Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [10:41:15] (ordfører for sak nr. 10): Personvern er en viktig rett i et liberalt samfunn. Artikkel 8 i Den europeiske menneskerettskonvensjon slår tydelig fast at retten til privatliv og å bestemme over sine egne personopplysninger er viktig. Det som også er ekstremt viktig, er at personvern skaper tillit i et samfunn. Det at en kan stole på hverandre, at en kan stole på staten og ikke være redd for å bli overvåket, skaper trygghet i samfunnet. Er det noe som fremmer kvalitet i Norge, er det at vi har en høy grad av tillit.

Vi mener også at det fremmer meningsutveksling og debatt og ikke fører til frykt for at en må stå inne for sine meninger, eller at en føler at en må skjule noe for samfunnet. Derfor vil jeg gi honnør til forslagsstillerne, både i sak nr. 10 og for så vidt også i sak nr. 11, som ønsker en kommisjon eller ulike tiltak for å sikre personvernet. Jeg vil takke komiteen for et godt arbeid. Det er en enstemmig komité som slår fast hvor viktig personvernet er. Men komiteen har også landet på en annen løsning enn det å gå videre med en kommisjon, selv om, for å understreke det, jeg for egen del synes at kommisjon er et godt forslag, men vi har valgt å gå litt videre. Derfor har komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti fremmet et forslag til vedtak hvor vi peker på at vi ønsker å se på dagens personopplysningslov, om den er tilstrekkelig for å kunne ivareta personvernet på en best mulig måte. Da inkluderer vi også barn og unge, som er omtalt i sak nr. 11.

Grunnen til at vi gjør det, er at vi ser at det har vært en rekke utredninger, en rekke ulike kommisjoner, men også at utviklingen på personvernfeltet skjer i en enorm hastighet. Vi vet at samfunnet kommer til å bli mer digitalt. Vi kommer til å få flere duppedingser som kommer til å ha GPS i seg, og vi kommer til å ha en lettere form for overvåking. Vi ønsker rett og slett at vi skal gå direkte på og se på lovteksten, om den er god nok, om den er oppdatert ut fra den utviklingen som har vært. Jeg ser det foreligger noen forslag fra Venstre, som vi for så vidt kunne stemt for, men jeg synes dette er den riktige veien. Derfor står vi inne for innstillingen som foreligger, og vi kommer til å stemme imot de forslagene.

Ulf Leirstein (FrP) [10:44:14] (ordfører for sak nr. 11): Personvern er absolutt et meget viktig prinsipp i et demokratisk samfunn. Personvern bidrar til at den enkelte kan gjøre sine egne vurderinger på et selvstendig grunnlag uten å bli kontrollert, verken av staten eller andre. Det fremmer meningsutveksling og deltakelse i det offentlige rom og er helt avgjørende for frihet og for demokratiet.

Vi har to saker i dag knyttet til personvern. Jeg synes begge forslagene sånn sett er gode. Man reiser en viktig problemstilling og en viktig debatt. Jeg synes det er ryddig at vi her i Stortinget i dag debatterer disse to sakene under ett.

Slik vi ser det, bør personvern ses i et helhetlig perspektiv og ikke stykkevis og delt, og det er vel også komiteens anbefaling at de forskjellige elementene som tas opp i begge forslagene, bør ses på enhetlig. Personvern i Norge har vært utredet en rekke ganger tidligere. I et samfunn som stadig utvikles, ikke minst på den digitale arena, er det likevel viktig at vi kontinuerlig ser på og gjør vurderinger knyttet til personvernet. I NOU 2009: 1, som heter Individ og integritet – Personvern i det digitale samfunnet, ble personvernet knyttet til medier, arbeidslivet, helse og samferdselssektoren, organisering av personvernmyndighetene samt barn og unges personvern utredet. Meld. St. 11 for 2012–2013, Personvern – utsikter og utfordringar, var grundig, men man gikk ikke nødvendigvis i dybden på de problemstillingene som er mest relevant for justissektoren, men er allikevel et viktig innspill i den debatten vi har i dag. Det er etter komiteens mening grunnlag for å vurdere å sette ned en personvernkommisjon rettet mot justissektoren.

