kunne fattes som et ordinært flertallsvedtak. Det mener vi vil være en riktig og god ordning.

Martin Kolberg (A) [17:35:31]: Bare en kort merknad fra min side til spørsmålet: Hvor får de det fra at dette vil innskrenke mulighetene? Jo, det ligger i sakens helt åpenbare natur, at når man forandrer loven fra at et mindretall kan bestemme det, til at et flertall kan bestemme det – da ligger det i forlengelsen av forslaget. Så vi har det derfra, rett og slett. Jeg sier det som en replikk til representanten Grøvan. Det er derfra vi har det. Det kan jo ikke være annerledes, for tanken må jo være at når et mindretall bestemmer det, er det lettere å få det til enn når et flertall bestemmer det.

Så er det de andre argumentene. Jeg er enig i det som sies av flere her, at det har forandret seg gjennom årene når det gjelder muligheten til å stemme, mer mobilitet, forhåndsstemming og alle disse tingene. Men hva er i demokratiets navn motsetningen mellom at det har blitt bedre på en rekke andre områder og at det fortsatt skal være lett å etablere en todagersordning? Det forstår jeg ikke. Jeg forstår ikke at det er noen motsetning der. Tvert imot kunne dette utfylle hverandre på en god måte også i fortsettelsen, og der hvor det var et mindretall i kommunestyret som mente at det var greit med todagersvalg, fordi de anså det som viktig med tanke på valgdeltakelsen, burde de fått anledning til å ha det. Det er det som er vår argumentasjon, og det var det som var argumentasjonen for at ordningen i sin tid ble innført. Da var argumentene riktignok noe tyngre med tanke på at det var vanskeligere mobilitet og alle disse tingene, som vi ser er mye bedre i dag, og det er mye bedre muligheter for forhåndsstemmegivning.

Men i sum svekkes muligheten for valgdeltakelse ved at det kanskje i noen kommuner, når det nå ikke er en mindretallsrettighet, ikke blir todagersvalg, hvor det ellers kunne ha vært det. Det er det dette lovforslaget i tilfelle stanser, og det synes jeg ikke vi burde gjøre. Det er det jeg sier. Vi burde ikke gjøre det, for det burde man kunne bestemme lokalt, men med en mindretallsrettighet når det gjelder akkurat dette spørsmålet. Mer er det ikke, og det er jo det som er det vanskelige i saken, når jeg hører representanten Grøvan er litt indignert over at vi tillegger Kristelig Folkeparti et annet syn enn det de har. Jeg vil ikke si at vi gjør det – jeg bare konstaterer faktum knyttet til virkningen av det han vil stemme for senere i dag.

Mudassar Kapur (H) [17:38:35]: I et demokrati – i et lokaldemokrati – er det normalt en styrke når man flytter makt fra mindretallet til flertallet. Det er det vi gjør i denne saken, slik at den typen beslutninger tas på lik linje med andre alminnelige vedtak i et kommunestyre. Den koblingen man gjør – den broen man bygger – at det å flytte makten over til et flertall i et lokaldemokrati, er å innskrenke demokratiet, synes jeg blir en feilkobling. Dette er å sette ting på lik linje med hvordan lokaldemokratiet ellers fungerer i viktige spørsmål.

Så til saken og forslaget, og hvorfor vi mener at det også er overmodent å adressere dette med forhåndsstemmegivning. La meg ta et eksempel fra Oslo. I Oslo har vi de siste kommune- og stortingsvalg gjennomført forhåndsvalg i alle 15 bydeler i en 30-dagersperiode, fra ca. 10. august til og med den siste fredagen før valget. Ved stortingsvalget i 2013 deltok nær 40 pst. av velgerne i forhåndsvalget. Det betyr at tilgjengeligheten til stemmelokalene har blitt bedre, og den brukes i større grad.

Jeg har prøvd å lese meg litt opp på argumentasjonen som ble brukt av partiene da denne lovendringen ble gjennomført i sin tid, da man flyttet makten fra et alminnelig flertall til et mindretall. Den gangen hadde man bl.a. argumentasjon om at det ville gjøre det enklere å få opp valgdeltagelsen blant minoritetene. Det er en argumentasjon som har blitt brukt i Oslo kommune i hvert fall. Men det er jo den tiden som vi har mellom valgene, hvor departementet og mange etater bruker millioner av kroner på kampanjer for å få opp valgdeltagelsen, og alle de dagene når valglokalene er åpne helt fram til den lille, kunstige – vil jeg si – pausen på 24–48 timer fra forhåndsstemmelokalene stenger til selve valgdagen, som teller. Hvis vi politikere ikke greier å få opp valgdeltagelsen i løpet av hele den perioden, vet jeg ikke helt hva som skal til akkurat de siste 24 timene når lokalene er stengt, før de åpnes igjen.

Så det blir kunstige argumenter å si – som man ofte har gjort i Oslo – at man innskrenker enkelte gruppers muligheter til å være med og delta i demokratiske valg. Tvert imot: Vi bruker millioner av kroner og veldig mye ressurser på å få til nettopp det.

