Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen innenfor den fordelte taletid, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter. – Det anses vedtatt.

Geir Pollestad (Sp) [14:42:45]: (ordførar for saka og leiar av komiteen): Då var talekvotane brukte opp, og me kan gå over til fiskekvotane. Saka me no har til behandling, gjeld eit representantforslag frå Torgeir Knag Fylkesnes om ei omgåande frysing av fiskeriministerens instruks, som i strid med Stortingets ønske opnar for overføring av fiskekvotar.

Saka vart fremja i Stortinget 9. juni. Komiteen gav si innstilling 13. juni. Komiteen har samla seg om eit felles forslag i saka, der me ber regjeringa vurdera å implementera forslaga frå Fiskarlaget og melda tilbake til Stortinget.

Det vil føra for langt å gjera greie for alle sidene ved denne saka, men i korte trekk gjeld spørsmålet plasseringa av deltakartilgangar på fartøy med andre størrelsar enn den heimelsgruppa dei hører til. Litt forenkla kan ein seia at det er eit spørsmål om, på kva slags vilkår og innanfor kva slags rammer ein kan plassera fiskekvotar på større båtar.

Det hadde over tid utvikla seg ein lite einsarta praksis ved dei ulike regionkontora i Fiskeridirektoratet om korleis ein skulle forstå vilkåra om samsvar. For å bøta på dette sende fiskeriministeren ein instruks 12. januar om korleis sakene skal behandlast.

Komiteen seier i innstillinga at det var rett av fiskeriministeren å gje ein slik instruks. Den rosen reknar eg med at fiskeriministeren merkar seg. Komiteen seier vidare at komiteen ikkje fullt ut kan slutta seg til det materielle innhaldet i instruksen. Det forventar eg at fiskeriministeren har merka seg.

Komiteen er oppteken av å leggja til rette for ein differensiert størrelsesstruktur innan kystfiskeflåten og understrekar at «Finnmarksmodellen» innan torskefiskeria står fast. Komiteen sluttar seg til dei innskjerpingar og presiseringar som ligg i instruksen for den minste flåtegruppa. Elles viser komiteen til vedtaket i Fiskarlaget 4. februar i år, med eit forslag om justering av instruksen. Komiteen meiner at innspela frå Noregs Fiskarlag betre fangar opp balansen mellom omsynet til dei mindre fiskarfartøya og ønsket om ei opning for bevegelse mellom dei ulike gruppene, enn det som ligg i fiskeriministerens instruks.

Eg reknar med at statsråden har merka seg at samtidig som ein ber fiskeriministeren vurdera forslaget frå Fiskarlaget, legg Stortinget vekt på at forslaget frå Fiskarlaget er betre enn fiskeriministerens instruks. Eg har ei forventing om at fiskeriministeren i debatten avklarar om han har merka seg signala frå Stortinget.

Saka har skapa stort engasjement ute, og i prosessen på Stortinget er det mange parti som har strekt seg langt for å koma fram til ei einigheit. Og det er ein samla komité som understrekar at me meiner at den heilskaplege diskusjonen om framtidas kvotesystem skal takast som ein del av oppfølginga av Eidesen-utvalet, som legg fram si NOU i haust.

Til slutt: Ved ein inkurie som følgje av den raske saksbehandlinga, har det i siste setning i siste avsnitt i ein merknad frå komiteens fleirtal kome inn tre ord: «som egne saker». Dei tre orda var det aldri meininga skulle stå der.

Eg vil takka komiteen for ein hektisk og god prosess. Eg vil takka statsråden for rask ekspedering av dei spørsmåla komiteen har hatt. Og ikkje minst vil eg rosa komiteens medlemar for viljen til å finna ei felles løysing. No er det fiskeriministeren og regjeringa som må ta saka vidare, og det bør skje så raskt som mogleg.

La meg leggja til at det er ei klar forventing frå Senterpartiets side at statsråden raskast mogleg endrar instruksen i tråd med det som ligg i innstillinga.

Odd Omland (A) [14:47:05]: Noe av det første Per Sandberg gjorde da han ble fiskeriminister, var at han 12. januar i år innførte en ny instruks. Instruksen dreier seg om hvordan søknader om utskiftning til større fartøy i kystfiskeflåten skal behandles i forvaltningen.

Situasjonen før instruksen kom, var at søknader ble avgjort av en skjønnsmessig vurdering i fiskeriforvaltningen. Dette førte til et stort sprik i de skjønnsmessige vurderingene ved de ulike regionskontorene, og relativt like søknader ble behandlet ulikt. Det er ikke bra. Derfor var det riktig at det ble innført en instruks med mer entydige retningslinjer, som kunne sikre likebehandling. Instruksen går imidlertid for langt etter vår mening, og åpner for at kvoter kan flyttes fra små til større båter uten at de blir gjenstand for noen vurdering i forvaltningen.

Det ble derfor mye debatt da den kom, og mange tok til orde for at den måtte stoppes og endres. I innspill til departementet tidlig i februar var Fiskarlaget tydelig på at saken er av en så stor fiskeripolitisk karakter at departementet burde ha foretatt en høringsrunde i næringen før instruksen ble fastsatt. Fiskarlaget ba om at departementet snarest måtte justere merknaden på flere punkter, uten at det ble gjort.

Også fra Arbeiderpartiets side har vi flere ganger tatt opp denne saken med fiskeriministeren uten at det har vært vilje til å gjøre noe, først i spørretimen 2. mars. Nå er det heldigvis en samlet komité – alle partiene står bak, også regjeringspartiene – som gir statsråden beskjed om at dette må vurderes på nytt.

Da instruksen kom, sendte regjeringen ut en pressemelding der instruksen ble begrunnet med forenkling og større valgfrihet for fiskerne. Etter min mening er det nok et eksempel på at regjeringen gjør endringer som begrunnes med forenkling, men i realiteten innfører ny politikk. Når en ikke har støtte i Stortinget, prøver en seg på den måten. Selv om denne instruksen først og fremst dreier seg om hvilke båter man skal kunne bruke, er det ingen tvil om at den påvirker flåten, og dermed også strukturen i kystflåten.

Vi er derfor enig med Fiskarlaget i at denne saken burde vært underlagt en helt annen behandling, og er derfor glad for at komiteen har fattet det vedtaket som fremmes her i dag.

For at det ikke skal være noen tvil: Arbeiderpartiet er enig i innføring av et skott for fartøy på under 11 meter, og komiteen har også påpekt at den innstrammingen støttes. Det er en liberalisering overfor dem som er 11 meter, som må endres for å sikre at vi fortsatt har en differensiert flåte. Det er også veldig gledelig at en samlet komité slår fast viktigheten av både en differensiert flåte og den såkalte Finnmarksmodellen.

Til slutt vil jeg takke både saksordfører og komité for et godt samarbeid og et godt utført arbeid.

Ove Bernt Trellevik (H) [14:51:01]: Denne saka som me i dag behandlar, handlar om ein instruks fiskeriministeren iverksette overfor Fiskeridirektoratet den 12. januar i år.

For det første var eg ikkje klar over at Stortinget greip inn på eit slikt nivå i forvaltninga. Ein slik instruks er ein forvaltningsmessig reiskap for å sikra likare praksis av forvaltninga si oppfølging av lov og forskrift. Og for det andre vaknar SV plutseleg etter seks månader og meiner at instruksen ikkje er rett – altså seks månader etter at han er trådd i kraft vaknar dei. Og for det tredje vert det kravd hurtigbehandling av ei slik sak – det er rett og slett ikkje til å tru.

