Stortinget - Møte mandag den 12. juni 2017

Dato: 12.06.2017
President: Olemic Thommessen
Dokumenter: (Innst. 424 L (2016–2017), jf. Prop. 94 L (2016–2017))

Innhold

Sak nr. 3 [14:27:33]

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Lov om statens ansatte mv. (statsansatteloven) (Innst. 424 L (2016–2017), jf. Prop. 94 L (2016–2017))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 5 minutter.

Det anses vedtatt.

Frank J. Jenssen (H) []: (ordfører for saken): Offentlig forvaltning skal ivareta en rekke viktige verdier for samfunnet: demokrati og rettssikkerhet, faglighet, integritet, åpenhet og effektivitet. Med sånne verdier i bunnen må Norge sies å ha en offentlig sektor som er svært velfungerende i internasjonal målestokk.

Så sies det også at verdens største rom er rommet for forbedring. Også i den norske offentlige forvaltning er det rom for forbedring. Det er også sånn at omlegging er nødvendig for å møte nye krav og endrede økonomiske utsikter. Derfor er det en veldig viktig lov vi behandler i dag, for staten skal være en moderne og attraktiv arbeidsgiver, men som andre virksomheter i samfunnet må også statlige virksomheter gis tillit og handlingsrom til å finne gode løsninger i samarbeid med tillitsvalgte. Forslaget til ny lov om statens ansatte har blitt til etter et grundig forarbeid. Et eget utvalg la fram et omforent forslag. Departementets høringsforslag var i hovedsak en oppfølging av det enstemmige forslaget samtidig som regjeringen innarbeidet endringer i tråd med høringsinstansene også på flere områder.

Forslaget vi behandler i dag, innebærer forenklinger og forbedringer sammenlignet med den gjeldende tjenestemannsloven. Blant annet lovfestes kvalifikasjonsprinsippet. Det innføres enklere prosedyrer for ansettelser. Flere stillinger skal kunngjøres offentlig. Reglementer skal forhandles og avtales lokalt. Forslaget innebærer også en innstramming av adgangen til midlertidige ansettelser i staten. I tillegg harmoniseres vilkårene for oppsigelse med arbeidsmiljøloven, akkurat som adgangen til midlertidige ansettelser. Jeg kommer litt tilbake til begge deler.

Departementet foreslår altså at ansettelser i staten fortsatt skal skje gjennom behandling i to trinn – i all hovedsak en videreføring av dagens ordning. Selv om den nye loven på en rekke punkter harmoniseres med arbeidsmiljøloven, innebærer den også en tilpasning til det som er statens særpreg, i form av at det er strengere prosedyrekrav og sterkere rettigheter for ansatte enn i arbeidslivet for øvrig. For eksempel innebærer lovfesting av kvalifikasjonsprinsippet – det at man skal ha kollegiale organ ved ansettelse og oppsigelse samt klageadgang og fortrinnsrett til ny jobb i statsforvaltningen – at ansatte i staten fortsatt vil ha en sterkere rettslig stilling enn ansatte i privat sektor. Den klare hovedregelen i staten skal fortsatt være fast ansettelse, og adgangen til midlertidige ansettelser begrenses med denne loven sammenlignet med dagens lov. For det er med dagens lovgivning og praksis at staten har en til dels betydelig større bruk av midlertidige ansatte enn andre sektorer.

Lovforslaget innebærer altså en innstramming ved at fast ansettelse oppnås etter tre år, ikke fire som i dag. Det innføres en plikt til årlig drøfting av bruken av midlertidighet i virksomhetene. I tillegg videreføres ikke adgangen for Kongen til å gi særregler i forskrift, og en lovhjemmel for å ansette midlertidig der arbeidet ennå ikke er fast organisert, videreføres heller ikke. Flertallet i komiteen legger til grunn at disse tiltakene vil bidra til redusert midlertidighet i staten, noe som jeg tror alle har vært opptatt av, og vi forutsetter at dette selvfølgelig følges opp av regjeringen og statens virksomheter.

YS, Unio og Akademikerne, og for så vidt andre, har reist spørsmål ved om innstrammingen vil ha den ønskede effekten i praksis. Flertallet i komiteen er opptatt av at den nye loven skal ha en effekt. Det er naturlig å evaluere effektene, derfor fremmer vi også et forslag der vi ber regjeringen om å evaluere effektene etter to års virketid og drøfte resultatene med hovedsammenslutningene og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Når det gjelder reglene om oppsigelse, hevder opposisjonen at det vil bli lettere å kvitte seg med brysomme røster eller varslere. Dette er feil, like feil som opposisjonens merknadsskriving om midlertidighet. Forslaget legger opp til at statsansatte som tidligere måtte avskjediges som følge av at de krenket sine tjenesteplikter, skal kunne sies opp. Oppsigelse er en mildere reaksjonsform enn avskjed, og det innføres derfor et nytt grunnlag for oppsigelse av statsansatte knyttet til gjentatte krenkelser av tjenestepliktene. Men det er altså ikke noe grunnlag for å hevde at denne terskelen for oppsigelse er lavere etter det framlagte forslaget enn det som følger av arbeidsmiljøloven. Det gjelder strenge dokumentasjonskrav og krav til forsvarlig saksbehandling i oppsigelsessaker, i tillegg til at saken kan påklages og behandles i domstolene.

Opposisjonen grunngir motstanden mot lovforslaget med prosessen. De grunngir det med at lovforslaget svekker ansatterettigheter, at det gir vilkårlighet og dårligere rettssikkerhet. Det er drøye påstander gitt at forslaget i hovedsak er en oppfølging av et enstemmig tjenestemannslovutvalg. Statens ansatte vil ha en sterkere rettslig stilling enn andre, og stillingsvernet for midlertidige ansatte styrkes. De som stemmer imot denne loven, stemmer imot en lov som gjør at det vil bli mindre midlertidighet i staten.

