Presidenten: Etter ønske fra finanskomiteen vil presidenten foreslå at debatten blir begrenset til 2 timer og 50 minutter, og at taletiden blir fordelt slik:

Arbeiderpartiet 50 minutter, Høyre 45 minutter, Fremskrittspartiet 25 minutter, Kristelig Folkeparti 10 minutter, Senterpartiet 10 minutter, Venstre 10 minutter, Sosialistisk Venstreparti 10 minutter og Miljøpartiet De Grønne 10 minutter.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra partienes hovedtalspersoner og inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen.

Presidenten vil i tillegg foreslå at det åpnes for inntil tre replikker med svar etter innlegg fra partienes parlamentariske ledere – innenfor den fordelte taletid.

Videre foreslås det at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Hans Olav Syversen (KrF) [09:11:13]: (ordfører for saken): Jeg tror sikkert mange også i dette landet ble berørt av de begivenheter som fant sted i Storbritannia i går med drapet på en framtredende politiker fra Labour, Jo Cox. Det sier kanskje noe om et klima som utvikler seg i den politiske debatt i mange land, og som kanskje kan få betydning for forholdet mellom politikere og innbyggere etter hvert. Derfor er det på en dag som denne kanskje grunn til å minne om hvilket klima vi har her i landet, og at det er gode grunner til å arbeide i fellesskap for å opprettholde den gode tradisjon når det gjelder anstendighet i det politiske ordskiftet. Jeg er overbevist om at det har virkning utover akkurat denne sal, også mellom dem som er valgt her, og dem som velger oss.

Så til selve saken. Det er i en situasjon med høy, norsk arbeidsledighet – i internasjonal kontekst er den ikke så høy, men i vår sammenheng er det likevel en høy ledighet – revidert nasjonalbudsjett er lagt fram. Regjeringen har både i det ordinære budsjettet og i revisjonen av budsjettet brukt de muligheter man har, etter min mening, til å stimulere økonomien innenfor en ansvarlig ramme, slik at man kan få ned ledigheten og få flere i arbeid. I det ordinære budsjettet lå det en tiltakspakke på rundt 4 mrd. kr. I dette tilleggsbudsjettet eller reviderte budsjettet styrkes dette ytterligere fra regjeringens side, og det er igjen styrket i forhandlingene mellom de fire partiene, som har sørget for ytterligere stimuli for å få flere i arbeid. Det har vært hovedmål nr. 1.

Jeg er glad for det gode samarbeidet de fire partiene har hatt, som har resultert i at vi øker vedlikeholdstilskuddet til områder i landet som er særlig berørt av økt arbeidsledighet. Det som lå fra regjeringen, var her 250 mill. kr til området særlig på Sør- og Vestlandet. Dette har økt med 150 mill. kr i innstillingen og i det framforhandlede resultat, slik at samlet sum nå er 400 mill. kr. I tillegg har vi nok en gang, men meget viktig, økt lærlingtilskuddet. Å få unge ut i arbeid og at det er lærlingplasser for dem som har behov for det, er av stor betydning. Jeg finner grunn til å minne om at dette flertallet har økt dette slik at samlet økning er 17 500 kr per lærlingkontrakt, mens det før dette flertallet fikk i stand budsjetter, sto stille. Det er også nye studieplasser, både spesifikt til Sør- og Vestlandet og også til andre steder i landet når det kommer til IKT- og helsefag.

Vi styrker også SIVA og miljøteknologiordningen i forliket som ligger her. Det innebærer også mulighet for et skifte i økonomien, og er også en god oppfølging av en grønn profil som var i det opprinnelige budsjettet.

Så et par ord på denne korte tiden jeg har, til å si noe om et par enkeltsaker: Vi har fått en løsning på det jeg må kalle en kronglete sak, når det gjelder momsrefusjon til frittstående skoler som har internat, og skoler som har voksne elever uten såkalt rett til videregående utdanning. Det er jeg veldig glad for, men jeg vil også be statsråden merke seg den – jeg vil si – ganske klare kritikken av skattemyndighetene som ligger i innstillingen.

Jeg er også veldig glad for at vi i denne byen, i Oslo, nå får en ny lærerhøyskole, en privat lærerhøyskole, 70 år etter at den forrige private lærerhøyskolen faktisk ble – man må nesten si det – tvangsnedlagt av staten den gangen. Dette vil gi et bredere studietilbud i denne byen, og det vil også gi en solid plattform for en privat høyskole, ikke minst i en situasjon hvor hele sektoren er i betydelig omstilling.

Jeg takker komiteen for godt arbeid og benytter også anledningen til å takke for samarbeidet med vår statsråd, får jeg kalle det i denne sammenheng. Til slutt anbefaler jeg innstillingen og tar opp det løse forslag nr. 61 på vegne av komiteen, som da retter opp et par–tre feil på betegnelsene i innstillingen, slik at det blir fullstendig korrekt.

Presidenten: Representanten Hans Olav Syversen har tatt opp det forslaget han refererte til.

Det blir replikkordskifte.

Torstein Tvedt Solberg (A) [09:16:47]: Jeg har merket meg at Kristelig Folkeparti har den samme iveren som Arbeiderpartiet etter å møte den økende ledigheten. Representanten Syversen kjenner til – og jeg har hørt ham referere til det tidligere – at både Rogaland fylke og Agderfylkene hadde gryteferdige prosjekter klare for hele 5 mrd. kr. Før Kristelig Folkeparti gikk i forhandlinger, var de veldig tydelige og krevde vel tiltak på til sammen 1,5 mrd. kr, men da forhandlingene var over, så man dessverre at ambisjonene var redusert til 150 mill. kr. Jeg snakket med ordføreren i Sandnes nå denne uken. Han får et par millioner ekstra til å pusse opp skoler, men samtidig må han sannsynligvis si opp lærere på grunn av den trange kommuneøkonomien.

Er representanten Syversen nå fornøyd med omfanget når det gjelder å møte den økende ledigheten, som Kristelig Folkeparti er så opptatt av? Kan han også si noe om hvem i forhandlingene som var den store bremsen på å få til de forslagene? En hadde jo med seg veldig mange gode forslag som en ikke fikk gjennomslag for.

Hans Olav Syversen (KrF) [09:17:49]: Når vi snakker om halvannen milliard, var det før regjeringen i det hele tatt hadde lagt fram sin tiltakspakke i revidert. Den var på opp mot 1 mrd. kr, og den hadde en innretning vi var meget godt fornøyd med, og som sto i stil med det vi hadde anbefalt. Så har vi gjennom dette forliket økt beløpet ytterligere, slik at vi faktisk i sum ikke er så veldig langt fra den halvannen milliarden som Kristelig Folkeparti anbefalte. Så kan man sikkert si «enda mer, enda mer», men jeg merker meg nå at det kommer rapporter fra disse områdene som tyder på lysning, at tiltakene virker. Og husk, det var en stimulanse i opprinnelig budsjett når det gjelder både den regionen og samlet sett, på 4 mrd. kr. Når det gjelder kommuneøkonomi, tror jeg man av tallene kan se at norske kommuner ikke har hatt et bedre driftsresultat enn det man hadde for 2015, på svært, svært mange år. Så at det er en trang kommuneøkonomi, kan jeg ikke være med på er fasit.

Torstein Tvedt Solberg (A) [09:19:06]: Jeg har også merket meg de tendensene som Syversen snakker om, at økningen i ledigheten stabiliserer seg, men jeg vil minne om at det fortsatt er et rekordhøyt antall. Den underliggende tendensen som kanskje bekymrer meg mest, er den økende ungdomsledigheten, som jeg også har sett at Kristelig Folkeparti er opptatt av. Tallene sier at så mye som 74 000 unge nå står utenfor arbeidslivet, at ungdomsledigheten i Norge øker til nivåer vi bare har sett nedover i Europa. Igjen er innsatsen fra regjeringa ganske laber. Kristelig Folkeparti gikk i forhandlingene inn med krav om mer tydelige tiltak. En har fått til noen justeringer på lærlingtilskuddet. Det er kommet 400 nye studieplasser. Men når en kjenner til omfanget og ikke minst økningen, den langsiktige tendensen i ungdomsledigheten, er også Kristelig Folkeparti bekymret for den utviklinga og enig i at innsatsen fra regjeringa på dette området er for dårlig?

Hans Olav Syversen (KrF) [09:20:03]: Ledighet blant ungdom har vært et av de viktigste områdene å jobbe med. Det oppfatter jeg også at regjeringen mener. Derfor er det satset sterkt på utdanning, og jeg er også helt sikker på at arbeidsministeren har gitt sine klare meldinger til Nav. Vi vil støtte det at man må arbeide særlig med ungdomsledighet. Det var kanskje et tilløp til ros fra representanten Tvedt Solberg da han sa at man hadde fått til noe på lærlingtilskuddet – noe mer regner jeg kanskje ikke med at Arbeiderpartiet tillater seg i den retning. Men da må det være et paradoks for Arbeiderpartiet å se hva disse fire partiene har fått til når det gjelder lærlingtilskuddet, 17 500 kr per kontrakt siden sist valg, mens det altså sto stille under forrige regjering, da man faktisk hadde svært god mulighet til å gjøre noe med det. Jeg tror også Arbeiderpartiet i sitt lønnkammer er enig i at vi har fått til ganske mye på det området.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [09:21:20]: Tidligere stortingsrepresentant Odd Holten blir egentlig regnet som en av Rygge flyplass’ viktigste støttespillere, og det var en av hans seire da han var på Stortinget. Nåværende stortingsrepresentant Line Henriette Hjemdal sa i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett at hun hadde ønske om å gå en ny runde på flypassasjeravgiften når hun så hvilke konsekvenser den hadde for bl.a. Rygge.

Det har vært et veldig stort spill om flypassasjeravgiften, og jeg ser av media at Kristelig Folkeparti ønsket å ta en ny runde på det, men at Fremskrittspartiet og Høyre ikke ønsket det. Stemmer det bildet?

Hans Olav Syversen (KrF) [09:22:02]: Vi har et budsjett som er vedtatt, og det betyr at alle fire partier må være enige om endringer i det budsjettet dersom det skal skje. Jeg har ingen ytterligere kommentar til det.

Når det gjelder Rygge spesielt, vil jeg henvise representanten Slagsvold Vedum til merknaden, som er ganske omfattende, fra de fire partiene knyttet til Rygge. Jeg tror at langsiktig så ville og vil Rygge være avhengig av en annen aktør enn Ryanair om den flyplassen skal overleve. Her er nok spørsmålet om hvem som har benyttet anledningen til hva, mer relevant. Ingen er vel i tvil om at det er flyselskapet som har valgt å legge ned basen, noe som ikke har så veldig mye med flypassasjeravgiften å gjøre, og velger å legge nye flyruter til andre flyplasser med samme flypassasjeravgift. Det er kanskje mer riktig å spørre dem hvorfor de har gjort som de har gjort.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [09:23:11]: Syversen er jo en dannet mann, og jeg skjønner at han er forsiktig med hva han sier om sine samarbeidspartier her i stortingssalen, men vi kan alle lese Dagbladet og se hva han sa der. Jeg forstår at det har vært noen tøffe runder rundt det at Kristelig Folkeparti ønsket å gjøre noen forbedringer som de ikke fikk Fremskrittspartiet med på, som har presset på for å få den avgiften igjennom.

Vi har i dag fremmet et løst forslag om tiltak i Mosseregionen. Det er bra tiltak i revidert nasjonalbudsjett, men det vi synes er et paradoks, er at det ikke er tiltak i kommuner med høy ledighet utenom Sør- og Vestlandet. Kunne Kristelig Folkeparti være positiv til å be regjeringen om at en også i områder som f.eks. Mosseregionen setter inn tiltak når ledigheten er på vei opp?

Hans Olav Syversen (KrF) [09:23:58]: Som det framgår av den merknaden som flertallspartiene står bak, er nettopp situasjonen i denne regionen tatt opp særskilt. Egentlig er det vel godt i samsvar med det løse forslaget, men vi har ikke noe behov for å legge det oppå vår egen merknad. Den står, og den regner jeg også med at representanten Slagsvold Vedum kan si seg enig i.

Snorre Serigstad Valen (SV) [09:24:34]: Det er tegn til handling mot arbeidsløshet i avtalen mellom Kristelig Folkeparti, regjeringspartiene og Venstre. Det tok en stund før tiltakspakka mot arbeidsløshet virkelig tok seg opp. Har representanten Syversen gjort seg noen tanker om hva vi kunne fått til om vi hadde startet tidligere med storstilte tiltak for å bekjempe arbeidsløshet, og er representanten Syversen enig i at regjeringen har tatt seg vel god tid til å innse alvoret på Sør- og Vestlandet?

Hans Olav Syversen (KrF) [09:25:09]: Det er alltid slik at man kan spørre når tiltak bør settes inn, og i hvilket omfang. Jeg oppfatter at regjeringen i sitt opprinnelige forslag til budsjett så at dette ville bli et krevende år i norsk økonomi. Man fikk vel sågar kritikk for at man brukte budsjettpolitikken for aktivt.

Jeg registrerer nå, både gjennom den høringen vi har hatt i finanskomiteen, og for så vidt gjennom de andre partienes alternative budsjetter, at kritikken mot selve budsjettpolitikken er betydelig stilnet. Det tar jeg også som et signal på at man ser viktigheten av å stimulere økonomien i den situasjonen man er i nå.

Man kan alltids spørre: Mer? Tidligere? Når skulle man satt inn? Jeg mener man har truffet ganske godt. Man kan alltids finne noen som mener man burde gjort mer tidligere, men i all hovedsak mener jeg vi har agert i tråd med situasjonen.

Snorre Serigstad Valen (SV) [09:26:18]: Jeg tror noe av grunnen til at svært mange partier på Stortinget, inkludert et av samarbeidspartiene, nemlig Venstre, har vært så kritiske til de ekspansive budsjettene over tid, er at det hindrer muligheten for motkonjunkturpolitikk. Er ikke representanten Syversen enig i at man hadde hatt et større handlingsrom for å bekjempe arbeidsløshet om man hadde holdt mer igjen på oljepengebruken tidligere, når det var gode tider, sånn at man kunne utvidet mer når det var dårlige tider?

Hans Olav Syversen (KrF) [09:26:47]: Det er en interessant problemstilling representanten tar opp, for det dreier seg egentlig om hva vi gjør langsiktig for å styrke norsk økonomi og dermed styrke norske arbeidsplasser og norsk næringsliv, og hva man bør gjøre kortsiktig for å møte en spesiell konjunktursituasjon. Jeg er altså ikke enig med dem som bruker det langsiktige arbeidet som et argument for eller mot spesielt hva man gjør kortsiktig, for da må man i sterkere grad bruke budsjettpolitikken uavhengig av om man f.eks. på skattepolitikken tenker langsiktig for å se hva vi skal gjøre for å få norsk næringsliv og norske arbeidsplasser godt ivaretatt på sikt.

Den motsetningen jeg for så vidt skjønner det er fristende å trekke opp for både representanten Valen og andre, synes jeg er en motsetning som faktisk er litt farlig. Hvis vi både glemmer å tenke langsiktig når vi agerer kortsiktig, og later som det er en motsetning, tror jeg faktisk vi er på ville veier.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Tore Hagebakken (A) [09:28:14]: Aller først vil jeg slutte meg til de kommentarene som komitélederen hadde rundt den svært tragiske hendelsen i England.

Da vi behandlet revidert budsjett i fjor, uttrykte Arbeiderpartiet bekymring for at arbeidsledigheten i Norge hadde passert 4 pst. for første gang på ti år, og at regjeringa møtte denne økningen med passivitet. Regjeringas mantra var da at de fulgte situasjonen – og det ble stort sett med det. Det er grunn til å spørre om de faktisk foretok seg noe da situasjonen gikk fra vondt til verre.

Når vi i dag, ett år senere, behandler revidert budsjett, er det i en situasjon der ledigheten nærmer seg 5 pst. 135 000 personer er arbeidsledige, og det er det høyeste antallet som er målt i Norge siden SSB presenterte kvartalstall for første gang i 1972. Sysselsettingsandelen er fallende. Så mange som 72 000 unge under 30 år er verken i arbeid eller under utdanning. Etterslepet på kompetanse, særlig blant de yngste, er bekymringsfullt.

Netto skapes det ingen flere arbeidsplasser i privat sektor. Hele tre av fire nye jobber i år er blitt opprettet i statsforvaltningen. Under Stoltenberg II-regjeringa ble om lag 72 pst. av arbeidsplassene skapt utenfor offentlig sektor. Hittil i år er det hovedsakelig i byråkratiet det har vært sysselsettingsvekst.

Det er verdt å merke seg at regjeringa atter en gang går til pensjonsfondet for å hente mer penger. Det er blitt regelen. Og i år som i fjor nedjusteres vekstanslaget for norsk økonomi fra nasjonalbudsjettet til revidert nasjonalbudsjett, mens den underliggende utgiftsveksten øker utover anslaget i nasjonalbudsjettet.

Veksten i oljepengebruken med dagens regjering har vært større i tre år med Erna Solberg som statsminister enn i de ti foregående årene. Med kombinasjonen av Høyres skattekutt til landets rikeste og Fremskrittspartiets økonomiske politikk setter regjeringa stadig ny fartsrekord i å gjøre Norge mer oljeavhengig. Mens oljepengebruken økte med om lag 6,5 mrd. kroner per år under Stoltenberg II, øker den nå med 25–30 mrd. kr per år med Solberg-regjeringa. Regjeringas eget ekspertutvalg, som har gjennomgått retningslinjene knyttet til bruk av oljeinntekter, Thøgersen-utvalget, åpner riktignok for å fravike fra normalen i tider med lavkonjunktur, slik handlingsregelen også gjør. Problemet oppstår, som Thøgersen sjøl sier, når den langsiktige trenden for oljepengebruk blir for høy.

Når regjeringa forklarer den skyhøye oljepengebruken i revidert budsjett med nedgang i økonomien, forteller den i beste fall bare halve sannheten. I normalåret 2014 var budsjettimpulsen 0,7 pst., altså langt over Thøgersen-utvalgets anbefaling på 0,2 pst. Dette skjedde før oljeprisfallet, før flyktningkrisen, før arbeidsledighetskrisen. Det beskriver regjeringas sviktende kontroll over oljepengebruken allerede fra dag én. Og i år ble altså Siv Jensen den første finansministeren i historien til å ta penger ut av oljefondet. Det ligger an til å bli gjort uttak i størrelsesorden 80 mrd. kr i 2016.

Hva er så pengene blitt brukt til? Finansministeren har på spørsmål fra Arbeiderpartiet oppgitt at skattekuttene så langt summerer seg til 21,3 mrd. kr, mens avgiftene er økt med om lag 3,2 mrd. kr. Og så har vi bompengeinnkrevingen, som for 2014–2016 summerer seg til 27,2 mrd. kr.

Mens «folk flest» har fått om lag en femmer om dagen i skattekutt, har landets rikeste fått 2 100 kr hver i snitt per dag, viser tall fra Finansdepartementet. Så en må kunne si at regjeringa virkelig har levert på skatteløftene til landets rikeste, mens folk flest har fått smuler i skattekutt, økte avgifter og økte bompengekostnader. Med dagens regjering øker forskjellene mellom folk, ledigheten tas ikke nok på alvor, og på en rekke samfunnsområder skjer det en sentralisering som særlig tapper Distrikts-Norge, dessverre.

I revidert budsjett blir det, etter et sirkus vi sjelden har sett maken til, enighet på borgerlig side om å innføre en flypassasjeravgift. Fremskrittspartiet, som skal ha foreslått avgiften i budsjettforhandlingene i fjor, rykket i siste sving ut og krevde omkamp om sin egen avgift, men ble altså til slutt enig med seg sjøl. Det er heller tvilsomt at Fremskrittspartiets vingling i saken har bidratt til å gjøre norsk næringsliv særlig trygge på regjeringas avgiftspolitikk, særlig når vi nå har friskt i minnet vinglingen rundt poseavgiften i fjor.

Arbeiderpartiet mener at regjeringa bruker for mye penger totalt, men for lite på å bekjempe ledigheten. Når regjeringa knuser sparegrisen som skal betale våre barn og barnebarns pensjoner, må vi kunne stille spørsmålet: Hva brukes pengene til, og hva får vi igjen?

Vi har gjentatte ganger bedt om beregninger av hvor mange arbeidsplasser som skapes gjennom skattekutt, uten å få svar. Da må varsellampen lyse, så vi henvendte oss til Statistisk sentralbyrå og ba dem beregne virkningen av ulik innretning på finanspolitikken. SSBs ferske analyse viser at generelle skattekutt nesten ikke bidrar til å skape arbeidsplasser. For kostnaden av å generere én arbeidsplass gjennom skattekutt kunne en fått 15 arbeidsplasser i privat sektor dersom en hadde satset på offentlig sektor i stedet. I tillegg til å være kostbare er skattekutt svært effektive for å øke forskjeller, og tilsvarende ineffektive for å nå målet om flere arbeidsplasser. Riktig pengebruk kunne ha holdt ledigheten nede.

Til tross for manglende resultater fastholder regjeringa at skattekuttene skal bidra til omstilling og vekst. Arbeiderpartiet mener vi lykkes langt bedre med omstilling om vi holder folk i arbeid. Så Arbeiderpartiet har prioritert målrettede tiltak mot økende ledighet, bl.a. gjennom en 75 pst. større tiltakspakke enn den regjeringa foreslo i budsjettet for 2016, samt 4 mrd. kr mer til kommunene, slik at de bl.a. kunne gjort nødvendige investeringer. Våre forslag ble dessverre stemt ned i fjor høst. Med den negative utviklingen som vi har sett på arbeidsmarkedet, hadde vi kanskje forventet at regjeringa hadde kommet med mer effektfulle tiltak enn det vi ser i revidert nasjonalbudsjett. Det skjedde ikke. Mindre enn en tidel av økt pengebruk går til slike tiltak.

Budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti og Venstre bekrefter at regjeringas innsats er for svak, så vi er glade for at Kristelig Folkeparti og Venstre har fått til noe mer. Vi er likevel i den situasjonen at vi konstaterer at tiltakspakken, sjøl etter de påplussingene, er 2 mrd. kr lavere enn Arbeiderpartiets forslag fra i fjor.

Vi har funnet rom for både å støtte de ekstra tiltakene fra forliket og å foreslå langt kraftigere virkemidler for økt aktivitet, for å få dem som mister jobben, raskt tilbake i aktivitet, for omstilling og for å skape nye arbeidsplasser. Tiltakene summerer seg til om lag 1,7 mrd. kr utover regjeringas forslag.

Arbeiderpartiet foreslår å reversere flypassasjeravgiften og erstatte den med miljøavgifter. Flypassasjeravgiften er langt mer effektiv for å kutte distriktsarbeidsplasser enn for å kutte utslipp. Den ble vedtatt uten kunnskap om konsekvenser, og den vil bli stående som et stjerneeksempel på dårlig politisk håndverk.

Vi dobler regjeringas satsing på kommunalt vedlikehold i sør- og vestlandsfylkene, vi har en rekke samferdsels-, bygg- og infrastrukturprosjekter i vårt opplegg, og vi forserer ferjeanbud. Disse tiltakene vil utvilsomt ha en rask og direkte positiv effekt på aktivitet og arbeidsplasser.

Videre foreslår Arbeiderpartiet om lag en halv milliard kroner på kompetanseheving og tiltak for å få arbeidsledige tilbake i jobb. En stor andel av de rekordmange ledige har et kompetansegap som må fylles for å kunne komme tilbake til arbeidslivet. I tillegg til en omfattende kompetansepakke som adresserer disse utfordringene, legger Arbeiderpartiet inn forslag om 1 000 nye studieplasser, 300 fagskoleplasser og 2 000 tiltaksplasser. Og vi foreslår et forbedret permitteringsregelverk, som gjør det lettere for bedrifter å beholde ansatte i en omstillingsperiode.

Arbeiderpartiet foreslår om lag 300 mill. kr til tiltak for å skape nye jobber, herunder styrking av miljøteknologiordningen, opprettelsen av et akseleratorprogram med matchingskapital, regionale utviklingsmidler, en egen havsatsing og omstillingsmidler til Sør-Varanger.

Mye innsats må naturlig nok kanaliseres til den delen av landet som nå rammes sterkt av arbeidsledigheten. Samtidig foreslår Arbeiderpartiet altså økte bevilgninger og tiltak som er viktige for god utvikling og innovasjon i hele landet. Vi tar hele landet i bruk, og mener det er smart.

Med dette tar jeg opp Arbeiderpartiets forslag, både dem vi står alene om, og dem vi står sammen med andre om. Forslag nr. 60 vil bli tatt opp senere.

Presidenten: Representanten Tore Hagebakken har tatt opp de forslagene han refererte til.

Det blir replikkordskifte.

Sigurd Hille (H) [09:38:29]: Arbeiderpartiet har lenge gitt uttrykk for kritikk av regjeringen for å bruke for mye oljepenger, og representanten Hagebakken la også stor vekt på det i sitt innlegg. Men hvis man går igjennom Arbeiderpartiets forslag til påplussinger og inndekninger i dette reviderte budsjettet, ser man jo at oljepengebruken blir økt ytterligere hvis man følger Arbeiderpartiets forslag. Dertil kommer det at det er foreslått å ta 151 mill. kr fra ymseposten, og 200 mill. kr fra noe de kaller Statlig konsulentbruk. Det siste fremstår som et rent ostehøvelforslag. Eller kan Arbeiderpartiet fortelle hvilke konsulentoppdrag som ikke skal utføres?

Tore Hagebakken (A) [09:39:20]: Vi mener at det innenfor et så stort budsjett knyttet til konsulentbruk må være mulig å rasjonalisere pengebruken. Men når det trekkes fram at vi fra Arbeiderpartiets side bruker noen titalls millioner kroner, så er det nå slik da at oljepengebruken siden Solberg-regjeringa overtok, er fordoblet – og da snakker vi om nærmere 100 mrd. kr mer, så det blir liksom mange flere nuller bak. Det er en ganske stor forskjell, og så hører det med til historien at for inneværende år hadde vi i utgangspunktet 4 mrd. kr mindre i oljepengebruk, til tross for at vi hadde 4 mrd. kr mer til kommunesektoren og 3 mrd. kr mer enn regjeringa til satsing på sysselsettingstiltak.

Roy Steffensen (FrP) [09:40:20]: Jeg registrerte at representanten Tore Hagebakken nevnte at sparegrisen knuses, altså at oljefondet tømmes, eller reduseres. Oljefondet var på 4 174 mrd. kr den første dagen dette storting ble samlet, i oktober 2013. I dag er det på mellom 7 100 mrd. og 7 200 mrd. kr.

Er Arbeiderpartiet virkelig av den oppfatning at det er riktig å omtale sparegrisen som knust når den har vokst med over 1 000 mrd. kr i året? På meg virker det som om det i så fall må være at den har sprukket fordi den har vokst såpass mye.

Tore Hagebakken (A) [09:40:58]: Det er liksom å bryte litt med god skikk å knuse sparegrisen. Jeg mener at det faktisk er det når en for første gang tar penger ut av fondet. Det er å knuse sparegrisen. Det bør sitte ganske langt inne, og det synes jeg regjeringa bør reflektere over før en går til angrep på andre partier som – prisverdig, vil jeg si – prøver å holde den linjen som regjeringspartneren til Fremskrittspartiet har hatt hele tiden, fram til de møtte Fremskrittspartiet i regjering, altså Høyre, som har vært garantist for en ansvarlig økonomisk politikk, inkludert en forsiktig oljepengebruk.

Hans Olav Syversen (KrF) [09:41:53]: Så vidt jeg husker, kom Arbeiderpartiet i fjor i valgkampen med det de mente var en nødvendig pakke for å møte ledigheten, på 2,5 mrd. kr. Så kom regjeringen med sitt budsjett, som hadde 4 mrd. kr i tiltak. Så ser vi i revidert nå at Arbeiderpartiet er veldig mye enig i innretningen for hvordan arbeidet for å få ned ledigheten bør skje, og det er vel og bra, absolutt. Men når man også sitter med fasiten, legger man på noen kroner ekstra, selvfølgelig.

Er det ikke en litt merkelig holdning at man vel halvannen måned før budsjettet legges fram, mener at 2,5 mrd. kr er nok, og så nå kritiserer regjeringen og dem som får til et budsjett, for ikke å ha gjort nok?

Tore Hagebakken (A) [09:42:54]: For det første vil jeg berømme Syversen for å ha fått gjort litt mer. Det må jo også være, som jeg var inne på i stad, et tegn på at det ikke var helt eksellent levert fra regjeringa. Vi ser at situasjonen forverres, og at det er nødvendig å styrke tiltakene. Vi er et dynamisk parti, følger utviklingen nøye og ser at det trengs mer «køl». Er det ett område vi smeller på med mer «køl», er det det som gjelder jobb nummer én: arbeid til alle.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [09:43:36]: Vi har vært gjennom en tid der det er økende arbeidsledighet i store deler av landet, ikke bare på Sør- og Vestlandet. Det rammer også i andre regioner, f.eks. i Mosseregionen, pga. en uklok flypassasjeravgift som Høyre og Fremskrittspartiet presser gjennom i dag.

En annen endring som Høyre og Fremskrittspartiet har stått i spissen for, er å kutte i pendlerfradragene, at de som må reise langt på jobb, og som har mistet jobben, får en skattesmell. Synes Arbeiderpartiet at det er klokt framover, når vi ser den økte ledigheten, at man fortsatt skal ha skatteskjerpelser for pendlere, eller mener Arbeiderpartiet det er klokt at man ikke har den typen skatteskjerpelser som Høyre og Fremskrittspartiet gjør for dem som må reise langt til jobb?

Tore Hagebakken (A) [09:44:19]: Jeg håper ikke representanten Slagsvold Vedum er det minste i tvil om at Arbeiderpartiet der er krystallklare. Der er vi jo enige, akkurat som ved skattlegging av sluttvederlag. Det er en måte å straffe folk som har en litt krevende utfordring, på. Det er mange som må pendle uten at de ønsker å pendle, og det er derfor vi har hatt den fradragsordningen som vi har hatt. Men vi ser på område etter område at vanlige folk får merke at det svir i lommeboka, mens de som har mest her i Norge, får skattekutt i bøtter og spann. De rikeste får, som jeg sa i hovedinnlegget, 2 100 kr per dag. Sjøl på mine hjemtrakter er det regnet som relativt mye penger, og der er boniteten god, Slagsvold Vedum.

Terje Breivik (V) [09:45:21]: Arbeidarpartiet har gode merknader i innstillinga i dag om oljepengebruk, budsjettimpuls og underliggjande utgiftsvekst, som Venstre støttar fullt ut. På den bakgrunnen skulle me tru at Arbeidarpartiet la fram eit eige RNB-opplegg i tråd med desse merknadene. Det er jo ikkje tilfellet.

Gjeve at tabellane på sidene 25 og 26 i hovudmerknaden til Arbeidarpartiet stemmer, brukar Arbeidarpartiet ca. 170 mill. kr meir i oljepengar enn det regjeringa sitt ekspansive opplegg legg opp til. I tillegg vert det meste av påplussingane frå Arbeidarpartiet finansiert gjennom auka utbytte frå NSB på nesten ein halv milliard kroner og nedtak av ymseposten med 350 mill. kr. Dette kjem på toppen av inntekter i opphavleg budsjett frå Arbeidarpartiet, med 1,7 mrd. kr i skatt og avgift på finansnæringa og 3 mrd. kr gjennom endringar i renteavgrensingsregelen, som, begge delar, er heilt urealistisk og ikkje gjennomførbart. Ergo legg dei indirekte opp til ein betydeleg større oljepengebruk enn regjeringa.

Korleis forklarer representanten denne logikken – eller mangelen på logikk?

Tore Hagebakken (A) [09:46:30]: Jeg mener en skal være ganske god for å se manglende logikk i vårt opplegg. Det ble mange tall fra representanten Breiviks side, men la meg ta NSB, som ble nevnt som et eksempel. Vi er for det som skjer av endringer, oppdateringer og omorganiseringer i NSB, men vi er imot privatisering av den oppsplittingen som ligger der. Dermed har vi penger som vi kan hente ut, som vi kan bruke. Vi kan bruke 317 mill. kr i ytterligere samferdselsinvesteringer, og det er en konkret, alternativ måte å gjøre noe på. Jeg mener at det budsjettet vi har sydd sammen, står solid, sammenlignet med hva vi har sett av det som også representanten Breivik har tatt del i – poseavgift, flypassasjeravgift og det hele. Da blir noe av det en nevner som eksempler fra vår side, småpenger.

Sigurd Hille (H) [09:47:37]: Jeg konstaterer – med henvisning til det som flere andre har sagt her – at representanten Hagebakken ikke svarer på de spørsmål man stiller når det gjelder bruken av oljepenger. Hvis man skal tro de tall som står i dokumentene, er det ingen tvil om at Arbeiderpartiets forslag betyr en ytterligere økning i oljepengebruken enn det som er foreslått, og det kan ikke Tore Hagebakken snakke seg bort fra.

Men det var et interessant innspill som kom nå, om NSB. Vi ser i forslaget at man skal ta 479 mill. kr i økt utbytte fra selskapet, og uansett hva man har tenkt å bruke de pengene til, er det slik at det kan ikke være noen tvil om at det vil svekke NSBs soliditet, styrke og økonomiske kraft. Er det slik at Arbeiderpartiet ønsker å svekke jernbanen?

Tore Hagebakken (A) [09:48:30]: Vi mener at det opplegget som flertallet her i salen dessverre er for, med oppsplitting og privatisering, er det som svekker NSB. For øvrig må jeg si at når en snakker om at det er noen hundre millioner som vi visstnok har brukt slik og sånn, og at det ender opp med at vi bruker mer oljepenger enn andre, må jeg bare minne om at dette er revidert budsjett. Da vi behandlet det opprinnelige budsjettet, gikk vi ut fra hoppkanten med 4 mrd. kr mindre i lommene. Så hvem som bruker mest oljepenger, er det ingen tvil om – det er regjeringspartiene.

Presidenten: Dermed er replikkordskiftet omme.

Svein Flåtten (H) [09:49:32]: La meg dele de to foregående hovedtaleres deltakelse når det gjelder det som har skjedd i Storbritannia. Vi må være glade for at vi så langt har et helt annet politisk klima i vårt land.

Men norsk økonomi er inne i en krevende periode. Oljeprisfallet har medført stagnasjon og tap av arbeidsplasser i oljenæringen, og dette har spesielt gått ut over Sør- og Vestlandet. Første bud for regjeringens økonomiske politikk har etter oljeprisfallet vært å sørge for å holde sysselsettingen oppe og ledigheten nede og begrense ulempene for dem som rammes. Det kan bare gjøres på lang sikt, gjennom å skape nye lønnsomme arbeidsplasser og sørge for at eksisterende arbeidsplasser får best mulige rammebetingelser. Det gjør regjeringen i budsjettet for 2016, og det følges opp i den budsjettrevisjonen som vi kommer til å vedta her i ettermiddag.

Budsjettets sterke satsing på investeringer i infrastruktur, utdanning, forskning og vekstfremmende skattelettelser vil bidra til at det stadig blir skapt flere lønnsomme arbeidsplasser, som igjen kan bidra til å få flere i jobb, øke skatteinntektene og styrke velferdssamfunnets fundament. I tillegg vil tiltakspakken på 4 mrd. kr i budsjettet for 2016, supplert av det som etter forliket med Kristelig Folkeparti og Venstre nå er en økning på langt over 1 mrd. kr – nærmere halvannen – for 2016 bidra til å få folk raskere i jobb i de områdene som er særlig rammet. Så er det slik at nedgangskonjunkturene er ikke generelle for hele det norske næringslivet. De er meget delte. Noe går veldig bra, hjulpet av en svekket krone og ikke minst en lav rente, som gjør investeringer i lønnsom eksportindustri svært gunstig akkurat nå. Tilgangen på arbeidskraft vil også være bedre utenfor oljebeltet enn den har vært på mange år, hvor høykonjunkturen sugde til seg mye kompetent arbeidskraft gjennom høye lønnsnivåer.

I går kom NHOs økonomibarometer, og det viste en behersket og gryende optimisme hos norsk næringsliv. Finanspolitikken virker, var utsagnet derfra. Særlig bygg- og anleggsnæringen i de mest rammede områdene ser ut til å få god fart som følge av tiltakspakken. Derfor synes jeg det må være tillatt med en betinget optimisme i den situasjonen vi er i. Det er for øvrig et godt virkemiddel i seg selv, og det anbefales derfor av og til, også her i Stortinget. Jeg ble spesielt minnet om det da jeg hørte foregående talers innlegg.

Oljeprisen har i vår vært på vei opp fra bunnivåer på under 30 dollar. Lav rente har noen problematiske sider, men også den siden at det investeres. Eksporten fra Fastlands-Norge øker, og oljeindustrien er jo ikke død, den ser vi heldigvis ikke enden på. Det effektiviseres, kuttes kostnader og utvikles teknologi, man blir mer konkurransedyktig, og norske bedrifter vinner oppdrag. Forbruk og alminnelig etterspørsel holder seg etter situasjonen godt oppe, og ledighetsutviklingen er selvfølgelig ikke hyggelig, men den er noe mindre dramatisk enn det vi kunne frykte. Men den er selvfølgelig særskilt vanskelig for dem som rammes.

Men som nevnt: Det er lyspunkter i det store bildet og forventninger om at jobbmarkedet kan bli bedre også i de rammede områder. Og det er først nå, utover i året, at budsjettet for 2016 etter hvert vil virke sterkere, og jeg mener at revidert nasjonalbudsjett er en sterk bekreftelse på at samarbeidspartiene vil holde oppmerksomheten på ledigheten og på tiltak som kan avhjelpe den. Både regjeringens forslag og forliket har, i stort og i smått, fokusert på ressursbruk som kan bidra til å dempe den akutte ledigheten og bygge videre på de langsiktige tiltak for arbeid, aktivitet og omstilling – kort og godt: vise ansvarlighet i en krevende situasjon gjennom utvidelser av tiltakspakken, som går til kommunalt vedlikehold, vedlikehold og investeringer i vei og bane og offentlige bygg. Og så er det slik at man vet ikke hvor mange jobber dette vil skape, men det er ingen tvil om at det vil virke raskt og kraftfullt inn i økonomien. Så må man ikke glemme at det er ikke revidert budsjett alene som skaper dette. Budsjettet for 2016 var svært ekspansivt og er svært ekspansivt, og jeg forundres ikke over at vi nå ser meldinger om at resultatene kan være underveis. Dette ble gjort, selvsagt, for å trekke opp veksten i norsk økonomi.

Situasjonen er slik at det er nødvendig og riktig å ha en slik innretning av finanspolitikken nå. Vi står ikke i en akutt situasjon à la finanskrisen, som mange har sammenlignet dette med. Vi står mye mer i en permanent, organisk situasjon som rammer vår klart mest lønnsomme næring. Sammenligninger med finanskrisen er derfor ikke særlig relevante. Da ble finans og bank rammet plutselig. Den lavere veksten i norsk petroleumsindustri er en varig, strukturell endring. Den erkjennelsen må følges av en finanspolitikk som understøtter varig omstilling. Det langsiktige svaret er ikke kortsiktige tiltak eller en utvidelse av en allerede stor offentlig sektor.

Så noterer jeg meg selvsagt at opposisjonen – jeg hørte det nettopp – kritiserer ekspansiviteten i budsjettet og oljepengebruken. Jeg ser at de bl.a. henviser i sine merknader til det de kaller «normalåret 2014» i norsk økonomi. La meg da minne om at det såkalte normalåret var det året da oljeprisen falt med 50 pst. – så normalt var det, sammenlignet med de gylne årene vi har bak oss. Derfor har den bruken av oljepenger som har vært benyttet inn i økonomien, vært nødvendig. Og de fleste synes omforent om at den nå er godt tilpasset i de fleste økonomiske miljøer. Det er få, om noen, kritikere av ekspansiviteten i budsjettet i de fagøkonomiske kretser. Jeg hører – og leser – at Arbeiderpartiet påkaller utvalgsleder Thøgersen i sine utgytelser om uansvarlig oljepengebruk. Thøgersen selv sier f.eks. om oljepengebruken i revidert budsjett at i kriseår er det tradisjon for å øke pengebruken betydelig fra det opprinnelige budsjettet til revidert, men i år er den faktiske økningen ikke særlig mer enn de 900 millionene som går målrettet inn til det kriserammede Vestlandet, og resten av økningene er stort sett endringer i anslag og forutsetninger.

Hans utvalg understreket også kraftig at den årlige innfasingen av oljeinntekter må tilpasses situasjonen i norsk økonomi. Det er antakelig derfor utvalgslederen uttaler seg som han gjør når han blir spurt om den aktuelle situasjonen. Det ville faktisk være helt uansvarlig å gjøre noe annet. Og jeg må si: Hvilke andre situasjoner enn mer enn en halvering av prisnivået på olje, vår mest lønnsomme næring, skulle vi vente på for å bruke dette virkemidlet? Allikevel er vi langt innenfor handlingsregelen. Og jeg må si at jeg venter med spenning på de budsjettene som kommer, hvor Arbeiderpartiet da skal søke inndekning for de 70–80 mrd. kr som de mener vi har knust sparegrisen for og tatt inn i økonomien. Det går jeg ut fra at de vil rette opp i det budsjettet som kommer til høsten. I mellomtiden har de stort sett ikke gjort noe særlig annet enn å tredoble bruken og uttaket fra ymseposten. Det blir relativt puslete i forhold til den sterke kritikken vi har hørt her i dag.

Så jeg tror at det beste vi kan overlate til de kommende generasjoner, er ikke en manisk talldiskusjon om hva man bruker inn i budsjettet, men det er hvordan vi bruker inntektene inn, slik at vi kan legge grunnlaget for å skape nye arbeidsplasser som den kommende generasjonen kan være en del av. Det er det de skal leve av i årene fremover – av sitt arbeid og sine jobber, ikke av avkastningen av et fond. Derfor er det en stor ansvarlighet å bruke oljepengene og innfasingen av oljeinntektene inn i økonomien på en riktig måte. Det må brukes slik at det kommer i tiltak som får bedre vekst i produktiviteten, og på den måten på lang sikt påvirker hele vekstevnen i økonomien. Det er et helt grunnleggende premiss for at vi kan opprettholde det velferdssamfunnet som vi har.

La meg benytte tiden mens den røde lampen lyser, til å takke spesielt Kristelig Folkeparti og Venstre for et samarbeid om budsjettene som etter mitt syn blir stadig bedre, med komitéleder Syversen og Terje Breivik fra Venstre. Jeg synes vi skaper et klima for å lage stadig bedre avtaler, vi finner stadig bedre ut av det med hverandre. Det har vært en meget hyggelig utvikling hele veien, som jeg håper fortsetter.

Jeg tar helt på slutten opp det forslaget vi står sammen med andre om.

Presidenten: Representanten Svein Flåtten har tatt opp det forslaget han refererte til.

Det blir replikkordskifte.

Hadia Tajik (A) [10:00:10]: Eg høyrde med interesse representanten sitt innlegg om bl.a. sparegrisar. Spørsmålet mitt handlar nok om litt andre grisete handteringar.

Arbeidarpartiet er eit parti som ønskjer å ta ansvar uansett om me er i posisjon eller i opposisjon. Det er grunnen til at når me meiner at det tener landet og det er ei stor sak det er snakk om, inngår me gjerne forlik med dei andre partia. Det er bakteppet for at seks parti før jul gjekk i lag for å inngå eit forlik om bl.a. å få kontroll på grensene. Men då dette skulle behandlast i Stortinget, gjekk det statsberande partiet Høgre og såg på at Framstegspartiet ikkje berre dreiv eit politisk spel, men gjekk ganske langt i å undergrava forliket, heilt bevisst. Me opplevde med andre ord ein statsminister som fyrst sa at regjeringa er på tilbodssida, så lét vera å praktisera det tilbodet, og så lét seg overkøyra av Framstegspartiet. Til og med TV 2 sin politiske kommentator har sagt at statsministeren i denne saka har vist seg som ein svak leiar av regjeringa. Spørsmålet mitt er kva Høgre sjølv synest om leiarskapen sin.

Svein Flåtten (H) [10:01:21]: Hva Høyre synes om sin statsminister og om lederskapet, tror jeg ikke det er noen premie for å gjette hva er. Jeg synes at i et veldig utfordrende politisk landskap, i et veldig utfordrende økonomisk landskap, i den situasjonen vi er i med økende ledighet og med sviktende sysselsetting, har både statsministeren, finansministeren og regjeringen utvist godt lederskap. De har vært offensive. De har tatt utfordringene. Men jeg vil legge til at de har vist ansvarlighet i doseringene av de tiltakene som de setter inn. Når det for øvrig gjelder den spesielle saken som representanten Tajik tar opp, tror jeg at mange saker i Stortinget – med den sammensetningen det har – får veldig mange forskjellige sluttresultater.

Hans Olav Syversen (KrF) [10:02:41]: Det så ut som representanten Flåtten var litt overrasket over at jeg tok replikk, men jeg drister meg frampå.

Først takk for hyggelige ord i innlegget.

Vi har i disse forhandlingene diskutert hvordan skattemyndighetene opptrer overfor sine kunder. Det er en ganske sterk merknad, vil jeg si, som sier noe om hva man bør forvente av skattemyndighetene når det gjelder forutsigbarhet. Vi kan kanskje kalle det rettssikkerhet.

I denne saken som vi særskilt har diskutert, som gjelder momsrefusjon overfor en lang rekke internatskoler, hvordan vil representanten beskrive måten skattemyndighetene har opptrådt på i den saken?

Svein Flåtten (H) [10:03:38]: Jeg vil ikke beskrive hvordan de har opptrådt spesielt, for det kjenner jeg ikke i detalj til. Men jeg kjenner jo saken godt gjennom det arbeidet vi har gjort i komiteen. Det jeg er helt enig med Hans Olav Syversen i, er at denne saken viser at rettssikkerhet generelt i forhold til skattemyndighetene er viktig. Jeg har sittet i finanskomiteen i snart tre perioder. Det har vært en rekke saker som har kommet opp, og som har vist at vi aldri må slutte å jobbe med rettssikkerheten, ikke bare på topplanet politisk, men også slik at det forplanter seg ned i systemene til dem som skal forvalte dette. Den saken som representanten Syversen henviser til, synes jeg var et godt eksempel på akkurat det vi har snakket om.

Geir Pollestad (Sp) [10:04:54]: Senterpartiet føreslår å avlysa flyseteavgifta. Høgre og Framstegspartiet seier nei til det. Dette er ei avgift som har svært liten miljøeffekt, kostar arbeidsplassar, fører til byråkrati, ein av våre to store private flyplassar vert lagd ned, og avgifta knuser regjeringas eigen plan om å gjera OSL om til ein hub for internasjonale flyruter.

