Stortinget - Møte torsdag den 23. februar 2017

Dato: 23.02.2017
President: Olemic Thommessen
Dokumenter: (Innst. 186 S (2016–2017), jf. Dokument 8:21 S (2016–2017))

Søk

Innhold

Sak nr. 3 [11:17:36]

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentanten Rasmus Hansson om kunnskapsbasert og bærekraftig bruk av biodrivstoff (Innst. 186 S (2016–2017), jf. Dokument 8:21 S (2016–2017))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Anna Ljunggren (A) [] (ordfører for saken): Representantforslaget som vi behandler i dag, er et forslag om å få en opptrappingsplan for biodrivstoff som ikke fører til forbruk av biodrivstoff med lav klimanytte, at karbongjeldproblematikken tas hensyn til når klimaeffekten av biodrivstoff skal beregnes, at det utarbeides en plan som inkluderer et behovshierarki som sikrer at tilgjengelige bioressurser brukes på en slik måte at klimanytten er størst mulig, og om å sikre at biodrivstoff som omsettes i Norge, underlegges EUs bærekraftskriterier fra 1. juli 2017.

Det er en samlet komité som peker på behovet for å satse på bærekraftig drivstoff. Vi vet at det vil være fossilbiler igjen på norske veier i mange år framover, selv om det satses på tilrettelegging for nullutslippsbiler, og vi har tidligere vedtak i denne salen som er ambisiøse for salg av nullutslippsbiler og utfasing av fossilbiler.

Målet med økningen i biodrivstoff er å kutte klimagassutslippene. I alle de scenarioene som FNs klimapanel baserer seg på, forutsetter de økt hogst og økt bruk av biomasse globalt. Avvirkningen er forutsatt å øke med 51–200 pst. i scenarioene som klimapanelet utarbeidet i sin siste rapport, og bruken av moderne bioenergi må minst femdobles for å nå togradersmålet.

Det finnes i dag betydelig kunnskap, og det er ikke noe galt i å utrede og få økt kunnskap, men det er viktig å starte satsingen på produksjon av biodrivstoff i Norge nå. Det finnes beregninger av tilgang på og etterspørsel etter bioenergi og biodrivstoff i Norge, bl.a. foretatt av Miljødirektoratet i deres lavutslippsrapport fra 2015. Ressurspotensialet for biomasse i Norge er også utredet av NVE i 2014. Estimert potensial for biomasse til energiformål i 2020 har et realistisk potensial på rundt 23 TWh, og i 2023 er ressurspotensialet estimert til rundt 30 TWh. Skogen har det største potensialet for å kunne produsere biodrivstoff. Det er viktig at man tar hensyn til de gjeldende miljøkravene, og vurderer det opp mot 10 pst. skogvern og en plan for et bærekraftig skogbruk på lang sikt.

Det er en samlet komité som understreker forutsetningen om at biodrivstoffet er bærekraftig og tilfredsstiller EUs bærekraftskriterier. Dette har jo også blitt fremmet i denne salen tidligere, uten den fristen som er i forslag nr. 1, som vi skal votere over i dag.

I forbindelse med behandlingen av dette representantforslaget fra Rasmus Hansson har jeg hatt møte med flere, med miljøbevegelsen, distributører og produsenter av bioenergi. De jeg møter, kommer med en klar oppfordring: Vi har nok utredninger, vi har nok fakta, nå trenger vi at det blir lagt til rette, og at det startes produksjon av biodrivstoff i Norge.

Jeg vil til sist understreke at det er viktig at den offentlige debatten om biodrivstoff ikke blir så ensidig preget av skepsis og motstand at fakta og nyanser i denne debatten forsvinner, og at det igjen fører til usikkerhet hos aktørene i markedet om det å velge å produsere eller det å velge å bruke biodrivstoff i det hele tatt har politisk støtte hos flertallet, eller hos alle i denne salen. Så Arbeiderpartiet støtter ikke de forslagene som vi skal votere over i dag.

Torhild Aarbergsbotten (H) []: Økt bruk av biodrivstoff er en viktig del av løsningen for å redusere klimagassutslipp fra transportsektoren – forutsatt at biodrivstoffet er produsert på en bærekraftig måte.

I statsbudsjettet for 2017 er det vedtatt å øke omsetningskravet for biodrivstoff fra 5,5 pst. til 7 pst. og med mål om å øke kravet til 20 pst. innen 2020. For å nå disse målene er det viktig å legge til rette for å øke produksjonen av biodrivstoff også her i landet. Vi må skape forutsigbarhet for aktørene i markedet, slik at de tør å satse. Vi må få fram fakta som bygger opp om de positive tiltak, slik at inntrykket ikke blir skepsis og motstand.

Norge har store muligheter for å øke produksjonen av bærekraftig biodrivstoff og bioenergi. Miljødirektoratet har anslått et langsiktig potensial i 2030 på 56,5–64,5 TWh primærenergi fra skogråstoff, jordbruksavfall, annet avfall og brukt vegetabilsk olje og fettrester. Ved en årlig avvirkning fra skogen på 13–15 millioner kubikkmeter er det med andre ord et uutnyttet potensial av biomasse på rundt 30 TWh som vil være tilgjengelig i 2030. Nesten 80 pst. av dette volumet er skogråstoff, hvorav halvparten av dette igjen er grener og topper, såkalt GROT, som vanligvis blir liggende igjen etter hogst, samt rydningsvirke. På denne måten vil en også få hogstfelt til å bli mer tilgjengelige som friluftsområder, og en kan få plantet igjen tidligere, noe som også bidrar til større produksjon i skogen. Både skogmeldingen og bioøkonomistrategien presenterer regjeringens politikk for bærekraftig, effektiv og lønnsom utnyttelse av fornybare biologiske ressurser.