Eirin Sund (A) []: Loven om statens ansatte skal erstatte tjenestemannsloven og regulere ansettelses- og oppsigelsesregler for statens ansatte. Det er kanskje ikke denne saken eller denne loven som media og andre har høyest på dagsordenen og sterkest fokus på, men for dem dette gjelder, er dette viktig. Det er altså for 170 000 ansatte i staten denne loven skal gjelde. Det er da viktig at vi får til en god tjenestemannslov. Det vil være viktig for de 170 000.

Staten skal være en plass for uredde, faglige, uavhengige arbeidstagere med stor lojalitet til sitt samfunnsoppdrag. Staten skal ivareta rettssikkerhet, demokrati og ytringsfrihet også for dem som arbeider i statens tjeneste.

Arbeiderpartiet er opptatt av at vi skal ha en moderne og oppdatert lov om statens ansatte. Vi deler også regjeringens oppfatning om at det er behov for å regulere rettsstillingen til statens tjenestemenn i en egen lov. Vi mener også at statlig sektor har vært og vil fortsette å være gjenstand for omfattende omstilling, og det kan og vil være behov for å gjøre endringer og oppdateringer.

Men dette er et lovarbeid som må stå seg over tid, hvis en skal klare å gjøre dette skikkelig. Vi går imot denne proposisjonen i sin helhet. Jeg hører at representanten Jenssen kritiserer opposisjonen for å gjøre det. Da vil jeg bare gjøre oppmerksom på at det her er store forbund, både LO, NTL, Politiets Fellesforbund, Forskerforbundet og andre, som stiller de samme spørsmålene vi stiller.

Vi går imot denne proposisjonen i sin helhet på grunn av at det har vært en prosess fra regjeringens side som har vært under enhver kritikk. En hadde en tre måneders høring. Forslaget i proposisjonen avviker fra flere punkter som ble anbefalt av tjenestemannslovutvalget. Det legges fram forslag som ikke var fremmet i høringsrunden. Det skapes inntrykk av at det er en harmonisering av arbeidsmiljøloven, noe det ikke er. Det framstår også som om det har tilslutning fra arbeidstakerne, og det har det ikke.

Vi er særdeles kritisk til at lovforslaget viderefører regjeringens politikk for å svekke arbeidstagernes rettigheter, det reduserer stillingsvernet, det er utstrakt adgang til forskriftsregulering, og tilleggsmandatet svarer ikke opp dette med reduksjon av midlertidig ansatte. Situasjonen blir verre for varslere og for kritiske røster med oppsigelsesadgang. Så flytter også denne måten å gjøre det på – eller måten regjeringen foreslår at det skal gjøres på – makt fra Stortinget til regjeringen.

Vi er opptatt av og arbeider for at vi skal ha en fungerende og moderne lov for statsansatte, og vi ønsker nye forslag velkommen. Men da forutsetter vi imidlertid at prosessen blir en annen og bedre enn tilfellet har vært i angjeldende sak. Derfor kommer vi til å stemme imot loven.

Så vil jeg bare opplyse om at det ved en inkurie står en feil i punkt 2.12 på side 16. Det står «tjenstlig tilrettevisning». Det skal egentlig være «skriftlig irettesettelse». Jeg vet ikke om det hjelper å si det nå når det er trykt, men nå har jeg i alle fall fått rettet opp den inkurien fra talerstolen.

Presidenten: Da er det rettet opp.

Geir Sigbjørn Toskedal (KrF) []: Dette er en stor og viktig sak for samfunnet og en stor og viktig sak for de ansatte i staten som dette gjelder. I dag behandler vi ny lov om statens ansatte. Den skal da erstatte lov om statens tjenestemenn. Lovforslaget bygger på en rapport laget av det såkalte tjenestemannslovutvalget og skal regulere de personalpolitiske forholdene for statens ansatte.

Jeg har lyst til å gi anerkjennelse til partene som har deltatt, for et solid arbeid og ryddige avklaringer. Det er jo alltid en krevende sak når vi skal inn i slike endringer. Jeg vil også takke saksordføreren for arbeidet som er lagt ned i komiteen i så måte.

Arbeidet viser vilje til å tilpasse regelverket slik at det blir mest mulig likt andre ansattgrupper, samtidig som man snakker sant om de spesielle tingene som ligger rundt det å jobbe i staten, og for de statlig ansatte. Vi forstår det slik at det er lagt opp til ryddige prosesser både rundt ansettelser, rundt omstillingsprosesser og endringer i arbeidsforhold og forutsetter at det blir gjort på beste måte i samråd med partene.

Ikke minst er vi fornøyd med de viktige innskjerpinger som er gjort av midlertidige ansettelser. Midlertidig ansettelse skal bare benyttes når arbeidet er av midlertidig karakter. Derfor er vi glad for at begrepsbruken i dette tilfellet samsvarer med det som står i arbeidsmiljøloven.

Da har jeg ikke tenkt å bruke mer av Stortingets dyrebare tid.

Heidi Greni (Sp) []: Departementet sier i sin begrunnelse for forslaget til ny lov om statens ansatte at loven må være tilpasset en moderne statsforvaltning, og at en ny lov må stå seg over tid. Det sies videre at lovforslaget ivaretar en avveining av på den ene siden statens interesser som arbeidsgiver og på den andre siden hensynet til rettssikkerhet og vern for den enkelte ansatte.

Jeg kan være enig med begrunnelsen for lovforslaget ut fra det jeg siterte innledningsvis, men spørsmålet er om de gode intensjonene følges opp i det konkrete lovforslaget som er lagt fram. Fra Senterpartiets side mener vi lovprosessen ikke har vært god nok. Det er ikke lagt fram en lov som vil stå seg over tid, for å sitere regjeringens forutsetninger. Senterpartiet vil derfor stemme imot den framlagte lovproposisjonen i sin helhet.

