Stortinget - Møte tirsdag den 30. mai 2017

Dato: 30.05.2017
President: Olemic Thommessen
Dokumenter: (Innst. 324 S (2016–2017), jf. Meld. St. 19 (2016–2017))

Innhold

Sak nr. 5 [13:36:15]

Innstilling fra næringskomiteen om Opplev Norge – unikt og eventyrlig (Innst. 324 S (2016–2017), jf. Meld. St. 19 (2016–2017))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Pål Farstad (V) [] (ordfører for saken): Jeg vil starte med å takke komiteen for samarbeidet og samtidig slå fast at Norge må satse på reiselivet.

Venstre vil bidra til gode rammevilkår for en næring med betydelige vekstmuligheter. Venstre vil at reiselivet skal bidra til høyere verdiskaping og økt lønnsomhet, og at utviklingen må skje på en bærekraftig måte.

Tilrettelegging for lokal produksjon av mat og drikke er viktig for reiselivet, og flere og flere besøkende ønsker å spise og drikke lokalt produserte varer. Landbruket er en ressurs for reiselivet, og reiselivet er en ressurs for landbruket.

Reiselivet påvirkes av bl.a. samferdsel, finans, miljø, jordbruk, kyst og fiskeri. For Venstre er det viktig at disse politikkområdene ses i sammenheng, til beste for reiselivet. Jeg mener det må knyttes tettere bånd mellom kulturliv, matprodusenter og reiseliv, ved kompetanseutvikling, markedsføring og samarbeid om destinasjoner. For å nå målene mener jeg Innovasjon Norges arbeid med å profilere norsk reiseliv, bl.a. ved utenlandskontorene, må styrkes.

Reiselivet må være bærekraftig. Det kan gjøres ved å følge prinsippene fra rapporten om Grønn konkurransekraft. Natur og kultur er kjernen i det norske reiselivet. Norge har gjennom verdensarvkonvensjonen tatt på seg en internasjonal forpliktelse på verdensarvområdene. Verdensarvstedene må settes i stand til forvaltning, istandsetting og vedlikehold, slik at verdiene ikke forringes. Det er viktig at verdensarvsentrene er i stand til å drive kunnskapsutvikling og formidling på internasjonalt høyt nivå. Det må også jobbes for at flere destinasjoner i Norge, inkludert Svalbard, oppnår verdensarvstatus. Jeg vil ha en strategi for utvikling av reiseliv, landbruk og produktutvikling i verdensarvområdene. Dette gjelder Vega-øyene på Helgelandskysten og vestnorsk fjordlandskap. Jeg snakker da om Geirangerfjord-området og Nærøyfjord-området. Det er viktig.

Kulturopplevelser må få en mer sentral plass som ressurs for reiselivet. Venstre mener det er viktig at det finnes utstyr og bygninger over hele landet som kan brukes til kulturarrangement. Det må legges til rette for ildsjeler, frivillige og andre aktører som er nødvendige for at kulturelle arrangement og idrettsarrangement skal arrangeres. En nasjonal arrangementsstrategi kan være positivt for å utvikle denne delen av reiselivsnæringen.

Jeg er godt fornøyd med at Venstre i statsbudsjettet for 2017 fikk på plass en ordning med nasjonale turstier, men jeg forventer at dette bare er begynnelsen. Ordningen er på 7,5 mill. kr og bør utvides. Slik tilrettelegging er også viktig for å koble det enkle friluftslivet, representert ved f.eks. Den Norske Turistforening, og den øvrige reiselivsnæringen.

Redusert skattetrykk på reiselivsnæringen er av stor betydning, og reduserte skattesatser må utformes slik at de er effektive for næringslivet og for forvaltningen. Offentlige skjemaer og tilsyn for reiselivsnæringen bør gjøres på en mest mulig effektiv måte. Her kan det være rom for forbedringer. Det må bli større fart i bredbåndsutbyggingen over hele landet der folk ferdes og bor.

Forskningsbasert kunnskap må ligge til grunn for utviklingen av reiselivet. Samtidig må også den erfaringsbaserte og handlingsbaserte kunnskapen som mindre bedrifter opparbeider seg – også større – vektlegges når politikken for reiselivet skal utformes. Det er også behov for mer kunnskap når det gjelder sammenhengen mellom urørt natur, energiutbygging, landbruk og naturen som verdiskaper.

Ingrid Heggø (A) []: Reiselivsnæringa er ei viktig distriktsnæring, som har stort potensial for å skapa verdiar og arbeidsplassar over heile landet. Det er ei viktig vekstnæring for Noreg og ei næring Arbeidarpartiet har satsa på i mange år i regjering, og som vi framleis har satsa på i opposisjon.

I fleire år no har det vore god vekst både i talet på turistar, i omsetnad og i talet på arbeidsplassar. Veksten er eit resultat av det harde arbeidet til næringa og lokalsamfunna over heile landet og ei låg kronekurs, men òg av politisk satsing over mange år. I ei tid der det nesten ikkje vert skapt arbeidsplassar i privat sektor, er det ei glede å sjå at det går godt i reiselivet. Men denne veksten har kome trass i – heller enn på grunn av – Høgre–Framstegsparti-regjeringas politikk. Der regjeringa Stoltenberg II satsa aktivt på reiseliv som ei vekstnæring, har Høgre og Framstegspartiet kome med kutt i midlar til marknadsføring og uføreseielege endringar i rammevilkåra, som ei plutseleg innføring av moms på overnatting og ei flyseteavgift.

Reiselivsmeldinga har vorte forseinka gong på gong, og når ho no endeleg er på plass, kjem det nye kutt i formuesskatten framfor kraftige, målretta grep for å bidra til fleire heilårsarbeidsplassar i heile landet.

Vi treng fleire arbeidsplassar, men vi treng også trygge arbeidsplassar. Reiselivet er ei sesongnæring, men målet må vera å sørgja for så mange trygge heilårsarbeidsplassar som i det heile mogleg. Difor er det gledeleg at komiteen er einig med oss i at regjeringa ikkje har levert godt nok på dette, og at ein samla komité ber regjeringa utarbeida ein strategi for utviding av sesongen. Ikkje nok med det – det må også vera slik at marknadsføringa skal støtta opp under dette målet. Eg vil oppmoda alle til å støtta forslaget frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti om at heilårsarbeidsplassar også må vera ein del av målsetjinga for det felles marknadsføringsarbeidet, for vi ser at marknadsføringa som regjeringa Stoltenberg trappa opp, verka. Den globale konkurransen er hard, og marknadsføringa bør bidra til å utvida sesongen. Å tvihalda på kutta, slik regjeringspartia gjer, viser berre mangel på ambisjon for denne viktige næringa.

