Stortinget - Møte tirsdag den 13. februar 2018

Dato: 13.02.2018
President: Olemic Thommessen
Dokumenter: (Innst. 110 S (2017–2018), jf. Dokument 8:7 S (2017–2018))

Søk

Innhold

Sak nr. 7 [13:42:29]

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kjersti Toppe, Heidi Greni, Willfred Nordlund og Ole André Myhrvold om å styrke finansieringsordningene for etablering av sykehjem, omsorgsboliger og dagaktivitetstilbud (Innst. 110 S (2017–2018), jf. Dokument 8:7 S (2017–2018))

Talere

Presidenten: Etter ønske frå helse- og omsorgskomiteen vil presidenten føreslå at taletida vert avgrensa til 5 minutt til kvar partigruppe og 5 minutt til medlemer av regjeringa.

Vidare vil presidenten føreslå at det – innanfor den fordelte taletida – vert gjeve anledning til inntil fem replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa.

Vidare vert det føreslått at dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.

– Det er vedteke.

Bård Hoksrud (FrP) [] (ordfører for saken): Utbygging av nye sykehjem og omsorgsboliger er svært viktig for Fremskrittspartiet. Jeg er derfor svært tilfreds med at vi sammen med regjeringspartner Høyre, og nå regjeringspartner, tidligere samarbeidspartner, Venstre, og samarbeidspartner Kristelig Folkeparti har sikret en kraftig vekst i bevilgningene for å få rehabilitert og bygd ut nye sykehjem og omsorgsboliger.

Bare de siste fire årene har vi satt av over 15 mrd. kr som kommunene kan bruke til å bygge nye sykehjem og omsorgsboliger. Det er ca. tre ganger så mye som det de rød-grønne klarte på sine fire siste år.

Regjeringen har også satset på dagaktivitetstilbudet til personer med demens og har gitt klar beskjed til kommunene om at de må ha på plass et tilbud innen 2020, for da blir det lovpålagt. Det er også satt av midler for å stimulere til dette, og kommunene kan gjennom en tilskuddsordning søke om å få midlene. Dessverre har ikke alle kommuner fram til nå, av varierende årsaker, hatt anledning til eller ønske om å søke, noe som har medført at tilskuddsmidlene ikke er brukt opp. Men jeg er ganske sikker på at det kommer til å endre seg i årene framover. Jeg regner med at de forskjellige partiene vil redegjøre for sitt syn i debatten.

Det å sikre at eldre pleietrengende og andre personer med stort omsorgsbehov og behov for tilrettelagt bolig skal ha trygge og gode boforhold, er svært viktig for oss i Fremskrittspartiet. Jeg er derfor svært glad for at vi har fått gjennomslag for at tilskuddet til bygging av nye sykehjem og omsorgsboliger har økt kraftig med Fremskrittspartiet i regjering sammen med Høyre. Tilskuddet har faktisk økt med ca. 15 pst., i tillegg til at rammen som er satt av til bygging og rehabilitering, har økt kraftig etter at Fremskrittspartiet og Høyre overtok regjeringskontorene i 2013. Dette har medført at mange kommuner har satt i gang arbeidet med å planlegge både å rehabilitere og bygge ut og bygge nye sykehjem og omsorgsboliger. For å sette det i perspektiv: Fremskrittspartiet, Høyre og samarbeidspartiene har bare i 2017 satt av over 5 mrd. kr. Det er mer enn de rød-grønne klarte på fire år. Det blir det bygging av nye plasser av. Det betyr samtidig at kommunene nå i mange år har hatt mulighet til å rehabilitere sine slitne bygg. Det er bra, for det er mye av boligmassen som har hatt og fortsatt har behov for rehabilitering.

Det er også stor forskjell fra kommune til kommune i hvilken grad man har vedlikeholdt den eiendomsmassen, sykehjemmene og omsorgsboligene, man allerede har i kommunen. Man har faktisk et ansvar. Det er stor forskjell på dem som tar vedlikehold på alvor, og dem som ikke gjør det – de som bare tenker på å få nye tilskudd.

Som sagt har konsekvensen vært en økning i antall plasser. Den har faktisk vært mindre enn det som vil være behovet i årene framover, og derfor har vi nå ønsket å vri tildeling av midlene mer fra rehabilitering og over til bygging av nye plasser, slik at kommunene er i stand til å møte det økende behovet for plasser som kommer i årene framover. Når vi bruker så mange milliarder kroner som vi gjør, og det vil trolig fortsatt komme mye penger til bygging av sykehjem og omsorgsboliger, er det viktig at vi får økt antallet plasser, slik at vi kan sikre at alle som trenger det, faktisk kan få et trygt og godt hjem med bistand i sin alderdom.

