Presidenten: Etter ønske fra helse- og omsorgskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Tone Wilhelmsen Trøen (H) [17:54:35]: (ordfører for saken): Helse- og omsorgskomiteen har behandlet regjeringens forslag om en tydeliggjøring av pasienters rett til sykehjemsplass eller opphold i tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester. Regjeringen foreslår å presisere retten til heldøgns pleie og omsorg i pasient- og brukerrettighetsloven og en korresponderende plikt i helse- og omsorgstjenesteloven for kommunene til å tilby slike tjenester.

Regjeringen har i lovforslaget lagt vekt på at en ønsker bedre forutsigbarhet og mer åpenhet rundt tildelingsprosessen. Nasjonale kriterier for tildeling vil være et viktig virkemiddel for å bidra til dette. Regjeringen vil foreslå nasjonale kriterier når det er høstet erfaringer med de kommunale kriteriene og bruken av nasjonale kriterier i forsøksordningen for statlig finansiering av omsorgstjenestene. Men inntil nasjonale kriterier er på plass, må den enkelte kommune på bakgrunn av kommunens helhetlige tilbud utarbeide kriterier for tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig. Jeg har lyst til å understreke at disse kriteriene ikke kan utformes på en slik måte at kommunen innsnevrer den enkelte pasients eller brukers rett til heldøgns omsorg.

Lovendringen innebærer også en plikt for kommunene til å føre ventelister – dette for å sikre en ensartet oversikt over personer som har fått vedtak om at de kvalifiserer for langtidsplass i kommunene, men som med forsvarlig hjelp kan bo hjemme i påvente av plass.

Det var få deltakere på komiteens åpne høring i saken, men når det gjelder regjeringens høringsforslag, var det et flertall som mente at lovforslaget var overflødig fordi man mente rettigheten allerede var forankret i dagens regelverk. Det var også høringsinstanser som mente at en presisering av eksisterende rettighet i lov var positivt for brukere av tjenesten.

Komiteen deler seg i denne saken. Regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre stemmer i dag for regjeringens forslag til lovendring som tydeliggjør retten til heldøgns omsorg. Flertallet mener dette er viktig for at pasienter, brukere og pårørende i større grad skal føle seg trygge på at kommunen har plikt til å tilby en slik tjeneste når behovet oppstår.

Ved å vedta lovendringen slår vi fast at det skal være den enkeltes behov for sykehjemsplass – ikke om kommunen har plass – som skal avgjøre om en får vedtak eller ikke. I dag opplever mange at retten til heldøgns pleie er en rettighet som egentlig ikke eksisterer. Terskelen for å få heldøgns pleie i kommunen kan variere ut fra om kommunen har plass eller ikke. Det bidrar til å skape forskjeller i pasientbehandlingen. Nå endrer vi på denne urettferdige praksisen. De som trenger en sykehjemsplass, men som kan vente noe tid hjemme med mer hjelp til det er ledig plass, skal nå få vedtak og settes på venteliste.

For oss i Høyre er dette en viktig merkedag. Den nye loven vil vesentlig styrke rettighetene til omsorgstrengende i praksis. Den vil forplikte kommunene sterkere enn i dag til å innfri de pliktene de har, og den gjør det helt tydelig at alle med omsorgsbehov skal få en vurdering om rett omsorgsnivå som ikke er knyttet til om kommunen har ledig plass der og da. Det er også en stor endring at det etableres åpenhet om kriterier og ventelister. Det skaper en helt nødvendig trygghet og forutsigbarhet for dem som er aller sykest i våre kommuner.

Arbeiderpartiet og Senterpartiet stemmer i dag imot en lovfestet rett til heldøgns pleie og omsorg for dem som er for syke til å kunne pleies hjemme. Rett nok har aldri kampen om pasienters rettigheter vært disse partienes fanesak, men at de også i denne saken velger systemets og ikke de sykeste eldre pasientenes side, er nesten ikke til å forstå.

Arbeiderpartiet og Senterpartiet sier også nei til at kommunene skal opprette ventelister, som jo vil gi et viktig bilde av om kommunen har god nok kapasitet og kan bidra til å understøtte viktige politiske prioriteringer for økt utbygging.

Heldigvis er flertallet i Stortinget på pasientens side i denne saken. Det tror jeg mange syke, pleietrengende og deres pårørende merker seg.

Tove Karoline Knutsen (A) [17:59:01]: Vi behandler i dag en sak som har møtt sterk motstand fra så å si alle høringsinstansene som har uttalt seg – og det er ganske mange. Helse- og omsorgsdepartementet sendte sist høst ut et høringsnotat om forslag til lovendring i omsorgssektoren slik det kommer til uttrykk i den foreliggende proposisjonen, bl.a. om rett til opphold i sykehjem og plikt for kommunene til å holde ventelister. Et overveiende flertall av høringsinstansene, bl.a. Kommunenes Sentralforbund, Helsedirektoratet, Advokatforeningen, Omsorgsjuss, Norsk Sykepleierforbund, enkeltkommuner og ikke minst landets pasient- og brukerombud, er svært negative til lovforslaget.

Omsorgsjuss sier det slik:

«Forslagene til nye lovbestemmelser er unødvendige, uhensiktsmessige og til dels umulige å gjennomføre, og vil i tillegg gi dårligere rettssikkerhet for pasienter og brukere og merarbeid og økte kostnader for kommunene. Omsorgsjuss AS støtter derfor ingen av de foreslåtte lovendringene.»

Det er en uvanlig sterk uttalelse, og den er i tråd med det som mange høringsinstanser har spilt inn. Arbeiderpartiet har lyttet nøye til disse innvendingene, og vi vil understreke det samtlige høringsinstanser – samt faktisk Helse- og omsorgsdepartementet selv – bringer til torgs: at man allerede i dag har lovfestet rett til nødvendig helsehjelp i form av sykehjemsplass eller heldøgns omsorgsbolig når dette er det forsvarlige nivået. De rettighetene som lovforslaget tar sikte på å innføre, er altså allerede i dag til stede i lovs form. Dersom en eldre person har behov for sykehjemsplass og det ikke finnes ledig plass, skal kommunen, ifølge dagens lovverk, sørge for tilsvarende hjemmebaserte tjenester eller hjelp i annen bolig inntil sykehjemsplass kan tilbys. Kommunene har også plikt til å sørge for at lovverket håndteres forsvarlig og riktig, og at saksbehandlingen foregår på riktig måte. Fylkesmannen er da klageinstans for dem som mottar kommunale pleie- og omsorgstjenester.

Jeg har lyst til å peke på at det ytes gode omsorgstjenester over hele landet, og det er mange eldre som mottar tjenester, som gir gode og positive tilbakemeldinger. Det er imidlertid en utfordring å finne de riktige grepene, som utjevner de til dels betydelige forskjellene vi ser kommunene imellom, med tanke på å styrke kvaliteten på pleie- og omsorgstjenestene generelt. Her må vi våge å tenke nytt og framtidsrettet, der vi både løfter det forbyggende perspektivet og ser på hvordan vi kan styrke hele omsorgstrappa – med både å bygge flere heldøgns omsorgsplasser, legge til rette for andre boformer og styrke hjemmetjenesten.

En slik framtidsrettet omsorgspolitikk ble på en forbilledlig måte løftet fram i stortingsmeldinga «Morgendagens omsorg», som ble lagt fram av Stoltenberg II-regjeringa i 2013, og som denne regjeringa ofte refererer til.

Disse perspektivene er det flere kommuner, også borgerlig styrte, som understreker. Asker kommune i Akershus, som for øvrig er en Høyre-styrt kommune, gir en ganske presis karakteristikk i sin høringsuttalelse:

«Det oppleves dermed som lite helhetlig at man i lovverket foreslår å fremheve separate deler av omsorgskjeden. Ved å legge til en egen rettighetsbestemmelse om heldøgns tjenester mener vi det kan oppfattes som et steg tilbake i forhold til utvikling av helse- og omsorgstjenestene.»

I Hurdal kommune sier ordføreren, fra Venstre, følgende:

«Å gi inntrykk av at man har skapt en ny rettighet uten at en ny rettighet er skapt, vil være å forlede befolkningen, og kan bidra til økt konfliktnivå i en sårbar tid for pasienter og brukere.»

Vi i Arbeiderpartiet vil understreke at det må være et uttalt mål at eldre mennesker som mottar omsorgstjenester, selv skal kunne bestemme over deler av tjenestene som mottas, innenfor definerte rammer. Derfor må vi avbyråkratisere eldreomsorgen og gi større ansvar og tillit til de ansatte. Større tillit til det faglige perspektivet og mindre kontroll er viktige stikkord for å lykkes.

