Stortinget - Møte torsdag den 15. juni 2017

Dato: 15.06.2017
President: Øyvind Halleraker
Dokumenter: (Innst. 434 S (2016–2017), jf. Dokument 8:77 S (2016–2017))

Søk

Innhold

Sak nr. 10 [17:23:44]

Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Liv Signe Navarsete, Torgeir Knag Fylkesnes, Trine Skei Grande og Knut Arild Hareide om sikring av egnet helikopterkapasitet for Hæren og videreføring av hovedbase for helikopter på Bardufoss (Innst. 434 S (2016–2017), jf. Dokument 8:77 S (2016–2017))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra utenriks- og forsvarskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Christian Tybring-Gjedde (FrP) [] (ordfører for saken): Viljen til omkamper er stor hos Senterpartiet. Viljen til omstilling er derimot ikke like fremtredende. Forskjellen denne gangen er at partiet har fått med seg tradisjonelle forsvarsentusiaster i Venstre, Kristelig Folkeparti og ikke minst SV. I representantforslaget fremmes følgende forslag:

  1. «Stortinget ber regjeringen sikre at det norske forsvaret har egnet helikopterstøtte for Hæren lokalisert på Bardufoss.»

  2. «Stortinget ber regjeringen sikre at hovedbasen for helikopter beholdes på Bardufoss, med tilhørende operativ og teknisk ledelse, utdanning, trening, vedlikehold, logistikk og administrasjon.»

Sakens forslag nr. 1 ble sendt utenriks- og forsvarskomiteen til behandling. Forslag nr. 2 bryter med Stortingets forretningsorden § 38, da saken allerede er behandlet i inneværende sesjon, og blir ikke behandlet.

I innstillingen til saken mener komiteens flertall at samling av Bell-miljøet i tråd med den vedtatte langtidsplanen vil gi bedre støtte til Forsvarets spesialstyrker. Det samme flertallet mener at dagens fordeling av Bell 412 skal videreføres inntil tilstrekkelig kapasitet med NH90 og AW101 er etablert, anslagsvis innen 2019–2020. Eventuelle stortingsvedtak om en fremtidig basestruktur for helikoptre for Hæren betyr en inngripen i pågående prosess, og Fremskrittspartiet ser det ikke som formålstjenlig å legge føringer for strukturer samtidig som utredningen om den fremtidige landmakten foregår. Det er altså flertallet som står bak det.

Fremskrittspartiet mener det er selvsagt at militærfaglige vurderinger bør veie tungt når stortingsvedtak om Forsvarets kapasiteter og innretning fattes. Ikke minst bør man ha alle relevante fakta på bordet før man trekker konklusjoner. Fremskrittspartiet legger til grunn at flertallets intensjon i landmaktinnstillingen, Innst. 62 S for 2016–2017, der bl.a. behovet for helikopterkapasitet i Hæren er omtalt, ivaretas i den pågående utredningen av landmakten. Noe annet ville vært underlig. I den sammenheng er det viktig å merke seg omtalen i samme innstilling der Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti er enige om at helikopterkapasitet i Hæren er et av hovedelementene som skal utredes. Spesielt viktig er merknaden på side 26, der det presiseres:

«For å sikre en mest mulig relevant innretning av landmakten, hvor kampkraft, mobilitet, utholdenhet og reaksjonsevne er viktige faktorer, ser dette flertallet det som naturlig at landmaktutredningen vil behandle en rekke enkeltspørsmål knyttet til den videre utviklingen av Hæren og Heimevernet, eksempelvis, men ikke begrenset til:

  • landmaktens tilstedeværelse og kampkraft i hele landet, med særlig vekt på Nord-Norge og med utgangspunkt i dagens tyngdepunkt i Indre Troms, Porsanger og Sør-Varanger,

  • fordeling og sammensetning i Hæren mellom militært tilsatte og vernepliktig personell, og anvendelse av reservepersonell, og

  • modernisering av materiell i landmakten inkludert framtidig behov for helikopterkapasitet.»

Fremskrittspartiet og flertallet viser også til at det samme flertallet i innstillingen til langtidsplanen «understreker at tidspunktet for flytting av Bell 412-helikoptre (…) først kan fastsettes (…) når alternativ helikopterkapasitet er på plass». Dette vil skje innen 2020.

Hvorvidt de ni Bell-helikoptrene som blir stående på Bardufoss, eller annen helikopterkapasitet, vil være nødvendig, utredes i den pågående landmaktstudien.

Kåre Simensen (A) []: Arbeiderpartiet har, sammen med Høyre og Fremskrittspartiet, inngått et forlik om gjeldende langtidsplan for Forsvaret. Forliket bygger på flere kompromisser.

Ett av kompromissene er at den endelige modellen for plassering av Forsvarets Bell-helikoptre først skal avgjøres når landmaktutredningen kommer til politisk behandling i Stortinget i oktober. Spørsmålet om helikopterstøtte for landstyrkene er en eksplisitt del av mandatet til den pågående landmaktutredningen.

Fra Arbeiderpartiets side har vi tydelig flagget hva vi mener om helikoptrene på Bardufoss. Vårt partiprogram for 2017–2021 slår fast at Arbeiderpartiet mener at en moderne, slagkraftig og mobil landmakt skal inkludere helikopterstøtte for Hæren – basert på Bardufoss.

Ansvarlig, forutsigbar og helhetlig forsvarspolitikk drives ikke gjennom enkeltstående representantforslag. Arbeiderpartiet står fullt ut inne for at også spesialstyrkene må få styrket sin mobilitet og beredskap gjennom dedikert helikopterstøtte basert på Rygge.

Spørsmålet om framtiden til Hærens helikoptre hører naturlig hjemme når konklusjonene fra landmaktutredningen kommer til Stortinget i oktober 2017, i praksis del to av behandlingen av langtidsplanen for forsvarssektoren for 2017–2020.

Da har vi fra Arbeiderpartiets side bokstavelig talt landet den siste forsvarssaken i denne perioden, og jeg vil benytte anledningen til å takke statsråden for et godt og konstruktivt samarbeid gjennom fire år.

