Jan-Henrik Fredriksen (FrP) [10:01:52] (ordfører for saken): Aller først har jeg lyst til å takke for et godt samarbeid i energi- og miljøkomiteen i denne saken. Det er noe ulike forslag i saken, noe jeg tror partiene selv vil redegjøre for, men jeg vil si at for det meste er det ganske stor enighet gjennomgående om friluftsmeldingen. Jeg vil også takke de ulike organisasjonene for mange gode innspill, både i høringene og på seminaret vi avholdt i august. Det er aldri lett å gjøre alle til lags, men det har vært mange tilbakemeldinger, som stort sett har vært positive, etter avgivelsen i komiteen.

Hovedmålsettingen i friluftsmeldingen fra regjeringen er at en stor del av befolkningen skal drive jevnlig med friluftsaktiviteter. Ikke minst er dette viktig i et folkehelseperspektiv. Aktiviteter skaper miljøforandring og gir naturopplevelser. Legger vi Vista Analyses rapport til grunn, «Samfunnsøkonomiske virkninger av friluftsliv», representerer friluftslivet i Norge store samfunnsverdier. Friluftsliv har en dokumentert helseeffekt og er viktig for livskvaliteten for dem som jevnlig utøver friluftsliv. Derfor ønsker regjeringen å styrke friluftslivet og skape mer aktivitet. Økt fysisk aktivitet i befolkningen kan ifølge Vista Analyses rapport gi samfunnsøkonomiske gevinster på 80 mrd. kr årlig.

Vi ønsker å forenkle friluftslivslovverket og gjøre det enklere å forholde seg til reglene for ferdsel i utmark. Friluftsliv i nærmiljøet og rettet mot barn og unge er blitt prioritert, og det vil bli en bedre tilrettelegging for mer friluftsliv i nasjonalparkene – også for å ivareta reiselivet og verneverdiene.

Det er viktig at det er formålet med friluftsliv som må være det sentrale, og ikke hvordan det utøves. Friluftslivet er i endring, og nye aktiviteter tar naturen i bruk på ulike områder. Dette er bra, ikke minst sett i et folkehelseperspektiv, hvor friluftsliv styrker den enkeltes helse og trivsel og sparer samfunnet for store summer.

Allemannsretten til ferdsel, opphold og høsting er og blir utrolig viktig. Allemannsretten er en del av vår kulturarv, og man kan ikke få understreket nok hvor viktig kommunens rolle er i arbeidet med arealplaner, kartlegging av arealer og tilrettelegging, ikke minst gjelder dette arbeidet med kartlegging av tilgjengelighet til strandsonen og av ulike aktiviteter.

Regjeringen, med støtte fra Venstre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, ser behovet for å regulere arealkrevende friluftslivsaktiviteter i egne sti- eller løypenett for aktiviteter som ski, rulleski, terrengsykkel, elsykkel, jogging, turgåing, rullestol, riding eller hundespann. Og igjen: Dette arbeidet må planlegges, og kommunens rolle, sammen med grunneiere og brukerorganisasjoner, blir utrolig viktig.

Regjeringen legger også opp til en gjennomgang av verneforskriftene for sykling på stier og veier i nasjonalparker og i landskapsvernområder. Det er også veldig positivt at arbeidet mot marinforsøpling styrkes, og at Skjærgårdstjenesten blir prioritert i et samarbeid med kommuner og fylker.

Det er også bra at vi i meldingen tar til orde for at kommuner bør tilrettelegge for slippområder for hund etter dansk modell. Hunden er også en del av friluftslivet i Norge og skaper stor aktivitet.

Avslutningsvis ønsker jeg nok en gang å takke kolleger og organisasjoner for samarbeidet i en særdeles viktig sak, og jeg anbefaler med dette innstillingen.

Åsmund Aukrust (A) [10:06:41]:La meg starte med å si at jeg synes meldingen gir en god beskrivelse av hvorfor friluftsliv er viktig i Norge, og hva det er truet av. Men Arbeiderpartiet mener at den meldingen som ble lagt fram, var for dårlig med tanke på virkemidlene. Vi er da glad for at Stortinget i dag har klart å komme med noen forslag for å stramme opp meldingen. I Arbeiderpartiet skulle vi gjerne sett at vi hadde kommet enda lenger, og det er en rekke forslag som Arbeiderpartiet er med og fremmer i dag, som vi gjerne skulle hatt flertall for.

I 2015 hadde vi Friluftslivets år, et år da det var mye aktivitet over hele landet. Tusenvis av mennesker fikk opplevelser for livet. Mange lærte seg å bli glad i friluftsliv. Man lærte at man ikke behøvde å være en toppidrettsutøver for å nyte friluftslivet – nei, det kan være for hvem som helst av oss.

Da det i fjor ble foreslått å kutte ganske mye i aktivitetsstøtten til friluftslivet, ble det sagt at hvert år kunne ikke være et friluftslivets år. Men poenget var jo ikke at man skulle øke innsatsen ett år, poenget var at det skulle gi varig forandring. Friluftslivets år skulle være en kickstart på at hvert eneste år skulle bli friluftslivets år.