Jeg tror det er en kjent sak at Senterpartiet mener at arbeidsmiljøloven bør endres for å sikre arbeidstakernes rettigheter bedre på flere områder. Da de rød-grønne overtok regjeringsmakten i 2005, var arbeidsmiljøloven noe av det første som ble tatt tak i. Det samme vil bli situasjonen etter regjeringsskiftet i høst. Lov om statsansatte vil være en særlov som har forrang. Det heter at lovforslaget er tilpasset forvaltningsloven slik at statlige virksomheter er bundet av de saksbehandlingskrav som følger av forvaltningsloven når det gjelder vedtak om ansettelser, oppsigelser, suspensjon osv.

Jeg mener vi har behov for å få på plass en endret arbeidsmiljølov som gir bedre premisser for bestemmelsene i statsansatteloven. Jeg registrerer at også departementet prinsipielt sett mener det skal være en harmonisering mellom statsansatteloven og arbeidsmiljøloven, men ser samtidig at ansattorganisasjonene i staten mener loven gir en rekke smutthull som ikke etterlever dette prinsippet.

Fra Senterpartiets side vil vi spesielt understreke behov for å ettergå hvordan forslaget til ny lov for statsansatte rammer inn reglene for midlertidig ansatte. Ifølge uttalelsene fra ansattorganisasjonene er i dag 16 pst. av ansatte i staten midlertidige. I arbeidslivet for øvrig er det om lag 8 pst. midlertidig ansatte. Ved universitetene er så mange som en fjerdedel uten fast stilling, og det er vanlig å gå i midlertidige stillinger i mange år. Fra Senterpartiets side deler vi organisasjonenes bekymring når de sier at lovforslaget gir for sterk åpning for midlertidig ansettelse i staten.

Det heter at loven «må gis et meningsinnhold som er tilpasset statens særpreg». Jeg forstår at departementet mener at midlertidige ansettelser i staten skal vurderes ut fra helt andre forutsetninger enn i arbeidslivet for øvrig. Det kan jeg aldeles ikke være enig i. Senterpartiet mener oppsigelsesvernet i staten skal følge arbeidsmiljølovens bestemmelser. Dette ble også foreslått av tjenestemannslovutvalget, men i regjeringens forslag er dette svekket gjennom en tolkning som kan svekke den faktiske harmoniseringen til arbeidsmiljøloven.

Senterpartiet støtter ansattorganisasjonene, som mener regelverket i statens ansettelsesordning skal videreføre dagens bestemmelser om mindretallsanke. Departementet foreslår å oppheve denne retten, mens Unio og LO med flere mener at dagens ordning er viktig som sikkerhetsventil for å ivareta åpenhet om og innsyn i ansettelsesprosesser.

Olemic Thommessen hadde her gjeninntatt presidentplassen.

André N. Skjelstad (V) []: Loven om statens ansatte er et viktig tilskudd til norsk statlig arbeidsgiverpolitikk. Jeg ønsker å berømme regjeringen for å ta grep som moderniserer, styrker og bedrer vilkårene for norske statlig ansatte.

I komiteen har saksordføreren Frank J. Jenssen gjort en god jobb i å styrke arbeidstakeres rettigheter ytterligere. Å stramme inn tilgangen til midlertidig ansettelse i staten var et mål i Sundvolden-erklæringen da den ble underskrevet, og jeg er glad for at vi nå leverer på det.

Et av de viktigste områdene for Venstre er styrking av varslervernet i staten. Venstre er opptatt av varslervern fordi vi mener at mange av varslerne spiller en viktig samfunnsrolle som bør beskyttes. Som arbeidsgiver har staten også en foregangsrolle, og derfor er jeg glad for at vi i lovforslaget bedrer varslervernet i staten.

Venstre mener midlertidig ansettelse er et viktig og nyttig middel i arbeidsmarkedet. Dette gir norsk økonomi økt fleksibilitet og skaper muligheter for unge mennesker til å komme seg inn på arbeidsmarkedet. Samtidig er vi opptatt av at midlertidig ansettelse ikke skal være en permanent tilstand. Vi har begrenset bruken av langtids midlertidig ansettelse i det private næringslivet, og derfor er vi glad for at vi nå legger føringer som også begrenser det i det offentlige. At lov om statens ansatte nå i stor grad harmoniseres med arbeidsmiljøloven, er et viktig tiltak i så måte.

Altfor ofte har statlige ansettelser blitt foretatt internt og uten utlysning. Dette blir nå endret i loven om statens ansatte, som setter strengere krav til åpenhet rundt ansettelsesprosesser. Dette vil sørge for bedre kvalifiserte ansatte, med en større grad av profesjonelt mangfold.

Staten har en foregangsrolle å spille i sitt forhold til de ansatte. Vi kan ikke stille ett krav til de ansatte i det private næringslivet og et annet til dem som er ansatt i staten. Selv om staten selvsagt spiller en annen rolle og i visse unntakstilfeller har andre behov enn det private, vil vi alle tjene på en endring som tilnærmer loven om statens ansatte til arbeidsmiljøloven.

Venstre er fornøyd med at lovforslaget har blitt ytterligere skjerpet gjennom et felles komitéarbeid på Stortinget. Innstillingen vi i dag voterer over, er et solid stykke arbeid som skaper tryggere, bedre og mer åpne statlige arbeidsplasser.

Karin Andersen (SV) []: SV og jeg hadde virkelig ventet på at det nå skulle komme et lovforslag som skulle både styrke varslervernet i staten og legge større begrensninger på midlertidighet i staten, for det er det behov for. Da ble vi skuffet da dette lovforslaget kom, og særlig skuffet fordi det lå en rapport fra et tjenestemannslovutvalg i bunn som var enstemmig og på mange punkter veldig bra.

