Stortinget - Møte mandag den 12. juni 2017

Dato: 12.06.2017
President: Olemic Thommessen
Dokumenter: (Innst. 325 L (2016–2017), jf. Prop. 101 L (2016–2017))

Innhold

Sak nr. 7 [17:26:06]

Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Endringer i barnehageloven (rett til barnehageplass for barn født i november m.m.) (Innst. 325 L (2016–2017), jf. Prop. 101 L (2016–2017))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra familie- og kulturkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til replikkordskifte på inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Geir Jørgen Bekkevold (KrF) [] (ordfører for saken): Vi behandler i dag en sak som handler om å gi barn født i november rett til barnehageplass fra den måneden barnet fyller ett år. Dette er et budsjettgjennomslag som vi i Kristelig Folkeparti er veldig glad for at vi har fått til sammen med de tre borgerlige partiene – at vi nå flytter datogrensen enda en måned, har vi klart gjennom de fleste budsjettforhandlingene i denne perioden. I tillegg ønsker departementet en hjemmel for å gi ny forskrift om pedagogisk bemanning og dispensasjon. Og for det tredje ønsker departementet å oppdatere bestemmelsen om statlige tilsyn, slik at fylkesmannen får hjemmel til å føre tilsyn med kommunepliktene i barnehageloven.

Komiteen vil understreke viktigheten av at departementet følger opp målsettingen om å fastsette bemanningsnorm i lovs form, da bemanningsnormen også har en stor betydning for barnehagens kvalitet og personalets mulighet til å yte omsorg for å følge opp det enkelte barn.

Flere høringsinstanser har uttalt seg om denne proposisjonen, og mange stiller seg positive til å fastsette en hjemmel og en forskrift hvor regelen om pedagogisk bemanning i barnehagen samles, og en oppdatering av § 9, som igjen gir fylkesmannen hjemmel til å føre tilsyn med kommunepliktene. Det også flere høringsinstanser har vært innom, er at man bør innføre regelen om løpende barnehageopptak. Til det svarer departementet at det vil gjøres en vurdering i 2019 av hvordan endringene i retten til barnehageplass har fungert, og behovet for eventuelle utvidelser.

Angående økonomiske og administrative konsekvenser, spesielt med henblikk på frafall av foreldrebetaling i perioden fra august til november for de plassene som holdes av for barn født i november, mener departementet at kommunene er indirekte finansiert også for tapet av foreldrebetaling i disse månedene.

Komiteen er også veldig tilfreds med at departementet ikke ønsker å gi kommunene mulighet til tvungen oppstart. Dette er noe av det som man har vært engstelig for skulle bli noe av konsekvensen, ved at man hele tiden ser behovet for å fylle opp all ledig barnehagekapasitet. Man må leve med at det vil være noen plasser som må stå ledig, for at også barn født i november skal få mulighet til å få barnehageplass ved fylte ett år. Dette blir fulgt opp av departementet, slik at man ikke legger opp til at foreldre tvinges til å starte barnehagehverdagen for barna sine før det er hensiktsmessig.

Kristelig Folkeparti etterlyser likevel at departementet i større grad forholder seg aktivt til høringsinstansenes tilbakemelding vedrørende manglende kapasitet til å ta imot barn under ett år på en forsvarlig måte. Vi merker oss også det som har blitt skrevet av departementet, nemlig at foreldrene og barnehagene selv må avgjøre når det er hensiktsmessig og forsvarlig at barna begynner i barnehagen.

Her vil Kristelig Folkeparti vise til høringsuttalelsene fra Utdanningsforbundet og Læringsmiljøsenteret, som omtaler utfordringer med tanke på det fysiske miljøet i barnehagen, som ikke er godt nok tilrettelagt for spedbarn, og bekymring for at foreldre til ni måneder gamle babyer vil oppleve økt press for å gå tilbake i arbeid og potensielle negative konsekvenser for spedbarna. Jeg håper at statsråden selv vil komme inn på dette, for vi vil understreke betydningen av at det tas hensyn til barnas beste i utarbeidelsen av dette forslaget, spesielt når det er snakk om spedbarn under ett år, og henviser til at foreldre og barnehage selv må avgjøre når det er forsvarlig at spedbarn begynner i barnehagen. Det tar heller ikke høyde for at foreldre kan føle seg presset til å ta imot ledig plass tidligere enn det de ønsker. Dette er en gladsak i utgangspunktet, men vi må bare passe på at den ikke får slike utilsiktede konsekvenser. Jeg håper statsråden i sitt innlegg vil komme litt inn på det, hvordan man vil sørge for at ikke kommunene nå gis mulighet til tvungen oppstart.

