Bengt Morten Wenstøb (H) [11:03:50] (ordfører for sakene): Jeg vil begynne med å takke komiteens medlemmer for en konstruktiv dialog under arbeidets gang.

Saken vi nå skal debattere, er viktig for mange fosterforeldre, og jeg opplever at komiteens medlemmer har et oppriktig engasjement for fosterforeldre og deres hverdag.

Det er viktig med en god fosterhjemsordning i Norge som skal sikre at barn og unge får den omsorgen de trenger for å utvikle sine evner og bli selvstendige voksne. Regjeringen er opptatt av å gi gode og forutsigbare, faglige og økonomiske rammebetingelser til familier som påtar seg det viktige ansvaret det er å være fosterforeldre.

Da barne- og likestillingsministeren i fjor la fram en stortingsmelding om fosterhjem til barns beste, hvor utfordringer med fosterhjemsordningen ble drøftet og forslag til løsninger ble presentert, valgte Stortinget i etterkant av meldingen å be regjeringen om å igangsette en utredning av fosterhjemsordningen. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet utarbeidet i 2015 en oversikt over forhold knyttet til skatte- og trygderettslige regler som kan påvirke fosterforeldres samlede økonomiske rammevilkår.

Regjeringen har nylig oppnevnt et offentlig utvalg som skal utarbeide en NOU på fosterhjemsområdet. I dette arbeidet vil utvalget også se på fosterforeldres rammevilkår og problemstillinger knyttet til trygdeytelser.

Komiteen viser til at det i dag finnes familier som taper på å være fosterforeldre. Derfor ber komiteen regjeringen så snart som mulig sikre at ingen opplever et nettotap av trygdeytelser ved å ta på seg ansvar som fosterforeldre.

Fosterhjem er det mest brukte tiltaket for barn og unge som ikke kan bo sammen med sine foreldre. Fosterforeldre utfører omsorgsoppdraget i sitt eget hjem, og mange har lønnsarbeid ved siden av. Å være fosterforeldre er mer på linje med å ta seg av egne barn enn ordinært lønnsarbeid. Den økonomiske godtgjørelsen til fosterforeldre skal således gjenspeile den innsatsen de gjør ved å påta seg et omsorgsansvar for samfunnet.

Det er viktig at Stortinget setter barns oppvekstvilkår på dagsordenen. Barn har rett på trygge oppvekstvilkår. I mange tilfeller ivaretar et fosterhjem denne tryggheten.

Det er utfordrende å rekruttere fosterhjem til de barna som behøver det aller mest. Derfor er det viktig å arbeide for at flere voksne ønsker å påta seg dette oppdraget på vegne av oss alle. Det må også innebære økt satsing på veiledning av fosterforeldre, men også tilbud om utdanning for å ivareta oppgaven til barnets beste.

Samtidig er det nødvendig å ivareta barneperspektivet og jevnlig føre tilsyn med fosterhjem. Fosterhjem skal ikke bare handle om kvantitet, men også om kvalitet.

Norsk barnevern har en sentral rolle å spille for barn som utsettes for urett og omsorgssvikt. Derfor har regjeringen tatt vesentlige grep for å styrke kvaliteten på sosialarbeiderutdanningene, men også ved å sette i gang arbeidet med å lage en ny barnevernslov.

Barnekonvensjonens artikkel 3 har tydelig understreket:

«Ved alle handlinger som berører barn, enten de foretas av offentlige eller private velferdsorganisasjoner, domstoler, administrative myndigheter eller lovgivende organer, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn.»

Denne artikkelen i barnekonvensjonen er også forpliktende for Norge.

Når barnevernet i norske kommuner arbeider for å ivareta barns rettigheter, er vi politikere ikke alltid like flinke til å støtte opp om dette arbeidet. Det bør vi bli bedre til.

Når sosialarbeidere blir utsatt for trusler i et arbeid som de utfører på vegne av oss alle, må vi som politikere iverksette tiltak som trygger deres arbeidshverdag.

Et godt fosterhjemsarbeid krever et samspill mellom politikere, dyktige sosialarbeidere og familier som påtar seg det viktige oppdraget å åpne sitt hjem for dem som behøver det aller mest. Derfor er det nødvendig at vi som samfunn i framtiden investerer i godt sosialt arbeid i norske kommuner. Det fortjener våre barn.