Problemet her er at dette forslaget avviker fra tjenestemannslovutvalget på flere vesentlige punkter. Det utvalget var sammensatt av representanter fra både arbeidsgiver- og arbeidstakersiden. Når det utvalget foreslår at arbeidsmiljølovens vilkår bl.a. skal legges til grunn for midlertidig tilsetting og oppsigelser på grunn av virksomhetens forhold, f.eks., benyttes arbeidsmiljølovens begreper i lovforslaget – det er riktig – men i proposisjonsteksten gis begrepene et annet og et videre meningsinnhold enn det som ligger i arbeidsmiljølovens begreper. Det er det som er hele problemet med denne saken, at det er slik.

I tillegg til det er det en rekke andre kritiske punkter. Et av de aller viktigste hensynene når det gjelder å regulere statens ansattes forhold, er at vi skal sikre uavhengighet, og at tjenestemenn velger å følge tjenesteplikten og samfunnsoppdraget framfor ordre fra overordnede. Derfor er det så alvorlig når det i proposisjonen legges fram andre forslag når det gjelder f.eks. dette med avskjed eller oppsigelse. Det virker som om de som tror dette er en bedring, ikke helt har skjønt at det som foreslås nå, er at vilkårene for å avslutte arbeidsforholdet utvides og senkes. Det vil altså gjøre det vanskeligere å varsle for dem som er redd for det.

En ny lov med en uklar hjemmel for oppsigelse vil kunne føre til mindre varsling. Det sier flere av arbeidstakerorganisasjonene, og de har faktisk levd oppi dette. Jeg vil minne om at Politiets Fellesforbund også støtter SV og opposisjonen i dette, og de minner oss på at f.eks. varsleren i Monika-saken i Bergen ble truet med oppsigelse av sine overordnede. Dagens lov gir et sterkt vern. Den nye loven vil gi et svekket vern på dette området, og det bekymrer SV.

Det er også en rekke andre punkter som gjør at vi har problemer med denne tolkningen som blir gitt av denne nye lovteksten. Det gjelder også når det gjelder midlertidige tilsettinger, hva som skal regnes med når man skal se på hvor lenge man har vært ansatt. På enkelte områder og i enkelte tilfeller vil man f.eks. måtte ha flere midlertidige tilsettinger av lengre varighet enn i dag, når man ser på de faktiske bestemmelsene her. Dette gjelder f.eks. stipendiater, som er bedre beskyttet av dagens lov enn den vi nå får oss forelagt.

Helt til slutt: Vi har hatt veldig kort tid på dette. Forskriftene ble altså sendt ut på høring før loven behandles i Stortinget – det er ganske spesielt. Det gis en vid adgang til å forskriftsregulere deler av forståelsen av loven, og det er virkelig å flytte regulering på dette området fra lovgiver og Stortinget og over til skiftende regjeringer. Det er den åpningen som er den største bekymringen ved denne loven, at man gir skiftende regjeringer og skiftende politisk flertall mulighet til å forskriftsregulere det som skal sikre oss uavhengige tjenestemenn som sier ifra og formidler fakta, uavhengig av hvilken regjering som sitter.

Statsråd Jan Tore Sanner []: Den nye loven for statens ansatte, som Stortinget vedtar i dag, er ikke bare viktig for de om lag 160 000 dyktige medarbeiderne vi har. Loven er også viktig for hele samfunnet.

Dagens tjenestemannslov er fra 1983 og reflekterer ikke det moderne arbeidslivet som statens ansatte er en del av. Vårt mål har vært en lov som er fornyet, forenklet og tilpasset vår tid. Dette er viktig for å sikre at statens virksomheter kan utføre sine samfunnsoppdrag på vegne av fellesskapet. Samtidig har det vært viktig å videreføre de viktige grunnverdiene som loven bygger på, og som er avgjørende for tilliten til forvaltningen. Loven skal sikre betryggende prosesser for rekruttering og gode ansettelsesforhold i staten, vi må ivareta rettssikkerhet og respektere demokratiske beslutninger.

Regjeringen nedsatte i 2015 et lovutvalg med representanter både for arbeidsgivere og for arbeidstakere. Utvalget gjorde et godt arbeid og kom frem til omforente konklusjoner. Regjeringen har i all hovedsak fulgt opp disse anbefalingene i sitt forslag.

Regjeringen foreslår, i tråd med utvalgets forslag, å lovfeste kvalifikasjonsprinsippet, som fastslår at den best kvalifiserte søkeren skal ansettes i stilling i staten. Stillinger skal som klar hovedregel kunngjøres offentlig, slik at vi sikrer bred rekruttering til stillinger i staten. Arbeidsgiver kan innstille på hvem som skal ansettes, men vi viderefører kollegiale ansettelsesorgan der også arbeidstakerne er representert. Ansettelsesprosessen kan dermed gå raskere, samtidig som vi beholder betryggende prosesser der ansattes representanter tar del i beslutningen, og ansettelser skal fortsatt behandles i to organer.

Staten har over lang tid hatt en høyere andel midlertidig ansatte enn andre deler av arbeidslivet. Regjeringen følger opp utvalgets forslag om å stramme inn på adgangen til midlertidige ansettelser i staten. Midlertidig ansatte i staten skal som hovedregel få fast stilling etter tre år. Mange har snakket mye om denne utfordringen, vi gjør faktisk noe for å løse den.

Vilkårene for oppsigelse harmoniseres med reglene i arbeidsmiljøloven. Mens dagens regler gir ansatte med kort ansettelsestid et svakere stillingsvern enn dem med lengre ansiennitet, sørger vi nå for samme stillingsvern for alle statens ansatte. Dette er også i tråd med utvalgets forslag.

Med den nye loven vil ansatte i staten fortsatt ha sterkere rettigheter enn i arbeidslivet ellers. Beslutninger om ansettelse skal tas av et kollegialt organ, ikke av arbeidsgiver alene. Vi lovfester kvalifikasjonsprinsippet. Beslutninger om oppsigelse treffes også av et kollegialt organ, det er klageadgang, og den oppsagte får fortrinnsrett til stilling i hele staten.