Elisabeth Vik Aspaker (H) []: Regjeringens langtidsplan gir en kraftig styrking av Forsvaret etter mange år med underfinansiering og nedprioritering. Som del av enigheten om langtidsplanen besluttet regjeringspartiene og Arbeiderpartiet å flytte Bell-helikoptrene fra Bardufoss til Rygge når alternativ helikopterkapasitet er på plass i nord, anslagsvis 2019–2020. Med dette grepet styrker vi spesialstyrkene og kontraterrorberedskapen. Samtidig sørger vi for at helikoptrene utnyttes på en bedre måte enn det de gjør i dag.

I behandlingen av langtidsplanen ble det også besluttet å igangsette en særskilt studie av landmakten for å vurdere hvordan Hæren og Heimevernet bør innrettes i framtida. I mandatet som er gitt av forsvarsministeren, er det også presisert at arbeidsgruppa skal vurdere ulike løsninger for å ivareta Hærens behov for mobilitet, herunder helikopterkapasitet.

For Høyre er det viktig at vi har en sterk landmakt, og at vi gjør de riktige investeringene slik at vi utnytter forsvarskronene best mulig. Derfor ser vi fram til at forsvarssjefens anbefalinger legges fram sammen med statsbudsjettet til høsten, men også til den foreløpige rapporten som kommer nå på mandag.

Forsvaret er avhengig av forutsigbarhet når det gjelder både økonomi og struktur. Langtidsplanen som er vedtatt, sørger for begge deler. Derfor er det beklagelig at enkelte partier sprer usikkerhet og gjør Norges forsvarsevne til politiske omkamper. At Senterpartiet er med på dette forslaget bare noen få måneder før regjeringen kommer med sin anbefaling, som et enstemmig storting har bedt om, kan ikke ses på som noe annet enn symbolpolitikk. Videre er det bekymringsverdig at Senterpartiet nok en gang ser ut til å ta lett på kostnadene i Forsvaret.

I dette forslaget hevder de at det bare er å øke antall mannskaper på Rygge. Senterpartiet mener at man ved å ha flere mannskap kan utnytte helikopterskrogene bedre og redusere antall skrog. Men dette er logikk som ikke henger sammen. Mannskapet må selvfølgelig være øvd og trent, og dermed skal Forsvaret altså bruke flere mennesker som trenger øving og trening på færre helikopterskrog. At flere mannskap og færre skrog vil gi mer slitasje og dermed kreve økte kostnader i reservedeler og vedlikehold, ser ikke ut til å inngå i Senterpartiets logikk.

Disse omkampene skaper usikkerhet for Forsvaret. Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Høyre tok ansvar, sto i stormen og sørget for at landet fikk en bærekraftig langtidsplan for Forsvaret. I sine merknader i denne saken forsøker imidlertid Arbeiderpartiet å gi inntrykk av at de går bort fra vedtaket i langtidsplanen om flytting av helikoptre og nedleggelse av 139 Luftving. Jeg minner om at dette vedtaket innebærer at ingen flytting skal skje før alternativ helikopterkapasitet er på plass. I neste setning hevder de at man fortsatt skal styrke Forsvarets spesialstyrker. Det forblir dermed uklart om Hæren skal ha nye helikoptre i tillegg til det som er omtalt i LTP, og om spesialstyrkene ikke får de helikoptrene de trenger for å styrke kontraterrorberedskapen.

I og med at Arbeiderpartiet ikke på noe tidspunkt har gitt uttrykk for om de skal øke de økonomiske rammene for langtidsplanen, og at man har vært særlig opptatt av at landmaktstudien måtte holdes innenfor de rammene som var vedtatt i LTP, ser jeg med bekymring på at de tar så lett på et vedtak som åpenbart vil måtte bety en merkostnad. Det vil enten gå på bekostning av andre kapasiteter, eller så legges det opp til underfinansiering.

Da Høyre kom i regjering, tok vi over et forsvar som bar preg av mange år med underfinansiering. Det hadde svekket forsvarsevnen betraktelig. Under framleggelsen av Forsvarets årsrapport tidligere i år kunne forsvarssjefen fortelle at trenden med nedbygging er i ferd med å snu – og det er godt nytt for Forsvaret. Høyre vil fortsette styrkingen av Forsvaret i tråd med langtidsplanen, særlig i nord. For oss er operativ evne, og dermed forsvarsevne, viktigst.

Liv Signe Navarsete (Sp) []: I 2008 – med Senterpartiet i den raud-grøne regjeringa – vart det stadfesta gjennom dåverande langtidsplan at «Bardufoss flystasjon utvikles som hovedbase for Forsvarets fremtidige helikopterstruktur». Regjeringa slo då fast – noko som er like sant no som det var då – at ei satsing på Bardufoss flystasjon vil redusere behovet for investeringar i høve til ei nødvendig oppbygging andre stader.

I langtidsplanen frå 2012 heldt me i regjeringa fast på politikken vår og slo fast:

«Bardufoss flystasjon videreføres som hovedbase for Forsvarets helikoptre med felles ledelse for 339 skvadron med Bell 412 taktiske transporthelikoptre, 337 skvadron med NH 90 kystvaktshelikoptre og 334 skvadron med NH 90 fregatthelikoptre.»

Å hevde at omgrepet «hovudbase for helikopter» ikkje eksisterer, slik statsråden har gjort i svar til Senterpartiet, er med andre ord ein særs oppsiktsvekkjande og merkeleg påstand.

Få er i tvil om at Hæren treng helikopterkapasitet. Det finst heller ingen moderne hær i verda i dag som ikkje har funksjonelle helikopter tilgjengelege. Under føredraget sitt i Oslo Militære Samfund 2. februar 2016 slo t.d. Odin Johannessen, generalinspektør i Hæren, fast:

«En hær uten helikopter er en hær som ikke er i stand til å ivareta sine taktiske oppgaver.»

Helikopter er ein naudsynt kapasitet for ein vel fungerande hær. Helikopter gjer det mogleg raskt å ta nøkkelterreng som flyplassar, bruer og hamner for å sikre framføring av andre styrkar og utstyr, kunne frigjere seg frå vegnettet og gjennom dalføre gjere landstyrkane meir uføreseielege for ein motstandar. Ein annan viktig kapasitet er behovet for medisinsk evakuering. Spesielt Noregs store areal og geografi – med fjell, fjordar og dalar – vil i fleire situasjonar gjere det særs vanskeleg for Hæren å operere effektivt utan denne kapasiteten. Andre instansar i samfunnet, som Hovudredningssentralen, Fylkesmannen, politimeistrar og Politidirektoratet, har òg uttrykt skepsis knytt til flytting av transporthelikopter ut av landsdelen, grunna i totalforsvaret av eit stort område.