Jeg er glad for at dette kommer på plass. Jeg vet at det er veldig mange barn som kommer til å nyte godt av at vi nå flytter denne datogrensen. Men til slutt vil jeg bare si at målet må være å få innført en ordning som gjør at man ikke er avhengig av når på året man er født, men at man får barnehageplass ved fylte ett år.

Marit Nybakk hadde her overtatt presidentplassen.

Lasse Juliussen (A) []: I 2009 innførte regjeringen Stoltenberg II en lovfestet rett til barnehage, og i perioden 2005–2012 ble det etablert om lag 67 000 nye barnehageplasser i Norge. Det er helt naturlig at det barnehageløftet som da ble gjennomført, har blitt fulgt opp med gradvis utvidelse av rettighetene i tråd med Stortingets vedtak, selv om det helt klart kunne ha skjedd raskere.

Arbeiderpartiet har foreslått, årlig, økte bevilgninger for å etablere flere barnehageplasser, i tråd med økt behov og utvidede rettigheter. Vi ønsker gradvis å utvide retten til barnehageplass, slik at alle unger får tilbud fra den måneden de fyller ett år, og vi mener at en slik utvidelse bør skje raskere enn det regjeringen nå legger opp til. Derfor foreslo vi ved statsbudsjettbehandlingen i fjor å be regjeringen fremme forslag til endring i barnehageloven, slik at barn som fyller ett år senest innen utgangen av desember det året det søkes om barnehageplass, har rett på plass. Vi fulgte også opp med penger i vårt alternative statsbudsjett, 200 mill. kr, som ville ha muliggjort innføringen av en slik rett, og dermed økt tempoet i utvidelsen av retten til barnehageplass. Derfor foreslår vi det også i dag. Og ikke nok med at vi foreslo en raskere opptrapping i fjor, og vi gjør det i dag – vi foreslo det også i 2013, i regjeringen Stoltenbergs siste statsbudsjettframlegg.

Gjennom forrige stortingsperiode ble vi stadig kritisert for at vi ikke fikk på plass et system for løpende opptak. Vel, vi bygde som sagt i underkant av 67 000 barnehageplasser, vi fikk på plass retten til barnehage, og vi var klare for å begynne utvidelsen. Det var imidlertid ikke måte på hvor mye bedre det skulle bli bare Høyre og Fremskrittspartiet kom i regjering, og lovnaden om løpende opptak satt løst. Nå er det ikke lenger flere muligheter innenfor denne stortingsperioden til å få det til, og vi har dermed fasiten: Lovnaden var løpende opptak, men alt ved første mulighet, statsbudsjettet for 2014, var denne regjeringens første barnehagegrep å kutte 7 000 barnehageplasser.

I regjeringen Stoltenbergs siste budsjettframlegg lå det inne penger til 2 900 nye barnehageplasser, det antallet som var nødvendig for å utvide retten til og med oktober alt fra 2014. Det ville ikke det nåværende stortingsflertallet ha noe av, og den utvidelsen kom altså først på plass i fjor – altså to tapte år i arbeidet for løpende opptak. Vi kunne hatt oktober på plass i 2014, utvidet til november i 2015 og fulgt opp med desember, slik vi foreslo i fjor. Der er vi ikke nå. Det er synd. Men vi foreslår det altså på nytt, for vi vil lenger, vi vil mer. Vi vil gradvis utvide retten til barnehageplass, slik at alle får tilbud fra den måneden de fyller ett år. Vi vil begynne nå, med å utvide – til og med desemberbarna.