Lise Christoffersen (A) [11:08:02]: Først av alt vil jeg få takke forslagsstillerne bak disse to sakene. Takk også til saksordføreren, som har bidratt til at en enstemmig komité ber regjeringa snarest innføre en overgangsordning for fosterforeldre med trygdeytelser, slik at de ikke risikerer å tape økonomisk på den viktige oppgaven de har påtatt seg ved å være fosterforeldre. Det er vanskelig nok for barnevernet å rekruttere gode fosterhjem om ikke staten selv skal stikke kjepper i hjulene for disse familiene når de tar på seg den utfordrende oppgaven det kan være å åpne hjemmet sitt for barn og ungdommer som har vonde opplevelser bak seg, som ofte har dype traumer som skal bearbeides, og som, ikke minst, har et stort behov for kjærlighet, trygghet og stabilitet i livet sitt.

Det biologiske prinsippet står sterkt i norsk barnevern. Det skal mye til før staten går inn og overtar omsorgen for et barn. De barna som til slutt kommer i fosterhjem, kan ha levd med omsorgssvikt og overgrep i mange år. For det første tar det ofte tid før noen i det hele tatt både oppdager og reagerer på at alt ikke er som det skal være. Barn er dessuten svært lojale overfor foreldrene sine, uansett. Mange som lider overlast hjemme, der de egentlig skulle være trygge, gjør sitt beste for å skjule det de blir utsatt for. For det andre skal hjelpetiltak i hjemmet som hovedregel forsøkes først, før barnevernet går til det skrittet å ta et barn ut av familien. I de tilfellene det skjer, er barna ofte skadet for livet, har kanskje mistet all tillit til voksne og er tilbakeholdne med å knytte nye bånd, fordi de er blitt sviktet så mange ganger før. Det tar tid å bygge ny tillit. Stabilitet er helt nødvendig for disse barna og for fosterforeldrene. I mange tilfeller klarer man ikke det. Noen barn opplever flytting på flytting mellom institusjoner og flere fosterhjem. Da bør det ikke være staten som er den utløsende årsaken til det.

Fosterforeldre gjør en stor innsats for statens barn. Ja, for det er staten som har ansvaret for dem når foreldrene er fratatt omsorgen. Da blir det nesten absurd når staten selv i enkelte tilfeller avkorter trygdeytelser mot fosterhjemsgodtgjøring, slik at familieøkonomien tvinger fosterforeldre til å si fra seg oppdraget. Det er barna det går mest ut over, men også gode fosterforeldre som ser på disse barna som sine. Det er ikke en jobb, det er mye mer enn som så.

Den direkte foranledningen for de to representantforslagene vi behandler i dag, er oppslaget i NRK Rogaland fra bitte lille julaften i fjor, om en fosterfar som hadde fått kreft. Han mistet retten til arbeidsavklaringspenger og risikerer et krav om tilbakebetaling av 200 000 kr. Når slike saker blir kjent, påvirker det ikke bare den enkelte familien – det påvirker også mulighetene for å rekruttere nye fosterforeldre.

Den saken vi behandler nå, er en seier, både for fornuften og for rettferdigheten. Saken fra Rogaland er, så vidt jeg kjenner til, under klagebehandling. Verken stortingsrepresentanter eller statsråder kan gripe inn i slike saker. De må gå sin gang. Men jeg forutsetter faktisk at Nav følger med på det Stortinget gjør, og sørger for å frafalle dette kravet på eget initiativ, for det har de full adgang til.

Denne saken er dessverre ikke enestående. Det finnes en rekke eksempler på tilsvarende situasjoner for fosterforeldre som blir syke, uføre, permitterte eller arbeidsledige. For eksempel kan fosterforeldre som blir arbeidsledige, risikere å måtte flytte eller pendle for ikke å miste retten til dagpenger, selv om det i rundskrivet om reelle arbeidssøkere er gjort unntak fra flyttekravet av tungtveiende hensyn knyttet til barn i nær familie. Fosterforeldre har skrevet under på en avtale med barnevernet om stabilitet og ofte også om geografisk nærhet til fosterbarnets opprinnelsessted. Men krysser de av i meldekortet at de ikke kan flytte, risikerer de å miste retten til dagpenger. Men ikke alle, for det er ulik praksis i slike saker fra Nav-kontor til Nav-kontor.