I justis- og beredskapsministerens svarbrev til komiteen, datert 14. oktober 2016, uttrykker statsråden at det kan være behov for en personvernkommisjon, men statsråden påpeker allikevel at en eventuell kommisjon bør ha et bredere perspektiv, og jeg er veldig glad for at det er tilnærmingen fra statsråden. Jeg konstaterer at dette er noe som et flertall i komiteen er enig i.

Vi bør også sørge for å ha en grundig behandling og saksforberedelse da det er flere prosesser som snart skal iverksettes, eller som akkurat er blitt satt i verk på personvernområdet, som også statsråden påpeker i sitt svarbrev til justiskomiteen. Samfunnsutviklingen og den teknologiske utviklingen og det sikkerhetspolitiske bakteppet gjør at personvernet må betraktes fra stadig nye synsvinkler. Flertallet i komiteen slutter seg som sagt til intensjonene i representantforslaget, men påpeker samtidig at det ikke bare er på justisområdet det kan være behov for å se på personvernspørsmål. Komiteen innstiller derfor på en samlet gjennomgang av personvernlovgivningen i lys av endrede samfunnsforhold i tråd med departementets faglige anbefalinger.

Når det gjelder barn og unges personvern, pågår det for tiden et arbeid i departementet med å forberede innlemmelse i EØS-avtalen av EUs personvernforordning og gjennomføring av forordningen i norsk rett. I forordningen fremheves det at behandlingen av barns personopplysninger krever særlig beskyttelse, og forordningen inneholder flere bestemmelser for å ivareta dette. Komiteen har derfor i saken påpekt at man ønsker å undergi de konkret forslagene i representantforslaget en nærmere vurdering i forbindelse med at det fremlegges forslag om gjennomføring av EUs personvernforordning i norsk rett.

Det er ingen tvil om at det er viktig å ivareta barn og unges rett til privatliv, i familien, i barnehager og på skolene. Den teknologiske utviklingen i samfunnet og bruk av ny teknologi reiser særlige problemstillinger for barns personvern. Problemstillingene forsterkes i takt med den teknologiske utviklingen. Det knytter seg til problemstillinger til voksnes holdninger til å offentliggjøre opplysninger og bilder av mindreårige, og at man i økende grad ser eksempler på at de mest alvorlige krenkelser av barns personvern begås av voksne.

Jeg er derfor glad for at det nå pågår et viktig arbeid om disse spørsmålene for å bedre personvernet for barn og unge i departementet og i regjeringen, og at vi kommer tilbake til dette og vil få en samlet gjennomgang i Stortinget på et senere tidspunkt.

Hadia Tajik (A) [10:48:38] (leiar for komiteen): Først til Dokument 8:94. Ideelt sett ville Arbeidarpartiet ønskt at det vart sett ned ein personvernkommisjon, slik Venstre føreslår. Det er eit godt og viktig forslag. Det er behov for å sjå dette i større grad av samanheng enn det ein har gjort til no. Me har òg stor forståing for Senterpartiets utolmod etter å setja ned ein kommisjon for å greia ut personvernets sårbarheit i justissektoren i lys av dei siste åras endringar for å motarbeida terror og annan kriminalitet.

Når me likevel stemmer for forslaget frå regjeringspartia, er det fordi me tenkjer det er eit forslag som i det minste går i rett retning, og som det er mogleg å få fleirtal for på noverande tidspunkt. Eg vil presisera at forslaget frå regjeringspartia er noko tamt fordi dei ber regjeringa sjå på endringar, men stiller altså ingen krav til utgreiing, mandat eller form på denne betraktninga som dei ber regjeringa føreta. Men i og med at det trekkjer i rett retning, får me heller leggja til grunn at Arbeidarpartiet, saman med Venstre, Senterpartiet og eventuelt andre parti, kan ha meir ambisiøse mål når me får fleirtal for det.

