Stortinget - Møte tirsdag den 22. november 2016

Dato: 22.11.2016
President: Olemic Thommessen
Dokumenter: (Innst. 87 S (2016–2017), jf. Dokument 8:128 S (2015–2016))

Innhold

Sak nr. 9 [16:02:37]

Innstilling fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentant Rasmus Hansson om å gjøre ny campus for NTNU til en spydspiss for bærekraftsløsninger (Innst. 87 S (2016–2017), jf. Dokument 8:128 S (2015–2016))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til replikkordskifte på inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre foreslås det at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Lill Harriet Sandaune (FrP) [] (ordfører for saken): Representantforslaget fra Rasmus Hansson om å gjøre ny campus for NTNU til en spydspiss for bærekraftsløsninger har blitt behandlet i komiteen, og som saksordfører vil jeg gjerne takke for godt samarbeid.

Forslaget om å gjøre den nye campusen for NTNU til en spydspiss for bærekraftsløsninger har gode intensjoner. En samlet komité viser til regjeringens beslutning i august 2015 om en felles campus for NTNU på Gløshaugen i Trondheim, som skal være en såkalt bycampus. Dette er et stort statlig byggeprosjekt som gir store muligheter til å utvikle løsninger for bygg, transport og annen infrastruktur som kan utgjøre viktige nye bidrag til en grønn omstilling.

Etter fusjonen med høyskolene i Ålesund, Gjøvik og Sør-Trøndelag er NTNU nå Norges største universitet, og universitetet har allerede mange fremragende forskningsmiljøer som kan bidra til å utvikle nye og mer bærekraftige løsninger for framtidens bygninger og arealer. Nettopp det at Trøndelag har et unikt forskningsmiljø på miljø- og teknologiområdet, er viktig i denne sammenhengen. NTNU, SINTEF og andre er i verdensklasse på flere teknologiforskningsområder og har vilje og evne til å være både innovative og internasjonale.

Her vil vi i Fremskrittspartiet også trekke fram det ambisiøse prosjektet Hell Arena som nå er på gang, der det bl.a. skal forskes på å lagre sol- og vindenergi i bakken, testing av intelligente kjøresystemer med autonome biler uten sjåfør, samt forskning på trafikksikkerhet og ny transportteknologi. Med en slik klynge av teknologi- og miljøekspertise som Trøndelag nå har og vil videreutvikle, er det derfor naturlig at man også har miljøambisjoner for Campus NTNU.

Som representant fra Trøndelag vil jeg påpeke at NTNU allerede har en tydelig miljøambisjon for sin virksomhet, og universitetet har en egen fagekspertise på miljøområdet som skal benyttes for å finne de beste og mest bærekraftige løsningene for prosjektet Campus NTNU. Det overordnede miljømålet for NTNU lyder slik:

«NTNU skal være et foregangsuniversitet som benytter kunnskap fra forskningen i egen praksis for å sikre en gjennomgående miljøforsvarlig virksomhet. Dette medfører at vi skal ha full oversikt over hvor stor miljøpåvirkning virksomheten har, og synliggjøre dette overfor ansatte, studenter og omverdenen. NTNU skal til enhver tid ha klare mål for hvordan miljøpåvirkningen skal reduseres.»

Dette er en god ambisjon som det er naturlig at NTNU har, og som jeg stoler på at de mener alvor med. Fremskrittspartiet vil i den sammenheng påpeke at Norge trenger store og tunge forskningsmiljøer som er fri for bindinger til ulike interessegrupper og næringer. Det sikrer vi gjennom å ha universiteter som er reelt frie institusjoner med stor frihet til selv å fordele midlene, uten for mange politiske føringer.