Den foreliggende proposisjonen omhandler også rettighetsspørsmål knyttet til ventelister og lovfestede nasjonale kriterier, som jeg ikke får plass til å omtale her. Jeg synes bare det er litt trist at vi skal stå på denne talerstolen og beskylde hverandre for ikke å være opptatt av eldre og av god pleie og omsorg. Jeg tror mine politiske motstandere er like opptatt av det som meg, men vi velger altså forskjellig. Arbeiderpartiet ser ikke å kunne støtte noen av de framlagte lovforslagene i proposisjonen, men vi fremmer to forslag sammen med Senterpartiet, og de forslagene tar jeg opp her.

Presidenten: Da har representanten Tove Karoline Knutsen tatt opp de forslagene hun refererte til.

Bård Hoksrud (FrP) [18:04:22]: Representanten Wilhelmsen Trøen har redegjort veldig godt for hva dette handler om. Det handler om at man skal tydeliggjøre enda mer det som ligger i lovverket allerede i dag, om at man faktisk har noen rettigheter, og at man har noen kriterier for hvordan man skal kunne få fulgt dette opp. Da er det litt interessant å høre på foregående taler, som egentlig prater sterkt imot det, samtidig som hun sier at dette allerede er der i dag, i hvert fall lovfestingen. Det er litt spesielt at man er veldig imot det man mener at allerede er der, sånn at det er litt overflødig å gjøre dette.

Dette er ikke overflødig. Det er bare å reise litt rundt omkring i landet, så ser man hvordan det står til mange steder. Vi har i dag ca. 428 kommuner – jeg sier «ca.», for det skjer jo en del ting der, men offisielt er det vel fortsatt 428 kommuner, og jeg må passe på at jeg ikke sier noe feil. Men det betyr også at det er så mange forskjellige kriterier for om man får en sykehjemsplass eller ikke, og hvilke kriterier man legger til grunn for om man får en sykehjemsplass eller ikke, eller heldøgns pleie, for den saks skyld.

Jeg vet fra egen kommune og fra mange kommuner at når trykket blir stort, heves terskelen for når man får heldøgns pleie, mens hvis trykket er litt lavere, er også muligheten litt større for å kunne få en sykehjemsplass eller en heldøgns pleieplass. Det handler om å sørge for at man nå tydeliggjør rettighetsfestingen, at man får på plass noen kriterier som gjør at man får både åpenhet om og mulighet til å vite hvilke kriterier som legges til grunn, hvis man eventuelt skulle klage på at man ikke får de tjenestene man mener at man bør få. Så dette er veldig bra. Jeg skulle som FrP-er gjerne sett at man kanskje hadde tatt det enda litt lenger, men jeg synes det er kjempebra det som regjeringen nå har kommet med, og det er et veldig viktig skritt i riktig retning.

Når representanten Knutsen sier at alle er imot, er det bare å gjøre et lite søk på Kvasir eller Google, så ser man at Seniorsaken, som har kjempet for dette lenge, rett før valget i 2013 leverte 10 000 underskrifter hvor de ba om at dette ble lovfestet. Det er det denne regjeringen nå gjør, man tydeliggjør det. I tillegg får vi på plass ventelister. Jeg synes det er trist at ikke Arbeiderpartiet er enig i at det er viktig å få vite hvor mange det er der ute som faktisk trenger det, for nå er det stort sett prognoser, og så fører ikke den enkelte kommune noen venteliste eller oversikt over hvordan det faktisk står til. Da har man kanskje ikke fullt ut oversikten over hvilke tjenestetilbud man bør øke for å sikre at alle de som trenger pleie- og omsorgstjenester i kommunen, faktisk får det.

Dette handler om forutsigbarhet, og det er en oppfølging av det denne regjeringen gjør. Under den forrige regjeringen var det i gjennomsnitt 35 pst. i tilskudd da man bygde sykehjem, heldøgns pleieplasser. Denne regjeringen økte det til 50 pst. i gjennomsnitt, og det viser at man er opptatt av at de som trenger et pleietilbud, skal få det pleietilbudet de har behov for. Det betyr også at man må sørge for å tilrettelegge for å ha flere tilbud og et mangfoldig tilbud, som gjør at hvis man trenger en omsorgsbolig, får man det, og hvis man trenger en sykehjemsplass, skal man få muligheten til det og til faktisk å vite at man har fått et vedtak som sier at dette har man krav på, uavhengig av om kommunen har råd, eller om kommunens kriterier ikke lenger får lov til å være flytende. For nå skal kriteriene ligge der slik at man vet hva man har å forholde seg til, og det synes jeg er veldig bra for pasientene.

Det er litt artig å høre at Arbeiderpartiet sier at de vil ha mindre kontroll, mindre styring og ikke vil ha disse nasjonale kriteriene, for de mener tydeligvis at det fungerer veldig godt der ute. Ja, i veldig mange kommuner er det veldig bra. Jeg synes alltid det er viktig å påpeke at det er fantastisk mange flotte mennesker som står på hver eneste dag for at vi skal gi kjempegode omsorgstjenester og pleietjenester til eldre og syke som trenger det. Men det er dessverre også sånn at det er en del steder hvor det ikke er så bra. Å oppleve at personer sier at de ikke orker mer fordi de ikke får det tilbudet de trenger, er trist, og sånn skal det ikke være. Det er uverdig. Derfor er jeg veldig glad for det forslaget som flertallet i dag kommer til å stemme for.

Olaug V. Bollestad (KrF) [18:09:30]: For noen år tilbake ga vi i denne salen en rettighet til de minste i landet vårt. Det gjorde at vi fikk en formidabel bygging av barnehager. I dag debatterer vi forslag som handler om rettighetene til de sykeste eldre og pleietrengende. Kristelig Folkeparti er opptatt av at de sykeste eldre skal være trygge på å få tilbud om heldøgns plass eller sykehjemsplass når de trenger det. I dag kan terskelen noen steder virke utrolig høy. Derfor ønsker Kristelig Folkeparti å lovfeste retten til sykehjemsplass ved medisinske behov samt at en individuell og helhetlig vurdering av den enkeltes situasjon skal vektlegges.

Tilbud om en sykehjemsplass og heldøgns tjenester kan ikke være avhengig av den enkeltes kommune eller personlige økonomi. Det må være den enkeltes behov for sykehjemsplass som skal avgjøre. Kommunene må forpliktes sterkere enn i dag til å innfri de pliktene de har. Det er også viktig at innsatsen i kommunene med å bygge flere plasser intensiveres. Det har ikke vært for mye bygging av sykehjemsplasser det siste tiåret.

Kristelig Folkeparti støtter at det innføres et krav om ventelister. Ventelister gir forutsigbarhet og gir en helhetlig oversikt over hvor mange som venter på sykehjemsplass eller heldøgns tjenester i Norge. I dag vet vi for lite om situasjonen. Gjennom åpenhet rundt ventelister kan vi se hvor behovene er store og prioritere deretter både i kommunene og nasjonalt.

Vi vet at legedekningen på sykehus er én lege per 1,3 pasienter, mens det på sykehjem er et legeårsverk per 130 pasienter i gjennomsnitt. Kristelig Folkeparti er derfor opptatt av innholdet i sykehjemsplassen. Legedekning er et nødvendig gode for pasienten, og Kristelig Folkeparti foreslo 500 mill. kr ekstra i budsjettet for 2016. Dette handler om kvalitet for den som skal få plassen.

En god og verdig alderdom når helsen svikter, handler om innholdet i omsorgen. Vi må sørge for at de sykeste eldre på sykehjem får ivaretatt sine behov som hele mennesker. Tilgang til frisk luft, mulighet til å bevege seg, god ernæring, meningsfullt innhold som kultur og aktivitetstilbud er noe som de fleste av oss tar for gitt. Sånn er det ikke for alle. Helsepersonell melder om at de knapt har tid til den mest nødvendige pleie. Mange syke eldre er underernærte på meningsfulle aktiviteter så vel som på god ernæring. Det er heller ikke uvanlig at demente pasienter i norske sykehjem ikke får frisk luft mer enn et par ganger i året. Dette er noe som svært få pasientgrupper hadde funnet seg i.

Ja, Kristelig Folkeparti er enig i at mye fungerer veldig bra i norsk eldreomsorg. Men det er som med ekteskapet, ting kan stadig bli bedre selv om man har et godt ekteskap. Vi må aldri slå oss til ro med at ting er godt nok i norsk eldreomsorg.

Kristelig Folkeparti ønsker en offensiv satsing på forebyggende tiltak som styrker livskvaliteten også for hjemmeboende eldre. Derfor er vi glade for det doble tilskuddet som seniorsentrene fikk i fjorårets reviderte budsjett. Vi er glad for at helseministeren nettopp varslet at alle på 75 år skal få hjemmebesøk. Det foreslo Kristelig Folkeparti i fjor sommer. Dette er kjempeviktig for å se hvor behovet er, sånn at vi kan ha dem som faktisk trenger det, på listen.

Derfor er Kristelig Folkeparti glad for å være med og støtte dette lovforslaget. Det er viktig for våre sykeste eldre, og det er viktig for våre prioriteringer som politikere lokalt og nasjonalt.

