Presidenten: Etter ønske fra helse- og omsorgskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Bård Hoksrud (FrP) [20:39:58]: (ordfører for saken): Representantforslaget vi nå behandler, gjelder sikker lagring av pasientopplysninger, men det er nok mer slik at forslaget nå i stor grad dreier seg om hvor disse sensitive dokumentene fysisk skal lagres, og hvem som faktisk skal kunne lagre dem.

I representantforslaget fremsettes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen ta initiativ til en utredning av konsekvensene av å bryte med anbefalingene i NOU 2006:5 ved å gi en privat markedsaktør ansvaret for lagring av sensitive pasientopplysninger.»

Men i svaret fra statsråden til komiteen kommer det helt klart og tydelig fram at regjeringen i denne sammenheng ikke snakker om at private aktører skal gis ansvar for å lagre disse sensitive opplysningene, men at det er Riksarkivaren som er gitt den oppgaven. Samtidig er det slik at man vurderer flere alternative plasseringer for oppføring av et depotbygg. Tynset er ett alternativ, likeså er leie fra private. Verken personopplysningsloven eller helsepersonelloven er til hinder for at Riksarkivaren kan inngå avtale med private om leie av lokaler for bevaring av arkivmateriale. Dette vil jo selvfølgelig både dreie seg om hvor det er riktig å legge et slikt depotbygg, og hva kostnadene vil være. Dette er et vurderingsarbeid som pågår nå, og som vil bli lagt fram for Stortinget i løpet av 2016.

Gjennom behandlingen har det kommet fram at flere av partiene ikke ønsker å avvente denne vurderingen. Regjeringspartiene mener at en grundig vurdering, spesielt med et samfunnsøkonomisk fokus, er viktig og riktig å gjøre. Dette støttes også av de to samarbeidspartiene Kristelig Folkeparti og Venstre. Jeg vil derfor peke på en fellesmerknad de fire partiene er enige om angående Norsk helsearkiv og Arkivverkets fellesdepot:

«Flertallet er opptatt av å få en god løsning for et helsearkiv, og viser til at regjeringen vil legge et digitaliseringsanlegg for arkiv på Tynset. Flertallet viser til at Norsk helsearkiv skal digitalisere pasientjournaler så langt det er mulig, og at digitalisering vil føre til økt tilgjengelighet til dokumentene. Flertallet påpeker videre at ved digitalisering vil behovet for magasinplass for papirarkiv bli redusert, og at kompetansearbeidsplasser knyttet til digitalisering vil bli stadig viktigere i årene som kommer.

Flertallet mener derfor det viktige er at arbeidsplasser knyttet til saksbehandling, kontorbygg og administrasjon skal legges til Tynset. Flertallet mener en løsning for depot og lokalisering av papirdokumenter bør løses på en mest mulig kostnadseffektiv måte og viser til at Kulturdepartementet nå undersøker flere løsninger.

Flertallet viser til helse- og omsorgskomiteens behandling av Dokument 8:79 S (2015–2016) Representantforslag om sikker lagring av pasientopplysninger og understreker at denne merknaden gir uttrykk for et omforent standpunkt.

Flertallet ser frem til at regjeringen innen utgangen av 2016 kommer tilbake til Stortinget på egnet måte når pågående utredninger er gjennomført og beslutningsgrunnlaget anses tilstrekkelig.»

Oppsummert viser dette med tydelighet at regjeringspartiene og samarbeidspartiene Kristelig Folkeparti og Venstre er enig om at det digitale helsearkivet skal til Tynset, som man også har sagt før. For Tynsets del håper jeg at dette er en gledens dag. Forslaget fra de fire samarbeidspartiene vil sikre at Tynset får mange nye arbeidsplasser og også viktige kompetansearbeidsplasser.

Avslutningsvis vil jeg si at jeg forutsetter at de partiene som har avvikende syn, kommer til å redegjøre for dette selv.

Tove Karoline Knutsen (A) [20:43:43]: Dette representantforslaget, som er fremmet av tre representanter fra Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet, tar opp viktige prinsipielle spørsmål knyttet til lagring av personvernsensitivt materiale, dvs. de papirbaserte helsearkivene, der m.a. eldre pasientjournaler befinner seg.

Bakgrunnen for dette forslaget er at Kulturdepartementet i Prop. 1 S for 2015–2016 kom med en tilråding der man åpner for en privat løsning for arkivlagring gjennom leie av privateide lokaler. Før regjeringa inngår en eventuell leieavtale med en privat aktør om lagring av dette arkivverdige materialet, er det etter forslagsstillernes mening viktig at det blir gjort en grundig vurdering av konsekvensene av å gi et privat aksjeselskap dette ansvaret.

Det er om lag ti år siden NOU 2006:5, Norsk helsearkiv – siste stopp for pasientjournalene, ble overlevert Helse- og omsorgsdepartementet. NOU-en slår fast at hovedoppgaven for Norsk helsearkiv – selve depotfunksjonen – vil være å ta vare på «eldre, bevaringsverdige pasientarkiver» fra spesialisthelsetjenesten og forvalte disse for ettertidens bruk til forskning og andre dokumentasjonsformål. NOU-en anbefaler også at Norsk helsearkiv ut fra forutsetningen etableres av staten og drives i statlig regi. Utredningen gir en klar tilråding om at Norsk helsearkiv lokaliseres samlet på ett geografisk sted og driftes statlig.

Jeg deler forslagsstillernes syn på at det er en viktig samfunnsoppgave å forvalte nasjonens helseopplysninger på en forutsigbar, pålitelig og trygg måte i framtida.

