Presidenten: Etter ønske fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Bente Thorsen (FrP) [13:05:35]: (ordfører for saken): Først vil jeg takke komiteen for godt samarbeid, og som saksordfører er jeg veldig glad for at det er tverrpolitisk enighet om forslagene i denne lovproposisjonen. Det er gledelig at samtlige partier støtter at fagskolestudentene skal få samme rettigheter som studenter i UH-sektoren.

I saken fremmes det et forslag fra Senterpartiet, som de for øvrig står alene om. Forslaget går ut på å be regjeringen komme tilbake til Stortinget med et forslag om at Vocational Diploma skal lovbestemmes som gradsbetegnelse for fagskoleutdanning.

Samtlige partier viser i fellesmerknad til at de er kjent med at flere av høringsinstansene i saken ønsker å lovfeste bruken av gradsbetegnelsen Vocational Diploma. En samlet komité sier videre at de ser fram til den bebudede stortingsmeldingen om fagskolene, der spørsmål om gradsbetegnelse vil bli vurdert.

Fagskoleutdanning er den høyeste utdanningen innen yrkesfag, og en samlet komité er positiv til at regjeringen med denne saken tilpasser fagskoleloven ytterligere til universitets- og høyskoleloven og sørger for å gi fagskolestudentene samme rettigheter som studenter ved universiteter og høyskoler. Komiteen støtter de forskjellige lovforslagene, som vil gi forutsigbarhet for fagskolestudentene og fagskoleeiere på den rekke områder.

Blant annet får fagskolestudentene lovfestet rett til vitnemål ved fullført fagskoleutdanning. Studenter som ikke har fullført fagskoleutdanning, men som har tatt enkelte emner, kan få karakterutskrift e.l. som dokumentasjon på utdanningen og kan ved senere anledning bygge videre på utdanningen. Fagskoleloven tydeliggjøres for å bli mer lik UH-lovens bestemmelser knyttet til eksamen og sensur for fagskolestudentene. Og det innføres et nasjonalt klageorgan for fagskoleutdanningen – det er også på linje med UH-loven.

Utestengning og bortvisning fra fagskolene konkretiseres i bestemmelsene i fagskoleloven. Dette vil gjøre at fagskolestudentene og andre får tydeligere og forutsigbare regler for når en fagskole kan bortvise eller utestenge en student.

Komiteen mener det er viktig å sikre rettigheter og sikkerhet for sårbare grupper, og støtter derfor å innføre vurdering av skikkethet for studenter som tar fagskoleutdanning på områder som berører pasienter, barn, elever og andre sårbare grupper.

Det innføres krav om politiattest til utdanninger der studentene kan komme i kontakt med mindreårige og andre sårbare grupper. Komiteen understreker at politiattest kun gjelder for utdanninger der slik kontakt foregår som del av klinisk undervisning eller praksisopplæring.

Det skal vurderes om fagskolene skal være med i den vitnemåls- og karakterportalen som er foreslått for universiteter og høyskoler, eller om det skal opprettes et tilsvarende system for fagskolene. Komiteen mener dette vil styrke arbeidet med å hindre forfalskning av vitnemål og karakterutskrifter, og komiteen understreker også viktigheten av at personvernet ivaretas.

Det skal etableres en godkjenningsordning for utenlandsk fagskoleutdanning. En slik godkjenningsordning vil være et viktig tiltak for et mer effektivt og dynamisk utdannings- og arbeidsmarked. Komiteen understreker viktigheten av tillit og kvalitet når det gjelder utdanning på alle nivåer, og støtter derfor regjeringen i at NOKUT er best egnet til å vurdere utenlandske fagutdanninger.

Komiteen er også enig i at alle forslagene vil styrke fagskolestudentene og skoleslaget.