Til Dokument 8:113 har Arbeidarpartiet, saman med Senterpartiet, eit eige forslag om å regulera publisering av barns helseopplysningar i sosiale medium når delinga ikkje skjer på bakgrunn av journalistikk. Bakgrunnen for at me ønskjer dette, er at me ser at omfanget av deling av denne typen opplysningar har auka ganske betrakteleg. Det er òg noko som kan få ganske store konsekvensar for barna når dei seinare vert vaksne, at opplysningar er gjorde tilgjengelege og potensielt er søkbare for all framtid.

I denne saka har Venstre òg eigne forslag. Det første forslaget deira er eit forbod mot kameraovervaking på skular og i barnehagar. Til det forslaget vil Arbeidarpartiet uttrykkja forståing for intensjonen, men registrerer samtidig at f.eks. ein aktør som Elevorganisasjonen brukar ord som «skeptisk til» når dei omtalar denne kameraovervakinga. Eg forstår det òg slik at Elevorganisasjonen anerkjenner behovet for unntak frå hovudregelen om å avstå frå slik kameraovervaking, og at dette ikkje er nærmare presisert i forslaget frå Venstre. Me kjenner òg til at det relativt sett ikkje er uvanleg praksis på ein del skular, noko som inneber at eit umiddelbart forbod vil kunna få ganske store konsekvensar ved innføring. Me meiner likevel at det er gode grunnar til å regulera dette, men at eit forbod utan vurdering av unntaksreglar kan vera prematurt, og det kan vera grunn til å vurdera barnehagar og skular separat.

Det andre forslaget frå Venstre kjem me til å stemma for – det er det forslaget som handlar om internkontrollrutinar for skular og barnehagar, slik at dei lettare kan oppfylla personopplysingslovas forskrifter og plikter. Me vil presisera at det sjølvsagt må leggjast til rette for ei hensiktsmessig overføring av informasjon mellom barnehagar og skular og skular imellom når det har betyding for tilpassa undervisning for eleven, og at det òg må vera mogleg å overføra på ein hensiktsmessig måte.

Til slutt vil eg ta opp forslaget frå Arbeidarpartiet og Senterpartiet.

Anders B. Werp (H) [10:52:11]: Høyre deler absolutt intensjonen til forslagsstillerne i disse to sakene.

Samfunnet er i endring. Vi får stadig ny teknologi, samtidig som sikkerhetssituasjonen forverres med terrortrusler, økende etterretningstrykk mot Norge, osv., noe som gjør at personvernet hele tiden befinner seg på en side av vekten, hvor vektskålen på den andre siden er trygghet og samfunnssikkerhet. Da må personvernet, som er en udelelig størrelse og verdi i et demokrati, måles opp mot bakteppet og samfunnsutviklingen for øvrig. En personvernkommisjon vil kunne gi en øyeblikksbetraktning av hvordan den balansen er, og hvordan den er ivaretatt. Det er en god tilnærming og en god intensjon, slik jeg tolker de to forslagene vi debatterer. Sikkerheten i samfunnet skal jo verne om nettopp personvernet.

Personopplysningsloven, som er den loven som i all hovedsak regulerer personvernet i kongeriket, trådte i kraft 1. januar 2001 – før terroren som rammet USA den 11. september, før vi hadde et forhold til begrepet sosiale medier, før smarttelefoner ble en del av hverdagen til det norske folk, før vi hadde et begrep om hva skytjenester og kryptering betydde, og før tingenes internett i det hele tatt var oppfunnet. Personvernregelverket på den tiden var basert på samfunnsendringer som man ikke kunne forutse, og som er en del av hverdagen i dag.

Derfor er det behov for å vurdere personvernet inn i en ny tid og også inn i hva vi kan anta blir fortsettelsen av den samfunnsutviklingen vi hele tiden er en del av. Det at barn og unge er en særskilt gruppe vi skal tenke på i denne sammenheng, er jeg helt enig i. Det dreier seg om bruk av den omtalte teknologien på en måte som bygger på holdninger, som bygger på kunnskap, som bygger på handlinger, og som ikke minst ser hvilke konsekvenser de handlingene har for barn og unge dersom man ikke foretar de gode vurderingene, og at det i ytterste fall kan skade venner, omgangskrets og familie om man misbruker den teknologien vi har. Og personvernet er en viktig del av dette bakteppet.