Forslagsstilleren ber også om at det utarbeides metodikk for at karbongjeldproblematikken blir hensyntatt når klimaeffekten av biodrivstoff skal beregnes. Norge har gjennom EØS-avtalen ikke anledning til å benytte seg av egne klassifiseringsregler for biodrivstoff, herunder eventuell metodikk for å ta hensyn til karbongjeld i bærekraftskriteriene, enn det som allerede er anerkjent av medlemslandene i det indre markedet. Derfor kommer Høyre ikke til å støtte forslaget fra mindretallet om å stille krav til at alt biodrivstoff som omsettes i Norge, skal oppfylle bærekraftskriterier, da vi mener at det vil være i strid med totalharmoniseringsklausulen i drivstoffkvalitetsdirektivet.

Norge er en forkjemper for strengere bærekraftskriterier for biodrivstoff og har ved flere anledninger vært talsperson for at kriteriene bør strammes inn. Dette gjelder særlig biodiesel produsert fra oljevekster som raps, soya og palme. Klima- og miljøvernministeren tok opp bærekraftskriteriene i møte med klima- og energikommissæren 4. mars i fjor, og Norge har også gitt innspill i EUs høring om revidert fornybardirektiv. Videre har Norge lagt seg på en streng linje når det gjelder klassifisering av råstoff til produksjon av biodrivstoff, gjennom klassifiseringen av PFAD som biprodukt fra produksjonsprosessen. Gjennom opptrappingsplanen for biodrivstoff fram mot 2020 legger vi opp til å øke andelen avansert biodrivstoff, som gir sikrest klimaeffekt. Gjennom klima- og skogsatsingen vår jobber vi også for mer bærekraftig produksjon av palmeolje, noe som kan gjøre biodrivstoffet mer klima- og miljøvennlig.

Behovet for bærekraftig biodrivstoff vil bli større i årene framover. Regjeringen vurderer omsetningskrav for bærekraftig biodrivstoff i flytrafikken og for skipsfarten. Det betinger større produksjon og tiltak, noe som regjeringen er godt i gang med å legge til rette for. Nå gjelder det å skape forutsigbarhet og optimisme for produsentene, slik at vi kan levere etter hva vi stiller som krav.

Steinar Reiten (KrF) []: Biodrivstoff er et komplisert felt, der det er mange hensyn som må tas. På den ene siden har vi et behov for mer klimavennlig drivstoff, på den andre siden er det ikke alt biodrivstoff som er klimavennlig. Videre har vi EØS-regler som regulerer dette.

Opptrappingsplanen som ble vedtatt i forbindelse med budsjettavtalen, er ambisiøs. Den er krevende og ikke ukomplisert å skulle gjennomføre. Den vil kreve betydelig innovasjon innen bærekraftig drivstoff og betydelige investeringer. Det er viktig å understreke at ambisiøse mål og ikke minst forutsigbarhet er en forutsetning for å lykkes.

Norge har et stort potensial innen biodrivstoff, for både grønne og blå karboner. Men vi har ikke hatt forutsigbarhet i rammevilkårene for biodrivstoff. Nå kan vi lese om flere private aktører som investerer store summer i produksjon av bærekraftig biodrivstoff, nettopp fordi vi har en ambisiøs opptrappingsplan.

For Kristelig Folkeparti er det viktig at vi har forutsigbarhet i rammevilkårene som legger til rette for investeringer og innovasjon. Dette er en nødvendighet for å klare et grønt skifte. Kristelig Folkeparti ønsker derfor ikke å skape usikkerhet rundt de langsiktige rammevilkårene to måneder etter at de er vedtatt, og støtter derfor ikke forslagene. Jeg vil likevel ikke sable ned representantforslaget fra representanten Hansson. Jeg er enig med representanten i at bærekraftig forvaltning gjør at biomasse vil være en begrenset ressurs i framtiden. Det er også godt mulig at vi før eller siden må gjøre noen prioriteringer når det gjelder hvordan vi bruker denne ressursen best.

Utviklingen av grønn teknologi går i dag så raskt at det er umulig å vite hva som på lang sikt blir løsningene. Imidlertid er vi per i dag i motsatt ende av skalaen. Vi sløser med ressurser som kunne vært brukt, vi trenger forutsigbarhet for investeringer og innovasjon, og vi trenger et marked. Prioritering nummer én i dag må være å få opp volumet av bærekraftig biodrivstoff og få ned klimagassutslippene.

Jeg vil avslutte med å si at ikke-bærekraftig drivstoff er en uting. Her møter vi utfordringer med EU-regelverket, og jeg forutsetter at regjeringen i sin dialog med EU jobber videre med muligheter for å kunne stille krav om at alt biodrivstoff skal være bærekraftig.

Marit Nybakk hadde her overtatt presidentplassen.