Stortinget har sagt at folk berre skal betala éi avgift per reise sjølv om ho består av fleire flyturar med ulike selskap. Det finst i dag ikkje i det heile noko system for å sikra dette. Så mitt spørsmål er: Kva skal ein person som feilaktig har vorte pålagd fleire avgifter på ei reise, i strid med Stortingets vedtak, gjera? Vil det f.eks. vera mogleg å senda eit brev til Finansdepartementet og be om å få pengane tilbake?

Svein Flåtten (H) [10:05:50]: Min erfaring både med Finansdepartementet og skattemyndighetene er at det er vanskelig bare å sende brev uten videre og få særlig mye penger tilbake. Men la meg si at denne avgiften for øvrig ikke heter flyseteavgiften. Uansett hvor mye enkelte partier har vært imot den avgiften her i Stortinget, heter den flypassasjeravgiften, og det tror jeg det er ganske viktig å holde fast ved.

Når det gjelder innretningen på dette, er jeg overbevist om at flyselskapene gjennom samarbeid vil kunne få til en innkreving som ikke skader passasjerene unødig. I tillegg er det meget stor konkurranse innen flyreiser, innen luftfarten, og jeg tror vi vil se at på sikt vil ikke passasjerene ha særlige ulemper ved dette. Jeg tror flyreiser vil ta seg opp – det ligger i sakens natur. Denne utgiften er bare en av ganske mange. Noen av dem pålegges også av flyselskaper og lufthavner.

Terje Breivik (V) [10:07:13]: Finanspolitikk er eit av områda der Høgre står rimeleg nær Venstre. Aktiv bruk av skattar og avgifter for å skapa marknader, endra åtferd og ikkje minst haldninga om å hushaldera med ressursane til fellesskapet sikrar handlefridomen til komande generasjonar. Like fullt har me kvart år me har hatt felles ansvar for statsbudsjettet, enda opp med å setja stadig nye rekordar i oljepengebruk.

Flåtten veit betre enn dei fleste at å forhandla ned oljepengebruken frå nivået regjeringa har lagt opp til i forslaget sitt, er svært vanskeleg. Som det største regjeringspartiet har Høgre no ein ny sjanse til å få oljepengebruken inn på eit meir berekraftig nivå i budsjettforslaget for 2017, frå dagens årlege vekst på 25–30 mrd. kr til forslaget frå Thøgersen-utvalet, som representanten viste til, på ca. 5–8 mrd. kr. Er representanten Flåtten samd med Venstre i at det hastar, og at den sjansen bør regjeringa bruka?

Svein Flåtten (H) [10:08:20]: Ja, vi skal ha en ansvarlig oljepengebruk. Men vi skal også ha en oljepengebruk som er tilpasset den økonomiske situasjonen vi er i. Det var grunnen til at jeg brukte ganske mye tid i innlegget mitt på å snakke nettopp om den situasjonen vi er i, med en mer enn halvert oljepris, som gjør at vi er nødt til å ha en ekspansivitet i økonomien slik at vi kan løse de oppgavene vi står foran. Hvor mye det haster med å komme tilbake og redusere oljepengebruken, tror jeg det er vanskelig å si noe om uten å ha sett i krystallkulen hva som blir utviklingen i norsk økonomi. Jeg hører med glede nå at det er signaler om at ting går bedre, men ting kan også gå verre. Hvis vi får en manisk tallfiksering på hva vi skal bruke, tror jeg det vil det gå ut over norsk næringsliv, og det er min største bekymring.

Snorre Serigstad Valen (SV) [10:09:37]: Dette var en god forsvarstale fra representanten Flåtten. Jeg må si at det er litt interessant å høre talspersonen for det ledende regjeringspartiet i en budsjettdebatt først og fremst bruke tida på selvforsvar og på å angripe opposisjonen for deres alternative opplegg istedenfor offensivt å snakke om hvilken politikk man faktisk har tenkt å gjennomføre. Men det er egentlig kanskje ikke så rart, for regjeringen har jo vært på etterskudd i hver runde med å fatte de riktige tiltakene mot arbeidsløsheten. Istedenfor fikk vi servert den vanlige leksa fra representanten Flåtten om at skattekutt på sikt vil føre til bedre vekstevne i økonomien og skape flere arbeidsplasser. Da har jeg lyst til å spørre representanten Flåtten: Hvordan synes han at det har gått så langt? Eller må vi vente lenge på disse arbeidsplassene som kommer som en følge av regjeringens skattekutt? Er det om 10, 20 eller 30 år vi vil se noen effekt av rekordskattekuttene til de rikeste i landet?

Svein Flåtten (H) [10:10:35]: Vi tror faktisk at reduserte skatter stimulerer folk til å arbeide, men også til å investere.

Så ser jeg at det lages veldig mange utredninger om at dette ikke virker. Noen av utredningene ser jeg at disse utredningsmiljøene, etter å ha tenkt seg litt om i sitt lønnkammer, går tilbake på. Det var vel Menon som i sin tid gjorde det.

Vi holder oss til en litt annen, mer empirisk erfaring på det området. Vi går ut og spør næringslivet hva som er problemet, og da svarer de svært ofte at vi kan skape arbeidsplasser, vi kan investere i arbeidsplasser, men det er ganske vanskelig når vi i f.eks. den type tider vi er oppe i nå, skal betale en skatt, kall det gjerne en avgift, på de midlene som er bundet i nettopp den bedriften som vi skal utvikle videre. Jeg tror at for å forstå det godt må man nok kanskje ha vært veldig i nærheten av der hvor dette foregår.

Tore Hagebakken (A) [10:11:55]: Jeg skal ligge unna sparegrisen. Nå skal jeg vri temaet litt over på permitteringsregler.

Etter utrolig mye press ble regjeringspartiene med på dagpenger i 52 uker. Når vi nå foreslår at en skal redusere arbeidsgiverperioden fra ti til fem dager, at vi skal kutte ny arbeidsgiverperiode etter 30 uker, og at vi skal øke fleksibiliteten for delvis permittering ned til 40 pst., er regjeringspartiene i hvert fall ikke med. Hva er det med permitteringsordningen som Høyre synes er så uendelig vanskelig?

Svein Flåtten (H) [10:12:42]: Det er ingenting som er vanskelig med permitteringsordningen. Hvis man går tilbake og ser hva regjeringen har sagt om det, har man sagt at dette er en ordning som man hele tiden har et øye på hvordan man skal innrette – skal man endre den? Går man litt tilbake i historien, vil man se at lengden har vært økt, og at det har vært gjort forskjellige endringer, alt tilpasset den situasjonen som man er oppe i. Men Arbeiderpartiets problem er at de sier som så at nå har vi denne situasjonen, den er sånn, og da skal vi løse den med akkurat dette. Men her skal vi også ha til en omstilling, vi skal ha til en fleksibilitet som gjør at man ikke låser arbeidskraften inne. Samtidig som det nå kommer gode meldinger fra norsk næringsliv om at det kanskje går litt bedre, kommer det også en del meldinger som jeg hører, som jeg også var innom i mitt innlegg, om at en del bransjer som nå er i vekst, som ikke tilhører dem som er rammet, sier som så at nå får vi faktisk tak i arbeidskraft. Det er fordi det foregår en omstilling, det foregår en fleksibilitet. Det er også en del av det hele, det er også en del av den vurderingen som regjeringen gjør. Derfor følger man ikke slavisk ethvert forslag fra Arbeiderpartiet.

Presidenten: Dermed er replikkordskiftet omme.

Hans Andreas Limi (FrP) [10:14:20]: La også meg innledningsvis takke saksordføreren for jobben som er gjort med revidert, og ikke minst slutte meg til det han sa innledningsvis om den tragiske situasjonen i Storbritannia, og hvor viktig det er at vi ikke går i den retningen, men at vi klarer å ha et godt politisk klima og gode debatter, hvor vi utveksler ulike synspunkter på en normal måte.

Regjeringens forslag til revidert budsjett for 2016 er godt forankret i det budsjettet som ble vedtatt av Stortingets flertall i fjor høst. Situasjonen i norsk økonomi tilsier stabile og forutsigbare rammebetingelser for å stimulere til verdiskaping, investeringer i nye arbeidsplasser og sysselsettingsvekst i en situasjon hvor mange bransjer er inne i en krevende omstilling.

Hovedretningen i budsjettet for 2016, med satsing på kunnskap, forskning og infrastruktur, ligger fast, samtidig som tiltakspakken blir økt til 5 mrd. kr, som målrettes med enda sterkere innsats for å kompensere for ledigheten på Sør- og Vestlandet. Samarbeidspartienes avtale i Stortinget om revidert budsjett forsterker innretningen på de prioriterte utgiftsområdene. Nå ser vi også noen positive tegn i norsk økonomi: Oljeprisen har tatt seg opp fra bunnivåene i vinter. Bedret konkurranseevne og økt offentlig etterspørsel har bidratt til større aktivitet i økonomien. Det meldes om høyere ordreinngang i april og mai, og NHOs medlemsbedrifter rapporterer bedring i markedssituasjonen og fremtidsutsiktene.

Arbeiderpartiet har nylig betalt 50 000 kr for å få SSB til å utarbeide en rapport som viser at økt offentlig pengebruk er mer effektivt for å få ned ledigheten på kort sikt enn skattelettelser. Det er ikke veldig overraskende at direkte offentlig pengebruk, der staten kjøper varer og tjenester i markedet, har en raskere effekt enn lettelser i skatter og avgifter, og nettopp derfor bevilges det 5 mrd. kr til målrettede tiltak. Men det er jo ingen motsetning i dette. Vi må gjøre begge deler. Kortsiktige tiltak som demper de negative utslagene av den omstillingen som foregår i økonomien, kombinert med økte offentlige investeringer til vedlikehold og ny infrastruktur gir aktivitet og skaper arbeidsplasser.

Samtidig må vi tenke langsiktig og planlegge for fremtiden. Norsk økonomi må omstilles på grunn av tidenes oljeprisfall og fordi etterspørselen etter olje kan bli lavere på lengre sikt. Både OECD og skatteutvalget har slått fast at lavere skatter står sentralt for å få til den langsiktige omstillingen vi trenger. Det sier seg selv at evnen og viljen til å investere i næringsvirksomhet blir mindre hvis det må betales høyere skatter. Dette vil igjen påvirke sysselsettingen på lang sikt.

Å hevde at det er snakk om enten offentlig pengebruk eller skattelettelser, er å blande kortene. Det er ikke enten–eller, det er både–og. Men virkningene er forskjellige. Det ene virker på den akutte situasjonen, det andre fremmer langsiktig vekst og omstilling. Den brede enigheten som ble etablert i Stortinget med tilslutningen til regjeringens forslag til skattereform, bekrefter det Fremskrittspartiet alltid har hevdet, nemlig at redusert selskapsskatt og redusert formuesskatt er viktig for å skape nye arbeidsplasser.

Satsing på forskning, kunnskap, utdanning og skattelettelser for å fremme investeringer i nye arbeidsplasser kan for øvrig aldri bli feil, verken på kort eller lang sikt.

Norge har nå mindre vekst i det konkurranseutsatte næringslivet som leverer til oljesektoren. Derfor må det legges til rette for nye arbeidsplasser og vekst i andre konkurranseutsatte bedrifter. Det får vi ikke om vi bare flytter sysselsettingen fra oljenæringen over til offentlig sektor. Nye arbeidsplasser i privat, konkurranseutsatt sektor er også sentralt for å sikre bærekraftig finansiering og et solid grunnlag for velferd på sikt. Vi må bruke handlingsrommet i budsjettpolitikken til å gjøre det mer lønnsomt å arbeide og investere i norske arbeidsplasser – ikke til å blåse opp offentlig forbruk som fremtidige generasjoner ikke kan finansiere.

Den økonomiske politikken svarer godt på utfordringene Norge opplever. Historisk lav rente gir drahjelp til norsk økonomi, og en svakere kronekurs bedrer konkurranseevnen og støtter opp under næringslivets evne til omstilling. Finanspolitikken støtter opp under vekst, uten å sette kronekursen på spill. Budsjettet som ble vedtatt i fjor høst, inneholdt en rekke tiltak som letter omstillingene i økonomien og bidrar til vekst. Skattenivået er på vei ned, og i løpet av tre budsjettår reduseres skatter og avgifter med over 18 mrd. kr netto.

Norsk økonomi preges av behovet for omstilling, og en vellykket omstilling i privat sektor forutsetter at det også er vilje og evne til omstilling i offentlig sektor. Derfor er regjeringens forslag til omstillingsprosesser og reformer i forvaltningen viktige bidrag til bedre ressursutnyttelse, samordning og effektivisering. Et felles mål for disse reformene bør være bedre ressursutnyttelse, høyere kvalitet og bedre resultater. Fokus på resultater og ikke bare bevilgningenes størrelse har vært lite fremtredende i norsk politikk fordi Norge i lang tid har opplevd en fantastisk høykonjunktur. Nå er situasjonen annerledes, og vi tvinges til å bli mer kritiske til offentlige ordninger og disponering av midler over offentlige budsjetter.

Arbeiderpartiet forfekter sine tradisjonelle løsninger på fremtidens utfordringer. Med økte skatter og avgifter, flere offentlige tiltak og større offentlige utgifter skal landet bygges. I sitt alternative budsjett for 2016 foreslo Arbeiderpartiet å øke skatter og avgifter med ca. 10 mrd. kr, og vi ser den samme retningen i deres forslag til revidert budsjett. Det er stikk i strid med entydige signaler fra norske bedrifter, som ønsker en politikk for bedre rammebetingelser, bedre infrastruktur og styrket konkurranseevne – ikke nye, kostnadsdrivende skatter og offentlige tiltak.

Arbeiderpartiet fortsetter å kritisere regjeringens bruk av avkastningen fra Statens pensjonsfond utland selv om det er klart innenfor handlingsregelen og ikke minst i tråd med intensjonen om å investere i kunnskap, forskning og vekstfremmende skattelettelser.

Nå er det også introdusert et nytt begrep: Det er visstnok sparegrisen som nå blir knust. Men vi som vokste opp med en sparegris fra DnC eller tilsvarende norske banker – for de var jo stort sett norske den gangen – vet at uavhengig av grisens opprinnelse ble det ingen avkastning på de pengene som ble puttet på grisen. Den eneste tilgangen på kapitalen var enten med hammer eller med nøkkel. Penger i banken eller penger investert, derimot, gir avkastning, og det samme gjelder for SPU. Oljefondet ligger ikke i en sparegris. Det ville være veldig dumt å ha over 7 000 mrd. kr i en sparegris uten avkastning. I stedet er pengene investert i over 9 000 selskaper, obligasjoner og eiendommer over hele verden. Det gir avkastning i form av utbytte, rente- og leieinntekter.

Arbeiderpartiets kritikk går på at vi tar ut mer av fondet enn vi putter inn av nye olje- og gassinntekter. Det er egentlig en helt grunnleggende kritikk av oljefondet og handlingsregelen. Hele poenget med den konstruksjonen er å skille mellom bruk og opptjening. Handlingsregelen sier at vi over tid kan bruke 4 pst. av det vi allerede har spart i fondet, helt uavhengig av de løpende oljeinntektene. Vi bruker altså renteinntektene, dvs. forventet realavkastning av pengene som er investert, og bevarer realverdien av fondet for fremtidige generasjoner. I år tar vi ut 2,8 pst. av fondet, altså lavere enn forventet realavkastning, og så putter vi på nye olje- og gassinntekter.

Den norske stat går gradvis fra å være en oljestat til å bli en finansstat, og avkastningen fra SPUs plasseringer i utlandet vil i år overstige statens netto kontantstrøm fra olje og gass. Det som er avgjørende for fremtidige generasjoner, er hvordan vi forvalter kapitalen, og hvordan vi bruker avkastningen til å bygge og utvikle landet.

Helt til slutt vil jeg bare gjøre oppmerksom på en liten endring i merknadsteksten på side 99, om redusert innbyggertilskudd til fylkeskommunene. Der har det ved en inkurie kommet inn et feil beløp. Det riktige beløpet i merknadsteksten skal være 90 mill. kr, ikke 81 mill. kr. Det er for øvrig riktig i forslaget til vedtak.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Truls Wickholm (A) [10:23:24]: En viktig satsing fra Limis parti han ikke snakket så mye om, er flypassasjeravgiften, en avgift som ikke er utredet, og som det fra ulike hold i regjeringen har blitt hevdet skulle være noe som absolutt ikke hadde noen betydning, at det bare var en fiskalavgift, at det hadde stor betydning for klimaet, og fra andre hold også at det rett og slett var et oppgjør med Ryanair. Realiteten er at dette er en avgift som har hatt stor betydning negativt for arbeidsplasser i Rygge og i distriktene, og i det flytilbudet distriktene nå kan vente seg. Regjeringen kunne valgt å holde litt igjen på skattekuttene til dem med absolutt mest i Norge, men det gjorde de ikke. Tror representanten Limi at folk flest i landet synes at det er viktigere at de med mest får litt mer penger, framfor at vi i distriktene har et flytilbud en kan bruke til Spania, eller andre ting?

Hans Andreas Limi (FrP) [10:24:26]: Det er litt oppsiktsvekkende at Arbeiderpartiet fortsatt er så veldig opptatt av den flypassasjeravgiften, i og med at de selv har et landsmøtevedtak og har i programmet sitt at de vil innføre en tilsvarende avgift. Som representanten Wickholm vet, ble dette en del av budsjettforliket for 2016 fordi det var et press for å finne frem til løsninger rundt avgifter som kunne bidra til bl.a. et grønt skifte. La nå det være sagt. Så langt har det ikke oppstått noen situasjon verken på Rygge eller andre steder, men det er klart at det kan skje at man får en konsekvens spesielt på Rygge som er veldig uheldig. Noen vil hevde at det er på grunn av avgiften, andre vil nok se at det er på grunn av at Rygge har gjort seg veldig avhengig av ett flyselskap, som benytter anledningen til å gjøre om på sin virksomhet i Norge, ikke trekke seg ut av Norge, og uansett hvor de flyr fra eller til, vil de jo betale den samme avgiften.

Jeg tror det dreier seg om helheten for folk flest i det skatte- og avgiftsopplegget som gjennomføres (presidenten klubber), og da vil jeg bare minne Arbeiderpartiet om at mens de øker skatter og avgifter alene i år med godt og vel 10 mrd. kr, har denne regjeringen redusert med over … (Presidenten klubber.)

Presidenten: Tiden er ute.

Truls Wickholm (A) [10:25:46]: Det som vel er oppsiktsvekkende her, er at Limi spør hvorfor vi er så opptatt av denne flypassasjeravgiften. Jeg synes han skal reise ned til Østfold og spørre de tusen som kanskje kan miste jobben sin der nede: Hvorfor er dere så opptatt av denne avgiften, egentlig? Jeg vet ikke om han hadde vært like høy og mørk i den typen diskusjon.

Arbeiderpartiet har ikke dette i programmet sitt. Det er rett og slett ikke sant, og det er godt at Limi ikke er statsråd, for ellers ville han blitt tatt i å gi feil informasjon til Stortinget.

Så sier Limi at det har oppstått et press for å skaffe til veie penger gjennom avgifter. Ja, det presset har oppstått fordi Limi har vært så opptatt av å gi mye penger til dem som har absolutt mest. Og da gjenstår spørsmålet: Tror han folk flest synes det er viktigere å gi skattekutt til dem med mest i Norge – eller å innføre en uutredet flypassasjeravgift som har de konsekvensene som jeg tidligere har nevnt?

Hans Andreas Limi (FrP) [10:26:49]: Det er vel i hvert fall ikke galt at Arbeiderpartiet har et landsmøtevedtak på at man ønsker å utrede en tilsvarende avgift.

Det har vel egentlig ikke så stor hensikt å spole tilbake til i fjor høst, for jeg tror også Wickholm vet hva som foregikk i forhandlingene for å få på plass et godt budsjett for 2016.

Så er det klart at det er ingen, og i hvert fall ikke Fremskrittspartiet, som liker å måtte øke avgifter eller innføre nye avgifter. Det ble et kompromiss, vi fikk et godt budsjett og ivaretok helheten. Men det som Arbeiderpartiet og Wickholm må ta inn over seg, er at når Arbeiderpartiet foreslår å øke skatter og avgifter med over 10 mrd. kr, er det noen som betaler den regningen. Det er noen som da får økt sine utgifter. Kostnadene veltes over på bedriftene. Øker man drivstoffavgiftene, er det transportnæringen som må ta mesteparten av den regningen, så det har noen konsekvenser. Derfor er det viktig å se på helheten, og vi har tross alt redusert, totalt sett, både på skatter og avgifter.

Janne Sjelmo Nordås (Sp) [10:28:06]: I forliket mellom Kristelig Folkeparti, Venstre og regjeringspartiene er det et kutt på 40 mill. kr som kalles «Lavere kostnader for prosjektet E6 Kvænangsfjellet». Går man inn i statsbudsjettet og ser på hva posten egentlig handler om, er navnet: kap. 1320, Statens vegvesen, post 34, Kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift.

De som husker fra noen år tilbake, vil huske at regjeringen høsten 2014 etter flere måneder med hardt press endelig kom på banen med kompensasjon fordi de hadde gått med på å ta transportnæringen ut av det viktigste distriktspolitiske virkemidlet vi har, den differensierte arbeidsgiveravgiften. Distriktsnæringslivet, særlig transportbransjen i Nord-Norge, tapte om lag en halv milliard kroner på endringen. Etter et massivt press fra Senterpartiet kom endelig regjeringens kompensasjonsforslag, på over 300 mill. kr. Mener Fremskrittspartiet at det er forsvarlig næringspolitikk å kompensere transportnæringen ett år, for så å kutte kompensasjonen når det har gått et og et halvt år?

Hans Andreas Limi (FrP) [10:29:12]: Den historiebeskrivelsen som representanten gjorde, er i beste fall veldig misvisende. Situasjonen var at de rød-grønne, og spesielt Senterpartiet, kanskje hadde sovet litt på vakt, for de reagerte ikke på verken EU-kommisjonens eller ESAs vedtak om begrensninger i den differensierte arbeidsgiveravgiftsordningen som vi hadde i Norge. Det var faktisk først den nye regjeringen som tok kontakt direkte med EU-kommisjonen og fikk gjort tilpasninger, som i hvert fall førte til at vi kom noe bedre ut enn det som alternativet kunne vært, og så fikk man i tillegg lagt inn kompensasjon, slik at man skulle kompensere de næringene som ikke lenger kunne være under den gamle ordningen.

Så til det som er i revidert: Det er helt riktig, det er 40 mill. kr. Man kan jo ikke kompensere for kostnader som ikke er der. Det er ikke dermed sagt at de pengene blir borte, men for 2016 var det altså ikke nødvendig å kompensere så mye, og da er det 40 mill. kr spart i det forliket som de fire partiene har blitt enige om.

Snorre Serigstad Valen (SV) [10:30:28]: Den 5. september 2013 sa Per Sandberg, som er i salen, til Klassekampen:

«Når vi kommer inn i Finansdepartementet er det første vi gjør å rive ned tapeten. Så kaster vi møblene og drar på Ikea for å kjøpe nye. (…) Alt skal skiftes ut. Jeg garanterer at folk vil merke det om Fremskrittspartiet kommer i regjering.»

Jeg vet ikke om det folk hadde i tankene, var innføring av nye avgifter for miljøets fremme.

Sandberg fikk rett, folk kom til å merke det om Fremskrittspartiet kom i regjering. Om det var flypassasjeravgift de hadde sett for seg, er jeg mer usikker på. Limi har jo fått mye kritikk for denne avgiften her, så jeg tenkte å gå andre veien. Jeg er glad for at Fremskrittspartiet har sett lyset i regjering og innfører nye miljøavgifter. Jeg tenkte bare å benytte anledningen til å gratulere Fremskrittspartiet. Det er nesten som om SV skulle gjort det selv, med det unntak at SV ville tatt mer hensyn til distriktseffekten av en slik avgift og differensiert mellom luksusforbruk og folk flest sine behov for flyreiser.

Marit Nybakk hadde her overtatt presidentplassen.

Hans Andreas Limi (FrP) [10:31:30]: Tusen takk til Valen! Det var vel det siste jeg trengte nå – (munterhet i salen) – men takk, det er alltid hyggelig å få ros! For å ta utgangspunkt i der representanten Valen startet: Jeg skal ikke omtale verken tapeter eller møbler i Finansdepartementet, jeg synes det er ganske stilig som det er, og det er jo de som betjener kontorene, og som har styringen, som er det avgjørende, ikke kulissene rundt. Men jeg tror ikke Fremskrittspartiets velgere hadde forventet avgiftsøkninger med Fremskrittspartiet. Samtidig vet også våre velgere at Fremskrittspartiet er i en mindretallsregjering sammen med Høyre. Vi er helt avhengige av å forhandle i Stortinget for å etablere flertall om alt det regjeringen foreslår, og ikke minst budsjettet. I slike forhandlinger må man nødvendigvis inngå noen kompromisser, selv om man i utgangspunktet ikke har veldig lyst. Så er det nødvendig for å ivareta helheten å etablere flertall rundt gode løsninger totalt sett, og det mener jeg også vi fikk til i budsjettet for 2016.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [10:32:49]: For et land er det svært viktig å ha kontroll ved sitt lands grenser, og det er viktig at man også har kontrollen i innvandringspolitikken. Det mest effektive tiltaket som vi har sett det siste året for å få mer kontroll på innvandringspolitikken, er at det blir innført nasjonale grensekontroller rundt i Europa. Det har hatt effekt, og det var avgjørende viktig at man fikk kontroll ved grensene. Til revidert nasjonalbudsjett ligger det et forslag fra Senterpartiet der vi ber om at regjeringen skal gå en ytterligere runde med EU-kommisjonen, slik at man får forlenget muligheten til nasjonal grensekontroll.

Vil Fremskrittspartiet stemme for forslag som gjør at regjeringen tar initiativ overfor EU der man kan utvide bruken av nasjonal grensekontroll, eller vil de stemme imot?

Hans Andreas Limi (FrP) [10:33:32]: Fremskrittspartiet vil stemme for de forslagene vi har fremforhandlet og blitt enige med våre samarbeidspartier i Stortinget om. For det er en helhet i dette opplegget også, selv om det gjelder revidert nasjonalbudsjett.

Så er det ikke dermed sagt at jeg ikke er enig i intensjonen til Senterpartiet i det forslaget Slagsvold Vedum nå refererer til. Det er klart at regjeringen vil hele tiden følge den situasjonen som er, se på nødvendigheten av å forlenge grensekontrollen inn til Norge og ta de initiativ som trengs opp mot EU for å få gjennomslag for det. Så jeg er ikke uenig i innhold, men vi velger å stå på det opplegget som vi har fremforhandlet med våre samarbeidspartier i Stortinget.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [10:34:42]: Jeg synes det er trist å merke seg at Fremskrittspartiet ikke vil stemme for at Norge skal jobbe aktivt for nasjonal grensekontroll i Europa framover. For det har vært det mest målrettede og effektive tiltaket for å få kontroll i innvandringspolitikken. Og for et land er det å ha kontroll med sine grenser avgjørende viktig. Det så vi i fjor høst da regjeringen ikke hadde kontroll – hvor stor grad av uro det skapte. Etter press og handlekraft fra Stortinget ble det etter hvert kontroll også ved grensen på Storskog. Jeg håper at regjeringen, selv om Fremskrittspartiet nå stemmer mot dette, tar det opp med EU og ser at en må ha større fleksibilitet for å sette inn nasjonale tiltak i grensekontrollen. I dag må vi konkludere med at Fremskrittspartiet stemmer imot et veldig viktig tiltak for å ha kontroll i innvandringspolitikken.

Den norske politikken har over tid veldig mange suksesshistorier. En av de store suksesshistoriene i norsk politikk er at vi har utviklet hele landet, at vi har brukt politikken til å sikre lokal verdiskaping med bakgrunn i våre naturressurser – om det er i Finnmark, i Agder eller i Hedmark, der jeg bor. Det er en suksesshistorie. Det har skapt masse aktivitet.

Vi har brukt lovgivningen til å sikre lokalt og regionalt eierskap. Så har vi brukt offentlig sektor til å skape aktivitet. Vi har sørget for at vi har en spredning av offentlige arbeidsplasser rundt omkring i hele Norge. Det har gjort at vi har varierte arbeidsmarkeder, som gjør at familier kan ha stor valgfrihet i hvor de vil bosette seg. Dette har gitt valgfrihet for den enkelte og vekstkraft for landet.

Så har vi sett en helt annen politisk kurs fra regjeringen de siste årene: Det er sentralisering på absolutt alle områder. Jeg kan ta noen eksempler nå som skaper mye uro: I en tid med økende arbeidsledighet og uro i mange lokalsamfunn foreslår skatteetaten, på oppdrag fra finansminister Siv Jensen, å flytte og sentralisere masse statlige arbeidsplasser. For eksempel i en kommune som Stord, som har høy arbeidsledighet, ligger forslaget fra skatteetaten nå om at man skal legge ned de statlige arbeidsplassene der, så det blir ytterligere ledighetsproblemer i det lokalsamfunnet.

Vi ser det fra arbeidsministeren, at man skal sentralisere Nav-kontor. Man skal lage et mer distansert system – man skal ikke ha så mange Nav-kontor lokalt, men ha mer digitalisering, ikke ha den brukervennlige kontakten. Man skal sentralisere arbeidsplassene.

Vi har sett det innenfor politiet. Nå er det en kjempeprosess i lensmannsetaten der man legger ned lensmannskontor etter lensmannskontor rundt omkring i hele landet. Man sentraliserer arbeidsplasser.

Man skulle tro at det var for at man skulle redusere den statlige administrasjonen, men så ser vi det motsatte: Det er en voldsom vekst i byråkratstillinger, f.eks. i Politidirektoratet i Oslo, som har hatt en vekst på rundt 60 pst. siden Fremskrittspartiet overtok regjeringskontorene.

I vårt reviderte nasjonalbudsjett setter vi av mer penger til lokalt politi. Vi setter av mer penger til samferdsel, til skredsikringer, til flaskehalser, for å øke konkurransekraften i norsk næringsliv, mer midler til fiskerihavner, mer midler til skogbruk, til matforskning og til geologisk kartlegging. Vi har et revidert nasjonalbudsjett som ser hele landet, som skaper muligheter for arbeidsplasser og utvikling i hele landet.

Og så bruker vi avgiftspolitikken aktivt. Vi går selvfølgelig mot å innføre en flyseteavgift, som bare i Østfold-regionen setter tusen arbeidsplasser i fare. Widerøe har nå sagt at de skal legge ned ruter. Vi har sett det som skjer på Gardermoen, at man skal flytte aktivitet fra Norge til Sverige og Danmark. Det er en fullstendig uansvarlig politikk å innføre avgifter nå som skaper mer ledighet, ikke mer aktivitet.

Vi har penger til å redusere bompengesatsene for norsk næringsliv. Det har aldri vært krevd inn mer bompenger enn det gjøres akkurat nå. Det settes ny norsk rekord – dessverre – i bompengeinnkreving. Vi fremmer forslag i dag der vi ønsker å halvere bompengesatsene for all norsk tungtrafikk. Vi mener det er så viktig at norsk næringsliv ikke har den konkurranseulempen. Av en eller annen forunderlig grunn stemmer Fremskrittspartiet imot det. Til og med det har Fremskrittspartiet blitt imot etter at de kom i regjering. De er for å innføre bompenger i lufta gjennom en flypassasjeravgift, men de er imot å fjerne bompenger på bakken for å halvere bompengesatsene for norsk tungtrafikk.

Det som er det triste i dette budsjettet, og som er en linje i regjeringens politikk, er at den bare ser deler av landet. Man sentraliserer offentlige arbeidsplasser, man bruker ikke virkemidler som skaper aktivitet, man innfører avgifter som spesielt rammer distriktene, og så glemmer man at ledighet er like vondt om det er i Mosseregionen, eller om det er på Sør- og Vestlandet. Jeg synes også det er rart at Høyre og Fremskrittspartiet stemmer mot vårt forslag som sier at vi også vil ha tiltak målrettet mot Østfold-regionen, som nå spesielt rammes av dette reviderte nasjonalbudsjettet.

Jeg tar opp Senterpartiets forslag.

Presidenten: Da har representanten Trygve Slagsvold Vedum tatt opp de forslag han refererte til.

Det blir replikkordskifte.

Heidi Nordby Lunde (H) [10:40:06]: Senterpartiet beskriver det helt riktig i sine merknader i innstillingen til revidert budsjett, at Norge opplever en «asymmetrisk» sysselsettingskrise, der noen deler av landet opplever vekst, mens andre opplever tilbakegang. Det stiller «krav til målrettede finanspolitiske tiltak» siden asymmetrien gjør at generelle tiltak blir litt «mindre egnet».

Det jeg lurer på, er hva som er spesielt målrettet og treffer de regionene som trenger det mest, når Senterpartiets forslag er generelle, nye anbudsregler, SMB-rabatt i kapitaldekningskravene, reduserte bompengesatser for større kjøretøy og styrking av bredbåndsutbyggingen og skatteFUNN-ordningen, som alle er generelle tiltak. Jeg ser ikke helt hvordan det å redusere bompengesatsene for kommersielle bedrifter – slik at barnefamilier og andre privatbilister må betale mer – eller det å svekke soliditeten i norske banker gjennom en SMB-rabatt bidrar til økt sysselsetting, men det kan kanskje Senterpartiet svare på.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [10:41:06]: La meg ta tak i det med bompenger først.

Det er ikke riktig, det som ble sagt av representanten, at barnefamilier skal betale mer. Det er staten som skal betale den regningen. Vi mener at bompengebelastningen har blitt for høy. Derfor fremmet vi forslag i fjor høst, der vi ønsket å få ned bompengebelastningen, som Fremskrittspartiet og Høyre stemte imot, og vi fremmer det nå, og Fremskrittspartiet og Høyre stemmer imot. Dette er den andre muligheten spesielt Fremskrittspartiet har til å få ned norske bompengesatser, men de velger det motsatte – for de er mer opptatt av å sitte i regjeringskontorene enn å gjennomføre sin egen politikk.

Når man ser på de tiltakene vi har, ser man at det er en rekke tiltak for å stimulere næringslivet rundt omkring i hele landet. Så har vi også fått kritikk for at vi synes man skulle hatt tiltak for kommuner med høy ledighet selv om de ikke ligger på Sør- eller Vestlandet. For eksempel har Tage Pettersen, som er ordfører i Moss, vært veldig fortvilet over at det for den regionen og en kommune som Moss, som har høy – og økende – ledighet, ikke er noen tiltak. Vi har satt av et eget system som gjør at også kommuner utenfor Sør- og Vestlandet som har høy ledighet, skal kunne få kompenserende midler.

Tore Hagebakken (A) [10:42:22]: Representanten Slagsvold Vedum og undertegnede er vel enige om at det skjer for mye sentralisering i samfunnet. Rett skal være rett: Regjeringa pusher, men den kan ikke ta ansvaret for alle og enhver som måtte flytte til sentrale strøk. Mye går av seg sjøl, så det trengs mottiltak, for dette har noe med hva slags Norge vi ønsker å ha.

Så mitt spørsmål til Slagsvold Vedum er: En bør fokusere på viktigheten av å øke produktiviteten og allsidigheten i norsk økonomi, det er viktig. Næringspolitikken er også veldig avgjørende for hvor folk velger å bo. Hva er Senterpartiets viktigste mottiltak for å snu strømmen, slik at flere skal velge å bo i Distrikts-Norge, istedenfor at det skal tappes for innbyggere?

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [10:43:23]: I politikken er det i nesten alle sammenhenger helheten som er det avgjørende. Så man trenger en helhet med hensyn til virkemidler.

For å ta det offentlige først: Vi kan ikke bygge ned sykehus, politi, skatteetaten, Nav – alle de offentlige tilbudene lokalt – og så tro at folk vil satse der. Vi må tenke slik først, når det gjelder offentlig sektor, at man skal ha en grunnleggende infrastruktur i hele landet som gir folk tjenester, selv om de bor på et mindre sted. Det er punkt nr. 1.

Punkt nr. 2 er: Vi må ha en avgiftspolitikk som er tilpasset det Norge vi har, slik at det er mulig å drive lufthavner f.eks. i Lofoten, som er det lokale nettet der, at vi har pendlerfradrag, som gjør at de som reiser langt til jobb, får kompensert for de utgiftene de har, og at vi har avskrivingssatser som gjør at vi stimulerer det unike næringslivet vi har ute ved kysten.

Og – som punkt nr. 3 – må vi ha en lovgivning som sikrer nasjonalt og lokalt eierskap til naturressursene. Det største grunnlaget for aktivitet rundt omkring i hele Norge er at man har lokalt eierskap til skog, fiskerier, jord og geologi. Derfor må vi bruke en rekke virkemidler. Og vi har mange flere.

Roy Steffensen (FrP) [10:44:40]: I 2013 gikk 70 pst. av veikontraktene til norske entreprenører, mens vi vet at i 2015 gikk 94 pst. av disse kontraktene til norske entreprenører. Dette skjer samtidig som bevilgningene til samferdsel er kraftig økt, slik at kaken er blitt større. Og andelen av kaken som går til norske entreprenører, er blitt mye større.

Senterpartiet bør være fornøyd med dette, for de skriver i sine merknader at det er behov for nye «anbudsregler som sikrer at norske bedrifter kan konkurrere med store utenlandske aktører».

Med bakgrunn i dette lurer jeg på om representanten Slagsvold Vedum kan si at tidligere samferdselsminister Arnstad gjorde feil da hun i mai 2013 reiste til Leipzig, til en toppkonferanse for samferdsel, hvor hovedhensikten var å informere internasjonal bransje om prosjekter i Nasjonal transportplan, fordi det var viktig å legge til rette for flere utenlandske aktører i det norske anleggsmarkedet.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [10:45:40]: Det første jeg synes Fremskrittspartiet skal gjøre nå, er å se på den behandlingen Hæhre, som er et anleggsfirma, nå får. Fordi de har levert et anbud i feil postkasse, får de ikke delta i et stort anbud på veiutbygging i Nord-Norge. Alle papirer ellers er rett, men de får ikke delta på grunn av at disse er i feil postkasse. Jeg håper at Fremskrittspartiet nå viser handlekraft og sier at slik kan vi ikke ha det. Det er opplagt at de har handlet i god tro og med gode intensjoner, og at de også må få delta i anbudene.

Det andre som vi har vært opptatt av, er at man må begynne å dele opp en del av de store anbudene. For eksempel har Nye Veier hatt så store anbud at aktører som Veidekke ikke tør å legge inn anbud – det er bare utenlandske entreprenører. Det vi er opptatt av i vårt budsjett, er at vi må ha et anbudsregime som gjør at vi klarer å stimulere også norske aktører til å levere inn anbud. Hvis prosjektene blir for store, ser vi at det bare er utenlandske aktører. Da gjør vi noe feil.

Men først håper jeg at man nå tar tak i Hæhre-saken, slik at også de får mulighet til å være med og bygge vei i Nord-Norge.

Hans Olav Syversen (KrF) [10:46:54]: I rekken av advarsler til sittende regjering kom skattekontor som sak nr. 1. Da lurer jeg på hvilke erfaringer Senterpartiet hadde med de statlige skattekontorene da de satt i regjering og en lang rekke kontorer ble nedlagt – om det er smertefulle erfaringer fra den gangen som gjør at man nå advarer dagens regjering mot det samme.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [10:47:29]: Den første advarselen vi ga, var at man ikke var aktiv når det gjaldt grensekontroll i Europa. Det mener vi er svært viktig, og det er veldig viktig at regjeringen er aktiv her.

Når det gjelder skattekontor, gjennomførte man en endring i kontorstrukturen da vi satt i regjering. Man skulle styrke tilstedeværelsen rundt omkring i hele landet ved å bygge opp en del kontor som kunne stå seg over tid. Vi mente at man da klarte å lage en struktur som kunne stå seg.

Det som det legges opp til nå, er en voldsom sentralisering – 540 nye arbeidsplasser skal sentraliseres. Vi mener det er svært uklokt, for det blir lettere og lettere å kunne drifte skatteetaten desentralisert. Vi har digitale virkemidler for å kunne kommunisere bedre og bedre, så det er ingen grunn til at man skal ha en ytterligere sentralisering av skatteetaten.

Så kan man diskutere om man sentraliserte for mye sist. Det er ikke dermed sagt at man skal sentralisere enda mer nå, det er svært, svært uklokt.

Terje Breivik (V) [10:48:37]: CO₂-utsleppa aukar, spesielt frå petroleumssektoren og samferdslesektoren. Klimakrisa brer om seg i omfang, det hastar å setja i verk tiltak for å løyse ho. Det handlar om å lata etter seg garden i betre stand enn då ein overtok han.

Senterpartiet vel motsett tilnærming og har stort sett utmerkt seg med å vera for all utbygging av petroleumsaktivitet, ikkje minst i iskanten, og vera mot alle tiltak og avgiftsendringar for å redusera utsleppa frå samferdslesektoren. Samstundes føreslår partiet – seinast no frå talarstolen, høyrde me – å halvera bompengesatsane for den delen av transportsektoren som har dei største utsleppa, nemleg tungtransporten. Senterpartiet føreslår i tillegg å halvera flyplassavgifta på delar av det innanlandske flynettet.

Kva er eigentleg løysinga Senterpartiet har for å få ned CO₂-utsleppa frå samferdslesektoren og slik sikra eigne arvingar eit betre utgangspunkt enn det me har i dag?

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [10:49:42]: Jeg tror noe av den største faren i miljøpolitikken er at man kaller alt miljøavgifter. Bompenger ble ikke innført som en miljøavgift. Det har aldri vært noen begrunnelse at bompenger skulle være et klimapolitisk virkemiddel. Begrunnelsen for bompenger var at det var en måte å ha spleiselag på for å bygge en vei.

Vi mener at belastningen av det spleiselaget har blitt for stor for norsk næringsliv, og vi ønsker å styrke konkurransekraften til norsk næringsliv og å få ned kostnadene. Også Venstre burde være opptatt av å sørge for at vi har et konkurransedyktig næringsliv i hele landet.

Når det gjelder å få en grønnere transportsektor, dreier det seg om den generelle avgiftspolitikken. Når vi har hatt en vridning i avgiftene på bil, når vi har stimulert til elbiler – det er gode tiltak.

Så bør Venstre sørge for at det forslaget de selv fremmet før jul, om å redusere pendlersatsene på tog, blir innført. Det har ennå ikke blitt iverksatt – det er bare et papirvedtak, ingen har opplevd det. Det er slike grep vi må ta. Vi må ikke kalle andre grep klimaavgifter når det ikke er det.

Snorre Serigstad Valen (SV) [10:50:58]: Representanten Slagsvold Vedum har helt rett i at Fremskrittspartiet synes å være mer opptatt av å sitte i regjeringskontorene enn å få gjennomført sin politikk. Det har vi sett både på avgiftsområdet og på en rekke andre områder. Fremskrittspartiets velgere har god grunn til å være skuffet.

Én ting de også var kritisk til før de kom i regjering, var å gi store skattekutt til de rikeste, de sa tvert imot at skatte- og avgiftspolitikken skulle komme folk flest til gode. Nå ser vi Fremskrittspartiets representanter i salen snarere argumentere for at store, store kutt i formuesskatten en eller annen gang i framtida vil gi arbeidsplasser.

Noe SV mener vil fungere, er å endre avskrivingsregimet for næringslivet, slik at en stimulerer til mer omstilling og flere nye investeringer og på den måten skaper nye og mer varige arbeidsplasser. Vil Senterpartiet være med på en mer næringsvennlig avskrivingspolitikk om vi sammen får flertall etter valget i 2017?

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [10:51:52]: I forrige stortingsperiode brukte man avskrivingsvirkemidler aktivt for å stimulere til aktivitet rundt omkring i landet. Slik som situasjonen i norsk næringsliv er nå, hadde det vært et veldig målrettet tiltak for å skape aktivitet å bruke avskrivingsvirkemidlene.

Det står faktisk også i Sundvolden-erklæringen at de er for, men så kom de inn i regjeringskontorene. Så fikk de panikk – da var de plutselig imot. Da vi hadde skatteforliket og la fram Sundvolden-erklæringens formulering – om ikke Høyre og Fremskrittspartiet kunne støtte Sundvolden-erklæringen – sa de at det var uansvarlig. Men det er ansvarlig og god politikk å bruke avskrivingssatser. Det har vi alltid gjort.

Jeg håper ikke regjeringen kutter i startavskrivingene i høstens budsjett. Det ville være et svært uheldig signal når vi trenger økt aktivitet, ikke mindre aktivitet. Men de signalene Fremskrittspartiet og Høyre har gitt til nå, kan tyde på at de kommer til å stramme inn avskrivingsregelverket – istedenfor å forbedre det.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Terje Breivik (V) [10:52:56]: Ved framlegginga av forslaget til revidert budsjett 2016 gav Venstre regjeringa honnør for at handlingsrommet dei hadde, i hovudsak vart brukt til å forsterka akuttiltak for å møta arbeidsløysekrisa på Sør- og Vestlandet, og me kritiserte regjeringa for at handlingsrommet primært var resultat av ein ny store auke i oljepengebruken i staden for reelle omprioriteringar og kutt i offentlege utgifter. Og når dei få kutta som faktisk vart gjorde, var kutt i klimatiltak som miljøteknologiordninga, utan noko spor til nye tiltak som forsterka det grøne skiftet, var det litt å gripa fatt i i forhandlingane denne gongen òg.

Me bør vera såpass måtehaldne med superlativane og seia at sjølve avtalen om RNB isolert sett ikkje flyttar fjell. Me gjer nokre fornuftige justeringar i eit budsjett som etter budsjettavtalen før jul vart rimeleg bra. I forhandlingane hadde Venstre arbeidsløysekrisa på Sør- og Vestlandet og tiltak som forsterkar omstilling og grøn vekst, som hovudprioriteringar.

Noko av det viktigaste for å gjennomføra ei vellykka omstilling er satsing på høgare utdanning, både for dei som skal ut i sin fyrste jobb, og for alle dei som får behov for å utdanna seg til ein ny bransje. Eg er difor både glad og stolt over at hovudkravet til Venstre i forhandlingane, fleire studieplassar – eit viktig akutt og langsiktig tiltak – enda opp med 400 nye plassar, der 200 er øyremerkte til Sør- og Vestlandet og 200 til helse og IKT. 400 studieplassar, som har ein årleg kostnad på vel 200 mill. kr når alle studentkulla er på plass, kan utvilsamt kallast ei rimeleg heftig prioritering i ei revideringsforhandling der me trass alt ikkje flyttar på meir enn knapt 500 mill. kr.