Saksordføreren var innom den merknaden som vi i Arbeiderpartiet står sammen med Kristelig Folkeparti om. Det er en viktig påminnelse. Det er, som saksordføreren var inne på, flere høringsinstanser som har sagt noe om dette i høringen, faren for økende press på tidlig oppstart for dem under ett år. Departementet har kommentert det i sin proposisjon, men vi etterlyser her at departementet svarer tydeligere. For dem som vil starte opp før de er ett år når de har plass, og mener det er rett for sin familie, er det selvsagt bra, men det kan ikke bli en utilsiktet konsekvens av denne lovendringen at flere føler seg presset til tidlig oppstart.

Så mener jeg at det også er grunn til å stille spørsmål ved regjeringens antakelser om at denne endringen fint dekkes innenfor kommunenes eksisterende rammer. Når kommunene nå må ha plasser stående ledig fra august, og kanskje til november, koster det mer penger for kommunene. Jeg tror en vil finne få ordførere og rådmenn som vil mene at det er helt uproblematisk å ta dette innenfor rammen. Å utvide rettigheter koster penger. Det er selvsagt verdt det, men det koster, og derfor har det også vært viktig for oss i våre alternative statsbudsjetter de siste årene faktisk å ha penger på plass til de utvidelser vi har foreslått.

Jeg lar Arbeiderpartiets forslag fra mindretallet i komitéinnstillingen ligge, og så tar jeg opp det innleverte forslaget til erstatning for det.

Presidenten: Representanten Lasse Juliussen har tatt opp det forslaget han refererte til.

Kjersti Toppe (Sp) []: Senterpartiet støttar lovproposisjonen som vil gi barn fødde i november, rett til barnehageplass frå den månaden barnet fyller eitt år. Vi støttar òg dei andre forslaga om forskrift om pedagogisk bemanning og dispensasjon og oppdaterte vedtak om statleg tilsyn, slik at Fylkesmannen får heimel til å føra tilsyn med kommunepliktene i barnehageloven. Fleirtalet av høyringsutsegnene er positive, står det i innstillinga. Det burde eigentleg vera sjølvsagt, få kan vel prinsipielt vera imot å gi barn fødde seint om hausten same rett som barn fødde tidlegare på året, til eit barnehagetilbod når barnet fyller eitt år.

Samtidig er det ein del innvendingar, bl.a. at det ideelt sett burde verta innført regel om kontinuerleg barnehageopptak, at dei økonomiske og administrative konsekvensane av dette forslaget må kompenserast, at reglar må forhindra at private barnehagar tar inn barn utan rett til plass framfor barn som har rett til plass, og utfordringane i barnehagane dersom dei må ta imot fleire barn under eitt år i hausthalvåret.

Ifølgje regjeringa skal kontinuerleg barnehageopptak vurderast i 2019, når det skal gjerast ei evaluering av korleis desse endringane i retten til barnehageplass har fungert. Senterpartiet meiner, som Arbeidarpartiet og Kristeleg Folkeparti, at regjeringa burde ha stilt seg meir aktive til dei høyringsinstansane som har tilbakemeldingar om manglande kapasitet til å ta imot barn under eitt år på ein forsvarleg måte. Eg meiner det vert for lettvint å visa til at foreldre og barnehagar sjølve må avgjera når det er hensiktsmessig og forsvarleg at barn begynner i barnehagen. Sjølvsagt er det foreldra sitt val når barnet skal starta i barnehagen, men det er eit offentleg ansvar å sørgja for at kvaliteten i det tilbodet vi skal gi til barnefamiliar, er så godt alle plassar at det er heilt trygt og heilt forsvarleg å senda barn som er fylte eitt år – eller kanskje òg yngre barn – i desse barnehagane. Når vi veit at barnehagane får relativt sett fleire yngre barn å ha omsorg for, må det sjølvsagt også gjerast ei vurdering herfrå av kva dette vil krevja av bemanning, av lokale og av organisering. Det er eit politisk ansvar som regjering og storting ikkje kan springa frå.

