Presidenten: Etter ønske fra justiskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Jenny Klinge (Sp) [13:48:16]: (ordførar for saka): Stortinget behandlar i dag årsmeldinga for 2015 frå Noregs nasjonale institusjon for menneskerettar, som eg delvis vil omtale forkorta som NIM vidare i innlegget mitt.

Den nye nasjonale institusjonen for menneskerettar vart oppretta ved lov av 1. juli 2015. Institusjonen er organisatorisk lagt under Stortinget, men er elles uavhengig. Etter lov om nasjonal institusjon § 1 skal NIM «fremme og beskytte menneskerettighetene i tråd med Grunnloven, menneskerettsloven og den øvrige lovgivning, internasjonale traktater og folkeretten for øvrig». NIM har dermed ein viktig funksjon i vårt demokratiske samfunn.

Etter § 11 i lova skal NIM årleg sende ei melding til Stortinget om verksemda si og utviklinga av den menneskerettslege situasjonen i Noreg. Det er den meldinga vi behandlar no.

Institusjonen er nyleg oppretta, og årsmeldinga er derfor ikkje lang. Eg vil peike på at meldinga likevel er innhaldsrik. Ho gjev eit godt bilete av dei oppgåvene som institusjonen vil arbeide med. NIM skal belyse menneskerettsleg problematikk i Noreg, drive heilskapleg overvaking av alle menneskerettar og gje råd til myndigheiter og andre.

Det er stor breidde i dei sakene institusjonen vil utgreie og gje faglege råd og innspel om. Desse inkluderer internasjonale forpliktingar på asyl- og flyktningretten sitt område, rusomsorg, diskriminering på etnisk grunnlag, situasjonen for urfolk, nasjonale minoritetar, behandlingspraksis innanfor psykiatrien, religionsfridom og menneskehandel.

Særleg vil eg peike på den nyttige og tidsaktuelle drøftinga av isolasjon i fengsel, som var eit hovudtema i årsmeldinga. Dette er ei viktig sak å diskutere. Utgreiinga og vurderinga, som Noregs nasjonale institusjon for menneskerettar har gjort av saka, er eit teikn på at institusjonen kan gje eit nyttig bidrag til samfunnsdebatten som ein kunnskapsbasert rådgjevar og pådrivar overfor nasjonale myndigheiter. Eg synest derfor at det er på sin plass å gje ros til institusjonen for det arbeidet som er utført så langt. Eg vil understreke at komiteen ser fram til det vidare arbeidet til NIM, som ei uavhengig stemme og ei kritisk motvekt til myndigheitene.

På vegner av ein samrøystes komité legg eg fram innstillinga for Stortinget, og eg nyttar også høvet til å takke komiteen for godt samarbeid i saka.

Kari Henriksen (A) [13:51:14]: Først vil jeg gratulere institusjonen for menneskerettigheter med den første årsrapporten som er kommet til Stortinget. Jeg mener at det den viser, er at Norge fortsatt har en oppgave med å komme videre når det gjelder menneskeretter. Vi er kommet langt, men det er fremdeles mer å gjøre, og Norge må fremdeles være et land som strekker seg etter å bli best når det gjelder å følge menneskerettslige forpliktelser.

Jeg vil bare peke på noen av de forholdene som også saksordføreren var inne på, som Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter peker på i årets rapport, for det er saker som er spesielt knyttet til justiskomiteen. Det er også saker som justiskomiteen faktisk har hatt oppe til behandling, både saker som har kommet fra regjeringa, og også saker som er kommet som representantforslag.

Glattcelle og isolasjon har vi hatt flere debatter om i stortingssalen. Det har vært litt varierende forslag, men i hvert fall er det enstemmighet i Stortinget om at man vil se på dette. Arbeiderpartiet har også i forslag pekt på det som institusjonen tar opp, nettopp utformingen av glattceller som et av problemområdene.

Det pekes også på forholdene for psykisk syke. Der har regjeringa iverksatt tiltak som har fått enstemmig tilslutning fra Stortinget. Men det pekes også på de vanskelige avveiningene som rettssystemet må gjøre for å balansere mellom det å trygge både samfunn og folk og det å bruke tvang i enkelte situasjoner.

For Arbeiderpartiets del vil jeg si at vi synes tilbakemeldingene i denne rapporten er viktige, og den inneholder kunnskap og vurderinger som bør danne grunnlag for saker som angår justiskomiteen spesielt i det videre arbeidet i denne sesjonen.

Ulf Leirstein (FrP) [13:53:36]: I likhet med foregående taler har jeg lyst til å gratulere institusjonen for menneskerettigheter med sin første årsrapport til Stortinget. Det er kanskje ikke den mest fyldige årsberetningen ennå, men det kan nok bli en mye mer fyldig beretning framover, for det er mange områder å gripe fatt i innenfor dette temaet.

Nå har for så vidt saksordføreren sagt det som bør sies, men jeg har lyst til å komme med et lite tillegg til det. Når man oppretter en slik institusjon, er det nok en del forventninger der ute blant en del mennesker som opplever at man som stat av og til svikter på menneskerettighetssiden, til at denne institusjonen skal sette sitt preg på debatten, være en mottaker for henvendelser, følge opp osv. Det er nok en del forventninger der ute, og det tror jeg institusjonen på en eller annen måte må finne en løsning på hvordan man skal håndtere. Jeg skjønner at man ikke kan gå inn i alle typer enkeltsaker, men det er viktig at man blir tatt på alvor som borger når man henvender seg. Det har jeg all mulig tro på at institusjonen vil finne løsninger på. Jeg har bare lyst til å stresse det. Det er noen forventninger der ute, og jeg håper institusjonen også tar det på alvor og ser hvordan man kan løse det rent praktisk.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.