Kjersti Toppe (Sp) [18:14:32]: Sjeldan har uttrykket «keisarens nye klede» passa betre enn i denne saka. Regjeringa har fremja forslag til endringar i lovverket som skal sikra rett til opphald i sjukeheim eller tilsvarande bustad særskilt retta mot heildøgns tenester, og krav til kriterium og ventelistar. Forslaget har møtt kraftig motstand i høyringsrunden. Eit overveldande fleirtal er svært negative til forslaget. Det gjeld bl.a. Legeforeininga, KS, Helsedirektoratet, Advokatforeningen, Norsk Sykepleierforbund, mange kommunar og ikkje minst landets pasient- og brukarombod. Forslaga vert omtalte som

«unødvendige, uhensiktsmessige og til dels umulige å gjennomføre, og vil i tillegg gi dårligere rettssikkerhet for pasienter og brukere og merarbeid og økte kostnader for kommunene».

Pasient- og brukarombodet er blant fleire som peikar på at å foreslå ein rett til opphald i sjukeheim berre når dette er det einaste som kan sikra nødvendige og forsvarlege tenester, er ei vesentleg innskrenking samanlikna med rettane av i dag.

Ein meiner:

«Det er en risiko for at enkelte kommuner – dersom lovendringen blir vedtatt – velger å snevre inn dagens praksis ved tildeling av sykehjemsplasser til bare å omfatte tilfeller der dette er «det eneste tilbudet som kan sikre […] nødvendige og forsvarlige tjenester.»»

Venstre-styrte Hurdal kommune seier det slik:

«Å gi inntrykk av at man har skapt en ny rettighet uten at en ny rettighet er skapt, vil være å forlede befolkningen, og kan bidra til økt konfliktnivå i en sårbar tid for pasienter og brukere.»

Helsedirektoratet går imot alle forslag i proposisjonen og saknar ei fagleg grunngjeving for dei forslaga som er føreslått. Høgre-styrte Asker kommune kom med denne presise utsegna:

«Det oppleves dermed som lite helhetlig at man i lovverket foreslår å fremheve separate deler av omsorgskjeden. Ved å legge til en egen rettighetsbestemmelse om heldøgns tjenester mener vi det kan oppfattes som et steg tilbake i forhold til utvikling av helse- og omsorgstjenestene.»

Når det gjeld forslaget om lovfesting av nasjonale og kommunale kriterium for tildeling av langtidsopphald, vert desse også slakta i høyringsrunden. Dei nasjonale kriteria er tenkt i samanheng med forsøket med statleg finansiering av eldreomsorga. Men problemet til regjeringa er at så få kommunar vil vera med i forsøket at forsøket ikkje lenger kan kallast eit forsøk, men ein fiasko.

Helsedirektoratet meiner at forslaga om kommunale kriterium baserer seg på feil rettsbruk, fordi det varsla forskriftskravet ikkje vil gi nokon rett til nokon. Det er god grunn til å lytta til Helsedirektoratet, som åtvarar mot at dei føreslåtte endringane vil ha motsett effekt av det som er tiltenkt. Som Senterpartiet og Arbeidarpartiet skriv i innstillinga, vil det vera

«vanskelig for den enkelte pasient eller bruker å forstå at vedkommende ikke får en sykehjemsplass, selv om man oppfyller kriteriene for tildeling av langtidsopphold og har fått et enkeltvedtak om dette – og heller ikke om man har fått medhold hos Fylkesmannen».

Helsedirektoratet meiner at forslaget frå regjeringa bidreg til forvirring og usikkerheit når lovfesting av pliktar og rettar reelt sett er utan rettsleg betyding for dei det gjeld.

Senterpartiet viser elles til forslaget frå Arbeidarpartiet og Senterpartiet om at kommunar utarbeider kjente kriterium som tydeleggjer praksis for tildeling av langtidsopphald utan at dette vert nedfelt i forskrift.

Høgre og Framstegspartiet – med litt nølande støtte frå Venstre og Kristeleg Folkeparti – vil gi eldre rett til å stå på venteliste, rett til å få eit vedtak, men ikkje rett til ein sjukeheimsplass. Ventelista er heller ikkje ei prioritert venteliste, ho er ei oversikt over eldre som ventar, utan at dei får vita kor lenge, eller kor mange andre som skal ha plass framfor dei. Vennesla kommune sa det slik i høyringa:

«Opprettelse av ventelister er et tilbakeskritt til gammel praksis. En oversiktsliste har ikke noen praktisk betydning for om brukeren får sykehjemsplass eller ikke. For å sikre befolkningen gode tjenester må det være nok sykehjemsplasser eller boliger, og nok personell. Det er det som er virkeligheten for den enkelte.»

Dette er poenget.

Senterpartiet vil stemma imot tilrådinga frå komiteen, og Arbeidarpartiet har fremja forslaga som vi står saman om i innstillinga.

Ketil Kjenseth (V) [18:19:48]: Å styrke svake gruppers rettsstilling er et gjentakende tema her i Stortinget – det synes jeg er bra og viktig. Og vi blir neppe ferdig med det på mange tiår. Vi vet at de med lavest stemme ofte ikke når opp i kampen om ressursene, og de trenger det strengeste vernet. Det gjelder enten en er papirløs asylsøker, barn under offentlig omsorg, pasient i det psykiske helsevernet eller pleietrengende eldre. Det er for disse gruppene vi må ha gode lover og rettigheter.

Det kanskje aller beste med det vi vedtar i dag, er at vi innfører ventelister. Jeg synes det blir å ikke forholde seg helt til virkeligheten, det som Senterpartiet sier, for vi vet at det er enorme variasjoner mellom kommunene. Ingen har nevnt hva politikerne ser i dette, og det å få se en venteliste tror jeg gjør noe med politikere. Jeg har selv sittet i kommunestyrer og fått lange beskrivelser av hvor viktig det er å satse på forebygging – det er selvfølgelig viktig – og at det er lenge til den demografiske utviklingen fører til at vi har større behov for sykehjemsplass. Det pågår jo en stadig avhjemling av sykehjemsplasser. Det betyr at pasientene i realiteten mister rettigheter, bl.a. legedekning. For de sykeste eldre, som representanten Bollestad var inne på, er det en svekkelse. Mange opererer også med en underkapasitet, og konsekvensen av det blir at vi få en stadig rullering av korttidsplasser, og både for den enkelte pasient og for pårørende er det en stor belastning. Så å pålegge å ha ventelister mener jeg er en viktig del av det vi gjør i dag.

Det er også viktig fordi vi må gi plass til dem som har behov for det. I dag er det en betydelig andel unge som henvises til sykehjem. Det er ikke riktig adresse. Det tar opp plass for dem som burde ha legedekning og den mest spesialiserte pleien og omsorgen blant de eldre, og kommunene bør gi et bedre og mer egnet tilbud til de unge. Slik situasjonen er i dag, må flere kommuner ty til interkommunalt samarbeid for å gi spesialisert pleie og omsorg og også øke kapasiteten på plasser til unge pleietrengende.

En del av den saken vi behandler i dag, omhandler statlige forsøk, og det er ikke egentlig Venstres politikk og veien å gå, men vi synes at statlige forsøk bør vi gjøre i større grad. Derfor er vi interessert i å lære av de kommunene som nå skal i gang. Og det er mange nok til at dette blir et av de større statlige forsøkene innenfor pleie- og omsorgssektoren. Vi gjør noe lignende innenfor kronikergruppen, og det er viktig at vi gjør så store forsøk for å få god forskning og evaluering. For kommunene er det da viktig at de implementerer, for vi kommer til å lære noe av dette, enten skal vi gå videre med noe, eller så skal vi ikke gjøre det.

For mange kommuner gjenstår det også et stort arbeid med tilsynsoppgavene. Dessverre er litt tilfeldig sammensatte eldreråd i en del kommuner de som fører tilsyn med kommunal pleie og omsorg. Det er ikke godt nok. Noen kommuner, som Trondheim kommune, har regelmessig årlig tilsyn gjennom sitt kontrollutvalg og foretar systematiske revisjoner. Det har jeg sansen for – ikke nødvendigvis riktig organ, men det er i hvert fall en historikk, og de bygger opp en kvalitet i tilsynene. På lignende måte må vi utvikle det arbeidet i kommunene for å få en systematikk og en kvalitet på det, som også politikerne kan spille på, men også særlig pårørende kan spille på, for i dag er det for en del pårørende omtrent som å kjempe mot vindmøller å få plass.

Venstre er veldig glad for at vi særlig presiserer at vi skal ha kommunale kriterier noe mer over til helsemessige, medisinske kriterier og bort fra noen tilfeldige kriterier basert på tildelingskontor og inntakskontor, som av og til virker som om de prøver å holde pasienter unna plass og ikke få dem inn til riktig tjeneste.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [18:25:10]: Eg synest representanten Toppe hadde eit godt innlegg, og eg synest det siste innlegget bar preg av kva denne saka handlar om. Det handlar vel utelukkande om ventelister, at det var det viktige i dette forslaget. Vi får ei uprioritert venteliste slik at politikarane får sjå. Det var oppsummeringa mi av innlegget til førre talar.