Jeg skulle gjerne sett at vi kunne økt tilskuddet til dagaktivitetstilbudet til personer med demens, men øker man tilskuddet og ikke rammene, blir konsekvensen at vi får færre plasser, og det ønsker ikke jeg. Jeg vil fortsette å jobbe for at enda flere skal få mulighet til dagaktivitetstilbud, gjerne valgfrie, for å gi demente et godt tilbud i hverdagen samtidig som ektefeller og pårørende får avlastning i en vanskelig hverdag.

Jeg er derfor svært glad for at vi har fått flertall for at noen av plassene innenfor dagaktivitetstilbudet kan brukes til f.eks. Inn på tunet, som ganske mange gårder nå har benyttet til å hjelpe unge som sliter i skolehverdagen. Rusmisbrukere og personer med psykiske lidelser kan også benytte dette dagaktivitetstilbudet for demente. Jeg har sett fantastiske øyeblikk i møtene mellom mennesker og dyr – som gir minner for livet eller noen sekunder hvor man ser glede og livsgnist. Disse plassene er heller ikke dyrere enn tilbudene i kommunene, ofte tvert imot enda billigere. Jeg tror kanskje det viktigste er å få flere kommuner til å søke om å få plass – flere plasser er å heie på kreativitet og nytenkning – og å få på plass samarbeid mellom private, frivillige og det kommunale og offentlige.

Tuva Moflag (A) []: I løpet av de siste par ukene har jeg fått telefoner fra mange glade ordførere og kommunepolitikere. Det gjennomslaget som vi får i Stortinget i dag når det gjelder både sykehjem og demensplasser, er kommunene våre utrolig glad for. Det handler om at vi som sitter på Stortinget, og de som er kommunepolitikere, skal spille på samme lag. Det ordførerne forteller meg, er at de nå får forutsigbarhet og kan planlegge oppgradering av sine sykehjem på en bedre måte. Jeg fikk beskjed om at noen nå risikerte å måtte sette barnehage- eller skoleprosjekter på vent for å forte seg å rehabilitere sykehjem raskere enn nødvendig, fordi regjeringen ville kutte i ordningen med tilskudd til rehabilitering av sykehjem.

Vi i Arbeiderpartiet har ikke lyst til å være med på en utvikling der noen innbyggere får bo i nye og moderne sykehjemsrom, mens andre må bo i nedslitte og uhensiktsmessige beboerrom. I framtidens eldreomsorg er det sånn at sykehjemmene våre nærmest har blitt kommunale sykehus. Det er høyteknologisk utstyr som brukes, og det er høykompetent personale som jobber der. Da må rommene være tilpasset det behovet som innbyggerne har, i framtidens sykehjem.

Vi er også opptatt av at eldre skal kunne bo hjemme lengst mulig. Vi mener at eldre skal få være sjef i eget liv. Derfor er det behov for flere dagaktivitetsplasser. Som representanten Hoksrud var inne på, har man et mål – eller det er ikke et mål, det er faktisk et krav – om at kommunene skal tilby dagaktivitetsplasser for mennesker med demens innen 2020. Men denne opptrappingen har ikke gått fort nok. Vi vet at det er en del kommuner som ikke har kommet i gang i det hele tatt. Tilskuddspotten har heller ikke blitt brukt opp, noe som kan tyde på at tilskuddet kanskje ikke var høyt nok til at kommunene ville ta det i bruk.

Demensplan 2020 peker på at det er 9 200 plasser som er behovet, og derfor har vi som er forslagsstillere, lagt inn penger til dette. Vi vet jo at dette kommer til å koste penger. 460 mill. kr ekstra vil det koste å øke tilskuddet fra 30 pst. til 50 pst. Det ser vi fram til at regjeringen nå tar inn i sitt budsjett, når de legger det fram til høsten.

Hele poenget med å øke antall dagaktivitetsplasser er at mennesker skal få være sjef i eget liv, at de skal få bo hjemme lengst mulig, at pårørende skal få en verdifull og nødvendig avlastning i sin hverdag. Og ikke minst er det økonomisk lønnsomt – en dagaktivitetsplass for en person med demens koster ca. 250 000 kr, mens til en sykehjemsplass beregner vi 1 mill. kr i året. Det er derfor viktig for samfunnsøkonomien vår at vi kan utsette behovet for sykehjemsplass lengst mulig, men selvfølgelig skal de som trenger det, få det når de har behov, og da skal de få et rom som er moderne, som er fylt med velferdsteknologi, og som er like godt, enten man bor i den ene eller den andre kommunen.