Dessverre er det slik at fagskolen er et forholdsvis ukjent utdanningstilbud, og Fremskrittspartiet er glad for at det som følge av fremleggelsen av Fagskolen – et attraktivt utdanningsvalg og i forbindelse med arbeidet med å utarbeide ny politikk for fagskolene har vært reist flere debatter og rettet større oppmerksomhet mot fagskolene, noe som er med på å gjøre skoleslaget mer kjent.

Det er behov for et mangfold av kompetanse, og Fremskrittspartiet er svært fornøyd med at regjeringen foreslår disse endringene i lovgivningen på fagskolefeltet, og ser fram til videre arbeid med fagskolemeldingen, der vi både forventer at regjeringen ivaretar fagskolenes egenart, og at det legges til rette for smidige og fleksible overganger mellom fagskoleutdanning og universitets- og høyskoleutdanning.

Tone Merete Sønsterud (A) [13:10:27]: Fagskolene er en uvurderlig viktig del av det norske utdanningssystemet. Det har det vært siden Det Kongelige Norske Bergseminarium ble åpnet i 1757 som en av de første utdanningsinstitusjonene i Norge. Bergseminaret leverte viktig kunnskap til gruvenæringene på Kongsberg og til resten av landet. I dag utdanner fagskoler over hele Norge kandidater som er svært etterspurt i arbeidslivet.

Det er nettopp denne tette koblingen til arbeidslivet som er fagskolenes aller største styrke – en kvalitet vi må sikre at vi tar vare på når vi som politikere skal styrke fagskolene og legge til rette for at enda flere velger fagskoleutdanning i framtida.

Etter at Grund-utvalget la fram sin svært solide NOU, Fagskolen – et attraktivt utdanningsvalg, i 2014 var kunnskapsministeren raskt på banen. Han ville ikke kommentere noen av forslagene, men konstaterte at 2015 skulle bli fagskolenes år. Siden det har vi hørt lite. Etter hvert ble det 2016 som skulle være det store året for fagskolene.

Nå har vi omsider fått en sak til behandling her i Stortinget, og det er bra. Vi støtter alle forslagene som i dag legges fram. Men Prop. 95 L tar ikke opp i seg noen av de store, viktige og mer omdiskuterte spørsmålene vi står overfor i framtida. Så vi venter fremdeles i spenning på den store saken om fagskolene våre. Det er varslet en melding til høsten, og den ser vi virkelig fram til.

Til tross for at statsråden har valgt å la de vanskelige spørsmålene ligge, er noen av dem omtalt av komiteen i innstillinga. Da viser jeg spesielt til spørsmålet om fagskoleutdanningen skal gi uttelling i form av studiepoeng eller fagskolepoeng, altså hvordan fagskoleutdanningen skal måles. Her er det mange som mener mye, og i Arbeiderpartiet er vi opptatt av at saken får en god og bred behandling. Vi støtter derfor innspillet om at denne diskusjonen og bruken av betegnelsen Vocational Diploma bør utredes grundig i den kommende stortingsmeldinga.

Som saksordføreren nevnte, fremmer Senterpartiet nå et forslag om at dette skal lovfestes, samtidig som de ser fram til at saken blir vurdert. Jeg vet ikke helt hva de egentlig mener, men det får vi sikkert en forklaring på i løpet av debatten, og da også på om de faktisk mener at alt og alle som i dag omtaler seg som fagskole og fagskoleutdanning, skal gi studiepoeng.

Debatten om studiepoeng eller fagskolepoeng har etter Grund-utvalgets rapport vokst til å bli en av de store sakene om fagskoler. Det er for så vidt greit, men like viktig som hva poengene skal kalles, er målet til Arbeiderpartiet at det må bli mye lettere å veksle mellom utdanningene. Det må finnes bedre muligheter for overgang mellom fagskoleutdanning og universitet- og høyskoleutdanning, at fagskolekandidater får sine søknader vurdert og innpasset til annen relevant utdanning, og like selvsagt at man får brukt tidligere, relevant fagskoleutdanning i universitets- eller høyskolegrad.