Det er eit rart forslag. Regjeringa føreslår noko regjeringa sjølv seier ikkje har effekt. Det reiser ei rekkje spørsmål i denne saka.

Det begynner å bli frykteleg mange eksempel no på korleis regjeringa ikkje tar eldre og pensjonistar på alvor. Eldreomsorga er knapt tema i Stortinget. Sakene frå regjeringa gir generell omtale og verkar meir og meir opptatt av å bortforklare enn faktisk å forandre. Da må eg berre minne om at det i denne sesjonen berre er SV og Senterpartiet som har kome med eigne forslag.

Eg er spesielt overraska over Framstegspartiet, som før dei kom i regjering, over mange år framførte noko eg oppfatta som eit ektefølt engasjement for dei eldste og sjuke i landet. I valkampen 2013 lovde Siv Jensen at eldreløftet til Framstegspartiet fekk koste kva det koste ville, men i regjering har dei vist at skattelette til dei rikaste er viktigare enn å sikre kommunane råd til å gi god eldreomsorg.

Milliardane Framstegspartiet har brukt på dei rikaste, burde bl.a. gått til eldreomsorg. Dei burde gått til ei bemanningsnorm med nok kvalifiserte tilsette med tid til pleie og omsorg og til ein betre kommuneøkonomi. Begge delar har SV føreslått i Stortinget, og begge delar har Framstegspartiet stemt imot. Framstegspartiet har til og med stemt imot å kartleggje menneskerettane til eldre i omsorga. Det seier alt. – Det begynner no å bli nokre eksempel på korleis Framstegspartiet har latt eldre i stikken.

Våren 2015 fekk norske pensjonistar kutt i kjøpekrafta etter forslag lagt fram av Framstegspartiet. Det same skjer altså i år. I tillegg fjernar dei trygdeoppgjeret frå Stortinget. Framstegspartiets statlege finansiering av eldreomsorga er blitt eit lite forsøksprosjekt. Nesten ingen kommunar vil vere med. Framstegspartiet har gong etter gong føreslått ei bemanningsnorm for eldreomsorga tidlegare. Den forsvinn lenger og lenger inn i byråkratiske forklaringar. I regjeringas stortingsmelding om primærhelsetenesta er det nemnt éin gong, men da utan innhald. Dei lener seg i staden på ein tryggleiksstandard som ikkje er å forstå som noko anna enn tomme anbefalingar.

Helsedirektør Bjørn Guldvog bekrefta at han kjenner til brot på menneskerettar, og Norsk senter for menneskerettigheter sa dei var oppriktig bekymra for situasjonen. Ikkje eingong det gjorde at Framstegspartiet gjorde anna enn å stemme imot forslaget om å ta dette opp.

Framstegspartiet stemte imot forslaget frå SV om å styrkje pasient- og brukaromboda økonomisk.

Dei har stemt imot forslaget frå SV om bemanningsnorm i eldreomsorga.

Dei nektar kommunane pengar til å pusse opp falleferdige sjukeheimar. Spesielt i Oslo er dette alvorleg etter årevis med Framstegsparti-styre av omsorga.

Og kva skjedde med den såkalla retten til sjukeheimsplass? Regjeringas eiga utgreiing seier at retten ikkje betyr noko som helst. Eg siterer frå proposisjonen vi behandlar i dag:

«Kommunene har allerede i dag plikt til å gi forsvarlige helse- og omsorgstjenester til sine brukere, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 4-1. Forslaget om presisering av gjeldende rett og forslaget om innføring av krav om en oversikt over de som venter på langtidsplass parallelt med at de får forsvarlige tjenester, vil følgelig ikke medføre vesentlige økonomiske konsekvenser for kommunene.»

Dette er ei veldig, veldig rar sak. Å avspise dei gamle med lovendringar som både fagfolk, høyringsrundar og departement er tydelege på at svekkjer rettane til dei eldre og fører til meir byråkrati, er ein spesiell måte å behandle eldre, sjuke menneske på. Eg reknar med at alle dei som er opptatt av eldreomsorg, legg merke til spesielt Framstegspartiets flukt frå eigne løfte.

SV kjem til å stemme for forslagene nr. 1 og 2, og vi kjem til å stemme imot tilrådinga frå komiteen.

Statsråd Bent Høie [18:30:37]: Jeg er fornøyd med at Stortinget i kveld endelig kan vedta lovendringen som tydeliggjør retten til sykehjemsplass. Dette er en viktig oppfølging av samarbeidsavtalen regjeringspartiene har med Kristelig Folkeparti og Venstre.

Regjeringen foreslår at det skal gå klart fram av pasient- og brukerrettighetsloven at en har rett til sykehjemsplass dersom dette etter en helse- og omsorgsfaglig vurdering er det eneste tilbudet som sikrer et forsvarlig tjenestetilbud for den enkelte. I slike tilfeller skal pasienten tildeles en sykehjemsplass og kan ikke settes på venteliste. Rettigheten skal også omfatte opphold i tilrettelagte boliger med bistand og tilsyn tilsvarende som i et sykehjem.

Lovproposisjonen inneholder derfor også lovendringer som legger til rette for et bedre system for tildeling av sykehjemsplass. Det vil sikre en mer forutsigbar rettsstilling for den enkelte og mer åpenhet rundt tildelingsprosessen. Den enkelte kommunen skal etter forslaget utarbeide en forskrift med kriterier for tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig i kommunen. Kommunen må altså være tydelig overfor innbyggerne med hensyn til hvilke tjenester de kan forvente i egen kommune. Regjeringen vil innføre nasjonale kriterier for langtidsopphold etter at forsøket med statlig finansiering av omsorgstjenesten er gjennomført, og vi har høstet erfaringer med de nasjonale kriteriene der.

Det er viktig å gi den enkelte bruker og pasient forutsigbarhet og trygghet for at han eller hun er vurdert i lys av kommunens kriterier for tildeling av langtidsopphold. Et vedtak kan bidra til slik trygghet samtidig som det også gir rettssikkerhet og mulighet til å klage med utgangspunkt i et tydelig vedtak.

I lovproposisjonen foreslår vi også derfor at pasient eller bruker som med forsvarlig hjelp kan vente på en langtidsplass, men som fyller kommunens kriterier, skal ha rett til et slikt vedtak. Kommunen skal føre ventelister over pasienter og brukere som venter på langtidsplass i kommunen. Modellen gir trygghet for den enkeltes behov for å bli sett. Slik skal det være i pasientens helsetjeneste, samtidig som det bidrar til også å ivareta kommunens behov for oversikt og gir grunnlag for prioriteringer, og vil øke presset på å bygge ut nødvendig antall heldøgns pleie- og omsorgsplasser.

Regjeringen mener at større åpenhet om både kriteriene for tildeling og ventelister vil legge et sterkere press på kommunene til å innfri disse pliktene. Det er en kjensgjerning at høringsinstansene er delt i synet på forslaget. Innvendingene mot forslaget er iherdig sitert i debatten til nå, men det ingen av dem som stemmer imot forslaget har sitert, er at de fleste pasient- og brukerorganisasjonene er positive til forslaget.

Seniorsaken sier bl.a. at lovforslaget er et «prisverdig initiativ til å sikre brukerne rettigheter for tilgang til sykehjem, og understreket kommunenes forpliktelse å legge til rette for dette».

Regjeringen har lagt avgjørende vekt på hensynet til brukernes rettssikkerhet i lovproposisjonen. Lovendringen vil, sammen med regjeringens tydelige styrking av investeringstilskuddet til heldøgns omsorgsplasser, også styrke rettighetene til omsorgstrengende i praksis.

Jeg har merket meg at Arbeiderpartiet, Senterpartiet og nå også SV ikke støtter lovforslaget, fordi de mener forslaget kan bidra til uklarhet om allerede lovfestede rettigheter og mer byråkrati i tjenesten. Vi vet fra virkeligheten at mange brukere og pårørende i dag opplever at deres behov ikke blir sett og ikke blir ivaretatt. Regjeringen og våre støttepartier har lyttet til hva de sier, og for dem er denne lovendringen nødvendig. Formålet med lovforslaget er å gi eldre, hjelpetrengende og befolkningen for øvrig trygghet for at en sykehjemsplass eller tilsvarende bolig er der når behovet oppstår.