Det handler om at vi må dimensjonere omsorgstrappen vår best mulig. Derfor er jeg glad for at vi fikk et enstemmig vedtak i Stortinget da vi diskuterte regjeringsplattformen, hvor Stortinget ba regjeringen legge fram en sak om nye finansieringsformer, tilskudd, for boliger for eldre, nettopp for at vi kan bygge ut den delen av omsorgstrappen som er lenger ned. Sånn som det er nå, er mange av tilskuddene våre innrettet øverst, mot heldøgns omsorg og sykehjem. Den saken ser jeg fram til å få til Stortinget, og jeg ser fram til et godt samarbeid i komiteen om den.

Presidenten: Vil representanten ta opp forslag?

Tuva Moflag (A) []: Ja, det vil jeg. Jeg tar opp forslag nr. 1, som Arbeiderpartiet har sammen med Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Presidenten: Representanten Tuva Moflag har teke opp det forslaget ho refererte til.

Kjersti Toppe (Sp) []: Tilskotsordninga for sjukeheimar og omsorgsbustader vart etablert av den raud-grøne regjeringa med grunnlag i erfaringane frå liknande tilskotsordning i handlingsplanen for eldreomsorga 1998–2001. Tilskotet dekkjer frå 2014 i gjennomsnitt 50 pst. av anleggskostnadene. I kommuneproposisjonen for 2017 varsla regjeringa at ein i forslag til statsbudsjett for 2017 ville endra tilskotsordninga. Ho skulle ifølgje regjeringa berre gjelda for netto tilvekst av heildøgnsplassar. I statsbudsjettet for 2017 vart det altså gjort endringar slik at det i 2021 ville vera krav om netto tilskot for å få tildelt tilskot, og det skulle vera ei gradvis innføring.

Så er det slik at vi har fleire rapportar som omhandlar dette, og vi har fakta om tilstanden ute i kommunane. På oppdrag frå KS har Rambøll kartlagt og vurdert eksisterande bustader og institusjonar til pleie- og omsorgsformål. På landsbasis anslår dei at det er 13 300 omsorgsbustader og 24 000 institusjonsplassar som er oppførte før 1998, og som i dag inngår i heildøgns omsorg. Kartlegginga deira viser at omtrent halvparten av desse har ein brukbar tilstand, og at det vil kosta kommunane omtrent 37 mrd. kr å modernisera eksisterande bygningsmasse som vert brukt til heildøgns omsorg opp til eit tilfredsstillande funksjonelt nivå. Det er mykje pengar. Vedlikehaldskostnader er ikkje rekna med i dette kostnadsoverslaget. Vi meiner at ein ikkje kan ha ei statleg ordning som gir incentiv til at det løner seg å riva og byggja nytt framfor å ta vare på eksisterande bygningsmasse, som vi har så mykje av.

Tal frå Husbanken viser at det i perioden frå 2008 til 2016 er gitt tilsegn til 13 400 heildøgns omsorgsplassar. Av desse var 5 790 plassar registrerte med tiltak som gjeld renovering og utskifting, altså over ein tredjedel. I rapporten «Rom for omsorg» frå november 2016, som vart utgitt i samarbeid mellom regjeringa og KS, vert det oppgitt at det kan vera behov for 22 000 fleire heildøgns omsorgsplassar fram mot 2030. KS oppgir i samband med det – i den rapporten – at ikkje alle kommunar vil trenga netto tilvekst på kort sikt, men dei fleste kommunane har behov for rehabilitering. Då må tilskotsordninga òg kunna omfatta dette. For kommunar som har høg dekningsgrad, er det ikkje berre fleire, men betre plassar kommunane treng for å løfta tenestetilbodet sitt. Kvalitetsheving av gamle omsorgsplassar er nødvendig, ikkje berre på grunn av manglande vedlikehald, men fordi omsorgstenester i dag krev ein annan eigedomsmasse enn tidlegare. Kombinert med knappleik på areal mange plassar gjer dette at rehabilitering i mange tilfelle er meir aktuelt enn nybygg.

Senterpartiet meiner at rammevilkåra for kommunane må leggja til rette både for å utvikla eksisterande bygningsmasse og å etablera ny – altså at vi både må leggja til rette for nødvendige nye plassar og å rehabilitera og vidareutvikla dei eksisterande.

Når det gjeld dagaktivitetsplassar, vert det ei plikt for kommunane å tilby dette innan 2020. Og vi veit at vi kan forventa ei dobling i førekomsten av demens i befolkninga fram mot 2050. Dagaktivitetstilbod er viktig, både for denne pasientgruppa og for dei pårørande.