Så må eg seia at eg er stolt over at me har eit storting som gjer at me kan hurtigbehandla saker som er viktige for nasjonen, men dette er ikkje ei slik sak, etter mi meining.

Eg har tidlegare skrytt av komitéleiar Pollestad for hans arbeid. Det kan eg dessverre ikkje gjera i dag. I dag vil eg ha protokollført den mest ramsalte kritikken som det er mogleg for ein komitéleiar å få for sitt arbeid.

For det første har det kun vore eitt formelt komitémøte i saka – det var framlegginga på måndag – og for det andre var komiteen ikkje vedtaksfør etter Stortinget sine reglar då nokre få representantar frå komiteen samla seg på eit kontor og fastsette både framdriftsplanen og at dette Dokument 8-forslaget skulle behandlast så raskt. Dette burde komitéleiaren ha passa på, etter mi oppfatning. Så vart det vel også hevda frå komitéleiaren si side at det låg føringar frå presidentskapet om at saka skulle hurtigbehandlast. Slik eg oppfattar det no i ettertid, stemmer heller ikkje det. Dette var kritikken til prosessen, som komitéleiaren har eit stort ansvar for.

Så til sjølve saka: Det er eit gammalt ordtak på Vestlandet som seier «Opp som ein hjort, ned som ein lort». Det må vera ei passande beskriving for representanten frå SV som har fremja dette Dokument 8-forslaget. Makan til mageplask skal ein leita lenge etter – frå å villa låsa alle kvotar innan heimelsgruppene til Eidesen-utvalet sin gjennomgang av kvotesystemet føreligg, til det å støtta regjeringspartia i å be regjeringa vurdera å implementera forslaga frå Fiskarlaget og melda tilbake til Stortinget på eigna måte. Eg kan ikkje anna enn kalla det for eit politisk mageplask for SV.

SV sine krumspring i denne saka vitnar om at dei ikkje har hatt kunnskapar nok om saka, om bakgrunnen for instruksen, om instruksen sitt innhald og ikkje minst om instruksen sin verknad. Eg trur dette har vore ein lærerik prosess for fleire, og difor burde denne saka ha vore handsama på ein heilt ordinær måte i komiteen, og ikkje som ei hastesak. Ein skulle tru det stod om rikets tryggleik, men det gjer det altså ikkje i denne saka her.

Så til det materielle i saka. Etter å ha fått oversendt fleire relevante dokument og god informasjon frå departementet, var det brei einigheit i komiteen om at noko måtte gjerast, og at den praksisen som eksisterte fram til 12. januar 2016, var uheldig. Statsråden fekk støtte for at det vart innført ein instruks.

Landsmøtet til Fiskarlaget bad i 2015 om endringar som skulle sikra at deltakartilgjenge for fartøy under 11 meter, ikkje lenger måtte tillatast for fartøy som var lengre enn 15 meter. Dette har instruksen ivareteke, og første utkast til instruks frå departementet var på langt nær så liberal som det Fiskarlaget sitt landsmøte bad om. I Fiskeridepartementet sitt første utkast til innstramming i instruks, var det i tillegg teke med at deltakartilgjenge med heimelslengde under 15 meter ikkje skulle verta gjeve til fartøy over 21 meter eller meir, og at deltakartilgjenge med heimelslengde under 21 meter ikkje skulle tildelast fartøy på 28 meter eller meir. Fiskarlaget føreslo altså meir liberalisering enn det departementet i sitt første utkast føreslo, og departementet justerte utkastet i tråd med innspelet frå Fiskarlaget. Men då vart det ramaskrik langs kysten. Så sende Fiskarlaget brev datert 5. februar 2016 til departementet og bad om justeringar som er meir i tråd med det opphavlege utkastet frå departementet. No ber Fiskarlaget likevel om at me får til ei endring som gjer at deltakartilgjenge under 15 meter ikkje lenger skal kunna gjevast til fartøy over 21 meter.

Når statsråden no skal vurdera denne saka igjen, oppmodar eg han til å sjå på det første utkastet frå Fiskeridepartementet, som vart sendt til Fiskeridirektoratet før iverksetjinga av denne forskrifta.

Oskar J. Grimstad (FrP) [14:56:21]: Det har vore ei merkeleg oppleving å sjå denne saka frå ho blei fremja som hastesak, til komitéinnstilling blei levert og presentert for media med eit oversal frå opposisjonen som saknar sidestykke.

Og eg må seie det forundrar meg å finne komitéleiar Pollestad i ei pressemelding som er direkte misvisande, ja ho er faktisk usann, slik det framstod. I NTB-meldinga stod det: «Stortinget stanser Sandbergs kvoteinstruks». Det var headingen. Det er feil, og det er usant.

Og SV proklamerte: «Fiskeriminister Sandberg prøvde å gi bort fisken vår til de rikeste rederne. I dag stanser Stortinget ham.». Feil! Det er faktisk usant også.

Vidare seier SV: «Dette er en etterlengtet seier og markerer et vendepunkt i kampen for at fisken tilhører folket og skal komme kystsamfunnene til gode.» Feil igjen, for det har aldri vore usemje om at dette er nasjonale ressursar som tilhøyrer det norske folk.

Her prøver ein altså å lage ei historieforteljing på fullstendig feil premissar, for så å bløffe med at dette har vi no ordna opp i. Sosialistisk Venstreparti var altså einig, viss vi går tilbake og ser, i ein praksis som førte til store urettferdige utslag for søkjarar, der nokre fekk ja og andre fekk nei – på heilt identiske søknader. Det var det som var bakgrunnen for at fiskeriministeren innførte ein instruks, at det skulle bli likebehandling i ei sak der ein såg at urett florerte. Og det er jo det som er saka her: Forvaltninga kunne ikkje fortsetje med den vilkårlege behandlinga denne typen søknader blei offer for.

Ein samla komité skriv i innstillinga at ein er opptatt av at det skal leggjast til rette for ein differensiert størrelsesstruktur innanfor kystfiskeflåten. Og det sluttar Framstegspartiet seg også til.

Men denne mistilliten til kystfiskarane som kjem fram frå fleire, der ein skal detaljstyre fiskaren frå vogge til grav, er påfallande. Haldninga er altså at fiskaren ikkje veit sitt eige beste. Så om fiskaren av tryggleiksgrunnar eller utstyrsgrunnar, eller for den del velværegrunnar, finn å ville kjøpe seg ein litt større båt, så ønskjer altså fleire å ta ifrå fiskaren denne valmoglegheita. Dette er så pinleg at det minner om debatten den gongen ein skulle velje om ein skulle gå frå svart/kvit-tv til farge-tv.

At fagavisa Fiskaren også klarer å prestere ein leiar med headinga «Pers nederlag», viser at det faglege fundamentet sviktar atter ein gong i denne redaksjonen, og er snart fagleg på linje med Se og Hør. Der ser ein ut for å vere meir opptatt av å ta fiskeriministeren enn å framstå som eit solid, fagleg godt fagorgan for ei av dei – om ikkje den – viktigaste næringane i landet.

Vel, konklusjonen er at ein har eit fleirtal bak seg: Ein samla komité ber fiskeriministeren vurdere om eitt eller fleire av punkta i brevet frå Noregs Fiskarlag er hensiktsmessig for ei eventuell justering av instruksen, og ber han kome tilbake til Stortinget på eigna måte.

Så spørsmålet går då vidare til Senterpartiet og Pollestad: Har Stortinget stoppa instruksen? Spørsmålet går også vidare til Sosialistisk Venstreparti: Kva fisk forsøkte statsråden å gi til dei rikaste? Det kunne også vore greitt å vite: Kven er blant desse rike sjarkeigarane som skulle få denne fisken?