Jeg vil vise til svaret fra statsråd Bent Høie til komiteen, der han opplyser at departementet ikke har besluttet hvorvidt permanent oppbevaring av papirarkiver skal lokaliseres på Tynset i forbindelse med etablering av arkivprosjektet der, eller om man skal finne andre løsninger. Statsråden sier videre at verken personopplysningsloven eller helseregisterloven er til hinder for at Riksarkivaren kan inngå avtale med privat utleier om leie av lokaler for bevaring av arkivmateriale.

Bakgrunnen for de ulike beslutningene rundt arkivene var den statlige overtakelsen av sykehusene i 2002. Med dette overtok staten ansvaret for alt arkivmateriale som var samlet under flere eiere – både statlige, fylkeskommunale, kommunale og private virksomheter. Forslag til konkrete løsninger for oppbevaring av helsearkiver ble fremmet i Meld. St. 7 for 2012–2013, arkivmeldinga, som kom under den rød-grønne regjeringa, og som ble vedtatt i Stortinget. I meldinga ble det foreslått å etablere Norsk helsearkiv og Helsearkivregisteret, og regjeringa besluttet at Norsk helsearkiv skulle etableres i tråd med forslagene i den tidligere omtalte NOU-en fra 2006, der det altså bl.a. ble gitt en klar anbefaling om geografisk samling av alle aktiviteter på ett sted. Helsearkivet ble under behandlingen i Stortinget av arkivmeldinga vedtatt lokalisert i Tynset kommune, og det ble lagt til grunn at det skal føres opp et eget bygg til formålet.

Jeg har merket meg statsråd Bent Høies påpekning av at en eventuell lagring av sensitive personopplysninger hos ekstern privat utleier ikke innebærer at staten fraskriver seg ansvaret for lagringen. Det tror jeg han har rett i, sånn rent formelt, men vi mener at sakens omfang, det store volumet og graden av sensitivitet, tilsier at regjeringa bør ta initiativ til en utredning om hvordan oppbevaring og lagring av sensitive pasientopplysninger best mulig skal kunne trygges. Her må man også ha fokus på utfordringer som kan oppstå i forbindelse med leie hos private aktører, bl.a. at det kan være mindre grad av forutsigbarhet med hensyn til lengden på leieforholdet, og at eventuelle nye eiere kan ha andre planer for de utleide lokalene.

Arbeiderpartiet står inne i det som er blitt en flertallsinnstilling, gledelig nok, der Stortinget ber regjeringa følge opp arbeidet med Norsk helsearkiv og realisering av depotbygg på Tynset, samt at det tas initiativ til en utredning om hvordan oppbevaring/lagring av sensitive pasientopplysninger best mulig skal kunne trygges, herunder med vekt på utfordringer som kan oppstå ved eventuelt samarbeid med private aktører, og også samarbeid om lagring av disse opplysningene.

Olaug V. Bollestad (KrF) [20:48:40]: Pasientjournalene som skal lagres i Norsk helsearkiv, inneholder følsomme data og mye ettertraktet og sensitiv informasjon, pasientinformasjon som for ettertiden kan gi oss viktig informasjon innenfor helse – om opplysningene brukes rett, og ikke minst om de ivaretas riktig.

Etter den NOU-en som er nevnt før her, fra 2006, anbefales det at «Norsk helsearkiv skal etter forutsetningen etableres av staten og drives i statlig regi.» Utvalget er samlet om at det er best om IKT og depotlager samles på en plass.

Når Kristelig Folkeparti nå støtter forslag til vedtak I og II, vil jeg gjøre oppmerksom på at vi sier at det gjøres i lys av merknaden fra flertallet i finanskomiteen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett. Når vi har den merknaden, er det fordi vi i den utredningen man skal ha i henhold til II, ikke bare vil ha med om det er privat eller offentlig, men vi vil også ha med hva som er kostnadseffektivt. Jeg leser ikke den merknaden en gang til, for den har vært lest her en gang før.

Vi mener at det er viktig at arbeidsplasser knyttet til administrasjonen, kontorbygg og saksbehandling skal legges til Tynset. Samtidig vet vi at det har versert utrolig mange summer om hva depotbygget vil koste. Det har versert ulike summer, og derfor mener vi at vi må få alt på bordet. Egnet eller uegnet tomt har det vært snakk om, og andre lokaliseringer er nevnt. Nå mener Kristelig Folkeparti at alt dette må legges på bordet, sammen med hva som er kostnadseffektivt. Vi må se på om det er kostnadseffektivt når antall hyllemetere nå går ned på grunn av mer digitalisering, når arealet som er beskrevet, skal ned, når en beregner transport inn i dette, og en må eventuelt beregne inn pris for leie – ikke for 20 år, men for mye lengre tid. Derfor håper Kristelig Folkeparti at vi kan få dette på bordet og fatte et vedtak nå til høsten.

Kristelig Folkeparti ønsker og håper at vi kan lande ned på Tynset hvis det er mest kostnadseffektivt. Da må alt dette med i utredningen. Fra Kristelig Folkepartis side tror vi at det kan være fullt mulig.

Kristelig Folkeparti anbefaler komiteens forslag til vedtak I og II, som vi står bak, men de er altså rammet inn av den merknaden som er i innstillingen til RNB.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [20:51:55]: Pasientopplysninger er sensitive og strengt taushetsbelagt. I mitt nabolag har vi et sykehus som heter Sanderud sykehus. Der er det pasientopplysninger ikke bare fra forrige århundre, men også fra århundret før, altså fra 1800-tallet, før unionsoppløsningen. Og det er ikke situasjonen bare på Sanderud sykehus, det er situasjonen på sykehus rundt omkring i hele Norge. Det er et enormt materiale som ligger der, og som vi samlet har sett at det er behov for å systematisere, arkivere og behandle på en skikkelig måte. Det er jo grunnlaget for at vi har denne saken og grunnlaget for den NOU-en som kom i 2006. På tvers av partigrenser konkluderte den NOU-en – og det er konkludert i tidligere behandlinger på Stortinget – med at dette er noe vi trenger, for vi må behandle de opplysningene på et skikkelig vis.