Vi vet at arbeidslivet har et stort behov for fagskolekandidater med de praktiske og mer arbeidslivsnære perspektivene de har med seg fra sin skolegang. Dette er kunnskap og erfaring som også vil kunne være en berikelse om fagskolekandidater velger å ta en mer akademisk rettet utdanning etterpå.

Vi vet at både studenter og ingeniørorganisasjoner som f.eks. NITO etterlyser mer praksis i utdanning for å styrke kvaliteten. Å gi fagskolekandidater bedre overgangsmuligheter er på ingen måte noen erstatning for et slikt krav. Men dette understreker hvilken verdi det kan ha å kombinere en teknisk fagskoleutdanning med en ingeniørgrad.

Allerede i dag er det fullt mulig for universitetene og høyskolene å behandle søknadene om å innpasse fagskoleutdanninger, men de kan også la det være. På dette punktet trengs det ikke en egen melding for at statsråden kan handle. Her vil et godt første skritt være at kunnskapsministeren gir et tydelig signal til UH-sektoren om at søknader med fagskoleutdanninger skal vurderes i de aktuelle utdanningene.

Norunn Tveiten Benestad (H) [13:15:06]: Fagskolefeltet er et viktig og prioritert felt for denne regjeringa. I kjølvannet av Grund-utvalgets utredning, NOU 2014: 14 Fagskolen – et attraktivt utdanningsvalg, har det vært holdt en rekke debattmøter, og mange har levert innspill også til den proposisjonen vi nå behandler.

Det er som arbeids- og sosialministeren vår, Anniken Hauglie, sa i et møte nylig: Fagskolen er en uslepen diamant i skolesystemet vårt. Det er jeg enig i. Derfor er jeg også glad for den brede og involverende prosessen kunnskapsministeren og departementet gjennomfører for å utvikle dette skoleslaget.

Over 40 pst. av studentene våre ved universiteter og høyskoler sliter med gjennomføring av studiene sine. Både studenter og arbeidslivet stiller med ujevne mellomrom spørsmål om relevans og dimensjonering for mange av studieløpene våre. Samtidig har vi en situasjon der næringslivet etterspør fagarbeidere med god kompetanse.

Det hevdes at landet vårt vil mangle mellom 120 000 og 130 000 fagarbeidere når vi nærmer oss 2030. De siste 20–30 årene har økningen av studenter i UH-sektoren vært høy. Spørsmålet nå er om ikke tida er overmoden for å tenke nytt og satse betydelig sterkere på å utvikle den yrkesrettede høyere utdanningsveien som et tydelig og faglig sterkt alternativ. Det betyr i så fall etter mitt skjønn at fagskolesektoren må få en skarpere og tydeligere profil som yrkesutdanning på høyere nivå, og ikke som en videreføring av videregående skole, slik mange ser ut til å tro i dag. Det betyr også at fokus i kvaliteten på disse utdanningsløpene må sikres. Det betyr at fagskolestudentene må få samme studentrettigheter som andre studenter. For unge mennesker som skal skaffe seg en utdanning å leve av og trives med, betyr det mye å bli likebehandlet med andre unge mennesker under utdanning.

Derfor er jeg glad for at vi gjennom de lovendringene som skal vedtas i dag, styrker fagskolestudentenes rettigheter på flere punkter. Det vil skape bedre forutsigbarhet både for fagskolestudentene, fagskolene og fagskoleeierne. Rettigheter knyttet til gjennomføring av eksamen, vitnemåls- eller karakterportaler, klagerett og etablering av et nasjonalt klageorgan er viktig. Det samme er ordningen som er foreslått om å gi NOKUT anledning til å godkjenne utenlandsk fagskoleutdanning.

Ikke minst er det viktig at vedtakene som i dag blir gjort, vil gi lovhjemmel for å regulere adgangen til å markedsføre seg som fagskole. Bare fagskoler med NOKUT-godkjenning skal kunne markedsføre seg som fagskoler. Det er viktig for å sikre kvaliteten i utdanningstilbudene.

