Presidenten: Etter ønske fra utenriks- og forsvarskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til replikkordskifte på inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Regina Alexandrova (H) [19:09:26]: (ordfører for saken): Jeg vil først takke komiteen for rask behandling av proposisjonen om investeringer i Forsvaret.

Hele komiteen stiller seg bak en videreutvikling av kampflybasen på Ørland og de betydelige investeringene som nå skal igangsettes. Det er full enighet om å godkjenne oppstarten og kostnadsrammen for tre nye eiendoms-, bygg- og anleggsprosjekt: nytt forsyningslager for F-35, kjøp av Hårberg skole fra Ørland kommune og nye forlengninger for befal og vervede.

Jeg vil si litt om hvert av prosjektene.

Nytt forsyningslager for F-35 er av stor betydning for etableringen av kampflybasen, og lageret må stå klart ved mottak av de første F-35-flyene på norsk jord i 2017. Det er positivt at det er et internasjonalt nettverk som samarbeider om forsyningsløsninger for F-35, og dette lageret skal inngå som forsyningsbeholdning i dette samarbeidet.

Hårberg skole har en ugunstig lokalisering tett opptil Ørland hovedflystasjon. Det er derfor veldig bra at det er enighet om at Forsvarsbygg skal kjøpe skolen fra kommunen. Det betyr at en ny skole kan etableres i tilfredsstillende avstand fra flystasjonen og gi elever og ansatte et godt miljø for læring. Ny skole skal stå klar i 2017. Det ligger også muligheter for gjenbruk av Hårberg skole for Forsvaret siden skolen ligger i tilknytning til flystasjonen, så denne løsningen vil kunne være positiv både for kommunen og for Forsvaret.

Luftforsvarets styrkeproduksjon for luftvern og basesett samlokaliseres på Ørland. Dette innebærer et merbehov på om lag 150 boliger og kvarter for befal og vervede. Byggingen gjennomføres i flere trinn. Dette innebærer godkjenning av 1. trinn med bygging av 50 boenheter som skal stå ferdig i løpet av 2017. Resten av boenhetene er planlagt i 2020.

Det er mitt inntrykk at det er laget en god fremdriftsplan for byggingen av den nye kampflybasen, og prosjektene gir inntrykk av å utvikles etter planen. Jeg ønsker derfor å gi skryt til alle som arbeider med denne krevende utbyggingen.

Proposisjonen inneholder også informasjon om Logistikkprosjektet i LOS-programmet, som er en del av et felles integrert forvaltningssystem for Forsvaret, FIF. Beklageligvis har ikke dette prosjektet hatt en like god framgang, men vært preget av betydelige utfordringer gjennom flere år med forsinkelser og kostnadsøkninger.

Del én av prosjektet ble innført 1. januar, og innleggingen i materiellsystemet vil vare gjennom hele 2016. Forsvaret har anbefalt å avbestille de to siste delleveransene i prosjektet for å bruke ressursene til å avklare en FIF-løsning for framtiden siden det har kommet en ny SAP-teknologi som kan gjøre FIF mer brukervennlig og enklere å drifte. Komiteen forutsetter at denne endringen ikke fordyrer og forsinker den pågående FIF-innføringen.

Avslutningsvis vil jeg nevne at komiteen står samlet om at ved et eventuelt framtidig ubåtkjøp skal det inngås en overordnet strategisk og langsiktig industrisamarbeidsavtale hvor leverandøren/leverandørnasjonen forplikter seg til ulike former for industrisamarbeid tilsvarende ubåtens anskaffelsesverdi. Gjenkjøpsavtaler er av største betydning for norsk forsvarsindustri og sikrer markedsadgang til våre samarbeidspartnere og er et viktig grunnlag for større leveranser til det utenlandske markedet.

Christian Tybring-Gjedde (FrP) [19:13:48]: Igjen mitt favorittema: forsvarsindustri.