Nettopp i den situasjonen Norge er nå, med et økende behov for omstilling, innovasjon og framtidig verdiskaping, har vi tro på at det mest virkningsfulle er å gi forskere og akademikere størst mulig frihet til å forske og arbeide selvstendig. Vi har også tillitt til at NTNU selv er de beste til å bestemme hvordan de skal følge opp sitt eget overordnede miljømål. Fremskrittspartiet mener den ansvarlige ekspertisen på NTNU og i andre fagmiljøer har langt større kompetanse og fagkunnskap enn det som er i denne salen, og mener at de selv vil være best i stand til å bestemme hvordan man skal utvikle og bygge effektive, rasjonelle og miljøvennlige bygg og campus.

Trøndelag går en spennende tid i møte, der utbyggingen av NTNUs nye campus skal bli et strategisk verktøy som skal sikre NTNUs faglige ambisjoner, og videreutvikle fremragende undervisning, forskning, innovasjon og formidling for framtidens Norge.

Heidi Greni (Sp) []: Forslaget som er fremmet av representanten Rasmus Hansson, er konstruktivt. Når vi skal utvikle ny campus for NTNU, er det ikke bare spørsmål om å finne fram til gode bygningsmessige og økonomiske løsninger, det er også spørsmål om hvordan vi gjør det til et prosjekt som utvikler landets største universitet og vårt fremste naturvitenskapelige miljø. Vi må rett og slett tenke på at det som kommer NTNU-miljøet til gode, også vil komme samfunnet totalt sett til gode.

Campus for NTNU skal være et bycampus, som det heter i planene. Det betyr ikke nødvendigvis at det må være en konsentrert bygningsmasse med alt på samme tomt. NTNU må fortsatt være til stede i Midtbyen. Men det nye universitets- og høyskoleområdet skal være et eksempel på et byggeprosjekt der det er tatt hensyn til god intern infrastruktur, god byutvikling som kommer hele Trondheim til gode – ikke bare universitets- og høyskolemiljøet – og der både bygningsmassen og infrastrukturen ivaretar høye miljøkrav.

Jeg mener komiteens flertallsforslag lever opp til intensjonene i representantforslaget.

Senterpartiet inngår i et flertall som ber regjeringen legge til rette for at den nye campusen på NTNU utvikles med ambisiøse miljøløsninger. Vi forutsetter at det skal innebære en bygningsmasse som produserer mer energi enn den bruker. Videre forutsetter vi at det legges opp til utslippsfrie transportløsninger og annen infrastruktur som stimulerer til både ny forskning og nye arbeidsplasser.

Trøndelags-regionen har mye å by på for lavutslippssamfunnet. Våre store naturområder blir viktige i det grønne skiftet. I min forståelse er det viktigste med det grønne skiftet at vi får en omstilling fra fossil til fornybar energi. Vi har store arealer for vindkraft og stort potensial for havkraft, og ikke minst har vi store skogsområder som står til disposisjon for utvikling av fornybare løsninger, både som råstoff for miljøvennlig transport og – ikke minst – som miljøvennlig byggemateriale.

Tidligere i år behandlet Stortinget et representantforslag fra Senterpartiet om planlegging av nytt regjeringskvartal. Der fremmet vi sammen med Arbeiderpartiet og SV et forslag der vi ba regjeringen vurdere hvordan bygging av nytt regjeringskvartal kan brukes til å vise fram og fremme bruk av tre. Norge har lange tradisjoner innen treforedling, vi har rik tilgang på skog og høy teknisk kompetanse som gir oss fortrinn innen trenæringen.

Forretningsmulighetene knyttet til det grønne skiftet og bioøkonomien er i en tidlig fase, og vi trenger store og nyskapende prosjekter. Den nye campusen på NTNU bør bli et slikt prosjekt. Det må utvikles med ambisiøse miljøløsninger, der bruk av tre som byggemateriale må være en av forutsetningene.