Utdanningsforbundet og Læringsmiljøsenteret omtalar utfordringane knytte til bl.a. det fysiske miljøet i barnehagen, at det ikkje er godt nok tilrettelagt for spedbarn. Det vert også framheva ei bekymring for at foreldre til ni månader gamle babyar vil kunna oppleve eit press for å gå tilbake i arbeid, og potensielle negative konsekvensar for spedbarna.

Bergens Tidende omtalar den 26. mars denne utfordringa særleg. Der kom det fram at det er mange som åtvarar mot den endringa som i dag vert foreslått og vedteken. Det vil kunna få den uheldige konsekvensen at åtte–ni månader gamle babyar startar i barnehagen allereie frå august, utan at det eigentleg kanskje var meininga. Utfordringa er at barnehagar enten må la plassar verta ståande tomme og tapa pengar, eller tilby foreldre plass etter sommarferien. I denne artikkelen uttalar forskarar at ein meiner at tidleg barnehagestart særleg kan gå ut over barns tilknyting til far, som ofte har permisjon i denne siste tida. Fedrar opplever òg eit stort press om å koma fort tilbake på jobb. Når det da står ein ledig barnehageplass og ventar på dei aller yngste, kan dette presset opplevast som større. Også barnehagebyråd Hafstad Thorsen frå Arbeidarpartiet var i denne artikkelen kritisk til konsekvensane av det nye lovforslaget og etterlyser ein overordna diskusjon rundt endringane som kan gi fleire yngre barn i barnehagen.

Men Senterpartiet støttar opp om lovforslaget. Litt av grunnen til at vi ikkje går inn på Arbeidarpartiets forslag, som vil ta to månader på ein gang, er at vi meiner vi heller må bruka pengane på å styrkja kvaliteten i tilbodet, og særleg no når vi òg gir ungar fødde i november, rett til barnehageplass. Difor støttar vi altså opp om regjeringas proposisjon og stemmer ikkje for tilleggsforslaget frå Arbeidarpartiet.

Karin Andersen (SV) []: SV er for at vi skal utvide retten til barnehageplass også for dem som er født i november og desember. Problemet med regjeringens opplegg er også at det ikke er finansiert. Vi har lagt inn dette i vår kommuneøkonomi med de beregninger som vi har fått fra Finansdepartementet når det gjaldt budsjett for 2017, som viser at et slikt tiltak, opptrapping mot to opptak, koster 385 mill. kr. Det er litt vanskelig å se at noen av de andre partiene i Stortinget har lagt inn dette i sin kommuneøkonomi. Det har SV gjort. Regjeringen mener at dette er finansiert innenfor det kommunene har fått, men det er det umulig å slutte seg til.

Dette skjer altså samtidig som man innlemmer tilskuddet til barnehagelærere i rammen, før loven er endret slik at man sikrer kvaliteten og kompetansen til de ansatte. Dette er ikke bra. Hele mitt voksne liv har jeg sloss for barnehager. Vi må passe på at barnehagene har en høy kvalitet, for de passer jo på det viktigste vi har her i verden. Dess yngre barna er, dess viktigere er det at det er nok riktig kompetanse til stede, og at de har tid til den omsorgen som trengs til disse barna, og også til å hjelpe dem inn i leken når de er små. Det er mulig. Jeg har jobbet i barnehage i 17 år og vet at det er mulig, men på den tida var vi faktisk flere ansatte per barn enn man er i dag.

Så SV mener at disse to tingene er nødvendig, både at man faktisk finansierer dette til kommunene, og at man ikke innlemmer tilskuddet før man har fått på plass loven som sikrer at kommunene har den kompetansen som skal til.

SV vil støtte Arbeiderpartiets reviderte forslag i dag, og det gjør vi med god samvittighet, fordi vi har et kommuneopplegg og et opplegg for barnehagene som både finansierer dette og sikrer at kompetansen er på plass.

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: Proposisjonen som behandles i dag, dreier seg om å gi barn født i november rett til barnehageplass fra den måneden barnet fyller ett år, og forslaget om å gi Kunnskapsdepartementet lovhjemmel til å gi ny forskrift om pedagogisk bemanning og dispensasjon, i tillegg til en oppdatert bestemmelse om statlig tilsyn, slik at Fylkesmannen får hjemmel til å føre tilsyn med kommunepliktene i barnehageloven kapittel V A.