Så vet vi at dette materialet også er en enorm kunnskapsbank både for forskning og for videre helserelatert arbeid. Der står vi helt, helt samlet.

Når vi leser den NOU-en, er den tydelig på en ting til, og det er at helsearkivet bør være i statlig regi, og at man bør samlokalisere digitaliseringsenheten og depotenheten – at de bør være på samme sted, og at de hører naturlig sammen. Det lå til grunn da forrige regjering la fram sin arkivmelding. Man konkluderte med at det skulle være samlet ett sted, og man konkluderte med at det skulle lokaliseres til Tynset. Noe av grunnen til at man konkluderte med Tynset, var at det er et lokalsykehus der, det er et miljø. Samtidig vil lokaliseringen av den typen arbeidsplasser kunne skape store ringvirkninger både for Fjellregionen på Hedmark-siden, Østerdalen, og for Sør-Trøndelag. En lokalisering på Tynset vil – i tillegg til at den løser et stort nasjonalt behov – kunne skape store ringvirkninger.

Som statsråd hadde jeg muligheten til å reise til Tynset og komme med den gode nyheten at det var satt av 85 mill. kr til å starte det prosjektet. Alt var da klart til bygging, alt var på plass, og det var en god dag. Dette gjorde vi på tvers – både Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV. Men dessverre, i ukene etter regjeringsskiftet trengte man penger, det skjer jo. Ting går veldig fort, og overraskelsen var veldig stor da man plutselig stoppet det prosjektet, som var så vel fundert.

Og nå er vi her. Vi har snart brukt tre år på å diskutere hva som er den kloke løsningen framover, og det har vært veldig mange ulike svar. Derfor er den innstillingen som ligger her nå, veldig positiv, for her er vi egentlig tilbake der vi var i 2013: Man ønsker en samlokalisering og en realisering av depotet på Tynset. Det er det som står i vedtak I, og det var også det som sto i NOU-en i 2006, for det er den beste løsningen.

Hvis man tenker litt praktisk på det, er det uklokt om man f.eks. fra Universitetssykehuset i Tromsø først skal fly opplysninger ned til Røros som skal fraktes til Tynset og digitaliseres der for så eventuelt å kjøres i bil opp til f.eks. Trondheim. Det er ikke en klok måte å løse det på.

Selvfølgelig – når man skal transportere inn opplysninger fra hele landet til en enhet på Tynset, er det unaturlig at man ikke også arkiverer det materialet på samme sted. Og det er det som har ligget til grunn hele veien. Erna Solberg sa i november 2013 at dette ikke var en diskusjon om lokalisering, man måtte bare gå en ny runde med kvalitetssikring. Det samme sa statsråd Bent Høie i Østlendingen i 2013 – altså at dette ikke var knyttet til lokalisering. Og Siv Jensen sa det samme i 2014. Da er det viktig at vi nå, på tvers, skaper ro rundt den felleslokaliseringen, for det er den gode, faglige løsningen.

Jeg skjønner at det kan være ulike politiske interesser, at man ønsker å ha arbeidsplasser andre steder, osv., men her har det vært en grønn tråd hele veien. Den beste løsningen er felleslokalisering. Jeg skjønner også at Kristelig Folkeparti og Venstre måtte gå inn med en merknad i siste runde – de var sikkert redde for budsjettkonsekvenser, sånn er det å være støtteparti – men jeg håper at når man har gått den runden, kommer tilbake til det som ligger i vedtak I her, for det har hele tiden vært den gode og faglige løsningen. Så kan vi til slutt konkurrere om å ta æren for det bygget, for det håper jeg at alle partier til slutt støtter.

Ketil Kjenseth (V) [20:57:06]: Nå er det sagt en del om bakgrunnen for den saken vi snakker om i dag. Men jeg vil starte med sykehusreformen i 2002, som skapte et tydeligere behov for å arkivere pasientjournaler og samle dem. NOU-en fra 2006 sier noe om det.

Den rød-grønne regjeringa satt med alle muligheter og alle fullmakter i sin regjeringsperiode. Det er en del av historien at den ikke kom til en bevilgning før nærmest etter at en hadde hatt et valg og det kom på plass en ny regjering. Pengene kom aldri på plass, og en hadde mange år på å sette spaden i jorda hvis en ville det.

Sett utenfra er dette en liten karusell i byråkratiet. I dag er det helseministeren som sitter i salen, fordi vi diskuterer sikker lagring av pasientjournaler, og det hører Helsedepartementet og helse- og omsorgskomiteen på Stortinget til. Så er det Kulturdepartementet som er arkivansvarlig, og som også har et eierskap til saken, mens det for tida er Arbeids- og sosialdepartementet som håndterer saken på vegne av regjeringa fordi kulturministeren er inhabil i saken. Så det er betydelige implikasjoner i saken.

Jeg har lyst til å tydeliggjøre at vi er kommet dit i dag at vi snakker om to byggesaker, som ikke er tydeliggjort så langt. Arkivbygget for digitalisering er det nå full oppslutning om å lokalisere til Tynset og bygge der – en betydelig investering både i bygg, arbeidsplasser og kompetanse for hele Fjellregionen. Det er også viktig for aksen mellom Trondheim og Hamar, fordi NTNU i Trondheim skal sette i gang en arkivutdanning fra høsten av, mens Helse Sør-Øst har sin administrasjon på Hamar – Norges største helseadministrasjon ligger der. Mellom her ligger Tynset, sånn sett et fornuftig sted å ha en lokasjon for helseopplysninger, særlig for digitalisering av mye av de materialene vi her snakker om. Det er jo det som vil være den store arbeidsplassen her.