Flytting av 339-skvadronen og det som no viser seg å vere ei nedlegging av hovudbasen for helikopter, er nok eit døme på ei tragisk feilprioritering og pengesløsing i Forsvaret. I langtidsplanen bruker regjeringa store summar til å byggje ned kapasitet ein stad, for så å byggje opp tilsvarande ein annan stad, utan at dette gir auka kampkraft. Nedlegginga av Andøya er eit anna døme på slik pengesløsing, der regjeringa øydelegg både operativ evne og eit lokalsamfunn som har tilpassa seg Forsvarets behov. Fjerninga av Hærens helikopter og avviklinga av den splitter nye hovudbasen for helikopter på Bardufoss er ei anna feilprioritering frå regjeringa som gir Forsvaret langt mindre kampkraft for pengane.

Det er over fleire år bygt opp eit solid og verdifullt kompetansemiljø på Bardufoss. Etableringa av helikopterbasen på Bardufoss vert ferdigstilt dette året. I tillegg til det nye skvadronbygget er det etablert infrastruktur og inventar til den nye helikopterbasen. Det har vore ei svært omfattande investering, med kostnader på om lag 1 mrd. kr.

I svaret til utanriks- og forsvarskomiteen sendt 27. juni 2016 skreiv statsråden følgjande om flyttinga av 339-skvadronen til Rygge og 334-skvadronen til Haakonsvern:

«De foreslåtte tiltakene knyttet til endringer i helikopterstrukturen innebærer en reduksjon på om lag 100 årsverk. Over 20 år gir tiltaket om lag 2,4 mrd. kroner i reduserte kostnader.»

Lite tyder på at flyttinga av 339-skvadronen vil gi desse innsparingane. Tvert imot, stadig fleire slår no fast at desse estimerte innsparingane ikkje er rette. Berre for to veker sidan spurde eg om regjeringa framleis kunne garantere at innsparingane ho viste til i svaret til utanriks- og forsvarskomiteen, faktisk er rette. Det kunne ho ikkje. Alt eg fekk, var eit luftig svar om at samlinga på Rygge og reduksjonen av Bell 412-miljøet ville «frigjere ressursar til høgare prioritert aktivitet».

Å flytte helikoptermiljøet og sentrale funksjonar til Rygge kostar pengar. Det vil det i høgste grad òg gjere å skaffe Hæren nye helikopter. I samband med handsaminga av revidert nasjonalbudsjett spurde Senterpartiet kva som er estimert kostnad ved å skaffe Hæren ni dedikerte og eigna helikopter med tilsvarande kapasitet som dagens Bell-helikopter på Bardufoss. Då svara regjeringa at investeringskostnader for eigna transporthelikopter til Hæren vart i 2014 estimerte til om lag 6 mrd. kr. I tillegg kjem levetidskostnader, som inkluderer driftskostnader.

Gjennom forslaget, som fire parti står bak – ikkje berre Senterpartiet, som førre representant syntest å tru – ber me «regjeringa sikre at det norske forsvaret har eigna helikopterstøtte for Hæren lokalisert på Bardufoss». Det burde vere tydeleg for alle som ynskjer dette, at det er ei langt meir kostnadseffektiv løysing å halde dagens Bell-helikopter på Bardufoss enn å investere i nye.

Ola Elvestuen (V) []: Venstre står bak dette forslaget, for vi er oppriktig bekymret over den norske landmakten og utviklingen av den – også på bakgrunn av langtidsmeldingen som vi behandlet i fjor, og på bakgrunn av saken vi nettopp behandlet. Vi har investeringer på 40 mrd. kr til ubåter, vi har bestilt P8, vi har store kostnader på F-35, det var stadig løpende kostnader på Ørland, vi har igangsatt flytteprosesser fra Andøya, man kjenner ikke kostnadene ved å etablere på Evenes, og det er andre flytteprosesser som pågår. Når dette pågår og vi ikke tar beslutninger for landmakten, er det stor fare for at det som blir igjen av midler, blir til landmakten, og det blir en nedbygging av landmakten i Norge. Det er ikke tillitvekkende når det måtte til et Dokument 8-forslag i Stortinget for i det hele tatt å sikre at vi får en landmakt, og det gis ut en utredning som vi får presentert på mandag. Nå kjenner ikke jeg innholdet i den, men om det er et uavhengig fagmilitært råd, eller om det er mer en løypemelding som man uansett hadde tenkt å legge fram, uavhengig av hva Stortinget skulle mene, må vi se på mandag.

Det er klart at for Venstre er det helt avgjørende at vi skal ha en hær, og vi trenger å opprettholde en hær. Vi mener også, basert på den kunnskapen vi har, at det bør være en mekanisert hærstyrke, og at vi bør gå videre med de investeringsprosjektene vi hadde lagt opp til, både med nye stridsvogner, luftvern og nytt artilleri. Her hører også helt naturlig en helikopterkapasitet til.

Når flertallet påpeker at det ikke skal skje noen ting før man har alternativ kapasitet i Bardufoss, vil aldri NH90 eller AW101 kunne ha den fleksibiliteten som Bell-helikoptrene har for en hærstyrke. Det vil aldri kunne være en fullgod erstatning – vi vil kunne fly mindre, det vil ikke ha den samme fleksibiliteten og vil ikke kunne oppfylle den rollen som Bell-helikoptrene har. Derfor burde dette vedtaket ikke vært fattet.

Vi må få en landmaktstudie som gir et uavhengig fagmilitært råd som forsvarssjefen kan stille seg bak, slik at Stortinget og for så vidt landet for øvrig kan føre en fullgod debatt om dette i prosessen fram mot høsten – at det ikke bare kommer på slutten av året sammen med budsjettet og budsjettbeslutningene vi skal ta. Helheten innenfor dette er så avgjørende at det definitivt bør være en del av den kunnskapen og den debatten vi har, også i forkant av valget til høsten.

Begrunnelsen for å flytte Bell-helikoptrene er at de skal brukes for spesialstyrkene. Da er mitt spørsmål: Er Bell-helikoptrene egentlig egnet for spesialstyrkene? Er det Bell-helikoptrene man ville brukt i operasjoner internasjonalt, eller er dette egentlig bare for trening her? Det er vel heller ikke snakk om at man skal ha en utvidelse med ni, det går egentlig fra ni til tolv. Hvorfor er dette da så avgjørende for den utviklingen?