At me fire budsjettvener prioriterer eit slikt krafttak i revidert på toppen av alt me har lagt inn av nye midlar og tiltak på kunnskapsfeltet tidlegare, viser kva kraft som ligg i dagens borgarlege samarbeid på område som er viktige for alle fire. Saman med nye 150 mill. kr til kommunale byggjeprosjekt, ei styrking av miljøteknologiordninga med 40 mill. kr, forskingsprogrammet FORNY2020 med 20 mill. kr og auke av lærlingtilskotet for fjerde gong, til no totalt 17 500 kr, er det liten tvil om at samarbeidet mellom Venstre, Kristeleg Folkeparti og regjeringspartia svarar godt på akuttkrisa og meir langsiktige behov for næringsutvikling og arbeidsplassar.

Statsbudsjettforslaget regjeringa legg fram til hausten, vert likevel avgjerande på mange område. Eg varslar alt no at Venstre både i budsjettforslaget vårt for 2017 og i budsjettforhandlingane kjem til å bidra til at statsbudsjettet 2017 vert tidenes klimabudsjett. Å løysa klimakrisa handlar for sosialliberale Venstre om å sikra fridomen og tryggleiken til komande generasjonar. Dei skal ha minst same moglegheiter til å nyta og nytta naturen som me har privilegiet å gjera. Det geniale med tiltak som bidreg til å løysa klimakrisa, er at dei i regelen er tiltak som òg styrkjer konkurransekrafta til norsk næringsliv og industri på marknader som i større og større grad nettopp har grøne verdiar som dei tyngste drivarane.

Budsjettavtalen i år kviler òg på føresetnader som kjem til å visast igjen i neste års budsjett. Mellom anna skal det medføra eit grønt skatteskifte som skal vera av ein storleik som forsterkar klimaforliket og gjev betydelege reduksjonar i dei norske klimagassutsleppa. Venstre er veldig glad for at statsministeren og finansministeren har teke på seg eit slikt ansvar. Det lovar godt ikkje berre for klimaet, men også for samarbeidsklimaet.

Debatten me hadde tidlegare i veka om energimeldinga, viser òg med all tydelegheit at det vert dyrare og vanskelegare å koma i mål med dei norske klimaforpliktingane dess lenger me ventar. Å kjøpa seg fri gjennom kvotesystemet til EU er heller ingen farbar veg, m.a. fordi utslepp frå transportsektoren ikkje er omfatta av kvoteordninga.

Det er òg fleire andre føringar som ligg i budsjettavtalen 2016, som skal fylgjast opp i neste budsjett. Me skal etablera Fornybar AS, eit nytt, statleg investeringsfond på inntil 20 mrd. kr, som vil vera eit målretta tiltak for å tetta eit av dei største hindera i dag for å sikra at ny, grøn teknologi maktar vegen frå laboratoriet til oppskalering, industrialisering og kommersialisering: mangelen på nok og langsiktig nok risikokapital som har rygg til å vera med på prosessar som kan ta både fem og ti år. Me må få på plass ei reell skattefrådragsordning for enøk-tiltak i eigne heimar, slik me saman lova veljarane før valet i 2013. Danmark har no etablert ein funksjonell modell og bana veg for at Noreg kan gjera det same.

Venstre har lenge teke til orde for å innføra skatteincentiv, eller skattefrådrag, for langsiktige investeringar i oppstartsselskap, t.d. basert på eksisterande modellar i Sverige og Storbritannia. Regjeringa skal utgreia aktuelle modellar for Noreg og leggja dette fram i haustens budsjett.

Elleve månader studiestøtte skal fasast inn med fyrste auke og utbetaling i mai 2017. Me må òg få på plass ei ordning med differensiert opphaldsbetaling og gratis kjernetid i skulefritidsordninga etter modell frå barnehagane. All forsking viser at deltaking i skulefritidsordning for dei yngste årskulla er det beste integrerings- og læringstiltaket me kan setja inn. Retten til barnehageplass bør ytterlegare utvidast til å gjelda ungar som fyller eitt år seinast innan utgangen av desember.

Me må få fart på moderniseringa og effektiviseringa av offentleg sektor. Oppfylginga regjeringa har av produktivitetskommisjonen slik det går fram av revidert-dokumenta, er i beste fall ein noko famlande start. Oppdraget frå Stortinget var at regjeringa skulle koma med konkrete forslag om å redusera byråkrati og effektivisera staten i RNB. Det er ikkje fylgt opp. At byråkratiet ikkje berre aukar, men aukar urovekkjande mykje når løfta er dei motsette, bør vera rimeleg god motivasjon for regjeringa til å fylgja dette opp i 2017-budsjettforslaget.

For at komande generasjonar ikkje skal sitja igjen med ei massiv rekning frå oss som styrer pengebruken og prioriteringane i dag, er me nøydde til å få oljepengebruken ned på eit meir berekraftig nivå. Det er fullt mogleg utan dramatiske fylgjer, kanskje heller tvert imot. I kvart alternative budsjett Venstre legg fram, bruker me mindre oljepengar enn det regjeringa gjer, og samstundes klarer me å frigjera monaleg meir til dei som treng det mest.

Utgangspunktet burde vera godt. Begge regjeringspartia har klare programformuleringar om at veksten i offentleg sektor skal vera lågare enn veksten i privat sektor (eller BNP for Fastlands-Noreg). Oljepengebruken er rekordhøg, offentleg konsum er i revidert auka ytterlegare til 3 pst., mens veksten i økonomien vart nesten halvert til 1 pst.

Oljepengebruken aukar med 25–30 mrd. kr kvart år. Thøgersen-utvalet, som regjeringa sette ned for å vurdera oljepengebruken, tilrår 5–8 mrd. ekstra oljekroner kvart år, ein budsjettimpuls på 0,2 pst. Gjennomsnittleg budsjettimpuls er til samanlikning i snitt 0,77 pst. med dagens regjering i førarsetet. Drivkrafta ikkje berre til Venstre, men òg regjeringspartia til å gjera noko med oljepengebruken bør slik sett vera svært god. Med tanke på at dei totale utgiftene i statsbudsjettet no nærmar seg svimlande 1 300 mrd. kr, ganske nøyaktig dobbelt så mykje som det finske når me korrigerer for kostnadsskilnadene, bør handlingsrommet til likevel å prioritera nye, nødvendige satsingar vera rimeleg bra.

Me står utvilsamt overfor mange utfordringar og enorme moglegheiter, men det er ikkje noko land i verda som er betre rusta enn oss til ikkje berre å løysa utfordringane, men òg leggja grunnlaget for nye arbeidsplassar, ny industriell vekst og slik sikra framtidig velferd og handlefridom. Budsjettet i 2017 skal spegla den politiske viljen og evna dette krev.

Venstre kjem til å bidra tungt i så måte. Kor lette eller vanskelege budsjettforhandlingane til hausten vert, er det primært opp til regjeringa å styra gjennom budsjettforslaget dei legg fram for Stortinget i oktober.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Irene Johansen (A) [11:02:39]: I snart tre år har Venstre valgt å være støtteparti for regjeringen, bl.a. fordi Venstre ifølge lederen får til mer på klima med Fremskrittspartiet. Vel, det som står igjen som historien etter denne regjeringen, med Venstre og Kristelig Folkeparti som støttepartier, er forslag om nye avgifter som viser seg ikke å ha noen miljøeffekt – som poseavgiften, som senere ble trukket, og flypassasjeravgiften, som heller ikke har en miljøeffekt, men som Venstre-lederen har stått steilt på skal gjennomføres, koste hva det koste vil. Ja, det koster 1 000 arbeidsplasser på Rygge. Det koster en nedlagt flyplass og nedleggelse av arbeidsplasser flere steder i landet, investeringer som legges i skuffen, og redusert tillit til regjeringen.

Det er flere av dem som kommer til å miste jobben sin på flyplassen på Rygge, til stede her i dag. Kan representanten forklare dem hvorfor deres arbeidsplasser må ofres for denne fiskale avgiften, som skal finansiere andre tiltak Venstre prioriterer i budsjettet?

Terje Breivik (V) [11:03:38]: Det som er svært underkommunisert i samband med flypassasjeravgifta, er at dei meirinntektene som avgifta gjev, går til bl.a. å setja ned landingsavgifta for fly som går på biodrivstoff. Ein lagar ein marknad slik at det vert billigare for flyselskapa å bruka meir klimavenlege drivstoff.

Så har både eg og dei tre andre partia som står bak budsjettavtalen, verkeleg stor respekt for det som dei som no jobbar på Rygge, står midt oppe i. Det er hovudgrunnen til at me har ein eigen merknad som tek opp dette, og me skal bruka ganske mykje tid og krefter på å sjå om me finn løysingar som òg kjem i møte den frykta som dei no står oppe i.

Irene Johansen (A) [11:04:28]: Representanten snakket mye om det grønne skiftet i sitt innlegg. Samtidig ser vi at utslippene nå øker for første gang. Representanten gjentok også i sitt innlegg det Venstre-lederen tidligere har sagt, nemlig at budsjettet for 2017 må bli tidenes miljø- og klimabudsjett. Venstre-lederen har i tillegg sagt at ellers har ikke denne regjeringen noen framtid. Hvis Fremskrittspartiet skal skape flertall rundt de skattelettelsene de vil ha, skjer det bare gjennom oss og et grønt skifte, har Venstre-lederen sagt.

Nå har altså Venstre og Venstre-lederen hatt tre år på seg. Det grønne skiftet er uteblitt og har endt i en arbeidsgruppe mellom partiene. Har representanten fortsatt tro på at Venstre får til mer på klima med Fremskrittspartiet?

Terje Breivik (V) [11:05:18]: Eg har ikkje berre tru på det; eg veit det. Det representanten gløymer i spørsmålet sitt, er at det me har gjort til no, jo representerer bl.a. eit grønt skatteskifte. Hugs at grønt skatteskifte er primært grøn skattelette, altså å setja ned skattar og avgifter på det ein vil ha meir av, og opp på det ein vil ha mindre av, i ein storleik på 6–7 mrd. kr, som altså er ganske mange gonger meir enn det som var tilfellet under åtte år med ei raud-grøn regjering.

Svein Flåtten (H) [11:06:04]: Representanten Breivik er opptatt av ansvarlighet og bærekraft i oljepengebruken, og han refererer til Thøgersen-utvalget, som har sagt en del om dette. Men Thøgersen-utvalget og Thøgersen har også sagt at man må tilpasse oljepengebruken til den aktuelle situasjonen i norsk økonomi. Er representanten Breivik enig med meg i at den situasjonen vi har i øyeblikket, bl.a. med en halvering av oljeprisen og den betydningen det har for norsk økonomi, gjør at vi ikke er i den normalsituasjonen som Thøgersen-utvalget egentlig beskrev, men mer i en situasjon der vi må tilpasse oljepengebruken på en noe annerledes måte?

Terje Breivik (V) [11:07:07]: I prinsippet er eg heilt samd med Thøgersen-utvalet i det. Eg er òg samd i det som dei fleste politikarane på huset brukar som forklaring kvart år me legg opp til ein betydeleg auke i oljepengebruken – at situasjonen her og no krev det. Det som er problematisk, og som verkeleg er bakgrunnen for uroa til Venstre, er at alt me no har av prognosar, og det me veit om framtidige behov, tilseier at den auken som alle må ta eit ansvar for å ha vore med på dei siste åtte–ti åra, vil eg påstå, ikkje er berekraftig.

For Venstre handlar jo dette, som eg sa i hovudinnlegget mitt, primært om at me ikkje skal senda denne rekninga framfor oss, til generasjonane etter oss, og at det er dei som sit igjen med den oljepengebruken som me legg opp til i dag.

Svein Flåtten (H) [11:08:05]: Da må jeg få lov til å forlenge den smule diskusjonen litt og si at jeg er helt enig i at det er viktig det med de fremtidige generasjonene. Men er Venstre da enig med meg i at enda viktigere enn å ha noe på den såkalte sparegrisen for fremtidige generasjoner er det kanskje å bruke pengene nå på en måte som gir de fremtidige generasjoner en jobb, noe å leve av, og noe som gjør at deres fremtid også kan sikres ved deres egen innsats? Er ikke det også et viktig tema, og kanskje vel så viktig?

Terje Breivik (V) [11:08:44]: Det er veldig lett å vera einig med representanten Flåtten i grunnlaget også for det spørsmålet. Men det meiner eg bestemt at Venstre har vist det er fullt mogleg å ta hand om utan å leggja opp til ein like ekspansiv oljepengebruk, men faktisk gjennom reelle omprioriteringar og kutt i offentlege utgifter. Hugs at me – og representanten Flåtten – har stor fellesinteresse av at me òg «hushalderar» med fellesskapet sine ressursar. Og det er ikkje tvil om at eit statsbudsjett som no, som me sa, er kome opp i svimlande 1 300 mrd. kr, openbert har rom for òg å frigjera midlar som sikrar større kraft i omstillinga mot det grøne skiftet og grøn vekst, utan at hovudregelen er at me tyr til meir oljepengar.

Geir Pollestad (Sp) [11:09:42]: Senterpartiet og Venstre har eit felles engasjement for å ta vare på den dyrka jorda – matjorda vår. Me står felles bak eit mål om maksimal omdisponering på 4 000 dekar årleg og eit forslag som seier at regjeringa i revidert 2016 skal levera positive verkemiddel for kommunane, slik at me kan unngå nedbygging av matjord.

Etter lang tid med nedgang viser fasiten at i 2014 bygde ein ned meir matjord, og i 2015 toppa ein det og bygde ned endå meir. Svaret frå regjeringa er å koma med nokre kreative reknestykke som viser at det ikkje står så ille til.

Mitt spørsmål til Venstre er: Kor lenge vil Venstre godta at regjeringa dei har innsett og støtta, gjer lite og ingenting for å ta vare på den dyrka jorda?

Terje Breivik (V) [11:10:34]: Eg kan lova representanten Pollestad, utan å vera indiskret om kva me diskuterer på kammerset, at dette er eit av dei områda som me verkeleg kjem til å adressera og stressa når me sit og forhandlar med regjeringspartia. Eg trur til og med at utan at me hadde vore så tunge på labben når det gjeld jordvern, som jo er heilt nødvendig med tanke på matvaresituasjonen i verda, hadde situasjonen berre i løpet av ein generasjon eller to nok vore betydeleg annleis, med negativt forteikn, enn det som er tilfellet i dag.

Snorre Serigstad Valen (SV) [11:11:25]: I forlengelsen av representanten Pollestads spørsmål er det verdt å bemerke at i forrige stortingsperiode, da Venstre var et svært så offensivt opposisjonsparti på klimafronten, gikk utslippene i Norge ned. Nå, etter tre år med borgerlig styre, går de opp. Hvilke refleksjoner gjør representanten Breivik seg om det?

Terje Breivik (V) [11:11:48]: For det første – og det veit representanten Valen godt – er jo ein av hovudgrunnane til at utsleppa går såpass mykje opp i 2016, at det er fasa inn eit nytt oljefelt som er eit punktutslepp.

Eg reknar med at representanten Valen lytta godt til hovudinnlegget mitt, der eg sa at for Venstre er det heilt avgjerande at budsjettet for 2017 vert tidenes klimabudsjett, ikkje minst med tanke på at me ikkje berre bruker skattar og avgifter aktivt for å laga marknader for å få redusert klimagassutsleppa, men òg at me bruker ulike konsesjonsvilkår for bl.a. operatørane på sokkelen for å laga marknader for grøn teknologi og sånn sett òg bidreg til at utsleppa frå ei av dei store utsleppskjeldene går ned.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Snorre Serigstad Valen (SV) [11:12:55]: I vår tid er kampen mot økonomisk urettferdighet, kampen mot arbeidsløsheten i Norge og kampen for en velfungerende integrering de tre sakene som krever aller mest oppmerksomhet på kort sikt. Det burde det også gjort i årets reviderte budsjett. Det er mange mennesker som skal integreres i det norske samfunnet og gis mulighet til å skaffe seg nødvendig utdanning, godt arbeid og muligheten til å leve gode liv, som en del av det norske fellesskapet. Det krever investeringer nå som vil gi gevinst i framtida. En vellykket integrering er spesielt viktig i en tid da økende økonomisk og sosial usikkerhet i Norge gjør at mange blir redde for hva framtida kan bringe. Vi bør ikke møte framtida med frykt, framtida kan vi møte med optimisme og med selvtillit hvis vi gjør det som skal til og investerer der det trengs. Bak oss ligger mange tapte muligheter til å skaffe mange mennesker innen oljenæringen, gassnæringen og leverandørindustrien nye oppdrag, som i tillegg kan bidra til den mer langsiktige grønne omstillingen av Norge.

Lenge slo et flertall på Stortinget skråsikkert fast at det ikke var behov for særskilte tiltak mot arbeidsløshet, og at det ikke var behov for bedre permitteringsordninger for utsatte arbeidere i utsatte industrier. Olav Duun har skrevet det slik:

«Kvart menneske har sine stunder i tvil, og dess større menneske, dess større stunder».

Ut fra det sitatet må jeg vel nesten slå fast at regjeringen består av svært store mennesker. De har tvilt seg gjennom to år med økende arbeidsløshet. De kunne ha møtt arbeidsløsheten med flere tiltak tidligere, men de lot være. Tvilen kunne med fordel ha truffet regjeringspartiene på et tidligere stadium. Men når det er sagt, må vi rose enhver forandring til det bedre. Etter lenge å ha argumentert mot det de kalte å låse kompetansen inne og andre nøye utarbeidede argumenter mot å handle konkret mot arbeidsløsheten og sikre mer trygghet til dem som sto i fare for å miste jobben, har regjeringen sakte, men sikkert fulgt oppfordringen fra fagbevegelsen og den politiske venstresida. Den foreslåtte tiltakspakken mot arbeidsløshet er fortsatt for liten, men er i det miste et steg i riktig retning sammenlignet med tidligere budsjetter.

Derfor vil jeg rose den tvilen som tydeligvis har brakt regjeringen fra selverklært handlingslammelse til antydninger til handling. Og vi håper tvilen gjør seg gjeldende i enda større stunder i nær framtid, sånn at også større tiltak mot arbeidsløshet kommer dem til gode som mangler arbeid og ikke får bidratt til produksjon, verdiskapning og velferd, de menneskene som er redd for å miste jobben, de menneskene som i sommer er nødt til å fortelle barna sine at det ikke blir noen sommerferie, de menneskene som nå ikke bare sliter på grunn av økende arbeidsløshet, men på grunn av regjeringens kutt. En større innsats må til, for arbeidsløshet er et sløseri for hele samfunnet, men det er først og fremst tragisk for dem som rammes.

Denne debatten hadde vi i fjor også – nesten akkurat den samme debatten. Det ble foreslått en rekke gode tiltak som raskt kunne skaffet arbeid på Sørlandet, Vestlandet og andre steder med høy arbeidsløshet. Og her står vi ett år senere. Det siste årets utvikling viser dessverre at advarslene fra opposisjonen i fjor stemte, og at mange flere sannsynligvis kunne vært i jobb nå om regjeringen gikk med på å handle på et tidligere tidspunkt. Da kunne vi skapt mindre urettferdige forskjeller i Norge, flere mennesker kunne gått på jobb hver dag og vært fornøyd med dagens innsats. I stedet har regjeringen med sitt sommel sørget for at flere mennesker lever i påtvungen passivitet og er nødt til å være usikre på hva framtida bringer.

Arbeidsløshetskrisen vi har nå er det riktige tidspunktet for å gjenreise en mer aktiv nærings- og industripolitikk, og ikke en sånn «laissez-faire»-kapitalisme som Siv Jensen og regjeringen står for, der man skal senke skattene litt og håpe at alt ordner seg. Staten og det offentlige må ha en viktig rolle i å utvikle nye næringer og bidra til at nye næringer skaper arbeidsplasser. Skattekuttene som regjeringen har skrytt av i to år, har ikke skapt en eneste arbeidsplass, vi venter fortsatt på resultatene av tidenes skattefest for den rikeste eliten i Norge. En tilbakelent holdning og trua på skattekuttenes helende effekt på lavkonjunktur i olje- og leverandørindustrien har åpenbart ikke vært til hjelp for noen av de menneskene som trenger jobb. Derfor foreslår SV et alternativ til revidert budsjett som prioriterer arbeid, integrering, utdanning og ikke minst grønn omstilling.

Da tar jeg opp SVs forslag og håper på støtte til så mange som mulig av dem.

Presidenten: Representanten Snorre Serigstad Valen har tatt opp de forslagene han refererte til.

Det blir replikkordskifte.

Tore Hagebakken (A) [11:18:00]: Det er flertall her i salen for å innføre flypassasjeravgift, det er vel 785 mill. kr det dreier seg om. Det går både SV og Arbeiderpartiet imot. Men så konstaterer jeg også at SV – midt i året – har valgt å foreslå miljøavgifter på over 3 mrd. kr. Uansett hvor miljøvennlig en måtte være anlagt, virker det litt drøyt midt i året, så det kunne være greit om representanten Serigstad Valen i hvert fall kunne gi oss sine betraktninger rundt er såpass spenstig forslag midt på sommeren.

Snorre Serigstad Valen (SV) [11:18:50]: En av de store utfordringene i norsk politikk er at man anser en mer fornuftig og virkelighetsnær klimapolitikk som «spenstig». Av 3 mrd. kr i grønne avgifter går 2 mrd. kr til arbeidsløshetstiltak, over 1,5 mrd. kr til andre tiltak og 0,5 mrd. kr til integrering. Det er en god måte å omfordele på i det norske samfunnet, og det er en av kjernene i SVs skattepolitikk. Vi ønsker at vanlige folk skal betale mindre inntektsskatt. Da kan vi øke miljøavgiftene uten at det slår ut usosialt, på den måten Fremskrittspartiet nå gjennomfører. Fremskrittspartiets avgiftsprofil er jo å la folk flest betale, mens de rikeste slipper unna. SV står for det motsatte. Vi vil øke skattene for de rikeste, vi vil senke skattene for vanlige og lave inntekter, sånn at vi kan øke miljøavgiftene uten at det har en usosial effekt.

Vi viste i vårt alternative statsbudsjett for 2016 at en vanlig familie med dobbelt så høyt dieselforbruk og dobbelt så høyt strømforbruk i året som det som er vanlig, likevel går i null med SVs politikk fordi vi har en så sterk omfordelingsprofil, som følger med den grønne profilen.

Solveig Sundbø Abrahamsen (H) [11:20:09]: Eg har lyst å gje representanten Serigstad Valen eit Olav Duun-sitat i retur:

«Verda er vakker ho, berre du ser ho frå den rette kanten.»

SV skriv i merknadane sine til revidert at kampen mot arbeidsløysa er ei av dei sakene som krev mest merksemd i årets reviderte budsjett. Dei skriv vidare at SV

«mener en arbeidsløshetskrise som den nåværende er et riktig tidspunkt for å gjenreise en mer aktiv nærings- og industripolitikk, med sikte på å skaffe oppdrag i dag for industrien ved bruk av de virkemidlene som er tilgjengelig for staten ikke bare som regulator og innkjøper, men også som eier».

Spørsmålet er da: Kan representanten Serigstad Valen utdjupe korleis SV meiner staten som eigar skal kunne skaffe oppdrag for industrien?

Snorre Serigstad Valen (SV) [11:21:03]: Jeg skal komme med tre eksempler på det. Jeg er glad for at Høyre stiller spørsmålet, for dette håper jeg at Høyre tar med seg videre, sånn at de vil forkaste sin selverklærte næringsnøytralitet.

Det ene vi kan gjøre, er at vi som største eier, f.eks. i Statoil, kan pålegge å sette i gang prosjekter som for lenge siden burde vært satt i gang. Da sikter jeg f.eks. til forslaget vårt om å igangsette mer plugging av brønner som bare er midlertidig lukket på norsk sokkel. Dette er brønner som må lukkes av hensyn til miljøet, men som man ikke har satt i gang med ennå, og som kunne gitt mange riggarbeidere jobb.

Det andre er å sørge for å bruke de unntaksbestemmelsene som finnes innenfor EØS-regelverket, for å sikre at forsvarsmateriell bygges i Norge. Vi har krise i deler av verftsindustrien, og da må vi sikre at det er norske verft som bygger f.eks. de nye kystvaktskipene.

Det tredje er at vi må se på vedlikeholdsetterslepet vi har på norsk sokkel, og som alle ironisk nok var veldig opptatt av før oljeprisen falt, fordi Statoil brukte store penger i utlandet og lot det være vedlikeholdsetterslep i Norge. Jeg mener at Norge bør bruke sin eiermakt slik den var ment da vi opprettet Statoil i sin tid, og sørge for at kompetanse, teknologi og arbeidsplasser utvikles og blir i Norge.

Kenneth Svendsen (FrP) [11:22:25]: Jeg har vært noen år på Stortinget og sett utviklingen i SV, fra å være et rent byparti til å bli et bykjerneparti. Det er slik her i Oslo, med SV i styret, at det nesten er straffbart å vise seg offentlig i en bil.

Jeg bor litt utenfor Fauske, 6–7 km utenfor Fauske. Der går det en buss med skoleelever om morgenen, og så går det en buss fra skolen på ettermiddagen. Naboene mine jobber i forskjellige bransjer – dagligvarebransjen, kafébransjen, noen er hjelpepleiere – og de er avhengige av å komme seg på jobb. Da er det bare ett alternativ, og det er å bruke bilen.

Da lurer jeg på hvorfor SV vil straffe denne lavinntektsgruppen utenfor bykjernen, mens lavinntektsgruppene innenfor bykjernen skal få beholde kjøpekraften sin.

Snorre Serigstad Valen (SV) [11:23:22]: En må virkelig tilhøre Fremskrittspartiet for å mene at det å ville gi 6 mrd. kr mer til kommunene enn Fremskrittspartiet, og at det å ville styrke kollektivtilbudet i hele landet – også i distriktene – er bykjernepolitikk. Det er spesielt interessant at denne kritikken kommer på den dagen da Fremskrittspartiet endelig vedtar en flypassasjeravgift som de selv er imot, og som de selv åpent og rett ut sier vil ramme folk flest. Jeg ville kanskje ikke valgt denne dagen til å angripe andre partier for usosiale avgifter.

Som jeg sa i et tidligere svar til representanten Hagebakken, er forskjellen på SVs og Fremskrittspartiets avgiftsprofil når det kommer til grønne avgifter, at vi gir tilbake de pengene vi henter inn i grønne avgifter, i skattekutt til lave og middels inntekter. Det lovte en gang i tiden Fremskrittspartiet å gjøre, men det har de ikke gjort, og det er fordi de var mer opptatt av å gi milliard på milliard til den aller rikeste eliten i landet, og da er de pengene brukt opp.

Kenneth Svendsen (FrP) [11:24:21]: Det er sånn – i hvert fall i Fauske kommune – at kommunen ikke driver med transport, så det hjelper ikke å gi kommunen penger, for det hjelper ikke dem som skal på jobb. I Nordland fylke sitter SV med styringen når det gjelder kollektivtransporten ute i distriktene. De har ikke gitt mer penger til at det skal gå flere busser forbi. Den politikken man viser til at man har, gjennomføres altså ikke ute i distriktene. Jeg går ut fra at vi kan være enige om at det ikke er aktuelt å legge jernbane eller trikkespor rundt Fauske. Det håper jeg i hvert fall.

Det gis tilbake til lavinntektsgruppene, sier SV, men dette treffer jo ikke i det hele tatt. Den lavinntektsgruppen man gir tilbake til, kommer kan hende godt ut i byene, som igjen er subsidiert gjennom kollektivtransporten, men bor man utenfor byene, får man det samme skattefradraget. Men det utgjør en stor forskjell om man bor innenfor bykjernen enn utenfor bykjernen. Hvorfor ønsker SV at det skal være en sånn forskjell mellom lavinntektsgruppene?

Snorre Serigstad Valen (SV) [11:25:29]: Jeg må si at dette er et av de mest oppsiktsvekkende spørsmålene jeg har fått under et replikkordskifte i Stortinget, siden det kommer fra en representant for et parti som i løpet av sin regjeringstid har «øksa» i utbetalingene til uføre forsørgere. Mennesker som har slitt ut kroppen sin i arbeidslivet eller har fått kroniske sykdom, kan altså tape titusener av kroner i året på grunn av Fremskrittspartiets moralisme. Partiet som kutter i pensjonene til noen av de fattigste pensjonistene i landet, og som prøver å holde det skjult for Stortinget etterpå, kommer altså opp på talerstolen og stiller spørsmål om andres partiers sosiale profil, som faktisk setter av penger til de gruppene som har minst.

Jeg vet ikke hvor mye Svendsen befinner seg rundt omkring i Oslo. Verken jeg eller han bor her i byen, men utfordringen er nå en gang slik at det er ganske mye biltrafikk, også i de store byene, som vi må få bukt med. Og all den tid både SV og Fremskrittspartiet er for å øke miljøavgiftene – Fremskrittspartiet med en mislykket flypassasjeravgift, SV med grønne avgifter med påvisbar effekt – er det altså SV som velger å kompensere det gjennom skattekutt til dem med lave inntekter, mens Fremskrittspartiet gir skattekutt til de rikeste.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [11:26:45]: Det er en ny øvelse vi har i år, takket være Fremskrittspartiet, at vi nå ikke har et eget trygdeoppgjør i Stortinget. Dette er første gangen vi har et revidert nasjonalbudsjett der trygdeoppgjøret er blandet inn i behandlingen. Tidligere Fremskrittsparti-leder Carl I. Hagen sier at han føler seg tråkket på på grunn av det. Jeg synes det er uforståelig at et parti som har ønsket å løfte fram pensjonistene før, prøver å gjemme det bort ved å gjøre det motsatte når de kommer i regjering. Det er ikke en redelig måte å drive politikk på.

Jeg ser at SV i sitt reviderte nasjonalbudsjett prioriterer 612 mill. kr mer enn det regjeringen gjør til pensjonistene. Vi prioriterer 200 mill. kr. Hvordan har dere kommet fram til tallet 612 mill. kr? Og hvordan reagerer SV på at ingen fra Fremskrittspartiet har nevnt ordet «pensjonist» hittil i denne debatten?

Snorre Serigstad Valen (SV) [11:27:37]: Jeg vil takke for spørsmålet.

Av alle de grove løftebruddene Fremskrittspartiet har stått for siden de tok regjeringsmakten, er kanskje deres behandling av pensjonistene nærmest toppen. Det er fordi det knapt finnes et parti på den vestlige halvkule som så indignert har snakket på vegne av de som bygde landet, men som ikke har noe å gi dem når de endelig har fått regjeringsmakt. Og det å sørge for – to år på rad – at vanlige pensjonister med lave pensjoner får redusert kjøpekraft, synes jeg faktisk er ganske smålig.

Fremskrittspartiet har siden den gang prøvd å framstille det som at de fleste pensjonister kommer godt ut på grunn av noen skattekutt. Men når vi spør regjeringen om tall, viser det seg at mer enn åtte av ti pensjonister får redusert kjøpekraft som følge av Siv Jensen og Fremskrittspartiets trygdeoppgjør. Det synes vi er veldig skuffende.

Vi har landet på det tallet vi har gjort, basert på innspill fra Pensjonistforbundet. Vi trodde at Fremskrittspartiet også pleide å lytte til pensjonistene, men når de ikke gjør det, må SV gjøre jobben og fremme det forslaget i Stortinget.

Terje Breivik (V) [11:28:44]: Det er nesten litt synd at eg ikkje representerer Framstegspartiet no, med tanke på kva «stim» representanten Serigstad Valen er i.

Men det var eigentleg svaret hans på det fyrste spørsmålet frå representanten Kenneth Svendsen som gjorde utslaget for at eg tok ein replikk, for eg får ikkje svaret frå Serigstad Valen til å stemma overeins med det som dei faktisk gjer i revidert. Serigstad Valen hevdar at SV brukar auka grøne skattar og avgifter til å redusera skatt på arbeid og å styrkja tiltak til sosialt utsette grupper. Men slik eg les dagens innstilling frå SV, brukar SV dei 3 mrd. kronene i auka miljøavgifter litt til stort og smått og aller mest til å auka pensjonen til enkelte grupper.

Så spørsmålet mitt til Serigstad Valen er: Kva skal ein stola mest på – det dei faktisk gjer, eller det svaret Serigstad Valen no nettopp gav til representanten Svendsen?

Snorre Serigstad Valen (SV) [11:29:41]: Dette er en liten reprise av en runde vi har hatt i salen tidligere i dag. Det er slik at SV, i våre alternative statsbudsjett for hele året, har hatt en gjennomgående mer sosial profil enn det flertallet har hatt.

Vi endrer ikke på inntektsskattesystemet midt i året, og det mistenker jeg at representanten Breivik også vet. Men vi mener likefremt at det er viktig å øke innsatsen mot arbeidsløshet med betydelig mer enn det regjeringen og flertallet gjør, og derfor setter vi av 2 mrd. kr til det. Vi mener det er svært viktig å styrke innsatsen for integrering, og derfor foreslår vi en halv milliard kr til det. Vi har en rekke andre tiltak vi mener bør gjennomføres nå, som flertallet ikke har prioritert, og en del av finansieringen av det er grønne avgifter, som jeg ærlig talt hadde trodd at Venstre ville sluttet seg til og ment var fornuftig. For det er helt åpenbart at vi er nødt til å øke kostnaden ved å slippe ut CO₂ for å ha noen som helst teoretisk mulighet for å redde kloden fra økologisk ødeleggelse. Det er det reelle perspektivet her – ikke litt småkrangling i stortingssalen.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Statsråd Siv Jensen [11:31:01]: La også meg helt innledningsvis, som flere talere har vært innom, rette blikket mot Storbritannia og gårsdagens alvorlige hendelse. Det er en hendelse som berører oss alle, og ikke minst en hendelse som minner oss om hvor verdifullt politiske demokratier er, og hvor viktig det er for oss å hegne om dem.

Vi kan alle forestille oss hvordan det er å miste jobben. Du er vant til å være etterspurt, vant til å se kollegene dine daglig og få lønna inn på konto, og plutselig stopper det hele opp. Det rammer også familien din, og det rammer hele samfunnet rundt deg.

På kort tid har det kraftige oljeprisfallet i norsk økonomi fått stor betydning for mange små og store lokalsamfunn på Sør- og Vestlandet. Regjeringens hovedsatsing er derfor å bidra til at flere får en trygg jobb å gå til, og at nye lønnsomme arbeidsplasser skapes.

Den økonomiske politikken innebærer en kraftfull innsats for å sette ledige hender i arbeid, og for å skape nye lønnsomme arbeidsplasser.

Svakere krone hjelper eksportbedriftene, mens lav rente gjør det billigere å skaffe kapital til nye bedrifter og prosjekter. Regjeringens politikk som har gitt lavere skatter og sterkere satsing på forskning, utdanning og infrastruktur, legger samtidig godt til rette for omstilling, nye arbeidsplasser og større inntekter til velferd, trygghet, helse og omsorg.

Tiltakspakken rulles nå ut, og gjennom enigheten om revidert nasjonalbudsjett forsterker vi innsatsen for arbeid, aktivitet og omstilling. Tiltakene som nå rettes mot Sør- og Vestlandet, vil bidra til flere jobber og til å redusere arbeidsledigheten i hardt prøvede områder.

Men utviklingen i norsk økonomi er todelt.

I april besøkte jeg Møre og Romsdal. Her fikk jeg tydelig se hvordan noen bedrifter, rett i nærheten av hverandre, var sterkt preget av nedgangen i oljeprisen, mens andre dro nytte av den svakere kronekursen. Bedriftene kunne ligge side om side og likevel ha en helt ulik opplevelse av den økonomiske situasjonen. For noen er det tungt og vanskelig å se veien ut av uføret. Mange familier er berørt og opplever utrygghet om fremtiden. Andre bedrifter har gode tider og betydelige inntekter.

Det illustrerer hvordan konsekvensene av en lavere oljepris og svakere kronekurs varierer svært mye mellom ulike næringer.

Sør- og Vestlandet rammes hardt av et av de største oljeprisfallene i historien. For dem som mister jobben eller opplever økt usikkerhet om jobben sin, er situasjonen alvorlig. Jeg er glad for at vi er kommet til enighet om å utvide de målrettede tiltakene for å støtte opp om aktivitet og sysselsetting i disse områdene.

Og det er grunn til en viss optimisme. Oljeprisen har tatt seg opp igjen fra bunnivåene i vinter. Det reduserer faren for et større og mer alvorlig tilbakeslag i norsk økonomi.

Arbeidsledighetstallene kan variere mye. Over noe tid har det nå likevel vært tegn til at oppgangen i ledigheten har bremset opp for landet sett under ett. Dette er svært gledelig og et tegn på at politikken virker.

Vi ser allerede at bedret konkurranseevne har bidratt til økt eksport fra fastlandet og høyere aktivitet innen reiselivsnæringen.

Norske leverandører har vunnet en stor andel av oppdragene knyttet til utbyggingen av Johan Sverdrup-feltet.

Norges Banks regionale nettverk understøtter bildet av at bedret konkurranseevne og offentlig etterspørsel har trukket opp aktiviteten i økonomien.

I NHOs siste kvartalsrapport meldes det om at den økonomiske politikken stimulerer økonomien kraftig, og at det har vært en markert bedring i fremtidsutsiktene blant NHOs medlemsbedrifter.

Kommuneøkonomien er god. Nye regnskapstall bekrefter at kommunene hadde høy inntektsvekst i fjor, og skatteinngangen så langt i år har vært god.

Samtidig er det viktig å understreke at mange fortsatt opplever utrygghet for jobbene sine. Deler av næringslivet møter både lavtrykk og kastevinder. Derfor er det viktig for meg å formidle at regjeringen har høy beredskap og følger utviklingen nøye. Hvis situasjonen krever det, kan vi – som vi til nå har gjort – reagere raskt og komme med tiltak.

Det handler om å bruke det handlingsrommet vi har i Norge, hvor vi i dårlige tider kan bruke budsjettet aktivt til å stimulere aktivitet og sysselsetting.

Revidert budsjett er først og fremst en stasjon der vi oppdaterer budsjettet i tråd med ny informasjon. Det har vi holdt fast ved. Utover de nye tiltakene mot arbeidsledighet skyldes endringene i budsjettet forhold som vi vanskelig kommer utenom.

De strukturelle skatteinntektene er satt ned fordi det går dårligere i norsk økonomi, og staten mottar også mindre utbytteinntekter fra statsselskapene. Samtidig er utgiftene til håndtering av asylankomster økt. Egentlig er det siste en god nyhet. Utgiftene til integrering øker fordi vi bosetter raskere i kommunene enn vi tidligere trodde var mulig. Når utgiftene nå øker, betyr det lavere utgifter senere.

Så registrerer jeg at enkelte kritiserer regjeringen for å bruke for mye oljepenger. I budsjettet for 2016 bruker vi 2,8 pst. av Pensjonsfondet. Det er godt innenfor den rettesnoren som er trukket opp for finanspolitikken, og det er riktig i dagens situasjon. Alternativet er at statsbudsjettet kuttes når skatteinntektene går ned. Det vil innebære en dramatisk omlegging av norsk økonomisk politikk, der statsbudsjettet i så fall ville forsterket nedgangskonjunkturen i stedet for å motvirke den.

Heldigvis viser partienes alternative budsjettforslag at det i realiteten er små forskjeller i bruken av oljepenger. Enkelte partier tyr til urealistiske inndekningsforslag for å kunne fremstille bruken i sitt opplegg som litt lavere enn regjeringens.

Den store forskjellen mellom partiene ligger ikke i hvor mye som brukes, men i hvordan pengene brukes. Arbeiderpartiet ønsker f.eks. store skatteøkninger i en krevende tid for norsk næringsliv.

Høyere skatt ville nå vært svært skadelig medisin. I år vil lønnstagerne oppleve lavere kjøpekraft. Å øke skattene kan svekke privat konsum og øke ledigheten. Vi trenger omstilling. Da må vi gjøre det mer lønnsomt å investere i norske arbeidsplasser.

Arbeiderpartiet vil bruke alt på økte offentlige utgifter. Arbeiderpartiet er kritisk til utgiftsveksten under denne regjeringen, men ønsker altså selv en enda større offentlig sektor.

Det er ensporet, og det er kortsiktig politikk. Da svekker vi vekstevnen i økonomien, og vi gjør bedriftene mindre omstillingsdyktige.

Vi reduserer ikke skattene av kortsiktige hensyn, men fordi vi trenger et konkurransedyktig næringsliv i fremtiden. Oljeprisfallet viser med all tydelighet at norsk næringsliv trenger flere ben å stå på. Da må vi legge til rette for nye arbeidsplasser i privat sektor. Vi kan ikke erstatte tapte arbeidsplasser fra oljeindustrien med arbeidsplasser i offentlig sektor. Det vil være å erstatte arbeidsplasser som finansierer velferd, med arbeidsplasser som skal finansieres av private jobber.

Vi trenger omstilling. Da må vi gjøre det mer lønnsomt å investere i norske arbeidsplasser. Derfor er skattelettelsene denne regjeringen har foreslått, viktige. Derfor satser vi på samferdsel, på forskning og på utvikling.

Regjeringen prioriterer områder som øker vekstevnen i norsk økonomi og styrker det private næringslivet. Vår viktigste oppgave er å sikre at flest mulig har en trygg jobb å gå til, samtidig som vi staker ut en ny og bedre kurs for norsk økonomi.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Jonas Gahr Støre (A) [11:39:26]: Finansministeren sa at det gjelder å tenke seg hvordan det er å miste jobben, og det er det verdt å gjøre. Her i salen i dag, oppe på galleriet, sitter det folk som mister jobben. Det er folk som inntil nå har drevet en moderne flyplass – effektivt, til glede for dem som reiser, og til glede for lokalsamfunnet. De har vært aktive bidragsytere, gått på jobb, betalt skatt, slik vi ønsker det skal være. Nå har altså regjeringspartiene ikke brukt anledningen under behandlingen av revidert til å gjøre en endring de kunne ha gjort for at en miljøavgift, en inndekningsavgift – som kanskje viser seg ikke å være noen av delene – kunne erstattes med noe annet. Det har regjeringen altså valgt ikke å gjøre.

Mitt spørsmål til finansministeren er da, hvis hun skal tenke seg hvordan det er å miste jobben: Hvilke tiltak, om noen, tenker regjeringen å sette inn i området rundt Rygge – i Østfold, som har høy ledighet fra før – for å møte den situasjonen tusen mennesker kan stå oppe i om noen få måneder?

Statsråd Siv Jensen [11:40:27]: Jeg er glad for å få det spørsmålet, for jeg tror det er viktig at vi alle sammen retter blikket mot Rygge for å se hvilke utviklingsmuligheter som ligger i denne regionen – gitt at Ryanair nå gjør alvor av de truslene de har kommet med.

Det er helt riktig at Stortinget før jul vedtok å innføre en passasjeravgift, først med virkning fra 1. april, men den ble gjennomført med virkning fra 1. juni. Dette er altså et flyselskap som velger å fly fra andre destinasjoner i Norge, hvor den samme avgiften eksisterer.

Når det sagt: Jeg tar på alvor den usikkerheten og uroen som har oppstått i Rygge-samfunnet, og regjeringen har varslet at vi vil gå nærmere inn i den situasjonen. Jeg registrerer også at det er solide merknader fra flertallet i finanskomiteen som støtter opp under det.

Jonas Gahr Støre (A) [11:41:24]: Dette er ikke noe svar. Dette handler ikke om Ryanair. Det handler om en Fremskrittsparti-avgift innført en sen kveld for å få et budsjett til å gå opp. Vi hadde det samme med plastposeavgiften. Så gikk det noe tid, og man fant en annen løsning, for avgiften viste seg å være uklokt politisk håndverk. Så har man gjentatt et politisk håndverk som ikke har vært klokt. Da er det mulig å komme tilbake og si at man finner en annen vei.

Men Fremskrittspartiets form er altså å ilegge avgifter som miljøpolitisk har svært tvilsom virkning – det er negativt for troverdigheten bak miljøavgifter – og som så har den konsekvensen at en flyplass blir nedlagt og tusen mennesker mister jobben. Hadde finansministeren sett for seg at det kunne være konsekvensen, og er dette en rimelig konsekvens av de avgiftene Fremskrittspartiet gjerne innfører?

Statsråd Siv Jensen [11:42:07]: Det jeg sa i mitt forrige svar, handler om å ta den utviklingen som nå oppstår i Rygge-samfunnet, på alvor, og det har denne regjeringen tenkt å gjøre.

Men så synes jeg kanskje at representanten Gahr Støre skal gå litt i seg selv. For det er mulig at Arbeiderpartiet nå er imot denne avgiften, men det gjør de altså i en situasjon hvor de samlet sett skjerper skatte- og avgiftsbelastningen i Norge med over 10 mrd. kr i sitt eget alternative budsjett. I innstillingen for revidert budsjett øker Arbeiderpartiet avgiftene med 1,3 mrd. kr – langt mer enn det vil koste å reversere flypassasjeravgiften alene. Så Arbeiderpartiet må ikke forsøke å fremstille seg som partiet i Norge som plutselig har blitt opptatt av å redusere skatter og avgifter, når de samlet sett skjerper skattene med over 10 mrd. kr, noe som ville vært svært dårlig medisin for et samlet norsk næringsliv i den situasjonen norsk økonomi nå er i.

Hans Olav Syversen (KrF) [11:43:20]: I relasjon til forrige replikk kan det være greit å minne om at daværende statsminister Jens Stoltenberg for sin del sa det var uaktuelt å fly med Ryanair – på grunn av «hvor alvorlig LO synes forholdene i Ryanair er».

Alle må vel erkjenne, enten man mener det ene eller det andre om Ryanair, at Rygge dessverre har vært avhengig av Ryanair, som nå velger å legge ned basen, men øker antallet flyvninger fra andre flyplasser – med den eksakt samme avgiften som man ville hatt på Rygge.

Men det hjelper ikke folk som er ansatt på Rygge. Derfor vil jeg gjerne ha en bekreftelse fra statsråden på det flertallet i dag bestemmer, nemlig at man fra regjeringens side skal gå inn og gi en nøye og grundig vurdering av situasjonen, spesielt av de ikke-statlige flyplassers fremtidige rolle i østlandsområdet, i forbindelse med budsjettet for 2017.

