Presidenten: Etter ønske fra familie- og kulturkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Mette Tønder (H) [13:40:54]: (ordfører for saken): Først vil jeg takke for godt samarbeid i komiteen under arbeidet.

I denne saken foreslås det noen endringer av lovteknisk art. Disse endringene må gjøres for å følge opp komiteens merknader i en annen innstilling, nemlig Innst. 285 L for 2014–2015. Alle partiene i komiteen har stilt seg bak disse endringene.

Når det gjelder endringene i barneloven, er det ikke en enstemmig innstilling fra komiteen, og i det videre vil jeg redegjøre for flertallets syn i disse spørsmålene.

Familiene er blitt mer mangfoldige. Vi har mammaer, pappaer, medmødre og medfedre, steforeldre, fosterforeldre og adoptivforeldre, for å nevne noe. Barn lever godt med dette mangfoldet så lenge det er kjærlighet og trygghet rundt dem. Barn kommer med en fantastisk evne til å få mennesker rundt seg til å elske dem, og vi voksne, de fleste av oss i hvert fall, er opptatt av å ta vare på barn rundt oss uavhengig av biologi. Familiene er mer mangfoldige, men allikevel er det noe som ligger fast, og det er vårt ønske om å få vite hvem som er vår biologiske mor og far.

Vi har i dag ingen tidsfrister for å reise sak hvis man er feilaktig dømt som far. Heller ikke barn er bundet av tidsfrister i disse sakene. Det samme er ikke tilfellet for en mann som er juridisk far, og som kan legge frem opplysninger som tyder på at en annen mann kan være biologisk far til barnet, eller en tredjemann som mener at han er far til et barn som allerede har en juridisk far. I begge tilfellene må sakene reises innen ett år etter at de ble kjent med opplysningene om at det juridiske farskapet kunne være feil. Tredjemann må i tillegg reise sak innen barnet har fylt tre år.

Innføringen av disse fristene ble gjort med den begrunnelse at stabilitet i barns liv var viktigere enn å få vite sannheten om det biologiske opphav. Dette er ikke enkle avgjørelser, og det å sikre stabilitet og trygghet i et barns liv er viktig. Allikevel vil flertallet i dag stemme for å fjerne disse tidsbegrensningene, fordi sannheten er viktigere. Det vil naturligvis være stabilt å tro hele livet at noen er pappaen din, som ikke er det, men lovens intensjon bør ikke være å bygge opp under denne formen for stabilitet, en stabilitet som kanskje nærmest er bygget på en løgn.

Det er lett å finne eksempler på fedre som plutselig får beskjed om at de ikke er far, om mammaer som bærer på tøffe hemmeligheter, eller barn som aner at noe skurrer, men som ikke helt klarer å forstå hva det er, før de selv blir voksne. Leser du historier i dameblader av typen «dette hendte meg», eller for den saks skyld setter på ABBA-filmen «Mamma Mia!», ser du at virkelighetens historier speiles også i kulturen.

I virkeligheten som i fiksjonen er dette vanskelige saker. Det kan være mange grunner til at løgnen er blitt fortalt eller historier ikke blir korrigert – alt fra utroskap til overgrep, fra hevn til et ønske om å gi barnet den beste pappaen. Dette gjør disse sakene utrolig vanskelig på det menneskelige plan, men juridisk mener allikevel flertallet at vi ikke kan tillate oss å lage regelverk som kan hindre at sannheten kommer for en dag.

Sonja Mandt (A) [13:44:30]: Først vil jeg takke saksordføreren for jobben hun har gjort.

Denne lovendringen om tidsfrister i farskapssaker kommer veldig raskt tilbake til Stortinget, etter at den ble vedtatt i 2013. Jeg undrer nok på om ikke det er basert på den politiske uenigheten fra behandlingen den gang og det vi kan lese ut fra behandlingen i komiteen, der posisjonen i dag, som den gang var imot en tidsbegrensning, tar en omkamp.

Vi ønsker ikke det fra Arbeiderpartiets side. Vi mener at vedtaket fra 2013 bør stå. Det å ha tidsfrister for å reise endringssak om farskap som er etablert ved pater est-regelen eller erkjennelse, mener Arbeiderpartiet ivaretar hensynet til barnet og gir stabilitet. Det må være det viktigste.

Det dreier seg hovedsakelig om tilfeller der en mann som etter pater est-regelen er far, har levd sammen med barnet i mange år, deretter etter samlivsbrudd skal kunne reise sak om endring av farskap fordi han mistenker at han ikke er biologisk far. Vi mener at det å ha tidsfrister er det beste i slike tilfeller.