Det blir likevel først når vi får fagskolemeldinga til høsten, at fagskolene virkelig kommer i søkelyset og vi får mulighet til å utforme en enda sterkere yrkesutdanning på høyere nivå. Denne regjeringa har satset sterkt på yrkesløft i videregående skole med bl.a. rekordstore økninger av lærlingtilskuddene og med bedre muligheter for kompetanseheving for yrkesfaglærere. Begge deler har vært sterkt etterspurt. Fra dag én har regjeringa prioritert yrkesfagene og satt dem på agendaen.

Derfor ser jeg med stor forventning fram til fortsettelsen, der framtida for yrkesfagene på nivåene over videregående skole skal formes. Det er et stort mulighetsrom for denne sektoren, og det krever vilje og kloke beslutninger for å utnytte det.

Jeg har stor tillit til at vår kunnskapsminister ser at dersom unge mennesker med ambisjoner skal velge yrkesfag i framtida, må fagskolesektoren både styrkes og videreutvikles. Studentenes arbeidsinnsats og kompetanse må anerkjennes og verdsettes på en måte som er med på både å bygge yrkesstolthet og gi muligheter for videre karriereutvikling på en forutsigbar og god måte.

Gradsbetegnelse og spørsmål om studiepoeng kontra fagskolepoeng blir viktige elementer når den kommende stortingsmeldinga skal behandles. Det er vi mange som ser fram til. De vedtakene vi gjør i dag, fører fagskolesektoren et godt skritt videre og vil være til stor nytte og glede for fagskolestudentene og deres studentrettigheter.

Anders Tyvand (KrF) [13:19:44]: Fagskolen er, slik jeg ser det, et undervurdert og underkommunisert skoleslag. Fagskolene er enormt viktige, og de bidrar med verdifull kompetanse som arbeidslivet både etterspør og er helt avhengig av. NOU-en som Grund-utvalget la fram om fagskolesektoren i desember 2014, stiller en ganske interessant diagnose på denne sektoren, nemlig at pasienten er oppegående, men likevel ikke helt frisk.

Jeg velger å være optimist på pasientens vegne, og det tror jeg det er god grunn til. Jeg mener at fagskolesektoren representerer et uforløst potensial, men jeg opplever at bevisstheten rundt denne sektoren har blitt større de siste årene. Jeg tror det er behov for å ta noen grep, og jeg ser med forventning fram til den varslede stortingsmeldingen om fagskolene, som skal legges fram i høst. Da får Stortinget en god anledning til å gjøre et grundig arbeid med denne sektoren, og det er et arbeid som jeg tror det er mange av oss som ser fram til.

Allerede nå har regjeringen lagt fram en proposisjon med foreslåtte endringer i fagskoleloven, og her er det mye bra. Det er flott at både regjeringen og en samlet utdanningskomité på Stortinget ønsker å tilpasse fagskoleloven ytterligere til universitets- og høyskoleloven og gi fagskolestudentene like rettigheter som studentene ved universiteter og høyskoler. Jeg tror at nettopp studentrettigheter er en av flere ting som må til for å løfte fagskolens omdømme og attraktivitet. Det er ingen grunn til at studenter som velger en fagskoleutdanning, skal ha svakere rettigheter enn studenter som velger å studere ved en høyskole eller ved et universitet.

Så betyr ikke denne tilpasningen av fagskoleloven til universitets- og høyskoleloven at fagskolene skal bli likere universitetene og høyskolene, for det er nettopp ulikheten som gjør dem verdifulle. Men selv om de ikke skal være like, er det et viktig poeng for meg og for Kristelig Folkeparti at de skal være likeverdige.

Det er en enstemmig komité som støtter forslaget om at fagskolestudentene skal ha en lovfestet rett til vitnemål ved fullført utdanning. Spørsmålet om gradsbetegnelse får vi komme tilbake til når stortingsmeldingen legges fram senere i år.