Friluftslivspolitikk handler om å gjøre det enklest mulig for folk. Vi har et veldig godt utgangspunkt, for når folk blir spurt om hva de skulle ønske at de gjorde mer av, er ikke svaret at de skulle ønske at de var mer på treningsstudio, men at de skulle ønske de kunne være litt mer aktive. Friluftsliv er den beste måten å være mer aktiv på. Folk skulle ønske at de gikk litt mer på ski, syklet noe mer og gikk en tur, istedenfor å ligge på sofaen. Får vi til det, er det kanskje det aller viktigste vi kan gjøre for folkehelsen i landet vårt. Staten bruker hvert eneste år i underkant av 60 000 kr på å reparere helsen til hver og en av oss. Tenk hva vi kunne spart dersom vi hadde brukt noen av de pengene på å unngå at folk ble syke! Det er et regnestykke de fleste vil være enig i, men som det er vanskeligere å ta konsekvensen av.

Arbeiderpartiet mener at de to viktigste tingene vi må gjøre for å satse på friluftsliv, er å ha økt frivillighet og å øke innsatsen for barn og unge. Frivilligheten spiller en stor rolle i Norge. Frivilligheten skal være nettopp det, den skal være frivillig. Frivillighet koster også noen penger, men det er de aller billigste investeringene – få kroner – som gir mange resultater. Derfor må vi forsterke innsatsen i frivillig sektor.

Den andre innsatsen er altså det vi gjør for barn og unge. Lærer vi barn og unge å bli glad i naturen, har vi gitt dem en gave for livet. Da trenger vi mer fysisk aktivitet i skolen. Arbeiderpartiet og venstresiden blir ofte latterliggjort av høyresiden, hvor man snakker om at gym ikke gjør folk smartere. Men det er ikke snakk om gym, det er snakk om fysisk aktivitet. Det er ikke først og fremst for å øke kunnskapen – det er kanskje det aller viktigste tiltaket for å bedre helsen til befolkningen i Norge.

Saksordføreren var inne på allemannsretten. Det er kanskje noe av det norskeste vi kan se for oss, men det er noe vi aldri må ta for gitt – allemannsretten må forsvares hele tiden. I et samfunn hvor vi blir stadig rikere, er det flere av oss som har råd til å kjøpe store tomter. Det gjør at naturen – bokstavelig talt – står i fare for å bli privatisert. De områdene der vi ser at naturen er truet, er i strandsonen. Mange steder langs kysten er det bygd opp gjerder og stengsler som hindrer oss i å benytte oss av vår vakre kystnatur. Strandsonen må sikres, og ulovlige stengsler må fjernes.

Det er kommunene som er de viktigste når det gjelder å ta vare på naturen og legge til rette for friluftsliv. Kommunene må ha økt kompetanse for å ta vare på naturen. Da trenger vi mer kartlegging, for å vite hva vi skal ta vare på. Hvis vi vet hva vi mener er mest verdifullt, vet vi også hva som ikke er så verdifullt, og som kan frigis til andre gode formål.

La meg avslutte med å takke komiteen for et godt samarbeid om denne saken. Så vil jeg ta opp de forslagene som Arbeiderpartiet – sammen med andre partier – står bak. Jeg vil samtidig melde at Arbeiderpartiet subsidiært kommer til å stemme for innstillingens forslag til vedtak III og IV, når vårt primærstandpunkt faller.

Torhild Aarbergsbotten (H) [10:11:04]: Friluftslivet er en viktig del av kulturarven vår og en aktivitet som de aller fleste av oss holder på med i en eller annen form. Det er ikke uten grunn at vi nordmenn er kjent for ryggsekk og matpakke. Vi har en unik natur og en fantastisk tradisjon for at naturen er åpen for alle. Allemannsretten sikrer rett til ferdsel, opphold og høsting av naturen. Det betinger samtidig at vi tar vare på naturen på en bærekraftig måte, og ikke minst har respekt for og samarbeider godt med grunneierne.

Selv om friluftslivet står sterkt i Norge, er det også en aktivitet som merker at kampen om vår tid og oppmerksomhet er blitt tøffere. Vi har en utfordring i å få barn og ungdom til å delta mer aktivt i friluftslivet, og vi ser at minoritetsbefolkningen er kraftig underrepresentert. Deltakelse i friluftslivet er under press fra de samme kreftene som gjør at bekymringen for folkehelsen øker; stillesitting i skole, arbeidsliv og på fritiden som følge av ny teknologi er en bekymring. Regjeringen er derfor tydelig på at natur og friluftsliv blir stadig viktigere i folkehelsearbeidet. Å gå en tur i nærmiljøet er vel kanskje det nærmeste en kommer et lavterskeltilbud for de fleste av oss. Dørstokkmila kan reduseres med økt tilgjengelighet, og bruk av naturen skal være helt gratis. Naturopplevelser i sammenheng med fysisk aktivitet gir både bedre psykisk og fysisk helse og kan bidra til å spare samfunnet for store kostnader om det bidrar til å holde folk friske lenger.

