Rigmor Andersen Eide (KrF) [10:05:06] (ordfører for saken): Norge har rike skipsfartstradisjoner som går århundrer tilbake. På tross av at vi er et lite land, er vi en stormakt på havet. Dette er en posisjon vi har opparbeidet oss gjennom bl.a. å ligge i front innen teknologi. Den norske maritime næringen er blant de verdensledende miljøene når det gjelder utvikling av miljø- og klimavennlig maritim teknologi, dette fordi vi har stor kompetanse, høy kvalitet og en komplett maritim klynge som det har vært satset bevisst på over lang tid.

Det er helt avgjørende for å ivareta klimaet og miljøet at vi klarer å utvikle nye miljøvennlige teknologier og konsepter. Den maritime næringen i Norge er godt rustet for denne oppgaven, men det trengs også et godt samspill med det offentlige. Vi trenger derfor et godt samarbeid mellom myndighetene og næringen, og vi trenger tydelige signaler fra Stortinget.

Denne innstillinga fra komiteen er dessverre noe uryddig, med mange forslag der noen er nesten likelydende. Jeg tror hele komiteen er enig i at vi ønsker en maritim næring som ligger i front på klima og miljø, og da er det beklagelig at det ikke er mulig å jobbe oss sammen på forslag som flest mulig kan støtte.

Det er viktigere for arbeidet med å redusere utslippene at vi har gode og gjennomarbeidede forslag med bredest mulig støtte, enn markeringer med lite gjennomslag. Denne innstillinga bærer preg av det siste.

Skipsfart er en framtidsnæring som vil bli viktigere og viktigere i en globalisert verden. Potensialet for utslippskutt er også stort. Det er gledelig å se at næringen selv går i front på mange områder og tar klimaendringene på alvor gjennom ny teknologi og offensive satsinger. Norge har vært en stormakt innen skipsfart i mange år, og den maritime næringen i Norge skal være en pioner i grønn skipsfart. Da må også Stortinget være med og vise vei.

Til slutt vil jeg ta opp forslagene der Kristelig Folkeparti er medforslagsstiller.

Terje Aasland (A) [10:07:51]: Jeg har lyst til å gi ros til saksordførerens omtale av den maritime næringen og den maritime kunnskapens mange muligheter, og ikke minst av hvor viktig den næringen vil være på veien mot et lavutslippssamfunn.

Vi har en rekke ganger i Stortinget i løpet av de siste årene diskutert klimautfordringene og ambisiøse klimamål, og jeg tror Stortinget nå er veldig samstemt i at det som ligger framfor oss for å nå målene, er ambisiøst. Det krever at vi ser på enhver sektor – hvilke muligheter, hvilke kunnskaper ligger der for å utvikle ny teknologi og gi nye muligheter. Den maritime næringen er utvilsomt en slik næring. Det er en komplett næringskjede, en komplett kunnskapsklynge, som kan bidra med mye.

Vi har tidligere diskutert den maritime næringen en rekke ganger i Stortinget, ikke minst knyttet opp mot elektrifisering av ferjer. Jeg synes det er synd at Stortinget ikke har gått lenger enn det Stortinget har gjort gjennom sine vedtak i form av pålegg til regjeringen om å bidra til at de ferjestrekningene som kan elektrifiseres, så raskt som mulig hadde blitt elektrifisert.

Nå står vi på bakgrunn av de forslagene som er fremmet av Venstre, i litt av den samme problemstillingen. Hvor langt skal vi gå, og hvor langt skal vi utfordre kunnskapen i næringen? Hva mener vi kan skje i tilknytning til at kunnskapen også spiller på lag med aktive myndigheter som er med på å utforme mulige tiltakspakker? Det er egentlig det denne saken handler om, og det er der komiteen skiller seg i et flertall og et mindretall – som er noe mindre, men som kanskje snur i løpet av denne debatten foran votering i stortingssalen.

Når Arbeiderpartiet stemmer for det forslaget som inngår i II, dette med at «Stortinget ber regjeringen legge frem en tiltakspakke som bidrar til at Norge kan utvikle og levere nullutslippsskip for alle skipstyper innen 2030», er vi innforstått med at det er krevende, det er ambisiøst, og det er kanskje ikke fullt ut mulig å oppnå. Vi mener likevel at det vil være riktig at vi utfordrer våre muligheter og myndighetene i samspillet med næringen, og ser på hva vi maksimalt kan klare å levere. Det er det vi mener at det forslaget legger opp til, og vi mener at vi har en god forutsetning for å lykkes med nettopp dette. Men forutsetningen for å lykkes er at myndighetene også tar en aktiv rolle i samspill med næringen, lager virkemidler som utvikler kunnskap, som utfordrer forskningen, skaper innovasjon og ny teknologi og gjennom det også underbygger våre framtidsmuligheter.

Jeg synes det som nå er komiteens tilrådning til Stortinget, er en god tilrådning, og jeg mener at vi har en forpliktelse til å utnytte kunnskapen i den maritime næringen på en så god måte som overhodet mulig, på veien mot lavutslippssamfunnet. Da synes jeg forslaget til vedtak II er riktig.

Når det gjelder dette med å foreslå et omsetningskrav for bruk av bærekraftig biodrivstoff i skipsfarten, synes vi også at det nå er naturlig å ta skritt i den retningen. Så den komitéinnstillingen som foreligger, synes jeg er logisk, den utfordrer, og den er egentlig særdeles viktig.

Torhild Aarbergsbotten (H) [10:12:10]: Grønn skipsfart er ett av fem satsingsområder i regjeringens klimapolitikk. Jeg er derfor glad for dette forslaget fra Venstre, som gir en anledning til å snakke om utviklingen som nå skjer.

Grunnen til at skipsfart er valgt ut som en satsing i klimapolitikken, er at Norge har vært og er en maritim stormakt. Det gode samspillet mellom rederi, verft, utstyrsleverandører og maritime tjenester har gjort at den norske næringen er verdensledende på mange områder. Norge har en lang historie som viser at vi hele tiden har vært i front med å utvikle nye løsninger innenfor skipsfart. Det er vi fortsatt når vi er først ute med LNG-drevne lasteskip, elferjer og hybridskip, og er i full gang med å legge til rette for landstrøm i flere havner. Hurtigruta bygges sågar om til hybriddrift for bedre å imøtekomme kravene for å kunne gå i sårbare miljøer, som f.eks. rundt Svalbard. I tillegg er flere av skipene bygd om for å bruke landstrøm.

Regjeringen fører en offensiv politikk for at norsk skipsfart skal bli grønnere og mer miljøvennlig. Det gjelder å spille på lag med næringen for å utvikle miljø- og klimateknologi og sette dette som krav, slik at næringen får forsterket mulighet til å ta ledende posisjoner i det internasjonale markedet. Stortinget vedtok senest i vår i forbindelse med energimeldingen at det skal være en målsetting at framtidige ferjeanbud skal ha krav til lav- og nullutslippsteknologi når teknologien tilsier dette. Vi ser at fylkeskommunene følger godt opp de nasjonale målsettingene i sine anbud for fylkesvegferjer, og viser bl.a. til Hordaland fylkeskommune, som nå får 133 mill. kr i støtte til landanlegg som legger til rette for el- og hybridferjer. Her legger det offentlige til rette for infrastruktur og stiller strenge krav til utslipp. Så blir det opp til tilbyder hvilke løsninger de vil velge.