Jeg vil også takke saksordføreren for et solid arbeid. Videre er det slik at Stortinget kjenner bare statsråden, men jeg har lyst til å takke statssekretær Øystein Bø – som ikke er her nå – for et godt samarbeid i denne saken, for det har vært ganske viktig.

Saksordføreren har nevnt de nødvendige investeringene i bygg og eiendom som må gjøres på Ørland som et ledd i forberedelsene for mottak av F-35. Dette er selvsagt noe som Fremskrittspartiet slutter seg til. Videre ønsker jeg å slutte meg til merknadene fra Senterpartiet og SV knyttet til ønsket om at det må gis kompensasjon til folk som må forlate hus og eiendom og ellers får sin livskvalitet forringet – ikke resten av merknaden, men den delen av den.

Merknaden som omhandler forventet industrisamarbeid knyttet til en eventuell anskaffelse av ubåter, er særdeles viktig, som saksordføreren nevnte. Nettopp nå må slike krav fremsettes av Stortinget. Det er nå vi har kundemakt, ikke når vi har signert kontrakten. Da har vi ikke noen sjanse, det viser erfaring.

Det er derfor viktig at de politiske samtalene må vises. Man må vise til hva Stortinget har besluttet og at leverandørene forstår alvoret. Merknaden nå er ikke til å misforstå. I den står det at det ikke skal inngås noen kjøpskontrakt på anskaffelse av ubåter før det foreligger en overordnet strategisk og langsiktig industrisamarbeidsavtale hvor leverandøren og leverandørnasjonen forplikter seg til ulike former for industrisamarbeid tilsvarende ubåtenes anskaffelsesverdi. Det går ikke an å gjøre det mer presist. Dette er et signal til både ThyssenKrupp Marine System og Direction des Constructions Navales i Frankrike, og begge må merke seg dette. Det gjør de helt sikkert.

Industrisamarbeid og gjenkjøp har vært helt avgjørende for den kompetansen og teknologiutviklingen som har funnet sted i norsk forsvarsindustri. Jeg tror faktisk ikke så mange er oppmerksom på hvor viktig den industrien er for Norge. Jeg vil derfor trekke frem et par eksempler som viser hva gjenkjøp og industrisamarbeid som ble initiert av myndighetene, har betydd.

Kongsberg i samarbeid med Raytheon i USA har utviklet luftvernsystemet NASAMS for Forsvarets behov i siste halvdel av 1980- og første halvdel av 1990-tallet. Systemet er levert til seks nasjoner, inklusive USA, og flere nasjoner planlegger anskaffelser der NASAMS er aktuelt. Kontinuerlig videreutvikling og oppgradering i samarbeid med Forsvaret og eksportkundene gjør at Kongsberg i dag leverer et av verdens mest avanserte og kosteffektive luftvernsystemer i sitt slag. Så langt har NASAMS generert mer enn 13 mrd. kr i eksportinntekter.

Samarbeidet med Raytheon ble etablert som følge av industrisamarbeidsavtalen som ble inngått i forbindelse med anskaffelse av missiler til våre F-16-fly i 1995. Samarbeidsavtalen hadde i utgangspunktet en varighet på ti år. I 2005 og deretter i 2015 ble avtalen fornyet for ytterligere ti år. Så langt har den ene industrisamarbeidsavtalen fra 1995 dannet grunnlaget for 30 års strategisk samarbeid og kan bli forlenget ytterligere, ettersom Raytheon nå har blitt Kongsbergs samarbeidspartner for markedsføring og salg av både NSM og JSM i USA.