Marit Arnstad (Sp) []: Vi fikk en ganske omfattende og egentlig ganske løfterik debatt om bruk av biodrivstoff i forbindelse med statsbudsjettet i fjor høst. Både Arbeiderpartiet, Senterpartiet, regjeringspartiene, Venstre og Kristelig Folkeparti hadde alle sine egne merknader og egne ambisjonsnivå knyttet til alternative budsjett. Det var veldig bra. Vi klarte dessverre ikke å skrive oss sammen til en felles målsetting og et felles ambisjonsnivå i forbindelse med statsbudsjettet, men valgte å ha egne merknader. Det er litt synd, men jeg tror at vi må bruke tida framover til å jobbe mer med en felles holdning hos det brede flertallet som er i Stortinget omkring satsing på biodrivstoff. Og så venter vi sjølsagt på den forskriften om biodrivstoff som er lovt fra regjeringspartiene, Venstre og Kristelig Folkepartis side. Det tror jeg også ligger litt til grunn for behandlingen av Dokument 8-forslaget her i dag – det at vi nå ikke ønsker først og fremst å se på hindringene eller problemene, men at vi i stedet har et større behov for å tenke langsiktighet og rammevilkår og skape stabilitet for dem som ønsker å satse på biodrivstoff i Norge i årene framover.

For noen sektorer vil sjølsagt biodrivstoff kunne være et overgangsdrivstoff. For personbiltrafikken er nok det antakelig tilfellet, men for tungtransport og for flytrafikk tror jeg nok at biodrivstoff vil spille en langsiktig rolle på en helt annen måte enn i f.eks. personbiltrafikk. Derfor er det ikke aktuelt for Senterpartiet å støtte de forslagene som er fremmet her i dag.

Vi mener at den offentlige debatten ikke må bli ensidig preget av skepsis og motstand. Det er ikke slik at de aktørene som nå sitter og venter og er redde for hvilke rammebetingelser som finnes, skal bli møtt med en politisk debatt preget av skepsis og motstand, slik at nyanseringen forsvinner. Det kommer bare til å føre til mer usikkerhet. Det kommer bare til å bidra til at vi får mindre satsing på bruken av biodrivstoff. For det er ikke noen tvil om, som også saksordføreren var inne på, at FNs klimapanel har sagt at biodrivstoff er en av de tingene som må satses på i arbeidet for å nå klimamål. I fjor sommer kom Miljødirektoratet og NIBIO med en felles utredning, der de viser nokså klart til at skogens rolle i klimasammenheng er viktigere enn vern av skog. De foretok rett og slett en vurdering og kom til at skogens rolle er viktigere for klimaet enn vern av skog.

Fra Senterpartiets side er det viktig å understreke at skogen er en fantastisk ressurs også i klimasammenheng. Den kan være viktig i klimasammenheng i flere forskjellige sammenhenger, både som bygningsmateriale og som biodrivstoff. Norge er et land som i dag har store muligheter til økt avvirkning og produksjon, og vi utnytter ikke på langt nær skogressursen på den måten vi kunne ha gjort. For Senterpartiet er det derfor viktig at man nå samler seg om en langsiktig satsing og en stabilitet for aktørene, og at de ambisjonene mange av oss sto sammen om i fjor høst, kan nedfelles i en mer samlet ambisjon fra Stortingets side. Dette Dokument 8-forslaget går ikke i den retningen, derfor kommer heller ikke Senterpartiet til å støtte de forslagene som er fremmet.

Ola Elvestuen (V) [] (komiteens leder): Vi har satset mye på biodrivstoff i denne stortingsperioden, etter at satsingen ble satt på pause ved innføring av veibruksavgift på biodrivstoff i 2008. Nå er det heldigvis et mye bredere flertall for den satsingen som vi har inne.

Vi har gjort mye. Vi fjernet veibruksavgiften som første tiltak. Denne komiteen har vedtatt at vi skal ha en fossilfri kollektivtrafikk i 2025. I budsjettene har vi gitt ekstra støtte til de store byene til overgang til biogass, som f.eks. Trondheim, som har gått over fra naturgass til biogass i sin kollektivtrafikk. Vi har også økt omsetningspåbudet i perioden, fra 3,5 pst. da vi begynte, til 7 pst. i år. I budsjettet for i år har vi også vedtatt en opptrappingsplan der omsetningskravet skal opp i 20 pst. innen 2020, som er et veldig ambisiøst mål, og som også går utover det vi vedtok i komiteen i forbindelse med energimeldingen, hvor det ble lagt på 11 pst. Så det er ikke noen tvil om at det her vil bli tatt i bruk mye nytt biodrivstoff. Det vil være en utfordring hvordan man skal få dette til, men det er ikke noen tvil om at det lar seg gjøre. Finland har i dag en andel som ligger over 20 pst. og Sverige ligger vel på omtrent 15 pst. Denne endringen gir også en stor mulighet for norsk næringsliv.

Vi ser i dag at innenfor skognæringen er det mange initiativ for at man kan sette i gang produksjon av biodrivstoff, en produksjon som i stor grad vil være en mulighet for å få utnyttet en ressurs som i dag ikke blir det på samme måte, at reststoffer kan brukes til biodrivstoff, mens det fortsatt er viktig at selve stokken brukes som byggemateriale. Samtidig ser vi etter å erstatte andre fossile materialer med grønt karbon fra skogen i årene framover.

Det er ingen tvil om at vi framover kommer til å måtte prioritere hvor vi skal bruke biodrivstoff. Som en overgangsordning er biodrivstoff viktig å få inn i persontransporten, men når volumet øker, er det enda viktigere å få fortgang på endringen til nullutslippsløsninger i personbiltransporten. Det er klart at målet Stortinget har satt om at vi bare skal selge nullutslippskjøretøy fra 2025, er enda viktigere når man skal ha et så høyt omsetningskrav innenfor biodrivstoff. Framover vil biodrivstoff måtte konsentreres mer inn mot tungtransport, inn mot skipsfart og flytransport. Der har vi tatt de første stegene for å få inn biodrivstoff – Gardermoen er vel fortsatt den eneste flyplassen som tilbyr biodrivstoff til flytrafikken – men dette må forsterkes i årene framover.