Regjeringa har, som dei føregåande regjeringane, løyvt pengar til at det kan verta tilskotsordning til dagaktivitetsplassar. Vi veit at behovet er 9 200 plassar – det er tal frå regjeringa. Ved utgangen av 2016 var det etablert 2 900. Vi har eit enormt etterslep på utbygging.

Når vi ser at så mange millionar vert ståande ubrukte på statsbudsjettet år etter år, må vi sjå på innretninga av tilskotet. Vi må auka det frå 30 pst. til 50 pst., slik at det vert sidestilt med det tilskotet som i dag er til bygging av sjukeheimar og heildøgns omsorgsplassar.

Olemic Thommessen hadde her overtatt presidentplassen.

Nicholas Wilkinson (SV) []: I dag er det flertallsfest, og vi starter med å sikre flertall for en bedre eldreomsorg – mot regjeringspartienes stemmer. Alle eldre skal få en trygg og god eldreomsorg, uansett hvor mye penger de har i lommeboken. Under denne regjeringen øker forskjellene i makt og rikdom dramatisk, og da kommer det et ekstra press for privatisering av tjenester. Da er det vårt ansvar i denne salen å sikre at den offentlige eldreomsorgen er så god og trygg at ingen trenger å kjøpe egne tjenester. Det må også være god kvalitet på byggene våre. Det skal være hyggelig å være der, og det skal være et lett sted å gi gode tjenester til de eldre.

Høyresiden truer dette med sitt forslag. De mener at man kun skal gi støtte for å gi netto tilvekst av plasser og ingenting til rehabilitering. Det er som å si at man bare har lov til å bygge nybygg på huset sitt, mens resten av huset skal stå og forfalle. Alle folk utenfor Stortinget skjønner at det er en veldig dårlig idé, og det skjønner heldigvis flertallet her inne også.

Omtrent halvparten av sykehjemmene våre er ikke i god nok stand. Med høyresidens forslag vil disse miste all støtte og fortsette å forfalle. Det betyr i praksis at vi skal straffe de kommunene som har vært flinke til å bygge ut mange eldreomsorgsplasser tidligere, for bare å gi tilskudd til dem som har manglet plasser, og som derfor får netto tilvekst nå. Det er en veldig dårlig politikk for å gi gode incentiver til kommunene til å bygge opp eldreomsorgen sin tidlig.

Flertallet her i salen kommer til å vedta at vi likebehandler oppgradering og modernisering og nybygg. Noe av det som er aller viktigst for SV, er at vi også får flertall for at man får støtte ved omgjøring av dobbeltrom til enkeltrom. Med regjeringens forslag er det slik at hvis man gjør om et dobbeltrom til to enkeltrom, skal man få null støtte, for det gir jo ikke flere plasser. Det betyr at alle kommunene som fortsatt tvinger eldre til å bo på dobbeltrom mot sin vilje, ikke skal få hjelp til å bygge flere enkeltrom. Det er uverdig å tvinge eldre til å bo på dobbeltrom på sykehjem mot sin vilje.

I statsbudsjettet var SV helt alene om å foreslå at kommuner ikke skulle få holde på sånn lenger, og på bare noen få måneder har vi fått flertall i denne salen for å sikre midler for å gjøre om dobbeltrom til enkeltrom. Det handler om å sikre alle eldre muligheten til å stenge døren bak seg og si: Nå er jeg hjemme, nå er jeg hjemme hos meg selv.

Attpåtil vet vi at regjeringen ikke aner hvor mange mennesker som bor på dobbeltrom mot sin vilje. SV har spurt tidligere helse- og omsorgsminister Bent Høie flere ganger om å få tall på hvor mange som tvinges til å bo på dobbeltrom. Vi har ennå ikke fått svar, og jeg kommer til å spørre eldreministeren om det. Så kan vi se om den nye eldreministeren fra Fremskrittspartiet har litt mer engasjement for de eldre som tvinges til å bo på dobbeltrom mot sin vilje, enn han som både var helse- og omsorgsminister fra Høyre.

Det blir økt tilskudd til dagsenterplasser for demente. Det er veldig bra, men som Bård Hoksrud fra Fremskrittspartiet sier, så viktig og riktig, må det egentlig handle om å øke tilskuddet, ikke bare om å øke prosentandelen kommunene får. Da har jeg en god nyhet til Fremskrittspartiet og Bård Hoksrud: I statsbudsjettet for 2018 foreslo SV som eneste parti mer penger til bygging av dagsenterplasser i Norge, 37 mill. kr. Hvis Bård Hoksrud plutselig har fått et engasjement for eldre med demens, kan han begynne å stemme for SVs budsjettforslag med mer penger til slike plasser.