Et av de viktigste grepene regjeringen gjør i denne meldingen, er å gjøre naturen mer tilgjengelig for alle. Gjennom «å speilvende» friluftslovens bestemmelser om hva som er tillatt ferdsel i utmark, fjerner vi enhver tvil om at mer moderne former for uteaktivitet, som sykling og kiting, nå er en naturlig del av friluftslivet. Nå skal utgangspunktet være at all ferdsel skal være tillatt, dersom ikke annet er spesielt definert. Det gir et klart og tydelig signal om at alle er velkomne ut i naturen. Forenkling av friluftslivlovverket og at det blir lettere å forholde seg til reglene for ferdsel i utmark, bidrar også til at tersklene senkes for at flere vil delta. I tillegg må vi erkjenne at det kommer stadig nye former for friluftsliv, som det må åpnes for – for å bidra til at nye grupper kommer seg ut og bruker naturen og nærmiljøet.

Vi lever livene våre lokalt, og kommuner har et stort ansvar for å ivareta friluftslivet i sin arealplanlegging. Det forutsetter at all planlegging og tilrettelegging av traseer for friluftslivsaktiviteter skjer i samråd med grunneierne – dette for å unngå og redusere konflikter og for bedre å kunne utnytte arealene til alles beste. Særlig rundt byer og tettsteder er det viktig å kartlegge og sikre arealer for friluftsformål, da presset er særlig sterkt på arealene og det er flere brukere av områdene.

Bruken av naturen må alltid skje aktsomt. Dessverre ser vi mer forsøpling av naturen og særlig av kystlinjen vår. Det er stor folkelig mobilisering mot marin forsøpling i forbindelse med Hold Norge Rent sine strandryddeaksjoner og et godt samarbeid mellom frivillige, kommuner og friluftsråd, dels gjennom Skjærgårdstjenesten. Skjærgårdstjenesten kom i stand som et lokalt initiativ i indre Oslofjord og har vært et svært vellykket tilskudd til arbeidet med å holde kysten ren og attraktiv for alle som nyter båtliv og friluftsliv rundt fjorden. Høyre er fornøyd med at flertallet vektlegger at en eventuell utvidelse av Skjærgårdstjenesten skal være basert på lokalt initiativ og medvirkning og en forpliktende lokal medfinansiering.

Jeg vil til slutt berømme det store frivillige arbeidet i de mange organisasjonene som bidrar til rekruttering og stimulering til friluftsliv. De mange timene som er lagt ned for å lage stier, løyper og annen tilrettelegging for at flere av oss bruker naturen aktivt, er det bare å ta av seg hatten for. Det frivillige arbeidet er av uvurderlig betydning for enkeltindividene, fellesskapet og samfunnet. Organisasjonenes kompetanse og tilbud er en viktig ressurs for befolkningen. I meldingen er regjeringen tydelig på at den ønsker å videreføre og videreutvikle de frivillige organisasjonenes rolle i friluftslivarbeidet, og med en særlig vektlegging av lavterskelaktiviteter.

Denne meldingen legger et godt grunnlag for at vi skal videreføre og videreutvikle våre tradisjoner og verdier. I en stadig mer hektisk og travel hverdag vil opplevelsene og samspillet med naturen gi oss større betydning. Vi må sørge for at den muligheten legges til rette for alle, uavhengig av om man bor i bygd eller by, og det er selve fundamentet i meldingen vi skal diskutere her i dag

Rigmor Andersen Eide (KrF) [10:16:19]: Det er positivt at vi er så tverrpolitisk enige i behandlingen av stortingsmeldinga. Riktignok er det noen skillelinjer, men Stortinget er unisont enige i viktigheten og verdien av å være et land med en rik tradisjon og store muligheter til å praktisere friluftsliv.

Allemannsretten står sterkt i nasjonens bevissthet og gir alle mulighet til ferdsel i utmark. Jeg vil konsentrere mitt innlegg om skjærgården. Marin forsøpling har utviklet seg til å bli et enormt miljøproblem. Det er et globalt problem, men også et lokalt problem. Vi må arbeide med uforminsket styrke på alle fronter. I de mye brukte skjærgårdsområdene våre er det av stor betydning at det treffes tiltak som forebygger bl.a. forsøpling, både fra brukernes side og i form av søppel som driver i land.

Skjærgårdstjenesten, som i utgangspunktet ble etablert i området rundt Oslo, og senere har blitt utvidet til og med Hordaland, spiller en viktig rolle. Jeg er veldig glad for at det ble et flertall i komiteen for å utvide ordningen. I mitt hjemfylke, Møre og Romsdal, har man allerede kommet svært langt i dette arbeidet. Fylket tenker seg samme driftsmodell som på Sør- og Vestlandet, der friluftsrådene drifter tjenesten. Kysten av Møre og Romsdal har ikke like mange statlig sikrede friluftsområder som Oslofjorden, men vi er et av de største fylkene i landet når det gjelder fritidsbåter. Drift og skjøtsel av friluftsområder er like viktig for folk her. Brygger, toalett, bålplasser og renovasjon er viktig for at områdene skal være attraktive og tilgjengelige.

All erfaring viser at tilrettelegging øker bruken. Den langtransporterte marine forsøplingen er mer omfattende her enn langs Oslofjorden og på Sørlandet. Golfstrømmen når norskekysten ved grensa mellom Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal. Der blander den seg med kyststrømmen sørfra og fortsetter nordover langs kysten, helt inn i Barentshavet. Med seg frakter de to strømmene enorme mengder søppel fra hele verden, og i tillegg kommer avfall fra fiskeri og lakseoppdrett langs vår egen kyst. Mye av dette blir liggende igjen i viker og bukter og på øyer og holmer langs hele kysten.