Heilt til slutt: Kva er det Stortinget har føreslått fryst, slik det opphavlege forslaget frå representanten Knag Fylkesnes var? Nei, beskrivinga «politisk mageplask» er ei god og dekkjande beskriving av eit forslag som fekk ei hastebehandling som det ikkje fortente, men som blei akseptert.

Når ein fremjar eit forslag om «umiddelbar frys», og ein så er med på eit forslag der ein berre ber om at ministeren vurderer brevet frå Fiskarlaget, så har ein gått frå den eine grøfta til den andre, i alle fall reint politisk. Det trur eg alle ser i dag. Og det er synd at media har late seg bite på den presentasjonen som Knag Fylkesnes og fleire har stått bak. Denne saka er altfor viktig til at ho skulle oppleve å få ein sånn skjebne. Det viser at når det handlar om innhaldet i denne saka, er det svært få som har forstått kva det faktisk dreier seg om.

Marit Nybakk hadde her overtatt presidentplassen.

Line Henriette Hjemdal (KrF) [15:01:23]: En kort bemerkning fra undertegnede: Aller først så gir Kristelig Folkeparti sin fulle støtte til innlegget fra saksordføreren når det gjelder både innhold og prosess. Det var et gjennomarbeidet og godt innlegg.

Kristelig Folkeparti er opptatt av en bærekraftig fiskerinæring, som jeg tror et samlet storting er. Denne saken dreier seg om fiskekvoter og båtstørrelse. For Kristelig Folkeparti er det viktig at vi har en båtstørrelse som er tilpasset den biologiske næring som fiskerinæringen er. Vi har gjennom dagens innstilling gitt vår støtte til at den praksisen som var – med ulik praksis på de forskjellige distriktskontorene – var uheldig. Så vi gir vår støtte til at fiskeriministeren strammet inn og fikk til en lik praksis. Det er det ikke noen tvil om.

Det også for Kristelig Folkeparti et viktig signal å gi at vi hegner om de små båtene, ut fra hvor fiskeressursene er og hvilken fiskeripolitikk vi mener dette landet bør ha. Men det er også slik at sikkerhet og teknologi så å si alltid drar oppover i størrelse, enten det gjelder fiske eller andre områder. Nettopp derfor trenger man politikere som setter rammebetingelser, som hegner om de områdene som det er mulig å være små og gode på. Og så mener vi at Fiskarlaget hadde gode innspill i brevet som ble sendt i februar, og at det er viktige nyanser, og derfor ga vi vår tilslutning til punkt 11 i brevet.

Jeg begynte med å si at dette skulle være en kort bemerkning, og jeg trodde det skulle være det. Men etter å ha hørt representanten Trellevik og representanten Grimstad tidligere i denne debatten, ber jeg dem tenke gjennom den språkbruken de velger, den historiefortellingen de lager. Det er altså ikke slik som Grimstad sier, at det «blei akseptert» å behandle denne saken raskt. Det var et flertall for det. Kristelig Folkeparti og Venstre kunne ha stemt ned Høyre og Fremskrittspartiet i denne saken på saksbehandlingstid hvis vi ville det, men vi mente at denne saken skulle behandles nå og ikke vente til oktober–november. Det var ikke noe som «blei akseptert», men det var et flertall for. Så har vi ingen votering på den saken.

Undertegnede ba i møter om at denne saken ble beholdt på komiténivå, for jeg mente at denne saken – en instruks, som vi egentlig ikke har noe med, men som vi må inn i noen ganger – kunne vært beholdt og løst på komiténivå. Allikevel velger de to partienes representanter å løfte denne saken. Det forteller mye. Og den ble ikke bare løftet, men i samtaler før den ble løftet, så var det klare signaler om hva dette ville innebære hvis vi ikke kom til en enighet. Undertegnede og Kristelig Folkeparti har strukket seg langt. Da forventer jeg en helt annen språkbruk, en helt annen historiefortelling fra de to partiene som Kristelig Folkeparti er konstruktivt opposisjonsparti til. Dette har ikke vært konstruktivt fra representanten Trellevik og fra representanten Grimstad.

Pål Farstad (V) [15:06:13]: Jeg vil starte med å takke saksordfører for gjennomføringen av saksbehandlingsprosessen i komiteen på en konstruktiv og god måte. Det har vært nødvendig å gjøre det på dette viset fordi det var få, hektiske dager å behandle dette på. Jeg vil også understreke at Venstre ønsket – jeg sier ønsket – å behandle denne saken slik som det ble gjort, og slutter meg til det som representanten Hjemdal fra Kristelig Folkeparti presenterte nå nylig.

Dette er ikke en instruks om at fiskeriministeren skal endre instruksen. Men det er et budskap til fiskeriministeren om å se på saken i lys av bl.a. den debatt og de innspill som har kommet de siste månedene, både politisk og fra næringen. Politisk gjelder det både Stortingets behandling av sjømatindustrimeldingen i april og nettopp den behandlingen komiteen har hatt av denne saken de siste dagene, og som behandles i salen akkurat nå. Så pass dynamikk må vi holde oss med.

Denne saken handler om et regelverk utformet på en måte som har gitt store sprik i skjønnsmessige vurderinger og med potensielle ulikheter, f.eks. i hvordan man er blitt behandlet etter hvor man bor i landet. Det gir en for svak forutsigbarhet for den enkelte fisker og for den enkelte aktør. Ønsket og kravet om størst mulig forutsigbarhet for sin drift er noe som fiskere, slik som andre næringsutøvere, må kunne forvente at vi som politikere tar på alvor. Derfor var det riktig av fiskeriministeren å gi en instruks, slik han gjorde i januar. Jeg gir honnør til statsråden for at han ville sikre denne likebehandlingen, som er formålet med instruksen. At instruksen blir gjenstand for debatt og behandling, kan det ikke være noen grunn til å lage så stor ståhei om. Tvert imot viser det et ønske og en vilje til å finne fornuftige løsninger.

Forslagsstilleren tar opp et viktig spørsmål om bevegelse av kvoter mellom størrelsesgrupper i kystgruppen. Det er bra. For meg og Venstre er det viktig med debatt om grunnleggende prinsipper i fiskeripolitikken, om grunnleggende prinsipper for hvorfor og hvordan det skal være plass til både store og små fiskefartøy i norsk fiskeflåte. For det skal ikke være et øyeblikks tvil om at Venstre ønsker en differensiert fiskeflåte, og ingen har vel vært mer tydelig på at kvotefordelingen mellom flåtegruppene står fast enn det jeg og Venstre har vært. Da snakker jeg om hovedfordelingen i hele fiskeflåten. Det er ikke det som er kjernen i denne saken, men det hører med, og det er det viktig å si.

Jeg har hatt sansen for Norges Fiskarlags tilnærming til saken slik den ble gitt i februar, og har det fortsatt, fordi den balanserer behovet for å ta hensyn til både de mindre og de større fartøyene i kystflåten. Det ligger en bra dynamikk i forslaget fra Fiskarlaget. Det er også det komiteen i praksis sier i denne saken.