En verdig og god eldreomsorg sikres med kloke valg. Forskjellene i Norge øker, og SV mener pengene burde gå til offentlig, god eldreomsorg og ikke til skattekutt til de rikeste. Derfor er vi med og sikrer flertall for oppgradering av sykehjemsplasser, gode, trygge sykehjem og at flere eldre skal få lov til å bo på enkeltrom og ikke tvinges til å bo på dobbeltrom mot sin vilje.

Olaug V. Bollestad (KrF) [] (komiteens leder): Denne tilskuddsordningen for sykehjem og omsorgsboliger stammer fra sentrumsregjeringens tid – Handlingsplan for eldreomsorg 1998–2001. Det er en god og viktig tilskuddsordning. Den betyr veldig mye for mange kommuner. Derfor, når Kristelig Folkeparti i dag er med på et vedtak som endrer innretningen på tilskuddsordningen, har dette en historie. Det er ikke noe nytt Kristelig Folkeparti kommer med i dag. Kristelig Folkeparti aksepterte som en del av budsjettenigheten for 2017 de foreslåtte endringene for tilskuddsordningene om krav om netto tilvekst for å få tildelt tilskudd, selv om alle visste at dette ikke var i tråd med Kristelig Folkepartis synspunkt. Kristelig Folkeparti mener kommunenes rammebetingelser må tilrettelegge både for å utvikle eksisterende bygningsmasse og for å etablere ny. Det er samfunnsøkonomisk uklokt å straffe kommuner økonomisk når de velger å rehabilitere og oppgradere bygg.

Når det nå er flertall i Stortinget for at investeringstilskuddet til heldøgns sykehjem og omsorgsboliger endres slik at man likebehandler nybygg og oppgradering og modernisering av eksisterende bygningsmasse, mener vi i Kristelig Folkeparti at dette er bra.

Slik det er i dag, gjør statlige føringer og incentiver at det lønner seg å bygge nytt framfor å ta vare på eksisterende bygg. Jeg kan ikke i min villeste fantasi forstå at det er god samfunnsøkonomi, og vi vet alle hva det gjør med kommuneøkonomien. Hvis vi ikke gjør noe med dette, vil vi nå se at vi får sykehjem i a- og b-kategorien: de som har en god og moderne boligmasse, og de som ikke får oppgradert boligmassen. Dette har også KS vært utrolig opptatt av i mange sammenhenger og har sagt at det er bra ikke bare å ha flere sykehjemsplasser, men å ha bedre plasser – bedre plasser som møter behovene for pasientkategorien i 2018, 2019, 2020 og framover.

Stortinget har også vedtatt at kommunene har plikt til å gi dagaktivitetstilbud til mennesker med demens. Noen av oss som har opplevd å ha en dement person i nærheten, i familien, vet hva det betyr å kunne ha et godt og verdig dagtilbud. Utbyggingstakten til nå innebærer at vi er langt ifra å nå de målene vi i denne salen har satt oss fram til januar 2020. Stortinget har tidligere bedt regjeringen å vurdere tiltak for å stimulere til en raskere utbygging av dagtilbudet til demente, innenfor lovkravet som trer i kraft i 2020.

Vi vet også at det som har ligget i statsbudsjettet, ikke har blitt brukt nok. Det har faktisk vært et underforbruk, og underforbruket fortsetter. Da tenker Kristelig Folkeparti det er nødvendig å gjøre forbedringer i denne finansieringsordningen slik at flere får del i disse dagsenterplassene – som er viktige for den som er syk, og som også er viktig for familiene rundt.

Forslagsstillerne mener at tilskuddet til å etablere og drifte dagaktivitetsplasser bør heves til 50 pst. Det er Kristelig Folkeparti helt enig i.

Det er viktige forslag til endringer Stortinget behandler i dag, og som det nå er flertall i Stortinget for å gjennomføre. Kristelig Folkeparti mener dette er nødvendige tiltak for å sikre best mulig utvikling i eldreomsorgen i tiden som kommer. For å ha gode, tjenlige bygg som til enhver tid kan ivareta de medisinske behovene som vil være i sykehjem, er det hele veien nødvendig å oppgradere. Samtidig vet vi at vi vil trenge flere plasser fordi flere lever lenger, og flere blir eldre.

Statsråd Åse Michaelsen []: Regjeringen er opptatt av at eldre og andre brukere av omsorgstjenester skal få de tjenestene de trenger når de trenger det. Vi vet at det blir flere eldre i årene som kommer. Disse har rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig når de har behov for det. Av disse grunner er regjeringen opptatt av at kommunene må bygge flere heldøgns omsorgsplasser framover. Brukerne må få dekket sine behov. Derfor sier vi også i plattformen at vi vil gi tilskudd til netto tilvekst av plasser i sykehjem og omsorgsboliger.