Det offentlige er en stor innkjøper av transporttjenester, også på sjø. Lovverket for innkjøp må ikke være til hinder for at de mest miljøvennlige løsningene vinner fram. Derfor vedtok Stortinget i juni endringer i lov om offentlige innkjøp som pålegger statlige, fylkeskommunale og kommunale myndigheter å innrette sin anskaffelsespraksis slik at den bidrar til å redusere skadelige miljøpåvirkninger og fremme klimavennlige løsninger der det er relevant. Det skal være enklere å inngå samspillskontrakter som bedre legger til rette for at tilbyderen kan bidra med sin erfaring og kompetanse for å finne de beste løsninger sammen med bestiller.

I behandlingen av energimeldingen fikk regjeringen også i oppdrag å legge til rette for at supplyfartøyer som opererer på norsk sokkel, utvikler og tar i bruk null- og lavutslippsteknologi fram mot 2030. Skipsfarten er en fullstendig globalisert næring, og det er derfor viktig at norske reguleringer ikke diskvalifiserer norske aktører.

Ambisiøse nullvisjoner må ikke være til hinder for utvikling av nye, mer klima- og miljøvennlige løsninger som bidrar til å redusere utslippene på veien mot nullutslipp. Skipsflåten har lang levetid, og vi trenger tid for å bytte ut eksisterende flåte.

Det er grunn til å minne om at regjeringen har lagt fram en strategi for å stimulere til vekst for norsk maritim næring og økt bruk av miljøvennlig teknologi og miljøvennlig drivstoff. Strategien inneholder bl.a. en vrakpantordning for skip, en helhetlig plan for økt landstrøm i norske havner samt at NOX-avtalen skal videreføres etter 2017. Regjeringen har også som mål å legge til rette for at LNG blir mer tilgjengelig som drivstoff og ser samtidig at hydrogen kan bli et godt alternativ på sikt.

En liten stemmeforklaring til slutt: Høyre vil stemme for forslag til vedtak I, om et omsetningskrav for biodrivstoff. Det er likevel verdt å minne om at knappheten på bærekraftig avansert biodrivstoff tilsier at vi mener at et eventuelt omsetningskrav må vurderes nøye. Det betyr også at vi trekker forslag nr. 2, fra Høyre og Fremskrittspartiet.

Marit Arnstad (Sp) [10:17:01]: Vi må vel erkjenne at en rekke av de problemstillingene vi diskuterer i dagens innstilling, har vi også vært innom knyttet til energimeldingen som ble behandlet tidligere – i vår. Som sådan kan en spørre seg: Hvorfor en egen innstilling? Jeg velger å tolke innstillingen på en slik måte at den understreker Stortingets ønske og vilje om å bidra når det gjelder å redusere klimagassutslipp i maritim sektor. Jeg vil nok også si at innstillingen viser viljen til å prøve å få det til, gjennom en rekke forslag på ulike områder, som supplerer det vi tidligere har gjort vedtak om i Stortinget, bl.a. når det gjelder spørsmål om offentlige innkjøp i maritim sektor. Så er det nok også en erkjennelse hos flertallet i innstillingen at utfordringene er litt ulike, enten det gjelder fiskeflåten, kystflåten, supplyflåten eller internasjonal skipsfart, og det gjenspeiles også i innstillingen. Det synes jeg er bra.

Vi har kommet langt i Norge når det gjelder utviklingen av lavutslipps- og nullutslippsskip, og ikke minst har næringen sjøl vist en stor vilje til teknologisk endring. I det hele tatt er det en næring som har vilje og evne til teknologisk endring, og den har også på dette området vist seg veldig teknologioptimistisk. Samtidig tror jeg en skal erkjenne at investeringene som foretas innenfor maritim næring, er langsiktige, og de er også store, og det betyr at næringen trenger en viss grad av sikkerhet og stabilitet for å kunne våge å gjennomføre en del av de omstillingene som må gjøres. Derfor er samarbeidet mellom staten og næringen viktig – for å skape den tryggheten, det rammeverket, den stabiliteten som næringen trenger for sin egen teknologiutvikling. Det er også bakgrunnen for at flertallet i dag ber regjeringen komme tilbake med forslag som kan bidra til at Norge kan utvikle og levere nullutslippsskip.

I tillegg til den teknologiske utviklingen har jeg lyst til å peke på at de regulatoriske tiltakene også bør gjennomgås. De tersklene som kan hindre f.eks. landstrøm og utvikling av landstrøm, må fjernes, og det å gjennomgå og muligens også endre havneloven er derfor et forslag som Senterpartiet har valgt å være med på.

Det er også Senterpartiets oppfatning at omstillingen i maritim sektor må oppmuntres gjennom fortrinn, som f.eks. avgiftslette på skip som bygges med null- og lavutslippsteknologi. Det er en strategi vi har valgt for andre deler av transportsektoren, som jeg mener har vært svært vellykket, og som en også bør kunne gå videre med i maritim sektor. Det samme gjelder også, som tidligere talere har vært inne på, omsetningskrav for bruk av bærekraftig biodrivstoff. Jeg forstår at det er noen innvendinger fra regjeringspartiene når det gjelder det, men jeg mener at det å skape det markedet som trengs for bærekraftig biodrivstoff, kommer til å føre til at mer andregenerasjons biodrivstoff, som er anvendbart, bærekraftig og miljøvennlig, kommer til å bli brukt i disse sektorene. Derfor er det et godt forslag.

Marit Arnstad (Sp) [10:20:25]: Ja, jeg tar opp forslag nr. 7.

Ola Elvestuen (V) [10:20:40] (komiteens leder): Som flere har tatt opp, har vi all mulig grunn til å være stolte over norsk skipsindustri, og den maritime sektoren er et område som virkelig ligger i front på å tenke nytt for å få til et grønt skifte. Likevel: Skal vi nå målsettingen vi har satt oss om å redusere utslippene med 40 pst. fram mot 2030 og fortsette reduksjonen framover, må alle sektorer bidra, og skipsfarten har i dag utslipp som utgjør omtrent 9 pst. av de norske utslippene.

Men vi skal også huske på at det handler ikke bare om utslipp. Skipsfart – å bruke havet og sjøtransporten – er den mest miljøvennlige måten å frakte gods på, så det å fokusere på å få gods fra vei og over på sjø er et selvstendig poeng som er viktig. Men vi må også utvikle framtidens skip med null- og lavutslippsteknologi – både fordi det er viktig å ligge i front og lede an internasjonalt, og fordi det vil gi et hjemmemarked som gjør at norsk industri vil ha et fortrinn når den skal ut og konkurrere internasjonalt. Det krever en målrettet innsats fra både næringen selv og det offentlige for å få dette til.