For Høyre er personvern mye mer enn en vurdering av dette i relasjon til justissektoren. Barn og unge er en viktig dimensjon, men det er også mye annet vi mener bør vurderes i denne saken. Jeg mener at forslaget fra justiskomiteen faktisk går lenger enn representantforslagene ved at vi peker direkte på det formelle og juridiske hjemmelsgrunnlaget for personvernet i Norge, uten nødvendigvis å gå veien om en personvernkommisjon. Det blir opp til regjeringen og departementet å vurdere dette i lys av hva som skjer på feltet i Europa. Der skjer det også ting som vil kunne få konsekvenser for Norge. Og så vil det være opp til departementet om man nedsetter en personvernkommisjon. Det kan godt hende man gjør det, men oppdraget vil være å se på lovgrunnlaget – det er utgangspunktet – om det er oppdatert. Jeg er i tvil om det er det, men det må vurderes grundig og godt faglig fra kompetent hold.

Jenny Klinge (Sp) [10:57:18]: Vi debatterer to saker samla no. Dei gjeld begge representantforslag frå Venstre. Det eine er eit forslag om å opprette ein personvernkommisjon for justissektoren, og det andre handlar m.a. om å opprette ein personvernkommisjon for barn og unge. Det er godt å sjå at det er brei politisk einigheit om at omsynet til personvern er viktig, men partia har ulike tankar om korleis vi kan gå fram for å sikre betre personvern.

Komitéfleirtalet har vist til at EUs personvernforordning tek til å gjelde i EU i 2018, og at det blir arbeidd med at dei norske reglane som gjennomfører forordninga, skal kunne tre i kraft frå same tidspunkt. Det blir argumentert med at det ikkje kan setjast ned ein personvernkommisjon før dette er gjennomført, men til gjengjeld skal kommisjonen som blir sett ned eit seinare år, ha eit breiare perspektiv.

Senterpartiet ser ikkje kvifor gjennomføringa av ei EU-forordning skal bety noko for om vi her til lands set ned kommisjonar som skal sjå på stillinga til personvernet i justissektoren og for barn og unge.

Dessverre er det slik at ting tek tid. Det tek tid å setje saman ein kommisjon og å utarbeide mandat, og det tek tid for kommisjonen å gjere arbeidet sitt. Sist gong vi hadde ein personvernkommisjon, tok det tre år frå vedtak om å opprette kommisjonen var fatta, til rapporten frå kommisjonen omsider vart send til departementet.

Samtidig som vi på mange måtar nyt godt av den teknologiske utviklinga, må vi også følgje med på dei problema som denne utviklinga kan bringe med seg. Set vi ned personvernkommisjonar på nokre felt i dag, kan vi byggje vidare på funna frå desse kommisjonane også dersom det seinare blir sett ned personvernkommisjonar som skal ha eit breiare perspektiv. Men å vente på ei EU-forordning før vi kan setje ned ein personvernkommisjon er etter mi meining å forsinke ein viktig jobb som skal utførast i personvernets teneste.

I vår vart det vedteke utvida moglegheiter for politiet til å nytte skjulte tvangsmiddel. Organiserte kriminelle og terroristar bruker stadig nye teknologiske verktøy, og derfor var det nødvendig å ta nokre grep på dette feltet, slik at politiet fekk nødvendige middel i kampen mot kriminaliteten. Likevel er det vanskeleg å finne balansen mellom omsynet til effektiv kriminalitetskamp og omsynet til personvern. Slik resultatet vart, meiner eg at det ikkje vart teke tilstrekkeleg omsyn til personvernet.

Forslag som Senterpartiet var med på – som ville sikra personvernet i større grad – vart stemt ned. Eg meiner at vi no treng å greie ut dei personvernmessige konsekvensane av dei vedtaka som er gjorde. Derfor må det raskt bli sett ned ein eigen personvernkommisjon for justissektoren.