Så til forslagene. Venstre kommer ikke til å gå inn for noen av dem, men jeg har lyst til å si at det første forslaget, at alt biodrivstoff skal underlegges EUs bærekraftskriterier, er vi selvfølgelig enig i. Det har også Stortinget vedtatt tidligere. Det som gjør at vi ikke kan gå inn for dette, er kravet om at det skal gjøres innen 1. juli 2017. Vi mener at det er vanskelig å få til, for her er det komplikasjoner med tanke på regelverket og EU som gjør at det er vanskelig, men det er noe som det må jobbes videre med for å få på plass.

Og så er det viktig, når vi nå satser på norsk skogbruk og lager et større marked med biodrivstoff, å jobbe enda mer aktivt med å ivareta det biologiske mangfoldet og verdiene i den norske skogen. Det er enda viktigere å følge opp 10 pst.-skogvernmålet som vi har satt oss, og som komiteen står bak – at vi sørger for at vi følger opp vern av myr, at vi følger opp alle de kvalitetsmålene som ligger innenfor skogen.

Biodrivstoff er helt nødvendig å ta i bruk for å nå klimamålene om at vi skal redusere våre utslipp med 40 pst. innen 2030. Vi må sørge for at det er biodrivstoff av høy kvalitet, og at vi samtidig klarer å ivareta naturverdiene i den norske skogen og internasjonalt.

Heikki Eidsvoll Holmås (SV) []: La meg begynne med kritikk og avslutte med en konstruktiv oppfordring og invitasjon til et politisk verksted til miljøministeren.

La meg begynne med å si det sånn: Regjeringen har dratt bena etter seg i biodrivstoffpolitikken. Vi har gang på gang sett hvordan stortingsflertallet, med Venstre og Kristelig Folkeparti, har tvunget på plass en biodrivstoffsatsing – med omkamp i revidert nasjonalbudsjett fra regjeringspartiene. Vi hadde en satsing som ble vedtatt i forbindelse med energimeldingen og fikk omkamp i det siste statsbudsjettet fra miljøministeren.

Nå har vi satt oss et ambisiøst mål for 2020 om videre opptrapping framover, som jeg håper at det er mulig å slutte rekkene om i Stortinget, sånn at vi i hvert fall er enige om kursen og kan sørge for at biodrivstoffet som skal tas i bruk, skal være mest mulig bærekraftig, og at vi skal få mest mulig næringsutvikling i Norge av nettopp det. Flere tidligere talere har vært innom det.

Vi har også sett et kursskifte som har gjort dette mulig gjennom at Arbeiderpartiet fra å være bremsekloss for å innføre biodrivstoff i forrige stortingsperiode, nå er de mest ambisiøse på målsettinger fram mot 2030 om hvor mye som skal tas gjennom biodrivstoffreduksjon. Jeg mener at her ligger det også dermed et bredt flertall i Stortinget for å klare å få til dette.

Ok – det var det meste av den ramsalte kritikken.

Jeg synes altså at det er all grunn til å være skeptisk og kritisk til biodrivstoffet som tas i bruk, men det gjøres best gjennom å si som så: Vi gir et tydelig signal til næringsaktører, til bensinstasjonsbransjen, til alle som skal selge, at vi og dere kan være sikker på at vi skal ha et høyt nivå og en opptrapping av dette i tiden som kommer, og nå må dere levere på kvaliteten. Det er det jeg oppfatter at vi fra Stortingets side prøver å gjøre nå.

Det er spesielt at det eneste stedet vi diskuterer teoretiske verdier som «indirect land use change» og på en måte de mulige klimaeffektene av dette, er knyttet til biodrivstoff. Vi gjør det aldri på kjøtt, vi gjør det aldri på kaffe, vi gjør det aldri på sjokolade. Vi gjør det aldri på noe som helst annet enn akkurat når det gjelder biodrivstoff. Og dette mener jeg helt alvorlig: Vi bør prøve å se på alt som kan fortrenge landbruksproduksjonen, og skjære alle over én kam. Det som er det overordnede målet, er at vi skal kvitte oss med fossil energi.

Jeg mener at de premissene for en satsing for biodrivstoff som er lagt inn fra Venstre, SV og Miljøpartiet De Grønne, burde være til inspirasjon for statsråden. Jeg vil be han se på det mot den videre opptrappingen som skal legges i revidert nasjonalbudsjett, for der er premissene:

For det første: All fossil energi skal fases ut så raskt som mulig.

For det andre: Biodrivstoff skal være et overgangsdrivstoff i transportnæringen mens alternative teknologier fases inn. Og det er bare å si følgende til dem som er kritisk til biodrivstoff i transportnæringen: Dere må brette opp ermene og bruke alle krefter på å sørge for at vi oppnår de målene vi har satt oss for raskest mulig innfasing av nullutslippsteknologi. Der finnes det heller ingen plan fra regjeringen, bare luftige målsettinger for 2025. Det holder ikke.

Det tredje premisset er: Siden bioressurser er begrensede ressurser, skal de som hovedregel prioriteres til langsiktig karbonbinding, sånn som byggematerialer, og erstatning for fossil energibruk der det ikke finnes alternativ teknologi, og sekundært, der bioenergien gir størst utslippskutt per mengde bioenergi. – Dette mener jeg er gode premisser, som jeg håper at det i neste runde er flere som er med på.