Med den kunnskapen vi har, vil det være helt uansvarlig ikke å sette inn tiltak på mange fronter. Skjærgårdstjenesten vil være en viktig bidragsyter. Skjærgårdstjenesten er et spleiselag mellom stat, kommuner, fylkeskommuner og eventuelt andre bidragsytere. Alle gode krefter må spille på lag.

Kristelig Folkeparti mener at det er urimelig at staten bidrar med penger til en slik tjeneste i bare deler av landet. Marin forsøpling er både et nasjonalt, lokalt og globalt problem, og tilrettelegging for friluftsliv og båtliv er like viktig for folk langs hele kysten. Et annet viktig moment er at det er behov for å utvide skjærgårdstjenesten til å innbefatte rydding i strandsonen der det ikke er mulig å komme til fra land.

Vi er videre glad for at komiteen har styrket meldinga på tiltakssiden, og har derfor bedt regjeringa styrke det samlede friluftsarbeidet med en egen handlingsplan. Friluftsliv spiller en vesentlig rolle i folkehelsearbeidet, ja kanskje mer for bredere grupper enn idretten. Vi som er vant til å bruke naturen og nyte friluftslivets goder uten noen form for tilrettelegging, må innse at vi alle er forskjellige. For at flere mennesker skal nyte og ha godt av friluftslivets gleder, må det også en solid porsjon tilrettelegging til. Det er viktig at vi bruker områdene våre, også nasjonalparker og verneområder, men ferdsel i naturen må skje på naturens premisser. Hensynet til plante- og dyreliv må komme først. Den grunnleggende respekten for samspillet må ha forrang.

Jeg fremmer de forslagene Kristelig Folkeparti er en del av.

Marit Arnstad (Sp) [10:20:53]:Det er all grunn til å glede seg over at et så bredt flertall i Stortinget står sammen om viktige ting knyttet til friluftslivet. Det er også grunn til å glede seg over at vi nå får sjansen til å behandle friluftsliv i sin fulle bredde. Men som en så ofte sier: En stortingsmelding er i seg sjøl ikke nok. Det blir ofte lett en dobbeltkommunikasjon, der en sier at en vil satse på friluftslivet i en stortingsmelding, for så å se bort fra de samme løftene når en legger fram statsbudsjettet. Det har også regjeringen gjort i denne saken. Når statsbudsjettet skal opp til behandling i Stortinget senere i høst, håper jeg den viljen til å satse på friluftsliv, som vi alle nok kommer til å gi uttrykk for her i dag, også kommer til uttrykk i de konkrete budsjettpostene.

For vi er alle godt kjent med de store folkehelsegevinstene som friluftslivet gir, både for den enkelte og for samfunnet som helhet. Det gjelder sjølsagt ikke bare de ambisiøse toppturene i fjellheimen og i nasjonalparkene, men like viktig er de korte og litt mer prosaiske turene i utmark og gjennom kulturlandskap der en bor – den turen en kan klare å gå én gang i uka, ja kanskje flere ganger i uka. En tur ut i naturen bøter på mange problemer, og greier vi å bygge friluftslivet inn i dagliglivet, kan både den enkelte og samfunnet tjene mye på det.

Derfor trenger vi ikke bare en god stortingsmelding. Vi trenger en stor satsing på friluftslivet i all sin bredde, og aller mest på frivillig sektor og på det lokale tilbudet i nærmiljøet. Bare ved å satse her kan vi få folk opp av sofaen, eller senga, og gjennom den fryktede dørstokkmila og ut i friluft. Og det handler ikke bare om offentlig innsats, men det handler om det individuelle, det private ansvaret og det private initiativet. En kan som kjent lede en hest til vann, men en kan ikke tvinge den til å drikke.

Barn og ungdom som er mye ute, og som venner seg til naturen og været, får med seg verdifull ballast resten av livet. Det er verdt å minne om det i en tid da den uformelle leken utendørs der en bor, er på vikende front. Derfor er det også viktig at den gruppa prioriteres særskilt i forbindelse med friluftsliv.

Senterpartiet er med på omfattende merknader til beste for friluftslivet i innstillingen. Likevel har jeg lyst å problematisere noen trekk ved debatten om friluftsliv. For det første:

Det norske samfunnet preges i våre dager av at nesten alt skal institusjonaliseres, reguleres og altfor ofte byråkratiseres. En kan nesten få inntrykk av at det ikke lar seg gjøre å gå på tur hvis ikke skogen har blitt vernet, alle bekker og myrer har blitt kloppet, alle stikryss har blitt skiltet og hele stinettet er publisert.

Når en leser meldingen, får en litt inntrykk av at det er mangel på friluftsarealer som er årsaken til inaktiviteten som finnes i deler av befolkningen. Slik er det sjølsagt ikke. Vi har nok areal – det er andre utfordringer som er viktigere.

Meldingen er også sterkt preget av friluftslivets utfordringer i pressområdene, og mange tiltak er rettet mot dem, og det er bra. Men jeg synes likevel det er grunn til å advare mot å iverksette omfattende nasjonale tiltak som egentlig bare passer eller er nødvendig i de store byene.