Når det gjeld ein personvernkommisjon for barn og unge, har også vi i komiteen vore ueinige – ikkje om formålet, men om forma og tidsperspektivet. Eg meiner at det er behov for å sjå på dette no. Skal vi vente med å setje ned ein brei personvernkommisjon for barn og unge til etter at EU-forordninga er gjennomført i norsk rett, vil dei som går på ungdomsskulen og vidaregåande skule i dag, allereie ha teke avsluttande eksamen.

Teknologien utviklar seg som sagt i eit hurtig tempo, og dessverre er ungar og ungdom spesielt utsette for dei negative følgjene. Det er viktigare enn nokon gong at vi arbeider for å sikre barn og unge det personvernet dei har krav på. Eg støttar difor vurderinga til forslagsstillarane i Venstre om at det er viktig å sikre auka politisk bevisstheit om temaet ungar og personvern samt grensegangane mellom personvern og andre omsyn. Senterpartiet går difor inn for å be regjeringa opprette ein personvernkommisjon for barn og unge.

Når det gjeld kameraovervaking i skulen, vil eg vise til at Datatilsynet har kalla praksisen for problematisk. Generell overvaking, slik det har utvikla seg til på mange skular – og utan reglar for lagring – er sterkt inngripande. Overvaking kan ha ein preventiv effekt, f.eks. mot mobbing og hærverk, men det vil òg kunne påverke åtferda til elevane og verke avgrensande på ein måte som ikkje er positiv. Det er derfor behov for ein restriktiv praksis, og spørsmåla bør greiast ut nærmare. Eg fremjar derfor følgjande forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at Justis-og beredskapsdepartementet sender ut et rundskriv som innskjerper praksis med kameraovervåkning ved skolene i tråd med Datatilsynets vurderinger.»

Senterpartiet står også saman med Arbeidarpartiet om eit forslag om å regulere moglegheita til å publisere helseopplysningar til ungar i sosiale medium.

Med dette tek eg opp alle forslaga frå Senterpartiet i dei to sakene vi no debatterer samla.

Iselin Nybø (V) [11:02:13]: La meg begynne med å si litt om forslaget om en personvernkommisjon på justisfeltet. Det er vel og bra at samtlige som har vært her oppe, sier at personvern er grunnleggende og viktig i et liberalt og demokratisk samfunn. Men det er en utfordring når det er lettere å stå og snakke om personvern i taler og på talerstoler enn faktisk å gjøre noe med det. En annen utfordring som vi står overfor med ujevne mellomrom, er at vi får denne diskusjonen stykkevis og delt. Vi vet at nå verserer det en sak i domstolene som gjelder hvorvidt politiet kan ta i bruk fingeravtrykk for å åpne opp telefoner. Det er ikke lenge siden vi selv behandlet en sak som gikk på det å hacke seg inn i datamaskiner. Dette er ting som kommer opp hele veien, og det er kontinuerlig utvikling i samfunnet som gjør at nye metoder stadig blir aktuelle.

Denne uken kunne vi lese om Storbritannia, som nå innfører en ny lov som omtales som snokeloven. Den går betydelig lenger enn datalagringsdirektivet, som vi har diskutert her i salen flere ganger. Det viser hvor aktuell denne saken er, og hvordan vi hele veien beveger oss med små og store skritt mot det som går på bekostning av personvernet. For én ting er å snakke om betydningen og viktigheten av personvernet, en annen ting er å ta konsekvensen av at personvernet faktisk skal løftes opp.

Det er heller ikke en uaktuell problemstilling i Norge at vi skal innføre sånne store og omfattende overvåkninger. Vi vet at dette digitale grenseforsvaret også stiller personvernet under betydelig press, så her er vi inne på et område som kontinuerlig blir utfordret. Det var jo nettopp det som var poenget med å foreslå en kommisjon. Jeg vil veldig sterkt påstå at forslaget om å opprette en kommisjon på justisfeltet er å gå mye lenger enn det som regjeringspartiene legger opp til her, hvor de ber regjeringen vurdere, for det første fordi man får en uavhengig kommisjon til å se på dette, man får sett på det bredere, man har en konkret bestilling om hva man vil ha, man overlater det ikke bare til regjeringen å se på om personopplysningsloven er tilstrekkelig til å ivareta personvern. Jeg er helt enig i det som Anders B. Werp sa, at det er grunn til å være usikker på om den er tilstrekkelig.