Så til det konkrete punktet der det ikke er flertall, men der det burde vært flertall. Regjeringen sier, og regjeringens representanter har tidligere i debatten sagt, at vi klarer ikke å sørge for bærekraftskriterier på alt biodrivstoffet som selges i Norge – bare det som er en del av omsetningspåbudet, fordi – og hør formuleringen som statsråden bruker: Det kan være i strid med EU-regelverket. Det kan være i strid! Og her kommer den konstruktive invitasjonen: Sånn bør ikke en tidligere europaminister i regjeringen snakke. Han bør si: Vel, hva er det EU egentlig sier her? Og det EU sier i sitt fornybardirektiv punkt 65, er følgende:

«Biofuel production should be sustainable.» – «should be sustainable». – Det er utgangspunktet til EU.

«Biofuels used for compliance with the targets laid down in this Directive, and those that benefit from national support schemes, should therefore be required to fulfil sustainability criteria.»

Ok – hva slags åpninger finnes der? Det er to forskjellige: Den ene er at hvis de gjør nytte av nasjonale støtteskjemaer, sånn som omsetningspåbud og andre ting, skal det være mulig å stille krav til dem, da skal det stilles krav om bærekraft, og den andre er hvis de går inn i målet for å nå fornybardirektivet. Hvorfor i all verden skal ikke vi sørge for at en av de to tingene er mulig å nå?

Presidenten: Og da antar presidenten, selv om tiden er ute, at representanten vil sette fram et forslag?

Heikki Eidsvoll Holmås (SV) []: President – det er en svært god idé!

Presidenten: Da har representanten Heikki Eidsvoll Holmås tatt opp det forslaget han refererte til.

Rasmus Hansson (MDG) []: Miljøpartiet De Grønne er tilhenger av en satsing på biodrivstoff i transportnæringen, og vi er tilhengere av en norsk næringsutvikling basert på norske ressurser for å produsere biodrivstoff. Nettopp derfor mener vi det er så viktig at denne satsingen er basert på god kunnskap og gode kvalitetskriterier, sånn at vi ikke enda en gang opplever at en viktig satsing blir parkert på grunn av at man ikke har gjort hjemmeleksa si når man oppdager at det er problemer til stede som man ikke hadde forberedt verken seg selv, næringslivet eller opinionen på. Det er grunnlaget for vårt forslag.

Utgangspunktet er at på overordnet nivå støter storskala produksjon av biomasse til energiformål på betydelige problemer – potensielt – både når det gjelder matproduksjon, når det gjelder areal, og i siste omgang – artsmangfold. Arealendringer i jordbruket er veldig viktige faktorer for biomangfoldutviklingen og – etisk sett – aller viktigst innenfor matproduksjonen. På det grunnlaget har altså Miljøpartiet De Grønne, Venstre og SV sluttet seg til de hovedprinsippene som representanten Eidsvoll Holmås nettopp leste opp, for norsk biodrivstoffsatsing, som burde fått full tilslutning fra hele Stortinget. Jeg synes det er overraskende at vi ikke får det, altså at fossil energi skal fases ut så raskt som mulig. Det er jo hele forutsetningen for biodrivstoffsatsingen. Biodrivstoff skal være et overgangsdrivstoff i transportnæringen, selvfølgelig fordi fullstendig utslippsfri energi er en enda bedre løsning og det langsiktige målet som alle er enige om. Fordi bioressurser er begrensede ressurser, må de prioriteres fornuftig, og langsiktig karbonbinding er viktigere bruk av de ressursene enn kortsiktig bruk til transport.

Det er svært viktig for miljøpolitikken, som miljøpolitikernes troverdighet, å unngå at biodrivstoffsatsing blir et nytt eksempel på klimapolitikk i transportsektoren som ikke virker etter hensikten. Det er svært viktig å huske på det som blir tidsutviklingen i norsk biodrivstoffbruk og norsk biodrivstoffsatsing. Den største biodrivstoffproduksjonssatsingen som vi foreløpig kjenner til, Norske Skog og Statkraft, tar sikte på å gjøre sin investeringsbeslutning for et fullskala anlegg i 2020. Da kommer de ikke til å produsere på langt nær det som er det anslåtte behovet i norsk biodrivstoffbruk på det tidspunktet, dvs. at svært mye av den norske biodrivstoffsatsingen vil være en satsing basert på importert biodrivstoff, og i stor grad førstegenerasjons biodrivstoff. Det er en utvikling som vi bør være veldig oppmerksom på, når vi samtidig får høre fra Klima- og miljødepartementet at 85 pst. av biodrivstoffet i Norge i 2013 var basert på raps, og EU opererer med tall – som refereres fra Klimadirektoratet – på at de indirekte arealbruksendringene i rapsproduksjon fører til at det har meget høye klimagassutslipp. Jeg er enig med representanten Eidsvoll Holmås i at beregningsmodellene for indirekte bruk av areal i beste fall er utfordrende, men vi kan ikke se bort fra dem så lenge de ligger på bordet, og så lenge de er en del av totalregnskapet, som det opereres med internasjonalt og overfor opinionen og markedet, i bruk av biodrivstoff. Det burde vi holde høy oppmerksomhet rundt.

Den biodrivstoffpolitikken som Miljøpartiet De Grønne legger til grunn og ønsker å fremme gjennom dette forslaget, er bra for miljøet og også bra for den langsiktige biodrivstoffsatsingen i norsk næringsliv, fordi det vil gi den forutsigbarheten og den langsiktige tryggheten i markedet som denne næringen nettopp trenger i Norge, for at ikke dette skal bli en flopp som skremmer norsk næringsliv enda lenger vekk fra miljøsatsinger. Jeg vil i den sammenheng vise til de forslagene som Miljøpartiet De Grønne fremmet i debatten om skogmeldingen, som alle er forslag som legger til grunn en satsing på næringsutvikling basert på norske skogressurser for biodrivstoffproduksjon, med de rammevilkårene som må til for at en sånn produksjon skal bli bærekraftig på lang sikt, og ikke møte uforutsette problemer som skyldes et overivrig storting som ikke har lyst til å kaste bort tida på hjemmeleksa.