Mange, og kanskje de fleste av oss, ønsker selvfølgelig å mestre livet selv og bo hjemme så lenge som mulig. Regjeringens politikk støtter også opp om dette. Gjennom Omsorg 2020 legger vi til rette for nye løsninger som sikrer brukerne større innflytelse over egen hverdag, økt valgfrihet og tilstrekkelig mangfold av tilbud med god kvalitet. Vi har konkrete satsinger for å bedre samarbeidet med pårørende, øke de ansattes kompetanse og bidra til faglig omstilling og nyskaping. Det er også viktig å sikre at de aller sykeste får plass på en institusjon.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Tove Karoline Knutsen (A) [18:35:58]: Lovtekst er jo en egen litterær sjanger, og man skal lytte nøye når de fremste juridiske ekspertene uttaler seg. Omsorgsjuss har sagt følgende om den saken vi nå behandler:

«Når det foreslås en rett til opphold i sykehjem bare når dette er «det eneste» som kan sikre nødvendige og forsvarlige tjenester, så er dette en vesentlig innsnevring sammenlignet med dagens rettigheter. Det er en risiko for at enkelte kommuner – dersom lovendringen blir vedtatt – velger å snevre inn dagens praksis ved tildeling av sykehjemsplasser til bare å omfatte tilfeller der dette er «det eneste tilbudet» (…).»

Disse advarslene kom allerede da regjeringen hadde saken på høring, så mitt spørsmål er: Hvorfor har statsråden valgt å ikke lytte til tunge høringsinstanser som Advokatforeningen og Omsorgsjuss, som faktisk sier at formuleringen i den foreslåtte lovendringen svekker rettssikkerheten og ikke styrker den?

Statsråd Bent Høie [18:36:54]: Fordi det er feil. Det er ikke sånn at ingen andre vil få tilbud og vedtak om heldøgns pleie og omsorg. Det sitatet som representanten Knutsen her trekker fram, er det som er dagens rettstilstand, nemlig at for dem som det ikke er et annet forsvarlig tilbud til enn å komme på institusjon, de kan ikke settes på venteliste og må få institusjonsplass med en gang. Det er den oppfatningen av dagens lov som Arbeiderpartiet har lent seg mot når de sier at det er en rett til sykehjemsplass allerede. Men i virkelighetens verden vet alle at det er svært få pasienter som er i en sånn situasjon. De er i dag ikke trygge på at de faktisk får et vedtak om det som er det faglig riktige tilbudet som de skal ha, de opplever ofte at de får midlertidige vedtak, andre typer vedtak, som ikke bidrar til rettssikkerhet.

Tove Karoline Knutsen (A) [18:38:02]: Statsråden svarer egentlig ikke på spørsmålet mitt. Han snakker om en situasjon som er riktig mange steder, uansett om vi har lovfestet dette eller ikke. Derfor er det kanskje andre ting enn lovfesting vi må jobbe mer med.

Når de fremste juristene kommer med denne innvendingen mot lovteksten, er jeg forbauset over at statsråden ikke har endret akkurat dette.

Men et annet spørsmål: Helsedirektoratet går imot denne forskriftsfestingen fordi de mener det er feil rettsanvendelse, da forskriften i henhold til forvaltningsloven ikke gir rettigheter til enkeltpersoner, men til en ubestemt gruppe. Har man heller ikke valgt å lytte til sitt eget fagdirektorat?

Statsråd Bent Høie [18:38:53]: For det første svarte jeg meget presist på representanten Knutsens første spørsmål. For det andre er jeg overrasket over at Senterpartiet og Arbeiderpartiet også går imot at kommunens kriterier skal forskriftsfestes. Alternativet til forskriftsfesting er bl.a. at en ikke har krav til høring knyttet til hvilke kriterier som skal utformes. Det er ikke den typen prosesskrav som forskriftsfesting innebærer. Dermed fratar Arbeiderpartiet og Senterpartiet på en veldig elegant måte pasienter, brukerorganisasjoner, legen i kommunen og fagorganisasjonene mulighet til faktisk å kunne ha et veldig tydelig syn på hva som skal være kommunens kriterier. Igjen: Arbeiderpartiet velger i denne saken konsekvent å stå på systemets side mot pasientenes og brukernes interesser.

Tove Karoline Knutsen (A) [18:39:52]: Det er altså ikke det de tyngste fagfolkene sier. De sier tvert imot at i dag kan man påklage et vedtak og få medhold hos Fylkesmannen. Denne forskriften, som ikke er individuelt innrettet, sier altså Helsedirektoratet ikke vil hjelpe den enkelte til å få oppfylt sine rettigheter, fordi forskriftsfestingen gjelder en gruppe og ikke individuelle rettigheter. Ser ikke statsråden at fagdirektoratet har et poeng, eller er han helt på kollisjonskurs med sitt eget direktorat?

Statsråd Bent Høie [18:40:35]: Det at kommunene nå må forskriftsfeste kriteriene, innebærer nettopp at vi sikrer brukerne som i dag veldig ofte f.eks. får vedtak om noe annet enn heldøgns pleie og omsorg fordi kommunen ikke har en ledig plass – selv om fagfolkene mener at de har behov for heldøgns pleie og omsorg. De får altså da et annet vedtak, mens det med dette lovforslaget vil være veldig tydelig at det er kommunens forpliktelse å tilby heldøgns pleie og omsorg når det blir ledig plass. Samtidig må kommunen selvfølgelig beskrive hvilke tilbud som skal gis i mellomtiden, og en har mulighet til å klage på det.

Kjersti Toppe (Sp) [18:41:33]: I proposisjonen står det veldig klart at dei nye rettane skal forståast slik at dei eldre får rett til eit vedtak, men ikkje rett til ein sjukeheimsplass. For sjølv om ein oppfyller kriteria for tildeling av langtidsopphald, har fått eit enkeltvedtak om det og fått medhald hos Fylkesmannen, kan ein verta plassert på ei venteliste utan at ein får vita kor lang tid ein skal stå på den lista. Trur statsråden at den sjuke eldre forstår at ein slik ny praksis er ei styrking av rettane hans eller hennar?

Statsråd Bent Høie [18:42:31]: Ja. For vi vet meget godt hva som er alternativet i mange kommuner i dag. Det er at både de eldre og de pårørende som er veldig klare på at det en har behov for, er heldøgns pleie og omsorg, i dag opplever å få et svar fra kommunen:Nei, for deg er det tilstrekkelig at du får forsterkede hjemmebaserte tjenester, og så lever en i uvisse: Er jeg sett av kommunen? Har kommunen faktisk sett mitt behov? Med dette systemet vil alle få en veldig klar tilbakemelding: Ja, kommunen har sett ditt behov, du vil få plass når det er din tur. – I mellomtiden får en et forsvarlig tilbud mens en venter. Jeg er overbevist om at det både vil skape trygghet og redusere konfliktene.

Hvorfor er jeg overbevist om dette? Jo, fordi denne modellen ikke er en skrivebordsmodell, den fungerer i praksis i Stavanger kommune i dag, en kommune som i høringsuttalelsen er veldig tydelig på sin støtte basert på deres erfaringer med hvordan dette fungerer … (Presidenten klubber.)

Kjersti Toppe (Sp) [18:43:36]: Eg registrerer at statsråden seier at mange kommunar i dag driv uforsvarlege tenester, i og med at det bur veldig mange heime med heimebaserte tenester, noko som da, ifølgje statsråden er uforsvarleg. Det skal da verta betre med dette lovforslaget. Det er fantastisk viss det er slik.

Mitt spørsmål er: Når det vert innført no, går ein vekk ifrå det som var vurdert i høyringsforslaget om å setja ein frist for oppfylling av vedtaket om langtidsplass. Med ventelistekaoset i helseføretaka friskt i minnet, der ein får ventelister som er skjulte, osv., er det grunn til å spørja: Kvifor har ikkje regjeringa, når ein først går inn for dette, tatt dette heilt ut og gitt pasientane ein frist for kor lenge dei skal stå på venteliste? Det er snakk om månader, det er snakk om år. Kva tenkjer statsråden om det?

Statsråd Bent Høie [18:44:40]: For det første kan ikke representanten Toppe ha hørt etter det jeg sa i mitt første svar. Det er helt klart at hvis det eneste forsvarlige for brukerne er å få heldøgns pleie og omsorg, f.eks. en sykehjemsplass, skal de ikke settes på venteliste, men få en plass. Det kommer tydelig fram i proposisjonen. De pasientene som det er faglig vurdert etter kommunens kriterier bør få heltids pleie og omsorg på en institusjon, kan få et annet forsvarlig tilbud hvis det ikke er ledig plass. Det er selvfølgelig et krav at tilbudet skal være forsvarlig. Det er det som gjelder på dette området.

Presidenten: Dermed er replikkordskiftet omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Tone Wilhelmsen Trøen (H) [18:45:45]: Etter å ha hørt innleggene i debatten nå må jeg nesten spørre – meg selv i hvert fall – om Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV virkelig forstår hvem denne lovendringen skal ivareta.

Det er veldig mye godt ute i Kommune-Norge, men det er også veldig mange fortvilte pasienter, veldig mange fortvilte pårørende. Jeg tror at det også er ganske mange fortvilte ansatte på tildelingsenheter, fordi, tror jeg, man trenger tydelige kriterier og åpenhet om hva det er som skal utløse en heldøgns plass til omsorg.