Statsråd Siv Jensen [11:44:25]: Det bekrefter jeg mer enn gjerne. Som jeg også sa i et av mine tidligere svar, er regjeringen svært opptatt av hvordan vi kan finne alternative utviklingsmuligheter for Rygge-samfunnet. Det er utrolig mange kompetente mennesker som nå går rundt og er urolige for situasjonen. Det har regjeringen til hensikt å prøve å gjøre noe med. Derfor tar vi på alvor den situasjonen som har oppstått, og vi er glad for at et flertall i finanskomiteen er så tydelig i sin bestilling. Det gir regjeringen kraft i det arbeidet vi nå skal i gang med.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [11:45:10]: Det er utrolig det vi nå er vitne til. Her skaper Fremskrittspartiet og Siv Jensen kjempeproblemer ved å innføre en avgift. Det er hennes ansvar. Det er hun som bekrefter revidert nasjonalbudsjett. Det kan bli opp mot tusen ledige bare i Rygge. Vi ser også konsekvenser andre steder. Man skal se på kompenserende tiltak – hvis man tar det på alvor – men man lar det bare gå igjennom. Det er fullstendig uansvarlig, det som nå skjer. Man bør snu og stemme for Senterpartiets og Arbeiderpartiets forslag, slik at vi får videreført flyplassen i stedet for å legge den ned.

Så har jeg et spørsmål til Siv Jensen som er helt konkret: Når en familie som skal fra Stokmarknes til f.eks. Mallorca på ferie, flyr fra Stokmarknes til Bodø, fra Bodø til Oslo, fra Oslo til Mallorca og tilbake igjen, vil det samlede avgiftskravet være på 2 160 kr, for hver eneste aktør krever inn avgift. Stortingets vedtak sier at en bare skal betale én avgift. Den blir dermed på 880 kr – det er en differanse på 1 280 kr. Hvordan skal denne familien få igjen de 1 280 kr?

Statsråd Siv Jensen [11:46:09]: La meg først minne representanten Slagsvold Vedum om noe han sa i en tidligere runde i salen i dag, nemlig at helheten var viktig. Det er antakelig en av grunnene til at man ikke vil stemme for Senterpartiets forslag. Det ville hatt som en konsekvens at man måtte skjerpe de samlede skattene i Norge med over 15 mrd. kr. Det er altså Senterpartiets forslag. Hvis man skal være opptatt av helheten, må man se på hvordan den samlede skattebelastningen treffer ulike deler av norsk næringsliv og vanlige folk. 15 mrd. kr i skjerpede skatter er 15 mrd. kr for mye i den tiden norsk økonomi er inne i.

Så til det konkrete spørsmålet. Vi har vært helt tydelige på at det skal være fritak for transfer og transitt. Det ligger til grunn for vedtaket som er gjort, og det betyr at man skal betale avgiften én gang. Jeg er helt sikker på at flyselskapene, nå som avgiften er innført, vil finne gode måter å gjøre dette på, slik at man kun betaler én avgift hver vei.

Terje Breivik (V) [11:47:16]: Thøgersen-utvalet har vore gjengangar og tema i fleire hovudinnlegg og i replikkordskiftet i dag. Spørsmålet mitt til finansministeren er kort og godt: Når og i kva form vil finansministeren og regjeringa leggja opp til at Stortinget får lagt fram for seg rapporten og tilrådingane frå utvalet?

Statsråd Siv Jensen [11:47:39]: Det er helt åpenbart at Stortinget allerede er kjent med Thøgersen-utvalgets rapport, ellers ville den jo ikke vært gjenstand for så mange replikker i denne debatten.

Det jeg kan si, er hva som vil bli konsekvensene av rapporten i tiden fremover. Det handler ikke om hvorvidt vi skal fortsette å fase oljepenger inn i norsk økonomi, det er en forutsetning for hele handlingsregelen: Vi skal øke oljepengebruken fra det ene året til det andre, men vi skal tilpasse det til den økonomiske situasjonen. Vi er nå i en situasjon der norsk økonomi trenger stimuli gjennom en ekspansiv finanspolitikk. Det er helt riktig i den situasjonen vi er i, og Norge har også fått tilslutning fra internasjonale organer til at det er riktig av oss å føre en offensiv finanspolitikk nå. Hva som blir situasjonen for 2017-, 2018- og 2019-budsjettet, må vi komme tilbake til når vi har oppdaterte anslag for hvordan utviklingen av norsk økonomi blir.

Audun Lysbakken (SV) [11:48:56]: Det er ingen overraskelse at da Fremskrittspartiet kom i regjering, så fikk vi en ulikhets- og forskjellsregjering. Men det er nok mange som er overrasket over at det er de eldre som er blant dem som kommer aller dårligst ut, etter 40 år med frierier til de eldre fra Fremskrittspartiet. I år får åtte av ti pensjonister mindre å leve av. Det går særlig hardt ut over enslige alderspensjonister og folk med lave folketrygdpensjoner. Mens Siv Jensen har råd til 18 mrd. kr i skattelettelser, har hun ikke råd til å opprettholde kjøpekraften til pensjonistene. Jeg utfordret Fremskrittspartiets eldregeneral, Carl I. Hagen, på dette i Dagbladet, og han svarte følgende 4. juni:

«Jeg kan bekrefte at jeg føler meg tråkket på av Fremskrittspartiet.»

Det har han grunn til, og det har også landets pensjonister, ikke minst de pensjonistene som har minst. Men regjeringens plan er å fortsette ikke å gjøre noe med underfinansieringen av pensjonene. Kan finansministeren bekrefte at hun har tenkt å tråkke på Carl I. Hagen også neste år og årene etterpå?

Statsråd Siv Jensen [11:50:05]: For det første er det galt at denne regjeringen er – hva var det representanten kalte det – «en ulikhets- og forskjellsregjering». Dette er en regjering som er opptatt av at alle mennesker som bor i vårt samfunn, skal dra nytte av de velferdsordningene vi har. Det gjelder også pensjonistene. Det er nettopp derfor vi i budsjettet som ble vedtatt før jul, fikk redusert avkortingen i pensjonen for gifte og samboende pensjonister. Det betyr for et par at man får 8 000 kr mer utbetalt i pensjon, med virkning fra 1. september. Det er en viktig innfrielse av et løfte som Fremskrittspartiet har hatt gjennom mange år, og som aldri ville skjedd uten vår deltakelse. I tillegg har de fire samarbeidspartiene blitt enige om å styrke pensjonen også for enslige pensjonister, med virkning fra samme dato. Dette er bra for kjøpekraften til norske pensjonister, og det er en innfrielse av løfter som Fremskrittspartiet har hatt lenge.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Jonas Gahr Støre (A) [11:51:15]: I revidert-debatten i fjor uttrykte Arbeiderpartiet uro. Ledigheten i Norge passerte da 4 pst. for første gang på et tiår. Nå, et år senere, er den på rundt 4,7 pst., og vi ser det høyeste antall ledige SSB noen gang har målt. Bak disse tallene skjuler det seg enkeltskjebner, familier, bedrifter og lokalsamfunn som går en usikker framtid i møte. Vi har hørt om tusen av dem i dag som senere i år kan oppleve å miste jobben i Østfold.

Norge vil jobbe, men rekordmange står nå uten jobb. Det er svært alvorlig for dem som rammes, og svært dyrt for samfunnet. Økonomiprofessor Torberg Falch ved NTNU og seniorforsker ved Frischsenteret Knut Røed peker på fire kostnader som følge av denne økte ledigheten:

• Tap av verdiskaping: Ifølge beregningene som presenteres i VG, er det samfunnsøkonomiske tapet på 35 mrd. kr årlig med dette nivået.

• Utbetaling av dagpenger har bare de siste to årene økt med 38 pst., til 16 mrd. kr.

• Langtidskostnader knyttet til vedvarende ledighet: Kunnskapsnivået synker, og sannsynligheten for å få jobb likeså.

• Høy ledighet gjør at stadig flere unge kommer for sent inn i arbeidslivet, eller ikke i det hele tatt.

Ledighet som metode for omstilling er kostbar politikk, og det er feilslått politikk. Arbeiderpartiet mener vi lykkes langt bedre med omstilling om vi holder folk i arbeid og skaper aktivitet. Omstilling skjer ikke best i Nav-køen, den skjer best på arbeidsplassen.

Regjeringen har ikke kontroll over denne situasjonen, selv om Erna Solberg og Siv Jensen har økt oljepengebruken like mye på tre år som de foregående ti. Fra første budsjett og ved hver korsvei siden har regjeringen forsynt seg av våre barn og barnebarns sparepenger. Så vil regjeringen – med rette – hevde at handlingsregelen åpner for å bruke mer penger når det går trått i økonomien. Poenget er imidlertid at Siv Jensen har brukt mer penger fra dag én, før oljeprisfallet, før ledighetskrisen og før flyktningkrisen.

Regjeringen sliter altså med å foreta prioriteringer. Men det er ett unntak: Store skattekutt er prioritert høyt i hvert eneste budsjett. De kuttene koster 50 mill. kr hver eneste dag. Men på spørsmål fra Arbeiderpartiet om hvor mange arbeidsplasser regjeringens viktigste satsinger skaper, klarer de ikke å gi oss svar. En fersk SSB-rapport viser tydelig at skattekutt på denne måten er svært kostbart og et lite effektivt middel for å skape jobber.

For Arbeiderpartiet er arbeid til alle jobb nr. én. For regjeringen kommer det tydeligvis lenger ned på lista. For Arbeiderpartiet er 135 000 ledige en arbeidsledighetskrise. For regjeringen er det ikke så høy ledighet sammenliknet med andre land. For Arbeiderpartiet har det vært klart lenge at situasjonen krever kraftigere tiltak mot ledigheten. Regjeringen sier at de følger situasjonen nøye.

Arbeiderpartiet deler ikke regjeringens vente-og-se-holdning. Vi har andre svar, og jeg vil nevne tre.

For det første: få opp aktiviteten. Vi foreslo i høst en tiltakspakke på om lag 3 mrd. kr mer enn regjeringen og 4 mrd. kr mer til kommunene slik at de kan investere. I vårt forslag til revidert budsjett legger vi inn 900 mill. kr til ekstra aktivitetspakke, bl.a. en dobling av regjeringens vedlikeholdspakke til Sør- og Vestlandet. Jeg er glad for at Kristelig Folkeparti og Venstre har tvunget regjeringen til noe større innsats.

For det andre: satse på kompetanse. Utdanning, kompetanse, kvalifisering – det er vår vei. Frafallet i skolen må reduseres gjennom tidlig innsats, fagutdanningene må rustes opp, gjennomføringen av videregående opplæring må styrkes, ledige ingeniører trenger omskolering, flyktninger trenger kompetanse for å kunne ta fatt på arbeidet og bli bidragsytere i vårt samfunn, og i vårt forslag til revidert budsjett setter vi av 100 mill. kr mer i 2016 til en omfattende kompetansepakke.

For det tredje: Vi trenger en aktiv næringspolitikk for nye arbeidsplasser. Skal vi lykkes med å skape mange nye arbeidsplasser i en tid med teknologiske endringer og turbulens, trenger vi et tettere samspill mellom industrien, forskningsinstitusjonene og staten. Dette samspillet må skje på områder hvor Norge har unike fortrinn for å lykkes: innenfor hav, fra fiskeri og oppdrett til den blå bioøkonomien, innenfor metallindustrien og på områder som helseteknologi og livsvitenskap, innenfor fornybar energi-områder, hvor vi er verdensledende på subsea-teknologi og kan bruke det til å bli best på nye områder, som f.eks. havvind.

Norge vil jobbe, og Norge trenger flere jobber. Det krever en mer kraftfull politikk for å holde ledigheten lav, en mer kraftfull satsing på kompetanse og en mer aktiv stat som spiller på lag med bedrifter og forskningsinstitusjoner. Budsjettet for 2016 prioriterte ikke dette nok, og revidert budsjett midtveis i året retter det heller ikke opp nok. Det må det et nytt budsjett til, men først og fremst et nytt valg med et annet flertall som prioriterer annerledes.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Svein Flåtten (H) [11:56:32]: Representanten Gahr Støre kritiserer også oljepengebruken, slik Arbeiderpartiet har gjort tidligere her i dag. Faktum er at vi ligger godt under handlingsregelen, og at det er tilpasset den situasjonen vi har, men ja, det er et ekspansivt budsjett.

Det jeg gjerne vil ha oppklart, er det Arbeiderpartiet skriver og ofte sier, om at man nå nærmest har innført en ny regel som går på uttaket fra fondet. Det at man nå tar penger ut av fondet, er kort og godt fordi det er en lavere tilførsel. Er det fortsatt slik at Arbeiderpartiet står på handlingsregelen og ikke henfører dette til hvor mye eller lite man tar ut av fondet, eller kan vi vente at Arbeiderpartiet i sitt budsjett til høsten f.eks. vil kutte tilsvarende det man nå må ta ut av fondet, eller øke skattene tilsvarende? Det er et ubesvart spørsmål for meg.

Jonas Gahr Støre (A) [11:57:28]: Innenfor handlingsregelen, som Fremskrittspartiet har vært så imot, kan det åpnes for at man må ta ut av fondet. Sigbjørn Johnsen var den første som satte inn, Siv Jensen er den første som tar ut. Poenget er at uttaket kommer mye tidligere enn det det behøvde. Fondet skal finansiere barns og barnebarns barns pensjoner og velferd i framtiden. Vi tar ut for mye for fort i den perioden vi er i nå. Det er poenget. Denne regjeringen har altså satt i gang dette før ledigheten viste seg, før nedgangen kom, med en pengebruk som deres egne eksperter sier er for høy og ikke kan vare. Senest i går hørte vi fra NHO, som Flåtten ofte lytter til, og de har også mye klokt å si, at denne pengebruken ikke kan vare, for da blir nedgangen for stor.

Svein Flåtten (H) [11:58:13]: Ja, NHO har mye klokt å si, bl.a. sier de noe nå om at det kanskje er bedring i situasjonen.

Jeg vil gjerne vite mer om det å ta penger ut fra fondet. Retorikken skjønner jeg, at man skal si at Johnsen satte inn og Siv Jensen er den første som tar ut, osv. Men har Arbeiderpartiet tenkt å kompensere disse uttakene på noe vis i sin politikk i budsjettet? Kan vi f.eks. vente at de skal fortsette på samme måte som de gjorde i budsjettet for 2016, og øke skattene for næringslivet i den situasjonen vi nå er oppe i? Mener ikke også Jonas Gahr Støre at vi må tilpasse bruken av oljepenger, nettopp pga. ledigheten som han veldig malerisk har beskrevet i sitt innlegg?

Jonas Gahr Støre (A) [11:59:06]: Det mener representanten Gahr Støre. Vi viste i vårt alternative budsjett at vi kunne bruke 3 mrd. kr mer til å bekjempe ledighet, 4 mrd. kr mer til kommunene, og vi gjorde det med 4 mrd. kr lavere oljepengebruk enn regjeringen. Nå skal jeg være forsiktig med å forskuttere hvordan vårt alternative budsjett blir for 2017, vi må se regjeringens opplegg og tallene, men vi har altså vist at ved å prioritere annerledes kan vi få bedre resultater, og vi kan bruke pengene på tiltak som faktisk virker. De undersøkelsene som regjeringens egne organer har for de skattekuttene regjeringen har gjennomført, viser jo at de er svært lite virksomme for aktivitet. Vi kunne fått større aktivitet ved å bruke de pengene på en annen måte. Det tror jeg kommer til å inspirere Arbeiderpartiets budsjettarbeid for 2017.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Audun Lysbakken (SV) [12:00:11]: Jeg legger merke til at det ikke blir en full runde mellom de parlamentariske lederne fordi de borgerlige lederne ikke er her. Det er et tydelig tegn på at man er på defensiven. Desto større grunn er det for oss til å understreke hvorfor, nemlig at denne regjeringen tydeligere og tydeligere står fram som det den er, en forskjells- og ulikhetsregjering.

Den 31. mai kunne finansministeren opplyse oss i Stortinget om følgende:

«For det første er det ikke økende forskjeller i Norge. Jeg vil bare tilbakevise den påstanden.»

Det var i et svar til representanten Dag Terje Andersen. Syv dager etterpå tilbakeviste hun sin egen påstand i et brev til Stortinget. Jeg står med det her. Hun måtte innrømme at hun tok feil.

Regjeringen fører en forskjellspolitikk. Regjeringen forsterker det som har vært en langvarig trend i Norge – med ett unntak: de årene SV hadde finansministeren – i retning større økonomisk ulikhet. Voksende økonomisk ulikhet er gift for et samfunn. Det er ikke bare en moralsk eller politisk påstand fra venstresiden, men noe som belegges i stadig mer forskning, som viser at samfunn med store forskjeller gjør det dårligere på nesten alle statistikker man ikke vil gjøre det dårlig på, også etter hvert fra organisasjoner som OECD og IMF, som viser tydelig at ulikhetspolitikk svekker omstillingsevne, vekstevne og utviklingsevne i et samfunn. Likhet løfter alle. Et samfunn med små forskjeller er i alles interesse.

En trenger ikke statistikk for å se at denne regjeringen er en forskjellsregjering, en regjering som har som sitt hovedprosjekt å redusere skattene våre og gjøre overklassen rikere. Men det mest opprørende er ikke at noen blir rikere, men at noen av dem som trenger fellesskapet mest i dette landet, får regningen. Det gjelder dem som skulle hatt et løft i pleiepenger, fordi de er hjemme og tar vare på alvorlig syke barn. Representanter for regjeringen troppet opp hjemme hos en familie med sykt barn for å vise egen handlekraft, men da kameraene var skrudd av, forsvant gjennomføringsevnen, og nå er løftet skutt ut i det blå. Det gjelder også barn av arbeidsløse som ikke får ferie denne sommeren, fordi denne regjeringen har kuttet i feriepengene til arbeidsløse, og det gjelder barn av uføretrygdede som lever i familier som kan miste opptil 20 000 kr av en allerede veldig skrinn inntekt, på grunn av de endringene som ble innført fra nyttår. Det gjelder den nye fattigdomsfellen som skapes i Groruddalen og etter hvert i andre bydeler med store sosiale utfordringer i Norge, når regjeringen fjerner gratis kjernetid i barnehagen. Det gjelder også trygdeoppgjøret som vi nettopp har vært inne på, tidenes løftebrudd fra Fremskrittspartiet. De eldre får mindre å leve av. Også når man regner inn de skattelettene Siv Jensen nettopp skrøt av, er det sånn at mer enn åtte av ti pensjonister får mindre å leve av i år. Det rammer selvfølgelig hardest dem som har lite: enslige alderspensjonister, de som bare har en lav folketrygdpensjon og ikke private tillegg. Det er en forskjellspolitikk der man gjør de rike rikere, og så sender man regningen til dem som har minst.

SV står for noe helt annet. Der regjeringen skaper ulikhet, kjemper vi for sosial likhet. Derfor sto vi også utenfor det usosiale skatteforliket, der dessverre også Arbeiderpartiet var med denne våren, der de 1 400 rikeste i Norge får en halv milliard kr til i skattekutt. I stedet fremmer vi forslag om å gjøre om på alle de usosiale kuttene jeg har nevnt; om å gi fattige barnefamilier mer å leve av og mer gratis kjernetid i stedet for mindre; om å øke kjøpekraften til de pensjonistene som har lite, og vi maser om pleiepengene. I vårt reviderte budsjett foreslår vi et krafttak for å få ned arbeidsløsheten, for arbeidsløshet er også en kilde til forskjeller. Hvis ikke vi klarer å bekjempe arbeidsløsheten nå, får vi økende forskjeller i framtiden. Derfor trenger vi den grønne omstillingspakken som både kan bidra til å få folk i jobb, og omstille Norge til en klimavennlig framtid.

Vi har en forskjells- og fossilregjering. SV er et fordelings- og fornybarparti, og vi vet at hvis vi øker forskjellene i dag, skaper vi et kaldere samfunn i morgen. Derfor trenger vi vedtak som tar kampen for et varmt samfunn.

Line Henriette Hjemdal hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Anette Trettebergstuen (A) [12:05:32]: Representanten Lysbakken brukte sitt innlegg på å snakke om de viktige tingene. Det som først og fremst preger Norge i dag, når vi debatterer revidert nasjonalbudsjett, er at vi har tidenes største målte ledighet – 135 000 ledige med familier, mange mennesker i krise. Dette kom ikke brått på. Krisen har bygd seg opp jevnt og trutt gjennom de to siste årene. SV, Arbeiderpartiet og resten av opposisjonen har advart. Vi har fremmet forslag om hvordan vi kunne drevet en aktiv motkonjunkturpolitikk. Vi har presset på for å få regjeringen til ta de rette grepene tidlig. Regjeringen lytter som kjent ikke og handler for sent. Vi har altså en regjering som konstant er på etterskudd, og som – ikke bare det – samtidig prioriterer helt feil, som skaper økte forskjeller, slik representanten var innom, gjennom å prioritere skattekutt til de rike og samtidig gi enslige uføre med barn mindre å leve av.

Jeg vil gi representanten Lysbakken anledning til å drømme seg bort: Hvordan ser han for seg at dagens situasjon hadde vært håndtert dersom vi hadde fått fortsette å styre sammen?

Audun Lysbakken (SV) [12:06:37]: Jeg takker for replikken og anledningen til å drømme. Heldigvis er det sånn at det bare er litt over ett år til det er valg, og da kan drømmer bli virkelighet. Det er vår felles oppgave, og det tror jeg vi skal få til.

Vi skal da bruke et nytt flertall til å gjøre akkurat det motsatte av det denne regjeringen gjør. Det er å sette i gang kraftfulle tiltak for å få arbeidsløsheten ned. Da oppnår vi to ting, som er veldig viktig for SV: Vi bekjemper sosiale forskjeller – vi vet at de som blir sittende fast i arbeidsløshet, som blir holdt utenfor arbeidslivet i dag, risikerer å bli stående bak i køen resten av livet, og det øker forskjellene – og samtidig kommer vi i gang med jobben med å få klimagassutslippene ned og få den grønne omstillingen i gang. Det er heldigvis sånn at disse to tingene kan gå hånd i hånd, det å få ned forskjellene og få ned klimagassutslippene, i et stort løft mot arbeidsløshet og for grønne arbeidsplasser.

Så skal vi føre en skattepolitikk som omfordeler fra dem som har mest, til dem som har minst, og fra forbruk til fellesskap, slik at vi får et mer rettferdig land.

Svein Flåtten (H) [12:07:45]: Nesten litt leit å måtte avbryte denne hyggelige passiaren.

Representanten Lysbakken var inne på ledigheten og tiltakene. I en replikkveksling tidligere i dag mellom Høyre og SV spør Høyre om det SV skriver om at staten som eier skal sørge for å skaffe oppdrag til norsk industri. Representanten Snorre Serigstad Valen utdypet det i et svar og sa at da skal man instruere Statoil om å gjøre forskjellige tiltak, plugging av brønner osv. Er det en ny eierskapspolitikk fra SVs side at enten a) Stortinget, eller b) regjeringen nå skal instruere delvis eide selskaper forretningsmessig – hvilke prosjekter de skal gå inn i, og hva de skal drive med?

Audun Lysbakken (SV) [12:08:51]: Nei, det er det ikke. Vi mener at eiermakt skal brukes. En av de viktige grunnene til at vi skal ha offentlige eierandeler i store selskaper, er også at vi kan påvirke hva noen av de mektigste aktørene i det norske samfunnet gjør. SV har tidligere, f.eks. i forbindelse med oljesandprosjektene, ønsket at staten skulle gå inn med et tydelig engasjement overfor Statoil.

Det er flere måter staten kan sørge for at vi kommer i gang med prosjekter på som får både arbeidsløsheten ned og det grønne skiftet i gang. Eierskapspolitikken er én ting, statens rolle som innkjøper noe annet. Der ønsker vi også en langt mer aktiv politikk enn det regjeringen står for, f.eks. når det gjelder anbudspolitikken for ferger, eller å si at kystvaktskipene Norge skal ha i framtiden, faktisk skal bygges i Norge. Det er fullt mulig hvis man har vilje til å styre og vilje til å gripe inn til fordel for dem som mangler jobb i Norge.

Kenneth Svendsen (FrP) [12:10:05]: Jeg skal ikke oppfordre Lysbakken til å drømme. Jeg tror det er bedre å holde seg til fakta i denne saken.

Etter Snorre Serigstad Valens innlegg for litt siden, hadde jeg en replikk om at SV bruker 3 mrd. kr til å øke bilavgiften, altså en økning i bensin- og dieselavgiften på langt over 1 kr per liter, som rammer lavinntektsgrupper som er avhengig av bilen for å komme til og fra arbeid. Serigstad Valen svarte i sitt innlegg at disse midlene ble brukt til å gi skattelette til dem med lavest inntekt. Jeg skal være ærlig og si at jeg ble usikker på om det var et forslag fra SV jeg hadde gått glipp av. Jeg har da gått tilbake og sett på forslagene fra SV, og jeg klarer ikke å finne det forslaget fra SV om å redusere skattene til noen lavinntektsgruppe. Kan Lysbakken rettlede meg om hvor jeg kan finne disse skattelettene til disse gruppene, eller er det faktisk sånn at man ikke foreslår skattelette, men bare krever inn avgift?

Audun Lysbakken (SV) [12:11:11]: Jeg hadde egentlig håpet å få spørsmål om trikk i Fauske, så vi kunne fortsette den lokalpolitiske debatten. Jeg må minne om at SV gjorde et veldig godt valg i Fauske, selv om det ikke blir trikk.

Jeg kan opplyse Svendsen om det. Hvis representanten Svendsen går inn i vårt alternative budsjett for i år, vil han se at i SVs alternative opplegg gis det større skattelette for dem med lave og midlere arbeidsinntekter, enn det Fremskrittspartiet har foreslått og klart å få til. Så er det vanlig at man kan justere avgiftsopplegget i revidert nasjonalbudsjett, men skatteopplegget justeres i statsbudsjettet på høsten. Det er derfor representanten må se i budsjettforslagene for å se skatteendringene. Men det henger selvfølgelig sammen.

SV er både et rødt fordelingsparti og et grønt miljøparti. Derfor er det riktig at vi øker miljøavgiftene, men vi har også omfordelende skatteforslag, som gjør at vanlige folk ikke kommer dårlig ut.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Rasmus Hansson (MDG) [12:12:30]: Det har skjedd mye siden budsjettet i 2016 ble ferdigstilt og saldert. I desember 2015 inngikk Norge en avtale i Paris, som vil få meget stor betydning for hele Norges nasjonale økonomi og våre statlige budsjetter i årene framover. Den avtalen ble rimeligvis inngått altfor sent til å bli reflektert i budsjettet for 2016, men det er mer bekymringsfullt at vi også finner veldig få spor av den i det reviderte budsjettet. Her er det litt høflig omtale av alt vi skal gjøre i framtida, men veldig få konkrete budsjettiltak.

Det haster som kjent – mer enn noensinne, vet vi nå – med å legge om Norge til et lavutslippssamfunn. Det er et veldig stort prosjekt. Det er et samfunnsprosjekt som må gjøres systematisk og helhetlig, og som ikke lar seg gjennomføre ved velmente enkelttiltak mens hovedtrendene med oljesatsing går ufortrødent videre.

Klimastatsråd Vidar Helgesen har ved flere anledninger vært retorisk elegant og slått fast at Norge skal bli et lavutslippssamfunn, men ikke et lavinntektssamfunn. Det er vi selvfølgelig helt enige med statsråd Helgesen i, men vi minner da om at faren for at vi skal bli et lavinntektssamfunn er veldig liten. Norge er blant de ti rikeste landene målt per hode, og det er en åpenbar mulighet for at vi fortsetter å ha et høyt og godt inntektsnivå i Norge.

Men så var det altså den andre målsettingen – at vi skal bli et lavutslippssamfunn. Det har vi svært langt igjen til å bli. Vi er på topp blant de rikeste, men vi er også på topp i verden, særlig per hode, når det gjelder utslipp, og vi er altså i den eksepsjonelle situasjonen at vi presterte å øke utslippene i fjor under denne regjeringen. Vi har med andre ord svært mye igjen å gjøre for å gjøre Norge til et lavutslippssamfunn. Samtidig har det internasjonale pengefondet i en nylig avgitt rapport nettopp minnet oss om at vi er nødt til å få til en overgang bort fra olje og oljeavhengighet. Fra IMFs side er det ikke klimaformålet med dette som understrekes, men at arbeidsledighet står i fare for å bite seg fast over en lengre periode dersom vi somler med denne aktive overgangen. Men i Norge bruker altså både regjeringen og store deler av opposisjonen fortsatt mye tid på å fortelle oss at vi skal leve av olje i både en og to generasjoner framover.

Det reviderte budsjettet mangler denne fokuseringen. Det bevilges 1 mrd. kr ekstra til å stimulere til aktivitet på Vestlandet, og det er bra. Problemet er at i kjent stil smøres disse midlene for å bekjempe arbeidsløshet tynt utover veldig mye – inklusive veibygging. Det er i og for seg et utmerket sysselsettingstiltak, men det er ikke et tiltak for å omstille samfunnet bort fra fossilavhengighet og til lavutslipp. Dermed er det ett av mange eksempler på at vi med vilje går glipp av sjanser til å bruke offentlige investeringer til å kick-starte det grønne skiftet.

I en periode hvor det er behov for å stimulere til økt aktivitet, bør vi stimulere til grønn aktivitet og til lavutslippsaktivitet. Vi trenger en slags norsk «new green deal» – en veiviser som gjør at vi kan konsentrere de økte offentlige investeringene om utvikling av ny næringsvirksomhet som vi vil trenge i lavutslippssamfunnet. Regjeringens bevilgninger til miljøvennlig skipsfart er et eksempel på det, men det er et nokså enslig eksempel, og det er et lite eksempel.

Stortinget har vedtatt en innstilling til regjeringens energimelding. Der ble det presentert mange forslag som regjeringen ville hatt god tid til å fange opp og legge inn i revidert budsjett, men det forslaget som det legges opp til nå, inneholder veldig lite av dette. Ett eksempel er offshore vindsatsing, som Stortinget vedtok allerede i fjor, men som regjeringen har sett bort fra. Et annet eksempel er raskere utbygging av ladekorridorer, hydrogensatsing, landstrøm, elektrisk kystflåte, elektrifisering eller overgang til hydrogendrivstoff på jernbanestrekningene som ikke er elektrifisert i dag, energieffektivisering i bygg osv. Det er mange gode initiativer, men altså vanskelig å se dem i revidert budsjett.

Tida går, og vi har en sovepute som vi hviler for mye på, nemlig oljefondet. Regjeringen har blitt mye kritisert for at de øker uttaket fra fondet. Krisetider i seg selv rettferdiggjør å slå hull på sparegrisen hvis man har et godt nok formål for det. Men det formålet må være å omstille Norge til et lavutslippssamfunn, ikke generell forbruksøkning og generell satsing på aktiviteter inklusive aktiviteter som holder oss unna lavutslippssamfunnet. Vi kunne økt bensinavgiften, og det har vært en liten bensinavgift-replikkveksling her. Da er det på sin plass å minne om at nordmenn uten å blunke særlig mye betalte tre kroner mer for bensin og diesel for bare et års tid siden enn de gjør nå. Slakken for å ta inn avgifter på både det og andre områder og bruke dem til offensiv grønn satsing er betydelig. Det går an å gjøre noe med plastemballasje, det går an å gjøre noe med kjøttvarer osv. for å bringe Norge i riktig retning.

Vi er nødt til å slutte å lukke øynene for at vi ikke kan leve av oljen i evighet. Vi er nødt til å ta politiske valg som skaper den omstillingen mange snakker om, men som ikke mange nok satser på, og som vi ikke ser i det reviderte budsjettet.

Miljøpartiet De Grønne vil støtte Arbeiderpartiets og SVs forslag om flere grep i avgiftspolitikken som straffer utslipp. Dette er en anerkjennelse av formålet med grønne skatter og avgifter som virkemiddel for å endre atferd. Men skal sånne avgifter virke, må de være forutsigbare over tid, og de må ikke fjernes når de begynner å gi endret atferd. Det er dessverre vanskelig å se at Arbeiderpartiet har tatt inn over seg dette poenget. De vedtok som kjent på landsmøtet sitt å utrede en miljødifferensiert flyseteavgift etter tysk modell, men de foreslår sammen med Senterpartiet å oppheve flyseteavgiften som regjeringen har foreslått i Norge. Jeg vil da berømme finansministeren fra Fremskrittspartiet for hennes staute forsvar for denne miljøavgiften, sammen med Høyre. For oss i Miljøpartiet De Grønne er dette et tydelig eksempel på at Arbeiderpartiet har et stykke å gå før de blir en stø samarbeidspartner for Miljøpartiet De Grønne i en vippeposisjon ved stortingsvalget i 2017.

Det er ikke bare den økonomiske politikken som må legges om, men også næringspolitikken og arbeidsmarkedspolitikken, blant mye annet. Miljøpartiet De Grønne ønsker en aktiv og grønn næringspolitikk. Derfor støtter vi forslag om å utrede en ordning med statsgaranti for låneforpliktelser til landbasert industri innenfor EØS-reglene, og jeg vil understreke at denne ordningen må ha strenge kriterier for å bidra til grønn innovasjon og næringsutvikling. Den bør derfor være basert på ESAs retningslinjer for miljøstøtte.

Vi støtter også Arbeiderpartiets forslag om at regjeringen skal fremme en strategi for hvordan lønnstilskudd kan tas i bruk som arbeidsmarkedstiltak i større grad enn i dag. Vi er enig i de kriteriene som Arbeiderpartiet foreslår, men igjen virker det som om forslagsstiller har glemt at det skal gjennomføres et grønt skifte i Norge, for en slik ordning må selvfølgelig favorisere bedrifter og arbeidsplasser som bidrar til grønn innovasjon og grønne arbeidsplasser.

Norge er inne i en trend med fortsatt brun vekst. På det området skiller vi oss dramatisk fra våre naboland i Norden og mange andre land. Derfor må vi rette de økonomiske virkemidlene og de andre virkemidlene aktivt inn mot at verdiskapingen skal øke vesentlig raskere enn forbruksveksten og CO₂-utslippene, slik at færre ressurser brukes for å skape større verdier. Da må også arbeidsmarkedstiltakene innrettes slik.

Ett område hvor energinasjonen Norge kan gå foran i det grønne skiftet, er utviklingen av offshore vind. Jeg vil derfor avslutte med å melde at vi selvfølgelig støtter SVs gode forslag om å følge opp dette ved å gi Olje- og energidepartementet fullmakt til å inngå avtaler for 400 mill. kr for å få fortgang i arbeidet med et fullskala demonstrasjonsprosjekt for havvind i 2016.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Prableen Kaur (A) [12:22:35]: Denne regjeringen har satt rekord på rekord i oljepengebruk. De gjorde det i budsjettet for 2014, nysalderingen for 2013, revidert nasjonalbudsjett for 2014, budsjettet for 2015, nysalderingen for 2014 og budsjettet for 2016. Veksten i oljepengebruken med dagens regjering har vært større i løpet av tre år enn på de ti foregående. Mens oljepengebruken økte med om lag 6,5 mrd. kr per år under Stoltenberg II-regjeringen, øker den med 25–30 mill. kr per år med Solberg-regjeringen. Denne rekordhøye oljepengebruken kan ikke sies å være bærekraftig, noe Thøgersen-utvalget også konkluderer med.

Regjeringen viser manglende evne til å prioritere i en krevende tid med økende arbeidsledighet. Det er framtidige generasjoner som vil sitte igjen med regningen. Hva tenker Miljøpartiet De Grønne om regjeringens forhold til oljepenger og framtidige generasjoner?

Rasmus Hansson (MDG) [12:23:35]: Takk for et godt og viktig spørsmål. Jeg har delvis gjort rede for dette i mitt innlegg, og Miljøpartiet De Grønne er det partiet som har fremmet et alternativt statsbudsjett for 2016 med lavest oljepengebruk. Det gjør vi, ikke fordi vi mener at det er utenkelig å bruke mye penger i en overgangstid – vi er faktisk tilhenger av å gjøre det – men vi er også samtidig svært opptatt av at Norge skal venne seg av med avhengighet av oljepenger og venne seg til å produsere de pengene vi trenger for samfunnsoppgavene våre, gjennom andre bærekraftige, ikke klimafiendtlige aktiviteter. Og til det trengs det at vi produserer pengene i det norske samfunnet, inklusiv det å ta inn skatter der det er nødvendig, og ikke minst miljøavgifter der det er nødvendig å vri forbruket, men det må selvfølgelig gjøres med en sosial profil.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Sigurd Hille (H) [12:25:00]: Revidert nasjonalbudsjett for 2016 er en videreføring av den økonomiske politikken som regjeringen og stortingsflertallet har holdt fast ved siden valget i 2013. Det er en politikk for arbeid, aktivitet og omstilling. Tidene skifter, og samfunnets utfordringer vil variere, men de må til enhver tid løses slik at vårt samfunn skal forbli det trygge, gode landet vi har.

Norge har hatt en jevn og svært god vekst de siste førti årene. Vi som har levd gjennom akkurat disse årene, kan underskrive på det. Tenker jeg tilbake på min barndom og ungdomstid, er dagens samfunn ganske annerledes, og velstandsutviklingen for oss alle har vært nærmest eventyrlig. Men om vi skal opprettholde denne levestandarden videre fremover, er det helt nødvendig at produktiviteten må vokse raskere enn den har gjort de siste årene. Dette vil kreve målrettede reformer i offentlig sektor og i resten av økonomien.

I 2001 pekte en enstemmig finanskomité på hvilke tiltak som var viktigst for at produktiviteten og vekstevnen i økonomien skulle føre til en mer velfungerende økonomi. Det ble spesielt pekt på skatte- og avgiftspolitikken og satsing på infrastruktur, utdanning og forskning. Disse politikkområdene er akkurat like sentrale og viktige i dag. Høy sysselsetting og lav arbeidsledighet er og blir et hovedsatsingsområde. Vi må ha et fleksibelt arbeidsmarked med god mobilitet, som raskt kan tilpasse seg endringer i etterspørselen etter arbeidskraft. Dette er særlig viktig når deler av økonomien er i omstilling.

Regjeringen har gjennom sine tiltakspakker bidratt til at flere er i arbeid og aktivitet. Det som imidlertid kanskje er aller viktigst, er å trygge de arbeidsplassene som er, og dernest skape nye. Offentlig sektor kan bidra i stor grad her. Økte overføringer til kommunene og en generell realvekst i kommuneøkonomien vil kunne føre til økt aktivitet og sysselsetting.

Vel så viktig er det at næringslivet er i stand til å skape nye, varige arbeidsplasser. Derfor må privat sektor ha rammebetingelser som vil føre til det, og her er en rett skatte- og avgiftspolitikk avgjørende for å nå det målet. Regjeringen og stortingsflertallet har i stor grad tatt tak i nettopp disse utfordringene. For ikke lenge siden diskuterte Stortinget skattemeldingen, et dokument som det var bred, tverrpolitisk enighet om. Konklusjonene og enigheten om retningen i denne politikken vil være avgjørende for et velfungerende næringsliv i fremtiden. Nedsettelse av selskapsskatten og reduksjon i formuesskatten er gode tiltak. Riktignok er målet for en ytterligere nedsettelse og helst bortfall av formuesskatten ikke helt der det bør være.

Noen av oss vil gjenta kravet om fjerning av skatten på arbeidende kapital, fordi dette antakeligvis vil være det beste tiltaket for å trygge sysselsettingen, spesielt i de mange små og mindre virksomhetene som vi har i landet vårt. Viktig og gledelig er det i denne forbindelse at det tilsynelatende er full tilslutning til forslag om at eiere av virksomheter som går med underskudd og for øvrig har likviditetsproblemer, skal få utsatt formuesskatten. Siden dette forslaget har bred politisk oppslutning, må det jo ligge en erkjennelse i dette om at formuesskatt knyttet opp til arbeidende kapital kan medføre problemer.

I forbindelse med tiltak for å trygge arbeidsplasser er det også viktig å gi ros til partene i arbeidslivet og det meget gode bidraget som de gir ved å være enige i moderate lønnsoppgjør. Det er all grunn til å understreke dette og nok en gang fastslå at vi har et ansvarlig og godt samarbeidssystem som gir slike positive resultater.

NHOs kvartalsrapport som ble presentert i går, gir grunn til forsiktig optimisme. Det blir påpekt at den økonomiske utviklingen kan snu mot slutten av året, og det blir fastslått at de økonomiske tiltakene som regjeringen har iverksatt, virker, særlig i de geografiske områdene som er rammet av nedgangen i oljeprisfallet. Politikken for arbeid, aktivitet og omstilling gir altså resultater.

Roy Steffensen (FrP) [12:30:05]: Som flere har sagt, er dette en revisjon av det budsjettet vi vedtok før jul, og det er da naturlig å se tilbake på helheten i budsjettet i denne debatten. Helheten er at en i statsbudsjettet har vært opptatt av at verdiskaping må stimuleres, at verdiene må skapes før de kan deles, og at vi må satse på kunnskap, utbygging av infrastruktur og å legge bedre til rette for privat eierskap. I løpet av året er denne retningen fulgt opp ytterligere med starten på arbeidet med Nasjonal transportplan og med skattereformen som vi nylig vedtok.

Jeg registrerer at flere i denne salen tidligere har omtalt tiltakspakken som en bløff. For det første tror jeg ikke at eksempelvis Dalane Hageservice, som gjennomfører skogryddingen mellom Moi og Egersund, opplever disse pengene som en bløff, men snarere som et kjærkommet bidrag for å holde aktiviteten oppe. For det andre er det viktig å påpeke at tiltakspakken er bare en liten del av alt arbeid som er gjort. Nå, etter det reviderte og budsjettforliket, er den på ca. 5 mrd. kr av 1 250 mrd. kr.

Det viktigste grepet vårt er helheten, og vi kombinerer langsiktig omstilling med kortsiktige grep. Kraftig vekst i vedlikehold av bygninger og infrastruktur virker på kort sikt, mens økt satsing på kunnskap, jernbane og vei kombinert med redusert skattenivå gjør næringslivet bedre rustet til en hverdag som ikke lenger er så oljeavhengig.

For mitt fylke, Rogaland, ble tiltakspakken ytterligere spisset før sommeren. Jeg tror den oppmerksomheten vårt fylke har fått fra regjeringen, er med på å bidra til å skape optimisme.

Næringslivsmagasinet Rosenkilden i Stavanger presenterer i sin juni-utgave en undersøkelse blant 550 tilfeldige bedrifter i regionen. Resultatene fra undersøkelsen viser en gryende optimisme, og det er svært gledelig å se at et økende antall bedriftsledere nå ser lysere på framtiden. De tror på flere ansatte, økt omsetning og bedre lønnsomhet.

Trygg styring og tro på egen politikk kan være en vanskelig øvelse når det stormer som verst, men nå er det gøy å se at det nærmer seg et vendepunkt. Vi ser flere positive signaler. Oljeprisen har omtrent doblet seg siden januar, noe som i seg selv er med på å bidra til optimisme. Arbeidsledigheten i fylket flater ut. Det samme gjør boligprisfallet, samtidig som det har vært en økning på hele 15 pst. i antall utlyste stillinger i mai 2016 i forhold til i mai 2015.

Dette, kombinert med optimismen fra bedriftsundersøkelsen, gir grunn til å håpe at bunnen nå er nådd. Jeg velger å være optimistisk, og at vi nå, med en ytterligere styrking av tiltak i dag rettet mot Rogaland, bidrar til at vi får lagt det verste bak oss.

Jeg kan imidlertid ikke stå her i dag og behandle revidert uten å be om en klargjøring fra Arbeiderpartiet. På side 26 har de presentert sin tabell som viser prioriteringer og inndekninger i sitt alternativ. De har derimot ikke summert disse, så av ren nysgjerrighet la jeg det inn i et regneark og gjorde jobben for dem. Hvis man summerer radene for økte utgifter og radene for inndekninger, kommer det en differanse på 171,25 mill. kr. Jeg klarer ikke å forstå dette annerledes enn at Arbeiderpartiet har underbudsjettert inndekningene i sitt alternative forslag til revidert med 171,25 mill. kr. Jeg lurer på om dette kan stemme, og jeg ber Arbeiderpartiet om å komme opp på talerstolen her i dag og bekrefte eller avkrefte dette. Ut ifra sakspapirene virker det som en summeringsfeil. Dermed mangler man inndekning, men jeg er åpen for at jeg har oversett noe. Så om Arbeiderpartiet har muligheten til å komme opp her og gi en god forklaring på dette, ser jeg fram til å høre det. Jeg registrerer at det er en del fravær blant Arbeiderpartiets representanter i salen nå, men jeg håper at de setter i gang med å summere, og at de kommer opp og forklarer. Jeg har registrert at det er 16 talere fra Arbeiderpartiet som skal opp og si noe, og jeg håper en av dem kan bekrefte eller avkrefte det jeg har funnet.

Presidenten: Neste taler er representanten Stein Erik Lauvås. Og presidenten skal ikke presisere hvilket parti Lauvås kommer fra.

Stein Erik Lauvås (A) [12:34:21]: I dag har regjeringspartiene Fremskrittspartiet og Høyre muligheten. Venstre og Kristelig Folkeparti har den samme muligheten, men vil ikke bruke den. Flypassasjeravgiften vil bestå.

Om jeg eller noen andre i valgkampen foran stortingsvalget i 2013 hadde påstått at dersom Fremskrittspartiet kom i regjering med Siv Jensen som finansminister og Ketil Solvik-Olsen som samferdselsminister, skulle det partiet fremme og stå bak en avgiftspolitikk som ville føre til at Norge ville miste 4 000–5 000 arbeidsplasser knyttet til luftfarten, da ville både Fremskrittspartiet og en rekke andre mene at det hadde vært helt hinsides påstander, og at noe slikt selvfølgelig aldri ville komme på tale.

Fremskrittspartiet har i sitt prinsipprogram som hovedmål «sterk nedsettelse» av avgifter og skriver videre der at Norge må «ha stabile rammebetingelser med minst mulig byråkrati og skjemavelde». Det må være lov å spørre: Hva i all verden skjedde med prinsippene til Fremskrittspartiet? Hvordan var det mulig for Fremskrittspartiet å stille opp for en politikk som bare i Østfold fører til at vi mister rundt tusen arbeidsplasser? Det er private, lønnsomme arbeidsplasser som har bidratt til vekst og utvikling, og som fortsatt hadde hatt livets rett dersom ikke Fremskrittspartiet, fremdeles for «sterk nedsettelse» av skatter og avgifter, hadde innført en flypassasjeravgift som nå effektivt fjerner disse lønnsomme arbeidsplassene. Og det andre regjeringspartiet, Høyre, er svært godt med på lasset. Statsminister Erna Solberg har vært en sterk og tydelig forsvarer av avgiften, som Næringslivets Hovedorganisasjon selv sier vil fjerne 4 000–5 000 arbeidsplasser landet rundt.