Jeg tar opp forslagene fra Miljøpartiet De Grønne.

Presidenten: Representanten Rasmus Hansson har tatt opp de forslagene han refererte til.

Statsråd Vidar Helgesen []: Klimautfordringene er vår tids store spørsmål. Det klimamålet vi har satt for 2030, er veldig ambisiøst, og transportsektoren er en viktig del av løsningen, kanskje den sektoren som må ta størst kutt i klimagassutslipp frem til 2030. Biodrivstoff kan bidra til å redusere utslippene fra transport, forutsatt at de er bærekraftig produsert.

Det meste av biodrivstoffet som omsettes i Norge i dag, er konvensjonelt biodrivstoff produsert av matvekster. Det gir usikker effekt på globale utslipp og globalt naturmangfold, selv om det naturlig nok gir reduserte utslipp i Norge fra transportsektoren. På grunn av de globale dimensjonene er det veldig viktig at vi jobber for å sikre produksjon av bærekraftig biodrivstoff. Her ser vi viktige initiativ underveis i Norge. Den type initiativ er gjort mulig gjennom klare signaler om at det er bærekraftig biodrivstoff som er veien å gå, og det er viktig med forutsigbarhet i politikken for at disse prosjektene som ikke er helt produksjonsmodne, faktisk skal bli det.

Det er foretatt beregninger av tilgang og etterspørsel etter bioenergi i Norge. Miljødirektoratet anslo i 2015 at det eksisterer et langsiktig norsk potensial i primærenergi fra skogsråstoff, jordbruksavfall, annet avfall og brukt vegetabilsk olje og fettrester på rundt 60 TWh. Om lag halvparten av dette brukes i dag til bl.a. sagtømmer, papp- og papirproduksjon og energivirke. Det vil derfor kunne være tilgjengelig et uutnyttet potensial på 30 TWh i 2030.

Mer bruk av skogsavfall, som greiner og topper, såkalt GROT, gir kortere tilbakebetaling av CO2 enn dersom primærråstoffet anvendes, og har ubetydelige negative effekter på naturmangfold. Vi økte bevilgningen til gjødsling av skog i 2017-budsjettet, noe som vil kunne føre til økt produksjon og karbonopptak i skogen.

I skogbruksmeldingen har regjeringen sagt at økt bruk av skogressursene og produkter fra skogen vil kunne spille en viktig rolle i et lavutslippssamfunn. Videre skal økt skogbruksaktivitet kombineres med å styrke ivaretakingen av miljøhensyn i skogbruket. Det skal følges opp ved å utrede tiltak for økt ivaretaking av nøkkelbiotoper og kartlegging av gammel skog for å sikre god forvaltning av denne.

Norge er gjennom EØS-avtalen omfattet av det generelle europeiske regelverket for det indre markedet. Det gjelder også biodrivstoff. Norge har derfor ikke anledning til å benytte seg av egne klassifiseringsregler for biodrivstoff. Jeg mener at den beste måten vi kan oppnå bruk av bærekraftig biodrivstoff på i dag, er gjennom å være en pådriver for strengere bærekraftskriterier i europeisk lovgivning på området. Gjennom ILUC-direktivet forsøker man å sikre bedre klimaintegritet for det europeiske regelverket for biodrivstoff ved at man i større grad tar hensyn til indirekte arealbruksendringer fra biodrivstoffproduksjonen.

På oppdrag fra Klima- og miljødepartementet og Landbruks- og matdepartementet utarbeidet Miljødirektoratet, Landbruksdirektoratet og Norsk institutt for bioøkonomi rapporten Vern eller bruk av skog som klimatiltak. I rapporten vurderer etatene det slik at det er vanskelig å finne grunnlag for å si at vern av skog i Norge er bedre enn bærekraftig skogbruk, som et tiltak for å motvirke klimaendringer i et langsiktig perspektiv. Skogvern er imidlertid viktig av mange andre hensyn, bl.a. for bevaring av biologisk mangfold, friluftsliv, kulturlandskap og andre miljøaspekter.

For å sikre reduksjon av klimagassutslipp i transportsektoren er det nødvendig med en overgang til kjøretøy med null- og lavutslippsteknologi. Biodrivstoff i veitransporten er sannsynligvis først og fremst en overgangsteknologi, som vi trenger i en periode, og da særlig for tungtransporten. For andre segmenter av transportsektoren kan det stille seg annerledes da elektrifisering kan være krevende, f.eks. innen langdistanse skipsfart og luftfart, selv om den teknologiske utviklingen er interessant også der.