Eit godt reiselivstilbod er avhengig av at vi løftar i lag – det private og det offentlege, det lokale og det nasjonale. Samarbeid er nøkkelen til å tilby gode reiselivsprodukt. Eitt eksempel er marknadsføring, eit anna er nett-tilgang. God nett-tilgang er avgjerande viktig for at turistar skal kunna dela opplevingane sine, og for at bedrifter skal kunna driva effektivt og nå ut til kundane sine. Difor meiner Arbeidarpartiet at det offentlege må ta eit større ansvar, nettopp for å sikra god nett-tilgang i heile landet. Ambisjonsnivået må opp.

Med auka turiststraumar følgjer også utfordringar. Vi meiner regjeringa ikkje svarar godt nok på dei utfordringane som f.eks. ordføraren i Flakstad i Lofoten tok opp under høyringa. Berekraft må vera førande for turistveksten. Sjølv om vi ikkje ynskjer ei obligatorisk fellesgodefinansiering, vil Arbeidarpartiets politikk gje lokalsamfunn mykje betre føresetnader for å møta desse utfordringane. Styrkt overføring til fylkeskommunane og kommunane og ei satsing på regionale utviklingsmidlar ville gjeve handlingsrom og musklar til å investera der det trengst. Dei frivillige beredskapsorganisasjonane ville også fått auka støtte med Arbeidarpartiets politikk.

Også i reiselivspolitikken ser vi skilnaden på ein aktiv og ein passiv politikk. Kor langt strekkjer det offentlege ansvaret seg, og kva skal ein overlata til marknaden? Arbeidarpartiet står for ein aktiv næringspolitikk, der det offentlege satsar målretta og bidrar til å utløysa veksten i viktige næringar vi satsar på. Når Stortinget ber regjeringa koma attende med tiltak når det gjeld to store utfordringar for reiselivet, digitalisering og heilårsarbeidsplassar, vert det vanskeleg å seia at regjeringa har kome med ein fulltreffar i reiselivsmeldinga.

Presidenten: Ønsker Heggø å ta opp forslaget?

Ingrid Heggø (A) []: Det gjer eg, tusen takk. Eg tek hermed opp det forslaget som vi har saman med Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Presidenten: Representanten Ingrid Heggø har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Laila Davidsen (H) []: Reiselivsnæringen er i vekst over hele landet, så utgangspunktet for den framtidige utviklingen har aldri vært større. Jeg er glad for at reiselivsnæringen settes høyt på den politiske dagsordenen, og at vi nå endelig har fått en reiselivsmelding – den første på 17 år. Det viser at reiselivet har stor betydning for dagens regjeringspartier, og det er også et stort tverrpolitisk engasjement for å bidra til at næringen kan videreutvikle seg i årene som kommer.

Og da er det viktig at reiselivsnæringen har gode rammebetingelser, og næringen selv må også bidra til at den gode kvaliteten på opplevelser og tjenester holdes i førersetet framover. Vi må i fellesskap sikre at alle våre aktører opptrer profesjonelt og seriøst, slik at Norge som destinasjon også i framtiden vil oppleves unikt, attraktivt og eventyrlig.

Et viktig grep som nå gjøres, er å redusere skattetrykket for de norskeide hotellene og overnattingsstedene. Det vil, sammen med fjerningen av arveavgifter og øvrige skattereduksjoner for næringslivet, bidra til positive resultater der det i dag er marginal inntjening. Det vil være ett av flere incentiv for videre satsing i hele landet.

Andre konkrete grep som gjøres, er å lage en egen strategi for kultur og reiseliv, med vekt på kulturturisme. Norge har et vidt spekter av kulturarv og kulturopplevelser, så å få koblet det sammen med reiselivet i større grad vil gjøre at vårt potensial som reiselivsmål blir enda bedre utnyttet.

Reiselivsnæringen har også over år påpekt at omfanget av tilsyn og kontroller har fått et nærmest uhåndterbart omfang – både når det gjelder antall og tidsbruk. Denne belastningen for næringen har over tid fått vokse, men nå tas det grep for å få en oversikt over dette omfanget, slik at man får redusert både tilsyn og kontroller og får utført dem på en måte som gjør at tidsbruken reduseres.

Næringsrettet forskning og innovasjon har vært prioritert denne perioden, samt en enorm satsing på samferdsel og infrastruktur. Å få turistene trygt fram over hele landet er helt avgjørende for den videre utviklingen av reiselivet. Samtidig må vi huske på at Norge er et langstrakt land, og bl.a. fra Finnmark pekes det på at det at det er få direktefly fra Gardermoen vinterstid, er et stort hinder for å kunne utnytte det store reiselivspotensialet som finnes der.

Infrastruktur som bredbånd er også nødvendig for at hele landet kan tas i bruk – basert på de krav både bedriftene og kundene møter i dagens samfunn. Å legge til rette for digitalisering og forenkling betinger at næringslivet faktisk har tilgang til disse tjenestene.

Satsing på lokal mat har også vært viktig for Høyre, og det er nylig lagt fram en egen strategi for reiseliv basert på landbrukets og reindriftens ressurser. Forenklinger for lokale produsenter har også bidratt til å koble reiselivet nærmere de unike opplevelsene. Det sikrer at våre tradisjoner og lokalproduksjon av mat og drikke kan oppleves av både utenlandske og norske turister. Det gir en kobling av næringer som gjør aktørene bedre rustet til å skape nettopp helårs arbeidsplasser.

Og helårs arbeidsplasser er et viktig mål. Det er man nå i ferd med å lykkes med bl.a. i nord, hvor vi ser at vinterturisme de siste årene har tatt fullstendig av – en landsdel som for få år siden hadde midnattssola som sin hovedattraksjon. Nå bidrar nordlyset sammen med hvalsafari, kongekrabbe, scootersafari, hundekjøring, samiske opplevelser osv. til at helårs reiselivsbedrifter virkelig får fotfeste.

Vi må sikre at naturopplevelsene i Norge skal være like gode også i årene som kommer. Derfor er jeg glad for at regjeringen har startet prosjektet «Nasjonale turstier» for de mest populære reisemålene, slik at vi sikrer bærekraftig bruk. Å finne løsninger for hvordan vi skal håndtere sikkerheten på reisemålene, vil også være viktig i det videre arbeidet. De frivillige organisasjonene har hittil hatt en stor belastning enkelte steder, og vi må inn i en dialog med dem for å finne ut hvordan vi skal håndtere dette i framtiden.

Med det er jeg trygg på at vi også i framtiden vil kunne oppleve Norge – både unikt og eventyrlig.

Sivert Bjørnstad (FrP) []: De siste årene har norsk økonomi vært igjennom tøffe og ustabile tider. Synkende oljepris har påvirket både sokkelen og deler av Fastlands-Norge som har vært særlig olje- og gasseksponert.

I sånne tider er det imidlertid ekstra gledelig når enkeltbransjer og næringer står fram og veier opp for de negative impulsene. Reiselivsnæringen er en sånn næring. Etter sterk vekst i 2015 ble også 2016 et rekordår for norsk reiseliv. Det er veldig gledelig.