Det er viktig å understreke at det ikke er barnets rettigheter som her berøres, det er foreldrenes – fars – tidsfrister. Barnet kan alltid reise sak om endring av farskap.

Ja, barn bør få kjenne sitt biologiske opphav, men her har også foreldre et selvstendig ansvar for å bidra til at denne kunnskapen formidles. Alt kan ikke reguleres i lov.

Flere høringsinstanser støtter at det ikke gjøres endringer, og vi har valgt også å lytte til Barneombudet, som mener at dagens regler er gode nok til å ivareta de interessene som er best for barnet. Det må være hovedlinja.

Vi mener altså at en endring av barneloven § 6 ikke vil tjene barnet, og ønsker å stemme imot den. Utover det følger vi innstillinga.

Laila Marie Reiertsen (FrP) [13:46:44]: Dette handlar ikkje om ein omkamp; dette handlar om å lytta til innbyggjarane i dette landet.

Det er gledeleg frå Framstegspartiets ståstad at ein igjen opphevar tidsfristar for farskap. Biologisk tilknyting er viktig for det enkelte mennesket, og vi som myndigheit bør ikkje vera med og overstyra det på nokon som helst måte.

Barnets beste skal vera styrande. Det å ha ein usikkerheitstanke om sitt opphav, kan vera psykisk utfordrande for barnet. Ikkje berre for barna, men også for fedrane, som dette forslaget handlar om, kan det vera tøft å leva med ei usikkerheit over tid. Ja, det er trygt for mange å vita med sikkerheit, om dei veit, heilt sikkert, men det er jammen tøft og utrygt å leva med usikkerheita.

Dagens reglar er der for stabilitet og ro for barna, blir det sagt, men her er ein inne på å meina noko som på ein måte skal vera legitimt for alle. Slik er det berre ikkje. Enkeltindivid, både barn og foreldre, er forskjellige. Livssituasjonar endrar seg, og informasjon og spørsmål om opphav kan koma på ulike tidspunkt i livet, både frå foreldre til barn og frå barn til foreldre – og frå andre. Det å leva med ei usikkerheit er langt ifrå til beste for verken barnet, fedrane eller familien. Difor er Framstegspartiet glad for at ein igjen ser enkeltmennesket i farskapssaker, og at vi gjer det vi gjorde også under behandlinga av Prop. 105 L for 2012–2013, der vi saman med Kristeleg Folkeparti og med to røyster frå Høgre gjekk mot ei gjeninnføring av tidsfristar.

Vi tar det biologiske opphavet til enkeltmenneske på alvor og vil ikkje at tidsfristar skal stå i vegen for å kjenna sanninga. Tvilen kan splitta og skapa usikkerheit i familien. Difor må vi gjera det vi kan for å førebyggja dette.

Statsråd Solveig Horne [13:48:49]: Når Stortinget i dag behandler forslag om å oppheve tidsfrister for å reise sak om endring av farskap, er det ut fra en erkjennelse av at kunnskap om biologisk tilknytning er en av grunnpilarene i livet.

I dag har vi tekniske muligheter til å fastslå slektskap med nær sagt 100 pst. sikkerhet. Hvis det skulle oppstå tvil om en far virkelig er den biologiske faren, eller om et barn kanskje har en annen far, vil usikkerheten gnage på det etablerte forholdet mellom dem som tviler.

I dag kan en mann som er juridisk far, reise sak om farskap dersom han kan legge fram opplysninger som tyder på at en annen mann kan være biologisk far til barnet.

En mann som mener at han er biologisk far til et barn som allerede har en juridisk far, kan reise sak dersom han kan legge fram opplysninger som tyder på at han kan være far til barnet.

I begge tilfellene må sak reises innen ett år etter at de ble kjent med opplysningene om at det juridiske farskapet kan være feil. Den som vil påvise sitt biologiske farskap, må i tillegg reise sak innen barnet har fylt tre år.

Det er ingen tidsfrister for barn som ønsker å reise sak om endring av farskap. Det er heller ikke frister for feildømte fedre som ønsker å få saken sin gjenopptatt.

Fram til 2003 var det i barneloven tidsfrister for å reise sak om endring av farskap. Regjeringen Bondevik tok initiativ til å oppheve tidsfristene. Begrunnelsen for dagens regler om tidsfrister, som ble innført under Stoltenberg II-regjeringen, var hensynet til stabilitet og ro for barnet, selv om en ikke kjente til et eneste konkret eksempel med fravær av tidsfrister som hadde vært problematiske for barn.

Selv om sannheten for svært mange, både voksne og barn, ofte vil være frigjørende og positiv over tid, synes det ikke mulig på generelt grunnlag å si hva som er til barnets beste i det enkelte tilfellet. Det gjelder enten utfallet skulle være en avkreftelse av eller en bekreftelse på et eksisterende juridisk farskap.