Det er en enstemmig komité som synes det er positivt at regjeringen vil vurdere å innlemme fagskolene i den vitnemåls- og karakterportalen som har blitt foreslått for universiteter og høyskoler, og som vi har snakket om tidligere i dag i debatten.

Det er også en enstemmig komité som støtter at studenter ved fagskoler skal ha tilsvarende rettigheter som studenter har etter universitets- og høyskoleloven, og at fagskolestudentene nå får en lovfestet rett til å klage på formelle feil ved eksamen.

Og for å gjøre en lang historie kort på en fin sommerdag er det i det store og hele bred enighet i komiteen og bred tilslutning til de forslagene regjeringen legger fram i proposisjonen.

Kristelig Folkeparti kommer ikke til å støtte forslaget fra Senterpartiet om at Vocational Diploma skal lovbestemmes som gradsbestemmelse. Det mener vi, som sagt, at vi får komme tilbake til når stortingsmeldingen legges fram i høst. Det er et arbeid jeg ser fram til å ta fatt på.

Anne Tingelstad Wøien (Sp) [13:23:34]: Det er bra at regjeringa endelig legger fram noe som gjelder fagskolene. Vi støtter de endringene som er foreslått til fordel for fagskolelevene i proposisjonen.

Regjeringa forsøker å få omverdenen til å tro at de satser på fagskolene ved å skrive merknader om at de satser på fagskolene. Det er litt vanskelig å få øye på denne satsingen, all den tid det nå er over to år siden NOU-en, Fagskolen – et attraktivt utdanningsvalg, ble lagt fram.

Som representanten Sønsterud også sa, skulle det først være 2015 som var fagskolenes år, ifølge regjeringa, men det var stille om fagskolene hele det året. Så var det 2016 som skulle være fagskolenes år. Det ser ut til at det blir ganske stille i år også, men det er flott at disse lovendringene som styrker fagskoleelevenes stilling, kom nå i vår. Så har vi hørt at den varslede stortingsmeldinga om fagskolene blir lagt fram til høsten, dvs. i oktober, antageligvis. Behandlingen av den meldinga blir da neppe ferdig før på nyåret, altså i 2017. Det kaller jeg ikke en satsing. Når en ser på alt det andre regjeringa har ønsket å gjøre innenfor høyere utdanning, er det veldig tydelig at det ikke er fagskolene som har vært regjeringas sterkeste satsingsområde. Men vi er glade for at lovendringen kommer.

Vi er også glade for at både representanten Bente Thorsen fra Fremskrittspartiet og representanten Kent Gudmundsen fra Høyre allerede har signalisert at de ønsker at fagskolestudentene skal ende opp med studiepoeng i stedet for de intetsigende fagskolepoengene som gis i dag. Det er bra, og vi regner da med at dette er noe som kommer i den varslede stortingsmeldinga til høsten. Senterpartiet har likevel valgt å fremme forslag om at vi ønsker at Vocational Diploma skal lovbestemmes som gradsbetegnelse for høyere yrkesfaglig utdanning nå når vi faktisk endrer fagskoleloven, slik at vi ikke venter enda ett år med dette og lar enda et kull med fagskolestudenter gå ut med fagskolepoeng.

Representanten Sønsterud etterlyste hva vi mente med å se fram til en gjennomgang. Vi sier at man gjerne må se fram til en gjennomgang, men vi mener også at all fagskoleutdanning som er godkjent av NOKUT, skal ha denne betegnelsen. Jeg vil minne om at også kunstfaglige høgskoler gir studiepoeng, ikke bare ingeniørfag eller sykepleie. Mener vi at vi skal anerkjenne fagskolene, må vi anerkjenne alle, og det slår Senterpartiet fast i dag. Vi synes det er trist at ikke noen kunne tenke seg å stemme subsidiært for vårt forslag.

Vi støtter for øvrig forslagene som er fremmet i proposisjonen, og jeg tar herved opp vårt eget forslag.

Presidenten: Da har representanten Anne Tingelstad Wøien tatt opp det forslaget hun refererte til.