Vi har også en situasjon i nord – den brukes ikke bare for Hæren, den brukes også til trening for Kystjegerkommandoen, en kystjegerkommando som i hvert fall vi fra Venstres side mener bør opprettholdes. Vi har finansiert den i år, og det vil være en ny kamp for også å opprettholde den framover. Så vil vi også se hvordan landmaktstudien ser på Kystjegerkommandoen.

Jeg tror dette forslaget må ses i sammenheng med det som er en mye større debatt omkring en bred bekymring. Det er ikke bare noe som er i disse partiene, det er en bred bekymring for hvilken vei det går med hær og landmakt i Norge.

Med det vil jeg ta opp de forslagene Venstre er med på. Jeg vil ta opp både forslag nr.1 og 2, som skal sikre at Bardufoss bruker de fordelene og den kapasiteten de har som fortsatt hovedbase, og som Stortinget tidligere har vedtatt.

Presidenten: Representanten Ola Elvestuen har tatt opp de forslagene han refererte til.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Det blir stadig meir uklart kva regjeringa og Arbeidarpartiet vil med Hæren i nord. I behandlinga av langtidsplanen enda det med eit kompromiss mellom Arbeidarpartiet og regjeringa om at endeleg vedtak om helikoptera skulle utgreiast i forbindelse med landmaktstudien. Det gjekk SV imot, men det var det som blei vedtaket. Men utgangspunktet for regjeringa i meldinga var at ein ville samle helikoptera og fjerne helikopterstøtte på Bardufoss. No, heilt utanfor behandling av landmaktstudien, vil regjeringa knesetje Rygge som hovudbase. Det er ikkje berre i strid med vedtaket frå 2008 – er ikkje det også å førehandskonkludere med landmaktstudien, i strid med kompromisset mellom Arbeidarpartiet og regjeringa? – Eg spør.

For oss andre har det vore ei klar sak heile vegen. SV, Senterpartiet, Venstre og Kristeleg Folkeparti føreslår difor i dag at helikoptera skal bevarast på Bardufoss, Hæren treng dedikert helikopterstøtte, noko som blir fjerna viss Bell forsvinn frå Bardufoss. Regjeringa innrømmer sjølv i langtidsplanen at forslaga deira inneber at helikopterstøtta til Hæren blir redusert.

I forsvarssjefens fagmilitære råd seier forsvarssjefen at å flytte Bell til Rygge betyr at ambisjonen om dedikert helikopterstyrke til Hæren blir forlatt. Bell har særleg fire viktige funksjonar i nord, som støtte til hæren:

  1. Sende ut fortroppar

  2. Evakuere styrkar

  3. Hente ut såra

  4. Deployere styrkar frå Brigade Nord i Indre Troms, f.eks. mineleggjarar

Alt dette blir framheva som viktige funksjonar i ein krigssituasjon. NH90 og AW101 er ikkje veleigna alternativ til Bell for å ta desse oppdraga, dei har andre primæroppgåver som gjer dei ueigna. Det eine er at dei er for store og har problem med å lande viss det ikkje er heilt flatt. Det andre er at det er ein maritim versjon, som ikkje er tilpassa landjorda.

Forsvarssjefen seier i tilsvara sine at dei 3 900 årlege flytimane berekna til NH90 er dedikert til fregattar og Kystvakta. Difor vil alle oppdrag NH90 gjer for Hæren med evakuering og liknande, ete av ressursane til Kystvakta. I tillegg: Dersom NH90 og AW101 skal fungere som understøtte for Hæren i krig, må dei ha tid til å trene på det. Sidan flya har andre primæroppdrag, vil det ikkje bli tid til å trene tilstekkeleg til at det blir realistisk at det skal fungere i ein eventuell krigssituasjon.

Bell-helikoptera blir i dag mykje brukte av politi og hær. Forsvarsdepartementet seier at Bell har utført totalt 29 utkallingar til støtte for politiet, 14 av desse er frå Bardufoss, 15 er frå Rygge, altså er det like stort behov for politistøtte begge stader.

I tillegg har Bell gjennomført 168 andre oppdrag som inkluderer militære transportoppdrag til grensevakta, søk-, rednings- og ambulanseoppdrag. Alle dei oppdraga er gjorde frå Bardufoss. Grunnen til at ingen sånne er gjorde frå Rygge, er ifølge Forsvarsdepartementet at dei har høgare antiterrorberedskap, og at terskelen for bruk dermed er større. Likevel viser det at Bell utfører mange oppdrag. Den sivile assistansen er likevel noko som enklare kan erstattast av andre helikopter, så dette burde ikkje vere tungtvegande argument. Det er vanskeleg å finne støtte for at ein treng tolv helikopter på Rygge for å ha to helikopter i konstant beredskap. Det er vanskeleg å forstå at dagens ni ikkje er nok. Dersom det har vore problem med å ha to fly konstant operative, med eit totalt tal på ni, kjem det av vedlikehalds- og bemanningsproblem, ikkje av talet på fly. I langtidsplanen seier ein også at ein skal ha tolv fly for å dedikere dei til spesialstyrkane, altså er det ikkje hovudsakleg terrorberedskap som er grunnen til auka tal helikopter på Rygge.

Vidare anerkjenner Forsvarsdepartementet at det kan vere nok med ni fly på Rygge, og at ein kan behalde ni på Bardufoss, men meiner det vil koste 160 mill. kr i drift. Norges Offisersforbund meiner talet er altfor høgt, det trengst noko meir bemanning og ein del meir vedlikehald, men dei estimerer kostnadene til å vere mykje lågare.

Oppsummert: SV klarer ikkje å sjå at dei nye initiativa frå regjeringa har grunngiving i fagmilitære vurderingar. Det vil svekkje kampkraft og hær, og vi ser heller ikkje at dette kan foreinast med Arbeidarpartiet og regjeringas kompromiss om å vente til landmaktstudien – ein har allereie trekt konklusjonar.

Statsråd Ine M. Eriksen Søreide []: Her var det veldig mye forskjellig som jeg ikke rekker å svare på i løpet av 5 minutter. Jeg skal likevel søke å svare på noe.