Høyre har også formuleringer i sitt program: Vi «må enda bedre legge til rette for at private eiere vil og kan investere i utvikling av norske arbeidsplasser». Og de fortsetter: «En solid og nyskapende næringspolitikk er et avgjørende virkemiddel for å trygge jobber». Det stopper ikke der. Høyre skriver også at de gradvis vil redusere avgifter «som hemmer investeringer i norske arbeidsplasser».

Hvordan var det mulig for Høyre å gå inn på og sterkt forsvare en avgiftspolitikk som er stikk i strid med hva Høyre selv mener? Her har Fremskrittspartiet og Høyre, sammen med Kristelig Folkeparti og Venstre, vedtatt en avgift uten å kjenne konsekvensene, uten å ha rådført seg med partene i arbeidslivet og uten å lytte til andre enn seg selv. Resultatene ser vi.

Som sagt, resultatene av «nye og bedre løsninger» med Fremskrittspartiet og Høyre i regjering kommer nå fram. De sørger for at tusenvis av lønnsomme arbeidsplasser, private arbeidsplasser, legges ned, og setter mennesker og næringsliv i total uforutsigbarhet – på tvers av deres egen uttalte politikk og hva de har lovt næringslivet. I tillegg, altså på toppen av det hele, fikk vi en forestilling i politisk sirkus fra Fremskrittspartiet som viste at regjeringspartiet Fremskrittspartiet var helt ute av kontroll, inntil parlamentarisk leder, Harald T. Nesvik, til slutt måtte avklare at jo da, Fremskrittspartiet står fast ved å innføre flypassasjeravgiften.

Resultatet er at arbeidsministeren får enda flere å ta hånd om på sine Nav-kontorer utover høsten og vinteren. Varslet har kommet fra Widerøe, SAS og Norwegian. De sier at ruter vil kuttes og arbeidsplasser vil forsvinne landet over. Dette er regjeringens politikk. Det er helt uforståelig. Og det hadde vært helt unødvendig – såpass mye har lekket ut fra forhandlingene. Det fantes andre muligheter for at statskassen skulle fylles opp med denne drøye milliarden. Men nå får regjeringen ta sommerferie, vel vitende om at den kunne handlet annerledes. Den kunne reddet disse 4 000–5 000 arbeidsplassene. Den ville ikke det. Det er egentlig bare trist, men mest trist er det for dem som nå mister sin inntekt og sin arbeidsplass.

Helt til slutt vil jeg opplyse om at Arbeiderpartiet vil støtte det anmodningsvedtaket som står på side 10 i innstillingen om at regjeringen skal følge utviklingen i rammebetingelser og muligheter for flyplasser nøye.

Geir Pollestad (Sp) [12:39:23]: Det er rett at det er eit revidert budsjett me behandlar i dag, men etter å ha følgt debatten synest eg likevel at det er oppsiktsvekkjande korleis Høgres og Framstegspartiets stortingsrepresentantar meir framstår som revisorar enn som stortingsrepresentantar med politiske mål. Me fekk for ei lita stund sidan høyra at representanten Roy Steffensen hadde kome over ein summeringsfeil. Det skapte så stor begeistring at han brukte store delar av innlegget sitt til å byggja opp ei forventning rundt denne summeringsfeilen.

I arbeidet mot arbeidsløyse har det kome ein tiltakspakke. Det er ikkje klart kor stor han er. Når ein representant frå eit regjeringsparti finn nokon som jobbar på eit prosjekt som kjem som følgje av tiltakspakken, er det eit bevis på at tiltakspakken finst, og at han er så stor som regjeringa hevdar. Slik er det ikkje. Det er eit bevis på at det finst ein tiltakspakke. Det har me aldri stridt imot, det me har stridt imot, er kor stor denne tiltakspakken er, og det har me framleis ikkje fått svar på.

Me høyrer ofte at finansministeren viser til den veldige satsinga på investering i veg, men der er det verdt å merka seg at etter tre av fire år av den første planperioden i NTP for 2014–2023, ligg regjeringa bak skjemaet til den raud-grøne regjeringa når det gjeld investeringar i veg. Der dei ligg godt an, er når det gjeld bompengar, men altså ikkje i investeringar.

Me veit òg at vegselskapet Nye Vegar AS, som vart presentert med at dei skulle få 5 mrd. kr i 2016 og 5 mrd. kr i 2017, har fått litt over 1 mrd. kr første året, og det er varsla at først i 2018 skal vegselskapet få dei 5 mrd. kr som det altså var lova at dei skulle få frå år éin.

Så nokre ord om flyseteavgifta: Det er elendig næringspolitikk, og det er elendig miljøpolitikk. Eg synest at Svein Flåtten sa det veldig godt då han skulle forklara kvifor avgifta kunne rettferdiggjerast utan å ha miljøeffekt. Dette sa han til NTB den 30. november i fjor:

«det er like viktig å skaffe inndekning på budsjettet».

Og det er det dette handlar om. Storleiken på avgifter er fastsett ut frå budsjettbehovet, ikkje ut frå noko miljøbehov.

Det som eg er mest bekymra over når det gjeld avgifta, er at det verker som at regjeringa ikkje har nokon som helst plan for korleis ein skal vareta ein viktig føresetnad som stortingsfleirtalet hadde då ein innførte avgifta, nemleg at transferpassasjerar skulle gå fri. I det opphavelege forslaget frå finansministeren låg det inne eit krav om ein samarbeidsavtale, nettopp for å ha transfer mellom flyselskapa for at transferreisande skulle sleppa å betala dobbelt.

Så kom det kritikk frå ESA, og då valde finansministeren å ta ut dei punkta. For å tilfredsstilla ESA har finansministeren eigentleg undergrave ein av føresetnadene som Stortinget hadde for å innføra avgifta.

Eg lurer på dette: Viss ein familie på fem skal reisa frå Stokmarknes til det me kallar Syden, tek dei først Widerøe-fly frå Stokmarknes til Bodø. Så reiser dei frå Bodø til Oslo med Norwegian, dei reiser frå Oslo til Syden med eit charter-selskap, og dei reiser same ruta tilbake. Då kan dei risikera at familien må betala 2 160 kr i flypassasjeravgift. Det var jo ikkje Framstegspartiets ønske, for Framstegspartiet ønskte berre å gjera denne Syden-turen 880 kr dyrare. Der finst det altså ingen plan, ingen modell, for korleis ein skal sikra at ein ikkje skal betala meir avgift enn det ein vert pålagd, og det er eit problem. Dette meiner eg at finansministeren må klargjera. Kven skal ein venda seg til? Skal denne familien ta kontakt med Widerøe, skal dei ta kontakt med Norwegian, skal dei ta kontakt med charterselskapet sitt, eller skal dei ta kontakt med Finansdepartementet for å få tilbake dei 1 280 kr som ein kan ha risikert å ha betalt for mykje? Dette synest eg me burde hatt svar på for lenge sidan, men eg håper at me kanskje kan få eit svar i dag.

Solveig Sundbø Abrahamsen (H) [12:44:35]: Me har akkurat feira Noregs Banks 200-årsjubileum. Feiringa fann stad den 14. juni i Trondheim, på dagen 200 år etter etableringa av den viktigaste finansinstitusjonen i Noreg. Sentralbanksjefen drog oss i jubileumstalen med i historia til banken frå spesidalaren fram til dagens setelrekkje, om bankens rolle og mandat som utøvande og rådgjevande organ for pengar, kreditt og valutapolitikken til Noregs Banks viktige oppgåve med å fremje stabilitet i økonomien – i tillegg til viktige oppgåver med å forvalte den felles sparekassen vår, Statens pensjonsfond utland.

Mykje har skjedd på 200 år, norsk økonomi er endra, og me har gjennom tidene vore gjennom mange omstillingar i økonomien. Det er omstilling som pregar den tida me er inne i no. Med oljeprisfallet i 2014 og det forsterka fallet i oljeinvesteringane har arbeidsløysa i landet auka, men sjølvsagt mest på Sør- og Vestlandet, der arbeidsplassane er sterkast knytte til oljerelatert næringsliv.

Me vedtok i budsjettet for 2016 fleire tiltak retta spesielt mot Sør- og Vestlandet, og dei er ytterlegare forsterka i denne revideringa av budsjettet. NHO melder no at dei økonomiske tiltaka retta mot desse regionane ser ut til å verke. Det er utan tvil den viktigaste oppgåva også framover å leggje til rette for at det kan bli skapt fleire trygge arbeidsplassar landet rundt.

Regjeringas svar på denne utfordringa er å føre ein politikk som stimulerer til vekst i privat konkurranseutsett næringsliv gjennom vekstfremjande skattelettar, gjennom satsing på kunnskap, forsking og utvikling og gjennom tidenes satsing på samferdsel.

Sentralsjefen sa òg i årstalen sin tidlegare i år at omstillingane må «ha sitt utspring i næringslivet». Og vidare: «Den økonomiske politikken kan kun legge til rette for denne prosessen.»

Bak kvar arbeidsplass i næringslivet ligg det store investeringar. Det er utruleg spennande å møte unge gründerar som med stor entusiasme har tru på eigne prosjekt for å skape fleire og nye arbeidsplassar. Torgeir Straand i teknologiparken på Notodden er ein slik gründer, som for berre to veker sidan hadde besøk av statsministeren. Oljeingeniøren, oppfinnaren og gründeren har gjennom teknologikompetanse frå oljesektoren utvikla heilt ny teknologi som reinsar 99–100 pst. av all olje frå vatn. Når ein veit kva forureining frå olje gjer, er dette ei stor nyheit for miljøet.

Me treng slike unge entreprenørar som tenkjer nytt og ser moglegheiter for utvikling av nye produkt, og me treng eit verkemiddelapparat som legg til rette for denne typen omstilling og produktutvikling.

Norsk kapital og norske eigarar bidreg til at fleire norske bedrifter startar opp og er med på å omstille etablerte selskap. Det er positivt, men me må også vere lydhøyre for kva desse norske eigarane formidlar til oss når det gjeld den særnorske formuesskatten. Etter som tida har gått, kan det verke som om dei fleste partia ser at denne skatten har klart negative verknader. Bedrifter som går med underskot, må betale formuesskatt, medan utanlandske eigarar slepp denne skatten. Det er som styreleiar Arthur Brunvoll i Brunvoll AS uttala: Det hjelper ikkje å vere Therese Johaug når ein startar 10 minutt etter Charlotte Kalla. – Eller som eigar av Rauma Ullvarefabrikk A/S, Arnstein Digernes, seier: Det er eit paradoks at opptent kapital som systematisk er blitt pløgd tilbake i form av driftsmidlar og har forvandla bedrifta til ei konkurransedyktig verksemd, er blitt ei av selskapets største utfordringar.

Denne regjeringa har i kvart einaste budsjett redusert formuesskatten, og det er positivt at det òg i skatteforliket var brei semje om ein verdsetjingsrabatt på 20 pst. innan 2018. I den samanhengen er det svært positivt at regjeringa no i revidert budsjett varslar at ein i samband med statsbudsjettet ønskjer å kome tilbake med forslag til ein mellombels avgrensa ordning med utsett formuesskatt for eigarar av verksemder som har underskot i rekneskapen, og at det blir teke sikte på at ordninga skal gjelde frå og med i år. I tillegg kjem ein i samband med statsbudsjettet for 2017 tilbake med moglegheit for ein tidsavgrensa rabatt i formuesskatten for gründerar ved børsintroduksjon av det respektive selskapet.

Dette viser ei regjering som tek signala frå næringslivet på alvor, og revidert nasjonalbudsjett forsterkar innsatsen for arbeid, aktivitet og omstilling.

Kenneth Svendsen (FrP) [12:49:34]: Lauvås og flere fra Arbeiderpartiet har visst lest vårt program og er skuffet over at vi ikke følger det når det gjelder både avgifter og bompenger. Kanskje det var en idé hvis Lauvås og de andre i Arbeiderpartiet som støtter Fremskrittspartiets program så iherdig, stemte på Fremskrittspartiet, for da ville vi hatt større gjennomslagskraft her på Stortinget. Jeg har medlemsblokka på kontoret, og de er herved invitert.

Men siden Arbeiderpartiet har brukt lang tid i dag og de senere dagene til å snakke om regjeringens og Fremskrittspartiets politikk – ikke bare snakke om vår politikk, store deler av hovedmerknaden går ut på å beskrive hvor elendig politikk regjeringen fører, og lite om egen politikk – tenkte jeg å bistå dem med å promotere deres egen politikk.

For det første står det i innledningen i hovedmerknaden til Arbeiderpartiet:

«Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at budsjettprioriteringene synliggjøres gjennom behandlingen av statsbudsjettet hver høst. Revidert budsjett skal være en revisjon av det budsjettet som ble vedtatt, hvor en tar høyde for oppdaterte anslag og kan justere for uforutsette hendelser som har oppstått etter at budsjettet ble vedtatt.»

Dette slutter jeg meg helt og fullt til, men når en så leser Arbeiderpartiets forslag til revidert budsjett, framstår det mer og mer som en full budsjettbehandling, spesielt på avgiftssiden. For hva sier man om den dramatiske økningen av dieselavgiften, økte kostnader for næringslivet på nærmere én milliard kroner – og det i en tid hvor arbeidsledigheten stiger? Om dette er et bidrag fra Arbeiderpartiet til forutsigbarhet for næringslivet og befolkningen, er jeg usikker på, men det er i alle fall et betydelig bidrag til å svekke lønnsomheten i næringslivet, som igjen kan føre til færre arbeidsplasser i næringer som er avhengige av å frakte varene de produserer, til markedet. Det er lite lurt å finansiere pakker som skal redusere arbeidsledigheten ved å pålegge avgifter som høyst sannsynlig vil føre til flere arbeidsløse.

Men det stopper ikke der, for hva sier man til 10 pst. økning av NOx-avgiften ved import av biler, i et land som allerede har verdens høyeste avgiftsnivå på biler, eller 3 pst. økning i tobakksavgiftene og 3 pst. økning i alkoholavgiftene? Økningen av disse avgiftene vil forsterke grensehandelen ytterligere, samtidig som det gjør smugling mer lønnsomt. Men det stopper ikke der. Grunnavgiften for mineralolje økes med 5 pst., CO₂-avgiften på mineralske produkter økes med 5 pst., økt avgift på saft og i tillegg skal man senke taxfree-kvotene – osv., osv. Dette ligner ikke mye på det Arbeiderpartiet sier i sin egen merknad, hvor revideringen skal være akkurat det, en revidering av vedtatt budsjett hvor en justerer for uforutsette hendelser. Det hadde vært interessant å få høre fra Arbeiderpartiet hvilke uforutsette hendelser som har skjedd siden budsjettet ble vedtatt som kan gi grunnlag for disse kraftige økningene i avgiftene for folk flest.

Som om ikke det er nok, er det nok en gruppe som skal tas, og det er båtfolket. Nå har Arbeiderpartiet i sin visdom fremmet forslag om at diesel som brukes på båtmotorer, skal få veibruksavgift. Hvor Arbeiderpartiet henter sine logiske koblinger, forstår ikke jeg. Men hvorfor en båt skal betale veibruksavgift, er for meg helt uforståelig. Regjeringen Stoltenberg skrev i et budsjett da det ble innført veibruksavgift på drivstoff at den skulle gjenspeile kostnadene for bilens bruk av veien. Som folk flest vet – med mulig unntak av Arbeiderpartiet – brukes båter på sjøen eller i vann, og ikke på veien, og følgelig er det ikke noen slitasje på veien. Jeg håper båtfolket har fått med seg at Arbeiderpartiet ønsker å avgiftsbelegge bruk av naturen ytterligere for denne gruppen friluftsmennesker. Det er Fremskrittspartiet helt imot, derfor fjernet vi også den såkalte hestekraftavgiften på båtmotorer for et par år siden.

Arbeiderpartiet bruker enhver anledning til å fortelle det norske folk at regjeringen gir skattelette til de rike, men de unnlater glatt å fortelle at de øker det som rammer usosialt, nemlig avgiftene. Hvis man er avhengig av å bruke bilen til pendling til og fra jobb og har en inntekt på 200 000 kr, merker man godt en kraftig økning i dieselavgiften, som Arbeiderpartiet foreslår. Har man derimot inntekt på 2 mill. kr, merker man det ikke. Det betyr at Arbeiderpartiet med sitt forslag straffer dem som har minst, og dem som er avhengig av bil, mens de som har mest, slipper unna. Det er ikke en politikk Fremskrittspartiet står for.

Hadia Tajik (A) [12:54:41]: Det er rekordhøg arbeidsløyse i landet vårt. 135 000 menneske er utan arbeid. Det er krevjande for dei som vert direkte ramma, og det er krevjande for familien deira, men det er òg – ikkje minst – alvorleg for samfunnet vårt.

Eg registrerer at trass i den krevjande tida for landet, den viktige diskusjonen som vi no har i denne salen, vel altså dei parlamentariske leiarane i Høgre og Framstegspartiet verken å vera til stades under debatten eller teikna seg – i alle fall så langt – til debatten me har her i dag. Det sender i alle fall eit veldig tydeleg signal om at dette ikkje er ein prioritert arena eller ein prioritert diskusjon for dei å ta for å forsvara dei manglande prioriteringane dei har gjort for å møta den aukande arbeidsløysa. Eg inviterer dei til å koma her og forsvara det partia deira står for og har lagt fram i revidert nasjonalbudsjett.

Me veit at langtidsarbeidsløysa først og fremst bidreg til auka trygding, ikkje til auka omstilling. Likevel har me ei regjering som snakkar om den auka arbeidsløysa først og fremst som eit slags verktøy for å omstilla landet. Det er ikkje berre sløsing med ressursar, det er ei farleg innsnevring av porten inn til arbeidslivet – eit liv som ein byggjer framtida si på. Arbeid til alle er det viktigaste svaret på dei store utfordringane fellesskapen har – anten det er snakk om finansiering av velferda vår, samfunnet si verdiskaping eller integrering. Vår politikk i Arbeidarpartiet avgrensar seg ikkje berre til å kjempa mot arbeidsløysa i olje- og gassektoren på kort og lang sikt, me må òg snakka om alle dei menneska som i dag står utanfor arbeidslivet, men som har lyst, evne og ønske om å bidra. Det er ei viktig politisk oppgåve å byggja ned dei hindringane dei kan møta på veg inn til arbeidslivet.

Me ser at stadig fleire unge er ein del av arbeidsløysestatistikken, stadig fleire unge gutar, og at talet på unge menn aukar blant dei som har deltidsstillingar. Det er viktig for oss som samfunn at me gjer det enklare å få ein fot inn i arbeidslivet så tidleg som mogleg, for det har så store konsekvensar både for den enkelte og for samfunnet som heilskap.

Me ser at det er mange damer med innvandrarbakgrunn som ikkje er ein aktivt deltakande del av arbeidslivet, av samfunnslivet. Me veit at fire av ti damer med innvandrarbakgrunn, ifølgje Aftenposten, er utan utdanning eller arbeid. Me har ei viktig oppgåve i å inkludera dei til å kunna ha dei same moglegheitene som det norske damer har.

Me veit at det er mange seniorar i landet vårt, godt vaksne menneske med mykje kompetanse, som har lyst til å stå lenger i arbeid, som har lyst til å bruka den kunnskapen dei har opparbeidd seg gjennom ganske mange år. Me er nøydde til å leggja betre til rette for at den ressursen får vera hos oss lenger.

For Noreg treng alle. Me treng alle kvarandre fordi verdiskapinga vår er totalt avhengig av det, både i økonomisk og ikkje-økonomisk forstand. Så auka fagkompetanse og ikkje minst fagkompetanse til fleire, er noko av hovudsvaret frå Arbeidarpartiet. Det er noko av det som må vera hovudvegen for Noreg for framtida.

Me kan ikkje konkurrera på lønns- eller arbeidsvilkår, det me må konkurrera på, er kunnskap, kompetanse og at me òg i framtida har verdas beste arbeidsfolk. Difor vil me tydeleg prioritera kompetansebygging i budsjetta våre. I vårt forslag til revidert nasjonalbudsjett legg me fram ei kompetansereform og ein tiltakspakke som støttar opp under ho. Pakken omfattar for det første ungdom som er under fagutdanning på vidaregåande skule, for å få fleire til å gjennomføra utdanninga, slik at me får fleire elevar tidlegare ut i praksis. Me føreslår difor ei ordning med økonomisk tilskot til bedrifter som tek inn elevar i tidleg praksis som ein del av vekslingsmodellen.

Pakken vår omfattar òg ingeniørar som vert ledige i offshorenæringane, og som ønskjer vidareutdanning eller omskolering til andre sektorar. Då har me lytta til innspel frå bl.a. NITO, som peiker på eit stort behov for ingeniørar i helsesektoren. Ved å leggja til rette for den typen omskolering kan Noreg verta betre rusta til å dekkja viktige behov i sjukehusa.

Denne pakken omfattar òg dei som nyleg har kome til landet. Han handlar om effektiv kartlegging av kompetanse og arbeidsevne og om raskare godkjenning av utanlandsk utdanning.

Eg vil seia at det er langs kompetansesporet me finn verktøya for omstilling og for det å byggja framtida for Noreg. Det er ikkje i arbeidsløysetala frå Nav. Me treng ei regjering som forstår det, som prioriterer det, og som leverer.

Torstein Tvedt Solberg (A) [12:59:44]: Her på huset er det mange jubileer – lystige jubileer – for tida. Men om få uker nærmer vi oss et mer dystert jubileum. Da er det to år siden den pågående ledighetskrisen startet – to lange år siden ledigheten begynte å stige faretruende.

Jubileer gir oss som kjent rom for litt tilbakeblikk, så her er noen tall fra krisen: Fra juni 2014 til juni 2015 fikk Nav over 36 000 varsler om oppsigelser og permitteringer. I denne sal for ett år siden markerte finansminister Siv Jensen ettårsjubileet med å si at regjeringens politikk er godt tilpasset norsk økonomi. Det var den ikke. Stortinget og resten av landet tok sommerferie. Samtidig mistet 700 nye jobben bare i juli i fjor.

Siden har ledigheten bare fortsatt å øke. Totalt er nesten 37 000 oljejobber alene kuttet. Ledigheten har spredd seg via leverandørindustrien og rammer nå hoteller, restauranter og resten av servicenæringen.

Norge opplever nå rekordhøy arbeidsledighet – den høyeste på over 20 år. Nesten ingen regjering i moderne tid har klart det. Det er bare å gratulere regjeringa med jubileet.

Samtidig markerer vi også et annet jubileum: ny norgesrekord i passiv vente-og-se-holdning. Aldri før har vi hatt en regjering som har stått så passivt og kun ventet mens ledigheten fortsetter å stige. Og etter å ha hørt finansministeren i dag virker det som om hun er spesielt fornøyd med denne rekorden. For ett år siden avviste hun at ledigheten var et problem, budsjettet var godt tilpasset økonomien. Nå forstår hun hvor vanskelig det er å miste jobben. Men tiltakene, mener jeg, matcher ikke alvoret i krisen. Nav, SSB og finansministerens eget departement forventer at ledigheten vil fortsette å stige gjennom 2016. Jeg vil advare mot at optimismen nå blir en sovepute – rekordmange har ikke jobb, og vil jobbe. De må inn i arbeidslivet.

Høyre og Fremskrittspartiet har hele tiden vært på etterskudd i møte med krisen. Tiltak mot ungdomsledighet ble gang på gang stemt ned i denne sal før Kristelig Folkeparti tvang gjennom noen små forslag. Behovet for målrettet tiltakspakke mot Sør-Vestlandet var egentlig unødvendig, helt til Arbeiderpartiet fremmet sin tiltakspakke og fikk fart på debatten, og regjeringa leverte sitt forslag. Endringene i permitteringsregelverket var innlåsing av arbeidskraft helt til partene i arbeidslivet tvang regjeringa til handling.

Punkt for punkt på Høyre og Fremskrittspartiets skryteliste er i hvert fall ikke deres fortjeneste. Siv Jensen burde heller bruke anledningen til å takke

• Kristelig Folkeparti for tiltakene mot ungdomsledighet

• Arbeiderpartiet for tiltakene rettet mot Sør-Vestlandet

• partene i arbeidslivet for endringene i permitteringsregelverket

Debatten i dag har bare forsterket dette bildet. Representanten Flåtten fra Høyre snakket varmt om omstilling. Men regjeringas hovedsatsing er massive skattekutt som ikke har skapt en eneste arbeidsplass. I år er det skapt kun 4 000 nye arbeidsplasser, der 3 000 er i statsbyråkratiet. Flåtten burde kanskje heller vært ærlig – dette er ingen omstilling, det skapes ikke nye jobber, og Høyre prioriterer heller skattekutt til sine rike venner.

Representanten Limi fra Fremskrittspartiet var redd for å blåse opp det offentlige forbruket. Har representanten helt glemt at veksten i byråkrati har skutt fart med Fremskrittspartiet i regjering, med ni nye byråkrater hver eneste dag?

Representanten Steffensen har tatt på seg revisorhatten. Jeg kan trøste ham med at vårt regnestykke går opp. Påstanden hans er direkte feil, den er spekulativ, og slike usannheter bør ikke gjentas i slike seriøse debatter. Fremskrittspartiet burde vist den samme rørende omsorgen for regnestykker når det gjelder oljepengebruken og regjeringas tiltakspakke, og jeg inviterer Steffensen til mitt kontor, der vi post for post kan gå gjennom våre satsinger og vår inndekning, og forhåpentligvis kan han bli litt inspirert.

Jeg er glad for at Arbeiderpartiet har andre svar for å møte denne krisen. Vi vil ha opp aktiviteten i næringer som sliter. Ledigheten i bygg og anlegg stiger dramatisk, og derfor vil vi doble vedlikeholdspakken til Sør- og Vestlandet, slik at ordførerne i Sandnes og Eigersund kan bygge nye skoler og barnehager og heller ansette flere lærere, gjøre skolen bedre, i stedet for de oppsigelsene de nå står foran.

Vi må satse på kompetanse, satse på utdanning. I Stavanger møter jeg ingeniører som har søkt over 100 jobber, som er klar for omstilling, men som ikke får den skoleringen de trenger. I vårt forslag til revidert budsjett setter vi av 100 mill. kr mer til en omfattende kompetansepakke.

Vi trenger også en aktiv næringspolitikk som skaper nye arbeidsplasser. Vi har en historisk mulighet til å bruke denne nedgangen til å bygge nye næringer, og da trenger vi å fortsette det gode samspillet mellom staten, næringer og ansatte, som er suksessen i den norske modellen.

Min partileder pekte på mulighetene i havrommet. Jeg har selv i dag fremmet forslag om verdensrommet. Reiselivsnæringen har mange gode hotellrom, og fornybar offshore vind kan utnytte det tomrommet vinden blåser i.

Norge har mange områder der vi har ulike fortrinn. Det krever en kraftfull innsats og en aktiv næringspolitikk for å skape nye arbeidsplasser.

Heidi Nordby Lunde (H) [13:05:03]: Som flere har kommentert, er Norge inne i en krevende økonomisk situasjon, først og fremst drevet av en oljepris som har falt sterkt. Men regjeringens målrettede politikk for å omstille Norge fra en oljebasert økonomi til flere langsiktige bærekraftige arbeidsplasser i privat sektor er i ferd med å gi resultater.

Den forrige regjeringen hadde det største økonomiske handlingsrommet noen regjering noensinne har hatt, der de økte todelingen av norsk økonomi. I 2012 ble det investert 200 mrd. kr i petroleumsbasert næring, mot 20 mrd. kr på fastlandet. Lite ble gjort for å forberede Norge på de endringene alle har visst at ville komme, uavhengig av det store fallet i oljeprisene, og hadde forrige regjering startet den nødvendige omstillingen med sitt økonomiske handlingsrom, hadde ikke fallhøyden blitt så stor for så mange da oljeprisen stupte.

Denne regjeringen startet arbeidet med å omstille Norge fra dag én, med reformer som allerede er godt i gang, nærpolitireform, høyskolereform, jernbanereform, kommunereform og moderate endringer i arbeidsmiljøloven. De eneste som er på etterskudd, er de partiene som konsekvent er imot endringer og sier de vil reversere de tiltakene denne regjeringen har satt inn for å styrke bærekraften i den norske velferdsetaten over tid.

Nå sier bl.a. NHO at stimulansene i den økonomiske politikken begynner å virke. Deres andre kvartalsrapport viser gryende framtidsoptimisme blant de 2 000 av NHOs medlemsbedrifter som har svart på spørsmål om bl.a. markedssituasjon, utsikter, investeringer og bemanningsplaner. Stein Lier-Hansen, administrerende direktør i Norsk Industri, er blant dem som ser hvordan norsk politikk virker:

«En årsak til at ledigheten ikke er større, er at myndighetene har satt i verk en rekke tiltak. Det har bidratt til å holde ledigheten nede.»

Tiltakene virker, både de generelle langsiktige tiltakene for å bedre næringslivets rammevilkår og de målrettede, mer kortsiktige tiltakene mot ledighet. Men tiltakspakker må også omformes med omhu. Omstillingene må også få gå sin gang, og det lærte vi faktisk fra finanskrisen, da de rød-grønne sørget for å opprettholde kapasitet innen næringer der markedet hadde sviktet. Støtte og billige lån f.eks. til supplyskip førte til en enda større overkapasitet i et marked som ikke kommer til å ta seg opp med det første. Dermed blir fallet enda større når det først kommer. Å konkurrere om å bruke offentlige penger, eller hive på «mer «køl»», som representanten Hagebakken sa, kan gjøre vondt verre.

Ifølge SSB tilfalt også hele sysselsettingsveksten i privat sektor fra 2008 til 2013 arbeidsinnvandrere. Dette er altså de arbeidsplassene vi stadig hører Arbeiderpartiet skryte av å ha skapt. Tiltakspakker for økt offentlig forbruk som stimulerer til transport, bygg og anlegg, førte til at billigere arbeidsinnvandrere erstattet kostbare nordmenn. Vi så også en økende arbeidslivskriminalitet knyttet til de endringene. Den tredjedelen som ble ansatt i offentlig sektor, de er der fortsatt, mens en del arbeidsinnvandrere nå reiser hjem på grunn av de økonomiske mulighetene som har endret seg. Det er ingen grunn til å hive «mer «køl»» på en slik politikk.

Tiltakspakkene regjeringen har kommet med, har kommet til rett tid og vært godt tilpasset den situasjonen Norge er i. Vi tror ikke permitteringer vil skape nye arbeidsplasser, ei heller å skattlegge norske bedriftseiere mer, som stort sett har vært opposisjonens svar.

For Høyre er det viktig å skape flere jobber som bidrar til statsbudsjettet, ikke flere som lever av statsbudsjettet. Vi har i dag en velferdsstat i verdenstoppen, men den må også finansieres i morgen. Derfor må vi ha langsiktige løsninger for bærekraftige arbeidsplasser over tid. Det betyr også et robust privat næringsliv, som ikke lever av å sysselsette seg via offentlige tiltaksbudsjetter.

Regjeringens økonomiske politikk, med reduserte skatter og sterkere satsing på forskning, utdanning og infrastruktur, legger godt til rette for omstilling og nye arbeidsplasser, som jeg tror vi har hørt godt i denne debatten i dag.

Irene Johansen (A) [13:09:21]: Jeg har registrert at representanten Roy Steffensen ikke var til stede for å høre svaret på regnestykket han ikke klarte.

Det reviderte budsjettet bekrefter at Høyre og Fremskrittspartiet har dårlig styring på økonomien, og at de lenge har undervurdert arbeidsledigheten. Dette har ført til at vi har tapt tid og kommet for sent i gang med tiltak. Situasjonen på Sør-Vestlandet er velkjent, men også andre steder i landet er arbeidsledigheten økende. Arbeidsledighet er noe som kan gå fort opp, men sakte ned. Derfor er det så viktig å komme i gang med tiltak tidlig. Med 135 000 arbeidsledige og halvert vekst i norsk økonomi er det tydelig at regjeringens politikk ikke virker. De tar hele 10 mrd. kr ut fra Oljefondet, men under en tiendedel av den økte oljepengebruken går til innsats mot ledighet. Handlingsrommet er brukt opp på skattekutt til dem som har mest, uten at det har hatt noen effekt på sysselsettingen.

I en SSB-rapport fra mai konkluderer de med at generell personskattelette er et mye mindre effektivt tiltak for å redusere arbeidsledigheten raskt enn økte offentlige investeringer, og klart mest effektivt er tiltak som innebærer økt offentlig sysselsetting. Dette understreker det Arbeiderpartiet har sagt hele tiden: Skattekuttene er svært effektive for økte forskjeller, men har liten effekt når det gjelder å skape arbeidsplasser. Til tross for manglende resultater fastholder regjeringen imidlertid at skattekuttene skal bidra til omstilling og vekst. Arbeiderpartiet mener vi lykkes langt bedre med omstilling om vi holder folk i arbeid. Arbeiderpartiet har prioritert målrettede tiltak mot den økende ledigheten, bl.a. gjennom en 75 pst. større tiltakspakke enn den regjeringen foreslo i budsjettet for 2016, samt 4 mrd. kr mer til kommunene, slik at de kan gjøre investeringer.

Regjeringspartiene og deres samarbeidspartnere stemte dessverre ned forslagene i Stortinget. Det er imidlertid positivt at Kristelig Folkeparti og Venstre klarte å øke nivået på tiltak mot ledighet noe, men det er langt fra nok. Regjeringens tiltakspakke etter revidert budsjett er fortsatt om lag 2 mrd. kr lavere enn det Arbeiderpartiet foreslo i behandlingen av statsbudsjettet for 2016. Arbeiderpartiet støtter i hovedsak tiltakene som er i forliket, men foreslår altså langt kraftigere virkemidler for økt aktivitet, hjelp til dem som mister jobben, herunder kompetansehevende tiltak, tiltak til omstilling og nye arbeidsplasser.

Arbeiderpartiet foreslår også å reversere flypassasjeravgiften og erstatte den med reelle miljøavgifter. Jeg vil oppfordre Østfolds representanter fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti til ikke bare å si at de er imot flypassasjeravgiften, men faktisk også stemme for vårt forslag om å reversere den. Flypassasjeravgiften er langt mer effektiv for å kutte arbeidsplasser enn å kutte utslipp.

Moss Lufthavn Rygge er nå vedtatt nedlagt. Opptil 1 000 arbeidsplasser blir borte. 1 000 nye personer kommer inn i arbeidsledighetskøen. Enda flere arbeidsplasser blir borte på landsbasis. Investeringer blir avblåst på grunn av den usikkerheten om næringslivets rammebetingelser som denne regjeringen har skapt. Avgiften ble vedtatt uten kunnskap om konsekvenser. Den handler ikke om kutt i utslipp, men om å skaffe inntekter til andre prioriteringer i budsjettet. Når finansministeren gjentar igjen og igjen at regjeringen har senket skatter og avgifter for å beholde arbeidsplasser og skape nye, blir det helt uforståelig at hun står fast på å beholde akkurat flypassasjeravgiften, som gir det motsatte. Regjeringen har her satt seg fore å ramme Ryanair, men rammer arbeidsplassene og Østfolds utvikling isteden. Det er dette som vil bli stående som det Solberg-regjeringen gjorde for Østfold.

Det som også er alvorlig, er at den tilfeldige budsjetteringen som regjeringen bedriver, uten konsekvensutredninger, skaper usikkerhet og utrygghet om grunnlaget for viktig infrastruktur for arbeidsplasser og næringer, når vi isteden trenger det motsatte. Skuffede ordførere fra Høyre ber nå om en egen tiltakspakke til Østfold og kaller Østfold det glemte fylket. Det kan jeg forstå.

Arbeiderpartiet foreslår altså å reversere regjeringens flypassasjeravgift, og vi støtter også anmodningsvedtaket om å be «regjeringen følge utviklingen og endringene i rammebetingelser og muligheter for flyplassene nøye og gi en grundig vurdering av situasjonen, spesielt av de ikke-statlige flyplassers fremtidige rolle i Østlandsområdet, i forbindelse med budsjettet for 2017».

Vi foreslår egne tiltak mot arbeidsløshet på Sør-Vestlandet og generelle tiltak rettet mot resten av landet, som også sliter. Å miste jobben og bli arbeidsledig er ikke bare alvorlig for dem som rammes. Økt arbeidsledighet er også alvorlig for landet. Arbeid er viktig både for økonomisk vekst og bærekraft og for å unngå fattigdom og sosial ekskludering. Dette tar Arbeiderpartiet på alvor. Arbeid til alle er Arbeiderpartiets røde tråd i budsjettet for 2016 og i revideringen av dette.

Dag Terje Andersen (A) [13:14:30]: Vi er nå langt inne i det tredje året da landet blir styrt etter et budsjett framlagt av den nye regjeringa. Det gjør at vi begynner å se en del utviklingstrekk når det gjelder hva som forandres med regjeringsskiftet. Kursen endres, og den norske modellen utfordres.

Det mest tydelige eksemplet på det er den økte ledigheten, som har blitt møtt med en utrolig passivitet. Men det er en varslet passivitet. Så tidlig som i juni 2014 hadde jeg en interpellasjon til statsministeren om utfordringene som vi da begynte å se på arbeidsmarkedet, før oljeprisen falt, og om behovet for at alle departementer har som ambisjon å bidra til at vi når vårt aller viktigste økonomiske mål, nemlig full sysselsetting gjennom politikken. Da fikk jeg til svar fra statsministeren at det var for tidlig å sette inn tiltak, men de skulle følge situasjonen nøye. Siden det har regjeringa fulgt situasjonen nøye. Det ble understreket av finansministeren, som samme vår i denne salen faktisk sa at det var viktig ikke å sette inn tiltak for tidlig mot arbeidsledigheten. Vi ser nå resultatet av det.

Det er etter press fra oss, etter press fra kommunene, etter press fra næringslivet, og ikke minst fra partene i næringslivet, at det etter hvert har blitt gjennomført noen endringer i arbeidsmarkedspolitikken. Nå må regjeringa gjøre litt når det gjelder tiltak, permittering og det å skape aktivitet i kommunene. Det er altså ikke en regjering som leder i en utsatt situasjon for landet, men som må presses.

Vi har som resultat en rekordhøy ledighet. Vi har en ungdomsledighet på over 11 pst., og statistikken viser stadig flere langtidsledige. Et resultat av det er selvfølgelig økte forskjeller i samfunnet. Når en samtidig kutter i ytelsene til dem som blir kastet ut i arbeidsledighet, er det en god oppskrift for dem som vil ha større forskjeller i samfunnet. Og nettopp økte forskjeller i samfunnet var utgangspunktet for en interpellasjon som jeg hadde til arbeidsministeren her for kort tid tilbake. Den ble besvart av finansministeren, og finansministeren påsto da at forskjellene ikke økte. Det gjorde at jeg sendte et brev til Finansdepartementet og spurte om statsråden kunne dokumentere det, og fikk til svar fra Finansdepartementet at forskjellene øker. Selvfølgelig gjør de det når man velger en politikk for økte forskjeller.

Nå begynner vi å se det på statistikken, selv om den henger ett år etter. Vi ser det ved at lønnsforskjellene i samfunnet nå faktisk øker. Vi ser det ved at forskjellene i formue øker. Flere av oss har deltatt i debatten rundt og lest med interesse Thomas Pikettys beskrivelse av den skjevfordeling det fører til i samfunnet. Vi går nå den gærne veien. På Gini-koeffisienten, som beskriver forskjellene i samfunnet, kommer vi dårligere ut. Og antallet sosialhjelpsmottakere øker.

Dette er et resultat av systematiske angrep på den norske samfunnsmodellen, som har bidratt til nettopp å få små forskjeller i samfunnet.

Regjeringa angriper den økonomiske delen av den nordiske modellen ved at den ikke ønsker å samle inn, over skatten, det som er nødvendig for å finansiere et godt velferdssamfunn, og ved ikke å bruke skattesystemet til utjevning, men til økte forskjeller.

De angriper samarbeidsmodellen i den norske modellen ved at partene i arbeidslivet overkjøres. Nå er det til og med sånn at pensjonistene ikke en gang får et eget trygdeoppgjør til behandling i Stortinget, for de skal ikke høres. Dette angriper også velferdsmodellen.

Det er kanskje ikke så overraskende. Finansministeren har sagt ti ganger i sin landsmøtetale at den norske modellen skal angripes. Det som er overraskende, er at vi har en statsminister som er så fraværende i sitt politiske lederskap at hun faktisk lar det skje.

Statsråd Jan Tore Sanner [13:19:51]: I går kunne NHO melde at det er en gryende optimisme blant bedriftene. Det er et godt tegn. Det er et godt tegn for de mange som har mistet jobben etter at oljeprisen falt fra 120 dollar fatet til 30–40 dollar fatet. Det er et godt tegn for unge mennesker som er på vei ut av utdanningsinstitusjonen og på vei inn i arbeidslivet. Men la meg være like tydelig på at det betyr ikke at jobben er gjort. Vi står i krevende valg, og vi står i en krevende situasjon, etter at oljeprisen falt fra 120 til 30–40 dollar fatet. Det får konsekvenser. Mange mennesker har allerede mistet jobben, noen lever i usikkerhet, og det slår selvsagt også inn i offentlige budsjetter – både i statlige og i kommunale budsjetter.

Dette er bakgrunnen for at regjeringen har tiltak for arbeid og aktivitet, slik at flere kan komme i jobb raskere. Jeg har selv hatt gleden av å være ute på flere arbeidsplasser der mennesker har fått jobb med bakgrunn i regjeringens tiltakspakke – ved Sykehuset i Arendal, på rehabiliteringen, i Sola, med både offentlige bygg og kommunal barnehage som pusses opp. Men vi må samtidig sørge for at vi har tiltak for langsiktig omstilling, at vi får til det grønne skiftet. Det er bakgrunnen for at regjeringen satser på infrastruktur, veier, kollektivtransport, jernbane, i samarbeid med Kristelig Folkeparti og Venstre, at vi satser mer på forskning, på ny teknologi og på det grønne skiftet enn det som noen gang er gjort. Det er bakgrunnen for at regjeringen bedrer rammebetingelsene for maritim næring, for marin næring, at vi legger til rette for mineralnæringen, og at det kommer mer aktivitet. Der sviktet Arbeiderpartiet på sin vakt.

Vi fremmer tiltak for økt konkurransekraft, for mer verdiskaping, men den forrige regjeringen prioriterte annerledes. Og ja, regjeringen har også senket skattene. Det er fordi vi er overbevist om at gjennom skattereduksjoner vil flere kunne investere mer penger i norske arbeidsplasser. Vi har faktisk redusert skatten for bedrifter og for folk med 17 mill. kr hver dag siden regjeringsskiftet. Men hva har Arbeiderpartiets svar vært, Arbeiderparti-representantene som i tur og orden har vært oppe på talerstolen og bare kritisert? Jo, Arbeiderpartiets fremste tiltak mot arbeidsledigheten er høyere skatter. Bare i 2016 innebærer Arbeiderpartiets forslag at norske arbeidstakere og bedrifter får 29 mill. kr i økte skatter – hver eneste dag. Så har jeg også fått med meg den Arbeiderparti-betalte rapporten fra SSB som viser at det er lettere å bruke penger enn å skape nye arbeidsplasser. Men svaret på de utfordringene vi nå står overfor, er ikke å øke skattene for norske arbeidsplasser.

For to dager siden diskuterte vi kommuneproposisjonen i Stortinget. Da hadde Arbeiderpartiet et forslag om at man skulle øke inntektene til kommunene med ytterligere 3 mrd. kr. Hvor har Arbeiderpartiet tenkt å ta de pengene fra? Er det gjennom å bruke enda mer oljepenger, eller er det ved å sende en enda større skatteregning til dem som skaper bedrifter og norske arbeidsplasser? Og representanten Dag Terje Andersen sa mot slutten av sitt innlegg at regjeringen angriper velferden. Hva tenker man på da? Er det det at helsekøene går ned, at vi satser mer innenfor rus og psykisk helse enn noen gang?

Vi sørger for å ruste Norge for fremtiden, skape en tryggere fremtid, men vi løser også viktige oppgaver i dag, ved å styrke velferden for enkeltmennesker, ved å bidra til at helsekøene går ned.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Helga Pedersen (A) [13:25:10]: En av de kommunene som er rammet av konkurser og lav oljepris, er Sør-Varanger kommune. I fjor høst kom det dessuten veldig mange asylsøkere over grensen på Storskog. Det tok veldig lang tid før regjeringen mobiliserte folk og andre ressurser for å håndtere situasjonen, og i fravær av statlig innsats rigget Sør-Varanger kommune ankomstmottak og ordnet opp.

Nå er det tid for å gjøre opp regningen, og status i dag er at kommunen har lagt ut 10 mill. kr som staten nekter å betale, og saken kan ende i rettsvesenet. Mener kommunalministeren at takken til vår grensekommune for at de stilte opp sist høst, er at de nå må legge ned bygdeskoler og kutte i andre tjenester fordi de tok det ansvaret regjeringen ikke tok?

Statsråd Jan Tore Sanner [13:26:03]: Det er en beskrivelse av situasjonen i fjor høst som jeg ikke kjenner meg igjen i, overhodet. Det var en svært krevende situasjon, hvor vi så at statlige myndigheter samarbeidet og samhandlet godt, hvor vi hadde et godt samarbeid med kommunene, og spesielt med KS, og hvor jeg mener det er god grunn til å gi stor honnør til kommunene som stilte opp.

I 2013, da Arbeiderpartiet styrte Norge, ble det bosatt om lag 6 000 i norske kommuner. I år vil norske kommuner ta imot om lag 16 000. Vi sørger for å legge til rette slik at kommunene kan bygge ut flere boliger, og også for at de som er flyktninger i dag, kan bli norske samfunnsborgere i morgen.

Når det gjelder det konkrete spørsmålet som representanten Helga Pedersen tar opp, vet også representanten Pedersen at det er et spørsmål som ligger under Justisdepartementet og ikke et spørsmål som det er naturlig at kommunal- og moderniseringsministeren uttaler seg om.

Helga Pedersen (A) [13:27:10]: Jeg hadde kanskje forventet at kommunalministeren engasjerte seg i finansieringen av kommuner som på alle måter står i en krevende situasjon, og jeg tror at for Sør-Varanger kommune er det hyggelig å få honnør, men det er pengene som teller. Men dette føyer seg inn i et større bilde.

Nord-Norge har gjennom de siste ti årene hatt en veldig positiv utvikling. Det er et veldig godt utgangspunkt for å skape ytterligere vekst og nye arbeidsplasser, men dessverre virker det ikke som om vår landsdel har regjeringen på sin side. Regjeringen har kuttet 400 mill. kr til de nordnorske fylkeskommunene, man har kuttet i de regionale utviklingsmidlene og i det marine verdiskapingsprogrammet. Man innfører flyseteavgift, har innført arbeidsgiveravgift i transportnæringen, man sentraliserer en rekke statlige etater, sentraliserer makt – og sånn kan vi fortsette.