Det er to tiltak som spesielt hjelper. Det ene er selvfølgelig å ha landstrøm, noe som komiteen tok opp også i forbindelse med energimeldingen, hvor vi ba om at det nettopp skal være en forsterket innsats for bruk av landstrøm. Dette må være sentralt også i den bestillingen og den avtalen som skal lages med Enova fra neste år.

Det andre er å få mer miljøvennlig drivstoff, både ved å se på muligheten for å få en innblanding av biodrivstoff – nå ser det ut til å bli en enstemmig komité som går inn for I i innstillingen, og det er bra – og ved å se på mulighetene for å utvikle både elektriske løsninger, som vi har fått til når det gjelder ferjer, utvide dette med brenselceller, og muligheten for det med hurtiggående fartøy, og muligheten for ulike hybridløsninger. Gassdrift og muligheten for biogass i den sektoren er også viktig for å få en utvikling.

I forslaget har vi pekt på spesielt tre områder. Det ene er persontrafikk og ferjer. Der har komiteen tidligere hatt saker hvor vi tydelig har bedt om at alle nye ferjeanbud skal ha krav om lav- og nullutslipp. Vi er i hvert fall fra Venstres side fornøyd med den oppfølgingen som nå gjøres hos Statens vegvesen for å få det til. Så tror jeg alle er klare over at vi må ha et samspill og et samarbeid med fylkene for å få rullet ut de mulighetene og det potensialet som er for å få nullutslippsferjer og flere elektriske ferjer.

Det andre området vi har tatt opp, er offshore forsyningsskip og muligheten for å få en mer miljøvennlig supplyflåte. Det har komiteen også tatt opp tidligere, i forbindelse med energimeldingen, hvor vi har bedt regjeringen legge til rette for at supplyfartøyer som opererer på norsk sokkel, utvikler og tar i bruk null- og lavutslippsteknologi fram mot 2030. Det som Venstre nok skulle ønske, var at man i tillegg til det kunne fått flertall i denne saken for at man skal bruke PUD-ene – bruke de kravene som man har når det opereres på nye felt – for å stille miljøkrav. Så kan man diskutere hvilke miljøkrav og hvor fort man skal få det til, men at det bør være en naturlig del av de kravene og de reglene man setter for nye felt, synes vi er riktig. Det er synd at det ikke får flertall.

Så er det selvfølgelig det som kanskje er det vanskeligste, nemlig fiskeriflåten. Det er vanskelig fordi det er en næring som har store utgifter på drivstoff, men samtidig har vi også der alternativene. Nå har vi det første eksemplet på hybriddrift av fiskefartøy, som opererer utenfor Troms og langs Finnmarkskysten. Der også må vi komme i gang med tiltak som gjør at vi over tid får til den nødvendige omstillingen.

Til slutt: Satsing på forskning og pilotprosjekter er helt avgjørende.

Jeg vil komme med en stemmeforklaring: Venstre kommer til å stemme for forslag nr. 1, som da vil få et bredere flertall i Stortinget, og vi vil ikke støtte II.

Heikki Eidsvoll Holmås (SV) [10:26:13]: La meg begynne med å si tusen takk til Venstre for å ha fremmet dette forslaget og gitt oss en ny mulighet til å ta en runde rundt noe som – som Ola Elvestuen sa – har vært noe som jevnlig har kommet opp i energi- og miljøkomiteen. Jeg begynner med den rosen. Så har jeg tenkt å gi ros til regjeringen også, nemlig for å følge opp en tidligere anmodning fra Stortinget om å sørge for at vi får hydrogenferger og får testet ut hydrogenferger i Norge. Jeg synes det er bra at statsråden og regjeringen har fulgt det opp i statsbudsjettet.

Jeg tenker det var nok ros til regjeringen i denne omgang. Men jeg skal ikke begrense meg helt, jeg skal si at jeg også synes det er bra at Høyre og Fremskrittspartiet, regjeringspartiene, nå velger å være med på det som den øvrige delen av komiteen har gått inn for når det gjelder å foreslå et omsetningskrav for bruk av bærekraftig biodrivstoff i drivstoffet for skipsfarten. Jeg vil bare si en ting sånn enkelt, som kjennetegner en logisk brist, etter min oppfatning, i regjeringspartienes tanke rundt dette. De sier ja, men vi må ikke gjøre noe som vi ikke er sikre på at vi har på plass i dag, som f.eks. å stille krav om bærekraftig biodrivstoff. Jeg ser også at i statsbudsjettet er det en svær drøftelse av om vi har tilstrekkelig med bærekraftig biodrivstoff i dag.

Men da vil jeg si følgende: Hva er det næringslivet er avhengig av for å kunne gjennomføre omstilling? Det næringslivet er avhengig av, er forutsigbarhet og langsiktighet, og når det gjelder biodrivstoff, er det jo ingen som tør å investere for et norsk biodrivstoffmarked før vi gir beskjed om at vi har til hensikt å stille krav om omsetning av biodrivstoff. Derfor er det vi er nødt til å gjøre, og det som blir spørsmålet mitt til statsråden, som jeg håper han vil svare på i sitt innlegg, følgende: Når har regjeringen til hensikt å følge opp Stortingets vedtak om å klare å gjennomføre et omsetningskrav for bruk av bærekraftig biodrivstoff? Kommer man tilbake igjen til Stortinget med dette neste år og sier at dette er noe vi kommer til å stille krav om to år fram i tid, så gir vi næringslivet muligheten til å omstille seg, gjøre investeringer og alt det som er nødvendig for å få til det grønne skiftet. Regjeringens logikk i framlegg til budsjett til Stortinget når det gjelder biodrivstoff, er å si: Vi vet ikke helt hvor mye tilgjengelig bærekraftig biodrivstoff det er i framtiden, så vi må vurdere det videre. Men hvis en fortsetter bare å vurdere og vurdere og vurdere, da vil en aldri få noe næringsliv som tør å investere. Det er først når vi klarer å sette tøffe mål for framtiden, at næringslivet vil være i stand til å fatte de nødvendige investeringsbeslutninger.

Jeg vil si det samme på spørsmålet om landstrøm, for vi har reist en rekke saker om landstrøm, og jeg vil ta opp de forslagene som SV har, forslagene nr. 8–12. Det er forslag som handler om landstrøm, der problemet er at en får ingen av dem som har offshoreskip i dag, til å investere i landstrøm før de vet at de faktisk har tilgang på landstrøm i havnene våre. Problemet er at de største havnene, Oslo og Bergen, som har flest anløp, har ikke fått støtte fra regjeringens fond, fra Enova-fond, til omgjøring til landstrøm. De største havnene med de største luftforurensningsproblemene har ikke fått støtte fra regjeringen til å investere i landstrøm. Før en får det på plass, og før en har sikkerhet fra rederiene for det, vil de heller ikke investere. Og hva er problemet til havnene? Jo, havnene sier: Vi tør ikke investere i landstrøm til offshorefartøyer før vi vet at offshorefartøyene faktisk vil bruke dem. Her har en et klassisk koordineringsproblem, der det eneste fornuftige å gjøre er at staten går inn og sier: Her stiller vi krav. Fra 2018 bør vi stille krav om at supplyskip som skal seile i norske farvann, burde kunne motta landstrøm. Fra 2019 burde alle cruiseskipene kunne det. Da gir vi tid til omstilling, vi gir muligheter for havnene til å gjøre seg klare. Men hvis man fortsetter sånn som regjeringen holder på med nå, med å si ja, vi skal gi noen støtteordninger og så får vi la markedet ordne opp, da kommer man faktisk ikke i mål, for man trenger statlig koordinering for å få dette i havn.