Regjeringen har også iverksatt tiltak i annen lovgivning som kommer statens ansatte til gode, f.eks. ved å styrke varslervernet i arbeidsmiljøloven.

Jeg er glad for at de fleste hovedsammenslutningene står ved den enigheten som lovutvalget kom frem til. Det er svært viktig at partene i arbeidslivet kan samarbeide om løsninger, også i spørsmål der vi i utgangspunktet har ulike interesser og ståsted.

Jeg er derfor også glad for at komiteens flertall, i samråd med oss, har foretatt enkelte justeringer og presiseringer for å følge opp innspill fra hovedorganisasjonene. Det vil regjeringen nå følge opp. I innstillingen understrekes det at tilpasningen til statens særpreg ikke innebærer en generell videre adgang til oppsigelse og midlertidighet i staten enn i arbeidslivet for øvrig. Men også staten vil ha legitime behov for dette, bl.a. for å følge opp politiske vedtak og for å sikre god drift av viktige virksomheter for samfunnet.

Regjeringen vil evaluere virkningen av innstrammingen i adgangen til midlertidige ansettelser og vil drøfte dette med partene, slik Stortinget ber om.

Vi registrerer også at Stortinget ber regjeringen foreta en tilpasning til arbeidsmiljøloven i arbeidet med forskriften, slik at det strammes inn på adgangen til å gjøre fratrekk for fravær ved beregning av ansettelsestid. Dette vil vi også følge opp.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Eirin Sund (A) []: Vi har gjennom lang tid sett via ulike media ulike saker som har gått på varsling i staten. Det er dem som mener at staten er en versting på varsling og ytring. Arbeiderpartiet er opptatt av at kritiske røster må trygges. Nå vil man legge opp til at faglig kritikk i utgangspunktet ikke vil bli omfattet av et styrket varslervern fordi fagkritikk faller utenfor varslingsinstituttet og ikke regnes som kritikkverdige forhold etter arbeidsmiljøloven. Mener statsråden at dette vil hjelpe varslernes situasjon, kritiske røsters situasjon? Og mener statsråden at man med dette forslaget ivaretar dem som jobber i staten, altså deres rettssikkerhet, demokratiet og ytringsfriheten?

Statsråd Jan Tore Sanner []: Varslervernet er viktig. Det er jeg glad for at Stortinget er enig i. Derfor har vi også styrket varslervernet i arbeidsmiljøloven, sørget for at det omfatter flere ansettelsesgrupper, og vi har nedsatt et utvalg for å jobbe videre med dette. Det er viktig at vi har et godt varslervern, men vi jobber også med å revidere de etiske retningslinjene i staten for å klargjøre ansattes ytringsfrihet.

Eirin Sund (A) []: Vi hører saksordføreren i dag si at det har vært en god prosess rundt dette, men organisasjonene som deltok med sine eksperter i tjenestemannslovutvalget, sier de opplevde at mye ble gitt fra deres side for å få til bedre bestemmelser for midlertidig tilsetting. I ettertid er flere sentrale bestemmelser, inkludert adgang til midlertidig tilsetting, svekket – sammenholdt med det som var utvalgets anbefaling. De sier også at deler av forslaget som er lagt fram for Stortinget, heller ikke har vært fremmet i høringsrunden, og det er også sendt ut to forskrifter på høring, som representanten Andersen var inne på tidligere i dag, før loven er behandlet i Stortinget. Og organisasjonene, i alle fall LO, NTL, Forskerforbundet og Politiets Fellesforbund, mener helt bestemt at prosessen og forankringen har vært for dårlig. Er det sånn at statsråden ikke ser det slik som både opposisjonen og organisasjonene, som mener det har vært en dårlig prosess, og som sier at hadde prosessen vært annerledes, kunne man kommet ut med en mye bedre lov?

Statsråd Jan Tore Sanner []: Jeg tror nok at representanten tar munnen litt for full når man uttaler seg på vegne av alle organisasjonene. Det er slik at i et utvalg må man gi og ta. Det har også regjeringen gjort, det har arbeidsgiversiden gjort, og det har arbeidstakerorganisasjonene gjort. Da jeg fikk rapporten, ga jeg stor ros til arbeidstakerorganisasjonene nettopp fordi man hadde kommet frem til enighet. Jeg har vært, og jeg er fortsatt, opptatt av at vi skal få til endringer som skal stå seg over tid. Da må alle gi. Og det mener jeg man har gjort i dette. Det at vi nå endelig klarer å få på plass et regelverk som gjør at vi kan redusere bruken av midlertidighet i staten, mener jeg er svært viktig. Det ble ikke gjort da Arbeiderpartiet styrte landet i åtte år, og med Arbeiderpartiets forslag i dag vil Arbeiderpartiet fortsatt ikke bidra til at vi kan redusere midlertidigheten i staten.

Heidi Greni (Sp) []: Vi får opplyst at 16 pst. av de ansatte i staten i dag er midlertidig ansatt. I arbeidslivet for øvrig er tallet 8 pst. Ved universitetene er så mange som en fjerdedel uten fast stilling, og mange går i årevis i midlertidige stillinger.

Fra Senterpartiets side deler vi organisasjonenes bekymring når de sier at lovforslaget gir for sterk åpning for midlertidige ansettelser i staten. Behovet for dette er begrunnet med at lovens «meningsinnhold» må være «tilpasset statens særpreg».

Mener statsråden at det også i framtiden vil være naturlig at staten har dobbelt så stor andel midlertidig ansatte som næringslivet for øvrig? Hvis jeg oppfattet statsråden rett, mente han at andelen midlertidige ansatte i staten må ned. Hvilke virkemidler mener statsråden vi må bruke for å få ned andelen? Og hvilket nivå mener statsråden andelen midlertidig ansatte i staten bør ligge på i framtiden?