Til høsten skal utvalget som i stort har fått i oppdrag å utrede strukturspørsmål i fiskeflåten, levere sin innstilling eller utredning. Den helhetlige tilnærmingen til strukturspørsmål i fiskeflåten skal Stortinget ta seg av etter den tid. Utvalgsmedlemmene er godt oppegående folk som helt sikkert følger med i den fiskeripolitiske debatten som går, ikke minst om struktur. Det vil heller ikke forundre meg om de følger med i den debatten som dagens sak fører med seg. Men jeg er først og fremst opptatt av at utvalget jobber ufortrødent videre for å legge fram sine vurderinger og innstillinger om hvordan vi bør rigge oss for framtiden, slik at Stortinget så raskt som mulig kan foreta en helhetlig – helhetlig – behandling av strukturspørsmål i fiskeflåten.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [15:11:24]: Eg må først seie at eg er heilt einig med representanten Hjemdal. Det er ganske spesielle innlegg frå Trellevik og Grimstad, og spesielt når ein kjenner bakgrunnshistoria. Det var jo opprinneleg Frank Bakke-Jensen som skulle vere saksordførar i denne saka, men han kunne ikkje. Pollestad tok over den jobben, motvillig, og gjorde han bra. Da synest eg rett og slett det er ganske dårleg gjort å kome med ein slik plutseleg kritikk som ikkje har vore framført i prosessen i det heile.

Eg vil begynne med å takke presidentskapet og partigruppene for å ha opna opp for å hastebehandle denne saka. Det viser at ein har øyre på Stortinget, og at ikkje dei veggane som er her, er så tjukke som nokre vil ha det til. Ein har lytta til det engasjementet som har vore langs kysten, og det har vore eit stort, stort engasjement rundt denne saka.

For dette er ei sak av stor prinsipiell betydning som ligg gøymd i ein skog av kompliserte reglar. Ein instruks høyrest kanskje smått ut, men han grip faktisk inn i eit av dei store spørsmåla i norsk fiskeripolitikk: Kven skal fiske fisken? Etter at strukturkvotesystemet blei innført, kor ein kunne splitte og flytte fiskerettar frå ein båt til ein annan, har det vore ei brei einigheit om at dette handelssystemet ikkje skal få lov til å bli ein drivar i seg sjølv for ei heilt anna samansetning av fiskeflåten. Derfor etablerte ein «Finnmarksmodellen», kor ein grupperte flåten i ulike størrelsar, knytte fiskerettar til det og sette sterke avgrensingar på korleis ein kunne flytte rettar opp og ned i systemet. På denne måten sikra ein at ikkje dette strukturkvotesystemet førte til ei fullstendig havarering av sentrale idear i norsk fiskeripolitikk. Kvotetak og fylkesbindingar og ulike andre typar reglar er uttrykk for den same intensjonen.

For kva er den sentrale ideen i norsk fiskeripolitikk? Havressurslova formulerer formåla klart og tydeleg i § 1 og § 2: Fisken høyrer fellesskapet til og skal kome kystsamfunna til gode. Skal vi klare å skape eit fiskeri som realiserer dette overordna samfunnsmålet, må også fiskeria vere effektive. Sjølv om det er ulike oppfatningar av kor langt ein ønskjer å gå, er det i alle fall uansett einigheit på Stortinget om at norsk fiskeri treng både store, mellomstore og små fiskebåtar. Det gir ein vesentleg styrke for norske fiskeriar. Ein variert fiskeflåte er i stand til å utnytte meir av dei enorme rikdomane som finst i hav og fjordar, samtidig som det bidrar til å styrke bosettinga langs heile kysten. Dersom den minste kystflåten blir svekt, svekkjer ein òg kystsamfunna, mottaksstrukturen og evna til å utnytte dei mindre bestandane i fjordane. Allmenta tapar enormt på det.

Det er nettopp dette som er konsekvensen av fiskeriminister Sandbergs instruks av 12. januar. I sin iver etter å lage eit system som er føreseieleg, kor utfallet av søknad om å flytte og splitte kvotar varierer frå region til region, laga han ein instruks som gjer at ein kan flytte kvotar frå dei aller minste båtane heilt opp til dei aller største. Og kor store er no dei største båtane i kystflåten eigentleg? Etter at lengdeavgrensingane i kystflåten blei endra frå 28 meter til 500 kubikk er no dei største båtane i kystfisket like store som dei aller største havgåande trålarane.

Ein barndomskompis av meg som er med i ein av dei store havtrålarane, fortalde meg nyleg at dei vurderer å flytte til kystflåten. Som han sa: Det er jo der dei store ekspansjonsmoglegheitene er, det er der vår bedrift kan vekse. Får Sandbergs instruks verke ei stund, vil det kunne føre til ein konsentrasjon av fisket, færre kystsamfunn vil ta del i det lukka fiskeriet, det vil svekkje kystsamfunn og svekkje den stolte kystkulturen som er ein sentral ingrediens i den norske identiteten. Det meiner eg er i direkte motstrid med kva som er dei overordna måla med norsk fiskeripolitikk.

På denne bakgrunn er eg veldig glad for komiteens innstilling i denne saka. Riktig nok går ikkje Stortinget så langt som SV ønskjer. Vi ønskjer å ramme inn dei ulike heimelsgruppene mykje strengare medan vi ventar på Eidesen-utvalet. Men at eit samrøystes storting seier klart ifrå at ein ikkje er einig i dei delane av instruksen som seier at ein skal kunne flytte kvotar frå dei minste båtane til dei største, er veldig, veldig viktig for oss i SV. Eg trur også det er veldig viktig for kysten vår.

Stortinget seier vidare at løysinga til Fiskarlaget er betre enn dagens instruks. Klarare kan ein vel ikkje seie det. Eg meiner at dette er både eit signal til ministeren og eit signal til dei ulike utvala og utgreiingane som går føre no, om kva norsk fiskeripolitikk eigentleg er.

Statsråd Per Sandberg [15:16:37]: Først bare så jeg kan senke skuldrene litt: Når forslagsstilleren fra SV, representanten Knag Fylkesnes, i sitt innlegg nå to ganger påstår at instruksen, eller at jeg i noen annen sammenheng, har åpnet for å flytte kvoter fra de minste båtene til de største, er det, med all respekt å melde, feil. Det er feil igjen. Da jeg fremmet instruksen 12. januar, laget jeg skottet mellom 11 meter og oppover. Jeg strammet inn og det ligger i instruksen. Men igjen – i dag – kommer disse påstandene fra representanten fra SV.

Så er det litt interessant, for i forslaget fra representanten Knag Fylkesnes vil han nærmest tilbake til funksjonen før 12. januar. Så åpnet man faktisk for at kvotene fra 11 meter kunne flyttes oppover. Nå er representanten fra SV med på å flytte kvoter fra 11–15 meter opp til 21 meter. Jeg skal prøve å la være å kommentere det noe mer, for faktisk forhold er at jeg fastsatte en instruks 12. januar 2016 – enkelt og greit – om krav til forholdsmessighet mellom driftsgrunnlag og fartøystørrelse ved tildeling av deltakeradganger. Det var ikke vanskeligere enn det.