Jeg må bare knytte noen kommentarer til det som har blitt sagt i salen. Det er jo sånn at det er et prinsipp for hvordan man finansierer kommunene i Norge. En tommelfingerregel er at når kommunene får nye oppgaver, skal de også finansieres, altså betales, kompenseres for det. Da er det sånn at alle departementene har møter med KS for å sjekke at man er enig om at kommunene er finansiert for oppgaven som pålegges – hvis ikke pleier KS å protestere, det er ikke forbudt for regjeringen å gjøre det, men da pleier KS å protestere – og det har vi også gjort i dette tilfellet. Så det er ikke slik at regjeringen bare sier at dette er finansiert, eller sier at dette må kommunene gjøre uten at det er finansiert. Dette er finansiert, både gjennom midler gitt ved overgangen til rammefinansiering og plasser det ble bevilget midler til i 2015–2016. Det var den delen av saken.

Og så er det en helt relevant problemstilling: Hvis dette fører til at veldig små barn sendes i barnehagen, og særlig hvis det fører til et press om at veldig små barn sendes i barnehagen, så er det et problem. La meg bare minne om at det ikke er et problem som oppstår med dette forslaget, men i og for seg blir det tydeliggjort her fordi disse barna vil være enda yngre når august kommer, men også for september- og oktoberbarna er dette en problemstilling.

Til det er det tre ting å si. For det første er det foreldrene som ene og alene bestemmer når barna skal i barnehagen. For det andre: Vi er også veldig klare på fra departementets side at kommunene også er finansiert for eventuelt å holde disse plassene ledige til en kommer og skal ha disse plassene. Da er det eventuelt foreldrebetalingen som er problemet, men dette er også kommunene kompensert for. Det vil si at kommunene kan ikke– jeg understreker det – kreve at et novemberbarn tar sin barnehageplass i august eller mister plassen. For det tredje: Nå kommer – i løpet av veldig, veldig kort tid – forslaget om bemanningsnorm i barnehagen. Det har tatt litt lengre tid enn jeg hadde regnet med, men det er fordi forslaget blir enda bedre enn det vi hadde regnet med i utgangspunktet, fordi regjeringspartiene – ikke minst med Kristelig Folkeparti som pådriver, og Venstre også – også har bevilget mer penger til flere barnehagelærere, sånn at pedagognormen i realiteten heves opp til 43–44 pst. Dette kommer det også forslag om i det som sendes ut.

Helt til slutt: Ingen har berørt lovhjemmelen til å fastsette ny forskrift om pedagogisk bemanning og dispensasjon. Dette er rett og slett en opprydning som vil gjøre det lettere for departementet å gjøre det. Endringer i bestemmelsen om statlig tilsyn trådte i kraft 1. august 2016, og dette vil rett og slett være en oppdatering, som det virker som om Stortinget heller ikke har noen problemer med.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Lasse Juliussen (A) []: Arbeiderpartiet har for så vidt hele tiden vært komfortabel med den måten å utvide barnehageretten på: å ta det måned for måned. Men daværende stortingsrepresentanter for Høyre og Fremskrittspartiet, nåværende statsråder, gikk før forrige valg hardt ut:

«Når vi har kommet så langt i denne formynderstaten at familiene må planlegge tidspunkt for fødsler for å få barnehageplass sier det seg selv at det er på tide å innføre en familiereform som gir makta tilbake til familiene.»

Et annet sitat:

«Regjeringen har sviktet alle barn født etter 1. september. Høyres mål er et fleksibelt opptakssystem med løpende opptak slik at alle ettåringer kan få plass.»

Da bare lurer jeg på hva det er som gjør at det datosystemet som i 2012 og 2013 ble omtalt som formynderstat og et svik, nå er regjeringens foretrukne måte å organisere barnehageopptak på.