Iselin Nybø (V) [13:26:40]: Jeg har stor forståelse for at Høyre ønsker å ta æren for mye av det gode som har skjedd med yrkesfagene, og det er klart at når partiet har statsråden, skal de selvfølgelig ha mye av æren også, men jeg vil komme med en liten korrigering, for det ble nemlig snakk om lærlingtilskudd her, som hadde en historisk økning. Det er for så vidt rett, men det er ikke Høyre og regjeringens fortjeneste alene, for store deler – om ikke mesteparten – av den økningen av lærlingtilskudd som har skjedd, er en følge av de budsjettforlikene som er inngått med Venstre og Kristelig Folkeparti. Jeg hadde bare litt behov for å presisere at det er flere som har stått sammen om det løftet som har vært innen yrkesfagene.

Så til fagskolene, som jeg synes mange har sagt gode ord om. Jeg tror – som sikkert mange andre også har vært inne på – at en av utfordringene for fagskolene er at de ikke er kjente nok. Det er ikke nok folk som vet om det gode tilbudet og den gode utdannelsen som det går an å få gjennom fagskolene. Det som gjør dette annerledes enn akademiske utdanninger, er nettopp den yrkesrettingen, og det er jo akkurat det som blir etterspurt i arbeidslivet. Det er det elevene som går der, ønsker, og det er derfor de velger den utdanningen. Det er det vi er nødt til å fokusere på framover også, for det å gå på fagskole skal være noe annet enn å gå på et universitet. Det betyr ikke at vi ikke skal ha en god diskusjon og debatt om hvordan vi kan få de tingene til å henge bedre sammen, men det er nettopp den egenarten som er så bra med fagskolene, og vi må passe på at vi ikke tar vekk det beste ved det gode tilbudet som fagskolene er.

I likhet med samtlige andre partier ser også vi i Venstre fram til å få denne stortingsmeldingen til høsten. Når vi får en sak om fagskolene nå, er det klart at det er fristende å gå inn på de sakene som vi skal diskutere til høsten, men jeg ønsker ikke å forskuttere det, for vi skal i alle fall ha en grundig prosess i Venstre på det. Jeg vet at det er mange hos oss som har en mening om fagskolene. Det er mange hos oss som har lyst å bidra i det arbeidet med hvordan vi kan utvikle fagskolene enda mer, og hvordan vi kan gjøre dem til et enda mer attraktivt tilbud. Så om ikke statsråden har følt presset før, må han i alle fall gjøre det etter denne debatten, for vi har veldig store forventninger til den stortingsmeldingen som kommer til høsten. Det gjelder partiene, men ikke minst også komiteen, som ser fram til å jobbe med den saken.

Audun Lysbakken (SV) [13:29:41]: Jeg har et par korte kommentarer til innholdet i denne proposisjonen, som vi er enig i og kommer til å støtte.

Jeg vil slutte meg til dem som sier at det var bra at denne proposisjonen kom, men det er også veldig bra at det skal komme en ny sak om fagskolene senere, for vi trenger en mye bredere gjennomgang enn det vi har fått i denne proposisjonen, og vi har også ventet lenge på en nødvendig debatt om fagskolens plass i det norske utdanningssystemet. Det er også en sterk vilje i komiteen og i Stortinget til en sterkere satsing på fagskolen.

Likevel er det i denne proposisjonen en del positive tiltak som vi støtter helhjertet: det som handler om å gi fagskolestudenter de samme rettighetene som studenter ved universiteter og høgskoler, lovhjemmelen til å etablere nasjonal klagenemnd og det å etablere en midlertidig ordning for godkjenning av utenlandske fagutdanninger. Alt det er positivt, og med det får vi ryddet opp i noen av de problemene som Grund-utvalget påpekte.