Én ting er det man kan se ut av statistikker og regneark tilbake i tid. Vel så viktig er det å se på hva man kan få ut av framtiden. Vekstpotensialet til denne næringen er fantastisk. En stadig større og hurtig voksende middelklasse i verden, særlig i Asia, gjør at det internasjonale markedet for reiseliv og turisme ser bedre ut enn noensinne. Dette kombinert med økt innenlands feriering blant nordmenn gir god tro på framtiden.

Men det er også noen skjær i sjøen, som det jo ofte er. Nesten 160 000 mennesker arbeider i reiselivsnæringen, om lag 9 pst. av de sysselsatte i Norge. Disse står imidlertid for bare drøyt 4 pst. av verdiskapingen. Det gjør at verdiskapingen per sysselsatt er relativt lav, og det er en bekymring det er verdt å reflektere litt over.

Jeg er glad for at en samlet komité har som mål at reiselivsnæringen skal ha høyere verdiskaping og økt lønnsomhet. Skal man konkurrere mot andre bransjer og næringer i en mer normalisert økonomisk situasjon, er man nødt til det. Man er i dag for sårbar for enkelthendelser og enkeltfenomen som f.eks. kronekursen. Jeg er usikker på om man hadde vært der man er i dag, uten en betydelig svekkelse av kronen de siste årene. Man bør iallfall ruste seg for at den kan bli sterkere de neste årene.

Komiteen skriver i innstillingen at «reiselivsnæringen også må bli mer bærekraftig for ansatte i næringen», og viser bl.a. til at sesongarbeid kan være krevende for ansatte. Det er nok riktig, men mange steder i landet vårt er det den eneste reelle løsningen, og da er det ofte bedre enn alternativet. Alle er enige om at man i størst mulig grad bør tilstrebe helårs arbeidsplasser også i reiselivet, men å tro at man skal klare å gjøre helårs arbeidsplasser ut av all sysselsetting i denne næringen, er en utopi. Jeg har behov for å si det rett og slett fordi det, hvis man leser og tolker teksten i innstillingen i verste mening, kan virke som om man ser på dette som en slags annenrangs ansatte. Det stemmer ikke. Der det er naturlig, og der det er mulig, må reiselivet selv tilstrebe å skape helårs arbeidsplasser. Det er ikke noe vi kan vedta på Stortinget, uansett hvor mye vi ønsker det i denne salen.

Av det helt konkrete knyttet til denne næringen som presenteres i meldingen som ny politikk, er det verdt å nevne særlig to tiltak. Man har jo over tid nå hatt «Nasjonale turistveger». Nå etablerer man «Nasjonale turstier» etter modell av turistveiene. Målet er å gjøre stiene attraktive for besøk og næringsvirksomhet ved at bruken av stiene gjøres mer bærekraftig og mer tilgjengelig. Det er ikke tvil om at enkelte av de aller mest populære turistdestinasjonene opplever et voldsomt press særlig på og i naturen rundt disse destinasjonene. Forhåpentligvis kan de nye turstiene avhjelpe dette noe.

Det andre jeg ønsker å nevne, er regjeringens varsling om en verdsettelsesrabatt i formuesskatten på norskeide hoteller og overnattingssteder i statsbudsjettet for 2018. Det tror jeg vil være et kjærkomment bidrag til vekst og utvikling for reiselivet over hele landet.

Det aller, aller viktigste vi kan gjøre for reiselivsnæringen, er likevel å holde stø kurs på de områdene regjeringen og stortingsflertallet har prioritert de siste fire årene:

  • fortsette skatte- og avgiftslettelser for brede grupper og næringslivet – klart det betyr noe for reiselivet når bedriftsbeskatningen går ned, og når arveavgiften fjernes

  • fortsette rekordbevilgningene innenfor samferdsel – klart det betyr noe for reiselivet når flere tog kommer fram i tide, og når man slipper å uroe seg for å punktere i hver en sving på veiene

  • fortsette kompetanseløftet vi er i gang med – klart det betyr noe for næringslivet om flere klarer å fullføre videregående opplæring i f.eks. reiseliv, og om karakterene i skolen går opp

Line Henriette Hjemdal (KrF) []: Norge er et vakkert land med natur som skiller seg fra det meste annet. Hit kan turister komme for å se både fjell og fjord, midnattssol og nordlys, vikingskip og festningsbyer. Dette gjør oss til et attraktivt reisemål, og vi ser at flere og flere får øynene opp for oss.

Derfor er det viktig at vi har en så stor og dyktig reiselivsnæring som vi har – en næring med store og små aktører som legger til rette, utvikler konsepter, bidrar til verdiskapning, skaper arbeidsplasser og representerer Norge på en god måte, og en næring som strekker seg ut over hele landet, og som er særlig viktig for distriktene våre, hvor mange av de vakreste reisemålene ligger. Samtidig vet vi at potensialet er stort, og at reiselivsnæringen er en av de raskest voksende næringene i verden. Folk får mer penger og vil bruke dem på å reise. Denne veksten må Norge ta del i, og da må vi legge til rette for reiselivsnæringen vår og gi den gode rammebetingelser. Det var på bakgrunn av dette Kristelig Folkeparti i 2014 tok initiativ til at vi trengte en reiselivsmelding, og fikk støtte fra Stortinget på dette. Nå har næringskomiteen behandlet den, og jeg er glad for at komiteen tydelig viser at vi ønsker å satse på norsk reiseliv og legge til rette for økt verdiskapning og flere arbeidsplasser gjennom denne viktige næringen.

Vi ønsker vekst i reiselivet, og vi ønsker flere besøkende. Samtidig vet vi at det i dag rett og slett nesten er fullt på mange av de mest populære reisemålene våre i høysesongen. Reiselivet selv er opptatt av at vi må utvide sesongene og utvikle nye reisemål og opplevelser. Dette har bl.a. Nord-Norge fått til ved å gå fra midnattssolturisme til nå også på vinteren å ha økende antall besøkende, som vil se nordlyset. Slikt må vi få mer av, og dette mener Kristelig Folkeparti at det trengs en egen strategi for, som regjeringen skal utarbeide i samarbeid med næringen. Jeg er glad for at en samlet komité har gitt sin tilslutning til dette.

Viktige ordninger for å spre besøkende over alle de flotte reisemålene her til lands er Nasjonale turstier og Nasjonale turistveger. Ordningene sikrer at vi får lagt til rette ved noen av de viktigste destinasjonene, og sørger for å spre kunnskap om at det finnes flere vakre steder å besøke i Norge. Kristelig Folkeparti har lenge vært en forkjemper for dem, og jeg er glad for at komiteen i dag slår fast at ordningen Nasjonale turstier skal styrkes. Nasjonale turistveger gir særlig kulturminnene viktig oppmerksomhet. Det er viktig at kulturminner bevares, og at vi sånn også bevarer viktige deler av vår kulturarv. Derfor er det et viktig vedtak flertallet i komiteen i dag gjør når vi ber regjeringen legge fram en plan for vedlikehold av kulturminner.