Et annet eksempel: Nammo på Raufoss er eneleverandør av motoren til luft-til-luft-missilet AMRAAM, hovedvåpenet til både det amerikanske og det norske luftforsvaret. AMRAAM benyttes på F-16 og i NASAMS. Langsiktig satsing på utvikling av produksjon av rakettmotorer på Raufoss er grunnlaget for suksessen. På slutten av 1990-tallet satset Nammo og norske myndigheter på et teknologiprogram for rakettmotorer, bl.a. med utgangspunkt i at Norge hadde besluttet å utvikle Naval Strike Missile, NSM, for de nye fregattene og kystkorvettene, og å delta i utviklingsprogrammet for ESSM-missilet Sea Sparrow, som brukes til luftvern for fregattene, og det missilet som er kortholdsvåpenet i våre F-16-fly. Det er utgangspunktet for at Nammo i dag har et av verdens mest avanserte kompetansemiljø for utvikling og produksjon av rakettmotorer. Suksessen med AMRAAM har åpnet dørene for å bli leverandør av flere missilprogrammer til både USA og Europa, bl.a. til det amerikanske missilet AIM-9X og det britiske LMM-missilet.

I løpet av de siste ti årene har Nammo levert rakettmotorer til en verdi av om lag 4 mrd. kr. Mitt hovedpoeng er, som jeg håper alle registrerer, og jeg tror de fleste forstår det, at industrisamarbeidsavtaler er ikke planøkonomi som man har misforstått. Forsvarsindustrien er viktig for Forsvaret, for industrien, for verdiskaping og for Norge. Derfor må vi satse på både industrisamarbeidsavtaler og – jeg holdt på å si i verste fall – gjenkjøp, men industrisamarbeidsavtaler er det aller viktigste.

Liv Signe Navarsete (Sp) [19:18:57]: Senterpartiet støttar oppstart av dei føreslåtte investeringsprosjekta i proposisjonen. Investeringane regjeringa føreslår på Ørland, verkar fornuftige. Med tanke på utbygginga på Ørlandet har like fullt Senterpartiet uttrykt uro rundt måten ein del av innbyggjarane på Ørland er tekne hand om. Tysdag 19. april viste NRK, gjennom dokumentaren «Støy på landet», at fleire av dei som vert råka av flystøyen, ikkje er nøgde med korleis Forsvarsbygg har handtert saka. 176 huseigarar får ifølgje NRK tilbod om å selje huset ved rullebana i det som vert kalla raud sone, medan rundt 800 bustadeigarar får tilbod om støyisolering på grunn av den auka støyen frå dei nye kampflya.

NRK snakka med dei 33 første som hadde selt huset sitt, og av desse svara 26 at dei ikkje var nøgde med prosessen. Senterpartiet er klåre på at dei som misser hus og heim, må få ei skikkeleg erstatning. Difor har me lagt inn merknader der me gjer det klart at me forventar at Forsvarsbygg ter seg på ein rimeleg og raus måte, slik at lokalbefolkninga på Ørland ikkje må lide for at dei skal huse landets kampflyplass. For oss er det ikkje akseptabelt at bønder ufrivillig må akseptere bustad utanfor støysona, medan dyra skal verte att innanfor støysona. Det er heller ikkje akseptabelt om folk vert kompensert med ein bustad Forsvaret meiner at «dei etter sin livssituasjon har trong for», i staden for at dei vert kompensert med ein bustad tilsvarande det dei har i dag.

Forsvaret må vere tydeleg på at ein ønskjer å nytte nasjonale leverandørar i alle prosjekt der det er mogleg. Forsvarsindustrien vår er viktig for Noreg, både for økonomi, arbeidsplassar og nasjonal tryggleik. Dette er Stortinget samde om. I innstillinga til meldinga om nasjonal forsvarsindustriell strategi slo ein samla komité fast at Forsvaret er avhengig av forsvarsindustrien, ikkje berre for leveransar av materiell, men òg for å oppretthalde kompetanse på komplekse sensor- og våpensystem.

Det står no att to leverandørar som konkurrerer om ein eventuell leveranse av ubåtar til Sjøforsvaret. Me må syte for at ei slik investering legg grunnlaget for flest mogleg arbeidsplassar og ei tydeleg nasjonal, industriell verdiskaping i Noreg. Senterpartiet understreker, saman med Venstre og SV, at før ein eventuelt skal underteikne kontrakt om leveranse av ubåtar, skal det gjerast forpliktande industriavtalar som sikrar norske leveransar. Det er viktig å slå fast at ein eventuell industriavtale skal ha ambisjon om å gje oppdrag til norsk industri til ein verdi som svarer til kjøpsverdien av ubåtane.