Det vi snakker om i dag, som forslag til I er avgrenset til, er depotbygget som skal ta hånd om lagringen av de papirbaserte dokumentene som vi skal forvalte videre. Den teknologiske utviklingen både når det gjelder digitalisering av papirer og digitalisering av pasientjournaler, har gjort at vi i framtida skal håndtere en langt mindre mengde papirer. Det skal vi i større og større grad håndtere digitalt. Takk og pris for det! Det gjør jo tilgjengeligheten til dokumentene bedre, men det må selvfølgelig skje på en sikker måte.

I finanskomiteens innstilling knyttet til revidert nasjonalbudsjett er det redegjort for en felles merknad fra regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre. I alle saker i Stortinget diskuterer vi å gjøre ting mest mulig kostnadseffektivt. Den runden vi har hatt nå, er å snakke inn igjen Tynset som en mulighet for det depotbygget som vi har opplevd har fått en plass i en fjellhall i Trondheim i større og større grad. Nå har vi i større grad fått en diskusjon om det er mulig å lage og utvikle en mindre versjon av det depotbygget. Det vil jo uansett bli en mindre versjon. Det som var forprosjektet fra 2013, er for alle formål altfor stort. Da står vi igjen med Tynset og fjellanlegget i Mo. I begge tilfellene er det snakk om et distrikt. Arkivverket har sitt sentraldepot i Mo. Er det mer kostnadseffektivt og faglig forsvarlig å legge det der, får vi diskutere det. Det er de alternativene som regjeringa nå skal utrede.

Så vil jeg si … (presidenten klubber). – Der var visst tida ute. Da får jeg tegne meg til et nytt innlegg.

Kenneth Svendsen hadde her overtatt presidentplassen.

Karin Andersen (SV) [21:02:28]: Jeg vil først si at jeg slutter meg 100 pst. til innlegget fra representanten Slagsvold Vedum.

Jeg er veldig glad for at helseministeren har avklart forholdene rundt sikker lagring av pasientopplysninger. Det var en helt nødvendig avklaring å få, ikke bare fordi det var usikkerhet rundt lokaliseringen, men av de prinsipielle grunnene som flere har vært innom.

Det faglige grunnlaget for denne saken har vært utredet i svært mange år, og det har vært veldig stor enighet om det. Det er ikke riktig, som representanten Kjenseth sier, at det ikke lå penger i budsjettet til dette. Det gjorde det i 2014-budsjettet som var lagt fram. Problemet var at de pengene ble fjernet av denne regjeringen og samarbeidspartnerne i det første budsjettforliket. Så de pengene lå der, forutsetningene var der, og overraskelsen var stor.

Men jeg har vært veldig glad siden denne innstillingen kom, for nå er det et flertall på Stortinget som klart sier at regjeringen skal følge opp arbeidet med Norsk helsearkiv og realisering av depotbygg på Tynset. Det står i forslaget til vedtak, og da må man tro at det er det som står der.

Det er viktig å få en klarhet i dette nå. En ting er at det faglig sett aldri har vært noen tvil om at den samlede løsningen er den som alle faginstansene anbefaler. Det andre er at dette er et prosjekt som flere har vært inne på har svært gode ringvirkninger. Jeg har også lyst til å legge til at utdanningsnivået i den delen av Hedmark er svært høyt. Dette er et område med høy kompetanse som også er i stand til å ta imot høykompetente arbeidsplasser, og det er startet en utdanning som er spesialisert mot dette, i Trondheim. Så her var alle biter på plass, og det var vurdert som en svært velegnet lokalisering.

Det er klart man kan diskutere, og det må man selvfølgelig gjøre, om det er noe med størrelsen på bygget og forhold rundt det. Men jeg håper nå at de som står bak dette forslaget i dag, virkelig står ved det, og at vi ikke nå får nye runder med spill. Det synes jeg ikke dette lokalsamfunnet og Tynset fortjener. Jeg tror jeg har lyst til å minne om at Tynset kommune har brukt over 30 mill. kr for å kunne ta imot dette bygget. Det er ganske mye for en liten kommune som har gjort et veldig godt arbeid for å få dette på plass i samspill med myndighetene, der både faginstansene og myndighetene har vært positive til det.

Jeg synes det har vært nok politisk spill rundt denne saken, og jeg håper vi nå kan samles om dette forslaget, og at vi kan få denne saken etablert og realisert. Det er veldig bra med digitaliseringsenheten som kommer til Tynset – det er alle glad for – men for prosjektets del er det også viktig å følge opp de faglige rådene, nemlig at dette skal være samlet fordi det er den beste løsningen, også ut fra den store, viktige oppgaven som skal løses. Det mener jeg også at stortingsflertallet må legge vekt på når de skal ta en beslutning.

Statsråd Bent Høie [21:06:40]: Innledningsvis vil jeg si meg enig med forslagsstillerne i at det er en svært viktig samfunnsoppgave å forvalte nasjonens helseopplysninger på en pålitelig og trygg måte.

Som komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet har pekt på i innstillingen, har regjeringen orientert Stortinget om status for hvordan regjeringen følger opp arbeidet med byggesaken om Norsk helsearkiv, i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett. Regjeringen har orientert om at vi vil komme tilbake til Stortinget om denne saken innen utgangen av 2016 når utredningene er gjennomført og beslutningsgrunnlaget anses tilstrekkelig. Stortingets behandling i dag og innstillingen fra finanskomiteen vil inngå i det videre arbeidet.

Det gleder meg derfor å se at finanskomiteens flertall i Innst. 400 S for 2015–2016 er opptatt av å få en god løsning for helsearkivet.