Fra Senterpartiets side ser vi utbyggingen av NTNU som en stor mulighet til å koble Statsbygg, arkitektmiljøene, entreprenørmiljøene og forskningsmiljøene på NTNU sammen i forskning og utvikling av nye løsninger for bruk av tre for å fremme en mer miljøvennlig bygningsmasse. Denne muligheten må ikke de ansvarlige for utvikling av ny universitetscampus i Trondheim la gå fra seg.

Jeg er som sørtrønder glad for at vi står framfor realiseringen av ny campus på NTNU. Det er viktig for landets største og – mener i alle fall vi trøndere – landets viktigste universitets- og forskningsmiljø. Jeg er også, som jeg sa innledningsvis, glad for representantforslaget, som gir Stortinget mulighet til å legge gode føringer for hvordan utbyggingen skal skje, og hvordan vi kan oppnå effekter som har betydning for hele samfunnet. Ny campus i Trondheim må bli et utviklingsprosjekt for miljøvennlig byggeskikk og byutvikling som kommer hele landet til gode. Det er en rolle vi trøndere finner det helt naturlig å påta oss.

Trond Giske (A) [] (komiteens leder): Som den tredje sørtrønderen i komiteen kan jeg slutte meg til det som er sagt om at dette er en viktig sak, og at det er en enorm mulighet til å utvikle en ny og spennende campus. Forslaget fra Rasmus Hansson er konstruktivt og godt. Når en slik stor utbygging skal gjøres i det som blir et utstillingsvindu for kunnskap og forskning, er det en strålende idé å gjøre det til en spydspiss for bærekraftsløsninger.

Det håper jeg også kan skje i et samarbeid med de forskningsmiljøene som er ved institusjonen. Vi har noen av de mest fremragende forskere innenfor ulike felt som kan være aktuelt for dette byggeprosjektet – ikke bare på energiøkonomisering og den type ting, men også på materialteknologi og mye annet. Så dette er jeg glad for at et bredt flertall i komiteen har sluttet seg til.

Når man lager en slik ny campus, er det også en glimrende mulighet til å lage framtidens løsninger for undervisning og forskning, slik at vi, når vi skal løfte dette store prosjektet, tenker på hvordan framtidens arbeidsform kommer til å være – i en digital tidsalder hvor studentene kanskje ikke sitter i en forelesningssal og lytter til forelesere, men kanskje jobber på en helt annen og mer fleksibel måte – nært knyttet til miljøspørsmål, transport, bygningsmasse, osv., men også til det utdanningsmessige. Det blir en kjempeviktig sak.

Det blir også et stort løft å finansiere denne campusen. Å finne gode løsninger mellom Finansdepartementet og Kunnskapsdepartementet på f.eks. avhending av eiendommen som NTNU har, blir en viktig del av en slik løsning.

Jeg er glad for at vi har samlet oss om dette, og jeg har lyst til å korrigere foregående taler med at det ikke bare er vi trøndere som mener at NTNU er landets fremste, de mener det i hvert fall både på Gjøvik og i Ålesund – så dette er i ferd med å spre seg.

Norunn Tveiten Benestad (H) []: NTNU er etter fusjonsprosessen blitt vårt største universitet. Et nytt byggeprosjekt og en bycampus på Gløshaugen vil fornye hele NTNU og sette en standard for mange årtier framover. Det vil prege ikke bare universitetsområdet, men hele Trondheim, og det vil også ha effekt på resten av landet.

En ny campus vil gi plass og rom for både studenter, forskere og personale. Den vil binde sammen nye fagmiljøer, og ikke minst vil en ny campus kunne gi muligheter for interaksjon mellom universiteter og eksterne aktører.

Med den størrelsen som NTNU har som arbeidsplass og studieplass, vil nybygg der ha en viktig signaleffekt. Og med den naturvitenskapelige og teknologiske profilen NTNU har, vil det etter mitt skjønn være utenkelig om ikke dette også skulle bli en campus der miljø og bærekraftige løsninger vil stå i sentrum.