Statsråd Ine M. Eriksen Søreide [19:21:48]: Jeg vil også her takke saksordfører for et godt stykke arbeid og slutte meg fullt og helt til de innleggene som har kommet fra komiteens medlemmer knyttet til Losprosjektet, som har pågått siden 2001, der de siste kravspesifikasjonene er fra 2008. Det var derfor nødvendig å gjøre en fornyet gjennomgang, som vi også varslet i budsjettproposisjonen for inneværende år. I tillegg mener jeg at de kommentarene og merknadene som har kommet inn knyttet til en eventuell anskaffelse av ubåter, er gode og fornuftige. Derfor bruker jeg ikke mye mer tid på det eller på de enkelte investeringsprosjektene, for de syns jeg er godt dekket av både saksordfører og andre.

Jeg vil derfor i stedet bruke noe tid på å si litt om hvordan vi og Forsvarsbygg jobber med tanke på innløsning og støytiltak på eiendommer på Ørland. Generelt er det viktig å understreke at for oss er det å oppfylle forpliktelsene overfor samfunnet, som er nedfelt gjennom reguleringsplanverket og annet lov- og regelverk, veldig viktig. Så er det det å legge merke til når det gjelder Ørland, at reguleringsbestemmelsene ikke gir grunnlag for ekspropriasjon. Det betyr at både innløsning og støytiltak er en frivillig ordning for den enkelte eier, og de inngås etter vanlige avtalerettslige prinsipper.

I prosessen vektlegger vi i sterk grad likebehandling av dem som er berørt, enten det er snakk om innløsning eller støytiltak. Ørlandsamfunnet vil bli behandlet innenfor det samme regelverket og den samme praksisen som andre lokalsamfunn som påvirkes av store statlige byggeprosjekter. Forsvarsbygg legger til grunn prinsippene i lov om vederlag ved oreigning av fast eiendom, eller vederlagsloven, som den heter på godt norsk, ved gjennomføring av et frivillig kjøp av bygninger med støyømfintlig bruksformål. I gjennomsnitt har Forsvarsbygg betalt over 40 pst. over taksert markedsverdi for de eiendommene der eier har bebodd eiendommen.

Landbruket på Ørland er også viktig. Vi ønsker i samarbeid med landbruksmyndighetene at områdene rundt flystasjonen fortsatt skal preges av et aktivt landbruk. I de tilfellene der gårdeieren velger å få våningshuset innløst, kan driften for de fleste i stor grad fortsette som før.

I og med at dette skjer ved hjelp av ordinære avtalerettslige kjøp, står også eier helt fritt til å akseptere et tilbud. Forsvarsbygg har beregnet at 175 boliger i rød støysone vil bli tilbudt innløsning. Inkludert i dette tallet er 34 landbrukseiendommer. Av disse 34 gårdsbrukene er 26 aktive gårdsbruk. De resterende er bortforpaktet. For bygninger med støyømfintlig formål legger vi som sagt til grunn prinsippene i vederlagsloven.

Per 1. juni 2016 har Forsvarsbygg kjøpt 42 boliger fordelt på 37 grunneiere, hvorav 27 eiere har kjøpt seg ny bolig. 15 grunneiere har kjøpt seg ny bolig innenfor Forsvarsbyggs kjøpesum, og én boligeier av disse har kjøpt seg bolig utenfor Fosenhalvøya. Tre har kjøpt tomt og er i ferd med å bygge ny bolig. Sju har betalt mer enn kjøpesum for ny bolig, og én har kjøpt seg bolig utenfor Fosenhalvøya. Årsaken til at de har betalt mer enn innløsningssum, er at de har kjøpt en ny bolig med betydelig høyere ytelse, som f.eks. utleieenhet, helt nybygd bolig eller et vesentlig større areal. Av de innløste bolighusene er det hittil innløst tre sekundærboliger og et dødsbo. I tillegg til å dekke disse utgiftene, i gjennomsnitt 40 pst. over taksert markedsverdi, har Forsvarsbygg dekket utgifter til tilpasning og flytting med en rund sum på 120 000 kr samt dokumentavgift ved kjøp av ny bolig. Ytterligere sannsynliggjorte utgifter er også blitt dekket. Nettopp fordi dette følger vanlige avtalerettslige prinsipper, er også utgifter til juridisk og teknisk bistand blitt dekket av Forsvarsbygg.