Jeg vil tillate meg å kommentere enkelte av merknadene i helse- og omsorgskomiteens innstilling.

Representantene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet mener at den offentlige utredningen fra 2006 anbefaler at Norsk helsearkiv samles på ett sted. Jeg mener at det kan diskuteres om utvalgets anbefaling om lokalisering var så entydig.

Uansett la NOU-en en helt annen digital virkelighet til grunn for arbeidet i Norsk helsearkiv enn det som er tilfellet i dag – det har skjedd mye på teknologifronten de siste ti årene. I utredningen fra 2006 ble digitalisering av journaler som skulle brukes i helseforskning, ansett som et mulig «utvidet tjenestetilbud på oppdragsbasis». Det som den gangen var en håpefull idé om hva som ville kunne bli mulig, er i dag virkelighet.

Norsk helsearkiv skal bygges i samsvar med bestemmelsene i helsearkivforskriften, som ble fastsatt i mars i år. I helsearkivforskriften har man tatt hensyn til den teknologiske utviklingen som har skjedd siden NOU-en kom for ti år siden.

Norsk helsearkiv skal motta om lag 100 000 hyllemeter papirbaserte arkiver fra spesialisthelsetjenesten i de neste tiårene. I tillegg kommer eksisterende og framtidig digitalt skapt materiale. Av de 100 000 hyllemeterne skal alt, så langt det er mulig, digitaliseres. Norsk helsearkiv vil være et komplett, digitalt arkivdepot. Bare ca. 12 000 av disse hyllemeterne, hovedsakelig eldre pasientarkiv, skal fortsatt bevares i fysisk form etter at det er digitalisert. Resten skal digitaliseres og kasseres. Dermed vil det ikke være behov for store arealer for lagring av fysisk arkivmateriale.

Tilrettelegging for helseforskning vil skje digitalt. Det komplette digitale depotet for Norsk helsearkiv skal etableres på Tynset, hvor dette arbeidet skal skje.

Jeg merker meg komiteens tilrådning om å se nærmere på utfordringer som kan oppstå i forbindelse med samarbeid med private aktører. Et eventuelt vedtak om en ny utredning av dette er, etter min mening, unødvendig. Men regjeringen vil selvsagt følge opp de vedtak Stortinget gjør om Norsk helsearkiv. I den forbindelse vil det være viktig for realiseringen av Norsk helsearkiv at vi, som beslutningstakere, tar hensyn til både den teknologiske utviklingen og vårt politiske ansvar for å bruke fellesskapets penger på best mulig måte. Det innebærer å se med kritisk blikk på «gårsdagens sannheter» og å unngå at vedtak om eventuell ny utredning i realiteten innebærer en utsetting av Norsk helsearkiv.

Jeg mener – som også finanskomiteens flertall uttaler i innstillingen til revidert nasjonalbudsjett – at en løsning for depot og lokalisering av papirdokumenter bør løses på en mest mulig kostnadseffektiv måte. Det ligger implisitt i dette at pasientopplysningene selvsagt skal lagres på en sikker måte.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Tone Merete Sønsterud (A) [21:11:11]: Flertallet går i dag inn for at depotbygget for sensitive papirbaserte helsearkiver skal legges til Tynset, sammen med de øvrige funksjonene til Norsk helsearkiv. Dette er, som tidligere sagt, i tråd med anbefalingen i utredningen som kom om saken i 2006, og som ble lagt til grunn i arkivmeldinga som regjeringa Stoltenberg II la fram. Som Hedmark-representant er jeg selvfølgelig glad for at det nå er et flertall for en slik løsning, og jeg vil da spørre statsråden mer konkret: Hvordan vil man nå jobbe med det vedtaket som Stortinget i dag fatter, og når kan man forvente at bygget vil stå ferdig?

Statsråd Bent Høie [21:11:49]: Som jeg redegjorde for i mitt innlegg, vil regjeringen nå utrede dette videre, og det vil bli lagt fram innen utgangen av 2016. Da vil regjeringen komme tilbake til Stortinget på egnet måte – når den pågående utredningen er gjennomført, og vi har et tilstrekkelig beslutningsgrunnlag. Jeg vil understreke det som også representantene fra Kristelig Folkeparti og Venstre sa, at vedtaket som gjøres her i dag, må ses i sammenheng med de merknadene som et flertall i finanskomiteen har i innstillingen til revidert budsjett – der også regjeringen har redegjort for statusen for arbeidet med etablering av arkivet. Men det er ingen tvil om at det digitale helsearkivet, med alle de arbeidsplassene som er knyttet til det, skal lokaliseres på Tynset. Det er en god løsning, og det er en løsning som regjeringen jobber for å få gjennomført.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [21:13:01]: Når statsråden sier at han skal komme tilbake til Stortinget på egnet måte, kan vi da forvente at det kommer midler til bygg i statsbudsjettet? Er det der vi kan forvente det, eller er det som en egen sak?

Statsråd Bent Høie [21:13:21]: Representanten Trygve Slagsvold Vedum har vært både stortingsrepresentant og statsråd så lenge at han vet hva svaret på det spørsmålet er. Hva som kommer i statsbudsjettet, får han ikke svar på før en kommer til statsbudsjettet.

