Stortinget - Møte torsdag den 20. oktober 2016

Dato: 20.10.2016
President: Olemic Thommessen
Dokumenter: (Innst. 25 L (2016-2017), jf. Prop. 118 L (2015-2016))

Innhold

Sak nr. 3 [11:05:33]

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Endringer i naturmangfoldloven mv. (administrativt beslag og administrativ inndragning (Innst. 25 L (2016-2017), jf. Prop. 118 L (2015-2016))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

Det anses vedtatt.

Torhild Aarbergsbotten (H) [] (ordfører for saken): Jeg vil takke komiteen for godt samarbeid i denne saken. Et bredt flertall i komiteen, med unntak av Senterpartiet, har sluttet seg til de foreslåtte lovendringer.

Det foreslås at det i naturmangfoldloven blir inntatt en bestemmelse som gir adgang for administrative myndigheter til å foreta beslag, og en bestemmelse som gir adgang for administrative myndigheter til å foreta inndragning og til å pålegge lovovertreder å dekke utgifter i forbindelse med inndragning. Bestemmelsene skal gjelde ved visse typer lovbrudd. I tillegg foreslås det i proposisjonen også noen klargjøringer og oppretting av inkurier i naturmangfoldloven og viltloven, som omfatter

  • klargjøring av forbudet mot unødig skade og lidelse på viltlevende dyr og deres reir, bo eller hi

  • klargjøring av adgangen til å fravike de regler som ellers gjelder ved felling

  • klargjøring av klagerett på vedtak om uttak av hjortevilt og bever mv.

  • retting av henvisning til bestemmelser i naturmangfoldloven

Bakgrunnen for at et bredt flertall støtter departementets forslag til lovendringer, er behovet for å bedre ivaretakelsen av arter og biologisk mangfold og for å sikre bærekraftig handel med truede arter av vill flora og fauna som er regulert etter CITES-konvensjonen. Det er også behov for en mer effektiv håndheving av EUs tømmerforordning.

Det er viktig å forhindre at fremmede organismer som det er forbudt å importere, omsette eller sette ut etter reglene i naturmangfoldloven eller tilhørende forskrifter, slipper ut i miljøet og forårsaker uheldige følger for det biologiske mangfoldet. I tillegg er det viktig å fjerne slike gjenstander og organismer fra omsetning, slik at en ikke bidrar til et uønsket marked for disse. Derfor ser vi behovet for at administrative myndigheter kan foreta slike handlinger, slik at beslag og inndragning kan foregå uten unødig opphold. En sikrer da at gjenstander eller organismer ikke kommer ut i naturen eller blir ulovlig omsatt i tiden en bruker for å undersøke lovligheten nærmere.

Det er viktig å påpeke at administrative beslag eller inndragning ikke skal komme til erstatning for en påtalemessig forfølgning der påtalemessig forfølgning er ønskelig. Mens beslag er et midlertidig og vanligvis kortvarig tiltak, innebærer inndragning at eieren mister eiendomsretten. I hovedsak vil adgangen til administrativ inndragning derfor ikke gjelde ting av vesentlig verdi, slik som lovteksten presiserer. Lovteksten presiserer at for ting av vesentlig verdi skal som hovedregel inndragning etter straffeloven, ikke naturmangfoldloven, benyttes. Komiteen støtter denne ordlyden.

Vi ser at adgang til administrative beslag eller inndragning kan bety mindre rettssikkerhet for enkeltmennesker i denne type saker. Vi mener likevel at hensynet til ivaretakelsen av arter og det biologiske mangfold er såpass viktig at lovendringen kan støttes. Vi mener også at lovendringen kan bety mindre byråkrati, siden beslag eller inndragning kan skje når mistanke om overtredelse av lovverket blir avdekket, f.eks. ved grensekontroll.

Jeg vil til slutt anbefale innstillingen fra flertallet i komiteen til I, II og III.

Marit Arnstad (Sp) []: Jeg tar ordet – litt kort – for å begrunne hvorfor Senterpartiet kommer til å stemme imot II, som inneholder endringene i § 72 a og § 72 b og § 15, i første rekke. Grunnen til det er at det er noe prinsipielt med denne saken, som også er viktig: Beslag og inndragning er strafferettslige tvangsmiddel, og det å iverksette en praksis der man gir administrative myndigheter mulighet og rett til beslag og inndragning, er ikke bare et spørsmål om effektiv statsforvaltning, men det er et spørsmål om forholdet mellom det som er strafferettslige tvangsmiddel, og det administrative myndigheter skal kunne gjøre. Vi mener det tilligger påtalemyndigheten å kunne foreta beslag og inndragning. Vi har merket oss at dette har vært omstridt i høringsrunden, og at både Politidirektoratet, Økokrim og Østfold politidistrikt har hatt sterke motforestillinger mot at man her skal åpne for at administrativ myndighet skal foreta beslag eller inndragning. Derfor kommer ikke Senterpartiet til å støtte forslaget om å endre § 72.