Vi vil stemme subsidiært for det som er forslag nr. 1, fra mindretallet, som da ser ut til å få flertall her. Så vil jeg bare påpeke en ting helt til slutt når det gjelder oppfølgingen av vedtaket vårt om ferger. Det er to ting som er interessant ved det som handler om oppfølging av å sørge for at nullutslippsteknologi tas i bruk. Statsråden har tidligere vært bekymret for at en god del av gammel teknologi kommer til å bli skrotet. Det vi ser, er at det er mye teknologi som ombygges til nullutslipps- og lavutslippsløsninger nå. Det andre er at dette er ikke et nasjonalt mål om at alt skal være nullutslippsferger, det er et krav som Stortinget har stilt. Vi ber regjeringen sikre at alt er nullutslippsferger – ikke bare et nasjonalt mål.

Rasmus Hansson (MDG) [10:31:45]: Takk til Venstre som har fremmet et godt Dokument 8-forslag og dermed gitt Stortinget muligheten til å løfte innsatsen for grønn skipsfart et skritt framover, en mulighet som jeg ikke synes vi har tatt særlig godt vare på.

Som mange har påpekt, er det veldig bred enighet om at det i den norske maritime næringen – inklusiv skipsfart i alle sine avskygninger – ligger veldig store muligheter for videre norsk næringsutvikling som vi er nødt til å benytte når vi skal produsere nye arbeidsplasser, ikke minst i de fylkene som taper mest jobber når oljesektoren går nedover. Dessuten er – igjen som alle er enige om – skipsfarten allerede relativt sett en klimavennlig måte å transportere gods og personer på, og potensialet for å gjøre den mye mer klimavennlig er stort. Så her har vi alle muligheter.

Da er det selvfølgelig både bra at regjeringens strategi, som tidligere er lansert, gjennomfører en del bra tiltak og bra at partiene på Stortinget er ivrige etter å foreslå nye, gode ting. Det som er litt flaut, nesten, på Stortingets, komiteens og partienes vegne, er at vi til de grader ikke er i stand til å bli enige om noe som vi sier at vi er enige om. Det som vi konkluderer med etter denne stortingsbehandlingen når vi stemmer i dag, er ikke særlig nyttig for norsk maritim næring. Det er flertall for ett vedtak om innblanding av biodrivstoff og ellers ingenting. Jeg vil si det er spesielt tankevekkende at vi ikke får flertall for forslag til vedtak II, altså å be regjeringen fremme en tiltakspakke som bidrar til at Norge kan utvikle og levere nullutslippsskip for alle skipstyper innen 2030 – et helt naturlig og logisk mål som følger av forpliktelsene, sammen med EU, om å kutte utslipp innenfor transportsektoren kraftig – og rart at Stortinget ikke klarer å enes om det. Hvis jeg forsto det riktig, gikk også Venstre nå ut av forslaget til vedtak II som Kristelig Folkeparti allerede er ute av. Den andre halvdelen av forslaget til vedtak II er å utrede og legge fram en sak på egnet måte – altså veldig åpent formulert – om hvordan Norge kan redusere sine klimautslipp fra innenriks skipsfart med minimum 40 pst. innen 2030. Altså en gjentakelse av det målet som vi allerede har forpliktet oss til som nasjon i samarbeid med EU. Det får ikke flertall når vi prøver å operasjonalisere det innenfor en kjempeviktig sektor, nemlig skipsfartssektoren. Det er merkelig, og det er et dårlig signal fra Stortinget om hvilken vilje vi egentlig har til å gjennomføre de målene vi har satt oss og vedtatt. Det mangler ikke på andre sånne signaler i den budsjettdebatten som pågår rundt oss i disse dager, om at flertallets vilje til å gjennomføre påtatte tydelige klimaforpliktelser er mildt sagt daff.

Miljøpartiet De Grønne har sammen med flere andre partikonstellasjoner vært med på å fremme en rekke konkrete forslag. De har blitt omtalt av flere andre partier. Vi mener at det å stille konkrete krav til teknologi, til når landstrøm skal komme, til innblandingspåbud for bærekraftig biodiesel og liknende tiltak er helt nødvendig for å peke ut retning og for å gi sikkerhet i næringen for at dette er den veien det kommer. Som vi alle vet, er akkurat denne næringssektoren – skipsfarten – innovativ. De er klare, de gjør det hvis de får beskjed, men de får ikke tydelig nok beskjed i denne omgang.

Så en kort stemmeforklaring til det forslaget til vedtak som får flertall, nemlig om omsetningskrav for bruk av bærekraftig biodrivstoff i drivstoffet. Det er nødvendig, men det er også noe vi skal være veldig oppmerksom på, og der er jeg enig med regjeringen. Dette er ikke noe som kan bli en stor løsning for norsk transport og norsk skipsfartsnæring. De store løsningene ligger innenfor nullutslipp og innenfor andre energityper enn altfor ensidig utnyttelse av biologisk drivstoff.

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [10:37:21]: Dette er en viktig debatt om et viktig tema. Jeg er glad for at Stortinget igjen reiser tematikken til diskusjon her, for det viser en iver etter å få gjort ting. Dette handler om hvordan vi skal utvikle en av våre viktigste næringer – historisk absolutt en av våre viktigste næringer – en av de mest komplette næringene vi har, kanskje til og med mer komplett enn olje- og gassnæringen. For når det gjelder skipsfart, har vi alt i Norge. Vi har rederier, vi har verft, vi har utstyrsleverandører, vi har forsikringsselskap, vi har finansieringsbanker – ja, på alle sider av bordet er det norsk kompetanse som vil være viktig når vi skal bidra til et grønt skifte.

Men det er også viktig at vi jobber sammen med denne næringen, at vi sørger for at de vedtak som blir gjort i Stortinget, at den politikken som regjeringen skal utøve, styrker klyngen og ikke skaper omveier, kostnader, som gjør det vanskelig å være konkurransedyktig. Jeg synes Stortinget her tar gode beslutninger som vi gleder oss til å følge videre opp.

Vi har hatt gode resultater i Norge over lang tid på ulike miljøteknologier. Vi har kommet veldig langt når det gjelder å ta i bruk elbilteknologi. Vi har dessverre ikke klart å utvikle mange næringsarbeidsplasser som følge av elbilene. Det er stort sett importert teknologi, selv om produsenter av ladeutstyr o.l. kan vise til suksess. Derimot kan vi få mange flere arbeidsplasser, ser det ut som, ut fra det vi gjør innen maritim næring, og det gjør det ekstra spennende. Her er det ikke importert teknologi, her er det ting vi gjør selv, som vi kan levere til andre, og da er det også en fordel om vi har demonstrert at teknologien virker på hjemmebane.