NTNU har også selv som mål å bli en viktig leverandør til det grønne skiftet på både forsknings- og utdanningssiden. De sier selv at NTNU skal være et foregangsuniversitet som benytter kunnskap fra forskning i egen praksis, for å sikre gjennomgående miljøforsvarlig virksomhet. Det betyr at de ønsker full oversikt over hvor stor miljøpåvirkning NTNU har, og at de vil synliggjøre dette for både ansatte, studenter og omverdenen. Og de vil ha klare mål for hvordan miljøpåvirkningen skal reduseres.

Derfor har jeg stor forventning til at NTNU i samarbeid med departementet sørger for at de innfrir sine miljømål når det gjelder ny campus. Flertallet i komiteen har pekt ut noen målsettinger vi mener det er viktig å fokusere på. Høyre støtter flertallets innstilling i saken og ber regjeringa legge til rette for at den nye campusen på NTNU utvikles med ambisiøse målsettinger, slik det foreligger i komiteens tilråding.

Som modell har et mindretall i komiteen pekt på de såkalte «living labs». Om denne modellen er den beste løsningen, mener vi i Høyre må avgjøres på et faglig grunnlag og ikke politisk. Det ønsker vi derfor ikke å legge inn i dette vedtaket i dag.

Iselin Nybø (V) []: Uavhengig av hvor vi er fra i landet, tror jeg vi alle er enige om at i tillegg til å være Norges største universitet er NTNU et av de mest offensive og framoverlente utdannings- og forskningsmiljøene vi har i landet.

Vi har mange byggeprosjekter rundt omkring i det ganske land, men det som gjør den nye campusen på NTNU til en fantastisk mulighet som vi ikke kan la gå fra oss, er nettopp at det er på NTNU. Nettopp det store byggeprosjektet som da kan realiseres så tett sammen med den forskningen, den innovasjonen og den utviklingen som skjer på NTNU, er det som gjør at vi nå har en helt unik mulighet til å sette bærekraft, miljø og teknologi fremst når vi nå skal utvikle den nye campusen på NTNU.

Jeg ønsker å uttrykke veldig tydelig at dette er ikke noe som regjeringen kan gjøre på egen hånd, eller som NTNU bare skal outsource som et hvilket som helst byggeprosjekt. Det må være selve poenget at en kan koble den kompetansen som denne institusjonen allerede sitter på, til byggeprosjektet, både fordi vi da oppnår bærekraftige, framtidsrettede og miljøvennlige løsninger, og fordi den prosessen en skal igjennom, kan være viktig i et forskningsøyemed og i et utviklings- og innovasjonsøyemed. Det å la denne sjansen gå fra seg ville vært veldig synd.

Derfor er jeg glad for at selv om det foreligger to forslag, er vi i stor grad enige om intensjonen. Venstre ønsker i alle fall å stemme subsidiært for flertallets forslag til vedtak, hvis det forslaget som vi selv, sammen med SV, står bak, ikke får flertall. Jeg tar i alle fall opp forslaget fra Venstre og SV nå.

Jeg gleder meg over at flertallet er så offensive, og ser fram til at vi skal starte denne prosessen. Vi vet det kommer til å koste penger, vi vet det er et stort prosjekt, men at NTNU er så tydelige og framoverlente på hva de ønsker å oppnå med dette, synes jeg er utelukkende positivt.

Presidenten: Representanten Iselin Nybø har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Rasmus Hansson (MDG) []: Takk til saksordføreren og komiteen, som har kommet fram til en god, enstemmig avgjørelse om å støtte forslaget om å gjøre NTNUs nye campus til en grønn spydspiss for å utvikle nye, grønne løsninger. Ingenting kan være mer selvfølgelig, det er på NTNU det bør skje. For en gammel pre-NTNU-er som meg er det veldig hyggelig å få være med på å fatte dette vedtaket.