Nå er jeg veldig glad for at komiteen og komitélederen – saksordføreren – og andre sier at det var helt riktig å komme med instruksen – det var helt riktig. Det er jeg veldig glad for. Derfor er jeg også veldig glad for at komiteen har avvist forslaget fra SV. Alle forslag fra SV er avvist. Det forslaget ville ha laget dramatiske forhold med tanke på det som komiteen nå faktisk er enig om. Det er ikke vanskeligere – hvis jeg får lov til å gå gjennom de fire punktene som komiteen ønsker at jeg skal vurdere på nytt, som kom fra Fiskarlaget:

Når det gjelder punkt én om deltakeradganger med hjemmelslengde 11–15 meter, vurderes det nå opp til 21 meter. Jeg har ikke noe problem med å vurdere det. Det sa jeg også den dagen instruksen ble fremmet, at man hele tiden må ha den typen ting til vurdering. Punkt to om behandling av deltakeradganger under 11 meter ble fastsatt i instruksen, så det er ikke noe mer å vurdere. Jeg håper ikke at komiteen mener at jeg skal vurdere det igjen, for der er vi enige alle sammen, selv om jeg er litt i tvil om representanten Knag Fylkesnes er enig. Når det gjelder punkt tre om at det anses ikke nødvendig, står det i instruksen – det er ivaretatt. Punkt tre er ivaretatt i instruksen. Punkt fire er kanskje litt komplisert med tanke på fiske etter makrell osv. Det skulle ikke forundre meg om det også er ivaretatt, for i mai endret jeg forskriften om fiske etter makrell. Det kan være nok, at det er ivaretatt. Men jeg skal selvfølgelig vurdere det. Jeg skal vurdere alt dette, og jeg skal ha dialog med komiteen, jeg skal ha dialog med Fiskarlaget – jeg har ingen problemer med det. Men det skapes et inntrykk av – jeg må også si det, selv om jeg har lært meg å leve godt med det – at man er mer opptatt av Per enn man er opptatt av å legge til rette for en næringsvirksomhet som skal vokse. Når det er Per som skal lide et nederlag, og det er Per som skal instrueres, tror jeg noen er på feil kurs. For det gagner ikke næringen der ute. Jeg har ikke en gang en gummibåt. De eneste intensjonene jeg har, er å følge opp de vedtak Stortinget har gjort, om at denne næringen skal det satses på. Da synes jeg, med all respekt å melde, de oppslagene jeg ser i dag, som skaper enorm forvirring der ute, er litt trist. Når man der ute nå står og jubler over at denne instruksen er stoppet, og at jeg er instruert og har gått på et tap, synes jeg er litt trist.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Else-May Botten (A) [15:21:58]: Instruksen kom i januar, som statsråden sier, og den 4. februar ba Fiskarlaget om at regjeringen skulle foreta en justering av denne instruksen. Arbeiderpartiets fiskeripolitiske talsperson Ingrid Heggø spurte tidlig i mars statsråd Tord Lien i spørretimen om hvorvidt statsråden var villig til å foreta endringer. Da sa statsråden at det var man villig til å gjøre hvis Fiskarlaget også var opptatt av dette. Men statsråden selv, som er fiskeriminister, har sagt gjentatte ganger at man kanskje ikke er interessert i det.

Nå er det nye toner her, så jeg er litt usikker på hva man skal forholde seg til. Men føler statsråden at han har håndtert denne saken på en god måte?

Statsråd Per Sandberg [15:22:46]: Ja, det synes jeg absolutt. Det er håndtert på helt korrekt måte. Jeg har lyttet til alle som har vært interessert i denne instruksen, både før og etter, og jeg har lyttet til Fiskarlaget. Men selv om det kommer innspill til politikk av ulik art fra ulike organisasjoner, er det vel ikke sånn at enhver regjering gjør det. Man gjør seg politiske vurderinger, og jeg har hele tiden svart at dette er under vurdering.

Nå har vi altså fått tallene på bordet. Denne instruksen har ikke ført til noen dramatisk endring i det hele tatt. Husk at for under 11 meter har vi gjennomsnittlig 300–400 saker hvert eneste år som gjelder omstilling og endring. Så langt, etter den instruksen, har vi funnet seks saker, og de kunne like gjerne ha vært fremmet uavhengig av instruksen, for den går ikke inn i enkeltsakene. Det er det jeg har sagt hele tiden, helt siden instruksen ble fremmet: Hvis vi ser dramatiske endringer her, vil jeg selvfølgelig også være nødt til å justere. Men det har ikke skjedd dramatiske endringer.

Else-May Botten (A) [15:23:54]: Da er det interessant å spørre om statsråden vurderte å ha en høring i forkant når det gjelder den endringen av instruksen. I tillegg er vi interessert i å få vite når statsråden faktisk vil følge opp den enstemmige tilrådingen fra komiteen som blir lagt fram her i dag.

Statsråd Per Sandberg [15:24:15]: Man har ikke høringer om instrukser, men høring om forskrift kan en kanskje vurdere. Men i dette tilfellet lå det altså til meg, og jeg har ikke hørt at det er noen som ønsket å endre forskriften. Hvis det er noen som ønsker å endre forskrift, stiller det seg helt annerledes. Men når det gjelder det skjønnet som skal fortelle hva forskriften gjør: Det er det jeg har gjort – jeg har endret den forskjellsbehandlingen som har ligget i forskriften. Det er det som er gjort her.

Så hører jeg at de aller, aller fleste er enig i den instruksen på det området. Det er det jeg har gjort – jeg har lyttet til alle som sier: Få bort denne urettferdige behandlingen. Og hvis man nå skal tilbakeføre til før 12. januar, må man akseptere gammel praksis. Praksisen har alltid vært der, det er bare det at den har vært byråkratisk, vanskelig for både næring, myndigheter og forvaltning, fordi den har vært ulik fra fylke til fylke. Nå er det lik behandling, og det er det jeg har gjort.

Geir Pollestad (Sp) [15:25:24]: Det med mest innhald i Fiskarlagets innspel er punkt 1, om at dei med heimelslengd mellom 11 og 15 meter kan plasserast på fartøy, og om at ein skal ha eit lengdeskott på 21 meter. Det innspelet har fiskeriministeren hatt i fleire månader og har sikkert vurdert det.

Mitt spørsmål er: Når ein samla næringskomité skriv at ein meiner at Fiskarlagets innspel på ein betre måte «fanger opp hensynet til de mindre fiskefartøyene samtidig som det gis en viss åpning for bevegelse mellom de ulike størrelsesgruppene», og når komiteen og Stortinget gjev si støtte til det, vil det ha betyding for den vurderinga som statsråden skal gjere?

Statsråd Per Sandberg [15:26:16]: Alt det Stortinget foretar seg, har betydning for mitt virke. Det tror jeg jeg har sagt klart og tydelig tidligere også.

Det er en klar melding fra næringskomiteen om å innføre en ny grense – hvis det går an å si det på den måten. Det tror jeg at jeg også var ganske tydelig på fra talerstolen nå, samtidig som jeg nevnte de andre punktene, som jeg tror er ivaretatt. Da står vi igjen med et forslag til vedtak fra næringskomiteen og Stortinget, som ber meg vurdere å innføre en ny grense på 21 meter. Det skal jeg selvfølgelig vurdere.

Geir Pollestad (Sp) [15:26:54]: Som statsråden sa i innlegget sitt, har det vore relativt få saker så langt. Det ein fryktar, er at dette over tid vil føra til ei endring.

Mitt spørsmål er då: For å sikra at det er føreseieleg, og at færrast mogleg har føretatt forskjellige grep for å tilpassa seg regelverket, ser statsråden behovet for å endra instruksen raskt, dersom han skal endrast, slik at ein raskast mogleg får klarheit i kva regelverk som gjeld?

Statsråd Per Sandberg [15:27:33]: Hvis forskriften ligger fast og jeg ser en dramatisk endring når det gjelder flytting av kvoter eller splitting, har jeg instruksen, og den kan endres mye raskere enn en forskrift. Dette vil jeg følge nøye framover, samtidig som jeg tar beskjeden fra Stortinget alvorlig.

Jeg vil foreta en ny vurdering av hele problemstillingen rundt dette med 21 meter. Men hvis det skjer dramatiske endringer her, har jeg det verktøyet som er nødvendig for raskt å endre instruksen i så måte.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [15:28:22]: Det forslaget som ein samrøystes komité no løfter, som komiteen meiner er ei betre løysing enn den fiskeriministeren har landa på, er eit forslag som er svært, svært likt det opphavlege utgangspunktet til departementet sjølv, som då blei lufta med Fiskarlaget. Så klarte Fiskarlaget å rote det litt til for seg sjølv, men landa til slutt på det same standpunktet som departementet opphavleg hadde hatt. Dette kjem fram av e-postutvekslinga som vi har fått tilgang til. Det betyr at dette eigentleg er ferdigvurdert; det var på ein måte det standpunktet som departementet i utgangspunktet hadde.