Kommunene har fått investeringstilskudd i over 20 år til renovering og ikke minst til fornying av utdaterte heldøgns omsorgsplasser. Dette investeringstilskuddet har kommet på toppen av tilskudd til investering og renovering gjennom rammetilskuddet. Bygging og rehabilitering av heldøgns omsorgsplasser har vært og er et stort spleiselag.

Regjeringen mener det nå er på tide å rette mer av innsatsen mot bygging av flere plasser for å sikre at de eldre får de tjenestene de trenger. Endelige tall fra Husbanken for 2017 viser at 4l pst. av tilsagnene som er gitt, gikk nettopp til netto tilvekst. Dette viser at det er behov for flere plasser.

Regjeringen vil jobbe for å skape et demensvennlig samfunn, og vi har som mål å styrke satsingen på tilbudet til personer med demens. I 2012 ble det opprettet en tilskuddsordning med formål å legge til rette for økt dag- og aktivitetstilbud for hjemmeboende personer med demens. Utbyggingen av tilpassede og fleksible dagaktivitetstilbud er en av hovedsatsingene i Demensplan 2020. Slike dagaktivitetstilbud gir mening, mestring og gode opplevelser for den enkelte, og ikke minst også avlastning for de pårørende. I tillegg bidrar de til å forhindre eller utsette institusjonsinnleggelse.

Det er anslått et behov på 9 200 dagaktivitetsplasser for hjemmeboende personer med demens. I Helse- og omsorgsdepartementets budsjettframleggelser fra 2012 og fram til i dag er det allerede lagt til rette for i overkant av 8 300 plasser.

Alle kommuner kan søke om tilskuddsmidler til dagaktivitetsplasser. Tilskuddet skal dekke etablering og drift av dagaktivitetsplasser. Som flere representanter har sagt, dekker staten i dag om lag 30 pst. av kostnadene med dette.

Kommunene står fritt til å organisere hvilken type aktivitetstilbud de mener er hensiktsmessig for å imøtekomme og ivareta behovene til personer med demens. Kommunene står også relativt fritt til selv å avgjøre på hvilken måte de vil løse de lovpålagte oppgavene.

Kommunene er kjent med at dagaktivitetsplasser for hjemmeboende personer med demens vil bli en lovpålagt oppgave fra 2020, og jeg må derfor kunne forutsette at kommunene planlegger ut fra det. Gjennom tilskuddsordningen har kommunene fått drahjelp til å få på plass et dagaktivitetstilbud før oppgaven blir lovpålagt, og en del kommuner har valgt å benytte seg av dette.

Å forbedre ordningen på dette tidspunktet vil gi et uheldig signal overfor de kommunene som har valgt ikke å benytte seg av tilbudet tidligere – at jo lenger en venter, jo mer tilskudd skal man få.

Regjeringen vil fastsette plikt for kommunene til å tilby dagaktivitetstilbud til hjemmeboende med demens. Dette er, som flere har nevnt, en oppfølging av anmodningsvedtak 494 for 2014–2015. Regjeringen tar sikte på å sende forslaget på høring i løpet av 2018, og plikten skal tre i kraft fra 1. januar 2020.

Presidenten: Det åpnes for replikkordskifte.

Kjersti Toppe (Sp) []: Til statsråden: Velkomen til Stortinget – til den første ordentlege debatten.

Eg har eit spørsmål som går på regjeringsplattforma, for slik statsråden refererte, er det eit punkt i regjeringsplattforma om at dette tilskotet som vi diskuterer i dag, skal gå til netto tilvekst. Så på ein måte er jo dette eit nederlag for regjeringa. Men spørsmålet mitt er: Ser statsråden vedtaket i dag, der vi seier at tilskotet òg skal gå til rehabilitering, som eit nederlag, eller ser statsråden det positive i det som fleirtalet i Stortinget vedtar i dag? For eg går ut frå at statsråden òg ser behovet for at kommunane kan rehabilitera sjukeheims- og omsorgsbustader, slik at vi får eit betre bygg til dei eldre pleietrengande.