For det første, til det siste som representanten Torgeir Knag Fylkesnes sier, nemlig at dette ikke er begrunnet i fagmilitære vurderinger. Da anbefaler jeg representanten å lese forsvarssjefens fagmilitære råd. Der er det et klart og entydig råd om at spesialstyrkene må sikres dedikert løftekapasitet for at de skal kunne øke sin operative evne.

Det er mye som kan sies om omkamper, men det er i hvert fall ganske enkelt å ta omkamper når man ikke sitter i posisjon og skal ha ansvaret for helheten i Forsvarets operative evne.

I dag er Luftforsvaret inne i en stor omstillingsprosess både med tanke på mottak av nye store kapasiteter og systemer, ny utdanning av personell, som vi driver akkurat nå, og ikke minst utbygging av baser. Denne omstillingen er viktig for hele Forsvaret og for vår operative evne. I den situasjonen er ikke det vi trenger, nøling, usikkerhet og omkamper. Det vi trenger, er at omstillingene kommer i gang. Samlingen av Bell-miljøet på Rygge må også ses opp mot anskaffelse av nye helikoptersystemer. Dagens fordeling, som flere har vært inne på her, med ni helikoptre på Bardufoss og ni på Rygge, fortsetter inntil en alternativ helikopterkapasitet er på plass i nord, anslagsvis innen 2019–2020. Regjeringa har gjennom langtidsplanen forutsatt at denne endringen ikke skjer før denne kapasiteten er på plass.

Jeg mener det er viktig å minne om hvorfor regjeringa anbefalte og Stortinget besluttet å samle Bell 412 med base på Rygge i fredstid. Dagens ordning innebærer at dette relativt begrensede helikoptermiljøet er delt på to steder med oppdrag både for spesialstyrker og konvensjonelle styrker. Samtidig skal man ivareta sivil beredskap til støtte for politiet. Det gir ikke en tilstrekkelig løsning for noen. Det er veldig utfordrende å legge opp et øvings- og treningsmønster som gir skikkelig utnyttelse av helikoptrene og besetningene. Situasjonen har derfor vært at Bell 412 verken støtter spesialstyrkene eller Hæren på en god nok måte.

I denne situasjonen valgte regjeringa å gjøre en tydelig prioritering, og det var at spesialstyrkene skulle få en god mobilitet. Det er viktig for beredskapen i Norge, og det er også viktig for å kunne bruke spesialstyrkene med helikopterkapasitet i operasjoner ute.

Det har kommet fram flere påstander underveis i debatten i dag knyttet til helikoptrene. Det som har vært utredet fra Forsvarets side tidligere gjennom helikopterstudien i 2014, er jo at dersom Hæren skal ha helikoptre, er det ikke Bell-helikoptrene som er de best egnede. De er for små, de har for liten løftekapasitet og for liten rekkevidde, og derfor ble det i denne helikopterstudien antydet at dersom man for framtida skal ha en dedikert helikopterkapasitet i Hæren, noe man altså ikke har i dag, må det skje, er det forslag om, ved ca. 15 NH90-ekvivalenter, som det står i utredningen. Det vil si større helikoptre.

Det er altså oppfølging av Stortingets vedtak om landmaktutredningen, der vi skal se helikopterbehovet til landmakten i en helhetlig landmilitær kontekst, hvor alle forhold knyttet til kampkraft, mobilitet og understøttelse vurderes opp mot oppdrag og trusler, som er det regjeringa jobber med nå. Jeg er glad for at Arbeiderpartiet så tydelig signaliserer at det ikke fra Arbeiderpartiets side ligger noen endring i det vedtaket som Stortinget har fattet, og at det heller ikke ligger noe ønske om at spesialstyrkene ikke skal få dedikert helikopterkapasitet, nettopp fordi det er så viktig.

Avslutningsvis: Diskusjonen om Rygge står godt beskrevet i langtidsplanen for Forsvaret. Hvis representanten er interessert, kan han lese på side 78 og 79 om det. Jeg vil også imøtegå påstanden om at NH90 skulle være uegnet til å kunne dekke noen av oppgavene. Det foregår nå en operativ testing og evaluering. Jeg har selv sittet på med et NH90 som har landet i en myr. Det går bra, og det er også mulig å bruke til landmilitære operasjoner.

Når det er sagt, er det selvfølgelig også muligheter for Forsvaret til å flytte helikoptre nordover eller andre steder i landet ved behov. Det er også mulig å drive sivil innleie for å dekke de transportbehovene som ikke er rent militære. Og det er jo sånn at når de nye helikoptrene – de nye redningshelikoptrene og kystvakthelikoptrene – nå er på plass i den basen som vi har brukt mange penger på å bygge ut på Bardufoss, og som blir en fantastisk god base, øker altså helikopterkapasiteten i nord. Den reduseres ikke.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Kåre Simensen (A) []: Regjeringen varslet i revidert nasjonalbudsjett kjøp av tre transporthelikoptre til politiet, planlagt basert på Gardermoen. Mitt spørsmål blir da: Hva vil disse helikoptrene bety for Bell-helikoptrene på Rygge, som i dag er stilt til rådighet for transportberedskap for politiet?

Statsråd Ine M. Eriksen Søreide []: Det er litt tidlig å si, rett og slett fordi beredskapsbehovet vil kunne variere og vil kunne endre seg fram til de nye politihelikoptrene er på plass. Forsvaret er til enhver tid beredt på å kunne støtte politiet og sivil sektor med beredskapsstøtte. Det er derfor vi også fra 1. januar 2017 reduserte klartiden til helikoptrene som står på beredskap, både på Rygge og på Bardufoss, fra to timer til én time, så vi har lettere tilgang for politiet og andre som ønsker å be om bistand.

Det at politiet skaffer tre nye helikoptre, vil dekke noe av behovet til politiet, men det vil nok fremdeles kunne være behov for bistand til beredskap. Beredskapsoppdraget er noe som låser mye ressurser, enten det er i politiet eller Forsvaret, fordi man må ha et visst antall skrog og et visst antall personell på beredskap til enhver tid. Det får igjen konsekvenser for øvings- og treningsoppdrag og andre oppdrag som skal utføres.

Kåre Simensen (A) []: Det er jo planlagt at de Bell-helikoptrene skal være på Bardufoss inntil nye helikoptre er anskaffet, men så står det «anslagsvis innen 2019–2020». Alle vet at vi har ventet – for å si det litt pent – i noen år på at de helikoptrene skal lande i Norge, bokstavelig talt. Hva legges i «anslagsvis», og hvor mye usikkerhet ligger det i det årstallet?