Når noen nå kritiserer at dette er forslag som ikke pålegger at vi skal kunne levere nullutslippsteknologi på alle skipstyper, mener jeg at det ville være ganske vanskelige krav å pålegge norsk verftsindustri. Norske verft bygger ikke store supertankere. De bygger ikke containerskip som kan ta tusenvis – ja, titusenvis – av containere, ei heller bygger de en rekke andre typer maritime fartøy. Hvis vi hadde vært så firkantet som noen antyder, hadde man lagd nye krav om å utvikle skipstyper som vi aldri ville komme til å tjene penger på å levere utstyr til, fordi der er det andre som er spesialister. Vi må se på hvordan vi kan sørge for at norsk næring utvikler en teknologi som andre også tar i bruk, men at dette blir et globalt løft, og ikke bare et norsk løft.

Så må vi også huske i denne debatten at det skjer mye allerede. Når noen er skuffet over at det ikke blir vedtatt enda flere anmodningsvedtak, skal man ikke glemme at det er blitt vedtatt mye allerede, både i tidligere representantforslag og også etter initiativ fra regjeringen. Fra regjeringens side er grønn skipsfart et av våre hovedsatsingsområder. I vår regjeringsplattform står det at vi ønsker at det skal tas i bruk lavutslipps- og nullutslippsteknologi så fort det er tilgjengelig i markedet.

Vi skal huske at gjennom Statens vegvesen bygges det nå flere elferger fordi vi skal ha det på fergestrekninger. Statens vegvesen har satt i gang utvikling av hydrogengferger. På Boknafjorden skal det tas i bruk nye ferger som kun kan gå på enten LNG, biodiesel eller el, altså ikke tradisjonelle typer teknologier.

Hurtigruten viser at de også støtter opp her – de har bestilt inntil fire hybridskip. Kystverket gjør om på sine bestillinger som de tidligere har hatt på normal teknologi. Nå skal det være batteri, hybrid eller biodiesel.

Da jeg reiste langs hele kysten i sommer, møtte jeg en rekke rederier, havner og teknologimiljøer som er i gang med dette løftet. De sitter ikke bare og venter på at Stortinget skal gjøre nye vedtak fordi de har allerede et marked som er så interessant at de er på gang. Så er det viktig at vi også støtter opp om dette økonomisk. Det har allerede kommet penger fra staten til å støtte opp om utvikling av grønn skipsfartsteknologi. Det har kommet penger til å støtte opp om kondemnering av eksisterende skip for å kunne bygge nye. Det er redusert elavgift på landstrøm, det er støtteordninger nå for gods fra vei til sjø. Det er støtteordninger for landstrømanlegg, og Enova har fått en rekordvekst i bevilgninger de siste årene. Vi har fra statens side sagt at det skal være rabatt på losberedskapsavgiften når en har miljøteknologi om bord. Det vitner om at det allerede er en rekke virkemidler, og la oss ikke debattere dette som om man nå for første gang begynner å tenke på grønn skipsfart. Det har man gjort lenge, i denne regjeringen og i tidligere regjeringer.

Rederinæringen og verftsindustrien viser at de vil følge opp. Vi må gjerne prøve å støtte opp om dette etter hvert som vi ser at ny teknologi kommer på plass, slik at Norge er ledende på dette. Men det å si at norske verft skal kunne alt, tror jeg blir å pålegge dem oppgaver som de selv ikke ville være interessert i å levere.

Helge Orten (H) [10:57:23]: Vi har et næringsliv og en maritim klynge som over tid har vist stor omstillingsevne og innovasjonskraft, og som har vært tidlig ute med å ta i bruk ny og mer miljøvennlig teknologi, f.eks. LNG- og elferge. Samtidig har rederier, verft og leverandører vært i front og utviklet mer energieffektive skrog og propeller, rett og slett fordi det lønner seg. Det er disse bedriftene som også vil være avgjørende for at vi skal nå målsettingen om nullutslipp i skipsflåten.

Forslagsstillerne ønsker en egen tiltakspakke for dette formålet, men tiltakspakken ligger jo der i stor grad allerede, og har blitt forsterket av både regjerings- og samarbeidspartiene i hvert budsjett. Aldri har vel Forskningsrådet, Innovasjon Norge og Enova hatt større muskler til å stimulere til utvikling av ny miljøteknologi og tilrettelegge infrastrukturen som er nødvendig.

Det finnes gode ordninger med god tilgang på penger som bedrifter kan søke på. Har en et godt prosjekt, vil det forundre meg veldig om det ikke får støtte gjennom virkemiddelapparatet. I tillegg er det etablert en kondemneringsordning for skip, som skal bidra til økt utskiftningstakt særlig i nærskipsflåten. Landstrøm er et annet tiltak, som har vært nevnt tidligere i dag: Det er mulig å søke om midler gjennom Enova, og flere havner har fått tildeling. Senest i vår ble det tildelt 82 mill. kr til 13 havner. Det er viktig å prioritere de havnene der effekten er størst. Det er ikke sikkert at det er kostnadseffektivt å tilby dette i alle havner, særlig der det knytter seg store kostnader til infrastrukturen til havna, og der trafikkgrunnlaget er lavt. Da kan det kanskje være andre løsninger som er like relevante.

Som offentlig myndighet har vi selv en viktig rolle som stor innkjøper av f.eks. ferge- og hurtigbåttjenester. Når nye anbud rulles ut, blir det stilt strengere utslippskrav. Det ble f.eks. nylig tildelt en kontrakt fra Anda-Lote, med nullutslippsløsninger. I statsbudsjettet for 2017 er det varslet et utviklingsprosjekt for hydrogenferge.

For å gjøre det mer attraktivt for fylkeskommunen å stille krav om nullutslipp er det etablert en egen ordning for å styrke kompetansen hos både fylkeskommunen og rederiene, samtidig som Enova gir betydelige tilskudd til ladeinfrastruktur. For eksempel har Hordaland fylkeskommune og Møre og Romsdal fylkeskommune fått tilsagn om til sammen 300–400 mill. kr til dette formålet.

Samtidig må vi ikke glemme at skipsfarten er den dominerende transportformen for gods, med god miljøeffekt målt opp mot alternativet, og at det er gjort flere tiltak for å styrke skipsfartens konkurranseevne. Avgiften er redusert med mer enn 100 mill. kr, en forbedret farledsbevisordning er på plass, miljødifferensierte losavgifter er etablert, og det gjennomføres betydelige investeringer i farleden for å styrke sjøsikkerheten. Og i budsjettet for 2017 er det også foreslått en tilskuddsordning for å få mer gods over fra vei til sjø.

Det skjer mye bra, men det kan helt sikkert skje enda mye mer. Vi vil fortsette å styrke disse ordningene framover.

Terje Aasland (A) [11:00:37]: Aller først er jeg litt forundret over at Venstre trekker seg ut av sitt eget forslag. Det betyr kanskje at Venstre med dette ønsker å gi et signal til Stortinget om at det å tilnærme seg Venstre-forslag heretter på en konstruktiv måte egentlig er litt unødvendig, så jeg er litt forundret over det. Men jeg skal la det ligge, fordi vi kommer primært til å stemme for innstillingen, sånn den foreligger, og så vurderer vi subsidiær stemmegivning for det som er forslag nr. 1 etterpå. Men det er noen problemstillinger knyttet til det.