Det er viktig å ta vare på minnene fra fortiden. Samtidig må vi se framover og sikre at reiselivsnæringen vår tar del i den teknologiske utviklingen som ligger framfor oss. Norge er gode på digitalisering, men vi vet også at særlig små aktører kan ha utfordringer med å ta del i dette, og derfor er det bra at flertallet i dag ber regjeringen sikre at hele bredden av norsk reiselivsnæring får ta del i den økte digitale kompetansen.

Jeg ser fram til å se reiselivsnæringen vår fortsette å vokse, og til at vi klarer å ta i bruk hele landet gjennom hele året – både ved å fokusere på det vi har av naturgitte ressurser, og ved å ta aktivt eierskap til den teknologiske utviklingen og mulighetene som ligger i den.

Geir Pollestad (Sp) [] (leiar i komiteen): Senterpartiet er eit parti som trur på heile Noreg, som ynskjer å ta heile landet i bruk. Reiseliv er ei viktig næring i heile Noreg. Men me ynskjer ei sterkare satsing på avbyråkratisering og digitalisering. Skal ein lukkast med det, treng me òg ei utbygging av både breiband og mobildekning i heile landet.

Senterpartiet ynskjer å ha sterkare og tydelegare destinasjonsselskap, me ynskjer auka marknadsføring i utlandet, me ynskjer å leggja til rette for fleire heilårs arbeidsplassar, og me ynskjer ei betydeleg satsing på det naturbaserte reiselivet. For Senterpartiet er det viktig å jobba for både auka verdiskaping, auka lønsemd og auka sysselsetjing i reiselivsnæringa.

Næringa står for 4 pst. av verdiskapinga i norsk næringsliv og 9 pst. av sysselsetjinga. Det kan ein både problematisera og sjå moglegheiter i. Sjølvsagt er det positivt om lønsemda går opp. Samtidig ser me ei utvikling der stadig fleire jobbar forsvinn. Reiselivsnæringa er ei næring som har moglegheit til å sysselsetja eit betydeleg tal folk i framtida. Då treng me ein miks av dei store flaggskipa innanfor reiselivet kombinert med dei mange små bedriftene. Senterpartiet meiner det er særleg viktig å satsa på kompetanseheving i dei mindre bedriftene, slik at dei kan fungera saman for å gje eit samla sett godt reiselivstilbod i Noreg. Då må det offentlege òg ta ei aktiv rolle.

Når ein skal satsa på naturbasert reiseliv, er det urimeleg at det lokale må ta eit så stort ansvar for beredskapen. Senterpartiet ynskjer at staten skal ta eit tydelegare ansvar og delta i finansieringa av den lokale turismen.

Folk kjem ikkje til Noreg for berre å oppleva, me har òg ei stor moglegheit når det gjeld møte-, konferanse- og kongressmarknaden, og også det som er knytt til ulike arrangement. Her må det utformast ein strategi. Han må ikkje berre rettast inn mot byane, men ha heile Noreg som mål.

Samferdsel er nemnd som eit viktig tiltak, både i meldinga og i innstillinga. Eg vil streka under at dei turistane som kjem til Noreg med fly, ofte brukar mykje pengar når dei er her. Då ynskjer me å leggja til rette for at ordninga med forenkla transfer vert gjord gjeldande for alle flyplassane i Noreg, og at ordninga vert gjord permanent. Me er òg kritiske til regjeringas manglande satsing på flyrutetilbod i distrikta og innføringa av flyseteavgifta.

Nasjonale turistvegar er ei storstilt satsing på reiseliv. Eg er veldig glad for at komiteen no opnar for at ordninga kan justerast, at me kan endra strekningane som er med i ordninga. Det har me tidlegare utfordra samferdselsministeren på. Han har nekta å koma oss i møte på det. No har komiteen gjeve beskjed om at det kan skje. Eg meiner bl.a. at ei utviding av Nasjonal turistveg Jæren vil vera positivt, eg meiner det vil vera positivt å slå saman Nasjonal turistveg Jæren og Nasjonal turistveg Ryfylke, og eg meiner me må sjå på om me skal etablera Nasjonal turistveg Mjøsa – som nokre eksempel.

Folk kjem til Noreg for å sjå eit levande Noreg, difor heng reiselivspolitikken òg saman med jordbrukspolitikken, fiskeripolitikken og distriktspolitikken. Det er tre sider av politikken som ikkje akkurat er regjeringa si sterke side, difor er det behov for ei tydelegare satsing på desse òg i eit reiselivsperspektiv.

Senterpartiet støttar det å auka verdsettingsrabatten i formuesskatten, og me er einige med regjeringa i å gå imot lokal skattleggingsrett.

Meldinga er rik på fine ord, men ho er noko fattig på tiltak. Det har vorte betre etter behandlinga i Stortinget.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Turistnæringa globalt er i sterk vekst, det merkar vi også i Noreg. Med over 10 pst. vekst dei siste åra er Noreg blant landa i Europa med aller størst vekst, og det er mange faktorar som avgjer den utviklinga. Sjølvsagt har svak norsk krone, og dermed prisnivået i Noreg, mykje å seie, men også andre faktorar speler inn. Noreg er eit trygt og opent land der ein kan ferdast fritt i naturen utan frykt for verken avgifter, ulv eller skumle hendingar. Men det viktigaste, som er mitt sterke inntrykk, er at verda er i ferd med å få auga opp for Noreg som reisemål i seg sjølv.

Eg hugsar frå min eigen oppvekst i Tromsø, da eg var ca. sju år og på veg heim frå ein kompis gjennom skogen i djup snø. Det var bekmørkt og stjerneklart. Plutseleg høyrde eg nokre stemmer innover i skogen. Det var ikkje heilt lett å vite kva det var for noko, og etter kvart som eg begynte å nærme meg, eg var nysgjerrig, så høyrde eg berre fleire og fleire stemmer. Og der kom eg over ein liten kant og såg, på ei sånn lita opning i skogen, at det låg 50 japanarar i mørket på madrassar dei hadde lagt ut i skogen. Dei såg opp på himmelen og «ho-cha nyo-cha hya»(etterliknar japansk) – utan hån, eg kan ikkje noko japansk.

Eg hugsar at det gjorde eit uutsletteleg inntrykk på meg, som eg jo da beviser her i dag. Det hadde eg aldri opplevd, og eg forstod ikkje kvifor dei låg der, og kvifor det var noko å kome frå Japan og oppleve. Men det var da. På den tida var det rett og slett eksotisk å møte utlendingar i Tromsø. Vi var alltid veldig overraska over at nokon gadd å kome hit og ikkje heller berre drog til Syden.