Statsråd Ine M. Eriksen Søreide []: De siste av kystvaktversjonen av helikoptrene kommer i år og etter planen også det første av fregattversjonen. Det er viktig fordi den operative testingen og evalueringen pågår med integrasjon på kystvaktfartøy, men også for andre operasjoner, som jeg så vidt var inne på i innlegget mitt.

Vi har hele tiden vært klare på fra regjeringas side at vi ikke ønsker å gjennomføre denne flyttingen før vi har en tilsvarende kapasitet, ikke bare med NH90, men også med nye redningshelikoptre. Justisministeren og jeg var og åpnet den nye basen på Sola, og de første helikoptrene kommer der i år, og det er viktig for den totale beredskapen.

Vi har vært veldig klare på at vi sier at dette er «anslått» å skje i 2019–2020, men vi har hele tida lagt til grunn at det endelige tidspunktet må bestemmes når vi ser at vi har helikopterkapasiteten på plass.

Knut Arild Hareide (KrF) []: Eg registrerer at statsråden bruker ordet omkamp. Her handlar det vel meir om at me fekk ein langtidsplan for Forsvaret utan at me hadde nettopp landmaktstudien og landmakta som ein del av den planen.

Så registrerer eg den ueinigheita som er mellom regjeringspartia og Arbeidarpartiet på den eine sida og Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og SV på den andre sida. Men eg har lyst til å stille eit ope spørsmål til statsråden. No skal me ha ein landmaktstudie. Me veit at me vil trenge helikopterkapasitet òg for vår hær i nord. Når ein kjenner Bardufoss-miljøet, den kapasiteten som er der, vil statsråden avvise heilt at me skal vidareføre bruk av nettopp dette miljøet inn i det framtidige robuste forsvaret vi treng i nord?

Statsråd Ine M. Eriksen Søreide []: Mye av poenget med den flyttingen vi etter hvert skal gjøre, er nettopp å utnytte et ikke altfor stort helikoptermiljø på Bell til beste for å gi spesialstyrkene en økt operativ evne, økt mobilitet, for å bidra til beredskapen i samfunnet. Så vil landmaktutredningen gi svar på hva slags konseptuell innretning på landmakten som er den riktige i møtet med dagens og framtidas trusler, og det vil også gi svar på hvilke kapasiteter Forsvaret trenger for å kunne løse det. Jeg har vært veldig opptatt av at vi ikke skal forhåndskonkludere på enkelte kapasiteter knyttet til landmaktutredningen, nettopp fordi det er så viktig å se denne helhetlige landmilitære konteksten, og det har også vært et veldig viktig poeng for utredningen at en skal gjøre sine selvstendige vurderinger av hva det er operativt behov for. På mandag kommer arbeidsgruppas foreløpige statusrapport, og der vil noen av dilemmaene og mulige løsninger skisseres. Men jeg understreker også her at ingen konklusjoner er trukket ennå. Det vil ta noe tid.

Liv Signe Navarsete (Sp) []: Ein kan undrast over Arbeidarpartiet, som i merknads form seier at ein eigentleg skal gjere dette vedtaket seinare, bestemme det seinare, og dei har ei anna innretning på sitt program, samstundes som statsråden no seier at dette er bestemt, dette ligg i langtidsplanen for Forsvaret og «that’s it». Så ein eller annan snakkar litt mot kvarandre her. Men det er ikkje spørsmålet mitt. Det er ingen tvil om at å bruke Bell-helikoptra er betre økonomi enn å bruke NH90, m.a. fordi det er tyngre, og det er òg slik at NH90 utover det som er dedikert kystvakt, og i neste omfang fregattane, ikkje har ressursar til ytterlegare flytimar per i dag. Og ein kan køyre 10–15 timar med Bell for kvar flytime med NH90. Så spørsmålet mitt til stsatsråden er: Meiner ho verkeleg at NH90 kan vere ei erstatning for Bell-helikoptra?

Ingjerd Schou hadde her overtatt presidentplassen.

Statsråd Ine M. Eriksen Søreide []: Da Forsvaret gjorde sin helikopterutredning i 2014, var nettopp de såkalte NH90-ekvivalentene det Forsvaret mente ville kunne gi en eventuell dedikert helikopterkapasitet til Hæren. Som jeg var inne på innledningsvis, foregår det nå operativ testing og evaluering av helikoptre for de primærfunksjonene helikopteret skal ha, men i tillegg også for mulige operasjoner både over land og på land. Det er klart at så komplekst som dette helikopteret er for maritime operasjoner, har det også betydelige kapasiteter for å kunne gjennomføre operasjoner over land.

Jeg vet ikke hvor representanten Navarsete har sin påstand fra om at én flytime med NH90 tilsvarer 10–15 flytimer med Bell. Det pågår nå et ganske grundig arbeid for både vedlikeholds- og driftskonseptet til NH90, og det vil være først når vi har gjort ferdig de vurderingene, at svaret på det spørsmålet også blir klart. Men i likhet med mye annet i denne debatten handler dette ikke primært om helikopter eller helikopterstøtte, men å forsøke å ta omkamper inn mot en valgkamp.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Eg har forståing for at ein, når ein først har bestemt seg for ei landmaktutgreiing, ventar med alle avgjerdene, all bruk av nye kapasitetar osv. til ein har fått utgreiinga og kan ta stilling til ho, slik statsråden tar til orde for både i svarinnlegg og i innlegget sitt.

Korleis heng det på greip med at ein i forslaget til langtidsplanen førehandskonkluderte på mange område innanfor Hæren?

Statsråd Ine M. Eriksen Søreide []: Jeg må innrømme at jeg ikke er helt sikker på om jeg forstod spørsmålet. Vi har jo lagt til grunn det vi mener er uavhengig av landmaktutredningen, f.eks. oppbygging av et grensekompani i Finnmark. Det har vært viktig fordi vi mener det er viktig å styrke den landmilitære tilstedeværelsen lengst nord. På samme måte har vi også styrket Heimevernet kraftig i nord, HV 16 og HV 17, og det er fordi de har spesielle oppgaver og er plassert langt nord. Jeg har ikke oppfattet at det har vært noen uenighet i Stortinget om dette, snarere tvert imot har det vært full enighet om de tiltakene fordi de er viktige for den landmilitære evnen.