De færreste ønsker seg på sykehjem, og ingen skal plasseres på sykehjem uten å ha reelt medisinsk behov. Derfor er jeg stolt av en regjering som har løftet eldreomsorg på en veldig bra måte gjennom disse tre første årene i regjering – styrket dagaktivitetstilbud til demenspasienter, bevilget midler til bruk av velferdsteknologi, som spesielt kan møte behovene til kronisk syke pasienter. Vi innfører hjemmebesøk for eldre. Vi styrker kompetansen i kommunene, kommunene har 1,2 mrd. kr i året å bruke på kompetanseheving. Vi har innført lederutdanning på BI. Listen er enda lenger.

Men uansett hvor gode tjenester vi kan tilby hjemme, kommer man til det punktet hvor det er helt nødvendig med heldøgns pleie og omsorg. Da skal kriteriene være tydelige og klare, da skal behandlende leges vurderinger telle med, da skal det ikke lenger være tvil om pasientens rettigheter.

Denne saken handler ikke om alle dem som kan bo hjemme med god hjelp – god hjelp av helsepersonell, god hjelp av teknologi, god hjelp av frivillig innsats på mange områder og god hjelp av pårørende. Denne saken handler om de skrøpeligste eldre pasientene som er så syke at de trenger heldøgns omsorg.

For meg er det helt uforståelig at Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV stemmer mot dette, som nettopp skal ivareta rettsstillingen til de aller svakeste, de aller sykeste. Det er ingenting som er sagt fra denne talerstolen av de partiene i dag, som kan forklare hvorfor de sier nei.

Tove Karoline Knutsen (A) [18:48:31]: Jeg har en viss artighet av å høre på representanten Hoksrud – han blir bestandig så trist av Arbeiderpartiet. Det er jo en morsom ting. Jeg tenker at han heller skulle blitt trist over at de to fanesakene som man lanserer for eldreomsorgen, både det vi behandler i dag, og forsøket med statlig finansiering, har blitt så elendig mottatt ute i kommunene, av fagfolk og av de aller fleste som uttaler seg i disse sakene.

Jeg har lyst til bare å si til representanten Wilhelmsen Trøen: Hadde vi trodd og tenkt og blitt overbevist om at dette var rette måten å gjøre det på, hadde vi selvfølgelig støttet denne proposisjonen. Men jeg er blitt mer og mer overbevist om at dette er – som representanten Toppe sa – keiserens nye klær. Vi må lytte til de sterkeste faginstansene, til fagdirektoratet, til juridisk kompetanse – for dette er en lov, dette er lovverk – til KS, til enkeltkommuner, til Legeforeningen, til Sykepleierforbundet og til pasient- og brukerombudene. Det er vel ikke sånn at det kun er regjeringspartiene som har sett lyset og har forstått viktigheten av å ha en god politikk. Det er ikke bare Høyre og Fremskrittspartiet som bryr seg om at eldre skal ha det bra i kommunene. Jeg går ut fra at de kan slutte med det pratet. Sannheten er at denne proposisjonen har så liten støtte av dem som skal iverksette dette, at jeg ikke forstår at man kan gå inn for noe slikt.

Så til kriteriene. Vi vil gjerne ha kriterier i kommunen som er tydelige for innbyggere og brukere, slik at man vet – har beskrevet – hvordan tildelingen skal være. Derfor fremmer vi et forslag om det. Vi skal ikke lure folk til å tro at en forskrift kan gi individuelle rettigheter, for en forskrift gjør ikke det. Det er det Helsedirektoratet advarer mot. En forskrift gir altså «rettigheter eller plikter til et ubestemt antall eller en ubestemt krets av personer», for å sitere hva det står i forvaltningsloven.

Nasjonale kriterier som sier noe om kvalitet, og som holder opp kvalitetsindikatorer knyttet til f.eks. finansiering, er Arbeiderpartiet veldig for. Det har vi sagt lenge, og vi jobber nå med hvordan det skal implementeres. Men jeg må si det gjør kanskje spesielt inntrykk å lese høringssvarene fra landets pasient- og brukerombud, som avviser dette forslaget. Jeg synes det er «trist» – for å sitere representanten Hoksrud – at regjeringen går imot dem som skal iverksette denne politikken.

Laila Gustavsen (A) [18:51:55]: Representanten Wilhelmsen Trøen sa i sitt første innlegg at kommunen med dette lovforslaget ikke lenger kan innsnevre brukernes rettigheter. Nei, det klarer jo regjeringen helt alene. Representanten Wilhelmsen Trøen sa videre at det er ingenting som kan forklare hvorfor vi – altså Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet – sier nei til det som ligger på bordet i dag. Jo, det er faktisk veldig, veldig enkelt, fordi forslaget fra regjeringen og stortingsflertallet her i dag innsnevrer folks rettigheter, og det vil ikke vi være med på.

Livet har lært meg at det er lurt å lese det som står med liten skrift, og det som står med liten skrift, og som faktisk ingen av representantene fra posisjonspartiene her i dag så langt har understreket, er følgende sitat fra § 2-1 e: «dersom dette etter en helse- og omsorgsfaglig vurdering er det eneste tilbudet» – jeg understreker det eneste tilbudet – «som kan sikre pasienten eller brukeren nødvendige og forsvarlige helse- og omsorgstjenester.»

Der er vi ved sakens kjerne, fordi det snevrer inn loven sammenlignet med sånn som den er i dag.

Det høres helt fantastisk ut å komme på en venteliste. Jeg synes ikke det er fantastisk å komme på en venteliste, for folk som trenger og oppfyller kriteriene for sykehjemsplass, skal få en sykehjemsplass. Det er dagens lovverk. Kommunene har et sørge for-ansvar, og det er det regjeringen og stortingsflertallet sier er styrking av rettigheter. Jeg sier det er svekking av rettigheter.

Nå har jo regjeringen vist at de har erfaring med kreativ ventelisteføring, men det alvorlige her er at brukerne, de eldre og syke i Norges land, holdes for narr. Jeg er veldig glad for at statsråden avklarte i sitt innlegg i stad at de som har det største behovet, er de som skal gå først, for sånn må det selvfølgelig være. Men det betyr jo at en venteliste er en svekkelse av folks rettigheter, fordi da har man allerede, ifølge stortingsflertallets logikk, oppfylt kriteriene for å få en sykehjemsplass, men man får det ikke fordi man havner på en venteliste. Dette henger ikke sammen.

Det var Ludvig 14. som sa: Staten, det er meg. Det er kanskje litt ufint å si at akkurat hvordan regjeringen har opptrådt i denne saken, minner meg om det. Fordelen med å snakke med seg selv er at iallfall noen lytter. Jeg skulle ønske at regjeringspartiene her lyttet til faginstansene og ikke innsnevrer brukernes rettigheter.

Bård Hoksrud (FrP) [18:55:19]: Det er ganske fantastisk å høre fra talerstolen her at noen sier at noen ikke lytter til dem det gjelder. Det er nettopp det regjeringen gjør, vi lytter faktisk. Ja, det kan godt hende at man av og til er uenig med noen av fagfolkene, men hvem er det som er opptatt av å få dette? Jo, det er faktisk de pårørende og brukerne. Jeg synes faktisk at det er ganske vesentlig. Jeg tror Seniorsaken også er en viktig aktør å lytte til når man skal bestemme hva man skal gjøre for noe, og de er veldig klare og tydelige på at de ønsker en lovfesting av retten.

Det er artig å høre på SVs Knag Fylkesnes, som nevner ordet «bemanningsnorm» ganske mange ganger her. Jeg tror vi nesten like mange ganger, enten i merknadsform eller i forslagsform de åtte årene hans parti var en del av regjeringen, har fremmet dette med bemanningsnorm, men de stemte altså ned samtlige forslag. Det denne regjeringen nå har gjort, er at man har lagt fram flere proposisjoner som også blir fulgt opp, hvor eldreomsorg er en viktig del, det vi gjør i dag er en viktig del, og det kommer flere ting framover. I trygghetsstandarden, som noen er så negative til, ligger bl.a. kompetanse, fordi det er viktig med kompetanse, å få mer kompetanse hos dem som skal gjøre jobben – alle de fantastiske ansatte som gjør en så god jobb de kan. Det er viktig å gjøre noe med å styrke bemanningen. Det er også en del av det som man skal se på, men alt handler ikke bare om det, det handler faktisk også om rett kompetanse, det handler om kvalitet, og det handler om menneskene man skal hjelpe og gi de gode tjenestene, medmenneskene våre og dem som trenger dette tilbudet.

Men jeg registrerer at Arbeiderpartiet er et parti som er mest opptatt av systemene og mindre opptatt av menneskene og de personene som trenger hjelp. Det er selvfølgelig ikke sånn at det er viktig at noen kommer på en venteliste. Det er viktig at folk faktisk får hjelp, men da kan det være greit at kommunen faktisk vet hvordan det er, og at kommunepolitikerne vet hvordan det er. Jeg opplever kommunepolitikere som sitter og sier at ja, men det har ikke vært noen negative oppslag i media, så da er det vel bra. Fordi man ikke har hatt venteliste, har man faktisk ikke visst hvordan det står til der ute. Jeg synes det er trist, fordi jeg synes det er viktig at man får vite hvordan det faktisk står til, hvordan realiteten og virkeligheten er. Derfor har også statsråden vist til Stavanger, som har dette, og som gjør det på en god måte.