Statsråd Jan Tore Sanner []: Spørsmålet var om regjeringen mener at bruken av midlertidige ansettelser i staten er for stor. Svaret på det spørsmålet er ja, vi mener at det er for mye midlertidighet i staten, og vi gjør noe med det. Mens den forrige regjeringen ikke strammet inn på regelverket, strammer vi nå inn på regelverket.

Det som ligger i regjeringens forslag, og det som ligger i innstillingen fra flertallet i komiteen, er at vi strammer inn på bruken av midlertidighet i staten. Vi går fra fire år til at hovedregelen skal være fast ansettelse etter tre år. Dette stemmer Senterpartiet og Arbeiderpartiet imot – de rød-grønne partiene går i dag imot at man skal stramme inn på bruken av midlertidighet i staten.

I tillegg vil vi videre ha en dialog med partene i arbeidslivet for å se på utviklingen. Det skal også være en dialog om bruken av midlertidige ansettelser i den enkelte virksomhet.

Heidi Greni (Sp) []: Har statsråden da noen forklaring på hvorfor samtlige organisasjoner mener at dette lovforslaget gir for sterk åpning for midlertidige ansettelser i staten, og har en helt annen tolkning av de lovendringene som er foreslått?

Statsråd Jan Tore Sanner []: Jeg tror ikke at det er helt presist. Det kan godt tenkes at LO og NTL er av den oppfatning, men de andre organisasjonene har gitt uttrykk for at de er glade for at regjeringen nå strammer inn på regelverket for bruken av midlertidige ansettelser. Det gjør vi fordi vi mener at det har vært for stor bruk av midlertidige ansettelser i staten.

Den forrige regjeringen strammet ikke inn på dette. I dag vil Senterpartiet stemme imot at vi skal stramme inn på bruken av midlertidige ansettelser. Vi legger til rette for at det kan bli mindre midlertidighet og mer av faste ansettelser i staten fremover.

Karin Andersen (SV) []: Det er ingen organisasjoner som har henvendt seg til Stortinget under behandlingen som sier at dette faktisk vil bedre situasjonen, og det er det som er problemet.

Når det gjelder midlertidighet, er problemet størst på universitetene, og da kan jeg referere hva Forskerforbundet mener om dette. De viser til at det i dag er en fireårsregel i staten og en treårsregel i arbeidsmiljøloven, og at man nå i hovedsak skal harmonisere dette. Problemet er at det i tjenestemannsloven i dag gis fradrag for tjenestetid, mens det gjør det ikke etter arbeidsmiljøloven. Det utvalget sa, var at man skulle følge arbeidsmiljøloven, mens forskriftene som regjeringen har sendt ut på høring, gjør at kun ett år av tiden man f.eks. er stipendiat, skal regnes med i dette. Det betyr at folk skal kunne gå i årevis som stipendiat – og noen gjør det også – og da er konklusjonen fra Forskerforbundet at dette medfører flere midlertidige tilsettinger av lengre varighet enn i dag.

Statsråd Jan Tore Sanner []: Svaret på det spørsmålet er at det er feil. Det vi i dag gjør, er å stramme inn regelverket, og både Unio og YS har gitt regjeringen anerkjennelse for at vi nå strammer inn bruken av midlertidige ansettelser ved at man går fra fire til tre år som hovedregel. Men så er det nå engang slik at hvis man har et vikariat for en person som f.eks. blir rektor for fire år, så kan man ikke få fast ansettelse etter tre år. Det må være noen unntak som gjør at man tilpasser statens spesielle virksomheter.

Det vi gjør i dag, er å stramme inn. Det gjorde ikke den forrige regjeringen, og det gjør heller ikke opposisjonen i dag. Det betyr at SV i dag stemmer for at det skal være liberale regler for midlertidighet i staten, mens regjeringen strammer inn på dette.

Presidenten: Dermed er replikkordskiftet omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Sveinung Rotevatn (V) []: I førre stortingsperiode og perioden før det var Venstre opptekne av to ting når det gjeld mellombels tilsetjingar. Det eine var at vi meinte ein burde opne noko meir for det etter reglane i arbeidsmiljølova, fordi det var for vanskeleg for folk å kome inn. Men vi meinte også at der døra var for vid, nemleg i staten, burde det strammast inn noko. Det var eit viktig krav frå oss då vi forhandla arbeidsmiljølova her på Stortinget i 2015, og der fekk Venstre heldigvis gjennomslag for at ein skulle gje tenestemannslovutvalet eit tilleggsmandat til å stramme inn på bruken av mellombels tilsetjingar. Difor er eg glad for at det no blir gjort.

Ein skal vere forsiktig med å snakke altfor mykje om dette med åtte raud-grøne år, det kan av og til gli over i parodien, men akkurat i denne saka er det faktisk slik at dette var eit krav, og det vart teke opp i Stortinget gjentekne gonger. Dei partia på raud-grøn side som i dag okkar seg over at det er for mange mellombels tilsetjingar i staten, gjorde null i dei åtte åra – null gjorde dei. No blir det endringar, og dei vel altså til overmål å stemme mot dei. Då har dei iallfall plassert seg tydeleg på den sida som ikkje vil gjere noko for å avgrense bruken av mellombels tilsetjingar.

Det regjeringa la fram for Stortinget, var i utgangspunktet ganske bra, men så har det i tillegg vorte gjort ytterlegare innstrammingar gjennom komitéarbeidet, bl.a. når det gjeld fråtrekk for fråvær, der ein gjer ei fornuftig justering. Ein tydeleggjer òg – f.eks. der det har vore usikkerheit, skriv ein no:

«Flertallet understreker at henvisningen til at statens særpreg ikke skal innebære en videre adgang til midlertidige ansettelser (…) i staten enn i arbeidslivet forøvrig.»

Det er viktige presiseringar som bl.a. kjem til fordi ein har hatt god dialog med partane i arbeidslivet i stortingsbehandlinga.