Så mitt spørsmål er: Hva er det regjeringen har imot Nord-Norge?

Statsråd Jan Tore Sanner [13:28:11]: Hva slags spørsmål er det – i en tid hvor vi virkelig opplever at det er i Nord-Norge det skjer, og hvor Nord-Norge har en regjering som spiller på lag med Nord-Norge ved å legge til rette for næringsvirksomhet^? Jeg har selv gitt tillatelse til et gruveprosjekt i Rana, som skapte jubel hos Arbeiderpartiets ordfører. Vi legger til rette med større investeringer i samferdsel enn det det har vært gjort noen gang, og er det noe bedriftene er opptatt av, er det nettopp at vi legger til rette for infrastruktur, slik at varene kan komme raskere ut på markedet.

Og så er det riktig at vi har endret fylkenes inntektssystem, fordi Arbeiderpartiet sviktet på sin vakt. Realiteten er at fylkenes inntektssystem var fra 1990-tallet, men den rød-grønne regjeringen våget ikke å gjennomføre endringer, man oppdaterte ikke i forhold til de samfunnsendringene som har skjedd. Vi gjorde den jobben, og det innebærer fortsatt at Nord-Norge får betydelig mer enn de aller fleste andre fylkeskommuner.

Helga Pedersen (A) [13:29:22]: Jeg tror ikke denne virkelighetsbeskrivelsen er noe som folk i Nord-Norge kjenner seg igjen i. Når det nå kuttes nesten en halv milliard kroner til fylkeskommunene, som har ansvaret for videregående opplæring og samferdsel, tror jeg ikke befolkningens oppfatning er at det er Arbeiderpartiet som har sviktet. Dette er kutt som regjeringspartiene har gjennomført.

Her kan man stille mange spørsmål. Høyre gikk til valg på at man skulle kutte i skatter, men man skulle også virkelig gjøre en forskjell når det gjaldt samferdsel og videregående opplæring. Når man opplever at det blir kutt i samferdsel i Nord-Norge, ganske betydelige også, og at de nordnorske fylkeskommunene må kutte i videregående opplæring i en situasjon der frafallet er veldig høyt, er mitt spørsmål: Hvorfor er det veldig mye viktigere for regjeringen å oppfylle sine valgløfter på skattekutt enn på skole og samferdsel?

Svein Roald Hansen hadde her overtatt presidentplassen.

Statsråd Jan Tore Sanner [13:30:26]: Regjeringen investerer mer i samferdsel og i kunnskap enn det man har gjort noen gang. Realiteten er at vi har økt inntektene for kommunene langt mer enn det vi har redusert skatter, men det å redusere skatter er også viktig i en situasjon hvor mange arbeidsplasser og mange bedrifter sliter.

Svaret på de utfordringene som er i næringslivet i dag, er ikke, som Arbeiderpartiets, å øke skattene. Det blir ikke flere arbeidsplasser ved å sende større regninger til dem som skaper norske bedrifter. Regjeringen har en god miks av virkemidler for å få fart i næringslivet, med investeringer i samferdsel, med investeringer i kunnskap, med investeringer i miljøteknologi, ved å legge til rette for marin næring og maritim næring og også for mineralnæringen. Det er viktige tiltak for å sørge for den langsiktige omstillingen. For Nord-Norges del har investeringene i fylkesveier økt mer enn det vi har redusert de regionale utviklingsmidlene med, for er det noe bedriftene etterspør, så er det investeringer i samferdsel.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [13:31:56]: Takket være Fremskrittspartiets og Høyres uansvarlige politikk står arbeidsledigheten i Østfold i fare for å øke voldsomt, opp mot 1 000 nye kan miste arbeidet sitt. Østfold og Mosseregionen er et område som allerede har en ledighet som er høyere enn landsgjennomsnittet, og Høyres egen ordfører, Tage Pettersen, har vært veldig kritisk til at det ikke har kommet noen tiltak for Moss og Østfoldregionen i revidert nasjonalbudsjett. Hvorfor er det sånn at hvis man har en kommune med høy ledighet på Sør- og Vestlandet, skal man få ekstra midler, men hvis man har en kommune med enda høyere ledighet, bare at den ligger i Østfold, skal man ikke få midler? Er det ikke like ille å bli arbeidsledig i Moss som på Vestlandet, selv om det er regjeringens skyld at en blir arbeidsledig i Moss, på Vestlandet er det mer sammensatte årsaker?

Statsråd Jan Tore Sanner [13:32:48]: Dette er et ganske interessant spørsmål, for i fjor høst var kritikken fra de rød-grønne partiene at tiltakspakken ikke var målrettet nok. Når vi nå målretter tiltakene ytterligere, er kritikken at det ikke er generelt nok. Realiteten er at vi har et stort statsbudsjett som legger til rette for å fremme arbeid, aktivitet og verdiskaping i hele landet, men så er vi i den akutte situasjonen at vi i løpet av kort tid har fått en oljepris som har gått fra 120 dollar fatet til 30–40 dollar fatet. I den situasjonen mener vi at det er riktig å målrette tiltakene nettopp mot Sør-Vestlandet, sørge for at flere av dem som mister jobben, kan få en trygg jobb å gå til, men det kommer da i tillegg til regjeringens generelle tiltak som gjelder for hele landet.

Terje Breivik (V) [13:33:51]: Eg kunne jo tilføya på vegner av samarbeidspartia at tiltakspakken vil alle kommunar som har ei arbeidsløyse som er større enn landsgjennomsnittet, nyta godt av, uavhengig av geografi. Men det var ikkje det eg eigentleg skulle stilla spørsmål om.

I avtalen om statsbudsjettet for 2016 fekk regjeringa i oppdrag å koma tilbake til Stortinget i revidert nasjonalbudsjett med konkrete forslag til oppfølging av rapporten til Produktivitetskommisjonen, spesielt for å redusera byråkrati og effektivisera staten, eit oppdrag som ein vel ikkje kan seia at regjeringa har følgt veldig sterkt opp. Ein av dei openberre tinga som Produktivitetskommisjonen påpeikar, er at det er lite samanfall mellom fylkesinndelinga og regioninndelinga til statlege etatar, og at ulike etatar har ulike regioninndelingar. Det hindrar eit godt samarbeid mellom stat og fylke og innetter i staten og hindrar ei effektiv forvaltning.

Spørsmålet til statsråden er om han vil ta initiativ til å rydda opp i dette konglomeratet av ulike løysinger når nye og større regionar skal erstatta dagens fylke.

Statsråd Jan Tore Sanner [13:34:58]: Svaret på det spørsmålet er ja. Vi har fra regjeringens side presentert en melding om nye regioner, og den meldingen kom etter at samarbeidet med Venstre la til grunn at vi skulle ha en regionreform. I den meldingen har vi varslet at får vi om lag ti regioner, legger det et grunnlag for at de statlige etatsgrensene etter hvert kan bli mer sammenfallende med regiongrensene. Vi har tatt konkret tak i det som handler om Innovasjon Norge, Siva og Forskningsrådet, så på dette området er det, som på veldig mange andre områder, et særdeles godt samarbeid mellom Venstre og regjeringspartiene, og vi finner løsninger.

La meg også si at når det gjelder Produktivitetskommisjonen, følger vi det opp. Vi kutter i drift på statlige virksomheter 0,5–0,6 pst. hvert eneste år, vi fjerner tidstyver, vi digitaliserer, og i dag har jeg lagt frem betydelige forenklinger i plandelen av plan- og bygningsloven. Det vil få fart i boligbyggingen, og det vil sørge for raskere prosesser og mindre byråkrati.

Karin Andersen (SV) [13:36:11]: Jeg er helt sikker på at det hadde vært bra for de arbeidsledige om SVs budsjett for kommunene hadde blitt vedtatt, med 6 mrd. kr mer, det hadde blitt mange flere lærere, barnehagelærere, omsorgsarbeidere, sykepleiere osv. og kanskje bitte lite grann mindre rike milliardærer, og det tror jeg landet hadde levd godt med.

Statsråden tok opp i sitt innlegg dette med ungdom som nå står på terskelen og skal ut i arbeidslivet, og mange av dem venter på lærlingplass. Det har vært en styrking på dette området fra regjeringens side – det skal den ha ros for – men problemet her er at mange kommuner som skal ta imot disse lærlingene, ikke har lønnsmidler til det. De er nødt til å ta av lønnsmidlene for å kunne lønne lærlinger, og det kan man jo ikke når man har for lite ansatte fra før. Da er mitt spørsmål: Hvorfor støtter ikke regjeringen SVs forslag i dag om å sørge for at kommuner og fylkeskommuner kan ta inn flere lærlinger i sin egen virksomhet, for det er helt nødvendig?

Statsråd Jan Tore Sanner [13:37:20]: Jeg takker for honnøren til regjeringen for at vi nå gjennomfører et lærlingløft. Dette vet jeg at flere partier også er opptatt av, og jeg mener det er svært viktig, og vi gjør det på mange områder. Vi gjør det ved at vi øker lærlingtilskuddet, vi gjør det ved at vi stiller krav om at de som skal legge inn anbud på statlige kontrakter, har lærlinger, og vi gjør det ved at også departementene og statlige virksomheter tar inn flere lærlinger. Der har det vært et klart løft etter regjeringsskiftet.

Når det gjelder kommunene, har kommunene en god og forutsigbar økonomi, og jeg registrerer at påstandene om sultefôring som kom før valget i 2013, er gjort til skamme. Realiteten er at vi har lagt opp til et større økonomisk handlingsrom for kommunene i de tre årene som vi nå er inne i, enn det de rød-grønne gjorde i de tre foregående årene. Jeg registrerer at også mange kommuner gjør en kjempejobb på dette området ved at de nå begynner å stille de samme kravene til private bedrifter som det staten gjør.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Helga Pedersen (A) [13:38:39]: Jeg vil begynne med bare å kommentere at det ikke er riktig at dagens regjering viderefører kommuneøkonomien slik den var under Stoltenberg-regjeringen. For å ta et meget sentralt tall: Den gjennomsnittlige årlige veksten i samlede inntekter under Stoltenberg-regjeringen var 2,5 pst. per år. Nå har den falt til 1,8 pst. Det er også interessant at statsråden insisterer på å bruke årene 2011 og 2012 når han skal sammenligne med den forrige regjeringen, og at han ikke tør å sammenligne perioden under dagens regjering med hele forrige periode. Det er tendensiøst. Det er en ærlig sak at regjeringen prioriterer skattekutt aller høyest, men da må man også være ærlig på at konsekvensene av det er at det blir mindre penger til skole, helsetjenester, omsorg, barnehager og andre oppgaver som kommunene har ansvaret for.

Når jeg hører representanter for regjeringspartiene snakke om omstilling, får jeg nærmest inntrykk av at de tror dette er noe Norge ikke har prøvd før, eller at omstilling er noe vi skal holde på med akkurat nå, på grunn av fallet i oljeprisen. Begge deler er helt feil. I Norge er omstilling normaltilstanden, både i privat og i offentlig sektor. Slik må det nødvendigvis også være i framtiden.

Jeg er også betenkt over at regjeringspartiene bruker omstilling som en unnskyldning for å sitte passive og konstatere at arbeidsplasser forsvinner, eller som unnskyldning for å innføre en flyseteavgift som påfører næringslivet i distriktene store kostnader. Ikke minst i Nord-Norge er det en realitet. For politikerne her på Stortinget – og aller mest for dem som sitter i regjeringen, i og for seg – må det være en plikt å legge til rette for nye arbeidsplasser og ikke minst gi folk trygghet i møte med omstillingen.

Nå er det Vestlandet og Sørlandet som i størst grad er rammet av ledighet. Da må vi sette inn kraftfulle tiltak der, men vi må også sette inn tiltak i og ruste resten av landet for framtiden.

Vi har allerede vært inne på Sør-Varanger, og jeg vil fortsette med det. Sør-Varanger har hatt et krevende år. Det har vært konkurs i gruven, mindre handel med Russland og fall i oljeprisen, og mange flyktninger kom over grensen på Storskog. Nå er det dessuten stor usikkerhet knyttet til Norterminals virksomhet. Selskapet må muligens gi opp om de ikke snart får svar fra Miljødirektoratet på om de får fortsette oljeomlastingen i Bøkfjorden eller ikke. Som NHOs regiondirektør i Finnmark sier til NRK i dag:

«Det er bekymringsfullt hvis industriprosjekter i Finnmark tvinges i kne av byråkratisk treghet.»

Det er jeg helt enig i, og jeg har en klar forventning om at regjeringen snarlig sørger for at Norterminal får svar på sin søknad. Det samme gjelder i og for seg også de uavklarte, gjenstående spørsmålene for Nussir, det store gruveprosjektet i Kvalsund. De har ventet lenge.

Sør-Varanger har med sin geografiske beliggenhet store muligheter for ny vekst og verdiskaping, men storting og regjering må være med på å legge til rette i mye større grad enn i dag. Derfor foreslår Arbeiderpartiet å styrke omstillingsarbeidet med ytterligere 10 mill. kr i år. I Nord-Norge for øvrig går ting i hovedsak bra, men det må ikke brukes som en unnskyldning for å slappe av når det gjelder å skape nye arbeidsplasser og vekst, eller å satse på neste generasjon.

Forskjellene i Norge øker. De fleste er enige om at skole og utdanning er avgjørende for å gi alle barn like muligheter og for å utjevne sosiale og geografiske forskjeller. Vi vet at én av fire aldri fullfører videregående skole. To av tre gutter med grunnskoleutdanning fullfører ikke. Bare én av tre som begynner på yrkesfag, får fagbrev. Særlig i Nord-Norge er frafallet høyt.

Resultatene går imidlertid i riktig retning, men det settes i spill når de nordnorske fylkeskommunene må gjøre store kutt i videregående opplæring på grunn av den økonomiske situasjonen. Det viktigste vi kan gjøre, er å styrke kommuneøkonomien, slik at kommunene og fylkeskommunene kan ansette de lærerne og de fagpersonene de trenger. Men mens vi venter på at kunnskapsministeren skal tenke seg om – til neste år – om hvorvidt han skal sende eksperthjelp nordover, fremmer Arbeiderpartiet i dag i tillegg konkrete forslag for å underbygge den innsatsen som de nordnorske fylkeskommunene gjør for å bedre gjennomføringen i videregående opplæring. Det handler om læreplasser i staten, at økt gjennomføring må lønne seg for fylkeskommunene, 25 mill. kr i praksistilskudd til konkrete tiltak, ettergivelse av studielån for lærerne og mer penger til samiske læremidler.

Sissel Knutsen Hegdal (H) [13:44:06]: Det har vært et krevende år vi har lagt bak oss på Sør-Vestlandet og i Stavanger-regionen. Etter mange år med vekst og framgang opplever vi nå konsekvensene av lav oljepris og et for høyt kostnadsnivå. Dette rammer hele Norge, og det rammer Stavanger-regionen spesielt. Det er brutalt for de mange tusen som er høyt utdannede og godt kvalifiserte ansatte, å få beskjeden om at det ikke er bruk for dem lenger, at de ikke har en jobb, og at det økonomiske fundamentet for å forsørge familien blir tatt bort. Og situasjonen berører ikke bare den som mister jobben, den berører hele familien. Konsekvensene vi har sett, er at barn blir tatt ut av barnehagen, de går ikke lenger på SFO, og de slutter å delta i fritidsaktiviteter.

Revidert statsbudsjett inneholder derfor svært viktige tiltakspakker for Sør-Vestlandet. Det at tiltak blir iverksatt for å stimulere til aktivitet og holde sysselsettingen oppe, er det viktigste grepet vi kan gjøre. Totalt har Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre gjennom enigheten om det ordinære og det reviderte budsjettet bevilget mer enn 5 mrd. kr til direkte målrettede og kortsiktige tiltak mot ledigheten. Regjeringens hovedgrep mot den stigende ledigheten har blitt ytterligere forsterket gjennom forliket om revidert budsjett mellom de fire samarbeidspartiene på Stortinget, bl.a. ved at engangstilskuddet til vedlikehold i berørte kommuner ble økt. For Stavangers del utgjør det ca. 77 mill. kr. Kommunen har raskt snudd seg rundt, engasjert lokalt næringsliv og vil sette i gang tiltak umiddelbart. Eksempelvis har andre fase av utbyggingen av en etterlengtet skatepark for barn og unge i bydelen Tasta nå blitt framskyndet, som følge av den ekstra støtten Stavanger kommune har fått. Det tilrettelegges også for opparbeidelse av park- og friluftsområder og, ikke minst, vi rehabiliterer eiendommer, skoler og barnehager.

Tiltakene gjør godt i en region som opplever mer turbulens i den økonomiske situasjonen enn på lenge. Jeg er veldig glad for at regjeringen har tatt situasjonen på alvor og satte inn tiltak da det virkelig trengtes.

Vi kunne i går heldigvis lese i Stavanger Aftenblad at optimismen begynner å gjøre seg gjeldende i næringslivet i Rogaland. Det er allerede tegn på positive effekter av regjeringen og samarbeidspartienes politikk. Flere arbeidsgivere svarer nå at de planlegger å øke bemanningen, noe som ikke var tilfellet sist kvartal. Det er særlig innen bygg- og anleggsbransjen det forventes økt etterspørsel etter arbeidskraft, som følge av prosjekter innen infrastruktur og boligbygging. Også Nav Rogaland har nylig rapportert om en mer positiv utvikling, bl.a. som følge av at antallet ledige stillinger øker. Antallet arbeidsledige går forsiktig nedover, så det er grunn til å tro at vi er på rett vei.

Det er også slik at når én dør lukker seg, åpner det seg mange nye. For vi må ikke glemme at vi har et veldig godt utgangspunkt for nettopp å skape nye, spennende arbeidsplasser ved at de som nå er arbeidsledige, har høy utdannelse, har ofte bred erfaring og bor i en region med høy gründeraktivitet og en vilje til å stå på og, ikke minst, ta et tak. Det er et viktig suksesskriterium at det holdes fast i ideen om omstilling. Vi må legge til rette for å bruke mer penger på kunnskap og forskning og gi viktig støtte til nye næringer. Den enkelte region, både kommunene og det private næringsliv, har her et ansvar.

Vi må tilrettelegge for nye næringer og jobber som vi i dag ikke engang kjenner til og vet tittelen på, og enda mindre hva stillingsbeskrivelsen skal være.

Så er det en misforståelse hos dem som tror at olje og gass ikke skal være en sentral sektor i Norge i årene som kommer. Johan Sverdrup-utbyggingen alene står for en formidabel sysselsetting, og vi ser at mange av kontraktene i forbindelse med utbyggingen nettopp blir gitt til bedrifter på Sør-Vestlandet. Senest i dag fikk permitterte i GMC i Stavanger og Haugesund beskjed om at de nå får jobben tilbake, fordi selskapet skal levere klimaanlegget til boligplattformen på Johan Sverdrup.

Men vi skal fornye oss, vi skal ta ny teknologi i bruk, og ikke minst skal vi gjøre bransjen mer bærekraftig og robust. Vi må stimulere oljeselskapene til å utrede og å øke opptak av ny teknologi – spesielt hvor det åpnes for signifikante forbedringer i form av reduserte kostnader, økt oljeutvinning og, ikke minst, reduserte utslipp.

Avslutningsvis vil jeg få uttrykke tilfredshet med at regjeringen er så tydelig på at de vil følge utviklingen i arbeidsmarkedet tett, og at de står klar med nye, effektive tiltak ved behov. Det er nettopp samspillet mellom lokal og nasjonal politisk ledelse som vil være helt avgjørende for at vi skal lykkes med den omstillingen vi har startet på, og som skal danne grunnlaget videre.

Truls Wickholm (A) [13:49:26]: I et forsøk på å bortforklare at regjeringen tar penger fra framtidige generasjoner for å finansiere skattekutt til dem med mest her i landet, har man valgt å henge seg opp i begrepet «sparegrisen». Representanten Limi var faktisk mer opptatt av å forklare salen at det ikke kom renter fra sånne sparegriser på hylla enn å ta ansvaret for at denne regjeringen for første gang tar penger ut av fondet.

Det at Fremskrittspartiet ser ut til å forstå alle bilder vi bruker i politikken rent faktisk rett fram, er kanskje noe vi må ta med oss videre. Vi har f.eks. tidligere sagt at regjeringen for ofte stikker fingrene i honningkrukka når de lager budsjetter. Nei, Fremskrittspartiet – vi tror ikke at dere sitter og putter fingrene deres ned i honningkrukker, og at grunnen til at budsjettet blir dårligere, er at alle papirene blir klissete og limer seg sammen; det er et bilde.

Dette kan også være noe å tenke på for Venstre, som stadig spør om grønnere budsjetter. La meg hjelpe til, Fremskrittspartiet: De ønsker ikke at dere skriver på grønne ark, de vil at politikken skal bidra til mindre utslipp av CO₂, og at naturen skal klare seg bedre.

Fremskrittspartiet og regjeringen – se opp! – har malt oss opp i et hjørne ved å gjøre mange gale valg. De har altså ikke malt gulvet, men gjort ting i politikken som gjør at vi nå er i en vanskelig situasjon. De har malt oss opp i et hjørne, som gjør at vi har vanskelig for å komme oss videre. Til høsten er vi spent på om de fortsetter å bruke pengene feil, eller om de gjør som vi har anbefalt: sørger for at de med mest betaler mer, og bruker penger på det som skaper arbeidsplasser, ikke bare fyller opp lommebøkene til noen av Norges mest velstående.

Det er også andre partier som tidligere har latt seg begeistre av det venstresidepolitiske skiftet i Hellas, men det kan se ut som om det er Høyre og Fremskrittspartiet som virkelig har trykket ideen om å øke forbruket samtidig som man kutter i skattene, altså i inntektene, til sitt bryst. Det er ikke spesielt bærekraftig, og en skulle tro at det ville bekymre Høyre, men isteden ser vi representanten Flåtten stadig ta til orde for å bruke stadig mer oljepenger. Selv ikke når han blir konfrontert med det gode resonnementet fra regjeringsvennen Terje Breivik og Venstre, ser det ut til at det gjør inntrykk på ham. På høring i komiteen sa sentralbanksjefen riktignok at det kunne finnes argumenter for å bruke mer penger når det var dårlige tider, men han sa også at bruken av oljepenger nå burde ha nådd sitt absolutte toppunkt.

Det er derfor det er så alarmerende å høre det tidligere antatt sindige Høyre bare fortsette på de talepunktene jeg ikke kan skjønne annet enn at de har fått utlevert fra Fremskrittspartiet, med å si at det viktigste nå er å bruke enda mer penger, og nekte å gi Terje Breivik og Venstre en innrømmelse om at det nå er på tide å få ned oljepengebruken. Det lover ikke godt for budsjettet for 2017. Venstre må nok igjen se fram til å være støtteparti for en regjering som fortsatt vil ha kraftig økende oljepengebruk. Kanskje vil de igjen befinne seg i en situasjon hvor de er med på å forhandle opp bruken av oljepenger, slik vi har sett det har endt opp med ved flere anledninger. Det er synd, for av de innleggene som er blitt holdt her i salen, er det kanskje Breivik som – kan det se ut til – virkelig har forstått Thøgersen-utvalget, og ikke bare driver denne sporten med å plukke ut de delene og de setningene som passer best for å underbygge sin egen politikk.

Til slutt: I min bank-app har jeg en linje med et sparegrissymbol. Det er ikke et symbol for å handle flesk, men for å spare penger. Her får jeg også noen ganger litt renter. Så jeg kan anbefale Fremskrittspartiet å kjøre en generell oppdatering på hva som skjer i samfunnet: Oljepengefinansiert populisme er ikke veien inn i framtiden, og det er ikke de svarene Norge trenger.

Absolutt helt til slutt: Jeg skulle gjerne ha fått en oppklaring på hva statsråd Sanner mente når han så hardt sa «den Arbeiderparti-betalte» SSB-rapporten. Det kunne høres ut som om Sanner mente at SSB gir forskjellige svar ut fra hvem som bestiller rapportene hos dem. Det var det jeg antok var hans underliggende mening, så det kunne vært greit om han oppklarte at han som statsråd har tillit til SSBs faglige uavhengighet.

Statsråd Anniken Hauglie [13:54:36]: Arbeidsmarkedssituasjonen er utfordrende for mange, og ledigheten holder seg på et høyere nivå enn det vi har vært vant til. Å miste jobben er tøft av hensyn til den enkeltes økonomi og også fordi man mister et viktig faglig og sosialt fellesskap.

I den situasjonen vi nå har, er det positivt at ledigheten har vært om lag uendret det siste halve året. Det er en god indikasjon på at regjeringens tiltak virker. Ledigheten flater ut, optimismen begynner så vidt å øke, og vi ser at ledigheten sågar går ned i tolv av landets fylker.

Vi har en todeling av norsk økonomi. Bransjer og områder som er sterkest berørt av nedgangen i etterspørselen fra oljeaktiviteten, har store omstillingsutfordringer. Svekkelsen er fortsatt konsentrert til Sør- og Vestlandet. Men også her ser vi mindre vekst i ledigheten de siste seks månedene. Andre steder i landet er arbeidsmarkedet bedre, med en økning i ledige jobber, og det er positivt.

Mange arbeidssøkere finner seg raskt ny jobb. Det gjelder også de som blir ledige i Rogaland. I dette fylket er om lag en tredjedel ikke lenger registrert ledig etter to måneder, og færre enn halvparten etter seks måneder. Det gir Arbeids- og velferdsetaten et godt grunnlag for å jobbe med dem som blir ledige, og formidle jobbene.

Arbeidsmarkedspolitikken skal bidra både til at de ledige raskt kommer over i ny jobb, og til at bedrifter med ledige stillinger får dekket sitt behov for arbeidskraft. Da må vi legge til rette for nødvendige omstillinger og at arbeidssøkere er motiverte, mobile og kompetente. Her har arbeidsmarkedstiltakene en viktig rolle å spille.

I revidert nasjonalbudsjett gjennomgår regjeringen den økonomiske situasjonen og foreslår flere tiltak for å begrense økningen i ledigheten. Regjeringen øker tiltaksnivået for ledige med tusen plasser i andre halvår av 2016. Disse tiltaksplassene kommer på toppen av økningen på til sammen 4 000 tiltaksplasser i budsjettet for 2016. Det betyr mer midler til arbeidsledige, slik at de får hjelp over i ny jobb ved hjelp av kursing og omskolering. Samtidig opprettholdes innsatsen overfor personer som har nedsatt arbeidsevne.

Regjeringen ønsker å legge til rette for omstilling og mobilitet på arbeidsmarkedet, slik at arbeidssøkere får bedre muligheter for å kvalifisere seg for ledige jobber. Derfor foreslår regjeringen ytterligere regelverksendringer i revidert nasjonalbudsjett som vil gjøre det lettere å kombinere dagpenger med utdanning. Regelendringene tar utgangspunkt i at den arbeidssøkende fortsatt skal være reell arbeidssøker for å kunne motta dagpenger, men vil f.eks. gi arbeidsledige mulighet til å spre utdanningen utover en tidsperiode på en langt mer fleksibel måte enn det som har vært mulig i dag.

Videre kan endringene gi arbeidsledige innvandrere sjansen til å forbedre norskkunnskapene sine og øke mulighetene på jobbmarkedet på en bedre måte enn det man har klart fram til nå.

Endringene i revidert nasjonalbudsjett kommer i tillegg til endringene som regjeringen la fram allerede tidligere i vår, og som gjaldt dagpenger under utdanning og adgangen til å motta dagpenger under etablering av egen virksomhet.

Regjeringen la også fram forslag om å utvide perioden for når permitterte kan få dagpenger, og forslag om å innføre en ny lønnspliktperiode for arbeidsgiverne. Dette ble også behandlet i Stortinget i forrige uke. Endringene vil gjelde både for permitteringer som allerede er iverksatt, men ikke avsluttet før ikrafttredelsen, og for nye permitteringer som iverksettes etter 1. juli.

Regjeringen har også lagt fram en ny melding om NAV. Et av de viktigste punktene her er å styrke og videreutvikle Arbeids- og velferdsetatens arbeidsrettede tjenester både for arbeidsgivere og arbeidssøkere. Etaten skal få økt fleksibilitet til å kunne velge gode løsninger, bl.a. ved at Nav-kontorene får økt myndighet og handlefrihet.

Høsten 2015 la regjeringen fram et budsjett for arbeid, aktivitet og omstilling, og regjeringen viderefører denne prioriteringen også i revidert budsjett. Vi er tett på arbeidsmarkedet, og forslagene vi nå har fremmet for Stortinget, er tilpasset utviklingen etter budsjettframlegget i fjor høst. Jeg er glad for at Stortinget stiller seg bak de forslagene som ligger under mitt ansvarsområde.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Dag Terje Andersen (A) [13:59:26]: Det er statsråden som har det overordnede ansvaret for utviklinga på arbeidsmarkedet, og når oljeprisen faller, og det påvirker aktiviteten, må en altså sette inn tiltak.

Vi har nå en historisk høy ledighet. For ett år siden bekymret vi oss for at ledigheten kunne komme til å gå over 4 pst. Nå er den i ferd med å nærme seg 5 pst. Regjeringas manglende tiltak virker. Det regjeringa har brukt mest penger på, med den begrunnelse at en skal bruke vekstfremmende skattelette, er lettelse i formuesskatten. Ikke bare SSB, men også rapporter som regjeringa har betalt for, som Menon-rapporten og Scheel-utvalget, dokumenterer klart at det ikke virker.

Kan statsråden svare meg på hvor mange arbeidsplasser det har blitt av alle de pengene som er brukt på lettelse i formuesskatten?

Statsråd Anniken Hauglie [14:00:33]: Jeg tror det er andre her i salen som bedre kan svare på spørsmål om formuesskatten. Det ligger ikke til mitt område. Men la meg si noe om ledigheten.

Det er en realitet at ledigheten går ned i tolv av landets fylker. Vi ser at ledigheten har flatet ut etter nyttår, og den begynner nå sakte, men sikkert å gå riktig vei. Fortsatt er det tøft, og i en del av fylkene er ledigheten fortsatt for høy. Men vi ser også at i mange av landets fylker er det nå rop etter arbeidskraft. Man har problemer med å fylle de ledige stillingene. Bildet er ikke helsvart, men det betyr ikke at vi ikke skal gjøre nok for de områdene som sliter. Det er det vi gjør gjennom statsbudsjettet vårt, og vi forsterker tiltakene i revidert nasjonalbudsjett, bl.a. ved å legge til rette for at det innenfor mitt område kan komme tusen flere tiltaksplasser, og også ved å gi bedrifter muligheten til å søke om bedriftsinterne omstillinger. Vi ser at det går rett vei, og det er jeg glad for.

Dag Terje Andersen (A) [14:01:35]: Jeg skjønner godt at statsråden vil snakke om noe annet enn det jeg spør om, men det er også sånn at denne statsråden har ansvaret for ledighetsutviklinga.

Når regjeringa argumenterer med at skattelettelsene på formuesskatten skal gi sysselsettingseffekt, spør jeg den statsråden som har ansvaret for utviklinga på arbeidsmarkedet og for sysselsettinga: Hvor stor effekt har det hatt? Og det forventer jeg å få svar på fra arbeidsministeren.

Statsråd Anniken Hauglie [14:02:00]: Jeg tror representanten Andersen er klar over at effekten av skattelette kan man ikke se år én. Effekten av skattelette kan man se over tid. Man kunne like gjerne stille spørsmålet tilbake: Hva er effekten av Arbeiderpartiets skatteøkning på 10,5 mrd. kr til bedrifter som sliter? Det er ikke lenge siden jeg fikk kritikk fra representanten fordi vi påfører arbeidsgiverne økte utgifter i forbindelse med permittering. Det er med respekt å melde en brøkdel sammenliknet med den skatteøkningen som Arbeiderpartiet ønsker å sende til de samme bedriftene.

Det er viktig å huske på at skattelettene er viktig i et langsiktig løp. Vi må sørge for at vi har levedyktige bedrifter, som har muligheten til å betale sine regninger, til å investere, til å vokse og til å sikre arbeidsplassene.

Dag Terje Andersen (A) [14:02:51]: Det er altså statsrådens oppgave å svare, og så er det vi som står her, som skal spørre. Jeg kan likevel bare informere om at den uttalelsen hun snakket om, kostnaden ved permittering, ikke var fra denne representanten. Det var fra en annen representant. Den bommet uansett.

Utgangspunktet er altså at vi fra høsten 2013, i revidert nasjonalbudsjett i 2014, i budsjettet for 2015 og i revidert nasjonalbudsjett 2015 har advart mot den økende arbeidsledigheten. Og svaret fra regjeringa har vært å bruke det meste av pengene på skattelette. Det er med utgangspunkt i det jeg stiller spørsmålet: Hvor stor er sysselsettingseffekten av skattelette når alle rapporter, også de som er betalt av regjeringa, viser at skattelette på formuesskatt ikke har noen sysselsettingseffekt, mens de tiltakene vi har etterlyst når det gjelder arbeidsmarkedstiltak, permittering, og ikke minst å øke aktiviteten i kommuner og inn mot næringslivet, ville gi sysselsetting?

Statsråd Anniken Hauglie [14:03:58]: Nå er det få av skattene som ligger inn under mitt ansvarsområde, og beregningene som er gjort på skattelettene, er det antakeligvis andre her i salen som kan svare bedre på enn meg.

Det som er en realitet, er at vi ser at arbeidsledigheten flater ut, og den går ned i tolv av landets fylker. Vi ser at det er økende optimisme blant arbeidsgiverne landet rundt, også i Rogaland, som sliter. Og vi ser at det er mange av landets fylker som har problemer med å fylle de ledige stillingene.

Jeg var i Tromsø på mandag og besøkte en entreprenør der som kunne ansatt 50 mann på dagen hadde det vært folk tilgjengelig i fylket. Så vi ser at politikken virker. Det er gryende optimisme. Tallene begynner å gå i riktig retning, men det er på ingen måte tidspunktet ennå for å friskmelde arbeidsmarkedet. Vi skal fortsatt være beredt på tøffe tider også i årene som kommer.

Hans Olav Syversen (KrF) [14:05:01]: Statsråden var innom Nav i sitt innlegg, og det var vel i mars, tror jeg, eller april, at regjeringen la fram en egen strategi mot ledighet blant unge. Vi vet at ledighet som setter seg i ung alder, kan få veldig uheldige konsekvenser på lang sikt også. Man kommer inn i en ond sirkel. Ett av tiltakene er å ha folk fra Nav inn i videregående skole for å gi råd og veiledning. Men det jeg er litt opptatt av, er hvordan statsråden opplever at Nav som etat møter unge som melder seg til Nav, og om hun mener at den innsatsen som gjøres i Nav på det punktet, er tilstrekkelig slik det er organisert nå.

Statsråd Anniken Hauglie [14:05:58]: Det er for mange unge som nå faller utenfor – som faller ut av skolen, som faller ut av jobb – og vi har en stor oppgave foran oss med å redusere utenforskapet blant ungdom. Ett av de grepene som vi tar i Nav-meldingen, er bl.a. å gjennomgå ungdomsgarantiene, fordi vi ser at de ikke har noen effekt, eller på langt nær har den effekten som vi skulle ønske at de hadde. En av grunnene er nok at det er ingen forpliktelser i de garantiene som er i Nav i dag. Det er bakgrunnen for at vi nå innfører en ny garanti, og vi sier at alle unge under 30 år som oppsøker Nav, skal få et forpliktende tiltak – ikke bare en plan, men også et tiltak – før det har gått uker. For det er helt riktig som representanten Syversen sier, at ungdom som faller utenfor, har en tendens til å falle utenfor veldig lenge, og det blir mer og mer vanskelig å få dem tilbake igjen.

I tillegg har vi Nav-lederne i alle fylkene som gjør en god innsats som retter seg mot ungdom, og vi har nå også flere tiltaksplasser som retter seg mot ungdom, fordi vi ønsker å fange opp ungdom på et tidligere tidspunkt enn det man har klart fram til nå.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [14:07:13]: Det er helt utrolig hvordan denne regjeringen har ett svar på alle samfunnsutfordringer. Det er sentralisering, sammenslåing og stordrift. Og, dessverre, når statsråd Hauglie også skulle diskutere utfordringene i Nav, var det det som var utfordringen der også: Det var for smått, det var for nært folk, tjenestene var der folk bodde. Det var ikke riktig løsning, hun ville ha mer elektroniske løsninger, mer chatting og mer indirekte kommunikasjon og sentralisering av Nav-kontorene. Det var tiltaket for å hjelpe folk som sliter. Ser statsråden at det kan være noen utfordringer med at man flytter Nav lenger bort fra der folk bor? Eller er det bare fordeler, ifølge Hauglie, med at man nå skal gjennomføre en gedigen sentralisering av Nav rundt omkring i Norge?

Statsråd Anniken Hauglie [14:07:55]: Jeg tar ikke til orde for en «gedigen sentralisering» av Nav.

Når det gjelder digitalisering, er det viktig av hensyn til brukerne selv. Det er ikke bare–bare for folk som skal ha hjelp fra Nav. Noen av dem som skal ha hjelp fra Nav, er jo også i jobb og skulle oppsøke Nav i arbeidstiden. Det vi gjør med digitalisering, er nettopp å øke brukervennligheten for brukerne av Nav, slik at de ansatte kan bruke viktig tid på dem som har sammensatte utfordringer. De dyre minuttene skal brukes på de krevende tilfellene, og så kan de andre fylle ut skjemaene selv hjemmefra via nett. Det mener jeg er positivt.

Når det gjelder sentralisering, er vi opptatt av at Nav skal kunne disponere ressursene på en bedre måte sammen med kommunene. Det er lovfestet samarbeid mellom stat og kommune i dag, og det skal det fortsatt være. Så noen «gedigen sentralisering» legges det ikke opp til, men vi er opptatt av at Nav skal kunne bruke ressursene på best mulig måte og sette sammen kontorene slik at brukerne får kvalifiserte tjenester på en bedre måte enn i dag.

Kirsti Bergstø (SV) [14:09:10]: Vi er i en alvorlig situasjon med 135 000 arbeidsløse. Det oppleves som en krise for den enkelte, for lokalsamfunnene, for bedriftene som rammes, og for landet vårt.

Situasjonen er spesielt alvorlig for unge mennesker. Unge er i en sårbar situasjon, og særlig alvorlig er det hvis man mister jobben uten å ha fullført videregående opplæring. Derfor har SV foreslått en forsterket ungdomsgaranti, og vi foreslår også i vårt budsjett at man skal ha muligheten til å fullføre videregående opplæring som arbeidsløs.

Selv om både Fremskrittspartiet og Høyre har stemt ned SVs forslag til en forsterket ungdomsgaranti gjentatte ganger, har statsråden tydeligvis blitt inspirert, for for litt siden kunne vi se at statsråden ønsket at man skulle få arbeid, utdanning eller aktivitet innen åtte uker. Men mysteriet er at det ikke følger penger med. Mener statsråden at ungdom får arbeid bare gjennom prat, siden det ikke følger penger med?

Statsråd Anniken Hauglie [14:10:13]: Nei. Det er tre ungdomsgarantier i dag, som ikke virker fordi de ikke er forpliktende. De sanerer vi og foreslår å gjøre til én forpliktende garanti for ungdom. Nav har et stort virkemiddelapparat i dag. Vi har tilført Nav store ressurser både gjennom tiltaksplasser, gjennom et nytt toårig opplæringsløp i regi av Nav, gjennom Nav-veilederne i skolen og andre viktige tiltak, som vil gi Nav et godt utgangspunkt for å kunne jobbe med ungdom.

Så er det mye annet som også gjøres i budsjettet, og som regjeringen også har foreslått i andre saker. Det å tette igjen gapet mellom ungdomsretten og voksenretten er ett viktig tiltak, det å øke lærlingtilskuddet og øke lønnstilskuddet er også viktige tiltak, i tillegg til de endringene vi gjør i dagpengeregelverket for å gjøre det lettere å kombinere utdanning og jobb.

Så vi har jo utstyrt verktøykassa til Nav med betydelig flere verktøy nå enn det de noen gang har hatt, nettopp for å møte ungdom som mister jobben, eller som trenger hjelp til kvalifisering.

Presidenten: Da er replikkordskiftet over.

Line Henriette Hjemdal (KrF) [14:11:27]: En aktiv vårsesjon er snart over. Mange viktige vedtak er blitt gjort og skal gjøres i løpet av dagen, og Kristelig Folkepartis politikk er synlig i mange tunge verdisaker.

Stortinget har i vår sagt at det skal etableres et skille mellom arbeidende kapital og annen kapital i skattereformen – et viktig og nødvendig skille blir etablert.

Barn og unge som sliter med psykiske helseproblemer, har knalltøffe dager. Disse skal få mer og bedre hjelp gjennom at det nå er vedtatt en opptrappingsplan for barn og unge med psykiske helseproblemer. Det er rett menneskelig, og det er rett samfunnsøkonomisk.

Barna våre i barnehagen skal leke seg til kunnskap, gjennom lekens pedagogikk. Det har også Stortinget slått fast denne våren.

I forrige uke slo et samlet storting fast at hele handlingsrommet for de ideelle skal brukes når et nytt anbudsreglement nå skal iverksettes. Dette er viktig for tusenvis av brukere rundt omkring i hele landet vårt.

Regjeringen har nå gjort det klart at lovgivingen ikke skal endres i denne perioden for at flere butikker skal holdes åpne på søndager og helligdager. Dette er Kristelig Folkeparti glad for. Kristelig Folkeparti har oppfordret regjeringen til å lytte til den sterke motstanden i folket mot søndagsåpne butikker. Verken folket, de ansatte eller næringen selv vil ha mer søndagsåpne butikker. For Kristelig Folkeparti handler spørsmålet om søndagsåpne butikker om hva slags samfunn vi vil ha. Vi mener det er viktig å bevare søndagen som felles hviledag og annerledesdag. Søndagen er en fellesskapsdag, en dag med hvilepuls. Annerledesdagen er ikke et prosjekt enkeltmennesket kan stable på bena alene. Det er et nasjonalt spørsmål som vi som lovgivere avgjør, om vi vil videreføre søndagen som en annerledesdag eller ikke.

Arbeidsledigheten er et av våre største samfunnsproblemer. For den enkelte kan det bety tapt livskvalitet fordi man ikke får brukt sine evner og mister sosialt fellesskap. For samfunnet betyr høy ledighet et tap av ressurser som kunne vært brukt til å utføre viktige oppgaver i næringslivet eller i det offentlige. Det er særlig Sør-Vestlandet som har vært hardt rammet, og som er hardt rammet, sammen med ungdommen. Det var med dette som bakgrunn Kristelig Folkeparti i april foreslo en tiltakspakke mot ledighet. Hovedvirkemiddelet i pakken var betydelige engangstilskudd til vedlikehold av bygg og infrastruktur til kommunene på Sør- og Vestlandet, og også målrettede tiltak mot ungdomsledigheten. I revidert har regjeringen levert en tiltakspakke med en god innretning, men gjennom forhandlingene med Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre har Kristelig Folkeparti forsterket denne tiltakspakken både overfor ungdommen, overfor studentene og også overfor Sør- og Vestlandet.

Kristelig Folkeparti har vært opptatt av skattemyndighetenes ubegrunnede momskrav for friskoler med internat og skoler som gir undervisning til voksne elever uten rett til videregående skole. Vi er glade for at vi har fått til en løsning gjennom revidert som gir disse skolene økonomisk kompetanse for det som har skjedd, og – like viktig – forutsigbarhet for framtiden. Dette er viktig for disse elevene, dette er viktig for den type skole.

Videre er vi fornøyd med at kuttene i bistandsbevilgningene til Afrika og til det sivile samfunn har blitt fjernet gjennom behandlingen av revidert i Stortinget, for behovet for bistand er meget stort i deler av Afrika sør for Sahara.

Mange viktige vedtak er blitt gjort denne våren. Mange viktige verdivedtak er også blitt gjort gjennom denne våren, vedtak som vil kjennes gjennom praktiske løsninger. Ja – om det er barn og unge som sliter med sin psykiske helse, om det er næringslivet, om det er de arbeidsledige, om det er ideell sektor, eller om det er mennesker som lever i ekstrem fattigdom, så vil vedtak som vi har fattet, og skal fatte, denne våren, ha betydning for deres hverdag.

Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Lise Christoffersen (A) [14:16:45]: Arbeiderpartiet har i årets debatt om revidert nasjonalbudsjett fokusert på det som er viktigst – kampen mot den rekordhøye og økende arbeidsledigheten. Når 135 000 står uten jobb, burde alle varsellamper blinke, men den blå-blå regjeringa er for passiv, mumler om nødvendig omstilling og beskylder Arbeiderpartiet for å ville øke skattene til bedriftene med 10,5 mrd. kr. Nei – men vi er ikke for å kutte, og en finansminister bør kunne forskjellen på et likhetstegn og et plusstegn.

På Høyres landsmøte i april sa statsminister Erna Solberg:

«Høyres økonomiske politikk virker kraftig. La ingen fortelle dere noe annet.»

Ja, Høyres økonomiske politikk virker kraftig, det er helt sant, men er rekord i antall ledige det vi trenger? Bak tallene finnes enkeltskjebner, familier, bedrifter og lokalsamfunn som opplever situasjonen som dramatisk. Arbeidsministerens uttalelse tidligere i år om at man lett kan bli tilbakelent i gode tider, men får et push når det butter, viser tydelige ideologiske skillelinjer i norsk politikk.

For de ledige er det her og nå som gjelder, men det mange ikke tenker på nå, er at opptjening av pensjonsrettigheter også reduseres når inntekten faller bort. Dette kunne f.eks. vært belyst i underlaget for trygdeoppgjøret. I fjor varslet regjeringa dessuten en gjennomgang av reguleringsprinsippene for løpende pensjoner i god tid før oppgjøret i 2016, for å unngå at pensjonisters kjøpekraft går ned i flere påfølgende år, mens arbeidstakernes kjøpekraft øker. I RNB får Stortinget kun beskjed om at reglene er uendret, og at trygdeoppgjørene ikke lenger skal til Stortinget. Det er sikkert en lettelse for Fremskrittspartiet på Stortinget, som lagde stor ståhei for ingenting under oppgjøret i fjor, men Arbeiderpartiet vil fortsatt ha trygdeoppgjøret til Stortinget. Inntektsutviklingen til mer enn én million nordmenn er en viktig sak. En knapp orientering i RNB og en liksombehandling i budsjettet et halvt år etter er ikke godt nok. Når regjeringa i tillegg skriver i RNB at pensjonistene ikke får redusert, men økt, kjøpekraft etter skattekutt på 2,2 mrd. kr, redusert avkorting til pensjonistpar på 2,7 mrd. kr og opposisjonens 82 mill. kr til enslige minstepensjonister, lurer vi på hvem denne gjennomsnittspensjonisten er, og hva som er fordelingsvirkningene av denne lite målrettede politikken. Det sier RNB ikke noe om, men Arbeiderpartiet har spurt. I Dok. 15:1226 for 2015–2016 viser regjeringa at det bare er de 82 mill. kr som ga mest til dem med minst. De 4,9 mrd. kr i skattekutt og økte grunnpensjoner ga mest til dem med de høyeste pensjonene. Slike opplysninger er det viktig å ha, særlig når regjeringa trekker dem inn i beskrivelsen av trygdeoppgjøret på en måte som dekker over nok et eksempel på urettferdig fordeling. RNB er ikke stedet for debatt om trygdeoppgjøret. Det ser vi i dag. Det har ikke vært mange innlegg om pensjon så langt, ikke engang fra Fremskrittspartiet.