Men sånn er det ikkje lenger. Noreg har ein unik natur, vi bur spreiddbygd. Reiser du rundt i Noreg, finn du natur- og kulturlandskap som tar pusten frå deg. Det er det som ligg bak den store veksten, trur eg, og den kjem ikkje til å bli redusert med åra som går. Det er denne nye situasjonen vi må ta inn over oss. Det er ikkje lenger sånn at auka volum er målet i seg sjølv, at talet på nye turistar som kjem til landet, er det som er målet for norsk reiselivspolitikk. Vi må tenkje kva type turisme vi vil ha. Det er akkurat det som har vore SVs inngang i arbeidet med denne meldinga. Regjeringa har også følgt nokre spor i den retninga. Vi har hatt litt ulik oppfatning av det regjeringa har lagt opp i det arbeidet der.

Sett i perspektiv finst det god og dårleg turisme. Dårleg turisme kan illustrerast med ein haug turistar som kjem i ein stor buss, som har tatt med seg eigen mat og eiga drikke, berre bruker medbringa guidar, legg lite igjen og attpåtil gjer dette gjennom ein utanlandsk operatør. Slik turisme har ofte underbetalte tilsette og fungerer som ei form for kulturkonsum av landet vårt, som vi ikkje vil ha. Den gode turismen er den som er kortreist, går inn i norsk natur på ein skånsam måte, et og drikk mest mogleg norske produkt og får forteljinga om Noreg frå folk som bur og lever i Noreg. Det er sjølvsagt to karikaturar, men eg trur at innanfor det spennet ser Stortinget kva eg prøver å fortelje. Denne turismen, den gode turismen, gir grunnlag for gode løns- og arbeidsvilkår og heilårs arbeidsplassar, og byggjer ikkje minst vidare på norsk natur. Det er i den retninga SV ønskjer å trekkje norsk reiselivspolitikk.

Der er berekraft sentralt, men omgangen med omgrepet «berekraft» i meldinga er som om det berre er eit ord ein må ha med, ikkje eit ord som forpliktar til handling. Difor føreslår SV ulike tiltak som har som mål å få både berekraft og den gode turismen inn i norsk reiselivspolitikk. Det er synd at det berre er vi som står bak bl.a. landstraumforslaget i innstillinga.

Derimot er vi veldig glade for at Stortinget i dag går inn for å ta igjen det etterslepet i vedlikehald som norske kulturminne opplever. Det er eit viktig vedtak, både i eit reiselivsperspektiv og, ikkje minst, for å ta vare på norsk natur. Det er jo interessant at dette vedtaket skjer i forbindelse med ei reiselivsmelding og ikkje i forbindelse med andre typar meldingar eller vedtak i Stortinget.

Vi er også kritiske til regjeringas kutt i formuesskatt. Det er som om det er svar på det meste, at ein skal kutte i skattar, mens det i realiteten er eit dårleg verktøy for verdiskaping.

Elles viser eg berre til SVs posisjon i innstillinga og tar opp SVs forslag slik det er fremja.

Presidenten: Representanten Torgeir Knag Fylkesnes har tatt opp forslaget han refererte til.

Statsråd Monica Mæland []: Regjeringen har lagt fram en melding om muligheter og utfordringer i norsk reiseliv, hvor vi presenterer vår politikk for reiselivsnæringen.

Det er 17 år siden sist Stortinget fikk presentert norsk reiseliv på en så grundig måte. Mye har skjedd siden den gang. Resultatet har blitt attraktive norske reiselivsprodukter – som etterspørres både ute og hjemme. Det betyr arbeidsplasser for nærmere 160 000 personer i hele landet.

Reiselivet er i vekst. Siden 2013 har antall utenlandske gjestedøgn i Norge økt med 26 pst., dvs. 2 millioner flere overnattinger. Regjeringen vil at norske reiselivsbedrifter utnytter det økte potensialet i markedet på en lønnsom og bærekraftig måte også framover – for å skape nye trygge arbeidsplasser i hele landet.

Regjeringen prioriterer innsatsen på fem sentrale områder.

Regjeringen prioriterer gode generelle rammebetingelser for å drive næringsvirksomhet. Vår innsats for å utvikle en konkurransedyktig skatte- og avgiftspolitikk betyr mye for reiselivet, særlig for bedrifter som sliter med lønnsomheten. Regjeringens betydelige satsing på samferdsel får turister raskere og tryggere fram, og et lett tilgjengelig reiselivsprodukt er mye mer attraktivt.

Forenkling og digitalisering er viktig. For reiselivsbedrifter innebærer dette mindre tid på rapportering og oppfølging av regelverk og mer tid til å skape verdier.

En samlet næringskomité vil at regjeringen skal legge fram en strategi for felles informasjonsforvaltning og økt maskin-til-maskin-kommunikasjon i offentlig sektor. Regjeringens strategi for informasjonsforvaltning og «kun én gang»-prinsippet ble behandlet i Stortinget i fjor i forbindelse med stortingsmeldingen om digital agenda. Vi er i gang med å realisere prinsippet om at informasjon bare rapporteres én gang.

Bærekraft er en premiss for videre utvikling og verdiskaping i reiselivsnæringen. Næringen har allerede implementert mange bærekraftige løsninger, og Innovasjon Norge har utviklet verdens første merkeordning for «Bærekraftig reisemål» – med suksess.

Et flertall i næringskomiteen vil at regjeringen legger fram en plan for Stortinget for hvordan vedlikeholdsetterslepet på kulturminner i Norge kan tas igjen. Regjeringen har gitt vedlikeholdsarbeidet et løft, og vi vil varsle nye nasjonale mål på kulturminneområdet i neste års budsjett.

Jeg vil også framheve betydningen av et sterkere samarbeid i norsk reiseliv, bl.a. for å sikre produksjonen av fellesgoder. Den nye strukturen for reisemålselskapene gir næringen et godt utgangspunkt for å koordinere en felles innsats.

En samlet næringskomité vil at regjeringen skal utarbeide en strategi for å utvide reiselivsnæringens sesong. Jeg tror at samarbeid på tvers av ulike næringer kan gjøre det norske reiselivsproduktet mer mangfoldig og dermed mer attraktivt gjennom hele året. Regjeringen har utarbeidet en strategi for det landbruksbaserte reiselivet. Vi vil nå utarbeide en strategi for kultur og reiseliv.

Mer målrettet markedsføring kan også føre flere produkter ut i verden. Nordlyskampanjer har f.eks. bidratt til en betydelig vekst i utenlandske gjestedøgn i Nord-Norge vinterstid. Antall gjestedøgn har gått fra under 50 000 i 2006 til 230 000 i vintersesongen 2016.

Innovasjon Norge arbeider aktivt med å profilere Norge som reisemål ute i verden. Dette skal de fortsette å gjøre, og vi skal i større grad måle effekten av profileringsarbeidet.

Vi trenger mer kunnskap om reiselivsnæringens utvikling og samspill med resten av norsk økonomi. Derfor vil vi legge til rette for å utvide reiselivsstatistikken og å videreføre egne forskningsprogram på reiseliv.

Et flertall i næringskomiteen vil at regjeringen skal sette i gang et arbeid for å sikre hele bredden av aktører i norsk reiseliv økt digital kompetanse. Innovasjon Norge tilbyr i dag kurs i digitale ferdigheter for reiselivsbedrifter, spesielt for små og mellomstore bedrifter.