Senterpartiet hegner om allemannsretten, men vi vil heller ikke utvide den ukritisk. Organisert, kommersiell virksomhet på annen manns grunn er ikke en del av allemannsretten, og det er slett ikke uproblematisk å utvide allemannsretten ukritisk med tanke på nye ferdselsformer.

La meg også til slutt nevne noen enkeltsaker som klargjør Senterpartiets posisjoner på noen nøkkelpunkter:

Regjeringen foreslår «å speilvende» friluftslovens bestemmelser om hva som er tillatt ferdsel i utmark. Det grepet kan føre til problemer. Senterpartiet mener bl.a. at ridning og sykling som hovedregel skal foregå på etablerte stier og traseer. Ridesentre, sykkelklubber og andre skal måtte avtale med grunneier om nye løyper skal komme. Plantefelt blir dessuten definert som utmark, og det er helt feil å åpne for fri ferdsel for syklende eller ridende der. Her har flertallet likevel hentet seg inn litt i løpet av komitébehandlingen, og det er bra.

Senterpartiet er tilhenger av å utvide ordningen med Skjærgårdstjenesten langs hele norskekysten, ikke minst for å styrke arbeidet mot marin forsøpling. Jeg har også lyst å nevne at det er viktig for oss å få en jevnere fordeling av midlene som går til Skjærgårdstjenesten. Det krever en bedre fordeling mellom landsdelene enn i dag og økte bevilgninger i kommende budsjett. Jeg humret litt over Høyre og Fremskrittspartiets merknader om at Skjærgårdstjenesten er «best egnet for områder som er tett befolket» og derfor ikke skal utvides nord for Bergen. Jeg må få lov til å opplyse om at det finnes noen tett befolkede områder også nord for Bergen som kan være interessante!

Så vil jeg også nevne at Senterpartiet ikke står bak å bruke INON som forvaltningsverktøy, heller ikke knyttet til friluftsliv.

Med det vil jeg også varsle at Senterpartiet subsidiært støtter IV.

Ola Elvestuen (V) [10:26:19] (komiteens leder): Først vil også jeg takke for det jeg synes er en god friluftsmelding, som også har fått noen presiseringer i komitéarbeidet som forsterker den som melding.

Friluftslivet er, som mange allerede har påpekt, ekstremt viktig i Norge. Det er viktig for den enkeltes egenopplevelse, det er viktig som et formål for å ivareta natur og også å spre den naturgleden som gjør at man har en interesse av å ivareta den norske naturen, og det har selvfølgelig en enorm folkehelsebetydning. Er det noe vi virkelig sparer ressurser på, er det å legge til rette for mer friluftsliv og bygge opp under mer friluftsliv, og det er viktig at vi har et fokus på den rekrutteringen som er nødvendig.

I meldingen blir det, som også den foregående taleren snakket om, lagt mye vekt på behovet i og rundt de store byene for å legge til rette for friluftsliv også der. Der er jeg helt enig. Det gjelder selvfølgelig bymarkene og markene omkring, men det gjelder også hvordan vi planlegger byene. Der kan det gjøres mye med ganske enkle grep og ved å se sammenhenger. Når vi skal se på hvordan vi skal ha klimatilpasning i byene, er det viktig å se dette med overvannshåndtering og åpne bekker og elver i sammenheng med turområder og muligheter og sammenhenger i byer. Allemannsretten, dette med å sikre at stiene heller ikke stenges i byene, er en problemstilling som man må ta på alvor – for det skjer. Disse smauene og disse enkle veiene må opprettholdes, også i byene.

Det kanskje viktigste vedtaket vi gjør som tillegg, er det som er I i komiteens tilrådning, nemlig at vi skal ha «en handlingsplan med sikte på å styrke det samlede friluftslivsarbeidet og friluftslivets rolle i folkehelsearbeidet». Det handler om ressurser, det handler om å anerkjenne friluftsorganisasjonenes helt sentrale funksjon i å styrke friluftslivet, og det handler også om å få til et mer systematisk arbeid omkring folkehelse, at man har et kunnskapsbasert, systematisk arbeid for å utløse det potensialet som vi alle vet er der når det gjelder folkehelse.

I meldingen «speilvender» vi – som flere har vært inne på – den generelle adgangen til ikke-motorisert ferdsel i utmark. Det er Venstre for. Man åpner også for sykling inn i verneområdene. Det er vi også for. Men det tillegger da verneforskriftene et spesielt ansvar, og også et spesielt ansvar i forbindelse med de besøksstrategiene som nå skal utarbeides for nasjonalparkene – at man også setter begrensninger der det er nødvendig, der sykling vil gå ut over det som er verneformålene i de vernede områdene. Så betydningen av en god forvaltning vil bli større når man lager denne «speilvendingen».

II i komiteens tilrådning er også helt sentralt for Venstre, nemlig at vi må styrke arbeidet med å tilrettelegge i de vernede områdene, dvs. at man må ha mer skjøtsel, men også tilrettelegge for å kunne håndtere de folkene som skal benytte seg av disse områdene i sitt friluftsliv. Det må også følges opp i budsjetter, men også med gode planer.