Arild Grande (A) [14:19:59]: Representanten Heidi Nordby Lunde sa at regjeringens målrettede innsats er i ferd med å gi resultater. Ja, det er ganske mye som tyder på det. Vi ser bl.a. at vi har rekordhøy arbeidsledighet. Det skyldes regjeringens manglende tiltak for å motvirke den økningen vi har sett. Men det stopper tydeligvis ikke der, for regjeringen kommer stadig med forslag som nærmest har som hensikt å øke arbeidsledigheten ytterligere, bl.a. gjennom flypassasjeravgiften, som har satt 1 000 arbeidsplasser i Rygge i fare, gjennom at de har fremmet forslag som er i ferd med å ødelegge kommersiell allmennkringkasting, som vil føre til at flere mister jobben innenfor den bransjen. Og i dag kom nyheten om at de ønsker å legge ned Luftforsvarets musikkorps og Marinemusikken.

Det virker altså som om regjeringen mener det er for få arbeidsledige i Norge, og at vi trenger flere arbeidsledige. Så det er mye som tyder på at politikken virker. Vi ser også økte forskjeller i samfunnet gjennom skattepolitikken til regjeringen, og gjennom økte ytelser til ledige. En annen effekt av regjeringens politikk er økt sentralisering. Så ja, Heidi Nordby Lunde har rett når hun sier at regjeringens politikk er i ferd med å gi resultater.

Med rekordhøy arbeidsledighet og flyktningkrisen står det norske samfunnet og Europa overfor store utfordringer som vi kun løser i fellesskap. Men over hele linjen ser vi en regjering som totalt svikter i møte med disse store utfordringene. Flere har pekt på dette i forbindelse med manglende tiltak mot arbeidsledighet. Vi har foreslått økt satsing på lønnstilskudd for å skaffe flere og bedre praksisplasser for alle som står langt unna arbeidslivet i dag. Vi har bedt om økt satsing på barnehage sånn at det skal bli lettere å kombinere arbeid med omsorg. Men køene blir lengre, og prisene blir høyere med regjeringens politikk. Vi er kritisk til kontantstøtten, som er med og bidrar til å holde unødvendig mange, særlig kvinner, utenfor arbeidslivet.

I denne storstilte dugnaden har frivilligheten varslet at de står klare. De har ressurser, de har folk, og mange melder seg nå inn i bl.a. Røde Kors for å bidra. Røde Kors sin kvinnesatsing driver utstrakt arbeid for å hjelpe kvinner til å lære seg norsk, til å ta jobbkurs og til å komme seg i arbeid. Men også på denne utfordringen svarer regjeringen lite eller ingenting. Det er da å frykte at den ledigheten vi ser i dag, vil kunne bite seg fast på et varig høyt nivå, med de mangelfulle tiltakene og de forslagene som regjeringen kommer med, og at Norge står dårligere rustet når det gjelder å møte de store utfordringene vi som samfunn står overfor.

Per Rune Henriksen (A) [14:23:12]: «Omstilling» er regjeringens honnørord i det politiske ordskiftet. Det er en omstilling vi går igjennom – fra særstilling til omstilling, som det sies noen ganger. Men hva har vi sett? Vi har sett skattekutt til de rikeste, vi har sett kutt i ordninger til dem som har minst, vi har sett avgiftsøkninger for å finansiere skattekutt og for å få regnskapene til å gå opp, og vi har sett netto uttak fra Statens pensjonsfond utland.

I arbeidslivet ser vi at fagbevegelsens innflytelse på vegne av medlemmene svekkes, arbeidsgivernes makt styrkes. Dette er ikke omstilling; det er omfordeling. Det er omfordeling av kapital – fra samfunn til individer, fra fattig til rik, fra neste generasjoner til vår generasjon. Det er omfordeling av makt – fra arbeidstakere til arbeidsgivere. Vi kan også legge til: Det er omfordeling mellom kommuner, sentrale strøk og distriktene.

Det som er fasiten, er at forskjellene i det norske samfunnet øker. Den største driveren for økningen i forskjellene er arbeidsledigheten. I mitt hjemfylke, Hordaland, har antallet helt og delvis ledige og ledige på tiltak økt med 35 pst. siste år. Den største økningen ser vi blant ingeniører, innenfor bygg og anlegg og industri, som er blant gruppene som blir hardest rammet. Vi ser i alle vestlandsfylkene at økningen i ledigheten er dramatisk. Jeg vil påstå at ledighetsutviklingen på Vestlandet er utenfor kontroll. Det får konsekvenser både for den enkelte som rammes, for de bransjene som rammes, og ikke minst for samfunnet. Vi taper verdiskaping nå, vi taper evne til verdiskaping i framtiden, og vi må slite med virkningene av langtidsledigheten, særlig den økende langtidsledigheten blant ungdom. Derfor vil Arbeiderpartiet sette inn sterke virkemidler. Det har vi villet helt siden krisen begynte å ta form og vi så tegnene, vi kjente dem, vi hørte advarslene, vi ønsket å sette inn gode virkemidler. Regjeringen ønsket det ikke.

Vårt alternative budsjett gir anvisninger for hvordan vi kan jobbe med den situasjonen som er nå. Vi kan ikke stoppe krisen, men vi kan dempe virkningene av krisen. Kommunepakken som ligger i vårt budsjett, gir en dobling i forhold til regjeringens opplegg, fra 250 mill. kr til 500 mill. kr med vårt opplegg. Min hjemby, Bergen, ville fått 15 mill. kr mer enn med regjeringens opplegg, og kommunene i Hordaland ville fått til sammen 83 mill. kr til å sette i gang arbeid som kan avhjelpe ledigheten i de bransjene som rammes.

Karianne O. Tung (A) [14:25:54]: Når alle sammen er med og bidrar, blir Norge verdens beste land å bo i. Å være verdens beste land å bo i er ikke flaks og tilfeldigheter. Høy sysselsetting og et organisert arbeidsliv er forutsetningen for et samfunn med små forskjeller mellom folk. Nå ser vi at det er noe dramatisk som er i ferd med å skje. Folk mister jobbene sine, det skapes ikke nok arbeidsplasser, og ledigheten øker.

«Høyres økonomiske politikk virker kraftig. La ingen forteller dere noe annet.»

Dette sa statsminister Erna Solberg fra talerstolen på Høyres landsmøte i begynnelsen av april. Vel, tallene forteller en annen historie. En arbeidsledighet på 4,7 pst., 135 000 arbeidsledige, er det høyeste tallet som SSB noen gang har målt.

Den 30. mai 1933 holdt opposisjonspolitiker Johan Nygaardsvold fra Arbeiderpartiet en tale i denne salen, som dessverre er like aktuell i dag. Han sa:

«Man ser hvordan forholdene er. Det mangler ikke på synet i dette tilfelle; men det der mangler hos de borgerlige partier, er viljen. Evnen har vi nok, bare vi kan skaffe viljen tilveie, og det er denne evne og denne vilje vi vil forsøke å reise til det store formål: Hele folket i arbeid.»

Regjeringen har vist gang på gang at den rett og slett mangler viljen. Regjeringen har ikke kontroll over ledighetssituasjonen. Og regjeringen har ikke viljen til å bekjempe arbeidsledigheten. Det er da paradoksalt å se at de har viljen til å foreta store skattekutt i hvert eneste budsjett. De kuttene koster 50 mill. kr hver eneste dag og går til dem som har mest fra før. Forskjellene mellom folk i Norge øker med Høyre og Fremskrittspartiet i regjering.

Arbeiderpartiet deler ikke regjeringens vente-og-se-holdning – vi har andre svar. Vårt alternativ handler om å få opp aktiviteten, satse på kompetanse og føre en aktiv næringspolitikk for nye arbeidsplasser. Det er et faktum: Norge vil jobbe. Og Norge trenger flere jobber. Det kreves en mer kraftfull politikk for å holde ledigheten lav. Det er Arbeiderpartiets politikk, og det er også Arbeiderpartiets vilje.

Kjell-Idar Juvik (A) [14:29:09]: Arbeidsledigheten i Norge er nå på svimlende 4,7 pst. Det er det høyeste antallet arbeidsledige Statistisk sentralbyrå noen gang har målt. Bak disse tallene skjuler det seg enkeltmennesker, enkeltskjebner, familier, bedrifter og lokalsamfunn som går en usikker framtid i møte. Da er det viktig at vi som politikere, og Stortinget, setter inn tiltak som får flere i jobb, eller sikrer at flere kan beholde sin jobb. Da er det uforståelig at vi har en regjering som innfører en flypassasjeravgift som vi ser allerede har gitt store negative konsekvenser for mange arbeidsplasser. Det er ikke det vi trenger nå. Regjeringens politikk står her til stryk. Vi ser også nå at avgiften får konsekvenser ikke bare for Rygge. Både Widerøe, Norwegian og SAS kutter, eller er i ferd med å kutte, i tilbudet, som igjen vil gå ut over både arbeidsplasser og tilbudet.

At regjeringen ikke lytter til Arbeiderpartiet i denne saken, får vi for så vidt leve med, men at de ikke tar advarselen fra sine egne i NHO, som sier at dette kommer til å gå ut over så mange som 5 000–6 000 arbeidsplasser, synes jeg er uforståelig.

For Arbeiderpartiet er arbeid til alle jobb nr. én. Jeg konstaterer at for regjeringen kommer det lenger ned på lista. I vårt forslag til revidert budsjett legger vi inn 900 mill. kr til ekstra aktivitetsskapende tiltak, bl.a. dobler vi regjeringens vedlikeholdspakke til Sør- og Vestlandet. Jeg er glad for at Kristelig Folkeparti og Venstre har tvunget regjeringen til noe større innsats. Men jeg synes også det er beskrivende – og nedslående – at denne regjeringen ved hver anledning må presses til mer kraftfulle tiltak mot ledighet. Vi har også en regjering som ikke forstår Nord-Norge. Det ser vi på de kuttene de startet med i sine første dager i regjeringskontorene, ved å kutte i regionale utviklingsmidler. De innførte nye kostnadsnøkler, som gjør at f.eks. Nordland fylkeskommune vil få 282 mill. kr mindre per år fra 2020. Det blir mindre til skoletilbud og mindre til samferdsel om man ikke får en endring på dette. Det skal være et stortingsvalg imellom, så vi får håpe at det ligger muligheter der.

Jeg er også veldig fornøyd med at Høyre og Fremskrittspartiet måtte snu i en sak som vi diskuterte mye før vi tok juleferie i fjor, nemlig forslaget om å legge ned Sameskolen for Midt-Norge i Hattfjelldal. Det har skapt stor usikkerhet i lokalsamfunnet og for dem som skulle ha dette tilbudet. Det hadde vi unngått om vi hadde satt oss litt bedre inn i saken før vi fattet vedtaket i desember – eller rettere sagt: før dere fattet vedtaket i desember. Men nå er det viktig at dette er på plass, og nå er det viktig at vi får til et permanent og forutsigbart tilbud i årene som kommer.

Så til siste sak, som gjelder Redningsselskapet. Legg merke til at der legger man inn bare 10 mill. kr til engangstiltak. Det betyr at de har den samme utfordringen neste år.

Kristin Ørmen Johnsen (H) [14:32:28]: Den økonomiske politikken skal bidra til sysselsetting, vekst og nyskaping. Fallet i oljeprisen gjør at økonomi og næringsstruktur må omstilles. Gode og forutsigbare rammebetingelser for næringslivet må sikres om vi skal kunne skape trygge og ikke minst bærekraftige arbeidsplasser. Derfor fører denne regjeringen en skattepolitikk som bidrar til verdiskaping, og ikke til utflytting av arbeidsplasser.

Omstilling må også skje i offentlig sektor. Offentlig sektor må bli mer effektiv og smartere. Norge skal bygge landet på kunnskap og kompetanse, og jeg vil understreke betydningen av hvordan forskning, og spesielt utdanning, kan bidra til omstilling og nye arbeidsplasser.

Helse og omsorg står for en stor andel av både kommunenes og statens budsjetter. Det investeres årlig store summer i nye bygg, teknologi og ny kompetanse for å møte pasientenes behov. Men vi har fortsatt mye å hente på å ta i bruk ny teknologi, og ikke minst å samordne den bedre.

For å utvikle og ta i bruk ny kunnskap og forskningsresultater må vi satse mer på utdanning innen teknologi, og det er derfor svært gledelig at det i revidert budsjett ble enighet mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre om å opprette flere studieplasser, særlig øremerket Vestlandet, men også 200 nye studieplasser til IKT og helsefag som skal anvendes i hele Norge.

Forsøk med helseteknologi i utvalgte kommuner har vist at når pasienter med kroniske lidelser tar i bruk teknologi i hjemmet til egenmålinger – f.eks. pasienter som har KOLS, altså kroniske lungesykdommer – og bruker det i samhandling med sykepleier og lege, reduseres antall sykehusinnleggelser og antall liggedøgn i sykehus. Det er bra for pasientene, for det gjør at vi kan bruke offentlige midler på andre gode formål, f.eks. forebygging av sykdom.

Det er helt nødvendig med nye verktøy for å nå målene for en bedre helse og en mer moderne helse- og omsorgstjeneste. Det trengs derfor utdanning på alle nivå innen IKT og helse, så dette er en flott satsing. IKT, e-helse og velferdsteknologi utvikles i raskt tempo. Det er på en måte et grønt skifte innen helsesektoren vi står overfor. Her ligger muligheter for entreprenører for å skape ny næring, men da må næringen ha gode rammebetingelser, og det må være attraktivt å skape nye arbeidsplasser i Norge.

Rigmor Aasrud (A) [14:35:33]: Det er ingen ledighetskrise, sa arbeidsministeren for noen måneder siden. Mon tro om de over 130 000 ledige og deres familier deler den oppfatningen. En rekordhøy ledighet krever at man tar i bruk kraftfulle virkemidler for å skape nye arbeidsplasser, men det er på nettopp dette området det er vanskelig å se at regjeringen setter spor etter seg.

Vi hører ofte omkvedet «etter åtte år med rød-grønn politikk», men aldri når det gjelder sysselsettingspolitikk, eller når det gjelder å skape arbeidsplasser. Det er lett å skjønne, for etter åtte år med rød-grønn politikk ble det skapt 240 000 nye arbeidsplasser i privat sektor, 120 000 nye i offentlig sektor – ikke byråkrater, men ansatte i skolen, i barnehager og i omsorgssektoren. Det skjedde samtidig med at det var en krise. Nå er det visstnok ingen krise, bare 130 000 ledige. I dag har vi hørt en arbeidsminister som ikke vet om politikken som føres, gir nye arbeidsplasser, samtidig som man med skråsikkerhet sier at regjeringens politikk virker. Regjeringens håndsrekning til dem som er ledige, er kutt i feriepenger, kutt i lønnsgarantien og skattlegging av sluttvederlag.

I Oppland har vi ikke blitt rammet av den ledigheten som så mange Vestlands-kommuner har blitt, men fortsatt er veksten lav, det er stagnasjon i befolkningen, for befolkningsutviklingen, og sysselsettingsandelen må opp. Bare i løpet av få måneder har det kommet meldinger om at skattekontorene skal sentraliseres, de ansatte må pendle, forbrukerkontorene skal sentraliseres, de ansatte må pendle, kriminalomsorgen og begge politimestrene forsvinner, de ansatte kan pendle.

Flere av disse arbeidsoppgavene kan gjøres i desentraliserte enheter. Digitalisering, som kommunalministeren er opptatt av, gjør jo det mulig. Det er bra for de ansatte, det er bra for miljøet, og det er bra for lokalsamfunnene, men regjeringens svar er at du kan pendle. De gjør det bare litt dyrere for deg ved å kutte i pendlerfradraget.

I dag har vi sett at stortingspresidenten lover 650 nye arbeidsplasser på Jørstadmoen. Vi håper det ikke skal bli over en 20-årsperiode, men da er det litt rart å høre på representanten Ørmen Johnsen som sier at man ikke skal flytte på arbeidsplasser.

Helt til slutt vil jeg bruke anledningen til å etterlyse regjeringens oppfølging av Innlandsutvalget. Utvalgets arbeid er viktig for innlandet. Rapporten peker ut områder det bør satses på, og den fortjener en bedre plass enn i statsrådens skuff.

Kirsti Bergstø (SV) [14:38:40]: Det er en populær øvelse fra denne talerstolen, særlig blant de blå, å prøve å lete etter smeltevannet som rant vekk i forfjor, ved å se tilbake på åtte rød-grønne år. Jeg tenkte jeg skulle friske opp en regnfull fredag med å gjøre nettopp det. Jeg husker en regjering som bygde ut velferden i landet, som fikk forskjellene ned, som greide å ta grep for en bedre hverdag, for arbeid og likestilling, som greide å håndtere en finanskrise med aktiv politikk, med statlige muskler og midler, og å få folk i arbeid. Nå har vi hatt tre år med blåmandag, og det merkes i folks liv. Det merkes gjennom en passiv politikk i møte med den alvorlige ledighetskrisen. I stedet for å fylle ledige hender og dager med arbeid fyller man pengeposen til de rikeste. Forskjellene øker om kapp med klimautslippene.

Alle har ikke like stor grunn til å bli skuffet. Skyggesiden av Segway og friheten av lakrispiper advarte vi mot allerede før valget i 2013, men noen har veldig god grunn til å føle seg skuffet og sveket. Det gjelder særlig landets pensjonister, som hadde grunn til å tro på en politikk i deres interesse etter 40 år med frieri fra Fremskrittspartiet. Men så viser det seg at det var et innholdsløst ekko, for vi ser at for andre år på rad vil pensjonistene tape kjøpekraft i trygdeoppgjøret. Regjeringens egne prognoser sier at det samme kommer til å være tilfellet også i de nærmeste årene. Hva gjør Fremskrittspartiet? Ingenting.

I den offentlige debatten og fra Stortingets talerstol snakker Fremskrittspartiet som om pensjonsforliket tvinger fram en reduksjon av kjøpekraft, og gjemmer seg bak en matematisk forståelse av en politisk reform. Det er ingenting i pensjonsreformen som hindrer regjeringen i å ta grep når vi ser at utslagene blir som de blir. Hva gjorde Fremskrittspartiet i fjor? De skyldte på andre. Fra media fikk vi kjennskap til rapporter om at Fremskrittspartiet skulle skylde på SV for at pensjonistene tapte kjøpekraft, og Fremskrittspartiet på Stortinget fremmet forslag mot Fremskrittspartiet i regjering og spant opp til et salig kaos. Hva gjør Fremskrittspartiet i år? Jo, man leker politisk gjemsel – først ved å hindre at trygdeoppgjøret skulle tas til Stortinget, og når man får presset gjennom det, er det fremdeles bortforklaring og skyggeboksing som gjelder. I disse mesterskapstider tror jeg at vi klart kan erklære en vinner i «løftefraløp».

Sverre Myrli (A) [14:41:50]: Jeg er stolt over å tilhøre en bevegelse som bestandig har sagt at arbeid til alle er jobb nummer én. Pionerene i arbeiderbevegelsen skjønte hvor skadelig det ville være hvis arbeidsledigheten bet seg fast – for samfunnet som sådan, ved at samfunnsmaskineriet ikke fungerer, men også for den enkelte og for den enkeltes familie.

Hvis vi fra dette huset ikke sørger for å bidra til en politikk som medfører at folk har arbeid å gå til, gjør vi rett og slett ikke jobben vår. Jeg er derfor glad for at kampen mot arbeidsledighet står så sentralt i det alternative forslaget Arbeiderpartiet har lagt fram i forbindelse med behandlingen av revidert nasjonalbudsjett.

Jeg må samtidig si at jeg er overrasket, for jeg hadde ikke trodd at en av den nåværende regjeringens måter å møte økende arbeidsledighet på, er å opprette så mange administrative arbeidsplasser – i statlig administrasjon, i departementer, i direktorater, i tilsyn, i foretak, i enheter og i selskaper. I Forsvaret har vi fått en egen materiellenhet. Nylig fikk vi høre at det skulle opprettes et eget parkeringstilsyn. Vi har fått et valgdirektorat. Vi skal få et jernbanedirektorat. Vi skal få et jernbaneforetak. Og nå skal vi altså få enda tre nye selskaper innenfor jernbanesektoren – et materiellselskap, et vedlikeholdsselskap og et salgs- og billetteringsselskap.

Vi kommer til å få en overadministrering av jernbanen som vi aldri har sett maken til i dette landet. Vi bygger opp store administrative systemer med en rekke ulike enheter og selskaper. Det blir et tungvint system, men det blir også et kostbart system. I revidert nasjonalbudsjett skriver regjeringen at det vil påløpe driftsutgifter til de tre nye selskapene som nå opprettes innenfor jernbanesektoren – penger til styrehonorarer, revisor, rådgivning og andre forberedende arbeider, som det står. Det tas fra Jernbaneverkets drifts- og vedlikeholdsbudsjett. På spørsmål fra Stortinget har departementet svart at styrelederne i det nye materiellselskapet og billetteringsselskapet skal ha en årlig godtgjørelse på 340 000 kr, og styrelederen i det nye vedlikeholdsselskapet skal ha 370 000 kr.

Dette er bare trist. Flertallet bygger opp et stort og kostbart administrativt apparat innenfor jernbanesektoren.

Tore Hagebakken (A) [14:45:13]: Kommunal- og moderniseringsminister Sanner liker tydeligvis ikke det faktum at SSB har konkludert med at skattekutt ikke har noen nevneverdig effekt på sysselsettingssituasjonen. Han kaller rapporten for den Arbeiderparti-finansierte rapporten. Jeg synes det er ganske alvorlig – noe som også Truls Wickholm fokuserte på. Nå er ikke Sanner her, så jeg synes det ville vært naturlig at fagstatsråden, altså finansministeren, ga en kommentar til at kollega Sanner snakker ned SSBs faglige tyngde og autonomi.

Statsråd Sanner sier at det eneste vi driver med, er å øke skattene. Det er forskjell på å øke skatter og å gå imot skattekutt. Vi er imot skattekutt som øker forskjellene og har null, eller i hvert fall tilnærmet null, virkning på sysselsettingen, og som tapper fellesskapet for penger som kan brukes på felles velferd. Men alle må jo ha fått med seg at vi har inngått et skatteforlik. Vi har ikke bare blitt med på det, men vi har faktisk vært med som arkitekter for det, og jeg mener vi har vært med på å drive det fram her i Stortinget – og der senker vi selskapsskatten til 23 pst. i 2018. Det er et svært viktig grep. I motsetning til de andre skattekuttene som regjeringa har stått for sjøl, mener vi at det vi er med på, faktisk har effekt når det gjelder å trygge arbeidsplasser og skape nye.

Jeg vil også trekke et forslag. Forslagene nr. 19 og 26 er likelydende – vi har i iveren etter å satse på Husbanken levert inn to like forslag. SV har varslet støtte til forslag nr. 26, men ikke til nr. 19, så derfor finner jeg det formålstjenlig å trekke forslag nr. 19.

Når det gjelder anmodningsvedtak, er vi for alle tre. Det gjelder Tjukkasgjengen, som vi blir med på å støtte opp om. Så er det spesielle rettshjelpstiltak knyttet til frivillige organisasjoner – det er en viktig sak. Og at regjeringa følger med på utviklingen når det gjelder flyplasser, er vi i hvert fall for. Vi er også enig i en merknad som vi ikke er med på, som Senterpartiet og SV har, og det gjelder en markering av uenigheten om privatisering i NSB og opprettelsen av de tre selskapene som Sverre Myrli nevnte. Vi er også helt enig i det, sjøl om vi ikke er med på den merknaden. Her har Senterpartiet og SV uventet blitt stående alene – uventet, for det er et ganske kjent standpunkt hos oss, men vi har gjort en liten feil, det skal jeg innrømme. Feilen er ikke større enn at jeg kan rette den opp her og nå, og så kan de fleste av oss bære over med den.

Så vil jeg, i tilfelle jeg ikke skal opp hit igjen i dag – vi får nå se – ønske en riktig god sommer til alle!

Nils Aage Jegstad (H) [14:48:26]: Jeg vil bare kommentere noen saker.

For det første har det lenge vært klart at Norges store utfordring har vært at vi har hatt en todelt økonomi, veldig sterkt todelt økonomi: de i oljesektoren og de utenfor oljesektoren. Når man ser hvor sterk etterpåklokskapen egentlig er, kan man jo lure på hvorfor man ikke gjennom åtte år da vi virkelig hadde god økonomi, tok tak i den problemstillingen, men nærmest var med på å forsterke den. Det var noe av det første som denne regjeringen fokuserte på, behovet for å endre situasjonen betydelig. Så falt oljeprisen kanskje fortere enn man hadde tenkt, og dette ble en mer prekær situasjon.

Ellers har jeg merket meg at man er veldig opptatt av at sparegrisen skal overlates til neste generasjon urørt. Jeg tenker som så at det vi skal overlate til neste generasjon, er et samfunn som er minst like godt eller bedre enn det vi har i dag. Når vi investerer i veier og jernbane, når vi reduserer forfallet på jernbanesektoren og gjør vedlikehold, når vi etterlater oss et samfunn hvor de sosiale godene er ivaretatt, når vi har et arbeidsliv som er både konkurransedyktig, kunnskapsbasert og grønt, så har vi brukt pengene på en måte som er viktigere for neste generasjon enn at sparegrisen er like full. Derfor mener jeg at det ikke er hvor mye vi bruker av sparegrisen nå, som er det viktigste, men hva vi bruker pengene til. Det at vi nå tar tak i mye av det forfallet vi har sett når det gjelder ikke minst infrastruktur, er utrolig viktig. Det er nødvendig, og det er jo det vi bruker pengene på, i motsetning til tidligere, da man kanskje brukte pengene på å skru enda en omgang på kostnadskuttskruen.

Så har jeg lyst til å si litt om det som skjer på Moss lufthavn, siden jeg ikke bor så langt unna. Jeg må si at det med avgifter på flypassasjerer ikke er noe nytt. Hvis man går inn på billetten sin, ser man at flyselskapene systematisk forteller hvor mye av billettprisen som er avgift. Jeg så på en billett tur-retur Trondheim, der utgjorde avgifter 383 kr. Det var før flyseteavgiften. Etterpå utgjorde avgifter 523 kr. Men de greide likevel å presse prisen ned. Det er billigere å fly etter at avgiften ble innført, enn før. Det har noe å gjøre med når du bestiller og alle de andre avgiftene som kommer.

Men det er ikke det som er problemet med Moss lufthavn egentlig. De hadde der satt tak på passasjergrunnlaget i starten. De hadde et lavere tak enn det de får etter at Ryanair har flyttet. De hadde restriksjoner på åpningstider, det var takstregulativ. Og så spør man: Vil Ryanair flytte tilbake eller ikke flytte hvis man fjerner avgiften? I 2015 flyttet de basen sin fra København til Litauen. Det var nok andre elementer som betydde mer.

Karin Andersen (SV) [14:51:47]: Hvis man vil ha omlegging fra for mye oljeavhengighet, kan man ikke gjøre sånn som Høyre og regjeringen gjør, å knytte oss enda sterkere til det ved å åpne enda flere felt. Da må man gjøre som SV foreslår, foreslå nye tiltak, f.eks. program for overføring av kompetanse fra oljenæringen til andre – nye, grønne – bransjer. Man må f.eks. investere i havvind. Man må bestemme seg for det og bruke pengene på det som kan skaffe grønne arbeidsplasser og grønne produkter.

Noe som er veldig alvorlig, er å gå arbeidsløs, særlig for ungdom. Derfor var jeg glad da regjeringen sa at den ville innføre en ungdomsgaranti, men jeg må si jeg ble veldig skuffet da jeg så budsjettet. Ja, det er noen tiltaksplasser der, men de er for ordinært ledige, det er ikke penger til å øke innsatsen for disse ungdommene. Så hvilke tiltaksplasser de skal være i, er fremdeles helt ukjent, og det ligger heller ikke inne økninger til Kvalifiseringsprogrammet eller til Jobbsjansen, som er gode ordninger som hadde vært uhyre viktige for disse ungdommene.

Vi har mange flyktninger som har kommet til Norge nå. Alle mener at de skal lære norsk. Regjeringens svar er å kutte i norskopplæringen. I går stemte flertallet i Stortinget regjeringen ned, gudskjelov, og SV har også i revidert lagt inn penger til norskopplæring, for beskjeden fra Norge til dem som kommer hit, må jo være fra dag én: lær deg norsk! Vi øker satsingen i Groruddalen på kjernetid for barnehageplass. Hvorfor gjør vi det? Jo, fordi regjeringens virkemiddel, nemlig billigere barnehageplass for dem som har dårlig råd, virker som en fattigdomsfelle. I det øyeblikket man får seg jobb, mister man et gode. Det er en innretning som er mot sin hensikt.

Vi legger inn tiltak som kan fange opp dem som risikerer å bli utsatt for tvangsekteskap. Nå har integreringsministeren gått, men jeg så i VG i går at hun bekymret seg. Men det er ikke noen penger her. Hun er ute i avisene hele tida og bekymrer seg for ekstremisme, men det er ingen penger i dette budsjettet til det. Men SV legger det inn i sine budsjetter, for det finnes veldig gode tiltak, og det finnes mange organisasjoner som jobber med dette, og dem er vi nødt til å styrke nå. Vi er også nødt til å styrke de organisasjonene som jobber med integrering hver eneste dag, slik som Refugees Welcome to Norway, f.eks.

Det er mange gode arbeidsoppgaver man kan ta fatt på når man har økende arbeidsledighet. Mer vedlikehold, nødvendig vedlikehold, i kommunesektoren er en av dem, og derfor har SV også fremmet en styrking av det området.

Truls Wickholm (A) [14:55:08]: Jeg tror det i høyden er tre stykker fra Fremskrittspartiet som har tatt ordet i dagens debatt, men det er vel kanskje et resultat av at hjertet ikke banker så hardt for dette avgiftsbudsjettet.

Når det er sagt, har vi en regjering som sier noe om at den vil bidra til omstilling og et grønnere samfunn – men vi ser lite konkrete spor. Arbeiderpartiet ville valgt en litt mer aktiv tilnærming. Man kunne f.eks. valgt å sette i gang et pilotprosjekt for utvikling av elferje på persontrafikkmarkedet. Vi har en kjempebra klynge mellom Stavanger og Bergen som har jobbet lenge med å utvikle muligheten for et norsk marked, men ikke minst også muligheten for eksportmarkedet. Et eksempel på en slik løsning, som er ganske klart, er utredet av Urban Water Shuttle sammen med Hurum og Nesodden, hvor det kan bygges et fjordsamband mellom Sætre, Fagerstrand og Aker Brygge. Det ville blitt et elektrisk nullutslippsfartøy. Dette er fullt ut teknologisk gjennomførbart. I dag går det en elferje på Sognefjorden, og når disse ferjene kommer i større produksjon, vil de være like dyre eller like billige å bygge som konvensjonelle ferjer. Forskjellen er bare at det er ingen klimautslipp. En tur over Sognefjorden koster i dag 70 kr i energiutgifter. Det er nesten helt magisk.

Urban Water Shuttle er utviklet av et konsortium av bedrifter med ekspertise innen design, bygging og utrustning av hurtigbåter med nullutslippsteknologi. De er lokalisert på Sør-Vestlandet, og det ville vært en riktig satsing. Konseptet kan bety ny og viktig eksport for Norge. Byer som London, Paris, Berlin, mfl. vil lett kunne sette inn denne typen nullutslippsfartøy på eksisterende elver og erstatte arealkrevende trafikk som også har høyere klimautslipp. Her er det egentlig bare fantasien som setter grenser.

Norge har vært et testland for elbiler, fordi vi har hatt avgiftsfritak og ladestasjoner. Det har mange internasjonale bilselskaper nytt godt av. Spørsmålet blir om vi vil gjøre noe lignende for vår egen verftsindustri. Sjøens «Tesla-er», for å si det på den måten, kan bygges i Norge, selges fra Norge, og en aktiv regjering ville ha tatt grep for å gjøre noe mer. Det er et eksempel på hvordan man kan bruke offentlige penger gjennom kjøp og andre støtteordninger for å skape en ny eksportindustri.

Fremskrittspartiet har ofte litt allergi mot ting som er klimavennlige, men hvorfor Kristelig Folkeparti og Venstre ikke er med på dette forslaget, som kan redusere utslippene i byene våre og gi økt verdiskaping og arbeidsplasser på Sør-Vestlandet, er vanskelig å forstå. Jeg oppfordrer særlig Kristelig Folkeparti og Venstre i dag til å støtte vårt forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at staten i en overgangsfase dekker merkostnader ved bruk av ny teknologi i fergeanbud.»

Dette kan gjøres innenfor eksisterende ordninger, men vi trenger en regjering som vil noe. Har vi ikke det, får vi alternativt bruke et storting som vil noe på vegne av regjeringen.

Stefan Heggelund (H) [14:58:24]: Samarbeidspartiene på borgerlig side gjør det som er nødvendig for å ruste Norge for framtiden. Det innebærer at vi gjør det som de borgerlige partiene snakket om i mange år at man måtte gjøre, men som man ikke hadde mulighet til å gjøre, fordi man ikke hadde flertall. Man var nødt til å sitte og se på at de rød-grønne partiene la mye av grunnlaget for den situasjonen som er oppstått. Derfor synes jeg det er rart når f.eks. representanten Per Rune Henriksen står her og snakker om at de lyttet til advarsler, og de ville handle. Det var akkurat det de ikke gjorde. Det var det de ikke gjorde da de borgerlige partiene advarte mot ukontrollert vekst i offentlig sektor på bekostning av privat sektor, og det var akkurat det de ikke gjorde da de borgerlige partiene advarte mot at landet var blitt for avhengig av én næring.

Det var ikke bare vi som advarte mot konsekvensene av Arbeiderpartiets unnfallenhet. Nei, man kunne til og med lese det i avisene. «Ledigheten kommer til å stige», sto det i avisene. Vedlikeholdsetterslepet «er enormt», sto det i avisene. Alle tok disse advarslene alvorlig, bortsett fra de rød-grønne partiene. Når man minner dem på dette, når man minner dem på at det er dette som har skjedd, og at det er det som er deres arv i dette årtusen, ja da blir de snurt, og så går de opp her og deltar i debatter i denne salen, og de deltar i debatter andre steder, og snakker som om alt som har skjedd, er konsekvenser av de siste tre årenes politikk, og de snakker som om politikkens natur utelukkende er kortsiktig. Det er ganske avslørende for dem at det er det de velger å gjøre.

Den arbeidspolitiske talspersonen i Arbeiderpartiet sto her på denne talerstolen i sted og sa at flertallet «velger en politikk for økte forskjeller». Så kan man si at det er bra at han velger å bruke taletiden sin til slikt. Det betyr at han prioriterer det substansløse framfor det substansielle, for han har ikke den substansen han trenger her oppe.

Torstein Tvedt Solberg sto her og sa at han ville «ha opp aktiviteten i næringer som sliter». Ja vel. Men hvis man er medlem av et parti som baserer alle sine resonnementer på brosjyreslagord, er det også brosjyreslagord som kommer til å komme fra denne talerstolen.

Denne regjeringen kombinerer kortsiktige og langsiktige tiltak: historiske investeringer i infrastruktur, forskning og kunnskap, en ansvarlig skattepolitikk, som gir incentiver for mer investeringer, og en kraftfull tiltakspakke, som vi allerede ser virkningen av. Dette er virkelig politikk, og det er dette flertallet som gjennomfører den.

Heidi Greni (Sp) [15:01:29]: Det er stor oppmerksomhet om ledigheten på Sør- og Vestlandet som følge av vanskelige tider i oljesektoren. Jeg er glad for at vi gjennom revidert nasjonalbudsjett nå får tilbake tilskuddet til vedlikehold og rehabilitering i kommuner som er særlig berørt av arbeidsledighet. Jeg mener likevel det er uheldig å gjøre dette til et særtiltak for deler av landet. Faktum er at det er kommuner over hele landet som sliter med nedgangstider, og som har en ledighet som er like stor eller større enn det vi finner på Sør- og Vestlandet.

Senterpartiet har i sitt budsjettforslag tatt høyde for dette. Vi har lagt inn en økning i tilskuddet til vedlikehold og rehabilitering, slik at vi samlet sett kommer opp i et tilskudd på 550 mill. kr. Vårt forslag er at vår økning skal fordeles til alle kommuner som har en ledighet over landsgjennomsnittet.

Dette tiltaket vil gi kommuner med mange ledige hender mulighet til å investere i vedlikehold av veier, anlegg og kommunale bygninger. Erfaringene fra tiltakspakken som ble iverksatt under den rød-grønne regjeringen i 2009, var at bevilgede penger både ga god sysselsettingsvirkning og gjorde stor nytte for å oppgradere slitne bygg og anlegg i kommunene.

Senterpartiet foreslår i sitt alternative budsjett en ekstra bevilgning til Norges geologiske undersøkelse på 5 mill. kr. Regjeringen har de siste årene redusert bevilgningene til geofysisk kartlegging. I en merknad peker Senterpartiet på at mineralnæringen opplever utfordrende tider, og partiet foreslår derfor å øke bevilgningen til innsamling av geofysiske og geologiske grunnlagsdata.

Jeg kommer selv fra en region som har et sterkt behov for å styrke næringsgrunnlaget for å gi folk som ønsker å flytte tilbake, mulighet til arbeid. Vi vet at vi har store uutnyttede mineralressurser, men det er nødvendig å kartlegge dem for å komme videre med planer for utvinning og de ringvirkninger som det kan føre til.

Mineralnæringen har store muligheter i landet. Den vil gi verdiskaping som kommer hele landet til gode, og samtidig vil næringen representere en satsing i distrikter som sårt trenger ny virksomhet og flere arbeidsplasser. Derfor er jeg glad for at Senterpartiet nå bidrar til å styrke muligheten for å få dette på plass. Mineralnæringen kan gi Distrikts-Norge et løft, men det forutsetter at vi nå satser.

En ting som jeg er veldig skuffet over at det ikke er funnet penger til i revidert nasjonalbudsjett, er prioriterte midler til stamcelletransplantasjon ved Haukeland universitetssykehus. Det er ganske så meningsløst at MS-pasienter er nødt til å bruke 1 mill. kr av egen lomme for å reise til utlandet for å få gjennomført slike undersøkelser. Derfor er jeg glad for at Senterpartiet har lagt inn 20 mill. kr for å styrke kapasiteten ved Haukeland universitetssykehus og for å få satt i gang en randomisert kontrollert studie av dette tilbudet.

Marit Nybakk hadde her overtatt presidentplassen.

Martin Kolberg (A) [15:04:51]: Vi vet alle at Norge er et stabilt samfunn, og at virkningene av politiske vedtak først viser seg på litt lengre sikt. Vi ser også nå tydelig at Norge har en veldig klar høyreregjering, og i den økonomiske politikken setter Fremskrittspartiet bumerket sitt på den. Dette vises på mange måter, men det alvorligste og det som Stortinget diskuterer i dag, er organiseringen av samfunnets økonomi. Det er det som er temaet, egentlig – ved siden av alle andre viktige spørsmål. For det er hovedlinjene i den økonomiske politikken som setter standarden for utviklingen på litt lengre sikt.

Jeg bare konstaterer når jeg sitter og ser på finansminister Siv Jensen, at hun må ha lært en veldig grundig lekse. Jeg husker henne fra opposisjonstilværelsen gjennom mange år, hvor ingen ting behøvde å bli betalt. Nå er det blitt helt annerledes, nå må selvfølgelig alt betales. Det finnes ingen gratis lunsj, heller ikke for Fremskrittspartiet lenger.

Men så kommer vi til det store mantraet, det som høyrepartiene i Norge og høyrepartiene i hele Europa sier: Skattelettelser skal løse de økonomiske problemene. De skal løse arbeidsledighetsspørsmålene. Vi hørte representanten Heggelund for et øyeblikk siden harselere med den rød-grønne regjeringens økonomiske resultater. 350 000 flere sysselsatte – de aller fleste i privat sektor. Det står seg! Nå har vi en arbeidsledighet på 130 000. Det står seg ikke! Det er det som er situasjonen og resultatet.

Alt i alt er ikke dette det viktigste. Vi ser det som har skjedd i alle de andre europeiske land som har en regjering tilsvarende den norske i dag: De begynner å undergrave statens finansielle ressurser på lengre sikt ved å sette i gang skattelettelsespolitikken og finansiere den fra oljefondet. Det er å undergrave den framtidige generasjons økonomiske sikkerhet med tanke på den tryggheten de skal ha. Hvorfor gjør de det? Fordi de ikke orker å vise fram resultatene av skattelettelsespolitikken. Det er derfor de gjør det. Hvis de hadde gjort det, hadde alle sett at dette var en politikk som hadde til hensikt å skape rom for sentralisering og privatisering. Det er derfor de gjør det, det er den underliggende hensikten, og de ofrer statens finansielle trygghet på det alteret.

Hans Andreas Limi (FrP) [15:07:53]: Først vil jeg henlede oppmerksomheten på et forslag fra Arbeiderpartiet som står under kapittel 4 i innstillingen. Det gjelder finansiering av barnevernstjenesten i Oslo. Det er et forslag som egentlig griper litt inn i budsjettet for 2017, så jeg vil henstille til Arbeiderpartiet å gjøre det om til et oversendelsesforslag. Jeg håper at de kan akseptere det, for dette er egentlig et tverrpolitisk innspill fra alle partiene i Oslo bystyre.

Så til debatten. Jeg hadde egentlig tenkt å takke Truls Wickholm for et meget informativt innlegg om Arbeiderpartiets politikk, eller kanskje sparepolitikk, men det var det nest siste innlegget, så jeg skal la det ligge.

Jeg registrerer at Arbeiderpartiets Torstein Tvedt Solberg ble litt fornærmet over spørsmålet fra Roy Steffensen som gjaldt Arbeiderpartiets regnestykke i revidert. Det er ikke noen grunn til å bli fornærmet over det. Det ble stilt som et spørsmål, og det er ikke unaturlig at Steffensen tar det opp, for vi har jo avdekket både regnefeil og urealistiske inndekninger i Arbeiderpartiets alternative budsjettopplegg tidligere. Så det er en viss grunn til at vi tar opp det spørsmålet når det er vanskelig å få summene til å henge helt sammen.

Så vil jeg anbefale både representanten Tore Hagebakken og andre i Arbeiderpartiet å se litt på den rapporten de har bestilt fra Statistisk sentralbyrå. Det er jo riktig som det ble sagt her, at den er finansiert av Arbeiderpartiet, eller betalt. Det er ikke noe spekulativt i det. Men det står faktisk at dette er en rapport og en analyse med utgangspunktet: Hvordan stimulere arbeidsmarkedet på kort sikt? Og som i hvert fall jeg sa i mitt innlegg, er det ikke noen motsetninger mellom offentlig pengebruk, kortsiktige tiltak for å løse en akutt situasjon, og det å tenke langsiktig og tilrettelegge for fremtidig vekst og velstand. Det er to sider av samme sak, og det ene ekskluderer overhodet ikke det andre.

Jeg registrerer at Arbeiderpartiet er veldig opptatt av regjeringens og regjeringspartienes skattelettelser og ikke i positiv forstand. Da må jeg bare minne om at det er jo en av flere satsinger til denne regjeringen. Det er vel så viktig det som satses på kunnskap, forskning, utdanning og helse og ikke minst infrastruktur og å redusere det vedlikeholdsetterslepet som de rød-grønne etterlot seg. Det er en grunn til at det har vært viktig å prioritere opp disse områdene, og det har vi gjort i hvert eneste budsjett. Så skattelettelser er bare en del av denne regjeringens prioritering, men det er allikevel en viktig del.

Helge Orten (H) [15:11:00]: Vi skal nå vedta et revidert nasjonalbudsjett som er tilpasset den situasjonen som landet er i. Det er et budsjett som er ekspansivt, og som målretter tiltak mot de områdene som er mest rammet av økt arbeidsledighet. Det gir umiddelbar effekt gjennom økt aktivitet i de kommunene der behovet er størst.

Samtidig har vi fra dag én i regjering lagt til rette for arbeid, aktivitet og omstilling. Samtlige budsjett som Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre har blitt enige om i Stortinget, har hatt det som overskrift. Fallet i oljeprisen i 2014 har vist med all tydelighet at det har vært riktig politikk.

Når vi reduserer skattene på norske arbeidsplasser og norske bedrifter, er det fordi det vil styrke konkurransekraften og legge til rette for at det blir skapt nye arbeidsplasser. Jeg merker meg at det blir gjort noen teoretiske beregninger av effekten av skattereduksjoner i norske bedrifter. Jeg har selv erfaring fra næringslivet, og sammenhengen er i grunnen ganske enkel, for når norske bedrifter beholder en større del av egen verdiskaping, vil det styrke egenkapitalen og likviditeten i bedriften og øke bedriftens muligheter til å utvikle nye og lønnsomme arbeidsplasser. Det blir det ny aktivitet og økt konkurransekraft av.

I samtlige budsjett har vi hatt en rekordhøy satsing på utdanning, forskning og innovasjon, og vi har lagt til rette for gode støtteordninger for utvikling av ny teknologi. Enova er et godt eksempel på det, og vi ser nå et taktskifte i utviklingen av ny og miljøvennlig teknologi.

Infrastruktur er viktig for at norske bedrifter skal få varene sine fram til rett tid, at folk skal kunne reise miljøvennlig, trygt og effektivt, og at de skal kunne ta i bruk ny teknologi gjennom et elektronisk kommunikasjonsnett med tilstrekkelig kapasitet. Derfor er samferdselsbudsjettet historisk høyt – 50 pst. høyere enn i 2013. For første gang reduserer vi nå vedlikeholdsetterslepet både på vei og bane, og vi gjennomfører store reformer for å få mest mulig infrastruktur igjen for pengene.