Jeg har også lyst til å kommentere litt det som går på barn og unge. Barn og unge er helt underlagt det som voksne bestemmer. Det er ikke sånn at barn og unge kan velge om de vil gå på den skolen eller den skolen, det er ikke sånn at barn og unge kan velge om de vil være på en kameraovervåket skoleplass eller ikke. Det er voksnes ansvar å ivareta barns personvern, barn har også krav på personvern, og derfor er det viktig at vi setter fokus på disse problemstillingene. Her er det, som representanten Klinge også sa, en praksis som har blitt kritisert, fordi den er ganske omfattende, men også fordi praksisen rundt lagringen er svært varierende.

I tillegg er vi på teknologisiden i en kontinuerlig utvikling. Hverdagen til barn og unge i dag ser helt annerledes ut enn hverdagen til barn og unge for bare fem år siden – og den er totalt forskjellig fra for ti år siden. Det gjør at vi vil ikke få ett svar som vil gjelde for alltid, for utviklingen vil også fortsette framover. Det bare understreker viktigheten av å se på de sakene, se på de problemstillingene som gjelder barn og unge spesielt, for det er vi som er voksne, som har ansvar for deres personvern.

Jeg vil derfor ta opp de forslagene vi har fremmet, og jeg er glad for at Senterpartiet også har løftet noen av de sakene som vi fremmet i vårt opprinnelige forslag.

Bård Vegar Solhjell (SV) [11:06:48]: Men kjære vene, er det noko personvernet ikkje treng, så er det fleire rundar med honnørord om kor ufatteleg viktig det er. Eg trur at viss ein kom utanfrå utan å kjenne innstillinga, og høyrde på innlegga i denne saka, ville dette stått fram som den saka som hadde klart varmast støtte i salen på dagens sakskart. Det er det altså ikkje.

Saksordføraren gjev honnør, han seier han er ganske einig i forslaga, han kunne stemt for dei, han berre gjer det ikkje. Representanten Tajik seier at det forslaget som ho sjølv og partiet hennar vil støtte, er ganske tamt. Ja, ein må jo ikkje halde fram med å vere tam, ein kan stemme for det som ikkje er tamt. Representanten Werp heldt jo det varmaste forsvaret for personvernet og forslagsstillarane sine intensjonar i salen i dag – heilt i det toneleiet eit regjeringsparti bør vere for sitt støtteparti tre dagar før dei risikerer å verte kasta av det – men konkluderer likevel med å stemme imot det, fordi han vil gå endå lenger enn det han er veldig for. Ein skal ikkje ha vore så veldig lenge i Stortinget før ein veit at eit forslag av typen «ber regjeringen vurdere» neppe er noko som kjem til å gå lenger enn to heilskaplege gjennomgangar.

La meg kort òg gå inn i argumentasjonen på dei ulike punkta her. For det første: Det vert argumentert med – mot forslaget om ein gjennomgang i justissektoren – at det er viktigare å sjå heilheita. Det er eg på mange måtar einig i. Eg har òg vore litt usikker på det forslaget, ut frå den grunngjevinga. Eg trur det er langt større behov for eit heilskapleg forslag, men no er det jo sånn at det er ikkje meir enn eitt år eller to sidan SV la fram eit forslag om ein heilskapleg gjennomgang her i salen, som dei same partia òg stemte imot, og då kunne ein jo, viss det var eit vesentleg argument, i innstillinga ha føreslått ein heilskapleg gjennomgang, i staden for ein gjennomgang berre i justissektoren. Men det gjer ein altså ikkje. Grunnen til at heilskapen er så viktig, er at det på personvernfeltet ofte ikkje er det enkelte skritt, men summen av mange skritt over tid som utgjer utfordringa.

Det andre argumentet som vert brukt, er at det går ekstremt raskt. Ja, det gjer det, og det kan vere eit argument for jamleg å sjå på lova, men etter mitt syn er det òg eit argument for jamleg å få nokon eksterne til å gjennomgå feltet og sjå korleis det fungerer.