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: Det er rett og slett at denne regjeringen lager løsninger i Stortinget som er til beste for barnefamiliene, og som gjør at man raskere kan slutte med å ha altfor mange som må ta fri fra jobben, at man må få inn besteforeldre – Stortinget kjenner helt sikkert problemstillingene.

Hvis man husker tilbake, la regjeringen og jeg først frem penger til kommunene for å bygge flere barnehageplasser – nettopp for å gi dem mer fleksibilitet. Men så har vi gjennom avtalen med Kristelig Folkeparti og Venstre blitt enig om at dette er måten vi gjør det på. Det er derfor norske barneforeldre fra før av har fått september og oktober, og nå kommer også november.

Lasse Juliussen (A) []: Det er bra, det. Det er i tråd med det vi hele tiden har ment, foreslått og lagt inn penger til i våre alternative statsbudsjetter.

Med de uttalelsene som jeg refererte til, og det som statsråden sa nå, ville en kunne forvente en offensiv barnehagepolitikk for flere plasser. Det eneste sikre er at økte rettigheter krever flere barnehageplasser, ikke færre. På åtte år fikk vi fram mellom 60 000 og 70 000 nye barnehageplasstilbud, mens den nåværende regjeringen brukte åtte uker på å kutte 7 000 plasser i sin første høst, og prioriterte kontantstøtte framfor barnehageplasser. Det er færre barn i barnehage i år enn i fjor, og den utvidelsen som nå er foreslått, forutsettes dekket innenfor kommunenes rammer uten tilførsel av nye penger.

Da lurer jeg fortsatt på, jf. det som Høyre nå går til valg på: Er det dette som er å sette kommunene i stand til mer fleksible opptak?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: Det helt konkrete spørsmålet svarte jeg på i forrige runde. Men her var det så mange premisser, hvorav flere er unøyaktige eller i hvert fall utelater viktig informasjon. Som representanten helt sikkert er klar over, var barnehageutbyggingen et resultat av barnehageforliket. Blant de førende partier for barnehageforliket var bl.a. Fremskrittspartiet, som nå sitter i regjering. Høyre satt den gang i regjering og var vel ikke akkurat førende, men kom godt med etter hvert.

Når det gjelder historien om at denne regjeringen kutter 7 000 plasser, er ikke jeg enig i det. Det blir flere barnehageplasser. Det er også gitt penger til betydelig flere plasser med denne regjeringen og med dette flertallet.

Til slutt er det et paradoks som jeg ikke vet om Arbeiderpartiet har tatt inn over seg. Det er ikke bare at det å kutte kontantstøtten med et pennestrøk vil øke barnefattigdommen, noe det udiskutabelt vil, men også at idet man kutter kontantstøtten, blir behovet for flere barnehageplasser større. Det er påfallende at et parti som sier at de flørter med Kristelig Folkeparti, ved hver eneste anledning snakker ned en av Kristelig Folkepartis viktigste seire, nemlig kontantstøtten.

Kjersti Toppe (Sp) []: Eg har eit spørsmål som gjeld det som kan bli ein konsekvens av forslaget, nemlig at det kjem til å koma yngre barn inn i barnehagen. Eg merkar meg at fleire forskarar problematiserer dette. Ein ting er om det er gunstig, ein annan ting er om barnehagane faktisk er lagde til rette for det.

No kan vi ikkje vita sikkert om det skjer, men det er gitt uttrykk for ei bekymring, og dette har òg med kvaliteten og tryggleiken for barn og barnefamiliar å gjera. Så spørsmålet mitt gjeld om statsråden vil følgja med på dette. Er han bekymra, ser han innvendingane, og kva kjem regjeringa faktisk til å gjera for å følgja opp dette på ein forsvarleg måte?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: Jeg er bekymret for det hvis det blir et press. Det er rett og slett fordi jeg aldri har ment – og denne regjeringen har aldri ment, og mitt parti har aldri ment – at det er et mål at barna skal i barnehage så raskt som mulig. Vi mener at det er bra at foreldre har litt tid til å være hjemme sammen med barna. Så er det sunt for barn å være i barnehagen, og ett år er det tidspunktet jeg og de fleste andre foreldre synes er riktig tidspunkt å begynne på. Noen drar det også ut litt lenger, og det er helt greit.