Statsråd Åse Michaelsen []: Jeg forholder meg til enhver tid til vedtak som blir fattet i Stortinget, sånn som det legges opp til, og jeg vil ikke si at det er et nederlag – det skal det aldri være. Jeg tror vi alle – tverrpolitisk – er enig i at vi ønsker å ha et målrettet og riktig tilbud til våre eldre. Det tror jeg ikke det er tvil om, og det er viktig å få på plass. Men nå har vi altså hatt denne ordningen i 20 år, kommunene vet om at den har vært der, mange har søkt, og vi har fremdeles tre år til, slik at i de kommunene der en søknad er på trappene, vil en jo søke. Og det jeg tenker i denne saken, er at det å legge om takten til å få flere nye plasser vil nok hjelpe flere til å se at ok, vi blir flere eldre, vi må ha ekstra nye plasser i tillegg til renoveringer. Som jeg nevnte i innlegget mitt, ligger det tilskudd i rammen også fremdeles, som ikke forsvinner, som ligger der slik at en faktisk kan oppgradere. Men det dreier seg om at kommunepolitikerne også må prioritere det som er viktigst, først.

Tuva Moflag (A) []: Velkommen til Stortinget til den nye eldre- og folkehelseministeren!

For at flest mulig skal bo hjemme lengst mulig, trenger vi å bygge ut en god variasjon av dagtilbud og botilbud til eldre. Vi trenger nye boformer, vi trenger nye tilskuddsordninger. Jeg lurer på hvordan eldreministeren ser for seg å bygge ut de lavere trinnene i omsorgstrappen for å utsette behovet for sykehjemsplass, og hvilke tilskuddsordninger man da bør satse på.

Statsråd Åse Michaelsen []: Jeg vil presisere at vi vil bruke fellesskapets penger til å bygge opp et godt offentlig tilbud. Det ligger i bunnen.

Representantene i komiteen vet at jeg tar sikte på å legge fram en stortingsmelding før sommeren som heter «Leve hele livet». Det dreier seg veldig mye om hvordan vi skal få de eldre som i dag bor i store eneboliger, til å tenke nytt rundt sin alderdom. Det gjelder også generasjonen som jeg tilhører – å tenke igjennom hvordan en ønsker at den framtidige boformen skal være. Hvordan skal kommune og stat legge til rette for at dette kan fungere i et samspill? Her kommer digitale velferdsordninger inn. Det kommer en mye bredere tilnærming knyttet til frivilligheten og ikke minst også de rammene som må settes fra min side – fra departementets side – og fra Stortingets side, for å kunne løse dette.

I reformen vil en se mange tiltak som nettopp vil styrke det representanten spør om.

Tuva Moflag (A) []: Det gleder jo et Arbeiderparti-hjerte at statsråden viser til at det skal være gode offentlige ordninger, og at det skal være bærebjelken. Hvordan står dette i forhold til regjeringsplattformen, hvor man ber om at kommunene i større grad skal legge til rette for fritt brukervalg innen både hjemmetjeneste og hjemmesykepleie? Hvordan er det mulig å kombinere dette med at det er det offentlige tilbudet som skal være bærebjelken?

Statsråd Åse Michaelsen []: Det er slik ute i kommunene at det å ha mangfold, det å kunne ha valgfrihet, ikke nødvendigvis betyr at det ikke kan være i regi av det offentlige. Men en må se på hvor tjenestene blir laget, og hvilke tilbud den enkelte kan velge mellom.

De lovpålagte oppgavene ligger under det offentlige, men det kan være andre som kan utføre dem, uten at de nødvendigvis er ansatt i en kommune.

Jeg tror det er viktig at vi alle er åpne for at framtidens eldre nok kommer til å ha andre ønsker – ønske et annet tilbud – enn det generasjonen før oss har. Det må vi legge til rette for. Ellers kan en risikere at noen slik sett velger seg et sidespor som kanskje ikke er det rette for at vi skal kunne gi et godt tilbud.

Men igjen: Jeg vil presisere at vi vil bruke fellesskapets penger til å bygge opp et godt offentlig tilbud, men gjerne med mangfold og gjerne med bruk av tilbydere som ikke nødvendigvis er ansatt i den kommunale sektoren.

Nicholas Wilkinson (SV) []: Jeg vil gjerne også ønske eldreministeren velkommen til Stortinget, og jeg ser fram til mange spennende debatter.

Jeg må også rette på meg selv, for jeg sa i stad at Arbeiderpartiet ikke hadde penger til dagaktivitetsplasser for demens. Det har de. Det er rett og slett så mange gode forslag fra opposisjonen på Stortinget at det er vanskelig å holde oversikt over alt!

Så til dobbeltrom: Da eldreministeren tiltrådte, kom SV med tre utfordringer, og en av dem var at vi vil ha med Fremskrittspartiet på å sikre at ingen eldre skal tvinges til å bo på dobbeltrom mot sin vilje. Så da lurer jeg på om statsråden har noen som helst anelse om hvor mange eldre i Norge som tvinges til å bo på dobbeltrom. Og spørsmål nummer to: Vil eldreministeren være med SV på å sikre at dette tar slutt, at ingen tvinges til å bo på dobbeltrom mot sin vilje? Og da snakker jeg ikke bare om å gi dem en rabatt så de betaler mindre, men at alle eldre får lov til å lukke døra bak seg og si at nå er jeg hjemme hos meg selv.