Flere har vært inne på problemstillinger rundt marin forsøpling. Innenfor marin forsøpling har vi nå – med Venstre, Kristelig Folkeparti og regjeringspartiene – heldigvis fått en styrking de siste årene ved at vi har en egen post også på statsbudsjettet mot marin forsøpling. Her forsterker vi det både ved at man må vurdere ytterligere tiltak – dette er et arbeid som må utvikles over tid – og også ved at vi er positive til en utvidelse av Skjærgårdstjenesten. Og fra Venstres side mener vi at er det et lokalt initiativ, så bør staten selvfølgelig være med på å bidra inn i det lokale initiativet – uansett om det er i Møre og Romsdal eller om det er andre steder nord for Hordaland. Dette handler om å få til et godt samspill og få til en god sammenheng.

Det hadde vært bra hvis også et flertall i Stortinget ville forsterke meldingen ved å fastslå at vi trenger en planretningslinje for deler av fjellområdene, noe som er vurdert i meldingen. Det trenger vi virkelig. Der det er stort press fra hyttebygging, der det er stort press fra aktivitet, trenger vi å ha disse planleggingsretningslinjene. Det betyr ikke at man må ha dem overalt, men vi må ha dem der det er nødvendig. Det hadde vært en fordel om vi kunne få flertall for det, ikke bare i komiteen, men også i stortingssalen.

Heikki Eidsvoll Holmås (SV) [10:31:39]: Har du noen gang tatt toget ett stopp for langt innover i Nordmarka og den siste milen på vei hjem kjent hvordan du får føling med krampen i overarmene? Har du noen gang badet i et friskt, norsk sommerhav ved Homlungen fyr? Har du noen gang gått opp på en fjelltopp og kjent villreinen stirre imot deg eller på veien hjem blitt stoppet av en sauebonde på innsanking som byr deg på en liten snaps, sånn at du kommer for sent hjem og det er blitt mørkt og nærmest farlig før du kommer deg til hytten igjen? Vel – da har du kjent på naturens velsignelse og på friluftslivets gleder.

En forutsetning for friluftslivets gleder er at vi faktisk har en natur der ute. Derfor henger arbeidet for et godt og levende friluftsliv uløselig sammen med det å ta vare på naturen, som vi diskuterte her i vår da vi diskuterte naturmangfoldsmeldingen – for naturen er truet av både menneskelige inngrep, en rekke beslutninger og klimaendringene som kommer imot oss.

Jeg synes det er bra, og jeg vil takke saksordføreren for arbeidet med stortingsmeldingen. Jeg vil samtidig si at jeg stusset lite grann over hans enorme engasjement for samfunnsøkonomisk lønnsomhet som hovedbegrunnelse for friluftsliv. Grunnen til at vi fra Stortingets side – i hvert fall fra SVs side – støtter friluftsliv, og grunnen til at vi mener det er viktig å satse på friluftsliv og legge til rette for det, er at det er bra for folk, og at det er bra med friluftsliv. De tingene som er bra for folk, er stort sett også bra samfunnsøkonomi, særlig hvis man i tillegg beveger seg lite grann mens man har det bra.

Derfor støtter vi friluftslivet, og vi mener at den behandlingen av friluftslivsmeldingen som har vært i Stortinget, er bra. Jeg vil takke regjeringen for å ha lagt fram friluftslivsmeldingen, det viser seg at det er bred enighet om de store linjene. Men så er det sånn, som med all annen politikk, at det er når man ikke bare snakker pent om ting, men når man skal gjøre pene ting, at prioriteringene og hvordan man prioriterer, kommer fram. Derfor er det litt opp som en løve og ned som en fell – som også Marit Arnstad nevnte, og som flere andre, bl.a. Åsmund Aukrust, var inne på. Når det kommer til stykket, legger man fram de store linjene i stortingsmeldinger, mens det er i budsjettene man får se om man mener alvor. Det er ikke sånn at det budsjettet som er lagt fram nå, reflekterer det Stortinget er enige om. I forslaget til vedtak I ber vi regjeringen «legge fram en handlingsplan med sikte på å styrke det samlede friluftslivsarbeidet». Det anslaget til å styrke friluftslivsarbeidet som finnes i meldingen, er det umulig å se igjen i budsjettet som er lagt fram. Vi får se om det kan komme senere, eller om Stortinget kan gjøre det Stortinget ofte gjør, nemlig å sørge for å «covre» for regjeringen og bidra til økte bevilgninger til friluftslivet i løpet av stortingsbehandlingen.

Jeg har lyst til å bemerke én ting, jeg vil at SV skal slutte opp om det som står i innstillingen side 14, andre spalte, der det handler om hundehold. Der står det:

«Flertallet har merket seg at hundeeiere er aktive brukere av natur og utmark.»

Vi vil gjerne være med og støtte innholdet i merknadene derfra og ned til der det står «Ferdsel». Jeg mener det er viktig å støtte opp om hundeeieres mulighet for aktivt friluftsliv.