Det som er viktig, er at vi også sikrer et godt beslutningsgrunnlag. Det var jo det som var det ulykksalige i denne saken – og noe historien ofte har lært oss – nemlig at en prøvde seg på politiske snarveier, slik den rød-grønne regjeringen gjorde, nemlig å bevilge penger før det var et beslutningsgrunnlag. I realiteten innebar det en omvei for målsettingen om å etablere et helsearkiv. Det er jo det som er situasjonen. Politiske snarveier i denne typen saker er ikke fornuftig. Det fører stort sett til utsettelser fordi en ikke har tilstrekkelig beslutningsgrunnlag. Det hadde heller ikke den rød-grønne regjeringen da en hadde forslag om en startbevilgning til noe som ikke var utredet.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [21:14:20]: Tidligere stortingsrepresentant Harald Ellefsen fra Høyre er jo grunnen til at Linda Hofstad Helleland erklærte seg selv inhabil. Det er ingen tvil om at Høyre i Trondheim, med Harald Ellefsen i spissen, har hatt en veldig aktiv rolle i dette og ønsket å få til en omkamp da vi gikk ut av regjeringskontorene og Høyre gikk inn. Jeg er dypt uenig i at det var et ufullstendig beslutningsgrunnlag. Det var et ønske om en annen lokalisering. Det er politikkens natur – og så hadde man behov for penger.

Men i dag fatter Stortinget et vedtak der det står:

«Stortinget ber regjeringen følge opp arbeidet med Norsk helsearkiv og realisering av depotbygg på Tynset.»

Det er et vedtak. Er statsråden enig i at et vedtak er noe helt annet enn en merknad?

Statsråd Bent Høie [21:15:12]: For det første er historiefortellingen fra representanten om at personer skal ha vært veldig aktive for å få utsatt eller endret denne saken, ikke korrekt. Det som er korrekt, er at regjeringen leter etter ulike løsninger for å få realisert et helsearkiv. Det har aldri vært spørsmål fra denne regjeringens side om hvorvidt det digitale helsearkivet skal lokaliseres på Tynset, det har vi sagt fra dag én, men vi må også ha et tilstrekkelig beslutningsgrunnlag for å sikre at vi bruker fellesskapets ressurser på en fornuftig måte.

Til det konkrete spørsmålet vil jeg si at flertallet i finanskomiteen sier at de viser til helse- og omsorgskomiteens behandling av representantforslaget om sikker lagring av pasientopplysninger, og understreker at denne merknaden, altså merknaden til finanskomiteen, gir uttrykk for et omforent standpunkt. Der kommer det klart fram at regjeringen skal komme tilbake til Stortinget i løpet av 2016 på en egnet måte når de pågående utredningene er gjennomført og det er et tilstrekkelig beslutningsgrunnlag.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [21:16:20]: Statsråd Høie har også vært på Stortinget i så mange år at han utmerket godt vet forskjellen på et vedtak som gjøres her i plenum, og en skriftlig kommentar, kalt merknad, i en komitéinnstilling. Det blir ikke vedtatt noe annet om helsearkivet i morgen. Dette er en kommentar fra finanskomiteens medlemmer. Men er det en ny praksis regjeringen legger opp til, at den ikke skal følge opp de vedtak som blir fattet i Stortinget? Her er det et helt tydelig vedtak, og det er ingen tvil om hva som står der. Det er at man skal følge opp arbeidet med – og en realisering av – depotbygg på Tynset. Mener statsråden at det vedtaket ikke har noen verdi?

Statsråd Bent Høie [21:17:02]: Det vedtaket har en verdi, og det var derfor jeg også i mitt innlegg sa at regjeringens videre arbeid med dette vil basere seg både på vedtaket som gjøres i dag, og på innstillingen fra finanskomiteen. Når vi skal tolke hva flertallet mener med vedtaket som gjøres i dag, vil vi selvfølgelig også legge vekt på det som representantene fra Kristelig Folkeparti og Venstre nylig sa i salen. Også representanten Slagsvold Vedum vet utmerket godt at når en skal tolke betydningen av vedtak Stortinget gjør, må en også lytte til hva representantene som står bak vedtaket, sier, og det vil bli vektlagt i vår oppfølging av saken.

Karin Andersen (SV) [21:17:49]: Jeg tror jeg kan forsikre statsråden om at det er mulig å bruke penger både forsvarlig og fornuftig på Tynset – i en løsning man kan finne der. Det er litt vanskelig å høre på historieskrivingen her i dag, for det hadde vært fullt mulig å realisere dette. Man kunne ha kjørt prosessen på en annen måte – hvis man hadde ønsket det. Det ønsket ikke regjeringen. Det å ha et politisk ønske om å legge en slik etablering til Tynset må være legitimt. Statsråden kan ikke mene noe annet. Da kan man tolke at det er et politisk ønske også når man ikke gjør det.

Jeg vil tilbake til det som er forslag til vedtak her i dag, for forslaget er tydelig, og det er mange partier som står bak det. Ordlyden er klar, nemlig at regjeringen skal «følge opp arbeidet med Norsk helsearkiv og realisering av depotbygg på Tynset».

Er det tvil om innholdet i det?

Statsråd Bent Høie [21:18:57]: Som jeg nylig har svart på: Når en skal jobbe videre med dette for å få et tilstrekkelig beslutningsgrunnlag – det er det viktig å ha i denne typen saker – vil en se både på vedtaket i dag, de innleggene som er holdt fra partier som står bak vedtaket, og ikke minst flertallsmerknaden som står i finanskomiteens innstilling knyttet til denne saken. Så vil en i løpet av 2016 på en egnet måte komme tilbake med et godt beslutningsgrunnlag når utredningen er gjennomført.

Men la det ikke være noen tvil: Det er et politisk ønske fra denne regjeringen at det digitale helsearkivet skal lokaliseres på Tynset. Det er dette arbeidsplassene – kompetansearbeidsplassene – er knyttet til, og det er en fornuftig lokalisering. Men det er også viktig at det blir noe av det, og en del av at det blir noe av, er å ha et godt grunnlag for å ta beslutningen og ta fornuftige valg som er realiserbare, sånn at det ikke bare blir et valgløfte, men en realitet.