La meg avslutningsvis nevne at regjeringens hovedprioritet når det gjelder biodrivstoff, er å sikre bærekraft og reell klimaeffekt. Vi har derfor fra og med 1. januar i år innført et delkrav om avansert biodrivstoff innenfor omsetningskravet for biodrivstoff i veitrafikken. Videre har vi gjennom budsjettforliket gitt bransjen forutsigbarhet med å få på plass en opptrappingsplan for omsetningskravet frem mot 2020. På denne måten legger vi til rette for økt norsk produksjon av bærekraftig biodrivstoff og for grønn norsk konkurransekraft. Vi kommer videre til å følge markedet for avansert biodrivstoff tett og fremme forslag om å heve omsetningskravet for denne typen biodrivstoff, dersom produksjonen er bærekraftig og tilgangen i markedet og kostnadene tilsier dette.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Anna Ljunggren (A) []: Spørsmålet mitt er i forlengelsen av det statsråden sa helt på slutten av innlegget sitt, om endringen i klassifisering av bærekraftig drivstoff som ble gjort 1. januar i år. Det at PFAD ikke lenger er klassifisert som bærekraftig drivstoff, har ført til en del utfordringer for bensin-/energistasjonenes situasjon for å få bærekraftig drivstoff ut i det norske markedet. I all hovedsak importeres biodrivstoffet fra Finland. De igjen importerer en del, og produktene kan være fra palmeoljeindustrien. Det er vanskelig å spore hvor biodrivstoffet som brukes i norske biler på norske veier, faktisk er fra.

Hvordan vil statsråden sikre at bærekraftskriteriene følges opp med det tempoet i opptrappingen av omsettingskravet som det legges opp til fram mot 2020?

Statsråd Vidar Helgesen []: I de beregningene vi har gjort i forbindelse med opptrappingsplanen, både den vi hadde på høring i fjor, og i arbeidet med budsjettforliket, har vi hatt god dialog med bransjen og kartlagt hva de anser vil være en realistisk tilgang på bærekraftig biodrivstoff i årene fremover. Vi mener at vi er innenfor i de kommende årene, og vi mener at de klare signaler vi gir gjennom økte ambisjoner, vil stimulere til økt produksjon både i Norge og ellers. Vi er også i god dialog med våre nordiske naboland om disse spørsmålene for å se om vi kan bidra til sterkere nordiske signaler for å utvikle det nordiske markedet, nettopp med tanke på å sikre tilgangen på bærekraftig biodrivstoff.

Heikki Eidsvoll Holmås (SV) []: Det var ingen svar på den invitten jeg hadde til å kommentere på EU-regelverket. Jeg synes det er veldig stas med en statsråd som har så stor selvtillit at han synes det letteste han kan få til, er å endre på regelverket i EU. Jeg vil nok si at det å begynne med å endre på det regelverket han selv har kontroll over, kanskje burde være en lettere jobb å få til. Men han kjenner seg selv best.

Jeg har derfor et helt konkret spørsmål. Det er åpenbart at EUs mål er at alt biodrivstoff som benyttes, skal underlegges bærekraftskriterier. Det er liksom hovedformuleringen og hovedhensikten. Statsråden sier likevel at det kan hende at EU-regelverket er en bremse for muligheten til å benytte det på det som ikke omfattes av omsetningsforbudet. Da spør jeg: Hva har statsråden gjort av henvendelser til EU, til ESA, til kommisjonen, for å få forståelse for at bærekraftskriteriene skal anvendes på alt norsk biodrivstoff?

Statsråd Vidar Helgesen []: La meg først si at denne regjeringen har, sammen med samarbeidspartiene, lagt et forutsigbart rammeverk for opptrapping av produksjon og bruk av bærekraftig biodrivstoff i Norge. Den regjeringen som Eidsvoll Holmås var en del av, var vel ikke akkurat noen modell for forutsigbarhet i så måte.

Vi anser at det å skulle kreve at alt biodrivstoff som omsettes i Norge, skal tilfredsstille EUs bærekraftskriterier, kan – ja, jeg vil faktisk si trolig vil – være i strid med den totalharmoniseringsklausulen som ligger i drivstoffkvalitetsdirektivet, for der sies det spesifikt at det ikke er anledning til å stille strengere krav til drivstoff enn det som er formulert i direktivet. Derfor mener vi at det beste vi kan gjøre, er å bidra til strengere regler på det europeiske markedet. Det er en hardere jobb enn den vi gjør hjemme. Vi gjør mye hjemme, men i tillegg må vi også jobbe europeisk.

Heikki Eidsvoll Holmås (SV) []: Svaret fra Vidar Helgesen er ganske oppsiktsvekkende, for på tross av at Stortinget har vedtatt at det skal gjelde alt biodrivstoff, er det åpenbart at statsråden ikke har gjort noen henvendelser overfor EU for å spørre verken kommisjonen eller ESA, som det er helt naturlig å gjøre, og si: Jeg ser det står her i punkt 65 at alt biodrivstoff skal være bærekraftig, men vi tror at dette kanskje kan være i strid med totalharmoniseringsdirektivet. Kan vi få forståelse for at vi legger dette bærekraftskriteriet til grunn for alt biodrivstoff som selges i Norge? Hva må vi eventuelt gjøre i nasjonalt regelverk for å sikre at vi oppnår muligheten til å sørge for at bærekraftskriteriet gjelder alt regelverk?

Jeg oppfatter det dit hen at den tidligere europaministeren sier veldig klart: Vi har ikke gjort noe overfor Europa for å få forståelse for det Stortinget har vedtatt, nemlig at bærekraftskriteriet skal oppfylles for alt biodrivstoff som benyttes i Norge. Stemmer det?

Statsråd Vidar Helgesen []: Vi har mye kontakt med EU om biodrivstoff og har bl.a. i fjor hatt flere runder rundt transportsektoren og klimamålene, der biodrivstoff har stått sentralt. Vi vet hva en totalharmoniseringsklausul betyr i EU. Det betyr at så lenge det er EØS-relevant, har vi veldig lite spillerom til å gå utover det som er EUs regelverk. Derfor har vi ikke sett at det er noe grunnlag for nærmere kontakt med ESA i forbindelse med det spørsmålet. Men vi er en forkjemper for at bærekraftskriteriene skal bli strengere. Det har vi tatt opp med EU både direkte i møte med klimakommissæren og i forbindelse med høringen om revidert fornybardirektiv. I tillegg har vi også lagt oss på en streng linje når det gjelder klassifiseringen av råstoff til produksjon av biodrivstoff, gjennom klassifiseringen av PFAD i produkt.