Stortinget har behandlet denne saken før og bedt regjeringa gjennomgå regelverket for fosterforeldre. Det skjedde for ett år siden. Det var bare Høyre og Fremskrittspartiet som da stemte imot. Når statsråden i sitt svarbrev i dagens sak viser til at det skal utarbeides en NOU der regelverket skal tas opp, mener vi at det ikke er nødvendig å vente på det. Saken er godt nok utredet av Bufdir i forbindelse med fosterhjemsmeldinga i fjor. Mindretallet, Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV, er utålmodig og foreslår at regjeringa skal komme med sak nå. Det ville også Venstre i sitt opprinnelige forslag. Men det er til å leve med, dersom vi umiddelbart får en overgangsordning som bringer dagens urettferdige praksis til opphør, slik en enstemmig komité innstiller på.

Likevel vil jeg ta opp de forslagene som fremmes av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV.

Erlend Wiborg (FrP) [11:13:12]: Jeg vil først takke saksordføreren for å ha loset sakene godt gjennom komiteen og sørget for en så bred tilslutning om det viktigste i sakene.

Jeg vil også takke representantene som har fremmet disse to sakene, for at de tar opp et viktig tema, for tar vi godt vare på fosterforeldre, bidrar det igjen til at de kan ta godt vare på fosterbarn.

Fremskrittspartiet har i alle år hatt et sterkt engasjement for spesielt utsatte grupper. Det er liten tvil om at fosterbarn er en slik gruppe. Derfor har vi i alle år jobbet for å sikre fosterbarn en mest mulig trygg og stabil oppvekst.

Jeg har selv i mitt tidligere virke som lokalpolitiker sett på nært hold behovet for gode og trygge fosterhjem. Der har jeg også sett den jobben de gjør, og de utfordringene de kan møte når de er stilt overfor et tidvis firkantet regelverk. Derfor vil jeg bruke denne anledningen til å gi honnør til alle dem som velger å dele av seg selv, sitt hjem, sin familie og sin tid for å være fosterforeldre. Uten dem ville mange barn hatt det enda vanskeligere.

Til saken: Det er fortsatt slik i dag at en del fosterforeldre opplever utfordringer utover at de skal ta seg av utsatte barn. I dagens debatt ser vi spesielt på de tilfeller der fosterforeldre blir syke, permittert eller arbeidsledige. Jeg er glad for at regjeringen har igangsatt en utredning om fosterhjemsomsorgen. Det er helt naturlig at fosterhjem som opplever sykdom, permittering eller arbeidsledighet, blir en del av denne utredningen. Jeg er selv – og det vet jeg at regjeringen også er – opptatt av å se det hele i en sammenheng. Det er ikke slik at en ytelse med sine krav, forutsetninger og effekter kan eller bør ses separat. Ordningene må ses i sammenheng. Ved å gå inn på mindretallets forslag til vedtak ville det lett kunne oppstå utilsiktede, negative konsekvenser. Derfor mener jeg det beste er å finne en overgangsordning inntil utredningen har kommet og en permanent ordning kan iverksettes.

Det må også være lov å komme med et lite hjertesukk. Ut fra opposisjonens merknader og retorikk virker det nesten som om problemstillingen er helt ny og har oppstått i det siste. La meg da påpeke at dette ikke er nytt, og at den forrige regjeringen hadde full mulighet til å ta tak i det, men det gjorde de altså ikke.

Avslutningsvis vil jeg peke på at jeg tror vi alle i denne sal deler samme motiver i sakens kjerne, noe vi også hørte fra representanten Lise Christoffersen. Vi vil at utsatte barn skal kunne vokse opp under trygge rammer. Vi vil gjøre terskelen for å bli fosterforeldre lavest mulig, og vi vil at offentlige velferdsordninger skal fungere etter sin hensikt uten utilsiktede, negative konsekvenser for fosterbarn eller fosterforeldre. Da er vi avhengig av å se alt i en sammenheng, og jeg er derfor veldig glad for at frem til vi får dette på plass, får en overgangsordning.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [11:17:00]: Jeg vil også takke, først Norsk Fosterhjemsforening, så forslagsstillerne, og ikke minst saksordføreren, som har et hjerte for sånne saker. Det setter jeg veldig pris på.

Fosterforeldre er en grunnmur i barnevernet når vi er i den situasjonen at foreldre og pårørende ikke makter å gi barna trygghet. Jeg vil understreke det siste. Fosterforeldre utfører omsorgsoppgaver i eget hjem, og mange har sjølsagt inntektsbringende arbeid ved siden av rollen som fosterforeldre, enten som sjølstendig næringsdrivende eller som lønnsmottakere. Den økonomiske godtgjørelsen som fosterforeldrene får, skal gjenspeile den innsatsen de gjør ved å påta seg et omsorgsoppdrag for samfunnet, som flere har vært inne på.