Det er tre overordnede ting. Den nye rammeplanen for barnehagen styrker oppmerksomheten rundt nettopp de minste barna. Det er viktig. Bemanningsnorm er viktig – og det sendes ut på høring nå om veldig, veldig kort tid – og det samme er en forsterket pedagognorm. Men jeg tror også vi må være så ærlige og si at dette nok er et dilemma vi vil møte uansett. Det er klart det vil bli litt mindre dersom man klarer å ha to opptak i året, men selv med et løpende opptak vil det være en mulighet for at man raskere vil ønske å sende barna i barnehagen. Det er det litt vanskelig å gjøre noe med politisk.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Geir Jørgen Bekkevold (KrF) []: Aller først må jeg si at dette er en god sak. Det må vi alle slå fast. Her er det mange barn og mange familier som får gleden av at vi flytter datogrensen med én måned. Det vil si at barn født i november får mulighet til å få en trygg og god og fin barnehageplass ved fylte ett år.

Er dette finansiert? Det er det spørsmålet som oftest blir stilt. Dette var også problemstillingen da vi diskuterte eller vedtok budsjettet for 2016. Også da var det slik at det kom litt ulike svar fra departementet, ble det påstått, i hvert fall. Men jeg må kunne forutsette at de svarene som departementet gir – at dette er indirekte finansiert allerede – er riktige. For når bekymringen har vært at dette kanskje kan føre til at noen presses til å starte i barnehagen tidligere enn det man har ønske om, altså at spedbarn blir sendt til barnehagen – og dette er med henvisning til det statsråden sa – lurer jeg på hvordan kommuner eller barnehageeier kan ha råd til å sitte med ledig barnehagekapasitet, som de da må ha fram til november, dersom dette ikke er finansiert. Jeg forutsetter at de opplysningene som ligger i proposisjonen, er riktige – at dette er finansiert – og så får vi glede oss over det.

Jeg har et spørsmål til Arbeiderpartiet, for de fremmer et forslag i salen der man ønsker å ta to måneder i en jafs. Dette er en sak som hører inn under budsjettet for 2017, så jeg regner med at Arbeiderpartiet har foreslått eller har en mulighet til å finansiere disse to månedene. Eller er det slik at Arbeiderpartiet tenker at dette også indirekte er finansiert i det budsjettet for 2017 som dette Stortinget har vedtatt? For det finnes ikke noen parallelle budsjetter som man kan hente penger fra. Da må det jo være innenfor det budsjettet som Stortinget til slutt vedtok.

Lasse Juliussen (A) []: Aller først: Jeg har heller ingen grunn til å tvile på korrektheten av det som står i departementets beskrivelse av finansieringen. Det er, som det vises til, en indirekte finansiering som ligger der. Men når jeg ikke er her som vararepresentant, lever jeg i den kommunale hverdagen, og jeg vet hvordan det er med ting som ligger i rammen. Det er ikke sånn at fordi noe er indirekte finansiert i 2015, så har de pengene stått på en konto ubrukt fram til i dag. De brukes jo til å drive barnehager og til alle de andre oppgavene kommunene også har. Det er derfor ingen automatikk i at indirekte finansiering fra 2015 betyr at de pengene står klare til å omsettes i dag. Det er en bekymring som jeg viste til i mitt første innlegg, og som jeg tror flere ordførere og rådmenn rundt omkring har.

Når det gjelder finansieringen av det vi nå foreslår, er det i tråd med det vi la fram i vårt alternative statsbudsjett for 2017. Innstillingen til revidert nasjonalbudsjett er ikke avgitt ennå. Vi mener å ha vist gjennom våre alternative statsbudsjetter, både i fjor og i tidligere år, at vi har penger til å satse på dette. Vi er villig til å sette av de pengene, og jeg viser som sagt til de pengene vi har lagt inn i både våre alternative statsbudsjetter og ellers, altså 200 mill. kr, som vi mener vil finansiere utvidelse til desember.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 7.

Forrige kapittel
Neste kapittel