Selv om det i innstillingen er et mindretallsforslag, blir det et flertallsvedtak når det kommer til Stortinget og blir vedtatt som alminnelig flertallsvedtak, slik de fleste vedtak bør. Jeg ser også fram til de neste valgene, hvor kommunene selvfølgelig vil ha alle muligheter til å bestemme om de vil ha endagsvalg eller todagersvalg. Det er ingenting ved dette forslaget som hindrer kommunene i å gjøre det. Det er det viktig å presisere, for det har nesten blitt gitt inntrykk av – vil jeg si – at forslagsstillerne egentlig prøver å forhindre kommunene i å ha todagersvalg. Det er rett og slett feil.

Jan Bøhler (A) [17:42:47]: Jeg har bare en merknad til prinsippene her. Representanten Grøvan var inne på hva som er mest demokratisk, og representanten Kapur var nå sist inne på erfaringene fra Oslo. Det er mange ting som kan sies om hva som fremmer valgdeltagelse best, og det kan være mange meninger – etter mye forskning og kunnskap vi har høstet – om det å snu valgdeltagelsen hos grupper, som representanten Kapur var inne på. Men det som var bakgrunnen for diskusjonen den gangen loven ble endret, i hvert fall i Oslo, var at vi egentlig ville gi demokratiet større legitimitet ved at man ikke skulle ha muligheten til å mistenke eller tenke at de som har flertallet i dag, er fornøyd med hvordan situasjonen er. Hvis noen tenker: Hvis man får stemme på søndager, er det flere grupper som får anledning til å gå og stemme. Det er for knapp tid, man har en hektisk arbeidsdag på mandager. De som er flinke til å organisere dagen sin, og som kanskje er mer ressurssterke, har lettere for å få stemt. La oss åpne for det på søndager, når noen mennesker vil ha bedre tid.

Hvis man er generøs nok til å si at mindretallet – altså en tredjedel – kan få øve påvirkning på det, kan det også begrunnes på den måten at det gir demokratiet en enda større legitimitet, en slags «gentleman’s» holdning, ved at man ikke vil la mindretallet føle at flertallet overkjører dem i slike spørsmål. Så jeg mener at det går an å framføre demokratilegitimitetsargumenter begge veier i denne saken. Jeg kjenner ikke all forskningen på hvordan todagersvalg har slått ut i Oslo, men det er en annen diskusjon – føler jeg – enn selve prinsippene om at man skal gi den ekstra legitimiteten til hvordan man velger å gjennomføre valg, ved å la mindretallet, som kan tenke at flertallet er tjent med hvordan ordningen har vært, få lov til å få mulighet for et gjennomslag, hvis det er en tredjedel som vil det. Det har vært en slags raushet i systemet, som har ligget i den tankegangen. Det er viktig at det kommer fram når man diskuterer hva som er mest demokratisk.

Mudassar Kapur (H) [17:45:29]: Jeg vil takke representanten Bøhler for at han tok ordet, for da fikk vi en av dem som kanskje sto bak disse forslagene, opp på talerstolen for å fortelle litt om bakgrunnen. En av de tingene som ble trukket fram som et viktig argument, var legitimiteten til demokratiet. Jeg vil gjerne utfordre representanten Bøhler på å fortelle hvilke deler av demokratiet som manglet legitimitet i Oslo, og valgordningen ellers, da man ønsket å innføre denne lovendringen, og hvilke deler av demokratiets legitimitet som vil forsvinne hvis et alminnelig flertall skal vedta den type ting. Det er det ene.

Det andre er, for å følge opp representanten Bøhlers innlegg: Hva er det som vil skje eller ikke skje med demokratiets legitimitet ved at valglokalene stenges den ene dagen – når de allikevel har vært oppe, f.eks. i Oslo, fra ca. 10. august og i 30 dager framover? Jeg undrer veldig på den argumentasjonen. Og når legitimiteten til demokratiet tas opp, blir jeg veldig nysgjerrig på hvordan det sto til i dette landet for noen år siden.

Jan Bøhler (A) [17:47:04]: Det sto veldig bra til for noen år siden. Demokratiets legitimitet var i høyeste grad til stede den gangen og er det nå, om dette forslaget blir vedtatt eller ikke. Jeg sa bare at en raushet i systemet overfor dem som kan tenke at flertallet ikke ønsker det, med ulike motiver, er en fordel, fordi det bl.a. var en diskusjon i Oslo om hvilke grupper som ville tjene på at man stemte på søndager, hvilke grupper som da ville øke valgdeltakelsen sin. Det er ikke gitt hva som er fasiten på det. Om endagsvalg eller todagersvalg gir mest legitimitet til demokratiet, vil være forskjellig fra sted til sted ettersom hva som øker deltakelsen eller ikke. Forhåndsstemmene ved valg har økt deltakelsen mest, tror jeg, i de senere årene.

Jeg vil bare avslutte debatten med å si at jeg ikke var aktiv i å fremme forslag den gangen, men det handlet om legitimitet, eller raushet er kanskje et bedre ord, raushet overfor mindretallet og tenke at man ikke skal tro at noen har noen baktanker med den valgordningen som velges, ved å la et mindretall få mer innflytelse på det enn man har normalt i demokratiske prosesser. Det er et ekstra hensyn i den typen følsomme spørsmål som dette er. Det var det som var begrunnelsen.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 11.