Arbeiderpartiet styrer 203 kommuner og har ordføreren der, og Senterpartiet har 95, så jeg forutsetter at ikke i en av disse nesten 300 kommunene kommer det til å være problemer med eldreomsorgen, men jeg skal følge nøye med. Jeg synes det er trist at man har vært så negativ til et statlig forsøk som faktisk kunne vært med og på en god måte sett på forskjellige løsninger for hvordan vi skal løse eldreomsorgen i fremtiden. Jeg er overbevist om at når det gjelder de kommunene som kommer til å være med i det statlige forsøket, kommer det til å bli en suksess for innbyggerne i kommunen og dem som trenger pleie.

Ketil Kjenseth (V) [18:58:37]: Dagens frekkeste innlegg kom fra representanten fra Sosialistisk Venstreparti, Torgeir Knag Fylkesnes. Jeg skal ta ham med på en liten reise bakover, til 2005 og 2008, til den rød-grønne regjeringa. Venstre stolte på den og inngikk et forlik om en verdighetsgaranti. I 2008 var ambisjonen til den rød-grønne regjeringa innen 2016 å bygge 12 000 nye heldøgns omsorgs- og sykehjemsplasser. Fasiten i 2013 var at det i løpet av 2008–2013 var bygd 260 nye sykehjemsplasser. Det må vel være tidenes løftebrudd.

Vi mistet tilliten til at den rød-grønne regjeringa kunne bidra til økt kapasitet. Veksten i antall omsorgsplasser var 1 716. Man kom ikke engang til 2 000 nye plasser, men skulle få til 12 000. Og et av grepene var altså å ta fra boligsamvirkene tilskuddene og anledningen til å være med og bygge denne kapasiteten. Det var jo å gå baklengs inn i framtida. Norske Kvinners Sanitetsforening, som har bidratt stort til å bygge kapasitet i norsk eldreomsorg, særlig omsorgs- og eldreboliger, mistet også denne muligheten.

Jeg tror dette var et ganske betydelig bidrag til at de rød-grønne tapte valget i 2013. Så det blir rimelig freidig å påstå da en selv skulle innføre en verdighetsgaranti, at dette ikke skal kunne bidra. Venstre er pragmatiske. Dette er ikke nødvendigvis veien til målet, men dagens regjering har puttet på betydelig, økt tilskuddet til å bygge plasser, som dette henger sammen med, med 50 pst. Vi ser nå at kommunene bygger. Flere aktører får være med på å skape plasser. Som sagt: Det er mye forskjellig rundt i kommunene når det gjelder tildeling, og det er allerede et veldig ugjennomtrengelig byråkrati for mange, både pasienter og pårørende, så dette er i hvert fall et skritt i riktig retning.

Svein Roald Hansen hadde her overtatt presidentplassen.

Kjersti Toppe (Sp) [19:01:36]: Representanten Tone Wilhelmsen Trøen sa at ho ikkje kunne forstå korleis vi kunne stemma imot denne proposisjonen i dag, men vi har veldig mange gode grunnar. Eg gjentar: Legeforeininga er imot dette. Det er også Sjukepleiarforbundet, KS, Helsetilsynet, Helsedirektoratet, Advokatforeininga, mange kommunar og ikkje minst landets pasient- og brukarombod. Så vert det hevda at brukarorganisasjonane er for. Kanskje har ein funne nokon, men på Pensjonistforbundet sine sider står det at dei er skuffa over regjeringa sitt forslag.

«Vi kan ikke se at retten til sykehjemsplass styrkes eller at kommunenes forpliktelser øker som følge av dette lovforslaget.»

Dei fryktar at lovforslaget opnar opp for å tilby ein tilsvarande bustad utan å tilby sjukeheimsplass.

Det vert vist til dei nasjonale kriteria. Det ligg allereie eit forslag ute som Helsedirektoratet har utarbeidd, i forbindelse med det nasjonale forsøket med statleg finansiering. Dei kriteria er jo så skjønnsbaserte at det vil ikkje verta noka styrking av rettane ut av dei.

Når det gjeld ventelister, registrerer eg at statsråden ikkje svarte på det eg spurde om i replikken: Kor lenge synest regjeringspartia og regjeringa det er greitt at dei eldre som har fått rett på sjukeheimsplass, kan verta verande på ei venteliste? Er det tre månader? Er det tre år? Ein har ikkje sagt noko om det og svarar heller ikkje på det her i dag.

Det mest ærlege som har kome fram frå posisjonspartia i denne saka, er at dette er ei oppfølging av det som står i regjeringsplattforma, om at ein skal utgreia ei ordning om lovfesta rett til heildøgns pleie og omsorg. Det har eg respekt for, men resultatet er veldig dårleg. Det vi har fått, er ein forsterka rett til å bu heime når ein eigentleg har behov for ein institusjonsplass. Eg skal innrømma at dette skjer òg i dag, og det er litt av problemet, men forskjellen frå dagens praksis og det som regjeringa no vil fremja forslag om, er at no vert denne uverdigheita lovfesta.

Statsråd Bent Høie [19:04:27]: Svaret på representanten Kjersti Toppes spørsmål er at de som har behov for en sykehjemsplass, og der det ikke er forsvarlig å gi noe annet tilbud, ikke kan settes på venteliste, men skal ha plass umiddelbart. I de tilfellene der det er forsvarlig å gi et annet tilbud i påvente av at det er en ledig plass, vil det være kommunens vurdering av hvem som har det største behovet, som vil avgjøre hvor raskt en får plass. Forutsetningen for å få en plass er at det bygges flere plasser. Det gjør også regjeringen noe med.

I dag har vi fått fasiten på Arbeiderpartiets store valgkampløfte om 12 000 flere plasser. Det ble noe over 2 000 flere plasser i perioden 2008–2015, som løftet gjaldt for. Vi har også i dag fått kommunenes planer for utbygging fram mot 2019. Det er fra 2017 til 2019 denne regjeringen og Kristelig Folkeparti og Venstres prioritering av utbygging av flere plasser slår inn, fordi det går mellom tre og fem år fra en kommune søker om et tilskudd til plassen står klar. Det forteller oss at i de kommende tre årene kommer det til å bli bygd ut flere plasser – og da snakker vi om flere plasser, ikke oppussede eller nymalte plasser – enn det som ble gjort i de foregående syv årene, under den rød-grønne regjeringen.

For det er det som er kjernen i dette spørsmålet: Skal mennesker som har behov for en sykehjemsplass, få en sykehjemsplass, må faktisk plassen være der. Da er det også veldig klokt at kommunene får en oversikt over hvor mange det er som faktisk har et behov, som venter, for det vet vi vil øke presset på at lokalpolitikerne prioriterer å bygge ut og planlegge nok plasser. Det er klokt å gjøre som regjeringen nå foreslår: å forsterke presset mot kommunene på å bygge flere plasser gjennom ytterligere å målrette tilskuddsmidlene mot det, spesielt etter 2019, når den store økningen av eldre kommer.

Så sa representanten Laila Gustavsen det som har vært Arbeiderpartiets mantra i denne saken gjennom alle de åtte årene de satt i regjering: De som har behov for sykehjemsplass, har rett til sykehjemsplass. Ja, hvor mange eldre og deres pårørende har ikke i disse åtte årene blitt provosert av denne uttalelsen fra Arbeiderpartiets helseministre? For alle vet at med dagens lovverk er det en uttalelse som har veldig lite innhold for veldig mange.

Presidenten: Representanten Tove Karoline Knutsen har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Tove Karoline Knutsen (A) [19:07:39]: Ja, jeg skulle gjerne kommentert statsrådens siste tall – 12 294 tilsagn om tilskudd utbetalt til 7 690 heldøgns omsorgsplasser i perioden. Statsråden opererer bare med flere nye plasser. Da setter han tommeskruen på en del – det er ganske mange kommuner som ønsker å rehabilitere plasser som man har i dag. Og jeg har jo nå hørt hva KS og andre sier om de nye forskriftene, eller de endringene som nå er kommet, når det gjelder tilskudd.

Og så: Det nytter ikke bare å gi tilskudd til å bygge, man må også oppfinansiere kommunene, slik at kommunene har råd til å drive. Det er et veldig viktig poeng. Det gjør ikke denne regjeringa. Man struper kommunene, og da nytter det lite med plasser.

Presidenten: Representanten Bård Hoksrud har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Bård Hoksrud (FrP) [19:08:53]: Jeg skal være kort.