Korleis vil ministeren stille seg til dette no? Det er jo rett og slett på mange måtar det opphavlege forslaget til ministeren sjølv.

Statsråd Per Sandberg [15:29:18]: Jeg er i hvert fall enig i at dette er et betydelig bedre forslag enn det SV fremmet – et forslag 169 representanter nå sier avgjort nei til, inklusiv forslagsstilleren selv, som ikke er enig i sitt eget forslag, men nå slutter seg til et kompromiss i komiteen som er mye bedre.

Jeg kan bare gjenta det: Når det gjelder det som står igjen her, ut fra mine vurderinger, er det punkt én i forhold til dette med hjemmelslengde 11–15 m og opp til 21 m. Der har jeg sagt, og jeg gjentar det: Det skal jeg ta en ny vurdering av, slik komiteen ber meg om, og så skal jeg komme tilbake til Stortinget på egnet måte, for det er det Stortinget ber meg om.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [15:30:05]: Eg har ikkje behov for å hovere. Eg bryr meg ikkje om Per, eg bryr meg om norsk fiskeripolitikk. Eg trur Per er opptatt av Per, eg er opptatt av norsk fiskeripolitikk.

I denne saka har vi rett og slett klart å få sett ein bom for det som kunne bli, på sikt, ei stor overflytting av fiskerettar frå båtar frå 11 m og oppover, heilt til dei aller største båtane på opptil 500 kbm lasteromsvolum. Det kunne blitt realiteten. Det ville kunne få veldig fatale konsekvensar for Noreg og for kystkulturen.

Vi veit at det er 28 søknader inne i det nye systemet som byggjer på dette. Det er allereie få deltakartilgangar i fisket. Små endringar vil kunne få store utfall. Så spørsmålet mitt til ministeren er: Såg ministeren at dette ville kunne få konsekvensar for strukturen for fiskeria?

Statsråd Per Sandberg [15:31:11]: Jeg endret instruksen for å få en likebehandling. Det har ikke skjedd noen endringer før eller etter instruksen. Jeg kan gjerne sende det skriftlig til Knag Fylkesnes. Men det er klart at man ikke har fått gjennomslag for noe i hans forslag. Forslaget fra representanten Knag Fylkesnes og SV er forkastet.

Jeg må få lov til å si at jeg også er litt forundret over det forslaget, for i forslaget ber man først om umiddelbar frys av fiskeriministerens instruks, som er i strid, som noe som er feil, og så ber man regjeringen i påvente av Eidesen-utvalget låse alle fiskerikvoter. Alt dette er forkastet av Stortinget, og det er jeg veldig glad for.

Jeg er veldig glad for at politikere kan juble for politiske seire. Men dette er første gangen jeg opplever at noen hemningsløst går ut og jubler for et forslag som har blitt forkastet. Og når man da i neste runde slutter seg til en politikk som man i utgangpunktet er imot, er det også en merkelig form for jubel.

Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Frank Bakke-Jensen (H) [15:32:38]: Hvorfor flytter man kvoter? En viser til en rekke søknader der bedriftseiere eller båteiere har lyst til kanskje å modernisere fartøyet, eller kanskje kjøpe seg et litt større, tryggere fartøy. Vi vet at sjarkfiskerne med de minste båtene har Norges farligste yrke. Der har vi de største ulykkene, der har vi de fleste dødsfall. Veldig mange unge mennesker i dag vil både av hensyn til sikkerhet og for å skape seg en moderne arbeidsplass kanskje ha en større båt. Man samler rettigheter på et fartøy, og så vil man ha en større båt, en moderne arbeidsplass. Kanskje vil man gjøre plassen så trygg fordi man vil ansette en som kan være med? Er man to mann om bord i båten, er det en helt annen og mye tryggere arbeidsplass enn når man er enmannsfisker på en enmannssjark. De store fortellingene om at dette er redere med supertankere som kommer ned og glefser i seg kvoten, er ikke hele sannheten.

Det var viktig for oss å få likebehandling. Det er for at det skal være forutsigbarhet, det skal ikke være sånn at man føler at hvor man bor eller hvem man kjenner på et kontor, skal være bestemmende for om man kan utvikle bedriften sin, båten sin. Derfor var det viktig for oss å få gjort noe med denne instruksen.

Det har vært hevdet i denne debatten at vi i sjømatindustrimeldingen stoppet instruksen. Nei, det er ikke sånn. Ingenting i sjømatindustrimeldingen har tilbakevirkende kraft. Instruksen var signert lenge før det, så det er også tom politisk retorikk.

Så til hastebehandlingen. Representanten Knag Fylkesnes hevder her at jeg sa nei til saksordførerskapet fordi jeg ikke kunne, jeg var nordpå. Nei, det er feil. Ja, det er riktig at jeg var nordpå. Ja, det er riktig at jeg ble spurt om å ta saksordførerskapet. Jeg pratet med komitélederen om det og fikk også svar på spørsmål om hvorvidt det var lagt føringer fra presidentskapet om at den skulle hastebehandles, for jeg lurte på hva som var så viktig med denne at vi var nødt til å ta den nå. Jeg har bare syv år i komiteen, og mange kan mer enn meg om disse tingene. Men det har bestandig vært sånn at i de sakene vi har hastebehandlet, har komitélederen tatt saksordførerskapet. Derfor sa jeg at hvis presidentskapet har sagt at denne skal hastebehandles, mener jeg komitélederen skal ta saksordførerskapet. Så viser det seg i ettertid at det er ikke riktig, det var ikke sånn det var. Det mener jeg er en uverdig behandling. Det gjør ingenting positivt for politikkens anseelse at vi får sånne hendelser.

Nå er saken behandlet, vi debatterer den nå. Det er veldig mange, inkludert meg, som har lært mye, mye mer om kvoter, deltakeradganger og flytting av kvote opp og ned. Veldig mange har lært veldig mye mer enn meg om hva Fiskarlaget mente i januar, og hva de så mente i februar. Min betenkelighet er at det skal ikke være for enkelt for interesseorganisasjoner å spille inn et kjapt forslag og så få det hastebehandlet på litt ugne betingelser i Stortinget, og det synes jeg dessverre har skjedd her.

Knut Storberget (A) [15:35:58]: Det er med en viss undring jeg har hørt noen av posisjonens representanter kritisere prosessen knyttet til denne saken, og dette har jeg har lyst til å si noe om, selv om representanten Odd Omland for så vidt har gjort godt rede for Arbeiderpartiets standpunkt knyttet til dette. Vi ser at det var behov for å komme med instruks, men at man her faktisk gir et oppdrag til regjeringen på innholdet i dette, og jeg oppfatter jo – heldigvis – at statsråden håndterer det helt korrekt. Det skal han gjøre, han har for så vidt ikke noe valg, men jeg opplever det som veldig korrekt.

Samtidig har jeg behov for, for protokollens del, å gi anerkjennelse til den jobben som saksordføreren og komitélederen har gjort. Jeg synes det er lite elegant fra denne talerstolen i en stortingsbehandling å komme nå – etter en ganske intens saksbehandling – og signalisere det som representanten Trellevik og også langt på vei representanten Grimstad faktisk gjør.