Presidenten: Replikkordskiftet er over.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Ketil Kjenseth (V) [21:20:24]: Vedtak i politikken diskuterer vi hele tida, og vi har vært med på det i mange vendinger, fra kommunestyre til fylkesting og til storting. Det er sånn at et vedtak gjelder til et nytt vedtak er fattet, og vedtak fatter vi jevnt og trutt. Til det å stille spørsmål om gyldigheten av et vedtak: Et Dokument 8-forslag er jo verken en investeringssak eller en byggesak, men det ligger en betydelig intensjon i det vi sier her i dag, og ønsket om Tynset er oppriktig. Nå må jeg snakke på Venstres vegne – men jeg regner også med at det gjelder for Kristelig Folkeparti.

Om gårsdagens løsning og pluss/minus én milliard kr, slik det var anslått: Man er kanskje glad for å realisere – hvis det er mulig – det man har behov for for en halv milliard kr. Ingenting er bedre enn det. Det er fortsatt sånn at selv om gårsdagens løsning ikke er morgendagens, er det mulig å realisere både det digitale helsearkivet og depotbygget på Tynset, men ikke nødvendigvis med gårsdagens løsning, for den blir både for stor og for dyr. Noen stiller spørsmål ved grunnforhold og annet – det er det ikke vår sak å gå inn på. Derfor mener jeg at det forslaget som ligger på bordet i dag, gir den fleksibiliteten som er nødvendig for at man kan få til en helhetlig løsning på Tynset. Det forrige forprosjektet ville vært krevende å få til både innenfor økonomiske rammer og ut fra bygningsmessige forhold. Dette er viktig for å holde på en helhetlig løsning fram til vi fatter et investeringsvedtak i en budsjettsak her i Stortinget.

Så er det orientert om at det pågår en utredning. Det ser vi fram til, og det skal vi også ha respekt for – at vi ikke griper for mye inn i den utredningen som regjeringa er i gang med og skal fortsette med utover høsten.

Tove Karoline Knutsen (A) [21:23:21]: Det kan ikke være tvil om hva slags vedtak Stortinget fatter i dag. Flertallet her i Stortinget har gått inn for de to forslagene som ligger til grunn for det vi skal vedta i dag.

Jeg synes det er veldig merkelig å høre statsråden snakke om at det er noen her som tar snarveier. Det som forslagsstillerne har gjort, og flertallet sier, er jo at vi skal bygge på det som lå i arkivmeldinga og de forslagene som lå der, som kom i 2012. Det er ingenting i det svaret som statsråden gir til komiteen i forbindelse med denne saken, som stiller spørsmål ved det – verken ved det å velge Tynset og den felles lokaliseringen, eller ved at det skulle være så veldig mye mer kostnadskrevende å bygge på Tynset. Hvis det skulle vise seg – mot all formodning – at det skulle være noen forutsetninger på kostnadssida som er helt utenfor alle proporsjoner, så får statsråden komme tilbake til Stortinget med det, men vedtaket i dag, som bygger på NOU-en fra 2006 og arkivmeldinga som ble lagt fram like før regjeringsskiftet, og pengene som ble bevilget til det, har ikke statsråden stilt spørsmål ved i det hele tatt i det svaret han ga til komiteen, og jeg synes heller ikke han har gjort det her. Så vi i Arbeiderpartiet legger til grunn, og jeg tror også at flertallet legger til grunn, at statsråden tar på alvor det Stortinget vedtar i dag, og følger det opp på en skikkelig og ryddig måte.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [21:25:26]: Nå har jeg vært på Stortinget i snart elleve år, og en del av den tiden også som statsråd. Det vi har sett i denne debatten, er en litt ny parlamentarisk øvelse, også fra en statsråds side, ved at en på en måte prøver å bortforklare verdien av det vedtaket Stortinget fatter i dag, med en merknad i en komitéinnstilling. Det er ingen tvil om at i stortingssammenheng er et vedtak et vedtak og en merknad en merknad – de har fullstendig forskjellig status. Enhver statsråd vet at i en merknad har en litt tolkningsrom, mens et vedtak må følges opp. Sånn er det, og sånn er vårt styringssystem. Men det er helt tydelig at etter at det ble klart for Høyre og Fremskrittspartiet at det ville bli flertall for at man skulle lokalisere også depotet på Tynset, prøvde man i forhandlingene om revidert nasjonalbudsjett å få til en slags ventil der. Selv om jeg er veldig lei meg for den ventilen, er vi nå i hvert fall i sum litt nærmere det som er målet – å få bygd et samlet nasjonalt helsearkiv på Tynset – enn vi var for tre måneder siden.

Det var et veldig stort tilbakeskritt da det ble regjeringsskifte. Da ble plutselig alt satt i spill. Så var det tre steg fram da Kristelig Folkeparti, Venstre, Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV sto sammen i det Dokument 8-forslaget vi nå har til behandling. Og så var det ett steg tilbake igjen da vi så merknaden dagen etterpå. Men vi er i hvert fall to steg nærmere. Så vi går litt fram og tilbake.

Jeg håper at statsråden nå legger prestisjen og tidligere partitaktiske hensyn til side – miljøet i Trondheim Høyre var veldig opptatt av å få lokalisert det dit – og at en ser at vi nå må få en løsning på den saken, at det er bra for landet å få et nasjonalt helsearkiv, at det er klokt å lokalisere både arkivet, papirmaterialet og digitaliseringsenheten på samme sted, og at det er en god løsning. Jeg håper at en i tillegg ser hvilke enorme ringvirkninger dette kommer til å få for Nord-Østerdal, Sør-Trøndelag og hele Fjellregionen.

Dette er en sak som løser et nasjonalt problem, men som samtidig skaper kjempestore ringvirkninger i et område som har et stort vekstpotensial, som en sånn type bygg og en sånn type aktivitet kommer til å bidra ytterligere til.