Vi er i dag i den situasjonen at det finnes familier som taper på å være fosterforeldre fordi de får avkortede trygdeytelser som følge av sitt omsorgsarbeid som fosterforeldre. Dette regelverket skaper tvil og usikkerhet om fosterhjemsordningen, og det er utrolig trist fordi fosterhjemsordningen er så sentral i det å forbedre barnevernstilbudet.

Jeg skal være kort: Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV ber i forslaget om at regjeringa skal komme tilbake til Stortinget med nødvendige endringer. Vi mener at det er tilstrekkelig utgreid, og at det er en så bred enighet om at dette må få sin lovmessige, forskriftsmessige forankring uten nærmere opphold. Når vi ikke får oppslutning om det, er vi imidlertid glad for at vi får på plass en enstemmighet om en overgangsordning for fosterforeldre på trygdeytelser som sikrer at de ikke taper økonomisk på å være fosterforeldre, og at ordningen skal gjelde fram til et nytt regelverk om fosterhjem er på plass. Dermed skulle dette problemet være godt løst.

Iselin Nybø (V) [11:19:18]: I dag skal vi fatte et viktig vedtak for alle de familiene som Venstre mener gjør en av de mest verdifulle jobbene, alle de 11 000 familiene i Norge som har tatt på seg et offentlig foreldreskap på vegne av staten. Dette er familier som ønsker å gi omsorg til de ungene som av ulike grunner ikke kan bo hjemme hos sine biologiske foreldre. Veldig mange av disse ungene skal heller aldri flytte hjem igjen, men ha sin oppvekst hos den nye familien.

Målet barnevernet har for disse fosterbarna, er å legge best mulig til rette for å skape nye og livslange relasjoner, at fosterbarnet får en ny familie de kan ha kontakt med også når de er voksne, at de kan etablere en ny og god tilknytning i trygge, forutsigbare og langvarige fosterhjem. Det er det vi ønsker at staten skal legge til rette for.

Mange har vært sint på og opprørt over Nav i flere år. Allerede i 2014 stilte Venstre-representanter flere skriftlige spørsmål angående Navs praktisering av et regelverk som slår urimelig ut. Venstre har til og med bedt om en egen stortingsmelding for å gjennomgå vilkårene og rydde opp der det trengs.

La meg bare kort si litt om hva Venstre har utfordret statsrådene Solveig Horne og Robert Eriksson på, tilbake i 2014. Da var det en enslig fostermor som ble ufør etter en trafikkulykke, og etter trafikkulykken kunne hun ikke jobbe lenger. Fordi hun hadde et fosterbarn boende, reduserte Nav uføregraden til 80 pst, og det framstår selvfølgelig som helt urimelig. Senest i går fikk vi beskjed fra denne fostermoren om at saken hennes fortsatt ikke er løst. Ungen bor fortsatt hos henne, men rent økonomisk lønner det seg for henne, som mor, å sende denne ungen vekk, og i dag lever de under fattigdomsgrensen. Ungen får bor der fordi moren ikke vil at hun skal flytte, men Nav gjør situasjonen vanskelig.

Sånn ønsker vi jo ikke å ha det, og vi forventer at Nav rydder opp, og at både hennes sak og lignende saker blir løst. Vi hadde i utgangspunktet trodd at regelendringen til Nav hadde ryddet opp for dem som ble varig uføretrygdet og som også var fosterforeldre, for det går an å være en god forelder, yte omsorg og gi trygghet selv om en av ulike grunner ikke kan være i jobb. Det gjelder enten en blir uføretrygdet eller mottar dagpenger eller arbeidsavklaringspenger.

Den direkte årsaken til at Venstre igjen satte fosterforeldrenes situasjon på dagsordenen, er denne familien fra Rogaland som flere har snakket om. Der er det en kreftsyk far som har mottatt et krav på nesten 300 000 kr fordi fosterhjemsgodtgjørelsen skulle ha ført til en avkorting av arbeidsavklaringspenger. Siden han ble syk, skulle han altså ha fått mindre godtgjøring som fosterfar – eller sendt vekk ungene. Ingen kan forstå at vi har et regelverk som til de grader gjør det vanskelig for ungene og for foreldrene – som ønsker å gjøre, og som gjør, en god jobb på vegne av fellesskapet.