Til det materielle innholdet mener jeg at SV er i sin fulle rett til å fremme denne type forslag, og jeg synes det er litt underlig å høre reaksjonen på det. Selv om man politisk ikke nødvendigvis er enig i ett og alt, er det jo partier som nå sitter i regjeringen som ynder å framstille seg som både maktkritiske og kritiske til «The Establishment» og ønsker å ha livlige politiske debatter. Ja, da må jeg si at denne runden vi har hatt her, er det minste man bør tåle, og det er viktige politiske felt.

Når det gjelder selve saksbehandlingen i dette, synes jeg at saksordføreren og komitélederen har håndtert det på en forbilledlig måte og faktisk bidratt til at denne saken kan løses raskt, og ikke minst at man har klart å samle alle partier. Hvis man nå sier at dette er en eller annen form for mageplask, er det altså et mageplask som alle deltar i, men som etter i hvert fall Arbeiderpartiets mening har en politisk betydning, og er en viktig del av fiskeripolitikken å diskutere.

Når det gjelder sjølve prosessen, må jeg si det at jeg var til stede under avgivelsesmøtet og skal ikke referere fra det, det er ikke god kutyme, men man har jo alle muligheter, hvis man var så misfornøyd med prosessen, til å fremme innsigelser mot prosessen under et avgivelsesmøte. Stortingets forretningsorden § 23 gir en mulighet for et mindretall i komiteen til å komme med en slik innsigelse, man trenger bare en tredjedel for å gjøre det. Jeg er noe overrasket over at man fremmer det i salen, når man ikke tok til orde for noen prosessuelle innsigelser da vi satt i komitémøte. Det er lite elegant. Jeg vil gi honnør for saksbehandlingen. Jeg mener også valg av saksordfører foregikk raskt, men på en korrekt måte. Det var fleksibelt, jeg mener saksbehandlingen var raus, og at det også ga et konstruktivt utfall.

Presidenten: Presidenten finner faktisk grunn til å gjøre oppmerksom på at det eneste presidentskapet har gjort, er å innstille overfor Stortinget på at denne saken ikke skulle behandles etter § 39 c, det vil altså si at vi bestemte at den skulle sendes til komiteen. Det var selvfølgelig opp til komiteen om den skulle behandles på denne siden av sommeren. Det har vært en diskusjon om hvilke saker som skal opp torsdag og fredag, for ikke å snakke om onsdag, og det er jo slik det er i et samspill mellom administrasjonen og presidentskapet.

Geir Pollestad (Sp) [15:39:51]: Eg føler behov for å gje nokre kommentarar til kritikken frå Trellevik og Grimstad. Eg meiner at kritikken er grovt urimeleg og feilaktig. Eg er svært glad for at Kristeleg Folkeparti, Venstre, Arbeidarpartiet og – reknar eg med – SV gjev støtte til den prosessen som har vore.

Berre for å ta litt om prosessen som har vore: Det er sånn at komiteen hadde møte 9. juni, og det går fram av protokollen at neste komitémøte ikkje var bestemt, men at det antakeleg skulle vera 15. juni for å leggja fram denne saka, så alt på det tidspunktet var det klargjort at denne saka skulle behandlast raskt.

Så er det sånn, som eg har oppfatta det – og her skal eg ikkje vera skråsikker – at når det vart akseptert at saka ikkje skulle behandlast etter § 39 c, så skulle ho behandlast etter § 39 b, men verta avgjord før sommaren. Det var bakgrunnen for at SV heller ikkje gjekk imot den saksbehandlinga som var. Det er uansett sånn at eg oppfatta det slik at det var eit fleirtal i komiteen som ønskte å behandla denne saka, og det var eit fleirtal i komiteen som på møtet 9. juni sa at i denne saka skulle me ha eitt møte, og det var då me skulle leggja fram saka.

Eg skal ta sjølvkritikk på eit punkt, og det er at eg ikkje i møtet 9. juni føreslo meg sjølv som saksordførar. Hadde eg vore kjend med at Frank Bakke-Jensen var i Nord-Noreg og ikkje i stand til å ta på seg jobben på så kort varsel, ville eg ha gjort det.

Så seier representanten Grimstad at det var sendt ut ei pressemelding frå Pollestad. Nei, det er ikkje sendt ut noka pressemelding frå Pollestad i saka. Det står om saka frå NTB at Stortinget fortel statsråden at «det bør være større begrensninger på muligheten til å flytte kvoter fra små til store båter», og at me gjev «statsråden en mulighet til å justere kursen».

Det meiner eg det er fullt mogleg å lesa ut frå den innstillinga som ligg her, der me seier at me ikkje er einige i det materielle innhaldet, at me har større sans for Fiskarlaget sitt innspel, og dermed ber regjeringa vurdera å endra instruksen, altså gje ei moglegheit til å justera kursen.

Det er sånn denne saka er. At andre ønskjer å halda seg til andre sanningar, får me leva med.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [15:43:08]: Eg trur denne saka viser oss det gamle britiske uttrykket om at «the devil is in the details». Av og til må ein djupdykke ned i kompliserte reglar for å finne dei store prinsipielle diskusjonane. Kvifor flytter fiskarane på kvoter? Frank Bakke-Jensen stilte det spørsmålet, men la inn ein feil – eg veit ikkje om det var tilsikta eller utilsikta. Vi snakkar no om det systemet, eller instruksen, der du kan flytte kvote som er i f.eks. heimelsgruppe 11–15 meter. Det er spørsmål om kva for faktisk lengde av båten ein kan flytte den til. Her begynner det for dei aller fleste å bli vanskeleg å følgje med. Da ein fann eit skjeringstidspunkt på slutten av 1990-talet, bestemte ein seg for at: «OK, de som no er i fiske, de får rett til å fiske.» Ein såg på kva lengda på båtane deira var da og grupperte dei inn etter det.

Men tida har gått. Folk har bytta ut båtane sine, og folk har gått ut av fisket. Nokon har fått samla fleire kvoter etter at strukturkvotesystemet kom på plass. Det betyr at du kan ha ein båt eller ein kvote som er i 11–15-metersgruppa, men den faktiske storleiken på båten din kan vere over 20 meter, og du fiskar framleis i 11–15-metersgruppa. Det betyr at det vi behandlar i dag, handlar ikkje om at folk bytter ut båtane sine for å få sikrare båtar osv., eller at ein tar grunnkvoten din og berre bytter båt. Det er ikkje det vi behandlar her i dag. Det vi behandlar, er når folk strukturerer, når folk flytter frå sin eigen båt, f.eks. ein del av kvota og splittar til andre båtar. Det vi behandlar, er når deltakaråtgangar går ned, når ein legg inn årene, når ein blir gammal eller har lyst til å kome seg ut av yrket, eller prisen har blitt så høg at ein blir freista til å selje kvoten sin. Da kjem dette regelverket inn.

Eg var på det ekstraordinære årsmøtet til Fiskarlaget Nord den 3. juni i Tromsø. Det var eine og aleine kome i stand på grunn av denne instruksen. Raseriet og sinnet hadde berre vokse og vokse. Nordland Fylkes Fiskarlag var også til stades og sa akkurat det same. Eg har også vore på årsmøtet saman med fiskeriministeren til kystfiskarlaget. Den same beskjeden fekk vi der. På meg blei det berre slik at no må vi få gjort noko, for når fiskarane, som faktisk sjølv kan tene personleg på at det blir mogleg å flytte på kvoter – når dei reagerer på det på vegner av kystsamfunna – da meiner eg at vi som stortingsrepresentantar må lytte og agere.