Jeg mener at hensynet til biologisk tilknytning må tillegges avgjørende vekt, og at tidsfristene i loven hindrer dette. Tidsfristene hindrer at menn som har blitt fedre som følge av ekteskap eller fordi de har påtatt seg farskap, kan reise sak om endring av farskapet på et senere tidspunkt. Tidsfristene hindrer også at andre menn kan kreve å få vite om de er far til barnet, etter at barnet har fylt tre år. Hvis moren og barnets juridiske far motsetter seg å ta opp saken, vil spørsmålet om hvem som er biologisk far, ikke bli avklart.

Hvem som er et barns biologiske foreldre, er helt grunnleggende for menneskers forståelse av seg selv. Jeg mener at dersom det er tvil om hvem som er far til et barn, vil det være til barnets beste å få dette spørsmålet avklart. Hensynet til kunnskap om biologisk opprinnelse er her så tungtveiende at jeg mener det ikke skal være tidsfrister i loven som hindrer at disse sakene kan tas opp og behandles på en forsvarlig måte i rettssystemet.

Derfor er jeg glad for at flertallet i komiteen støtter forslaget om å oppheve tidsfristene i farskapssaker.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Sonja Mandt (A) [13:52:18]: Ja, barnet kan alltid sjekke. Ingen omkamp, hører vi her også statsråden prøver å fortelle om. Vi kan lese i saken fra forrige komitéinnstilling hva argumentasjonen var der. Jeg leser de samme argumentene ut fra statsrådens innlegg. Mener statsråden at forrige regjering bare fant på det, mens statsråden altså er en lytter?

Statsråd Solveig Horne [13:52:48]: Det ble, som representanten Mandt viser til, gjort en endring i 2013 av den forrige regjeringen. Medlemmer fra Kristelig Folkeparti sendte da et brev til statsråden – det var den forrige statsråden – som svarte på et spørsmål om det hadde vært kjennskap til om det var barn i disse tilfellene som hadde blitt skadelidende. Det hadde statsråden ikke kjennskap til.

Dette har vært viktig for de borgerlige partiene å endre. Det var det også merknader om i den forrige saken i 2013, men det har altså vært viktig for oss å få fram det biologiske prinsippet, at alle har rett til å kjenne sitt biologiske opphav, og at dette er viktigere enn å ha en tidsfrist i slike saker.

Sonja Mandt (A) [13:53:37]: Da undrer jeg på hvordan statsråden vekter forholdet mellom foreldrevern og barnevern i denne saken.

Statsråd Solveig Horne [13:53:45]: Da må jeg bare si at jeg ikke skjønner helt hvordan foreldrevern og barnevern kommer inn i disse sakene, for det er sjelden barnevernet kommer inn i slike saker som dette. Det som har vært hensynet her, er det biologiske prinsippet, at en skal kunne ha kunnskap om sin biologiske opprinnelse, og at det ikke skal være tidsfrister i loven som hindrer at en sak kan tas opp og behandles på en forsvarlig måte i rettssystemet.

Sonja Mandt (A) [13:54:14]: Det er kanskje litt uklart når jeg sier foreldres vern og barnets vern, det er altså vektingen mellom barnets beste og foreldrenes beste jeg undres på.

Statsråd Solveig Horne [13:54:25]: Da har jeg lyst til å vise til barnekonvensjonen, som sier at alle barn har rett til å kjenne sin opprinnelse. Det å vite om sin biologiske opprinnelse er viktig både for barna og for foreldrene, og jeg mener at det er så tungtveiende at det ikke skal være tidsfrister i slike saker.

Presidenten: Dermed er replikkordskiftet omme.

Kjersti Toppe (Sp) [13:55:02]: Eg vil kort gjera greie for Senterpartiets syn i denne saka. Vi kjem til å støtta Arbeidarpartiet og kjem til å røysta imot denne lovendringa. Vi er på den lina som vi var da vi satt i regjering.

I denne saka synest eg at treårsregelen kanskje er meir problematisk enn eittårsregelen, men vi legg vekt på at barneombodet anbefaler dagens ordning, dei meiner den er god for barna. Vi legg vekt på at den endringa som skjedde sist, ikkje var basert på partipolitikk, men på grunnlag av det som Stortinget vart anbefalt i ein NOU. Vi registrerer at regjeringa skriv at både barnekonvensjonen og Den europeiske menneskerettskonvensjonen vert varetatt i både det som er dagens situasjon og lov, og det som vert foreslått av regjeringa.

På denne bakgrunnen kjem Senterpartiet til å røysta imot dette forslaget.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.