Vi er veldig fornøyd med at vedtaket gir uttrykk for veldig klare ambisjoner, og ikke minst at Stortinget er helt konkret og tydelig på at den bygningsmassen som nå skal etableres, skal produsere mer energi enn den bruker. Det er en føring som trekker med seg mye når det gjelder utvikling og nytenking.

Jeg vil også benytte anledningen til å takke formannskapet i Trondheim kommune, som har gitt veldig klar støtte til dette prosjektet, og Trondheim kommune, som har jobbet godt med å legge til rette for en utvikling av denne nasjonale institusjonen.

Dette er ikke bare en miljøpolitisk merkedag, det er en forskningspolitisk merkedag. For det å velge å gjøre det stedet, den bygningsmassen og den campusen – som framtidig forskning og undervisning innenfor hele NTNUs fagspekter skal gjøre – til et laboratorium i seg selv, er et veldig nyttig vedtak og en veldig fornuftig utnyttelse av de ressursene som skal inn i dette prosjektet. Dette vil gi et løft for NTNU, det vil gi et løft for utvikling av bærekraftige bygningsløsninger og områdeløsninger i Norge.

Vi kommer selvfølgelig til å følge denne saken nøye – ikke minst det faktum at denne typen ambisjoner også krever vilje til investering. Og det krever én ting til: Det å utvikle bærekraftige bygningsløsninger er ikke bare å levere plussenergiløsninger og effektive energiløsninger, det er mye mer. Det er å sørge for at både materialproduksjon, byggeprosess, tilrettelegging, gjenbruk, endringer og reparasjoner kan foregå på en måte som ikke bare reduserer klimagassutslipp, men som fjerner avfall, og som er basert på resirkulering og effektiv gjenbruk. Det er altså helheten som er det viktige, ikke bare karbonene og klimaet.

Fleksibilitet når det gjelder etablerte standardkrav, som til dels er driveren for gammeldagse og utslippskrevende løsninger, er et viktig stikkord her. Jeg håper at de myndighetene som blir involvert, med forskningsministeren i spissen, vil være oppmerksom på nødvendigheten av å se på de underliggende standardbyggekravene for at man skal få den nødvendige fleksibiliteten i dette prosjektet.

I vårt representantforslag la vi vekt på potensialet for ringvirkninger av dette prosjektet og for arbeidsplasser i Norge gjennom satsing på å bruke norske materialer og resirkulerbare materialer. Det håper vi at det vil bli lagt vekt på, for dette er en mulighet til å løfte norsk byggevareindustri på alle områder.

Til slutt, som flere har minnet om allerede: Dette bør også bli en standard for utviklingen av regjeringskvartalet, hvor det foreløpig har vært litt for tungt å få regjeringen med på et ambisjonsnivå som kler en så svær satsing som det regjeringskvartalutbyggingen er. Også der bør det samme ambisjonsnivået som det vi nå legger for NTNU, legges. Også i regjeringskvartalet må vi sørge for at standarden blir så høy og så banebrytende at det er et kvartal og en bygningsmasse som vil framstå som moderne og framtidsrettet også om 50 år.

Audun Lysbakken (SV) []: Iselin Nybø har egentlig redegjort godt for det fellesforslaget som SV og Venstre har lagt inn, som går hakket lenger enn resten av komiteen. Men for ordens skyld tenkte jeg bare jeg skulle melde fra om at SV også vil stemme subsidiært for flertallsforslaget.

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: I henhold til FNs klimapanel står bygninger for ca. 19 pst. av alle globale utslipp av klimagasser. For å nå klimamålsettingene må vi derfor satse mer på å redusere energibruken i bygg. Nye bygninger for universiteter og høyskoler må være energieffektive. I tillegg er det viktig å redusere energibruken i bygningene som institusjonene bruker i dag.