Bård Hoksrud (FrP) [21:28:12]: Jeg registrerer at representanten Slagsvold Vedum i hvert fall i sitt første innlegg kanskje ikke var så høylytt og tøff som han av og til pleier å være. Det betyr kanskje at statsråden pekte på noen av de tingene som kanskje er tilfellet når det gjelder hvordan ting skjedde, og hvordan det kom inn penger rett før regjeringsskiftet og rett etter valget.

Det er i hvert fall ikke tvil om at alle her er veldig enige om at det digitale helsearkivet skal til Tynset. Men jeg registrerer at spesielt Arbeiderpartiet og Senterpartiet ikke tar inn over seg at det har skjedd noe siden 2006, da NOU-en kom, og siden arkivmeldingen kom i 2012. Det betyr at den hadde vært jobbet med ganske lenge før den ble lagt fram, og det betyr at det har vært en teknologisk utvikling, som gjør at situasjonen er litt annerledes enn den var i 2006, da man fattet disse konklusjonene, som Slagsvold Vedum velger å ta med den ene delen av, og ikke like mye av hele. Jeg viser til merknadene fra regjeringspartiene når det gjelder det.

Poenget er at regjeringen har satt i gang et arbeid og gjør en jobb for å få på plass de faktiske forholdene. Flere av representantene har også vært opptatt av at man må vite hva konsekvensene er, og derfor gjør man denne utredningen, som er i gang, og som regjeringen sier at den skal komme tilbake til Stortinget med på egnet måte i løpet av 2016.

Så har jeg lyst til å si at jeg er helt enig med representanten Karin Andersen i at Tynset har kjempekompetent arbeidskraft. De har lagt til rette for å få helsearkivet til Tynset. Det er også vi opptatt av, og det er derfor man er helt enig om at man ønsker å legge det digitale helsearkivet til Tynset. Så får man se på funksjonalitet, og hva som skal være der, når utredningen er ferdig.

Jeg har også lyst til å si at jeg synes det er spesielt at Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV er veldig skeptiske til at private skal kunne få lov til å eie et bygg der det offentlige skal leie. Det viktige er jo at man ivaretar innholdet på en skikkelig måte, at man ivaretar sikkerheten og tryggheten til pasientene og sikrer at disse opplysningene ikke kommer ut på feil måte. Jeg tror det er fullt mulig å ha private som leier ut lokalitetene, men det er selvfølgelig de som skal ha ansvaret for å sikre dette, og de vil gjøre det på en god måte.

Karin Andersen (SV) [21:31:30]: Det har vært gjort mange forsøk på historieskriving her i dag. Noen har sagt at utgangspunktet var dårlig. Det var det ikke. Det var faglig enighet. Det var full faglig enighet om at dette skulle samles, og at det burde lokaliseres på Tynset. Det var til og med politisk enighet om det. Til og med nåværende helseminister, som var blitt helseminister, sa i november 2014: «Regjeringens beslutning om utsettelse av prosjektet til 2015 er ikke knyttet til lokalisering».

Det må vel bety at ministeren hadde beslutningsgrunnlag som gjorde at han sa det. Jeg forutsetter at han visste hva han snakket om. Det visste vi andre også, og vi har villet det hele tida.

Derfor er jeg glad for det forslaget som kommer til å bli vedtatt her nå. Jeg tolker det slik et vedtak må tolkes i Stortinget, at det betyr det som står i det. Jeg må innrømme at jeg er litt urolig for de innleggene som har vært holdt av Kristelig Folkeparti og Venstre. For i denne saken har dessverre erfaringsmessig følelsen av å bli lurt vært til stede veldig lenge. Det handler ikke om SV eller Senterpartiet eller Arbeiderpartiet, det handler om et lokalsamfunn som gjennom nært samarbeid med myndighetene over mange år har lagt til rette for en viktig nasjonal satsing – brukt masse penger, investert arbeidstid på det, fått støtte. Og så har vi liksom fått strafferunde på strafferunde på strafferunde.

Derfor håper jeg at vi som er enige om dette nå, kan stå sammen om det, og at vi kan få dette i havn. For det vil bli et godt prosjekt som de som står bak det, kan være stolte av. Det er noe Norge trenger, og lokaliseringen vil også utløse svært mye positivt som det vil stå politisk ære av for den som klipper snora. Og jeg ser gjerne at det er statsminister Bent Høie! (Munterhet i salen)

Presidenten: Statsråden har ikke kommet så langt – ennå!

Trygve Slagsvold Vedum har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [21:34:23]: Det var da en raus SV-representant, så gratulerer med det, Høie! Jeg vet ikke om det er en kompliment i Høyre-kretser å bli utropt til statsminister av en SV-er, men det får han vurdere selv.

Jeg har en kort merknad, og det er til Bård Hoksrud. For det første får jeg takke for at han synes jeg stort sett er tøff, det er jo hyggelig. Men for det andre til dette med statlig kontra privat: Vi har et helt praktisk forhold til det i mange sammenhenger. Men i NOU-en står det at det bør være i statlig regi. Og så må vi huske på en ting til: Hva er leiemarkedet på steder som Tynset for private bygg? Hvis man er opptatt av å bruke mindre steder som lokalisering for store statlige virksomheter, er det mye mer naturlig at det er i statlig regi, for det er mye større risiko å bygge store bygg der for en privat aktør enn det er å gjøre det i Trondheim sentrum. Så for oss som ønsker å ta hele landet i bruk, er det svært viktig at man også ser at det å bruke staten som byggherre vil være en forutsetning for nettopp å få bygd byggene, og at det er mye mer sårbart for et sted som Tynset hvis det skal være i privat regi ….

Presidenten: Taletiden er ute.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 12.