Et par av prioriteringene som foreligger, og der vi er uenige, er det viktig å gå inn på. Fra SVs side synes jeg at vi burde gå lenger enn det stortingsflertallet mener, i arbeidet for å støtte opp under Hold Norge rent og Skjærgårdstjenesten. Jeg mener det er viktig å få bukt med den marine forsøplingen. To av de tingene vi burde vurdere, er å sørge for å gi kommunen mulighet for å bøtelegge og mulighet for å finansiere opprydning gjennom renovasjonsavgiften.

Jeg mener det er viktig å få oppslutning om grunnlovsforslaget vårt om allemannsretten, og jeg mener det hadde vært bra om man kunne utvidet ordningen med gratis fiske for ungdom til å gjelde helt opp til 18 år. Det får vi dessverre ikke flertall for her i dag.

Rasmus Hansson (MDG) [10:36:55]: Friluftsliv er et fundamentalt samfunnsgode i Norge, kanskje større i Norge enn i veldig mange andre land, og det er grunn god nok til å prioritere friluftslivet i alle dets fasonger i framtida.

Det er også veldig viktig å slå fast med en gang at forutsetningen for friluftsliv er natur – uten natur, ikke noe friluftsliv; uten å ta vare på natur, ikke noe friluftsliv. Så når representanten Arnstad er bekymret for at man tror man ikke kan gå på tur uten å ha vernet natur, er jeg uenig i Arnstads intensjon og enig i det Arnstad sier. Vi kan ikke gå på tur hvis vi ikke tar vare på natur.

I løpet av min levetid har ca. to tredjedeler av de villmarkspregede områdene som var i Norge da jeg ble født, blitt borte. Nylig viste NRK hvordan inngrepsfrie naturområder på størrelse med Oslo kommune forsvinner hvert eneste år. Hvis det fortsetter, er det ikke noen inngrepsfri natur i Norge når barnebarna mine får satt beina skikkelig under seg. Den motoriserte ferdselen øker – ikke minst takket være entusiastisk hjelp fra dette stortinget – det bygges mer skogsbilveier, og Norge har altså, som tidligere representanter i dag har påpekt, mislyktes ganske stygt i å beskytte strandsonen, som er en ekstremt verdifull del av norsk natur.

Derfor er det selvfølgelig veldig bra at det legges fram en stortingsmelding som signaliserer en kraftig satsing på friluftslivet, fordi det organiserte friluftslivet samtidig har som effekt at veldig mange mennesker blir oppmerksom på den enorme verdien som er i norsk natur, og på de enorme gledene man får ved å bruke den – i smått, rett bak hushjørnet, eller i stort, veldig langt unna. Når et enstemmig storting vil ha en handlingsplan med sikte på å styrke det samlede friluftsarbeidet og friluftslivets rolle i folkehelsearbeidet, er det selvfølgelig en svært god ting. Og som flere har påpekt, må Stortinget gjøre en jobb med å sørge for at det blir fulgt opp bedre i budsjettet enn det som er gjort hittil.

Vi synes også det er hyggelig å notere at et enstemmig storting nå slår fast at motorisert ferdsel ikke – fortsatt ikke – omfattes av friluftsbegrepet. Dermed er det også slått fast at fjorårets vedtak om å åpne for fornøyelseskjøring med snøscooter i norsk natur ikke har noe som helst med friluftsliv å gjøre, og bør behandles deretter.

Så vet vi – og det er også grundig dokumentert, både i stortingsmeldingen og i innstillingen – at friluftslivet gir svære gevinster for folkehelsa og for livskvaliteten i Norge. Folk som driver med friluftsliv, har flere timer på jobb, er oftere i jobb når de er gamle, de blir sjeldnere sykmeldt, de pensjonerer seg senere, de er gladere og mer fornøyde, og de får bedre livsutsikter på lang sikt. Alt dette er veldig bra, alt dette er veldig gode grunner til økt systematisk satsing på friluftsliv.

Samtidig skal vi huske på det Nils Faarlund påpekte for mange år siden. Vi skal ikke først og fremst betrakte den naturen vi driver friluftsliv i, som en attføringsmaskin, et sted hvor vi drar for å samle krefter til å dra tilbake på jobben for å ødelegge mer natur. Sammenhengen mellom friluftslivet og naturvernet er uatskillelig og må understrekes ekstra grundig på en dag som dette, hvor vi snakker om å ta vare på friluftslivet som folkeaktivitet.

Et av de forslagene vi hadde håpet å få flertall for, fordi vi tror det er svært fornuftig, er å øke antall leirskoleopphold i grunnskolen fra ett i dag til to, slik at alle norske barn får oppleve norsk natur både i innlandet og på kysten. Nettopp det å gi barna en introduksjon til naturen er helt avgjørende for at de skal bruke den senere.

Men det er positivt at Stortinget vedtar å arbeide for en utvidelse av Skjærgårdstjenesten og skryter av DNTs hyttesystem. Og så hadde det vært bra om forslaget om å oppheve adgangen til fornøyelseskjøring i utmark ble vedtatt allerede denne gangen. Det blir det ikke, men vi kommer tilbake til det.

Rasmus Hansson (MDG) [10:42:00]: Jeg tar med glede opp det forslaget vi har.