Vi vet at flyttinger er uheldig, og at dette regelverket, slik det praktiseres i dag, slår uheldig ut for rekrutteringen av fosterhjem, som det er et stort behov for i samfunnet vårt.

Jeg er glad for at det nå er slutt på denne urimelige praksisen. Dette er en seier som er vunnet av enkeltpersoner, og da er det ekstra gledelig at vi kan vedta dette i dag, for det beskriver enkeltpersoners seier over et rigid og et urimelig Nav-system. Og selv om det er enkeltpersoner denne regelendringen kommer til gode, er det en viktig seier for alle fosterhjem i Norge.

Kirsti Bergstø (SV) [11:23:41]: Jeg vil starte med å takke saksordføreren for godt og grundig arbeid i en viktig sak. Dette er en sak som betyr mye for dem det gjelder – veldig mye. At familier med omsorg til overs åpner døra og inviterer barn og unge som trenger trygghet i et nytt hjem, inn til seg, er viktig for samfunnet, men det er helt avgjørende for den enkelte. Da er det viktig at når hjelpere selv trenger hjelp, må fellesskapet stille opp. Kutt i ytelser som skal sikre økonomien ved sykdom eller ved tap av arbeid, kan tvinge fram et valg som få ønsker å ta, nemlig å slutte å være fosterforeldre fordi økonomien rakner og alternativet blir å selge huset. Derfor er det gledelig at vi i lag retter opp denne uretten ved å si at det snarest skal komme en overgangsordning for å sikre at fosterforeldre ikke taper trygdeytelser. Jeg skulle ønske at det var mulig å gå lenger, være tydeligere og si at det ikke bare er en overgang, men en varighet vi ønsker å få på plass, at vi kunne stå i lag om det, at vi kunne slå fast at det ikke er noen tvil om at fosterforeldre er unntatt kravet om flytting ved tap av arbeid. Men det skal ikke ta bort gleden over det vi faktisk har klart å enes om.

Jeg vil i dag også takke Fosterhjemsforeningen og modige enkeltpersoner som har gitt denne saken et ansikt.

Så må jeg også si at det er paradoksale tider for unger som trenger at det offentlige stiller opp og sørger for omsorg og trygghet. Vi har en blå-blå regjering som sier at det ikke betyr noe hvem det er som utfører en oppgave, bare den blir gjort, og at det ikke er forskjell på velferdstjenester og andre tjenester. Det betyr at det er gode tider for dem som vil gjøre butikk av sårbare barn. Resultatet er at mens ansatte i barnevernet knapt har tid til å spise matpakken sin, har barneministeren ingen begrep om hvor mye og hvor store midler som har tilfalt barnevernsbaronene. Det er paradoksalt at mens fosterforeldre er blitt avkrevd trygdeytelser, har en fosterhjemskonge fra Köln karet til seg flerfoldige hundre millioner, noe VG har dokumentert. Det tyder på et system som er ute av kontroll, der marked settes over mennesker i et ideologisk blindspor som gjør butikk av sårbare barn framfor å sikre at hver eneste krone går til det viktigste, nemlig ungene. For utsatte unger krever 100 pst. De krever 100 pst. oppmerksomhet og 100 pst. kjærlighet, 100 pst. av de pengene fellesskapet har satt av til akkurat dem – fordi de fortjener det, og fordi de trenger det. Det gjør ikke barnevernsbaroner og fosterhjemskonger.

Hvordan vi innretter velferden, hvordan vi bruker offentlige midler, hvordan vi trygger fellesskapet når folk utsettes for omsorgssvikt og overgrep, er viktige veivalg for framtiden, og det er helt avgjørende at vi har sterke fellesskap for å trygge dem som ikke har omsorg og trygghet i sine hjem. Derfor er jeg glad for at fosterhjem og fosterforeldre i dag også skal få trygghet i trygdeytelsene – uten avkorting.

Jeg vil slutte meg til oppfordringen fra representanten Christoffersen om at Nav bør følge med på debatten og avstå fra krav som det faktisk ikke finnes flertall eller grunnlag for å kreve inn. I dag samler vi oss om at også fosterforeldre skal trygges av fellesskapet.

Statsråd Anniken Hauglie [11:28:36]: Først og fremst vil jeg si at forslagsstillernes engasjement for en god fosterhjemsomsorg og for gode rammevilkår for dem som på tar seg dette viktige arbeidet, er et engasjement som jeg deler fullt ut. Det er viktig med en god og helhetlig fosterhjemsomsorg og at den alltid er til barns beste.