Når jeg lytter til Arbeiderpartiet i denne debatten, stiller jeg meg spørsmålet om de har forstått situasjonen og hvilken fot de skal stå på. På den ene siden mener de at vi bruker for mye oljepenger og «knuser sparegrisen». På den andre siden mener de at vi bruker for lite penger, og er, som Hagebakken formulerte det, villige til «å smelle på med mer kull». Vi får håpe at det ikke er et uttrykk for Arbeiderpartiets nye miljøpolitikk! Konsekvensen av denne tvetydigheten er at Arbeiderpartiet må øke skattleggingen betydelig, og det vil ramme norske arbeidsplasser. Det er vanskelig å forstå hvordan økt skatt og økte kostnader for norske bedrifter er et godt tiltak i en situasjon med økt arbeidsledighet. Det er fullstendig feil medisin.

Dagens reviderte nasjonalbudsjett forsterker et allerede godt budsjett, tilpasset dagens økonomiske situasjon. Det er et godt budsjett for arbeid, aktivitet og omstilling.

Gunnar Gundersen (H) [15:14:03]: Det var litt paradoksalt å høre Slagsvold Vedum, og i og for seg flere, snakke om at denne regjeringen legger opp til sentralisering, samtidig som jeg satt og hørte på presentasjonen av langtidsplanen. Det er kanskje flere utflyttinger av arbeidsplasser i langtidsplanen og samtidig større forsvarsevne enn de rød-grønne noen gang fikk til gjennom åtte år i sin regjeringsperiode. For Hedmarks del flytter man altså Vernepliktsverket ut av Oslo til Hedmark, hvilket er en meget gledelig nyhet, samtidig som vi skaper større forsvarsevne.

Det er jo også det regjeringen driver med. Jeg undrer meg litt over debatten, og jeg lurer på om man har fått med seg at den grønne grenen Norge har levd på, ikke er fullt så grønn som den har vært. Vi er nødt til å skape flere arbeidsplasser som bidrar til statsbudsjettet, og ikke så mange arbeidsplasser som lever av statsbudsjettet. Det er jo et paradoks for Senterpartiet. Regjeringen fortsetter sin linje – på forenkling, samferdsel, styrking av FoU, styrking av eierskap, alt som skal til for å bygge de arbeidsplassene som Norge trenger, og som også skaper livskraftige distrikter.

Når jeg ser på hvordan Senterpartiet finansierer sine penger til all verdens tiltak, kom man altså med tidenes skattesjokk til distriktene og til Norge i fjor høst i forbindelse med statsbudsjettet, og denne gangen finansierer de det ved å øke momsen med 1 prosentenhet. Hva betyr det? Jo, det betyr at man inndrar privat etterspørsel til fordel for å satse på offentlig etterspørsel. Det undrer meg at Senterparti-lederen har med seg sitt grunnfjell på denne type satsinger konsekvent. Jeg tror ikke han har det, for det er ikke sånn jeg kjenner den norske bondestanden når jeg møter den ute i den virkelige verden. Da er de opptatt av å være selvstendige bønder og at det skal være minst mulig innblanding fra det offentlige, bortsett fra jordbruksoppgjøret, selvfølgelig. Der vil man gjerne ha en god del.

Det har litt å gjøre med hvordan vi skaper bærekraftige distrikter. Da har jeg også lyst til å kommentere arkiv på Tynset, for der ligger det en meget god merknad i revidert nasjonalbudsjett, og den ble lest opp i debatten i går. Jeg er veldig glad for at stortingsflertallet fokuserer på at det skal være kostnadseffektivitet i det vi driver med. De rød-grønne – Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV – fokuserer på at vi skal utvikle et bygg som vi kanskje ikke trenger, mens regjeringen fokuserer på å utvikle en bærekraftig, langsiktig, interessant digitaliseringsenhet som bringer kompetansearbeidsplasser til Tynset. Det er faktisk måten vi bygger bærekraftige distrikter på.

Line Henriette Hjemdal (KrF) [15:17:11]: Det har vært mye oppmerksomhet rundt flypassasjeravgiften, ikke minst fra mitt eget fylke, Østfold. Kristelig Folkeparti hadde ikke flypassasjeravgiften i sitt alternative statsbudsjett. I stedet hadde vi økt CO₂-avgift på drivstoff, både for fly og biler. Disse forslagene fikk vi imidlertid ikke gehør for i forhandlingene om budsjettet. Vi var også åpne for å prioritere andre og mer treffsikre grønne avgifter i forhandlingene om revidert nasjonalbudsjett.

Så er det altså slik at reisemønster og befolkningssammensetning endrer seg over tid. Da er det en viktig oppgave for staten å vurdere luftfartens samlede behov og de samlede ressursene i et overordnet perspektiv, også hva gjelder infrastruktur som ikke inngår i Avinors portefølje. Her er Moss Lufthavn Rygge viktig. Derfor mener Kristelig Folkeparti – og jeg er også glad for at et flertall er med oss på det – at det trengs en uavhengig utredning som gir en samlet kartlegging av flyplasskapasiteten i det sentrale østlandsområdet. Moss Lufthavn Rygge vil være en naturlig del av en slik utredning, og vi må se på hvilke muligheter som finnes framover, slik at det fortsatt kan være en sivil flyplass på Rygge.

Jeg er også fornøyd med at samarbeidspartiene gjennom dagens innstilling ber Samferdselsdepartementet om å bidra til at planlegging og gjennomføring av KVU-veisystemet for Moss/Rygge samordnes med jernbanens dobbeltspor gjennom Moss. Dette er viktig – viktig for at ikke Moss og omegn skal bli en stor byggeplass for lenge.

Det er også viktige merknader når det gjelder E18-utbyggingen gjennom Østfold. Samarbeidspartiene ber Samferdselsdepartementet sikre at Statens vegvesen og Jernbaneverket inngår enighet om nødvendig sportilgang og stenging for å sikre at utbyggingen ikke forsinkes. Dette er viktig for at vi får en sammenheng i framdrift. Dette er viktig for at ikke kompetansen forvitrer. Dette er viktig for at vi kan opprettholde en driftsorganisasjon som vi nå har. Så er det også viktig at vi nå får en E18 fra riksgrensen og inn til Vinterbro. Det er viktig for næringslivet vårt, det er viktig for folket som bor i indre Østfold og i denne delen av Akershus.

Men denne merknaden som vi i dag har i revidert, er også veldig viktig for at ikke reguleringsplanene skal utgå på dato, dvs. at vi har brukt offentlige penger, men ikke klarer å bygge i tide. Kristelig Folkeparti, Høyre, Venstre og Fremskrittspartiet tar i dagens innstilling et grep for at vi bruker offentlige midler på en effektiv og god måte.

Ola Elvestuen (V) [15:20:18]: Denne uken har Stortinget behandlet en energimelding med veldig høye ambisjoner om reduksjon av klimagassutslipp i transportsektoren, bl.a. at det skal være bare nullutslippskjøretøy som selges fra 2025. Denne uken har Stortinget også ratifisert Paris-avtalen, med vår forpliktelse – altså ikke et mål, men en forpliktelse – om reduksjon av klimagasser med 40 pst. fram mot 2030. Så det med miljøavgifter kommer til å være en helt sentral del av Stortingets behandling av budsjett i årene framover og er ett av de sentrale virkemidlene for å nå disse målene. Da må jeg si at det er interessant å se hvordan partiene plasserer seg når det gjelder de forslagene vi nå har, som handler om flypassasjeravgift. Her vil vi måtte ta mange beslutninger som også mange initielt vil være uenig i, i årene framover.

Men det var ikke først og fremst det jeg skulle ta ordet for – det var mer en glede i budsjettet, vil jeg si. De fire borgerlige partiene har blitt enige om å videreføre Sameskolen i Hattfjelldal. Sørsamisk er et lite språk, det er vel omtrent 1 000 sørsamer på norsk side og omtrent det samme i Sverige. Det er omtrent 500 i Norge som snakker sørsamisk. Da er det viktig å ivareta Sameskolen i Hattfjelldal. Det gjør at hver elev, de 50 som er der – for det er omtrent 50, selv om de er på fjernundervisning – er viktig for å ivareta språket. Skolen fungerer godt gjennom at den har fjernundervisning, og man har jevnlig samlinger på skolen som gjør at man også får praktisere språket. Dette er elever som bor veldig spredt, og som trenger muligheten til å treffe hverandre. Så det er viktig at denne skolen nå videreføres i ett år, men også utover dette året kommer det for Venstre til å være viktig at man beholder det tilbudet som Sameskolen i Hattfjelldal innebærer. Og hvis man skal se på endringer, handler det om hvorvidt man legger de statlige midlene via kommunen, eller om man kjører dem direkte, som vi gjør nå.

Så, helt til slutt, vil jeg ta opp et forslag fra meg selv på vegne av Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre. Ved en feil ved en avstemning tidligere i vinter fikk dette forslaget, som er lagt fram i forbindelse med sak om Dokument 8:36 S om strategi for utbygging av fiberkabler og grønne datasentre, og som med 169 representanter normalt ville hatt flertall, ikke flertall fordi det var noe feil ved utbyttingen. Så jeg vil ta dette opp til ny votering.

Presidenten: Representanten Ola Elvestuen har tatt opp det forslaget han refererte til, nemlig forslag nr. 60 i sak nr. 3.

Oskar J. Grimstad (FrP) [15:23:43]: Når Arbeidarpartiet sine politikarar no vel å gå i flokk og følgje opp på talarstolen for å uttrykkje si misnøye, er det verken uventa eller noko nytt ved det. Men når ein går på talarstolen her og snakkar om svimlande arbeidsløysetal, då synest eg proporsjonane begynner å kome ut av normaliteten, for å bruke eit sånt omgrep. Viss vi tenkjer på samarbeidsland i Europa, dei såkalla PIGS-landa, kan vi snakke om svimlande arbeidsløysetal, og spesielt blant dei unge, der halve generasjonar av dei unge går utan å få seg arbeid.

Vi høyrde også representanten Kirsti Bergstø frå SV fortelje blomstrande om den raud-grøne tida, der ei raud-grøn regjering løyste nesten alle problem. Spørsmålet mitt er då: Kvifor var halve SV-gruppa på utsida av Stortinget si bygning og protesterte mot det vedtaket deira eiga regjering gjorde på innsida, viss det var så blomstrande?

Når SVs Karin Andersen også her tar til orde for å bytte ut Johan Sverdrup-feltet med havvindmøller, då viser ein ein mangel på den økonomiske forståinga som er nødvendig for å bevare det velferdssamfunnet vi har. For kva er konsekvensane av å stengje ned og ikkje opne fleire oljefelt? Jo, når det gjeld havvindmøller, er det dyr straum. Når eg spør næringslivet, som også er ivrige og vil vere med på dette med havvind, vil dei gjerne vere med og få levere havvindmøller og vere med på den verdiskapinga som er der, men dei vil ikkje kjøpe straumen som havvindmøllene produserer, for han er så dyr at ein misser all konkurransekraft viss han skal leverast her i Noreg. Det gir stopp for store inntekter til det velferdssamfunnet som Noreg er. Andre vil ta over og levere olja, for det er ikkje slik at olja og oljeforbruket vil stanse fordi vi stoppar vår oljeproduksjon. Vi får med andre ord større utslepp globalt ved at vi kuttar ut å produsere olje og gass her i Noreg. Vi er den nasjonen som produserer desse produkta med dei lågaste utsleppa. Det er det ingen diskusjon om. Likevel er ein mest opptatt av å stengje her som vi produserer på best mogleg måte.

Denne regjeringa har klart å redusere helsekøane, vi har ei historisk satsing på samferdsel, vi endrar og forenklar plan- og bygningslova, vi aukar talet på studieplassar, vi aukar når det gjeld forsking og sysselsetjingsmidlar til kommunane. Kommunane, som i mange år har hatt ein for svak økonomi og ikkje har kunne halde ved like verken bygningar eller anna, får no midlar til å halde ved like, reparere og stille opp igjen, noko som dei ikkje fekk gjennom dei raud-grøne åra. No får dei det.

Svein Flåtten (H) [15:27:01]: Når man periodevis lytter til denne debatten, kan man stille seg spørsmålet: Har Arbeiderpartiet et alternativt budsjett? Eller vil de bare ikke snakke om det? Det er sånn jeg opplever debatten tidvis. Det er to sentrale poeng som de ikke ønsker å snakke om – minst. Det ene er at de har inndekninger som består i betydelig økte avgifter som kommer til å ramme norsk næringsliv. På den annen side øker de utgiftssiden.

Til dette bombardementet av argumenter om oljepengebruk: De presterer å bruke tre ganger så mye penger over ymseposten for å finne inndekning for sitt reviderte budsjett – og da vil jeg ikke snakke om deres ordinære budsjett, hvor de sendte en regning på 10 mrd. kr til norske skattebetalere, mye til norsk næringsliv.

I tillegg sier representanten Gahr Støre i en replikkveksling her at de brukte fire milliarder mindre enn oss av oljepenger. Det var disposisjoner som ikke var gjennomførbare i 2016, og det vet Arbeiderpartiet veldig godt. De gjorde ingenting i fjor høst, og de gjør ingenting nå for å reparere på det som de kritiserer posisjonen sønder og sammen for. Av det slutter jeg bare én eneste ting: De er egentlig enig i det vi har gjort.

En ting til som har vært sentralt her, er spørsmålet om hvor mange arbeidsplasser som skapes av reduksjoner i formuesskatten. Det vet jeg ikke, men jeg er helt sikker på at det er riktig som Arbeiderpartiet har fått i sin rapport: Hvis vi etablerer flere offentlige arbeidsplasser, kan vi ansette folk mye, mye raskere enn det gründere og næringslivsfolk rundt omkring i hele Norge greier å sette i gang i sine bedrifter og i sine nyetableringer. Det tar år å etablere kanskje tre, fire, fem, ti eller femten nye arbeidsplasser mens du samtidig skal drive i dårlige tider og betale formuesskatt på de verdiene som står og ikke kaster noen ting av seg.

Når representanten Truls Wickholm presterer å si at dette er gavepakker til de aller rikeste, er det en hån mot det næringslivet som hver dag jobber – eiere, ledere og arbeidstakere side om side – for å prøve å skape verdier. Jeg skal ikke gå så langt som å si at man ikke vet hva man snakker om, for det ville være utilstedelig, men det røper i hvert fall en mangel på innsikt i hvordan dette landet fungerer.

Roy Steffensen (FrP) [15:30:06]: Jeg registrerer at mitt spørsmål om hvorvidt Arbeiderpartiet nok en gang har kommet med en regnefeil – denne gangen på 171,25 mill. kr – har ført til litt fornærmede representanter i salen. Når jeg har bedt om å få det litt utdypet, har jeg fått beskjed om at jeg må lese merknadene nøye og summere dem hver for seg. Men jeg trodde hele hovedpoenget med å ha en tabell i merknadene var å gi en lett og god oversikt over endringene, spesielt når det står at dette er tydelige endringer, utover forliket. Poenget må jo være at det skal være i balanse. Det klarer SV utmerket i sin tabell. De viser til hvordan de summerer inndekninger og prioriteringer. Jeg gikk inn og sjekket et tilfeldig valgt revidert budsjett fra tidligere, fra 2014, og Arbeiderpartiet klarte det den gangen. Men de har ikke klart det nå. Jeg føler ikke at jeg har fått noen god forklaring på hvorfor de ikke har klart det, så det ser ut til at det er en ny runde med regnefeil – denne gangen riktignok ikke like alvorlig som i 2015-budsjettet, da de regnet feil med 3 mrd. kr. Jeg har fått beskjed om at det er budsjettekniske årsaker som gjør at de har satt opp tabellen som de har gjort. Det er vel gjerne det samme som var årsaken til at de budsjetterte feil med 3 mrd. kr i budsjettet for 2015, da de tok med eksterne renter i den såkalte rentebegrensningsregelen.

Ellers registrerer jeg at vi får en del kritikk for oljepengebruken. Representanten Wickholm tok til orde for at nå måtte toppen være nådd. På meg virker det som om dette er en kritikk av selve handlingsregelen. Handlingsregelen har fra starten av lagt opp til at uttaket fra fondet skal økes år for år. Det er en regel for gradvis innfasing av oljeinntektene, sånn at fondet vokser, og sånn at vi kan bruke en del av realavkastningen. Vi har brukt en lavere andel enn 4 pst., som er det som regelen sier. Vi har brukt 2,9 pst. Vi kunne altså ha brukt 93 mrd. kr mer. I valgkampen i 2013 var Arbeiderpartiet veldig opptatt av at vi skulle holde oss til handlingsregelen. Nå holder vi oss godt under handlingsregelen, men nå er også dette galt. Så jeg lurer på om Arbeiderpartiet nå egentlig sier at handlingsregelen er død og begravet.

Når de kritiserer oss for oljepengebruken, kan jeg i hvert fall informere om at vi har brukt mye av det økte handlingsrommet på infrastruktur og vekstfremmende skattelettelser, men heldigvis har vi også brukt det på Kunnskapsløftet, hvor elever og lærer skal bli bedre på realfag, som f.eks. matematikk. Behovet for det er jo åpenbart, all den tid Arbeiderpartiets finanspolitikere ikke kan det enkleste: pluss og minus.

Presidenten: Representanten Truls Wickholm har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Truls Wickholm (A) [15:33:04]: Jeg får bare beklage til Høyre. Jeg skjønner at de har det vanskelig når de skal forhandle med Fremskrittspartiet i regjering, som tror det er greit bare å dundre inn med 4 pst. oljepengebruk i budsjettet, og at det er en god forståelse av handlingsregelen.

Til representanten Limi: Vi er ikke fornærmet over at dere spør oss om ting. Vi er bare litt forundret over at dere ikke skjønner det som står på arkene. Vår tabell handler om påplussing i forhold til regjeringens forslag. Og så er det en del forslag som delvis blir dekket inn av forliket, som f.eks. når regjeringen gir 250 mill. kr til kommunalt vedlikehold. Arbeiderpartiet foreslår å øke det med 250 mill. kr. Forliket dekker inn 150 mill. kr, og da må Arbeiderpartiet dekke inn 100 mill. kr. Det er ikke så vanskelig. Det er bare å lese bokstavene, bruke de riktige tallene og ikke bruke feil tall med feil bokstaver.

Jeg er helt sikker på at hvis Steffensen tar imot den invitasjonen fra Tvedt Solberg om å komme på kontoret, så skal han også få orden i det.

Presidenten: Presidenten vil minne om at all tale skal rettes til presidenten.

Karin Andersen (SV) [15:34:18]: Først til representanten Grimstad fra Fremskrittspartiet: Jeg vil anbefale representanten å kjøpe seg et speil. Hvis han hadde sett i det speilet, ville han ha sett at nesten halve gruppa til Fremskrittspartiet nesten kontinuerlig nå har slått seg ned i en leir ute på plenen her. Og av og til står jammen også halve regjeringen der og protesterer mot Stortinget. Så den situasjonen vi har nå, der regjeringspartiene spiller i alle retninger, også i denne salen, er ganske oppsiktsvekkende, og den burde ta slutt. Spillet om pensjonene har vært det styggeste, der vi også har fått avslørt at Fremskrittspartiet har interne dokumenter som sier at de skal drive med dette spillet i Stortinget, og så skal de legge skylden på andre, for de har verken krefter eller vilje selv til å slåss fram det de har lovt, når de selv sitter i regjering. Dette synes jeg at representanten skal slutte med.

De alvorlige utfordringene nå er at ulikhetene i Norge og verden øker. Blir de mindre med denne regjeringen? Nei, de gjør dessverre ikke det. Når man gir skattelette til de aller rikeste og tar penger fra enslige uføre med liten uføretrygd, øker forskjellene. Når arbeidsledigheten øker, øker forskjellene.

Har det blitt mindre klimagassutslipp med denne regjeringen og dette budsjettet? Dessverre har det ikke det. Det er jeg lei meg for, for det er alvorlig. Det er veldig alvorlig for oss som driver med politikk, også med hensyn til de generasjonene som kommer etter oss, ikke bare med hensyn til dem som skal tilfredsstilles i dag.

Har det blitt bedre og raskere integrering av mange av de nye innbyggerne som har flyktet fra krig, og som nå skal bosettes i Norge, med dette budsjettet? Nei, det har det ikke blitt. Det er ingen penger til det, ingen penger til mer norskopplæring. Regjeringen foreslår derimot å kutte norskopplæringen og å ta 50 timer ekstra fra norskopplæringen til et kurs i skikk og bruk. Alle er enige om kurs i skikk og bruk, men du verden – hvis man skal være i Norge, må man lære seg norsk. Da må man få den beskjeden med en gang man kommer på et mottak: Ja, du er velkommen hit – lær deg norsk! Det bør være et omfattende opplegg som gjør det mulig for dem som har kommet hit, å lære seg norsk mye raskere enn det de gjør i dag. Jeg registrerer at regjeringen ikke har lagt inn noen ting for å sikre dette viktige formålet.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [15:37:35]: Først vil jeg gratulere forsamlingen og si at nå er det snart bare ett revidert nasjonalbudsjett igjen fra denne regjeringen i denne stortingsperioden, og det er svært positivt, for det er helt tydelig at regjeringspartiene ikke er så veldig begeistret for sitt eget budsjett selv.

Vi har ikke sett parlamentarisk leder Trond Helleland i salen i hele dag. Han må ha gått og gjemt seg et eller annet sted. Jeg ser at Harald Tom Nesvik sitter her, men noen ord om eller noen begeistring over hvor fantastisk budsjettet er, har vi ikke hørt. Men taushet har vi hørt. Trine Skei Grande, som er regjeringens største forsvarer, vet jeg ikke hvor er hen. Hun er i hvert fall ikke her. Så det er tydelig at begeistringen for egne forslag er på vei ned, og for egen politikk på vei bort. Og det skjønner jeg godt, for det eneste konkrete resultatet vi får av dette budsjettet med en gang, er at 1 000 arbeidsplasser i Rygge forsvinner. Det er det mest tydelige resultatet, og det må være derfor Høyres parlamentariske leder og Fremskrittspartiets parlamentariske leder synes at det å ta ordet i en debatt om revidert nasjonalbudsjett ikke er naturlig. Det er en forunderlig ny øvelse at man ikke ønsker å stå opp for eget budsjett. Men jeg skjønner det, for det er ikke et godt budsjett.

Det er også forunderlig å se hvor mangelfulle tiltak det er mot ledighet i hele landet. Vi har vært opptatt av å ha sterke tiltak på Sør- og Vestlandet, men det er like vanskelig å bli arbeidsledig i f.eks. Moss eller Vardø, eller i kommuner i Hedmark som sliter med ledighet, som det er på Sør- og Vestlandet. Der håper jeg at regjeringen snart skifter kurs, at man sier at man skal være en regjering for hele Norge, ikke bare for deler av Norge.

Det er også forunderlig at Anniken Hauglie, som er arbeidsminister, ikke snakker om pensjonister i det hele tatt i sitt innlegg, når trygdeoppgjøret er lagt inn i revidert nasjonalbudsjett. Det er ingen fra regjeringen som har hatt innlegg om pensjonistoppgjøret. Hva er dette? Etter at Fremskrittspartiet kom inn i regjeringen, har de fjernet å ha en egen debatt om pensjonistoppgjøret. I tillegg, når de skal legge det inn i revidert nasjonalbudsjett, er det ingen fra regjeringen som snakker om det i det hele tatt. Det er en helt forunderlig øvelse at man heller ikke der har stått opp for sin egen politikk. For selv om politikken er dårlig, bør man tørre å stå opp for den. For Fremskrittspartiet må det være et stort, stort nederlag at de var det partiet som styrte Norge da pensjonistene ikke ble nevnt i en eneste debatt om våren, og ingen fra regjeringen tok opp pensjonistenes vilkår.

Avslutningsvis: Vi har sett at summen av sentraliseringsreformene til regjeringen har ført til usikkerhet ute og byråkratisering i Oslo. Vi har aldri hatt en større vekst i antall ansatte i departement og direktorat enn under denne regjeringen, og vinneren i konkurransen sitter på første rad og heter Anders Anundsen. Det har vært en enorm vekst i Politidirektoratet, mens det har vært en svekkelse av den lokale politiberedskapen. Det er en helt feil kurs: prioritering av bruk av tid; ikke handlekraft.

Vi ønsker en annen retning og en annen regjering.

Audun Lysbakken (SV) [15:40:50]: Det mest påfallende med denne debatten har vært det totale fraværet av de parlamentariske lederne til de borgerlige partiene. Det viser en veldig tydelig mangel på selvtillit og lyst til å forsvare egen politikk. Og det kan jeg forstå, for vi står på slutten av en stortingssesjon der det borgerlige flertallet er på defensiven. Grunnen til det er jo at det blir tydeligere og tydeligere at de økonomiske og sosiale motsetningene som flertallet i denne sal bygger opp under gjennom sin forskjellspolitikk, også er upopulære og kommer til å prege hele det neste året fram mot valget.

Det er en regjering som fører en politikk som er passiv i møte med arbeidsløsheten, som fører til sentralisering, og som forsterker utviklingen mot et Forskjells-Norge.

På toppen av det hele har denne våren vist at klimagassutslippene øker, at det er en langvarig trend i motsatt retning. Det var altså det lenge lovede taktskiftet i klimapolitikken.

Denne regjeringen og dette flertallet svikter dem som trenger det mest. Det handler om de barna av uføre som lever i fattige familier fordi de har mistet en betydelig del av inntekten gjennom endringene i barnetillegget til uføre. Det handler om barn av arbeidsløse som ikke får reise på ferie i år, fordi de borgerlige har kuttet i feriepengene til de arbeidsløse. Det handler om det angrepet som nå foregår på den utrolig vellykkede ordningen med gratis kjernetid i bydeler med stor grad av sosial segregering. Det handler om de brutte løftene om pleiepenger til utsatte familier, og det handler ikke minst om det som burde ha vært en hovedsak her i dag, et trygdeoppgjør som gjør at veldig mange eldre i Norge er rasende på regjeringen. Det har det knapt vært snakket om.

Jeg skjønner at Fremskrittspartiet har sluttet å snakke om pensjonister. Jeg skjønner at Fremskrittspartiet er bekymret for måten de har tråkket på Carl I. Hagen på, som han sier det selv. Mangelen på handlekraft f.eks. når det gjelder å støtte eldre med lave folketrygdpensjoner eller enslige eldre, står i skrikende kontrast til de borgerlige partienes store handlekraft når det gjelder å støtte den trengende overklassen i Norge med milde skattegaver. Det er også det viktigste som så langt står igjen etter denne regjeringen – et aktivt bidrag til Forskjells-Norge, et aktivt bidrag til å gi mer til dem som trenger det minst.

Hvis vi øker forskjellene i dag, skaper vi et kaldere samfunn i morgen. Derfor er denne debatten en begynnelse på det lange løpet mot valgkampen neste år, som blir et oppgjør mellom Forskjells-Norge og Samholds-Norge. Det blir spennende å se om tilhengerne av Forskjells-Norge i det hele tatt har tenkt å delta i debatten.

Jonas Gahr Støre (A) [15:44:02]: Det er mange interessante debatter i denne sal. Det er særlig tre som tar opp generelle tema – budsjettdebatten, trontaledebatten og debatten om revidert nasjonalbudsjett.

Jeg er enig med andre som har sagt at det er ganske påfallende å se passiviteten fra regjeringspartiene og støttepartiene i denne debatten.

Det har kommet mange gode innlegg som i denne debatten har påpekt utfordringer med ledighet, utfordringer knyttet til å skape nye arbeidsplasser – i det langsiktige og i det kortsiktige. Det har vært påvisning av ulikhet som vokser i Norge – vi begynner på et beskjedent nivå, men når kursen går i gal retning, er det alvorlig for samfunnet – og en utvikling av sentralisering.

Representanten Flåtten har oppsummert det han har hørt, med å si at opposisjonen ikke skjønner hvordan samfunnet fungerer. Opposisjonen skjønner hvordan samfunnet fungerer. Vi skjønner hvordan samfunnet fungerer, fordi vi lytter til folk over hele landet som påpeker at dette er erfaringene de gjør seg. Etter at representanten Flåtten har konstatert at opposisjonen ikke skjønner hvordan samfunnet fungerer, sier han at Arbeiderpartiet egentlig er enig med dem. Mor Nille er fortsatt en sten. Dette henger ikke sammen.

Vi har påpekt hvordan samfunnet utvikler seg i negativ retning på viktige områder for Norge. Representanten Grimstad snakket om at ledigheten – vel, vel, den var ikke så høy. Og det er mønsteret for denne regjeringen: Sammenlignet med andre land er tallene lavere og prosenten lavere. Vi har påpekt at det er det høyeste tallet som er målt i Norge i nyere tid, og hvis det biter seg fast, er det alvorlig for enkeltmenneskene og alvorlig for samfunnet: 35 mrd. kr i året i tapt verdiskaping, 16 mrd. kr i dagpenger.

Denne debatten burde handle om hvordan vi skal ruste oss for fremtiden, hvordan dette budsjettet skal gjøre det, men også om hva som kommer etter, hvordan vi sikrer kampen mot ledigheten, men også innsatsen for at våre unge får den kompetansen de trenger for å gå i arbeid. Tre av fire av de unge som er uten arbeid, har ikke fullført videregående. Det er en stor kompetanseutfordring. Denne debatten kunne ha vært en engasjert debatt, med utgangspunkt i revidert budsjett, om det samfunnet vi ser tre år inn i valgperioden – hvor vi går.

Jeg registrerer at med unntak av min ærede kollega Nesvik – han kommer nå på slutten, på vei inn til sisterunden – har de toneangivende representantene for regjeringspartiene ikke tatt ordet. De har ikke deltatt i én av de debattene der vi kan ha brede diskusjoner. For egen del merket jeg meg at finansministeren gikk under mitt innlegg og ikke hørte på representanten Lysbakkens innlegg. Vel, det er høyttalere rundt om i huset, så jeg går ut fra at hun hørte på det eller får referater, som hun sikkert leser når hun går i ferie. Men jeg synes det har vært talende for en regjering og et flertall som er på defensiven, og som sier at andre ikke forstår hvordan samfunnet fungerer. Realiteten er at denne regjeringen er i utakt med hvordan Norge utvikler seg, og det skal vi ta et oppgjør med om ett år.

Harald T. Nesvik (FrP) [15:47:16]: Jeg kan berolige representanten Gahr Støre. Det er faktisk altså både høyttalere og tv, og det sendes også over på kontorene, slik at vi fullt ut kan følge debatten som er i salen. Det har jeg gjort med interesse. Jeg kan også berolige opptil flere representanter, bl.a. Slagsvold Vedum. Det kan være ulike grunner til at man ikke alltid er til stede i salen. Det er lagt fram bl.a. en langtidsplan for Forsvaret i dag, så man har andre viktige saker som også pågår. Regjeringspartiene har utmerkede folk fra finanskomiteen som gjør den jobben de holder på med innenfor finansområdet og budsjettområdet.

Jeg har grunn til å komme med et par kommentarer, den ene er til senterpartileder Slagsvold Vedum. Det er litt spesielt når vi hører representanten Slagsvold Vedum her knyttet til det med pensjonistene. Det regjeringen har måttet levere, er det Stortinget har bestemt. Stortinget har i forbindelse med pensjonsforliket bestemt det som har å gjøre med regulering av pensjonene. Der var altså representanten Slagsvold Vedums parti med på at den skulle reguleres med 0,75 pst. under lønns- og prisutviklingen i samfunnet. Det er det som er konsekvensen. Så er jeg helt enig i at det er mye som kan gjøres, men denne regjeringen har faktisk gjort det, ved at man har redusert avkortningen til gifte og samboende pensjonister fra høsten av. Det skjedde ikke en eneste gang under den rød-grønne regjeringen. Da opprettholdt man at det skulle være avkortninger til gifte og samboende pensjonister.

Vi har også hørt den vanlige tralten. Fra Arbeiderpartiets side er det det samme budskapet: for lite, for sent. Men man forteller ikke hva alternativet er. Man har kjørt seg inn på et spor der man bruker retorikk, men ikke politikk. Her er det åpenbart at man er i gang med valgkamp, det skal man være, men denne regjeringen har levert innen arbeid, aktivitet og omstilling.

Til representanten Martin Kolberg: Ja, det er forskjell på hvilken pengebruk man kan ha når den rød-grønne regjeringen gikk av og en hadde en oljepris på over 100 dollar fatet, og nå når denne regjeringen legger fram budsjett med en oljepris på under 50 dollar fatet. Det sier seg selv at handlingsrommet endrer seg.

Til slutt må jeg bare si at jeg er stolt over det regjeringen får til, for det virker. Vi ser nå oppe langs kysten at supplybåtene drar ut igjen fordi denne regjeringen legger opp til økt aktivitet på sokkelen, mens leder i Arbeiderpartiet, Jonas Gahr Støre, har stilt spørsmål ved om vi faktisk skal ta opp den oljen og gassen vi har tilgjengelig.

Aller sist til representanten Wickholm: Jeg synes det er veldig kjekt at man gjør seg klar til skolevalg, men sett dere litt bedre inn i innholdet.

Bård Hoksrud (FrP) [15:50:24]: Det har vært interessant å sitte og se på en del av innleggene fra de rød-grønne partiene den siste tiden. Med respekt å melde, når man har sittet åtte år i regjering og begynner å prate om at denne regjeringen ikke gjør noe med barnefattigdom og andre ting, så var det flere fattige barn og unge etter at de rød-grønne hadde styrt i åtte år, til tross for at det var en av de aller viktigste sakene de skulle gjøre noe med. Det viser at det er langt fra løfter til handling, men det så vi mye av i de åtte årene.

Det er aldri brukt mer penger på infrastrukturbygging enn nå, og sammen med samarbeidspartiene har vi faktisk økt disse bevilgningene ytterligere i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett, nettopp for å ta tak i det.

Grunnen til at jeg måtte ta ordet, var pensjonistene og det å være opptatt av pensjonistene. Man hadde åtte år med rød-grønn regjering hvor man ikke ønsket å gjøre noe med avkortningen for gifte og samboende pensjonister. Man hadde åtte år med rød-grønn regjering, og i 2011 ble det inngått et pensjonsforlik hvor Fremskrittspartiet var det eneste partiet som ønsket å sørge for at underreguleringen ikke skulle fortsette. Da stemte SV for at den skulle være som den er, og da stemte Senterpartiet for at den skulle være som den er. Det er et stort flertall i denne salen som ønsker at det skal være underregulering.

Jeg er stolt over å tilhøre en regjering som sier at vi i hvert fall skal gjøre noe med underreguleringen for gifte og samboende pensjonister og ta bort 5 pst. av den forskjellen som har vært der. Jeg hørte representanten Karin Andersen stå her og si at det var bare de rike som nøt godt av dette. Jeg tror mange av dem som nå kommer til å få 4 000–5 000 kr mer i året, føler at dette er bra. Det er faktisk ca. 8 000 kr for to stykker som er gift eller samboende. Det betyr noe i hverdagen for pensjonistene og er langt unna Karin Andersens kritikk og negativitet rundt dette. For mange betyr dette noe veldig positivt.

En ringte og sa til meg: Jeg er kjempeglad for at dere har fjernet denne misunnelsesskatten, noe han opplevde det som. Han var pensjonist og skulle endelig få glede av at en regjering gjør noe med dette, og at man får enda litt mer av de rettighetene man faktisk har opparbeidet seg gjennom et langt arbeidsliv.

Fremskrittspartiet skulle gjerne sett at avkortningen ble helt borte, men jeg har fortsatt ikke sett at verken SV eller Senterpartiet har ønsket noe rundt det. Det betyr at de synes det er greit, men da er jeg glad for at vi har en regjering som i hvert fall har redusert det.

Presidenten: Svein Flåtten har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Svein Flåtten (H) [15:53:44]: Jeg forsto at representanten Gahr Støre var misfornøyd med at det ikke var noen ledende fra regjeringspartiene til stede. Dette innlegget er for å oppklare en misforståelse, om at han ikke hørte særlig godt etter da en ikke-ledende hadde ordet, nemlig undertegnede. Jeg sa ikke at Arbeiderpartiet og Høyre var enige om formuesskatten. Det jeg sa om den, var at jeg syntes det virket som om kontakten med virkeligheten var relativt beskjeden. Der snakket jeg ikke om enighet. Da jeg snakket om enighet, var det om det forholdet at Arbeiderpartiet ikke gjorde noe reelt for å bruke mindre oljepenger i budsjettet i fjor høst, og de gjorde ikke noe nå – og så sa jeg at det må bety at vi egentlig er enig.

Audun Lysbakken (SV) [15:54:52]: Det fine med representantene Hoksruds og Nesviks innlegg var at det endelig var noen fra Fremskrittspartiet som sa ordet «pensjonist» i denne debatten. Det var bra. Men representantene Hoksrud og Nesvik har følgende problem: Pensjonistene fikk mer å leve av hvert eneste år med rød-grønn regjering, mens tallene viser at de nå er i den situasjonen at flere enn åtte av ti – flere enn åtte av ti – får mindre å leve av i år, og utviklingen skal fortsette de neste årene. Det er tall det bare er helt umulig å snakke seg bort fra. Fremskrittspartiet lovet til og med i fjor at dette skulle man gjøre noe med. De kom tilbake i år og brøt løftet og prøvde så på toppen av det hele å gjemme bort hele saken for å unngå en debatt som ville bli fryktelig pinlig for partiet. Det er lite ærerikt.

I 2005 stemte SV mot pensjonsforliket, så det er en tydelig rød linje i det vi har gjort i denne saken. Vi mener at vi nå særlig burde gi et løft til enslige alderspensjonister, de som har lave folketrygdpensjoner uten private tillegg. Det er ofte de som ikke får nyte godt av skattelettene som representanten Bård Hoksrud snakket om. Det er ingen tvil om at den politikken Fremskrittspartiet fører, øker forskjellene blant de eldre og sørger for at dem partiet har fridd til i 40 år, er blant dem som taper mest på denne regjeringens forskjellspolitikk.

Det vi kan oppsummere med, hvis vi skal si noe om situasjonen i Norge i dag, er at forskjellene øker, arbeidsledigheten øker, og klimagassutslippene øker. Bakgrunnen er veldig tydelig, så når representanten Nesvik slår fast at regjeringens politikk virker, er vel det et punkt som det er greit å avslutte debatten med.

Presidenten: Representanten Audun Lysbakken fikk 3 minutter i henhold til forretningsordenens § 51 punkt a.

Representanten Karin Andersen har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Karin Andersen (SV) [15:57:09]: Det er veldig spesielt å høre på Fremskrittspartiet, som alltid skylder på andre og aldri tar ansvaret sjøl, ikke engang når de sitter i regjering.

Da endringen i regulering av pensjon ble vedtatt, lå det en forutsetning der om at den situasjonen som har oppstått nå, nesten ikke skulle oppstå. Når den oppstår flere år på rad, mener SV at man bør gjøre det om. Det har vi foreslått. Det lot Fremskrittspartiet i fjor som om de var enig i, men så snudde de.

Jeg har aldri sagt at økningen til minstepensjonistene som regjeringen har gjort, er feil. Det jeg sa, var at forskjellene øker med denne regjeringen fordi man gir skattelette til de rikeste – det kan heller ikke representanten Hoksrud benekte – mens SVs skatteopplegg gir mest skattelette til dem med minst inntekter.

Martin Kolberg (A) [15:58:29]: Fremskrittspartiets parlamentariske leder, representanten Nesvik, sa, med henvisning til meg, at handlingsrommet for denne regjeringen nå er helt annerledes på grunn av oljeprisen. Det er jeg enig i, men da er saken den at det umulig kan være det første man gjør, å gi om lag 20 mrd. kr i skattelettelse, i en situasjon hvor den finansielle inntekten for staten blir lavere. Hvis man skulle ta konsekvensen av det som representanten Nesvik sier her, burde man absolutt ikke gjøre det. Det blir allikevel gjort av ideologiske grunner, for det er ingen andre grunner som kan dokumenteres.

Jeg formoder at representanten Nesvik var til stede da arbeidsministeren i hans egen regjering ble spurt om virkningen av skattelettelsene på arbeidssituasjonen. Det er beklagelig å måtte si det, men hun ble politisk helt hjelpeløs. Hun klarte ikke å svare, hun henviste til en annen statsråd – det var ikke hennes departement, svarte hun på representanten Andersens spørsmål. Det er heller ingen andre av statsrådene, eller representanter for regjeringspartiene, som har klart å dokumentere at det er virkninger av skattelettelsene på arbeidsmarkedet. Men vi vet hva som er virkningene, nemlig at man svekker statsfinansene og grunnlaget for velferdsutviklingen – det vet vi. Det merker vi allerede i landet. Og kommunene må lesse utgiftene sine over på borgerne i kraft av avgifter, noe som Fremskrittspartiet og Høyre i alle år har beskyldt Arbeiderpartiet for å representere tungt. Det er ingen logikk i denne politikken, bortsett fra på ett punkt – og det er høyreideologien i økonomisk politikk: ned med statsfinansene, ned med offentlige utgifter, over på privat sektor – la befolkningen betale det av egen lomme, slik at de som har mest, kan få enda mer. Det er resepten i hele Europa fra regjeringer som ligner på den norske, men det verste av alt – holdt jeg på å si, det er det kanskje ikke, men det er noe av det verste – er at det ødelegger verdiskapingen i samfunnet på sikt og gjør samfunnet til et mindre effektivt, markedsstyrt kapitalistisk samfunn. Det burde de kanskje tenke over, men de tar ikke den utfordringen, de tar ikke diskusjonen – det burde de gjøre, kanskje de kan gjøre det nå.

Presidenten: Representanten Trygve Slagsvold Vedum har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [16:01:24]: Representanten Hoksrud snakket om løftebrudd i sitt innlegg, og det er jo en person man bør lytte til når det er snakk om løftebrudd. Jeg husker veldig godt at han og daværende representant Siv Jensen reiste landet rundt og sa: Bompengefritt – vi garanterer bompengefritt når Fremskrittspartiet kommer i regjering. Da har jeg et spørsmål til fremskrittspartirepresentantene: Er det mer eller mindre bompenger nå enn i 2013? De vet svaret, men vil ikke si det høyt: Det er mer – det har økt. Bompengegjelden vokser voldsomt. Det ble krevd inn nesten 10 mrd. kr i fjor, og jeg tror det blir ny rekord også i år. Løftebrudd har de stor ekspertise på.

Jeg synes det er trist at Fremskrittspartiet ikke stemmer for forslag nr. 59, som handler om at man skal påvirke EU slik at man skal kunne ha handlefrihet og nasjonal grensekontroll, hvis det er nødvendig. Det er tydeligvis regjeringen – og Fremskrittspartiet – imot. Det er forunderlig.

Så gjør jeg om forslag nr. 56 til et oversendelsesforslag. Det er noen partier i salen som har oppfordret meg til det, ut fra at det viktigste er at vi skal få tiltak i Mosseregionen og sørge for at vi får ledigheten ned. Vi kommer til å følge regjeringen tett, se at de faktisk gjør noe reelt for det området som nå er så rammet av ledighet.

Presidenten: Representanten Trygve Slagsvold Vedum har da gjort om forslag nr. 56 til et oversendelsesforslag.

Harald T. Nesvik (FrP) [16:02:47]: Det var representanten Kolberg som fikk meg til å tegne meg på talerlisten. Jeg må bare si én ting, og det er at det er helt åpenbart at undertegnede og representanten Kolberg står langt fra hverandre ideologisk, og uansett hvor lenge representanten Kolberg og undertegnede er i denne sal, vil vi fortsatt stå langt fra hverandre – det kan jeg garantere.

Fremskrittspartiet og denne regjeringen fremmet sak på et annet grunnlag enn det representanten Kolberg åpenbart ønsker at man skal gjøre. Man trenger faktisk vekstfremmende skattelettelser. Man trenger å sette ned selskapsskatten slik at det er lønnsomt å ha bedrifter i Norge, slik at de ikke skal flytte ut.

Det er helt nødvendig å styrke SkatteFUNN-ordningen for å få en knoppskyting, for å få nye bedrifter til å etablere seg. Det er nødvendig å satse på samferdsel – langt mer enn den tidligere rød-grønne regjeringen gjorde, for å ta igjen det etterslepet som tidligere regjeringer har etterlatt seg. Det er nødvendig å satse på infrastruktur også innenfor jernbane – og ja, det er nødvendig å styrke kommuneøkonomien. Det er kanskje en grunn til at det var såpass lite debatt i forbindelse med kommuneproposisjonen, fordi denne regjeringen har fulgt opp og styrket kommunene, nettopp for å ivareta tilbudet til innbyggerne.

Det er stor avstand. Det skal være stor avstand – heldigvis for det – fordi man må tenke annerledes i den situasjonen Norge står oppe i. Jeg sa at politikken til regjeringen virker – representanten Lysbakken sa det i sitt innlegg – at vi nå ser meldinger fra næringslivet som sier at de nå har større tro på framtiden, og at de vurderer å ansette flere enn bare for kort tid tilbake. Vi ser ute i distriktet at det investeres, også på vedlikeholdssiden, og når det gjelder de tiltakene man har fremmet i lys av den omstillingen vi skal gjøre, må vi også fremme tiltak som raskt kan tas ned igjen hvis ting bedrer seg.

Politikken virker, og det ser vi der ute, men vi har en lang vei å gå, og det er denne regjeringen som kan ta oss den veien.

Hans Olav Syversen (KrF) [16:05:12]: Det er et lite dilemma om hvorvidt det jeg skal si, bidrar til å forlenge debatten eller til det motsatte, men vi får se hvordan det går.

Jeg har merket meg at representanter for Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet særlig har vært veldig opptatt av stilling og stand, og av de representantene fra regjeringspartiene og andre som har ordet her. Da kan jeg kanskje si at vårt bidrag har vært et bidrag for det klasseløse samfunn, hvor alle er like. Noen av oss fungerer, og jeg beklager hvis det ikke er tilfredsstillende for enkelte i denne sal.

For øvrig synes jeg debatten rundt revidert budsjett har vist at virkemidlene ikke er veldig ulike når vi ser på forslagene fra de enkelte partier. Det borger for at når man står overfor akutte situasjoner, og det er dem jeg snakker om, har vi et virkemiddelapparat som man i stor grad er enige om. Vi er i en meget heldig statsfinansiell situasjon som gjør at vi kan bruke budsjettet for å motvirke økende arbeidsledighet. Så kan vi ta de store debatter om forskjellssamfunn og hva som skal til for ikke å få for store forskjeller, og det gjør vi gjerne. Men jeg har lyst til å påpeke at flertallet som har lagt fram budsjetter de siste tre årene, i hvert fall har sørget for noe, og det er en helt ekstraordinær innsats på det som etter min mening er noe av det aller viktigste, nemlig å sørge for god utdanning fra grunnskole til høyere utdanning. Det har ikke vært noe hvileskjær, det har vært en sterk satsing, og det kommer dette landet til å nyte godt av.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.