Energieffektive bygg er et prioritert område ved NTNU, og energibruken ved universitetet er redusert med 17 pst. siden 2010. Det er en veldig positiv utvikling, sett i lys av at universitetet har fått flere studenter og flere ansatte i den samme perioden. Det er klare forventninger til at NTNU fortsetter arbeidet, og at utviklingen av campus vil bidra til lavere energibruk samlet sett.

NTNU har som institusjon store ambisjoner for sitt bidrag til et grønt skifte. I møtet med de store samfunnsutfordringene utnytter universitetet sin teknisk-naturvitenskapelige hovedprofil, faglige bredde og tverrfaglige kompetanse. NTNU har ambisjon om å være et foregangsuniversitet som benytter kunnskap fra forskning for å sikre en gjennomgående miljøforsvarlig virksomhet. I visjonsrapporten «NTNU 2060 Visjoner for campusutvikling» har universitetet trukket opp hovedlinjer for miljøambisjonen. Visjonen er en bygningsmasse som samlet er på nullenerginivå.

Universitetet utvikler kunnskap som er vesentlig for en vellykket grønn omstilling gjennom utdanning og forskning. Studieprogrammer og fag innenfor bl.a. energi og miljø, miljøanalyser, bygg- og miljøteknikk, miljøkjemi, biologi, byforming og planlegging bidrar til grunnleggende kunnskap om en bærekraftig utvikling. Universitetet har internasjonalt anerkjente forskningsmiljøer som arbeider med problemstillinger innenfor miljø og bærekraft. NTNU er bl.a. vertskap for fire forskningssentre for miljøvennlig energi og partner i ytterligere ti. Dette er ordninger med langsiktig forskningsinnsats på høyt internasjonalt nivå som løser energi- og klimautfordringer. Teknologiske, samfunnsvitenskapelige og humanistiske fagdisipliner samvirker gjennom disse sentrene for å utvikle bærekraftige løsninger.

NTNU er i samarbeid med Kunnskapsdepartementet i gang med å planlegge for realisering av samling av campus i området rundt Gløshaugen. NTNU vil i planleggingsarbeidet trekke på kompetansen i egne fagmiljøer. Det er ikke satt miljømål eller miljøkrav for prosjektet, fordi planleggingsarbeidet er i en tidlig fase. Men NTNU har ambisjoner om et fremtidsrettet og grønt campus. Universitetet ønsker å flytte kunnskapsfronten i Norge og ta i bruk egen campus som forskningsarena, noe flere representanter har etterlyst. NTNU vil bruke campusprosjektet til å teste ut løsninger og bruke ny kunnskap innenfor bygg, energi og bærekraft. Kunnskapsdepartementet og NTNU tar sikte på at campusutvikling blir et målområde også i universitetets utviklingsavtale med departementet. Den avtalen vil tre i kraft fra 2017.

Kunnskapsdepartementet har klare krav til prosjektet når det gjelder effektive og fleksible bygninger. Fleksible arealer som kan tilpasses endrede behov over tid, vil være en investering i reduserte driftskostnader på lang sikt. En mer fleksibel bygningsmasse, mer effektiv bruk og energieffektive arealer samt andre tiltak vil være en del av de miljømessige vurderingene som blir gjort for prosjektet. Samling av fagmiljøene rundt Gløshaugen er i seg selv også et miljøtiltak som bidrar til redusert CO2-utslipp gjennom kortere avstander og lettere tilgang til kollektivtransport.

Nullutslippsbygg eller plusshus krever kostnadsrammer som legger til rette for dette. Foreløpige anslag viser at miljøtiltak som innebærer nullutslipp, kan utgjøre 10–15 pst. i økte kostnader på kostnadsrammen for campusprosjektet. Planlegging av campus NTNU er ennå i en tidlig fase, og satsing på bærekraftige tiltak må derfor vurderes i en helhet, sett i sammenheng med ambisjonene for klimautslipp, utvikling på teknologi- og miljøfeltet og samfunnsøkonomisk lønnsomhet.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 9.

Forrige kapittel
Neste kapittel