Jeg har lyst til å starte med at komiteen var på besøk på Fiskarstrand Verft for noe tid tilbake. Der hadde vi et interessant møte med administrerende direktør Rolf Fiskarstrand. Vi stilte spørsmålet: Hvordan skal norske verft i framtiden vinne den knallharde konkurransen? Han hadde ett eneste svar til komiteen: Still knallharde teknologikrav – teknologikrav som andre lands kompetanse i den maritime næringen ikke kan klare å møte. Det var beskjeden.

Og hva er det som skjer nå? Det ligger et forslag i innstillingen, sånn som den ligger nå: «Stortinget ber regjeringen legge frem en tiltakspakke som bidrar til at Norge kan utvikle og levere nullutslippsskip for alle skipstyper innen 2030.» Jeg er enig med statsråden – det er kanskje litt vel ambisiøst å tro at vi skal kunne levere på alle, men jeg tror at norsk kunnskap kan bidra til teknologi i alle skipstyper. Men i forslaget som nå ser ut til å bli vedtatt, og som Venstre hoppet over på, står det altså: på egnet måte legge fram virkemidler som kan stimulere til å øke ordremengden, uten noen heftelser.

Jeg tror ikke norsk verftsnæring og den maritime kunnskapen i utgangspunktet roper halleluja for den endringen fra Venstres side, for det er ingen forutsetninger der i tilknytning til det. Jeg har tidligere i år stilt spørsmål til olje- og energiministeren om han er interessert i å endre Enova-innretningen, som går til rederne, og ikke til prosjektene og kunnskapen i Norge, men som følger rederne eventuelt ut av landet for å bygge skip ute.

Vi må stille oss spørsmålet: Er det den norske kunnskapen, den norske maritime klyngen, vi skal styrke i det videre arbeidet når vi nå gir signaler om at vi skal bruke store penger på dette? Jeg synes det er dumt hvis ikke Stortinget er tydelig på at det er den norske kunnskapen og de norske næringene vi i utgangspunktet ønsker å underbygge.

Den neste delen av forslaget – som det også er litt merkelig at Venstre hopper av – er at en faktisk ønsker å redusere klimagassutslippene i nærskipstrafikken med 40 pst. For er det noe som går langs norskekysten, og som i utgangspunktet har et stort utskiftningsbehov i mer moderne teknologi, så er det den nærskipsflåten som faktisk ruller og går der. Den har behov for fornyelse, og det signalet hadde det vært greit at Stortinget ga.

Så jeg er forundret over stortingsflertallet, og jeg er forundret over Venstre, som hopper av sitt eget forslag.

Heikki Eidsvoll Holmås (SV) [11:03:57]: La meg bare begynne med å si at jeg er enig med Terje Aasland – jeg synes det er skuffende at Venstre hopper av et forslag som stiller nasjonale krav om sektorvise utslippskutt. Det vi har gjort på klimasiden, gjennom den tilknytningen til EU, er jo at Venstre var med på å avskaffe alle nasjonale mål for utslippskutt fram til 2030. Det hadde vært bra om vi satte tydelige sektorvise mål, og det er dumt at det ble frafalt fra Venstres side nå.

La meg likevel bruke mesteparten av tiden på det regjeringen sier, for jeg synes det er interessant å høre på Ketil Solvik-Olsen. Det er selvfølgelig bra hvis Ketil Solvik-Olsen også hører på meg når jeg snakker – jeg skal snakke for referatet, siden Ketil Solvik-Olsen ikke hører på.

La meg si følgende: Det er et helt åpenbart problem at Stortinget har vedtatt at vi ønsker oss en plan for utrulling av landstrømanlegg. Så kommer Ketil Solvik-Olsen og regjeringen tilbake og sier: Vi skal ikke ha en plan, vi lager en markedsundersøkelse. Og når jeg påpeker at når en har konkrete næringsaktører som går fram og sier at de gjerne vil gjøre en innsats og bidra til landstrømutvikling, så sier Statsråd Ketil Solvik-Olsen: Vel, her ser vi at SV ønsker å detaljregulere.

Jeg trodde at litt av vitsen med at regjeringen sender ut tydelige bestillinger – altså, når man ønsker en landstrømutvikling, må man også sende tydelige bestillinger på hva det er man ønsker. Regjeringen var ute og sa at nå skal vi få gjort noe med luftkvaliteten rundt omkring i de byene, og derfor skal vi satse på landstrøm, men det lå ingen føringer i de landstrømmidlene som Enova tildelte, eller de bestillingene man ga til Enova, om at det skulle særlig ses på luftkvaliteten i byene.

De to byene som har størst tonnasje, som Helge Orten var inne på her tidligere, har ikke fått støtte til landstrømanlegg, fordi man utelukkende har sett på kilowattimer – kroner per kWt. Man har ikke sett på hvem som har størst tonnasje, sett på hva som er strategisk viktig, eller sett på hva som vil være viktigst for å sørge for f.eks. å utvikle et tilbud til Hurtigruten, som er rutegående – vi kan stille klokken etter den, den går oppover og nedover langs kysten. Vi vet at den går der, og det å legge til rette for landstrøminfrastruktur vil være noe som gir varige utslippskutt. Der gjør man ikke det, og der ser vi veldig tydelig hvordan regjeringen lar være å følge opp Stortingets tydelige vedtak, der vi sier at vi vil ha en plan for å rulle dette ut, mens regjeringen tar et skritt tilbake og sier at vi vil jo ikke detaljregulere.

Ola Elvestuen (V) [11:07:16]: For det første synes jeg det er forunderlig at SV kritiserer Venstre for ikke å ha tydelige mål i klimapolitikken, SV som nettopp stemmer imot at vi skal ha et samarbeid med resten av Europa for å redusere våre utslipp. Det at vi har et EU-samarbeid, er nettopp grunnlaget for at vi nå må gjennomføre de utslippene som vi forplikter oss til, at vi kommer ut av en situasjon hvor man gjør vedtak som i tidligere klimaforlik – som jo har blitt en tiltaksrekke mer enn tydelige forpliktelser som fører til betydelige kutt.

Så må jeg fra Venstres side, som har tatt initiativ til denne saken, si at jeg er godt fornøyd med at man nå får to flertall. Man får en enstemmighet om omsetningskrav for biodrivstoff også i skipsfarten, og man får et flertall for at man skal komme tilbake – ikke med handlingsplan, men på egnet måte med virkemidler for å øke ordremengden for å bidra til utvikling av flere lav- og nullutslippsløsninger.

Det er ikke sånn, som Terje Aasland ga inntrykk av, at dette er et flertall som etableres på Stortinget nå. Dette er et flertall som var der allerede i komitéarbeidet, fordi flertallet i komiteen er annerledes enn i plenum på Stortinget.