Og då er vi ved det tredje poenget, at det gjer ingen skade om departementet går gjennom lova. Men dette er eit typisk område der det enkelte departement først og fremst er oppteke av å skulle styre sin eigen sektor. Sånn er forvaltninga sånn som vi har organisert ho, mens personvern typisk er eit omsyn som er sektorovergripande. Derfor er det viktig at ein jamleg og ofte tek inn dei som er utanfor sektoromsynet, til å vurdere det overgripande omsynet.

Det andre, som eg sjølv har erfart, er at i ein sektor vil dei som arbeider der, trass alt vere mest opptekne av måloppnåinga innan sitt område. Justisdepartementets primære hensikt er å kjempe mot kriminalitet meir enn å vareta personvernet. Utdanningsdepartementets primære hensikt er å vareta læringa til elevane, trass alt. Helsedepartementets primære hensikt er å forbetre helsa vår. Då risikerer ein, viss ein berre ser på det sektorvis, at det omsynet ofte vil overstyre eit meir allment omsyn. Det er det sentrale argumentet, slik eg ser det, relativt ofte å bringe inn nokon som kan sjå det overordna utanfrå, sånn som ein kommisjon kan.

Til slutt til det forslaget eg synest er klart best, og som det er vanskeleg å forstå at ikkje kan få fleirtal, det gjeld forslaget om ein personvernkommisjon for barn og unge. Dette er ganske nye spørsmål, både fordi barn møter dei tidlegare enn før, og fordi det har vore ei rivande teknologisk utvikling, og truleg òg ei veldig kjøpekraftsutvikling, som gjer at barn møter dei gjennom teknologi raskare. Det er òg spesielt fordi dei det angår, ikkje har moglegheita til å beskytte seg og ta stilling gjennom demokratiet på same måte som oss. Det er vi, foreldra, som gjer det, som vel stortingsrepresentantar, som er valde her, og då kan det faktisk vere spesielt viktig å ta inn dei omsyna.

Eg forstår dette er vanskelege avvegingar – kjempevanskelege. Nettopp difor er det viktig å gå inn i dei grundig og heilskapleg. Det er store spørsmål. Eg vil i tillegg leggje til at eg synest det er synd, når eit parti fremjar eit såpass godt, gjennomarbeidd og nytenkjande forslag som forslaget om ein personvernkommisjon for barn og unge, at ein ikkje rett og slett kunne fått vedteke det i Stortinget, når det ikkje rammar nokon veldig tungt. Så vi kjem til å støtte forslaga, som eg synest er godt grunngjevne i dette tilfellet.

Statsråd Anders Anundsen [11:12:03]: Jeg er ikke helt sikker på om det er grunnlag for den sterke kritikken som sistnevnte taler hadde mot det engasjementet som vises fra talerstolen for personvern. Jeg synes det er et gode at alle som har vært her oppe, viser hvor viktig personvern faktisk er, hvor langt fremme i bevisstheten det er på alle felt. Det synes jeg er veldig positivt. Så kan man mene hva man vil om de ulike forslagene, men det alle forslagene viser, er at de på enkelte områder vil ha effekt, på andre områder ikke ha effekt. Det er det som kanskje er litt av utfordringen ved dette, for jeg er helt enig i at personvernet er under press, ikke minst fordi vi har hatt en rivende teknologisk utvikling de siste årene, og den kommer til å fortsette. Men er den virkelig under større press på justisfeltet enn på andre felt? Er den ikke også under sterkt press på helseområdet, på sosialområdet, på sosiale medier, med måten private selskaper innhenter data om oss på og bruker det i aktiv markedsføring for å påvirke våre valg? Er det egentlig mindre press på disse områdene? Det er jeg ikke sikker på.