Når det gjelder dette med lovfestet rett til vitnemål og dokumentasjon på utdanning, er SV veldig opptatt av at vi skal få til det. Når vi ikke stemmer for Senterpartiets forslag, er det fordi vi merker oss at det er mange viktige høringsinstanser og aktører i sektoren som mener at Vocational Diploma skal være gradsbetegnelsen her, men siden regjeringen har varslet en melding om kort tid og det er behov for å gå gjennom hvordan vi også kan få en gradsbetegnelse som vi er sikker på vil være fungerende for framtiden, så nøyer vi oss med å gå inn i de merknadene som understreker at statsråden må se på dette og komme tilbake til det i meldingen. Derfor stemmer vi mot Senterpartiets forslag i dag, men det er ikke fordi vi i utgangspunktet ikke er positive til Vocational Diploma som gradsbetegnelse.

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [13:32:21]: Dette er andre gang jeg går på talerstolen i dag like etter representanten Lysbakken og han har sagt positive ting om det regjeringen har lagt frem. Jeg må innrømme at det setter meg litt ut, men det betyr vel bare at sakene er godt forankret.

Vi fremmer her viktige forslag som det er stor enighet om, og det er veldig bra. Det handler om å bygge stein på stein for å heve kvaliteten på fagskolene, men også om å få fagskolenes plass i utdanningssystemet mye bedre frem enn i dag. Fagskolene har over lengre tid fått en litt stemoderlig behandling. Det har vært lite oppmerksomhet rundt dem, det har vært lite politisk oppmerksomhet rundt dem, og det er vi nå i ferd med å endre. Det er viktig, og det er bra.

Forslagene følger bl.a. opp anbefalingene i NOU-en fra Fagskoleutvalget. Vi foreslår mer detaljerte lovbestemmelser rundt eksamen, sensurering, fusk, utestenging og bortvisning av studenter. Det er regelverksendringer som vil styrke fagskolestudentenes rettigheter og bidra til å skape en mer ensartet praksis ved fagskolene.

Regjeringen ser også at det er behov for å etablere et nasjonalt klageorgan for fagskoleutdanning, som kan behandle klager fra studentene på vedtak fattet av fagskolenes styre eller lokal klagenemnd. En særskilt behandling i et nasjonalt klageorgan vil sikre nasjonal likebehandling og ivareta rettssikkerheten til fagskolestudentene.

Forslaget som gir styrket adgang til å ilegge sanksjoner i form av å kunne annullere studentenes resultater ved uredelig opptreden som f.eks. fusk, skal bidra til å forebygge at studenter tar sjansen på å jukse. Adgangen til å bortvise eller utestenge studenten i de mer alvorlige tilfellene mener vi er nødvendig for å sikre et godt læringsmiljø.

Det er videre viktig å forhindre at det uteksamineres studenter som er uskikket for yrket, til tross for at de oppfyller de faglige kravene i utdanningen. Derfor foreslår vi at det innføres krav om vurdering av skikkethet av studentene. Det betyr at man stiller de samme krav til vandel for studenter i fagskoleutdanning som til studenter ellers. Kravet om politiattest i utdanninger er også i tråd med vanlig praksis på andre studier.

Mangelen på et system for å vurdere utenlandsk fagskoleutdanning kan bidra til at integreringen i norsk arbeidsliv blir vanskeligere for mange innvandrere. Derfor foreslår regjeringen å innføre en ny ordning for godkjenning av fagskoleutdanning fra utlandet. Det skal bli lettere for utenlandske arbeidere å få seg arbeid de er kvalifisert for. Det er også et viktig integreringstiltak.

Samlet sett vil lovendringene bidra til at fagskoleutdanning som er av høy kvalitet og fremstår som attraktiv for studentene, blir styrket, og at studentene blir likebehandlet uavhengig av hva slags institusjon de velger å gå på.