Når det er sagt, har det samtidig vært avgjørende for regjeringa å få gjennomført en stor landmaktutredning som ser på helheten i den konseptuelle innretningen og materiellvalget til landmakten, både Hæren og Heimevernet. Det er viktig nettopp fordi bruken av landstyrker også har endret seg etter at en annen sikkerhetspolitisk situasjon trådte fram, og måten man opererer med landstyrker på i et fellesoperativt perspektiv, ser annerledes ut nå enn det gjorde tidligere.

Derfor tror jeg også at representanten Knag Fylkesnes kan se fram til mandag med spenning og lese statusrapporten fra landmaktutredningen.

Presidenten: Dermed er replikkordskiftet omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Tove Karoline Knutsen (A) []: Sett fra Troms er det gledeligste med dagens debatt at samtlige partier, med unntak av Høyre og Fremskrittspartiet, utvetydig gir uttrykk for at man ønsker helikopterstøtte for Hæren lokalisert til Bardufoss. Det er positivt for Hæren, for Forsvaret og for Bardufoss-samfunnet.

Til høsten skal landmaktutredningen behandles. Hærens behov for helikopterstøtte er en del av den utredningen. Vi kan slå fast følgende: Dersom alle partiene som har støttet at det skal være helikopterstøtte på Bardufoss så langt, holder fast på sine standpunkter, blir det flertall til høsten for helikopterstøtte til Hæren lokalisert på Bardufoss.

Sakskomplekset knyttet til helikoptrene er bestemt utsatt til landmaktutredningen, og det ble vedtatt i de kompromissene som kom i forhandlingene om LTP. Vi som har jobbet med denne saken fra Troms, kunne vel i utgangspunktet gjerne ha vedtatt et forslag som det som foreligger i dag, men vi vedtar de lange linjene i langtidsplanen for Forsvaret og i landmaktutredningen til høsten. Det er i praksis del to av langtidsplanen siden regjeringen la fram en langtidsplan som var uten landmaktutredning og ikke behandlet Hærens rolle. Derfor er landmaktutredningen det riktige stedet å slå fast Bardufoss’ viktige rolle for Forsvaret i framtida.

Der vil Arbeiderpartiet gå inn for at Hæren skal ha helikopterstøtte lokalisert på Bardufoss. Noen prøver å skape usikkerhet om hva Arbeiderpartiet egentlig mener om helikoptre. Det trenger man ikke gjøre, for i Arbeiderpartiets program for perioden 2017–2021 slås det utvetydig fast at det norske forsvaret skal ha helikopterstøtte for Hæren lokalisert på Bardufoss. Jeg vil oppsummere i tre punkter hva vi mener om dette:

  1. Arbeiderpartiet vil sikre egne helikoptre for Hæren basert på Bardufoss. Kystvakten skal ha sine NH90-helikoptre, og Hæren skal ha egne helikoptre, enten Bell eller nye helikoptre.

  2. Det er naturlig at hærhelikoptrene på Bardufoss organiseres i en egen skvadron, enten 339 eller en ny skvadron.

  3. Basesjefen på Bardufoss overtar luftvingens funksjoner med kommando og kontroll over enhetene på basen, inkludert ledelses-, stab-, vedlikeholds- og støttefunksjoner for helikoptrene.

Disse punktene klargjorde Arbeiderpartiet etter forliket om langtidsplanen.

Som i 2008 og i 2012 mener Arbeiderpartiet også i dag at Bardufoss er en meget god løsning for helikopteroperasjoner i samvirke med hær og sjø, nær de prioriterte øvingsområdene i nord. Helikopterbasen på Bardufoss skal også i framtida understøtte Hæren og tilby samtrening med alle forsvarsgrener og utenlandske avdelinger. I tillegg spiller dagens Bell-helikoptre en viktig rolle i den sivile beredskapen i Troms. Neste milepæl er altså landmaktutredningen, og der er vi krystallklare.

Liv Signe Navarsete (Sp) []: Når statsråden og fleirtalet i denne salen i samband med langtidsplanen snakkar om omkampar, skal ein lytte nøye, for då veit dei kva dei snakkar om. Viss det er nokon som tek omkamp, er det vel nettopp fleirtalet, i langtidsplanen angåande Rygge. Rygge var i realiteten bygd ned. Generalinspektøren for Luftforsvaret skulle flytte til Bodø, og kva skjer? Regjeringa gjer tverrvende og byggjer opp igjen Rygge, og basane våre i nord får svi. Difor legg ein ned helikopterbasen på Bardufoss – fordi ein skal styrkje miljøet på Rygge.

Det er veldig underleg å høyre førre talar seie at me skal ha helikopter på Bardufoss, men kvifor skal ein då flytte helikoptera – og så ha helikopter? Kvifor skal ein ikkje berre byggje på det fantastiske kompetansemiljøet ein har bygd opp på Bardufoss, ein base som nettopp er ferdig utbygd? Det gir rett og slett ikkje meining. Og her snakkar Arbeidarpartiet mot betre vitende. Statsråden har svart meg og også sagt at ein har lagt ned den basen, ein har flytta han. Då kan ein ikkje samtidig seie at ein skal byggje opp igjen. Det er i alle fall ein veldig rar måte å drive politikk på, og han er i alle fall ikkje kostnadseffektiv. Det kan ingen seie.

Arbeidet med Forsvarets langtidsplan vart prega av hastverk, og det er få saker som illustrerer det betre enn nettopp flyttinga av 339-skvadronen, og det som då har vist seg å vere nedlegging av hovedbasen for helikopter. Så hevdar statsråden i svar til meg at omgrepet hovedbase ikkje var i bruk. Vel, eg har vist i tidlegare innlegg at omgrepet var tydeleg brukt i to langtidsplanar.

Når statsråden viser til vedtak, har eg òg spurt om ho kunne klargjere i kva for vedtak i innstillinga til noverande langtidsplan ho meiner Stortinget har vedteke å leggje ned 139 Luftving. Det fekk eg naturlegvis ikkje noko klart svar på. Ein kan lese i innstillinga og sjå at det står ikkje noko vedtak om det nokon plass. Det ligg med andre ord implisitt, og det var definitivt ingen diskusjon i komiteen om det. Men komiteen diskuterte veldig lite i denne langtidsplanen. Det var ei særdeles kort og – eg vil seie – hastverksprega innstilling under arbeidet, og eg vil håpe for framtidige langtidsplanar at ein både legg dei fram tidsnok og legg opp til ei framdrift som gjer at Stortinget kan få ei solid og skikkeleg drøfting, for det fortener det norske forsvaret.