Reiselivsnæringen skaper store verdier og sysselsetter mange. Gjennom reiselivsmeldingen har regjeringen lagt et grunnlag for at norsk reiseliv kan utvikle seg videre og sikre trygge arbeidsplasser i hele landet også videre.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Ingrid Heggø (A) []: Det er veldig gledeleg at heile komiteen støttar Arbeidarpartiets forslag når det gjeld digitalisering – òg dette med ein strategi for utviding av sesongen, som ein samla komité står bak.

At Stortinget igjen må ta grep og gje klar melding til Høgre–Framstegsparti-regjeringa, synest eg det er bra at Stortinget må. Men når kan vi forventa at denne strategien kjem til oss?

Statsråd Monica Mæland []: Jeg hørte med interesse på representantens innlegg om å ha en aktiv reiselivspolitikk. Det var bare synd at ikke det ga seg utslag i resultater, for det er jo slik at reiselivet i Norge gjennom åtte rød-grønne år faktisk ikke hadde den veksten som reiselivet har nå under denne regjeringen. Vi bruker altså penger, og vi har rammebetingelser som virker, i stedet for å putte pengene på programmer som man ikke vet om virker, f.eks. de regionale utviklingsmidlene.

Vi forholder oss selvsagt til Stortingets vedtak, og vi går i gang med arbeidet så snart Stortingets vedtak er besluttet.

Ingrid Heggø (A) []: Kronekursen var jo ein heilt annan under førre regjering då vi regjerte, og ein samla komité har jo òg støtta opp under at marknadsføringstiltaket verkar langsiktig.

Arbeidarpartiet har òg eit forslag om å vektleggja ei målsetjing om fleire heilårsarbeidsplassar i Innovasjon Norges marknadsføringsarbeid. Men kvifor er statsråden så imot akkurat det?

Statsråd Monica Mæland []: Det er riktig at kronekursen var en annen. Det var også hele den økonomiske situasjonen. Så det faktumet at vi har hatt et reiseliv i vekst, skyldes jo at vi har ført en økonomisk politikk som har vært bra for reiselivet.

Jeg er slettes ikke imot markedsføringsarbeidet til Innovasjon Norge, jeg er bare opptatt av at vi måler arbeidet. I motsetning til Arbeiderpartiet mener jeg at en aktiv næringspolitikk handler om å gi bidrag til programmer som virker. Derfor har vi tatt oss tid til, gjennom denne regjeringsperioden, å måle effekten av bidragene.

Innovasjon Norge har altså fått økt sine rammer med 750 mill. kr bare over Nærings- og fiskeridepartementets budsjett. Det nyter veldig mange bedrifter innenfor reiselivet godt av, senest Skylift, som ble åpnet i Loen forrige helg, og som har fått bidrag på over 30 mill. kr av Innovasjon Norge.

Geir Pollestad (Sp) []: Statsråden trekte fram samferdselspolitikken i sitt innlegg. Det kan godt vera at turistar kjem til Noreg for å koma raskt fram og oppleva motorvegane våre – det er slett ikkje sikkert.

Men eit politikkområde som ikkje vart nemnt, var betydinga til distriktspolitikken – at det bur folk i heile landet, at det er eit landbruk i heile landet beståande av små og store bruk, at ikkje fiskeria vert sentraliserte, men at det er aktivitet langs kysten.

Mitt spørsmål er: Ser statsråden at ein aktiv distriktspolitikk er heilt avgjerande for at Noreg skal lukkast med sitt reiseliv?

Statsråd Monica Mæland []: Ja. En aktiv distriktspolitikk er helt avgjørende for reiselivet. Reiselivet betyr bedrifter i hele landet, i bygd og i by. Og en aktiv samferdselspolitikk er kanskje den beste og viktigste distriktspolitikken.

Derfor er det veldig bra at regjeringen gjennom disse årene har økt samferdselsbudsjettet med 50 pst. Det betyr veldig mye for framkommeligheten i hele landet. Da er jeg ikke sikker på om motorveier er det aller viktigste, men å få oppgradert både fylkesveier og riksveier er selvfølgelig veldig viktig, og å få oppgradert jernbanen er veldig viktig.

Dette er jo tilbakemeldingen fra reiselivet i hele landet når vi har reist rundt og fått innspill på hva som er viktig: Det er reduserte skatter og avgifter. Det er en satsing på samferdsel. Det er en satsing på forenkling.

Geir Pollestad (Sp) []: I svaret til Heggø oppfattar eg nærmast at næringsministeren tok æra for at Noreg har låg kronekurs no. Dei fleste er vel einige om at låg kronekurs er eit resultat av at det går dårlegare i norsk økonomi.

Då er mitt spørsmål: Er det eit politisk mål å halda kronekursen låg, eller er det ønskjeleg at det skal verta oppgang i norsk økonomi, med fare for stigande kronekurs? Og ikkje minst: Korleis er næringslivet rusta for ein situasjon der kronekursen igjen vil stiga?

Statsråd Monica Mæland []: Ja, kronekursen besluttes verken i Stortinget eller i regjeringen, det vet jo representanten veldig godt. Kronekursen er et resultat av en økonomisk politikk, og den økonomiske politikken har selvfølgelig betydning for hvordan næringslivet har det.

Min replikk var et svar på Heggøs uttalelser om at det gikk bra i reiselivet på tross av regjeringens politikk, ikke på grunn av den. Det er jeg helt uenig i fordi jeg mener at rammebetingelser, skatt, samferdsel, forenkling, forskning og innovasjon selvsagt har stor betydning for reiselivet.

Else-May Botten (A) []: Jeg har lyst til å stille et spørsmål til statsråden angående regionale utviklingsmidler, for hun sier i salen her at de ikke virker. Jeg tok bare et lite søk på internett for å sjekke «regionale utviklingsmidler og reiseliv», og det er altså en hel rekke prosjekter innen reiseliv som har fått midler i form av regionale utviklingsmidler over hele landet. Det går på å bygge arbeidsplasser, det går på tilgjengelighet for turistene, det går på sikkerhet når det gjelder f.eks. å stå på Trollstigen og se utover der, på å bygge opp anlegg som faktisk utvikler og muliggjør reiselivet. Så jeg lurer på hvordan i all verdens land og rike statsråden faktisk kan si at dette ikke virker. Hva ligger det i å ikke virke?

Statsråd Monica Mæland []: Det jeg sa, var at man ikke visste om det virket. Man brukte altså midler på noe man aldri undersøkte – med mindre representanten sitter på kunnskap jeg ikke har. Man undersøkte aldri effekten – effekten på innovasjon, effekten på verdiskaping, effekten på sysselsetting. Jeg sa ikke at ikke mange prosjekter fikk støtte. Spørsmålet var jo om den støtten førte til verdiskaping og innovasjon.