Så merker jeg meg utålmodigheten etter en fagskolemelding, og jeg ser også frem til å legge frem den i løpet av høsten.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Tone Merete Sønsterud (A) [13:35:35]: I februar hadde Høyre-representanten Kent Gudmundsen et utspill om at han ville ha studiepoeng på fagskolene. Han gikk høyt på banen og mente sågar at alt annet ville være «akademisk snobberi». På fagskoleseminaret i kunnskapsministerens eget departement sa statssekretær Haugstad at studiepoeng bare ville skape forvirring. Så mitt spørsmål er ganske enkelt: Hva mener statsråden om studiepoeng på fagskolene?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [13:36:03]: Å velge mellom representanten Gudmundsen og sin egen statssekretær er veldig vanskelig – mellom barken og veden, mellom Skylla og Kharybdis.

Vi har ikke konkludert, er svaret. Og jeg synes representanten selv hadde gode poenger i sitt innlegg.

Jeg må innrømme at jeg forstår hvorfor diskusjonen om fagskolepoeng/studiepoeng er blitt en spissing av debatten om fagskolene kontra høyskoler/universiteter. Men det mest avgjørende er jo ikke den semantiske betegnelsen, men at vi får til bedre overganger. Jeg er helt klar og tydelig på at dagens system og dagens praksis også for overgangen mellom fagskole og høyere utdanning er for dårlig. Det mener jeg uavhengig av hva regjeringen velger, og uavhengig av hva stortingsflertallet måtte velge når det gjelder betegnelsen.

Så må overgangsmulighetene bli flere og bedre enn i dag.

Tone Merete Sønsterud (A) [13:37:01]: Vi har vært inne på at det er bra at studentrettighetene i dag styrkes, men det er også et annet spørsmål i den offentlige debatten akkurat nå, som handler om organisering.

Grund-utvalget la fram en klar anbefaling om statlig eierskap av offentlige fagskoler. På det nevnte fagskoleseminaret i Kunnskapsdepartementets regi signaliserte igjen Haugstad at regjeringa ønsker et regionalt eierskap av fagskolene. Kan statsråden begrunne hvorfor han mener det er til det beste for fagskolene med et regionalt eierskap og ikke et nasjonalt? Jeg stiller spørsmålet nå, for det er en høyaktuell sak på dagordenen for tiden.

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [13:37:40]: Igjen har vi ikke konkludert. Dette er saker som vi vil komme tilbake til i fagskolemeldingen. Noen av disse problemstillingene vil også kunne berøres før.

Det som står i regjeringserklæringen, er at vi ønsker å flytte finansieringen over til staten. Det er ikke dermed sagt at man også må flytte eierskapet over til staten. Det er gode argumenter for at fagskolene, nettopp en arbeidslivsnær, desentralisert utdanning, hvor mange voksne folk går, og som skal være tett på arbeidslivet, kanskje burde ha lokalt eierskap. Samtidig er det nå flertall på Stortinget for at man skal gå fra fylkeskommuner til regioner.

Det som er helt sikkert, er at det ikke vil være aktuelt å dytte fagskolene ned til kommunene. Dersom det ikke skulle bli en statlig overtakelse, er det de nye regionene som er de mest aktuelle.

Presidenten: Dermed er replikkordskiftet omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Bente Thorsen (FrP) [13:38:56]: Først vil jeg takke for en god debatt om fagskolene og om bedre rettigheter for fagskolestudentene og skoleslaget.

Jeg vet det er en lang dags ferd mot natt – det er et langt møte og mange saker. Det som fikk meg til å ta ordet, var representanten Tingelstad Wøien, som poengterte at Bente Thorsen hadde vært veldig tydelig på at det skulle hete studiepoeng i fagskolen. Jeg mener selv at jeg i alle sammenhenger har vært veldig tydelig på at verken jeg eller Fremskrittspartiet har konkludert når det gjelder hva dette skal hete. Det vil vi vurdere i det videre arbeidet med fagskoleloven.

Det viktigste for Fremskrittspartiet er at fagskolestudenter får mulighet til å ta utdanning ved universiteter og høyskoler. Samtidig er det veldig viktig for Fremskrittspartiet at fagskolene blir ivaretatt på den måten som de er i dag, som det spesielle skoleslaget de er.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.