Fra Venstres side er vi fornøyd med at dette nå får flertall. Så kan man være uenig i vår vurdering, at vi går direkte for det i stedet for å stemme subsidiært, men jeg håper at det er flere partier som blir med på en subsidiær stemmegivning, sånn at det som blir det andre vedtaket, også får en bred tilslutning i Stortinget.

Torhild Aarbergsbotten (H) [11:09:27]: Det er veldig bra at det blir en såpass god debatt om et så viktig tema som dette faktisk er. I løpet av debatten føler jeg behov for å kunne få presisere og kanskje forklare noen av de tingene som er kommet opp fra enkelte av representantene, og som jeg håper at man er klar over – i tilfelle ikke kan det være greit at det blir gjentatt fra talerstolen.

I disse dager behandler Enova ny søknadsrunde som handler om nettopp landstrømanlegg. Enova har, når de skulle legge til rette for landstrømanleggene, vært tydelig på at man her må ta hensyn til de problemstillingene som ennå kanskje ikke er avklart – at man faktisk har mulighetene, teknologien og løsningene, sånn at man får til dette på en best mulig måte.

Hurtigruten har vært tydelig på at man ønsker å legge til rette for landstrøm i de havnene man har lengst liggetid, dette handler om kost–nytte-effekter. Personlig, som representant for Sør-Trøndelag, har jeg store forventninger til søknaden som nå ligger inne fra Trondheim Havn nettopp om å legge til rette for landstrøm i Trondheim, som er en av de havnene der Hurtigruten har lengst liggetid.

Det har også blitt etterlyst en plan for landstrømanlegg. Da må jeg nok en gang få lov til å vise til den maritime strategien som er lagt fram fra regjeringen. Der ber man nettopp om at det skal lages en plan for landstrømanlegg.

Det har også vært spørsmål om hurtigbåter. Meg bekjent har det ikke vært statlige hurtigbåtinnkjøp, det er fylkeskommunene som har disse. Jeg vil benytte anledningen til å gi ros til fylkeskommunene for at man har vært ganske så offensive i anbudsbestillingene de siste årene. Jeg vil nok en gang gi litt ros til Brødrene Aa i Gloppen, som har produsert ganske mange av de hurtigbåtene som har vunnet anbud. Blant annet gjør karbonskrogene at man får en mye lettere båt, en mer sjødyktig båt og ikke minst et langt lavere drivstofforbruk enn det som har vært tilfellet før.

Det skjer veldig mye bra nettopp på grunn av at man har vært en tydelig og offensiv bestiller på mange områder – ikke bare det som har vært i statens portefølje, men også det som skjer ute i fylkeskommunene og i kollektivtrafikken rundt om i det langstrakte landet vårt.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [11:12:30]: Stortinget vedtar det Stortinget gjør, og regjeringen vil følge opp de vedtak Stortinget fatter, uavhengig av hva slags partiflertall som står bak dem.

For å oppklare den diskusjonen Arbeiderpartiet nå for fjerde gang prøver å dra opp, som jeg mener det ikke er grunnlag for, vil jeg si: Dagens regjering har gjennom tre år vist at vi skal bygge dette landet, vi skal skape arbeidsplasser, vi skal styrke norsk næringsliv og vi skal styrke norsk eierskap. Vi vedlikeholder infrastrukturen der den har forfalt tidligere. På samme måten ønsker vi å bidra til å styrke norsk verftsnæring, norsk skipsfart, den norske sjømann. Vi ser at enkelte aktører klager på at den norske sjømannen får for gode rammebetingelser nå gjennom de endringene som regjeringen har foreslått i statsbudsjettet for 2017. Jeg mener de er høyst nødvendige.

Det er ingen grunn til å tvile på at når det som nå er et flertall for forslag nr. 1 har som mål at vi skal stimulere til å øke ordremengden på norske verft, er det det regjeringen kommer til å gjøre. Det kommer til å være helt i tråd med de tankene regjeringen har hatt rundt mye annet vi har gjort, som bl.a. ble synlig for et par uker siden ved at når vi nå skal ha nye skip til Forsvaret, skal vi få dem bygd på norske verft. Det er ingen politikkendring der. Tvert imot – det er god politikk i tråd med måten regjeringen tenker på. Det står faktisk litt i kontrast til det forslaget som Arbeiderpartiet her har argumentert for, der det ikke har stått noe om at dette skal være skip som bygges ved norske verft, der det ikke har vært et mål om å øke ordremengden, men som derimot har sagt at norske verft skal kunne tilby nullutslippsskip for alle skipstyper innen 2030.

Vi må forholde oss til hva Stortinget faktisk har vedtatt hvis regjeringen skal kunne følge det opp på en god måte. Det som Arbeiderpartiet har argumentert for, er at vi skal bidra til at Norge kan utvikle og levere nullutslippsskip for alle skipstyper innen 2030. Det betyr ikke bare store oljetankere, supertankere, Suezmax, tørrbulkskip som skal kunne gå gjennom Panamakanalen. Dette er skipstyper som norske verft ikke har bygd på mange år – ja mange tiår – og noen av dem har vi aldri bygd før. Jeg forstår ikke hvorfor vi skal gjøre norske verft i stand til å utvikle ulike skipstyper som de selv sier at Norge ikke har noen fortjeneste på å utvikle fordi arbeidskraften er for dyr. Det som derimot norske verft har påpekt, er at en må sørge for at en får utviklet skip som er teknologitunge, der verdiene om bord er langt høyere enn verdien av stålet. Det er der norske verft skal utvikle seg, det er der vi skal kjempe om å skape arbeidsplasser. Det er der vi faktisk skal sikre framtiden vår. Da synes jeg at det forslaget som nå ligger an til å få flertall, er mye bedre rettet mot å ivareta norske verftsindustri og ivareta norske teknologimiljøer. Jeg skal love at regjeringen kommer med iver til å jobbe for å innfri de vedtakene som Stortinget fatter.

Terje Aasland (A) [11:15:45]: Hvis statsråden hadde hørt etter da jeg holdt mitt innlegg, hadde han hørt at jeg utdypet hva vi la i det forslaget til vedtak i komiteens innstilling til Stortinget når det gjelder forholdene.

Når jeg er bekymret for regjeringens vilje til å understøtte norsk teknologiutvikling, norsk innovasjon, norsk kunnskapsbygging i den maritime næringen, henviser jeg faktisk til et svar fra olje- og energiministeren, som nå også er kommet inn i salen, fra 29. juni, hvor jeg tar opp problemstillinger med at Enovas støtte til elektriske ferger går til rederen og sånn sett går ut av landet. Han er overhodet ikke bekymret, trekker ikke fram problemstillinger i tilknytning til det, og sier at Enova styres kun på et overordnet nivå. Det er utgangspunktet for min bekymring.

Så skal vi stemme subsidiært for forslag nr. 1, men vi forbeholder oss retten til å vurdere de virkemidlene som blir fremmet, om de faktisk underbygger norsk kunnskap, teknologi og innovasjon.