Så blir varsling nemnt, og der har det faktisk også skjedd veldig mykje bra. I min komité, arbeids- og sosialkomiteen – som i utgangspunktet har ansvar for desse spørsmåla – gjorde vi så seint som for to veker sidan, i ei sak der eg var ordførar, nyttige innstrammingar i varslarvernet, der ein utvida varslaromgrepet til også å gjelde innleigde og utsende arbeidstakarar, nye reglar om krav til anonymitet ved varsling til styresmaktene og krav til interne varslingsrutinar. No skjer det mykje viktig, og det skjer fordi det er ein politisk vilje til det som tidlegare har vore fråverande.

Eg må seie eg er overraska over at det er såpass mange parti her i dag som faktisk skal stemme imot heile lova, og som då i praksis seier at dei føretrekkjer dagens lov. Dei seier dei føretrekkjer dagens lov, dagens bruk av mellombels tilsetjingar, som representanten frå Senterpartiet heilt riktig sa er altfor stor. At ein då ikkje er villig til å gjere noko med det, var overraskande dei åtte åra ein hadde moglegheita, og eg må seie det overraskar meg framleis.

Karin Andersen (SV) []: Det er nok slik at opposisjonspartiene hadde stemt for dette hvis lovforslaget som ble lagt fram, hadde vært i tråd med det enstemmige utvalget, men det er det ikke. Hvis man ser på f.eks. dette med midlertidighet, som er et stort problem, kan jeg vise til proposisjonen, side 114, hvor det uttales at en direkte overføring av arbeidsmiljølovens begrep til statlig sektor «ikke er mulig».

Man begrunner dette med «statens særpreg» – hva nå det skulle være, bortsett fra at man trenger uavhengige tjenestemenn. Man begrunner det med at man får bevilgninger fra Stortinget. Ja, det gjør ansatte i kommunene også. Statsråden sier det er hvis man f.eks. skal gå i vikariat for en rektor. Ja, det gjør man i kommunene også. Til og med barnehagene gjør det, jeg har vært med på det sjøl.

I denne proposisjonen legger man nå opp til en annen fortolkning av begrepet enn det man har i arbeidsmiljøloven. Det man legger opp til, er å fortolke begrepet i samsvar med gjeldende hovedbestemmelse i tjenestemannsloven, slik den er i dag, hvor man kan tilsettes midlertidig når tjenestemannen «bare trengs for et begrenset tidsrom eller for å utføre et bestemt oppdrag». Ordlyden endres, men ikke innholdet. Arbeidsmiljøloven gir adgang til å bruke midlertidig tilsetting ved usikkerhet knyttet til budsjett og økonomiske hensyn.

Slik kunne det være også i staten. Det er ikke det som er problemet. Problemet er at begrepene i proposisjonen tolkes, og da blir adgangen til midlertidige tilsettinger like vid som før, og videre enn i arbeidsmiljøloven. Enten har ikke regjeringen og Venstre forstått det, eller de forsøker å underslå det, og det er alvorlig, for alle ønsker å stramme inn.

Frykten er nå at det blir ganske mange rettssaker og prosedyrer om dette fordi det ikke er i tråd med utvalget. Det legges inn premisser som ikke lå i utvalget. Jeg kan f.eks. nevne at i forskriften som er sendt ut nå, før loven er vedtatt – i § 9 – foreslås det i treårsregelen at det skal gjøres fradrag for fravær, og det er ikke i samsvar med utvalgets innstilling. Det reduserer betydningen av endringen av treårsregelen. Dessverre gjør det det. Det er det som er problemet, ikke at vi ikke ønsker å stramme inn. Vi ønsker å gjøre det på en måte som gjør at det får effekt, og derfor er vi imot denne, men for det som utvalget foreslo i utgangspunktet.

Sveinung Rotevatn (V) []: Representanten Karin Andersen har rett i at formuleringane i proposisjonen kunne lesast slik at det var eit visst rom for usikkerheit rundt det ein her snakkar om. Men det er også bakgrunnen for at ein i komitéinnstillinga har gjort heilt nødvendige presiseringar, bl.a. har ein skrive rett ut, og det siterte eg i stad, at dette ikkje skal innebere ein vidare åtgang til mellombels tilsetjingar i staten enn i arbeidslivet elles. Ein skriv:

«Statens sterke stilling kan ikke brukes som et generelt argument mot midlertidige ansettelser (…)» osv., osv.

Så det at ein her skal ha noko vidare rom for mellombels tilsetjingar enn etter arbeidsmiljølova, får eg ikkje til å stemme med komitéinnstillinga.

Så kan ein jo, som representanten Andersen gjorde, seie at her kan det ende opp i rettssak og i tolkingsspørsmål. Men då er det slik at dersom det blir usikkerheit, veg det som står i komitéinnstillinga, og det som blir sagt på talarstolen her i dag, tyngre som rettskjelde enn det som måtte stå i ein proposisjon frå departementet. Det viktige er det ein vedtek, det viktige er det ein skriv, og det viktige er det ein seier her i dag. Det går ikkje an å forstå på nokon annan måte enn at her blir det ikkje nokon vidare åtgang, snarare tvert imot, det blir ein strammare åtgang.

Og det handlar ikkje berre om den formuleringa, det handlar om fleire ting ein gjer. Ein vidarefører ikkje åtgangen til å i forskrift gje særreglar om mellombels tilsetjingar. Ein fjernar lovheimelen om å tilsetje mellombels der arbeidet enno ikkje er fast organisert. Den lovlege åtgangen til bruk av åremålsstillingar blir avgrensa, ein seinkar tida frå fire til tre år når det gjeld kor lenge ein skal kunne vere i mellombels stillingar, osv.