Oskar J. Grimstad (FrP) [15:46:18]: Eg registrerer i debatten at representanten Hjemdal ikkje likar ordbruken min om at representantforslaget «blei akseptert» behandla. No er det slik at komitéleiar Pollestad også brukte ordet «akseptert». Det handla om ein skulle behandle dette etter § 39 c, eller var det 39 b. Viss representanten Hjemdal framleis meiner at vi bør endre på det, skal eg ta den kritikken, men eg må innrømme at eg forstår henne ikkje heilt.

Eg registrerer også at Kristeleg Folkeparti og Venstre synest det er greitt at ein går ut i media med ei framstilling som er fullstendig feil. Ikkje med eitt ord kritiserer han opposisjonen eller dei som gjekk ut og presenterte saka fullstendig feil og på feil premiss. Det er altså greitt, men å kritisere det i harde ordelag, det må han spare Stortinget for. Eg blir litt forundra over det. Kritikken min gjekk på at det var urett og usant det som blei presentert. Det kjem eg til å fortsetje med viss det skjer seinare. «Like it or not,» på godt nynorsk.

Så nokre ord om saksbehandlinga. Eg har ikkje sagt eitt ord, eg, men blir kritisert for at eg tar til motmæle mot saksbehandlinga. Eg har ikkje sagt eitt ord om saksbehandlinga. Eg har ikkje sagt eitt ord om saksordførar. Det betyr ikkje at eg ikkje har ei meining om det, men eg har ikkje ytra eit einaste ord om det.

Men ein ting skal eg seie: Eg er glad for at ein samla komité fann å kunne einast om eit vedtak som høver for alle parter, for det er mange som har interesse i denne saka. Det er ikkje slik at det er eit eintydig fiskarmiljø som står bak det, den balansen var nødvendig. I tillegg fanst det ein urettferd der før instruksen kom på plass. At ein fekk fjerna denne urettferda som låg i den vilkårlege behandlinga frå desse fem kontora, er eg glad for.

Presidenten: Presidenten skal ikke ta stilling til denne saken som president, men vil gjøre oppmerksom på tre punkter i forretningsorden, slik at det ikke er noen misforståelse om hva de sier.

Det ene er § 39 c, som går ut på at saken skal legges ut til gjennomsyn i minst én dag, og deretter settes opp på dagsorden. Det har Stortinget stemt ned.

I § 39 b står det rett og slett: «Sendes til komité», og det er det som er vedtatt.

Så finnes det en bestemmelse i § 23 siste ledd om at en tredjedel av en komités medlemmer kan anke til presidentskapet dersom de er uenig i framdriftsplanen i en komité.

Det er disse tre punktene som er referert i debatten.

Statsråd Per Sandberg [15:49:39]: Jeg ønsker selvfølgelig ikke å kommentere noen prosess på noen slags måte, men jeg må si at jeg er tilfreds. Denne saken har faktisk vist at det går an å handle raskt, og at det går an å ha en dialog. Jeg husker ikke når det var, men saksordføreren ringte i hvert fall til undertegnede – jeg vet ikke om jeg var i Italia eller i Russland. Det man har fått i etterkant av denne saken, er en omfattende kommunikasjon mellom mitt departement, statsråden og komiteen, der man har utvekslet mye dokumentasjon og fakta, som jeg tror faktisk har bidratt til å løfte kompetansen både her og der, og som kanskje vil gjøre det enklere i framtiden, når vi skal ta tak i større saker.

Jeg er helt enig med saksordføreren i at det skal fremmes representantforslag. Jeg har vært på Stortinget lenge, og det er et initiativ som jeg ønsker velkommen fra flere, for slik får man også synliggjort forskjellene i politikken. Her har vi fått synliggjort at SVs politikk ikke er aktuell, og det er jo veldig greit. Men det må alltid være slik at man skal ha tilgang til det å fremme politikk.

Det er alltid slik at når man endrer politikk, enten det er i en forskrift, i en lov eller i en instruks, gir det litt utslag på politikken også. Det som bekymrer meg, er at man fra det norske storting gir uttrykk for noe som skaper en enorm entusiasme der ute blant organisasjoner, næringsliv og enkeltpersoner, som er helt feil. Når man nå i Natur og Ungdom jubler fordi Stortinget har stanset denne instruksen, må noen rette det opp, for instruksen er ikke stoppet. Når Fiskarlaget mener det er bra at jeg nå følger opp deres forslag, må noen rette det opp. Når noen faktisk mener at jeg har lidd nederlag fordi instruksen er stoppet og alt kvotesalg osv. er stoppet, må noen rette det opp. Når det gjelder dette, synes jeg vi alle sammen har noe til felles.

Jeg må gjenta det, for representanten Knag Fylkesnes er igjen inne på dette med kjøp og salg av kvoter: Dette er ikke en instruks for kjøp og salg av kvoter. Dette er en instruks som ene og alene i første runde handler om hvor langt staten skal gå i å bestemme hvor stort fartøy den enkelte skal få lov til å bruke – over 15 meter. Når det gjelder å stoppe kvoter, er det andre områder hvor man tar fatt i det. Der har vi nå et kvoteutvalg som kikker på det, selvfølgelig, men her handler det ene og alene om fartøyutforming.

Geir Pollestad (Sp) [15:52:55]: Eg føler berre behov for etter den runden som har vore, å retta merksemda på det som faktisk har skjedd, nemleg at det har kome eit initiativ frå SV som sannsynlegvis ikkje hadde fleirtal i Stortinget. Det har vore ein politisk prosess der partia har strekt seg langt, og komiteen har kome fram til ei samrøystes innstilling. Det er den me diskuterer i dag.

Sjølv om eg har forståing for både at rosen nokre gonger kan sitja litt langt inne, og at det er freistande å raljera over at SV sitt forslag har vorte endra på underveis, trur eg me skal gleda oss over at me har hatt ein god prosess. Eg har sjølv snakka med både leiaren i Fiskarlaget og generalsekretæren i Fiskarlaget, som eg veit har lese komiteens innstilling. Dei har ikkje basert seg på noko rykte, dei har lese innstillinga frå komiteen. Dei er oppegåande menneske, og dei set pris på det som komiteen hadde gjort.

Til slutt vil eg seia at eg har aldri ønskt å meina at representanten Grimstad har kritisert prosessen. Det som eg tok opp der, var spørsmålet om det var sendt ei pressemelding eller ikkje. Det har då ikkje skjedd.

Men lat oss tenkja at det snart er sommarferie. Kanskje debatten her har vist at fleire av oss kan trenga den!

Presidenten: Representanten Torgeir Knag Fylkesnes har hatt ordet to ganger og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [15:54:50]: Eg skal prøve ikkje å seie noko som kan lokke talarar på lista her.

Ja, det stemmer, SV fekk ikkje nøyaktig vilja vår. Eg må ærleg talt innrømme at eg trudde det vel heller ikkje heilt. Vi ønskte å gjere det sånn at det berre var mogleg å flytte innanfor desse heimelsgruppene. Der situasjonen no i dag med instruksen til fiskeriministeren er at ein kan flytte heilt fritt mellom gruppene, vil vi berre låse dette til innanfor i gruppene. Så blei resultatet at ein kan berre flytte innanfor den nærmaste gruppa – det er det, ikkje meir enn det. For å seie det sånn: For meg er det akseptabelt. Det har stansa dei store utslaga dette kunne få.

Ja, vi skal høyre på fiskarane, men dette er også i allmenta si interesse, for det er fellesskapets ressurs. Det er ikkje sånn at det berre er fiskaranes meiningar i denne saka som er viktige. Det er faktisk i allmenta si interesse korleis vi skal fordele fiskeressursar i dette landet, og det meiner eg vi har funne ein god balanse på med dette vedtaket.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.