Etter å ha hørt representanten Knag Fylkesnes prate om bemanning registrerer jeg at SV i Stortinget er for å øke bemanningen, men i hovedstaden er de opptatt av å kutte, for på Hovseterhjemmet skal man kutte 13 stillinger hos de private fordi man leverer for gode omsorgstjenester til dem som bor der. Det er trist. Men vi vet jo at det gamle mottoet, det som var mottoet i valgkampen, til SV og Arbeiderpartiet i Oslo, var mer eiendomsskatt og bedre eldreomsorg, mens det nye mottoet må være: mindre eldreomsorg og mer eiendomsskatt for folk flest.

Tone Wilhelmsen Trøen (H) [19:09:47]: Er det én ting Arbeiderpartiet ikke kan snakke seg bort fra, så er det valgløftene sine om 12 000 sykehjemsplasser, og kommuneøkonomien har altså ikke vært bedre på ti år enn det den var i 2015. Retorikk er kanskje en kunst, men virkeligheten er vel kanskje den beste, og det er også slik det ser ut nå.

Det sentrale spørsmålet i dag for oss, og også for pasienter og pårørende, er: Er dette en lovendring som Arbeiderpartiet går til valg på å reversere i 2017? De har jo lovet at hvis de kommer tilbake til regjeringskontorene i 2017, kommer de til å reversere ordningen med fritt behandlingsvalg.

Er det neste valgløftet fra Arbeiderpartiet at man også skal reversere denne lovendringen, som man på den ene siden mener er helt unødvendig, men som det på den andre siden argumenteres med at kan få veldig store konsekvenser? Arbeiderpartiet må først bestemme seg på hvilken side de lander ned på i denne saken, om det er en unødvendig lovendring eller om det er en lovendring som vil få veldig utilsiktede konsekvenser for en vridning av pleie- og omsorgstilbudet i kommunene. Det vil være greit å få svar på om dette er noe man ønsker å reversere hvis man, mot formodning, skulle komme tilbake i regjering.

Laila Gustavsen (A) [19:11:35]: Jeg kan love representanten Tone Wilhelmsen Trøen og alle som eventuelt er interessert, at Arbeiderpartiet vil alltid gå til valg for å styrke eldreomsorgen og pleie- og omsorgstjenestene, og vi er opptatt av at brukerne skal ha de rettighetene de har i dag.

Jeg tok ordet for å oppklare noen ting. For det første høres det ut som om venteliste er det eneste som skal til for at kommunene skal kunne planlegge pleie- og omsorgstjenestene sine. Det er jo ikke riktig. Kommunene har masse verktøy, og de er også forpliktet til å ha oversikt og statistikk over beboerne sine, og mange kommuner har det. Så det at man må ha en venteliste som fratar folk rettigheter for å kunne planlegge utbyggingen av eldreomsorgen, er feil. Det er det ene.

Det andre er at statsråd Høie sa at brukerorganisasjonene er provosert av det jeg sa i stad om at har du rett på en sykehjemsplass, så skal du ha en sykehjemsplass. Jeg har også erfart at brukere og folk burde hatt en sykehjemsplass eller en heldøgns omsorgsplass, men ikke fått det – det har vi alle erfaringer med, og det er noe vi alle er opptatt av, det utgangspunktet er felles. En skal bygge ut eldreomsorgen slik at den er i takt med det befolkningen i Norge har behov for til enhver tid.

Det som er inngangen til stortingsflertallet her, er å løse det gjennom å frata folk rettigheter. Det er det som er det store temaet. Vi mener at svaret da er å bygge ut eldreomsorgen, bygge flere sykehjemsplasser, opprettholde brukernes rettigheter og sørge for at folk får en sykehjemsplass og ikke blir satt på en venteliste, og er det ikke sykehjemsplass i den kommunen, har kommunen plikt til å gi dem en sykehjemsplass i en annen kommune. Så det er vårt svar: Penger til kommunene, penger til nye boliger, heldøgns omsorgsboliger, penger til å oppruste sykehjemsplasser, ikke å fjerne rettighetene til folk for å løse et problem med finansiering av pleie- og omsorgstjenestene.

Presidenten: Representanten Kjersti Toppe har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Kjersti Toppe (Sp) [19:14:43]: Det som provoserer oss i denne saka, er at når vi vedtar ting, og når vi lovar ting til veljarane våre og går til val på noko, må vi vera ærlege. Her er problemstillinga reell: Det er for mange eldre som bur, og som må bu, heime med hjelp, men som burde hatt ein sjukeheimsplass. Regjeringa føreslår å lovfesta retten, men det som kjem, er ikkje ei lovfesting av ein rett, og det er her vår kritikk treff. Eg vil igjen berre referera frå høyringsinstansane: Helsedirektoratet seier ifølgje ein merknad i innstillinga at

«det vil være vanskelig for den enkelte pasient eller bruker å forstå at vedkommende ikke får en sykehjemsplass, selv om man oppfyller kriteriene for tildeling av langtidsopphold og har fått et enkeltvedtak om dette – og heller ikke om man har fått medhold hos Fylkesmannen.»

Dette er ei sak som det er god grunn til å reversera, for det er ei sak som ikkje tener pasientane.

Statsråd Bent Høie [19:15:57]: Jeg vil takke representanten Toppe for at vi i hvert fall har fått svar fra Senterpartiet om at de ønsker å svekke pasientenes rettigheter gjennom å reversere denne loven, mens representanten Laila Gustavsen ikke kunne svare på det spørsmålet på vegne av Arbeiderpartiet.

Dette lovforslaget er en styrking av pasientenes rettigheter. Dagens rett knyttet til dem som kun kan få et forsvarlig tilbud i sykehjem, blir tydeliggjort i loven. Det vil ikke være som i dag, at det bare er en generell bestemmelse om at en skal ha forsvarlig helse- og omsorgstilbud i en kommune. Det blir tydeliggjort at hvis det eneste forsvarlige er å få sykehjemsplass, så skal pasienten ha sykehjemsplass.

Det andre er at en også styrker rettssikkerheten til den pasientgruppen som i dag opplever at de har et klart behov for sykehjemsplass, men som ikke får det. De vil nå få en klar beskjed fra kommunen om at: Ja, vi har sett ditt behov. Når det blir en ledig plass, kommer du til å få det, ut ifra våre vurderinger. Det gir en trygghet. Derfor er jeg helt uenig i den beskrivelsen som Kjersti Toppe trekker fram gjennom sitatet fra Helsedirektoratet. Bakgrunnen for at jeg er så trygg på det, er nettopp at dette er forsøkt i virkelighetens verden. Og hva er tilbakemeldingen fra dem som sitter og jobber med dette, f.eks. på tildelingskontoret i Stavanger? Jo, det er at når de forteller de pårørende og de eldre selv at, ja, du får vedtak om heltidspleie og -omsorg, vi har sett ditt behov, men vi har dessverre ikke noen ledig plass akkurat nå, men du kommer til å få din plass når det er din tur, så skaper det en stor forståelse for den situasjonen og en trygghet for at kommunen har sett behovet og vil følge opp. Det er viktig, for det som ofte skjer i dag, er at når en kommune ikke har plass, gjør de vedtak og sier at en kan klare seg med forsterkede, hjemmebaserte tjenester. Da oppstår det en konflikt og en uro mellom pasient, bruker og kommunen.

Det andre som skjer, er at en også opplever i kommuner at lokalpolitikere får høre – representanten Gustavsens generelle beskrivelse – at de som har behov for sykehjemsplass, får sykehjemsplass. Men så vet alle som bor i den kommunen, at det er mange med behov som ikke har fått det, nettopp fordi kommunen ikke har innført gode nok systemer. Nå tvinger vi alle kommunene til å innføre gode nok systemer på dette området.

Det er en viktig lovendring som Stortinget kommer til å vedta i dag. Men jeg synes det hadde vært interessant å få høre om Arbeiderpartiet har tenkt å endre på dette hvis de kommer i posisjon.

Presidenten: Representanten Ketil Kjenseth har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Ketil Kjenseth (V) [19:19:15]: Jeg tok ordet på grunn av representanten Laila Gustavsens innlegg om kommunenes plikt til å ha oversikt over innbyggerne. Ja, det stemmer, men det er noe helt annet enn å ha en venteliste, for på den ventelista står det noen som har fått en medisinsk begrunnelse for hvorfor de trenger en heldøgns omsorgsplass eller en sykehjemsplass. Det er noe helt annet.

I dag er trikset for en fastlege som ikke har samvittighet til å la en syk eldre person være hjemme, å skrive vedkommende inn på sykehus. Når en blir skrevet ut fra sykehus, tvinges jo kommunen til å komme opp med en plass. Mange kommuner tildeler heller ikke plass, fordi de ikke har noen ledig, istedenfor å tildele når behovet er der.

Så det er mange veier rundt dette, og det er jo dette som Senterpartiet og Arbeiderpartiet nå sier at de bare vil la fortsette. Det vi ikke gjør i dag, er å rettighetsfeste at (presidenten klubber) eldre hjemmeboende skal få tilgang til fastlege hjemme (presidenten klubber igjen).

Presidenten: Da var tiden ute.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 11.