Heikki Eidsvoll Holmås (SV) [11:17:03]: Statsråden sa akkurat at han vil følge opp alle vedtak som Stortinget fatter, uavhengig av hvilke partier som står bak dem. Jeg vil gjerne understreke at statsråden og regjeringen ikke engang har fulgt opp vedtak som regjeringens egne partier står bak. Da vi fattet vedtakene for over et år siden eller halvannet år siden, om elferger, nullutslippsferger, sa vi klart fra at regjeringen skulle sikre at alle fergeanbud og rutebåtanbud var basert på null- og lavutslippsanbud der teknologien tillot det. Regjeringen har ikke gjort noe for å sikre at det skjer. De har støttet at flere gjør det, men de har ikke sikret at det skjer.

Det andre er at komiteen i samme innstilling ga klart uttrykk for at naturgass ikke var lav- og nullutslippsteknologi. Likevel har regjeringen utlyst anbud der naturgass er en av de tillatte løsningene. Så regjeringen og statsråden følger ikke opp det Stortinget har vedtatt på dette feltet.

Statsråd Tord Lien [11:18:24]: Siden mange av representantene, særlig fra opposisjonspartiene, har snakket om Enova, finner jeg grunn til å komme med noen avklaringer. Jeg har lyst til å begynne med å si at sammen med samferdselsministeren, resten av regjeringen og samarbeidspartiene i Stortinget er jeg glad for å kunne peke på det faktum at Enovas og myndighetenes arbeid med å stimulere til lavere klimagassutslipp, mer bruk av fornybar energi i transportsektoren under denne regjeringen er blitt kraftig økt. Enova bruker i dag langt mer midler på elektrifisering og på å ta i bruk fornybar energi og redusere drivstofforbruket i transportsektoren enn Transnova noensinne brukte under den rød-grønne regjeringen. Det gjør det mulig å satse på å erstatte fossil energi i biler og ikke minst på den maritime siden.

Enova-avtalen som ble inngått under den rød-grønne regjeringen, må jeg få lov å minne om, peker på at for å være kvalifisert til å få Enova-midler må man være registrert i NOR- eller NIS-registeret eller ha aktivitet på norsk sokkel. I det ligger det at det er teoretisk mulig å bruke leverandører også utenfor Norge. Når det gjelder en av de store satsingene, vet vi at teknologi utviklet i Norge, men som er eid fra Tyskland, er helt grunnleggende for å lykkes med dette. Siemens er et eksempel på et selskap som er kommet langt, men som har veldig mange av sine aller beste folk på helelektrisk og delelektrisk framdrift plassert på norsk jord – med andre ord: skape aktivitet, norske arbeidsplasser og norske skatteinntekter.

Den store satsingen, den store tildelingen fra Enova er gått til Hurtigruten. Jeg er kanskje inhabil siden jeg er født i Vesterålen, men jeg må si at Hurtigruten må være noe av det norskeste vi har, og vi vet også at veldig mange av de leverandørene som kommer til å jobbe sammen med Hurtigruten, kommer til å være norske leverandører. Det er bra. Den andre store satsingen er å muliggjøre helelektrisk og delelektrisk drift av fergeflåten vår. Der ligger det i sakens natur på mange måter at den infrastrukturen nødvendigvis må ligge i Norge, noe den også gjør siden disse fergene har en tendens til å gå mellom to norske havner. Det er en annen av de store satsingene for å redusere klimagassutslipp fra maritim transport i Norge.

Så skal denne regjeringen før jul framforhandle en ny avtale med Enova. Jeg er veldig glad for at det har vi hatt god mulighet til å diskutere i Stortinget. Jeg kommer selvfølgelig til å følge opp de føringene som ligger fra regjeringspartiene og samarbeidspartiene fra energimeldingsarbeidet, som Stortinget gjennomførte før sommeren. Det vil jeg selvfølgelig gjøre i tett samarbeid med samferdselsministeren og med medlemmene av energi- og miljøkomiteen.

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [11:33:02]: Det er viktig når en diskuterer, at en har klare budskap, og at en forstår ulike posisjoner. Jeg synes det er litt behov for å gjenta meg selv nok en gang når det største opposisjonspartiet opplever det som vagt, det regjeringen kommuniserer. Men jeg har også sjekket med flere andre representanter i salen om budskapet mitt er så tåkete som representanten Aasland gir inntrykk av, og det er ingen andre som opplever den tåken.

Men jeg skal likevel gjenta meg selv. Regjeringen kommer til å legge vekt på det vedtaket som er gjort, at vi skal sørge for at vi tilrettelegger for at ordremengden øker ved norske verft som følge av dette, og at vi gjør norske verft enda mer i stand til å kunne være konkurranseledende når det gjelder teknologi. Det er det som flertallet nå har vedtatt, som Arbeiderpartiet nå sier de vil støtte, men som er noe helt annet enn det som Arbeiderpartiet selv ville, for der var det ingen krav om ordremengde på norske verft. Der var det derimot krav om at vi skulle utvikle teknologi for skip som Norge ikke produserer, ikke har produsert og heller ikke kommer til å produsere, og det er penger bortkastet. Så denne regjeringen og dagens flertall vektlegger arbeidsplasser. Arbeiderpartiet gjorde det ikke, og jeg er glad for at Arbeiderpartiet nå kommer etter flertallet i Stortinget. Men la oss prøve å unngå at vi sitter og mistenkeliggjør hverandre, slik jeg opplever at representanten Aasland gjør. Dette blir litt det samme som Arbeiderpartiet holdt på med i valgkampen i 2005, der de kritiserte Bondevik-regjeringen for at Union i Skien ikke ble reddet. En hadde inntrykk av at det skulle de gjøre, men så fort Arbeiderpartiet kom til makten, gjorde de ingen ting for å redde Union i Skien likevel. Den type debatter er veldig lite fruktbar både i Stortinget og ikke minst ut mot velgerne.

Den andre delen av den debatten som har pågått nå, er om Enova. Det er helt riktig, som olje- og energiministeren sier, at dette er prinsipp som ble slått fast av den rød-grønne regjeringen. Og det er veldig rart at både Arbeiderpartiet og SV er superkritiske til de prinsippene når de nå selv sitter i opposisjon, istedenfor at vi kan vektlegge at prinsippene ligger til grunn, men virkemiddelapparatet til Enova er blitt kraftig styrket gjennom økte ressurser. Det betyr at vi får gjort mye mer nå enn det som var planene med rød-grønn regjering, men prinsippene er foreløpig de samme som Arbeiderpartiet hadde, men som Arbeiderpartiet nå plutselig kritiserer ihuga. Jeg forstår det ikke. Det er heller ikke sånn, som representanten Eidsvoll Holmås sier, at olje- og energiministeren og undertegnede har gitt ulike signaler. Tvert imot skryter vi begge av det vi faktisk har oppnådd sammen med Venstre og Kristelig Folkeparti, fordi det betyr at det er flere landstrømanlegg nå enn før, og det er mer støtte til miljøteknologi i transportsektoren enn før. Så la oss sørge for at vi gir klare signaler ut til næringslivet, og denne regjeringen og dagens flertall har vist at vi støtter grønn teknologiutvikling, vi støtter grønne ferjer gjennom fylkene med å gi bedre rammer for å kunne utvikle dette, og det skal vi fortsette med.