Ola Elvestuen (V) []: Det denne diskusjonen, eller situasjonen viser, er at Hæren og landmakten definitivt burde vært en del av langtidsmeldingen, sånn at vi hadde sett hele Forsvaret i en sammenheng, og ikke fått denne rekkefølgen som vi nå får.

Grunnen til at jeg tar ordet nå, er egentlig det statsråden svarte. Nå får vi ikke en fagmilitær vurdering av eller utredning om landmaktstudien som kom på mandag. Dette blir en statusrapport fra arbeidsgruppen. Da forutsetter jeg, som også statsråden sier, at endelige beslutninger ennå ikke er tatt, de vil bli tatt senere. Da lurer jeg på hvordan statsråden tenker at de uavhengige fagmilitære vurderingene skal gjøres kjent for Stortinget. Eller vil det ikke foreligge noen fagmilitær vurdering? Hvis det ikke foreligger en fagmilitær vurdering fra forsvarssjefen, fra sjef Hær eller de andre – nå er de jo blitt hærsjefer og ikke generalinspektører – så har vi fått en situasjon hvor den integrerte ledelsen bare er blitt en del av departementets styring av Forsvaret. Man får ikke den tydelige rolleforståelsen med at man har en fagmilitær vurdering, og så har man en politisk vurdering som ligger i departementet.

Jeg håper statsråden vil klargjøre at vi får også en uavhengig fagmilitær vurdering av det arbeidsgruppen legger fram og jobber med. Den gjøres kjent for Stortinget. Jeg lurer også på hvordan hun tenker at det skal gjøres.

Statsråd Ine M. Eriksen Søreide []: La meg begynne med det siste først. Jeg er litt overrasket over at denne debatten kommer opp igjen nå. Vi har hatt en egen debatt basert på et eget representantforslag om akkurat disse tingene. Vi har diskutert det oppad stolper og nedad vegger, men jeg kan gjenta hovedpunktene hvis det ikke var klart nok i den forrige debatten.

Forsvarssjefen gjennomfører denne landmaktutredningen som en del av den integrerte strategiske ledelsen i Forsvarsdepartementet. Han har to roller: én som regjeringas fremste fagmilitære rådgiver og én som etatsjef. Dette er i rollen som den fagmilitære rådgiveren. Han stiller seg bak det arbeidsgruppa leverer som en statusrapport på mandag, men han har ikke fattet sine beslutninger, og regjeringa har langt fra fattet sine beslutninger, nettopp fordi arbeidsgruppa kommer til å fortsette sitt arbeid i månedene framover, og regjeringa vil legge fram sin anbefaling for Stortinget i en egen proposisjon i forbindelse med budsjettet for 2018. Dette er godt kjent for Stortinget, og dette er etter min oppfatning også helt uproblematisk.

Så til innlegget fra representanten Tove Karoline Knutsen. Jeg hadde i utgangspunktet ikke tenkt å kommentere det, men jeg føler likevel det er verdt noen kommentarer, for representanten sier at noen prøver å skape usikkerhet om hva Arbeiderpartiet mener. Jeg har i alle fall ikke hatt det til intensjon, for jeg har tolket Arbeiderpartiet dit hen at de står bak vedtaket vi fattet. Da er det nok etter min oppfatning mer representanten Tove Karoline Knutsen som skaper denne usikkerheten om hva Arbeiderpartiet mener, for dersom man både skal beholde helikoptrene på Bardufoss og få en dedikert helikopterkapasitet for spesialstyrkene, har det en prislapp. Det vil altså koste ca. 6 mrd. kr å anskaffe de helikoptrene, og da må enten noe annet ut av landmakten, eller så må man legge på mer penger. Der har Stortinget lagt som forutsetning at det er de rammene langtidsplanen legger, som er de rammene dette skal utredes innenfor.

Derfor mener jeg det er et selvstendig poeng nettopp at vi ser denne landmilitære konteksten og helheten før beslutninger tas om hvilke kapasiteter Hæren skal ha.

Så til det siste poenget. Det er i utgangspunktet ikke noe ønske om å avslutte den siste debatten med komiteen på denne måten, men jeg kan ikke la være. Jeg reagerer ganske kraftig på at representanten Navarsete påstår at basen i nord forsvinner, og at jeg skal ha sagt i et svar til Navarsete at basen er lagt ned. Ingen av delene er riktig. Basen på Bardufoss lever i beste velgående. Den er utbygd for nær 1 mrd. kr. Om kort tid skal også en brannstasjon som vi har bygd ut her, åpnes, og det blir en fantastisk base for drift og vedlikehold av NH90. Det er en meget vital base, og den kommer til å være i Forsvaret i svært mange år framover. Jeg syns det er synd at representanten Navarsete velger å legge opp til den type debatt.

Presidenten: Liv Signe Navarsete har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Liv Signe Navarsete (Sp) []: Eg snakka om hovudbasen for helikopter på Bardufoss. Om eg ved ein inkurie sa «basen», meinte eg «hovudbasen», og eg meinte flyttinga av 339-skvadronen, som er knytt til helikopterbasen som var innstilt som hovudbase i dei to føregåande langtidsmeldingane, der omgrepet er brukt og velkjent. Eg har heller ikkje sett noko vedtak som er gjort i denne salen om at den hovudbasen ikkje skal eksistere lenger. Men det har vore sagt frå statsråden at han er vedteken flytta, og for alle som har høyrt debatten her, er det ingen tvil om at så er skjedd.

Eg tenkjer eg har mine ord i behald. I den grad noko vart feil, sa eg i så fall feil. Eg har i alle fall ikkje meint «basen», men «hovudbasen».

Eg vil avslutte på ein litt hyggelegare måte: Eg vil takke for samarbeidet. Me har slett ikkje alltid vore einige, og det er bra, for der alle er einige og ingen har ulike meiningar, vert det sjeldan særleg framdrift. Ein treng faktisk å diskutere så viktige område. Men takk for samarbeidet, til både statsråden og komiteen, det har vore godt.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 10.

Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten vil foreslå at sakene nr. 11–13 behandles under ett. – Det anses vedtatt.

Forrige kapittel
Neste kapittel