Det er ingen tvil om at dette medfører ei innstramming. Og eg trur, for å vere heilt ærleg, at det ikkje bør vere nokon grunn til at representantane frå SV skal stemme imot dette i dag, iallfall ikkje slik komitéinnstillinga har enda opp, men det vel dei altså å gjere. Då står dei på den gamle lova, som gjev større rom for mellombels tilsetjingar. Det var det vi forsøkte å kome vekk frå, og det gjer vi heldigvis med det fleirtalet som er samla her i dag.

Frank J. Jenssen (H) []: Jeg må si at jeg i ett og alt kan slutte meg til innlegget fra representanten Rotevatn, som har lest innstillingen grundig og forstått hva flertallsinnstillingen faktisk innebærer.

Det er riktig at det etter at proposisjonen ble lagt fram, kom flere henvendelser også til undertegnede og til komiteen om usikkerhet om hvordan nå dette skulle være å forstå – at man bruker det samme begrepet, men skriver at man ikke kan bruke nøyaktig samme fortolkning, osv. Vi syntes for så vidt ikke loven og proposisjonen var veldig uklar når det gjaldt dette, men siden flere spurte om det, sa vi at da skriver vi det inn i innstillingen. Så er det slik som Rotevatn har sagt, at vi «understreker at henvisningen til at statens særpreg ikke skal innebære en videre adgang til midlertidige ansettelser eller oppsigelse i staten enn i arbeidslivet for øvrig», og her ser det ut til at SV står inne på merknaden.

Videre sier vi:

«Statens sterke stilling kan ikke brukes som et generelt argument mot midlertidige ansettelser og oppsigelse, men må vurderes konkret i lys av lovens vilkår.»

Dette kunne utmerket godt ha vært merknader fra en samlet komité, som slik sett hadde sendt et klart og tydelig signal ut til organisasjonene og til alle ansatte i staten om hvordan dette skulle være å forstå. Isteden fortsetter noen representanter fra denne talerstolen å så tvil om hvordan dette skal være å forstå. Nei, det er ikke tvil, vi har presisert det, det kunne ha vært enstemmige komitémerknader. Jeg må si jeg er litt overrasket over hvorfor man ikke velger å gå inn på denne klare presiseringen, som ville ha bidratt til å oppklare og antakelig avfeid en del av den etter mitt skjønn litt underlige debatten. Så kunne vi fått klarlagt en gang for alle hvordan forslagene om innstramming av midlertidige ansettelser i staten skulle være å forstå, for dette er et innstrammende forslag, som vil bidra til reduksjon i midlertidighet.

I tillegg er det slik at for ytterligere å gjøre dette klart fremmer flertallet et forslag til vedtak der en ber regjeringen om å evaluere effektene av forslaget, drøfte det med hovedsammenslutningene og komme tilbake til Stortinget. Også det kunne man ha fått til et samarbeid om, komiteen kunne felles ha stilt seg bak også det – men heller ikke det var det interesse for å slutte seg til og gå med på. Det virker som om det har vært en stor interesse for i grunnen å ta avstand fra hele lovforslaget, fordi man av en eller annen grunn er veldig opptatt av å kunne stemme imot det hele. Men da stemmer man altså også imot de innstrammingene som vi vedtar i dag.

Statsråd Jan Tore Sanner []: Jeg er forundret over at representanten Andersen ser seg tjent med å spre usikkerhet i denne saken. Når regjeringen strammer inn på muligheten for midlertidige ansettelser i staten, er det fordi vi ønsker å redusere bruken av midlertidige ansettelser. Vi mener at det er viktig for å gjøre staten mer attraktiv for gode medarbeidere, slik at vi både kan rekruttere, utvikle og beholde gode medarbeidere. Når vi reduserer tiden det skal gå før man får fast ansettelse, fra fire til tre år, er det ikke en liberalisering, det er en skjerpelse. Vi likestiller nå regelverket i staten med privat sektor, ved at det er tre år som skal gi rett til fast ansettelse. Jeg mener det er et viktig skritt vi der tar, og jeg er forundret over at SV ser seg tjent med å spre usikkerhet.

Jeg viste i mitt innlegg også til at Stortinget ber regjeringen om å foreta tilpasninger til arbeidsmiljøloven i arbeidet med forskriften, slik at det strammes inn på adgangen til å gjøre fratrekk for fravær ved beregning av ansettelsestid. Så la jeg til at dette vil vi selvsagt følge opp. Det vi nå har på bordet, er en lov som vi mener bør kunne stå seg over tid. Jeg er glad for at de fleste hovedsammenslutningene har gitt uttrykk for at vi i all hovedsak følger opp den enigheten som var i utvalget, og at dette vil kunne bidra til en god utvikling for statens ansatte.

Det er riktig at vi selvsagt vil drøfte videre med partene i arbeidslivet hvordan det utvikler seg med bruken av midlertidige ansettelser, slik at vi oppnår det som er vårt mål, nemlig at vi skal redusere bruken.

Presidenten: Representanten Karin Andersen har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Karin Andersen (SV) []: Det er ikke SV som har skapt usikkerhet i denne saken, det er regjeringens håndtering av saken som har skapt usikkerhet. Man har sendt forskrifter på høring før loven er vedtatt, og proposisjonen til Stortinget inneholder andre tolkninger som regjeringen har fulgt opp i de forskriftene som nå er ute på høring, og som gir et annet resultat enn det statsråden står her og sier. Det er det som er problemet.

Betyr det at statsråden nå trekker de forskriftene han har sendt på høring, og starter på nytt? Det må statsråden i så fall svare på. For det kunne være det eneste som betydde at man hadde fått på plass en tolkning av disse bestemmelsene som samsvarer med det posisjonen i dag sier, og som opposisjonen hadde vært enig i. Det viser hvor kritikkverdig denne behandlingen har vært. Vi har ikke engang hatt tid til å ha høring i Stortinget, langt mindre til å trekke i nødbremsene i dag, for å se om statsråden og regjeringen hadde tenkt å følge opp det de i dag sier, men ikke har skrevet, til Stortinget.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.

Forrige kapittel
Neste kapittel