Stortinget - Møte torsdag den 8. juni 2017

Dato: 08.06.2017
President: Olemic Thommessen
Dokumenter: (Innst. 382 S (2016-2017), jf. Prop. 90 S (2016-2017))

Søk

Innhold

Sak nr. 8 [22:04:26]

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Samtykke til ratifikasjon av Europarådets konvensjon mot ulovlig handel med menneskeorganer av 25. mars 2015 (Innst. 382 S (2016-2017), jf. Prop. 90 S (2016-2017))

Talere

Ketil Kjenseth (V) [] (ordfører for saken): Jeg registrerer at jeg har fått en taletid på 30 minutter. Den skal jeg ikke benytte.

Komiteen er enig om at vi antagelig ikke skal debattere så mye i denne saken, men jeg skal orientere kort som saksordfører. Dette gjelder to viktige proposisjoner etter oppfordring fra Europarådet bl.a. for å gi flest mulig i Europa tilgang til transplantasjon – et nytt organ – og for å motvirke ulovlig handel med menneskeorganer.

Tilgang til transplantasjon er viktig, og det er ikke alle land i Europa som er så heldig å ha så god tilgang som vi i mange tiår har hatt i Norge. Men situasjonen er utfordrende også for Norge. Livsstilssykdommer, bl.a. flere som får diabetes og lever lengre med det, fører til at mange ender opp bl.a. i dialyse, og flere og flere må dessverre ha tilgang til en ny nyre. Av organer er det i Norge særlig nyrer som er en utfordring, og derfor er det viktig at vi har en sånn kapasitet og organisering av transplantasjonsvirksomheten og donasjonsvirksomheten i Norge at flest mulig får tilgang og ikke må vente for lenge. Situasjonen for nyrer i Norge er særlig utfordrende fordi færre givere er såkalte levende givere. Det betyr at færre trolig utredes der ute, og det vitner om en kapasitet og en organisering ute på sykehusene som ikke er optimal.

Så har vi også en utfordring med at 30 pst. av dem som dør og kan gi et organ, ikke gjør det, enten fordi vedkommende ikke har tatt stilling, eller fordi pårørende sier nei. Det er også en situasjon som vi må gjøre noe med. Enkelte år har vi vært helt nede på 17 pst. avslagsandel, så det er mulig å gjøre noe med den andelen. Derfor oppfordrer komiteen regjeringa til å se på både organiseringen og kapasiteten ute i sykehusene og på elektroniske hjelpemiddel, slik at flere er i stand til å ta stilling til organdonasjon. Jeg tenker da spesielt på pasientjournalen, at det f.eks. er mulig å krysse av for et «ja» der, uten at komiteen er helt konkret på hvilket elektronisk eller digitalt samtykke til organdonasjon som vi ønsker oss. Om lag 200 000 har tatt stilling. Det er for få, så det vil hjelpe situasjonen betydelig.

Det er det viktigste vi kan gjøre for å unngå organturisme. Vi har fått en del innspill fra bl.a. organisasjoner som jobber med menneskerettigheter i Kina, og som er bekymret for at norske borgere kan bli tilbudt organer fra Kina. Falun Gong-bevegelsen og andre er bekymret for organran i en del land i verden. Organene kan komme derifra, mens transplantasjonen kan skje i et annet land enn i Kina for den del. Det som er sikkert, er at de pasientene som i tilfelle reiser ut og får et nytt organ, blir avhengige av medisiner resten av livet og må ha regelmessig kontroll på sykehus i Norge. De er enkle å oppdage fordi de har behov for livsnødvendige medisiner og hjelp. Det er også viktig at varslingssystemene virker, og at det er godt samarbeid mellom land i Europa. Scandiatransplant er et veletablert nordisk samarbeid som fungerer godt, men det må være kapasitet og et systematisk samarbeid som hjelper oss til å avdekke hvis dette skulle skje. Heldigvis er det få eksempler på dette i Norge.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sakene nr. 7 og 8.

Etter ønske fra komiteen fra komiteen vil presidenten foreslå at også sakene nr. 9 og 10 behandles under ett. – Det anses vedtatt.