Regjeringen er opptatt av å gi gode og forutsigbare, faglige og økonomiske rammebetingelser, veiledning og støtte til familier som påtar seg det viktige ansvaret det er å være fosterforeldre. Regjeringen la i fjor fram en stortingsmelding om fosterhjem til barns beste og har nå oppnevnt et offentlig utvalg som skal utarbeide en NOU på fosterhjemsområdet. I mandatet for utvalgets arbeid framgår det at det skal ses nærmere på fosterforeldres rammevilkår og problemstillinger knyttet til trygdeytelsene, bl.a. ved sykdom, uførhet og arbeidsledighet. Utvalget vil legge fram en NOU ved utgangen av 2018.

Den økonomiske godtgjørelsen fosterforeldre mottar, skal gjenspeile den innsatsen de gjør ved å påta seg et omsorgsoppdrag for samfunnet. Deler av godtgjørelsen fosterforeldre mottar fra kommunen, regnes som pensjonsgivende inntekt og skattlegges som lønn. Dette har også vært viktig for Fosterhjemsforeningen. Dette har den fordelen at den dermed gir opptjening til pensjon, arbeidsavklaringspenger og andre trygdeytelser. På samme måte som for andre som mottar lønn, fører inntekten som regel til reduksjon eller avkorting av en trygdeytelse.

Norsk Fosterhjemsforening har lenge arbeidet for at godtgjørelsen til fosterforeldre ikke skal føre til avkorting i arbeidsavklaringspenger og dagpenger. Å være fosterforeldre har i all hovedsak karakter av idealisme, og oppgaven betraktes mer på linje med å ta seg av egne barn enn som lønnsarbeid.

Jeg forstår at mange kan reagere på at fosterforeldres arbeidsgodtgjørelse fører til avkorting av f.eks. dagpenger og arbeidsavklaringspenger. Jeg er enig i at den økonomiske situasjonen for fosterforeldre som mottar dagpenger eller arbeidsavklaringspenger, bør bedres. Mitt departement har derfor allerede startet et arbeid med å vurdere endringer i reglene om avkorting i arbeidsavklaringspenger og dagpenger for fosterforeldre. Dette vil kreve både økonomiske bevilgninger og regelverksendringer. Regjeringen tar sikte på å komme tilbake til Stortinget med forslag til hvordan dette kan gjøres, allerede i statsbudsjettet for 2018.

Kravet om geografisk mobilitet for å oppfylle vilkårene for mottak av dagpenger innebærer at hele landet vurderes som ett arbeidsmarked. Stønadsmottakere må være villige til å flytte eller pendle for å ta arbeid der det finnes. Det kan gjøres unntak fra kravene til mobilitet dersom tungtveiende sosiale hensyn knyttet til bl.a. omsorgsansvar for små barn, tilsier det. Fosterforeldre kan på grunn av omsorgssituasjonen omfattes av dette unntaket på lik linje med biologiske foreldre. I praksis behandles fosterforeldre altså på samme måte som biologiske foreldre når kravet til geografisk mobilitet vurderes. Både fosterbarn og andre barn kan ha spesielle behov som gjør det særlig tyngende at en omsorgsperson må flytte. Dette må vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle.

Det er viktig at fosterforeldre får god informasjon om hvilke regler som gjelder, og hvilke rettigheter de har. På et møte tidligere i år mellom mitt departement, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet og Norsk Fosterhjemsforening ble flere utfordringer som foreningens medlemmer er opptatt av, tatt opp. For å bedre informasjonen har Arbeids- og velferdsdirektoratet igangsatt en gjennomgang av rundskriv og informasjonsmateriell for å sikre at reglene for fosterhjemsgodtgjørelse og ytelser fra Nav framgår enhetlig og tydelig. Fra januar i år informeres brukerne eksplisitt om at fosterhjemsgodtgjørelse skal føres på meldekortet.

I etterkant av møtet har departementene mottatt nyttige innspill fra Norsk Fosterhjemsforening som vil følges opp videre, bl.a. i det offentlige utvalget som nå er nedsatt. Utvalget vil legge fram en NOU ved utgangen av 2018. Men regjeringen vil, uavhengig av utvalgets arbeid, komme tilbake til Stortinget med forslag som vil bedre rammevilkårene for fosterhjem, allerede i forbindelse med statsbudsjettet for 2018.