Vi har nå gjort en grundig gjennomgang, en helt historisk gjennomgang, av programmer i Innovasjon Norge, i Forskningsrådet, for å se på hva som skaper innovasjon, hva som skaper verdier, og hva som skaper sysselsetting, og det er de programmene vi har prioritert i denne perioden. Derfor vil man f.eks. se at en ordning som SkatteFUNN, som er økt i hvert eneste statsbudsjett i denne perioden, nå gir et rekordstort bidrag til å drive med utviklingsarbeid, et rekordstort antall bedrifter som får skattefradrag for å drive utviklingsarbeid. Det er viktig, og det virker.

Else-May Botten (A) []: Jeg hører jo at statsråden lar seg trekke opp av dette, og det er jo interessant når man nå snakker om regionale utviklingsmidler, som statsråden har ansvaret for, helt generelt, og ikke kun om dem som får midler knyttet til reiselivet.

Jeg tenker i hvert fall at det er naturlig at statsråden har gått gjennom effektene av regionale utviklingsmidler, siden regjeringen stadig har redusert den potten. For det første har man kanskje ikke tillit til at fylkene skal ha den typen mulighet til regional utvikling. Og det ville være interessant å høre hvorfor man da har redusert flere hundre millioner i den potten, siden det faktisk virker. Har man redusert de midlene uten å vite om de virker eller ikke? Det kunne være interessant å høre fra statsråden.

Statsråd Monica Mæland []: Som representanten sikkert vet, er ikke de regionale utviklingsmidlene mitt ansvar. Mitt ansvar er programmer gjennom Innovasjon Norge og Forskningsrådet, som vi har økt fordi vi nå vet at det virker, og det har vi brukt tid på å finne ut av. Noe av det vi gjorde ved inngangen til denne regjeringsperioden, var å flytte midler fra regionale utviklingsmidler til fylkesveier, som vi mener er mye mer treffsikkert for næringslivet i hele landet.

Presidenten: Replikkordskiftet er over.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Ove Bernt Trellevik (H) []: Eg fekk gleda av å presentera reiselivsmeldinga på Geilo, eg har delteke i ulike debattar om denne meldinga, og eg har besøkt mange ulike reiselivsbedrifter. Stortingsmeldinga har vorte teken svært godt imot, og ikkje berre sjølve meldinga, men også regjeringa sin næringslivspolitikk, anten det handlar om arveavgift, formuesskatt, selskapsskatt, Nasjonal transportplan, forbetringar i plan- og bygningslova eller forenkling og digitalisering og ei rekkje andre tiltak. Då vert det svært underleg å høyra representanten Ingrid Heggø her i dag, som tek til orde for at veksten må ha kome trass i heller enn på grunn av Høgre og Framstegspartiet sin politikk. Då har ho ikkje skjønt mykje av den økonomiske politikken i Noreg. Men heldigvis forstår dei fleste at Arbeidarpartiet berre er ute etter å svartmåla regjeringa sin politikk og sjølv ta æra for det dersom det går godt for regjeringa.

Men til det viktige: Natur og kultur er kjernen i det norske reiselivsproduktet, og reiselivsnæringa må samarbeida på tvers med andre næringar. Regjeringa får mykje ros for at dei vil jobba vidare med kulturturisme og aktivitetsturisme i eigne strategiar. Det er òg eit ønske frå fleire at ein skal utnytta naturen betre og lage ein strategi for det. På side 13 i innstillinga er det ein fleirtalsmerknad der ein ber regjeringa vurdera korleis ein på ein betre måte kan driva turisme i verna område. Etter den merknaden er det òg ein fleirtalsmerknad, som Høgre og Framstegspartiet ikkje er med i, som peiker på at regjeringa bør laga ein strategi for dette. Høgre er ikkje imot nokon strategi, men det må vera opp til regjeringa sjølv korleis dei ønskjer å utvikla dette. Poenget mitt er at når ein først lagar ein aktivitetsbasert og ein kulturbasert strategi for turisme, er det kanskje naturleg også å laga ein strategi for korleis ein kan utnytta naturen betre til det beste for både naturen, turisten og reiselivsbedriftene. Me har over 3 000 bedrifter med naturbasert reiseliv, så dette er viktig for svært mange.

Det er allereie laga ein merkevarestrategi for norske naturparkar, der verneforskriftene legg rammene for aktiviteten. Men dei er kanskje for stramme i enkelte samanhengar. I Meld. St. 18 for 2015–2016, som heiter Friluftsliv – Natur som kilde til helse og livskvalitet, seier me at me skal ha ei likebehandling av kommersiell og annan aktivitet. Slik sett kan kanskje ein strategi bidra til å synleggjera flaskehalsane for nettopp å oppnå dette målet.

Oskar J. Grimstad (FrP) []: «Opplev Norge – unikt og eventyrlig» er ein god tittel på ei stortingsmelding som beskriv det vakre og storslåtte landet vårt på ein måte som viser alle dei fantastiske reiselivsmoglegheitene vi har og kan utvikle vidare, og politikk for det. Dette landet, som gir oss skiftande opplevingar når det gjeld vêr og vind, passar som hand i hanske når ein ser at mange ønskjer ein aktiv opplevingsferie framfor ei passiv tilskodaroppleving.

Moglegheitene er mange i dette frodige og vakre landet vårt. Ja, faktisk ser vi at vi enkelte plassar må begynne å tenkje på å redusere belastninga. Vi har det meste – frå urørt natur til verdas brattaste gondolbane i Loen, som også statsråden beskreiv. Alternativa er mange og dekkjer både by og distrikt på ein god måte. Sjølv bur eg i inngangen til Storfjorden, der vi dagleg ser store, flotte, kvite cruiseskip segle forbi på veg innover mot Geiranger- eller Hjørundfjorden, der 750 000 turistar fyller desse cruiseskipa, som gjennom sommarhalvåret besøkjer desse to fjordane, som er blant dei vakraste vi har. Besøksrekordane blir annonserte nærast dagleg og står i underleg kontrast til påstanden frå Arbeidarpartiet om for lite for seint.

Utfordringa går i hovudsak på å utvide scullersesongane, slik at også vinterhalvåret kan gi rike opplevingar. Dette arbeidet ser vi at reiselivsnæringa er godt i gang med, jf. nordlyssafari, snøskutersafari og andre tilbod som vi ser at dei reisande set pris på. Då er det med undring eg høyrer Arbeidarpartiet sin kritikk av flyseteavgift og moms på overnatting. Det faktiske forholdet er at Arbeidarpartiet støtta momsauken i budsjettet sitt og også støttar flyseteavgifta.

Flyseteavgifta er ei historie for seg sjølv. Først var dei for henne, så var dei imot henne, så var dei for henne, og så var dei imot henne, for så å seie at nei, vi skal ha ei miljøavgift i staden. Kva ein kallar det, har vel mindre betydning. Faktum er at det er ei avgift som ville ramme like mykje som den flyavgifta denne regjeringa var med og innførte. Det viser at Arbeidarpartiet er meir opptatt av å kritisere enn av å kome med konstruktive forslag for å løfte ei næring som er viktig både for distrikt, by og land.