Statsråd Vidar Helgesen [10:42:17]: Ofte dreier stortingsmeldinger seg om samfunnsproblemer eller komplekse utfordringer. Det er ikke utgangspunktet for meldingen om friluftsliv. Friluftslivet er ganske enkelt en gedigen norsk suksesshistorie. I 2014 gikk 83 pst. av oss i skogen, og vi gikk i gjennomsnitt 59 turer. Det er Verdens statistikkdag i dag, så jeg føler en forpliktelse til å bruke litt statistikk.

Friluftsliv er en viktig kilde til livskvalitet og helse for alle og en levende og sentral del av norsk kulturarv og nasjonal identitet. Regjeringen vil at friluftslivet skal være dette for enda flere. Friluftsliv skal ha en lav terskel, og derfor vil vi prioritere friluftsliv nær der folk bor. Attraktive grøntområder i nærmiljøet er for svært mange en forutsetning for friluftsliv, ikke minst i hverdagen. Tilrettelegging for friluftsliv i nærmiljøet er derfor en rød tråd i meldingen.

Blant de mange positive resultatene av friluftsliv er at det også mobiliserer til frivillig innsats. Organisasjonene er veldig viktige for befolkningens deltakelse i friluftsliv. Det gjelder særlig friluftslivsorganisasjonene, men også organisasjoner som jobber med f.eks. eldre, innvandrere og funksjonshemmede.

For regjeringen er det viktig med et godt samarbeid med organisasjonene og at organisasjonene har gode rammebetingelser. Samarbeidet er godt i dag, og regjeringen vil videreføre og videreutvikle dette samarbeidet.

Barn og ungdom er de aller viktigste målgruppene for det offentliges innsats på dette området. Barn som tas med ut i naturen, blir aktive i friluftsliv som voksne. Men viktigst er det at de får velvære, at de får styrke, og at de får mestringsfølelse i dag. Regjeringen vil at barn og unge skal prioriteres i friluftslivsarbeidet. Meldingen understreker derfor at friluftsliv og bruk av naturen som læringsarena i skoler og barnehager er veldig viktig for å rekruttere barn og unge til friluftsliv og for å gi dem gode opplevelser i naturen.

Regjeringen tar sikte på å endre friluftsloven for å åpne opp for nye friluftslivsformer. I dag er det slik at friluftsloven nevner hvilke typer aktiviteter det er lov å gjøre i utmark. Opplistingen nevner f.eks. bruk av kløvhest og kjelke. Det er ikke en representativ opplisting for det mangfoldet av friluftslivsaktiviteter som utøves i dag. Det er en statisk form for lovgivning som ikke tar høyde for at friluftslivet utvikler seg. Vi ønsker derfor å snu dette prinsippet, slik at all ferdsel som ikke er motorisert, blir lov. Så får det heller eventuelt lages regler som begrenser dette der det er nødvendig, f.eks. av hensyn til naturverdier.

For å legge bedre til rette for nye former for friluftsliv vil regjeringen også endre regelverket i nasjonalparkene, der sykling i dag kun er tillatt i utvalgte traseer. Dagens system gir en for streng regulering, etter regjeringens syn. Forskning kan tyde på at terrengsykling ikke uten videre gir mer slitasje enn fotturisme. Regjeringen vil derfor at det i utgangspunktet skal bli tillatt å sykle på veier og stier i nasjonalparkene og i landskapsvernområdene.

Veldig mange foretrekker friluftsliv ved sjøen. Samtidig er disse arealene mange steder sterkt utbygget. Vi vil derfor videreføre arbeidet med å bedre tilgangen til strandsonen og bl.a. utarbeide en veileder om helhetlig planlegging i sjøområdene. Videre skal områder i strandsonen prioriteres for statlig sikring. Regjeringen vil også gå igjennom teltingsforbudene på de statlig sikrede friluftsområdene og fjerne forbud som det ikke lenger er behov for.

I 2011 kom en statlig planretningslinje for differensiert forvaltning av strandsonen, der områder med stort utbyggingspress og lite tilgjengelig strandsone har de strengeste føringene. Vi evaluerer nå retningslinjene med sikte på å få en enda bedre strandsoneforvaltning.

Friluftsliv i fjellet er populært, og mange ønsker å ha en egen hytte på fjellet. Det er et godt uttrykk for vilje til friluftsliv, men det medfører også at større og større deler av fjellet blir bygget ut med hytter, særlig i fjellområdene som ligger i nærheten av de større byene. Derfor er det viktig å ivareta friluftslivets interesser bedre her.

Regjeringen vil bedre veiledningen om helhetlig planlegging i fjellområdene, og vi vurderer å utarbeide en statlig planretningslinje for deler av fjellområdene. En slik retningslinje vil kunne regulere hvor og hvordan det skal bygges i fjellområder med særlig utbyggingspress.

Fylkeskommunene oppfordres også til å utarbeide regionale planer som sikrer ivaretakelse av større områder for friluftsliv i fjellområdene.

Den nye stortingsmeldingen legger grunnlaget for en oppdatert og fremtidsrettet politikk for friluftsliv. På den måten vil friluftsliv i fremtiden fortsatt være en viktig kilde til helse og livskvalitet for hele befolkningen og en sentral og levende del av vår kultur.

Jeg vil takke saksordføreren og komiteen for et godt arbeid og for bred tilslutning til hovedlinjene i meldingen.