Rasmus Hansson (MDG) []: Jeg er en av dem som når jeg kjører bil, kjører på biodrivstoff, 100 pst. I den forbindelse har jeg opplevd ganske mye baluba rundt spørsmålet om hva det er jeg faktisk heller ned på tanken. Miljøpartiet De Grønnes forslag her i dag om kunnskapsinnhenting har grovt sett blitt avvist av både regjeringspartiene og andre partier på to grunnlag. Det ene: Vi vet nok. Det andre: Ikke hell malurt i begeret. Vi vet samtidig i praksis at svært mye av det biodrivstoffet vi vil kjøre på i tida fram mot 2025, vil være importert, og vi har nå hørt fra statsråden at han ikke på noen som helst måte kan garantere at det vi importerer, vil være bærekraftig.

Da blir perspektivene for det norske bærekraftige bidraget interessant. Gitt at vi vet nok: Hva vet miljøministeren om hvor mye norskprodusert bærekraftig biodrivstoff vi faktisk vil få tilgjengelig i perioden fram mot 2025?

Statsråd Vidar Helgesen []: Jeg har ikke sagt at vi vet nok, og jeg oppfatter heller ikke av komiteens innstilling at flertallet sier at man vet nok. Men vi vet nok til å vite at biodrivstoff vil spille en rolle, og at det er bærekraftig biodrivstoff vi må prioritere. Det er et veldig klart signal til de aktørene som ønsker å satse på dette. Det er ikke minst et viktig signal til de aktørene som på grunn av mye frem og tilbake i denne politikken gjennom tidligere regjering har latt være å satse og har ventet på klare politiske signaler. Det må ikke være noen tvil hos aktørene om at biodrivstoff har en rolle å spille, men at bærekraftig biodrivstoff er det vi virkelig trenger, og at vi trenger en økning. Der ligger det altså gode og interessante initiativer i Norge. Men hvor mye det vil utgjøre fra norske kilder, kan vi ikke i dag svare presist på.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Heikki Eidsvoll Holmås (SV) []: Kan jeg ikke bare begynne med å si at jeg synes det er dypt problematisk at vi har en statsråd som ikke har løftet en finger for å sjekke ut om det Stortinget har vedtatt, er mulig å oppfylle i en dialog med EU, men bare viser til generelle dialoger med EU – istedenfor å følge opp det helt konkrete vedtaket om at bærekraftskriteriene skal gjelde alt biodrivstoff som omsettes i Norge?

Det er to muligheter å få dette til på, enten ved at det omfattes av økonomiske støtteordninger, som f.eks. avgiftsfritak, eller ved at det telles opp mot det som er formålet med det direktivet vi snakker om, nemlig fornybardirektivet. Jeg kan ikke forstå noe annet enn at det må være mulig å si at biodrivstoff utover det som omfattes av omsetningspåbudet, må vi som nasjon være interessert i skal telles med opp mot fornybardirektivet. Jeg mener at det må være mulig juridisk, innenfor det regelverket vi har, å sørge for at bærekraftskriterier skal telle opp mot det.

Jeg forstår ikke at statsråden, som er så opptatt av å framheve de potensielt trøblete sidene ved bruk av biodrivstoff, ikke er opptatt av at de bærekraftskriteriene som vi har – som ikke er gode nok, etter min oppfatning, men som faktisk finnes der – skal oppfylles og benyttes på alt biodrivstoff som selges i Norge. Jeg forventer at statsråden følger opp det stortingsvedtaket som allerede er fattet, om å sjekke ut med EU hva som skal til for å sørge for at bærekraftskriteriene skal kunne omfatte alt biodrivstoff. Det er tross alt hovedformålet med den paragrafen som sier noe om bærekraftskriterier overhodet. La det legges til side.

Jeg må gå inn på politikken til forrige regjering og denne regjeringen. Han sier at denne regjeringen har laget en forutsigbar opptrappingsplan. Med all respekt – det har denne regjeringen ikke gjort. Det denne regjeringen har gjort, er at hver gang Venstre og Kristelig Folkeparti har fått gjennomslag for noe i statsbudsjetter, har det kommet til omkamp i de neste budsjetter fra regjeringen. Stortinget – den komiteen som nå diskuterer dette – vedtok at vi skulle ha opptrapping til 11 pst. innen 2020, og så kommer altså statsråden selv tilbake til Stortinget med en lavere ambisjon enn det et enstemmig storting hadde lagt til grunn. Han utfordrer altså hele Stortinget og kaller seg selv forutsigbar. Da bør statsråden se seg selv i speilet.

Jeg har fem andre forslag til hva statsråden kunne gjort for å få «trøkk» på nasjonal satsing på bio. For det første: Hvis han er opptatt av biogass, kunne han stilt krav om innsamling og utskilling av alt våtorganisk avfall. Det er inn under statsrådens regelverk. Det ville gitt mer biogass på det norske markedet. Han kunne stilt krav om utnyttelse av energien og utskilling av karbonet i alt det som finnes av kloakk. Det hadde ført til mer biogass. Han kunne, som sagt, stilt krav om at alt drivstoff skal være bærekraftig. Han kunne stilt krav om at man ved alle offentlige anbud skal ha strengere bærekraftskriterier. Det har statsråden og regjeringen ikke gjort.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.

Forrige kapittel
Neste kapittel