Marit Nybakk hadde her overtatt presidentplassen.

Sivert Bjørnstad (FrP) []: Jeg har behov for å si noe knyttet til innlegget fra representanten Heggø fra Arbeiderpartiet. Jeg hadde forberedt meg på å si noe om min og regjeringens politikk før denne debatten. Det hadde tydeligvis også representanten Heggø – altså forberedt seg på å snakke om vår politikk.

Det er jo litt merkelig – jeg må si det – at alt det positive som skjer i reiselivet nå, det skjer på tross av regjeringens politikk, ikke på grunn av regjeringens politikk, ifølge Heggø. Én ting er at vi får skylden for alt som går galt i dette landet, det er opposisjonens privilegium, og det er vi blitt ganske godt vant til. Nå er det sånn at også det som går godt, skal diskrediteres denne regjeringen. Det synes jeg er interessant. Særlig interessant er det når representanten Heggø trekker fram særlig to årsaker til at reiselivet vokser på tross av og ikke på grunn av regjeringens politikk, nemlig det også representanten Grimstad var inne på, flypassasjeravgiften og økning av merverdiavgift fra 8 til 10 pst. på bl.a. overnatting. Jeg stusset litt da jeg hørte det. Samtidig som taleren gjorde seg relativt høy og mørk her på talerstolen, gikk jeg inn på Arbeiderpartiets alternative budsjett og sjekket hvordan stoda var der. Én ting er når man kritiserer noe man er genuint uenig i, noe helt annet er når man kommer med kritikk av politikk man selv har inntatt. Det blir veldig hult, og det fører ikke til en mer opplysende debatt.

Så kommer som alltid den vanlige kritikken om aktiv kontra passiv næringspolitikk. Å legge fram en stortingsmelding – den første på 17 år – må da være aktiv politikk. Arbeiderpartiet – Heggøs parti – hadde mulighet til å legge fram en melding hvert år mellom 2005 og 2013 – åtte år – men gjorde det ikke. Leser man innstillingen vi behandler i dag, er det ett mindretallsforslag fra Arbeiderpartiet. Den store forskjellen på om man fører en aktiv eller en passiv næringspolitikk, er ett forslag i en innstilling på flere titalls sider. Det er også interessant.

Så sier Heggø i replikkordskiftet at grunnen til at veksten i reiselivet var lav i deres periode, var annen kronekurs. Da er det verdt å minne om Arbeiderpartiets skremselspropaganda før valget i 2013 om at hvis Høyre og Fremskrittspartiet overtok regjeringskontorene, kom kronekurs og renter til å gå i taket. Det har ikke skjedd, og det er en av de gode grunnene til at reiselivet i dag går bra.

Else-May Botten (A) []: Dette har vært en interessant debatt, og for å si det slik tror jeg alle i næringskomiteen er opptatt av at det går bra med reiselivsnæringen, og at det er viktig at vi har en politikk som bygger opp under den. Dette er jo en næring som er en av verdens raskest voksende næringer for tiden, og Norge har gode forutsetninger for å lykkes. Da skulle det bare mangle at vi ikke klarer å lykkes med den naturen som vi har i dette landet, og med de ressursene og kapasitetene vi faktisk har. Nå er det mange som har tegnet det bonderomantiske bildet, med vill og vakker natur, lokal mat, unik kulturarv, osv., så jeg tror at her har det faktisk vært viktig å satse på markedsføring i lang tid. Da vi satt i regjering, hadde vi fra 2005 til 2014 en økning fra 100 mill. kr til 270 mill. kr til det som går på markedsføring, og vi ønsker selvfølgelig å fokusere på at det er det viktig å få på plass.

Men så har jeg lyst til å si at det settes faktisk nye rekorder for reiseliv i Norge for tiden, og det er vi veldig glad for – jeg tror alle her er glad for det. Det høres ut som om det er et sorgens kapittel at ting går bra, men det er det faktisk ikke. Så kan vi diskutere hva slags politiske rammebetingelser som har vært med og bidratt til det, eller ting som vi tror vi har gjort, som ikke har virket. Men jeg må bare få lov til å si til representanten Bjørnstads innlegg her at når det gjelder den økonomiske situasjonen, har vi vært bekymret med tanke på hvordan det skulle gå med Høyre og Fremskrittspartiet i regjering, i og med at man ønsket å føre en politikk der man tar mye mer av oljepengene og begynner med sugerøret ned i honningkrukka for å klare å putte inn nok penger til det som skal være av velferd i dette samfunnet, og ikke minst med tanke på den skattepolitikken regjeringen har ført. Og det viser man også med denne reiselivsmeldingen.

For vår del har det vært viktig å fokusere på helårs arbeidsplasser, og når vi ser hvor mange unge som møter arbeidslivet for første gang innenfor denne næringen, er det viktig at vi ser på både hva slags arbeidsforhold man møter, og hvilke spennende muligheter man faktisk har her. Mange ønsker kanskje å ha en deltidsjobb – og det er naturlig at man har det – men jeg tror mange etter hvert ønsker at det skal bygges kompetanse, at man skal ha helårs arbeidsplasser her, med innretninger som kan bidra til at steder man tidligere kanskje reiste til bare om sommeren, kan man reise til om vinteren og hele året. Det er det viktig å ta tak i. Så er det kanskje viktig å nevne at man kunne ha fått mer ut av en strategi for konferanser osv. rundt omkring i landet, men jeg tenker også at det er veldig mye bra her, og uenighetene ligger der, men samtidig er vi glad for at det går bra for reiselivsnæringen.

Presidenten: Representanten Sivert Bjørnstad har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Sivert Bjørnstad (FrP) []: Jeg er glad for at Arbeiderpartiet nå avklarer at de er glade for at det er vekst i reiselivsnæringen. Det synes jeg er en positiv bemerkning på tampen av debatten.

Så er det ikke riktig at det er så stor forskjell i f.eks. oljepengebruk mellom regjeringen og Arbeiderpartiet – det er snakk om promillenivå mellom de ulike budsjettalternativene. Men Arbeiderpartiet og Botten kan godt få noen tips på tampen av debatten om hva som skal til for å stimulere næringslivet og reiselivet spesielt:

  • Skatte- og avgiftslettelser, inkludert innovasjonsvirkemidler som SkatteFUNN og BIA, hjelper på.

  • Veldig få bedrifter etterspør økt skattebyrde på minimum 15 mrd. kr.

  • 50 pst. økning i samferdselsbudsjettet hjelper på.

  • Satsing på kompetanse, utdanning, FoU og innovasjon hjelper på – det har vært høy vekst i disse bevilgningene de siste fire årene. Mellom 2005 og 2013 var det enkelte år med realnedgang i forskningsbevilgninger fra staten. Det er ikke veien å gå hvis man ønsker et levekraftig og bærekraftig næringsliv i framtiden.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.