Vi kommer heller ikke til å støtte forslaget om å endre § 15. Ved første øyekast kan det se ut som om § 15 er en klargjøring av spørsmålet om forbudet mot unødig skade og lidelse på viltlevende dyr, men i realiteten er det nok ikke bare en klargjøring, men også en utvidelse, hvis en ser nøye på den formen lovendringen har fått. Det er også påpekt av en rekke av høringsinstansene. Vi mener at hvis dette er en utvidelse, burde det også ha vært begrunnet og ført opp på en annen måte. Vi kan ikke stemme for en lovendring som i realiteten utvider bestemmelsen i stedet for å klargjøre den. Det betyr ikke at vi ikke støtter formålet bak lovparagrafen, men vi mener altså at den klargjøring som en her foretar, i realiteten er en utvidelse, og at det burde ha vært gjenstand for en annen behandling og debatt enn det vi har fått i forbindelse med denne saken.

Statsråd Vidar Helgesen []: La meg takke saksordføreren og komiteen for godt arbeid. Jeg er glad for å se at alle partier i komiteen, unntatt Senterpartiet, støtter dette lovforslaget.

Fremmede arter er i dag en av de største truslene mot naturmangfoldet. Det er derfor viktig å kunne beslaglegge og inndra fremmede arter som er ulovlig innført, omsatt eller satt ut i miljøet, for å forhindre at disse skader norsk natur.

Også ulovlig handel med truede arter representerer en stor trussel for mange arter. CITES-konvensjonen, som Norge er del av, krever derfor at landene kan gjennomføre inndragning eller tilbakesending til eksportstaten der slike arter importeres ulovlig.

Ulovlig hogst av tømmer har store negative konsekvenser både økonomisk, miljømessig og sosialt. Slik hogst fører til at myndighetene i de aktuelle landene mister store inntekter, og det undergraver lovlig virksomhet. Både handel med truede arter og skogkriminalitet utgjør betydelige deler av nettverkene av internasjonalt organisert kriminalitet, med konsekvenser både for samfunnsmessig stabilitet og for internasjonal sikkerhet.

Etter dagens regler kan beslag og inndragning som hovedregel kun foretas av politi og domstol. Det gir et tungrodd system, som legger unødig beslag på politiets ressurser. Ved å åpne for administrativt beslag og inndragning på avgrensede områder kan andre utføre disse oppgavene, og politiet kan bruke tid og ressurser på andre og viktigere politioppgaver.

Særlig fremmede arter er det et klart behov for å kunne beslaglegge, slik at de ikke slipper ut i naturen. Også i andre situasjoner er det behov for å handle raskt, f.eks. der det er betydelig risiko for at en art eller gjenstander selges, eller at eieren prøver å kvitte seg med dem på annen måte. Det er derfor viktig at administrative myndigheter nå får adgang til å foreta beslag og inndragning.

Mens beslag er midlertidig, vil inndragning være varig og er derfor mer inngripende overfor den enkelte borger. Av den grunn vil administrativ inndragning som hovedregel bare være aktuelt der arter eller gjenstander ikke er av vesentlig verdi. Er arten eller gjenstanden av vesentlig verdi, vil det som hovedregel være reglene i straffeloven som kommer til anvendelse.

I Senterpartiets motstand mot forslaget vises det bl.a. til at Landbruks- og matdepartementet og andre høringsinstanser i høringsrunden helt eller delvis var imot forslagene om administrativt beslag og inndragning. Vi har på bakgrunn av høringsinnspillene endret forslagene på flere punkter. Blant de endringer som ble gjort, var en presisering av hva beslag og inndragning omfatter, slik at reglene ikke anvendes for vidt. Det ble også tatt inn en bestemmelse om verdigrense når det gjelder inndragning. Dette var noe som hadde vært åpent i høringsrunden. Lovforslagene slik de nå foreligger, er noe som regjeringen samlet selvsagt står bak.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.