Sånn sett, hvis jeg skulle valgt mellom forslaget fremmet av Venstre og det fra SV, som ble behandlet her tidligere, så hadde SV iallfall en bredere tilnærming til dette, som muligens ville vært – synes jeg, da – enda mer relevant. Det er der jeg mener komiteen lander på et forslag som er veldig bra, for det vil bidra til at en får en gjennomgang av det som er grunnlagsloven for personvernet. Så må vi da gjøre det på en skikkelig og grundig måte, og det er Justis- og beredskapsdepartementet som skal bidra til det. Jeg har tro på at en sånn gjennomgang i alle fall kan gi et godt diskusjonsgrunnlag som er bredere enn forslagene som Venstre har fremmet. Jeg har stor sympati for dem, og det opplever jeg egentlig at alle som har vært her oppe, har.

Jeg har lyst til å nevne at det er flere som har vært innom politiets metoder og utviklingen av metodebruken. Det er ingen tvil om at Stortinget har fått flere metoder som også har en personvernside. Derfor har jeg lyst til å minne Stortinget om at på justisområdet skal vi nå bl.a. evaluere Kommunikasjonskontrollutvalget tre–fem år etter at de nye metodene om skjulte tvangsmidler ble satt i kraft, vi skal evaluere dataavlesning særskilt innen fem år, vi skal nå gjennomføre et nylig vedtatt personvernregelverk, som representanten Klinge var inne på, og Lysne II-utvalgets utredning om digitalt grenseforsvar skal følges opp av Forsvarsdepartementet, som også reiser svært viktige prinsipielle personvernspørsmål. Så på justisfeltet er det også en del pågående prosesser som vil gå inn i det en kommisjon eventuelt ville måtte berøre. Det er ikke unaturlig å ha som utgangspunkt at en del av de nye virkemidlene som en mener kanskje kan presse personvernet på justisfeltet, får virketid før en kommisjon eventuelt skal se nærmere på om effekten står i forhold til de potensielle utfordringene som også skapes for personvernet.

Jeg må si at jeg faktisk er begeistret for den debatten som har vært her, jeg synes det viser fram en del av de viktige dilemmaene en står oppe i. En skal ikke bare ha effektive, moderne systemer, en skal også sikre personvernet på en god måte. Jeg synes det er høyst relevant å gå gjennom en lov – som egentlig ikke er gammel, i vår lovsamling er personopplysningsloven en relativt ung lov – for å se om den har fulgt med i svingene, med tanke på teknologiutviklingen.

Anders B. Werp (H) [11:23:31]: Jeg tegnet meg under representanten Solhjells innlegg – et innlegg jeg virkelig må berømme. Det var et glimrende innlegg om et tema, og det viste et sterkt engasjement, som jeg virkelig deler.

Allikevel kommer vi nok til ulik konklusjon, av grunner jeg ikke helt klarer å forstå – nettopp ut fra representantens egne argumenter. Hovedargumentet til representanten Solhjell var nettopp at personvernet er sektorovergripende. Selvfølgelig, naturligvis, helt opplagt – personvern dreier seg om mer enn bare å se på enkeltdelene av samfunnsmaskineriet og hvordan det griper inn i folks hverdag, og hvordan teknologien og sikkerhetsbakteppet påvirker dette. Vi må betrakte personvern som en helt sentral demokratisk verdi som skal ha en sterk posisjon uansett. Da må vi tenke helhet. Da må vi løfte blikket.

Personopplysningsloven er jo sektorovergripende. Den er teknologinøytral. Den griper inn i alle departementers virksomhet. Det er nettopp derfor komiteen peker på: La oss starte der. Oppdraget ligger på lovsiden, og veien dit kan godt gå via en personvernkommisjon. Jeg ser slett ikke bort fra det. Kanskje det til og med er helt naturlig. Men med vedtaket i dag sier vi at vi ser på helheten, og vi peker direkte på lovgrunnlaget.

Det ligger mange gode løse forslag og mindretallsforslag i saken. Men hver for seg er de ganske langt under det jeg vil kalle sektorovergripende perspektiver. De er viktige hver for seg – betydningsfulle hver for seg – men denne saken, slik vi opplever den, dreier seg om det store bildet og at vi fra denne sal gir et tydelig signal til regjeringen: Start arbeidet med en gjennomgang av personvernlovgivningen på alle sektorer. Det er det det dreier seg om. Det dreier seg ikke om å ekskludere noe felt, men vi peker spesielt på barn og unge. Det gjør vi.