Jeg vil også minne om – og jeg tror det er et viktig poeng i denne sammenhengen, fordi det er mange boligeiere rundt Ørland som er usikre på hva de ønsker å gjøre – at det er lagt opp til at boligeierne kan vente til 31. desember 2019 med å bestemme seg for om man ønsker innløsning eller støytiltak. Det betyr at man i praksis får ca. to år etter at de nye flyene har ankommet til å vurdere hvordan man synes støybildet er før man tar en beslutning på om man ønsker innløsning eller støytiltak. Etter min oppfatning er det samlede bildet av de tiltakene og den måten vi jobber på, både god og raus. Jeg mener at den er noe som tjener både Forsvaret og Ørlandsamfunnet på en god måte.

Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Elin Rodum Agdestein (H) [19:27:09]: Denne investeringsproposisjonen er en stor og viktig sak, først og fremst for Forsvaret, men også for lokalsamfunnet på Ørland og for hele Trøndelag. I 2014 gjorde Stortinget oppstartsvedtaket for kampflybaseprosjektet med bygging av det nye skvadronsbygget. Vi fulgte opp i 2015 med bevilgning til ny hovedinfrastruktur, nytt vedlikeholdsbygg og rullebaneforlengning.

Nå kommer altså neste skritt, nemlig bygging av nytt forsyningslager for F-35-flyene og nye forlegninger. Bemanningen på Ørland vil øke kraftig når kampflybasen blir fullt operativ, og det er beregnet behov for 150 flere boenheter for befal og vervet personell.

Regjeringen fortjener ros for å ha løst saken om framtiden til Hårberg skole, da Ørland kommune har akseptert tilbudet fra Forsvarsbygg om å kjøpe skolen for 100 mill. kr. Som statsråden har redegjort grundig for, viser regjeringen vilje til å legge godt til rette for lokalsamfunnets behov i forbindelse med etableringen av kampflybasen, og den viser i praksis at den tar på alvor de belastningene som støyproblematikk vil kunne utgjøre for lokalsamfunnet.

Med vedtaket i dag snakker vi så langt om en samlet investeringsramme på snart 3 mrd. kr på Ørland. Stortinget viderefører med dette den store satsingen som vil gi Luftforsvaret de aller beste rammebetingelser, med topp moderne basefasiliteter som sikrer at kampflybasen er klar til å ta imot de første F-35 JSF-flyene som ankommer Norge høsten 2017. I tillegg skal Ørland fortsatt fungere som en base for NATOs AWACS-fly, og det er også et viktig hensyn.

Som sagt innledningsvis: Dette er en stor og viktig sak for Forsvaret, men også for hele Midt-Norge. Det reiser seg et gigantanlegg på Brekstad i Ørland. Trønderne er stolte over å være vertskap for den nye kampflybasen. Vi snakker om en region der oppslutningen om Forsvaret står veldig sterkt, og der forsvarsviljen fortsatt lever i beste velgående. Det ble sist demonstrert under den store allierte vinterøvelsen Cold Response.

Kampflybasen er det største statlige regionale utviklingsprosjektet i Trøndelag i vår tid. Det gir vekstmuligheter for alle deler av næringslivet, ikke minst for forsvarsrelatert leverandørindustri. Det vil tilføre regionen ny og bredere kompetanse og øke attraktiviteten i Trøndelag, men aller viktigst: styrke forsvaret av landet gjennom økt operativ evne.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 16.