Statsråd Åse Michaelsen []: Ja, jeg merket meg de tre forslagene som var i tiltredelsesdebatten som vi hadde her. Nå spør jo representanten helt konkret om tall, og jeg kan love representanten at dem skal han få. Han må gjerne ta det som et skriftlig spørsmål, slik at jeg kan få det i rett form, og slik at også alle andre kan lese tallene og ha dem for framtiden.

Men vi må være klar over at 97,6 pst. av alle rom i sykehjemmene i dag er enerom. Det er ikke slik at vi har 50/50, men det er altså nesten 98 pst. Dette har jo vært en ønsket utvikling, dette har vi vært enige om alle sammen, at ingen skal måtte bo ufrivillig på dobbeltrom. Og derfor vil vi redusere den egenandelen – som det også blir referert til her – ytterligere for personer som legges på dobbeltrom mot sin vilje.

Men det er også viktig å fortsette arbeidet med å motivere kommunene til å kunne tilby enerom. Og bare for å ta de neste tre årene: Der hvor det finnes midler og tilskuddsordninger, så er det jo egentlig bare å hive seg rundt og få det på plass.

Olaug V. Bollestad (KrF) []: Statsråden sa, både på talerstolen og nå under replikkrunden, at nå har vi hatt en ordning i 20 år og det må være nok for å kunne rehabilitere norske sykehjem. Samtidig har vi hatt en samhandlingsreform som viser at vi får flere og flere dårligere pasienter inn i norske sykehjem. Den samhandlingsreformen antar jeg også skal vare framover i tid, og vi får dårligere og dårligere pasienter inn i norske sykehjem.

Tror statsråden virkelig at vi er ferdige én gang for alle med å rehabilitere norske sykehjem, eller tror statsråden at det må være et kontinuerlig arbeid, fordi behandling og omsorg vil endre seg i tiden framover for de pasientene som skal ha enerom på norske sykehjem?

Statsråd Åse Michaelsen []: Det ligger midler inne i rammen, og det at kommunene har gjort seg nokså avhengige av at det tilskuddet som skal komme, ble lagt inn, får meg til å tenke at det er viktig å prioritere rett ute i kommunene. Jeg sier ikke at de har gjort det. Det viser jo at det er et behov, ellers hadde en ikke kommet et stykke på vei, som en ser av antallet nye plasser som er blitt opprettet. Men jeg tror det er viktig at en ute i kommunene – jeg har selv vært kommunepolitiker i mange, mange år – avveier bruken av kommunale midler, at de kommer på rett plass.

Så kan en også jobbe for å se på økning av rammen, og en trenger kanskje ikke nødvendigvis å øremerke midlene, men – igjen – å gi lokaldemokratiet muligheten til å velge rett. Selvfølgelig vil det alltid være behov for både oppjusteringer, rehabiliteringer osv. Jeg er fullstendig klar over at større bysentra nok har en større utfordring enn små sentra på akkurat dette området, og jeg ser så absolutt at det kan være krevende å få dette på plass.

Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Siv Henriette Jacobsen (A) []: Dette er en gledens dag – en gledens dag for eldreomsorgen, men ikke minst en gledens dag for alle de fortvilte ordførere, rådmenn og folkevalgte ute i kommunene som jobber knallhardt hver eneste dag for å gi de eldre i sin kommune et godt tilbud, og som opplever at de blir påtvunget en mal fra regjeringen som ikke er tilpasset lokale forhold og lokale behov.

Arbeiderpartiet er glade for at det nå blir satt et punktum for vedtaket om å stoppe tilskuddet til å rehabilitere slitte sykehjemsplasser. Å få tilbake statstilskuddet til rehabilitering og renovering av sykehjem og omsorgsboliger var en av våre viktigste saker i valgkampen. Vi vant ikke valget, men vi er veldig glade for at vi har vunnet denne saken nå i opposisjon.

Dette er en sak som har vakt sterke reaksjoner over hele landet. Vi er blitt kontaktet av utallige ordførere og kommunepolitikere fra alle partier som har advart kraftig mot det vedtatte kuttet i investeringsstøtten. Med regjeringens forslag ville støtten bare kunnet gis hvis kommunen samtidig bygde tilsvarende plasser fra 2021 – nye plasser. Bare i kommunen Sarpsborg ville dette ha medført et tap på 50 mill. kr, og dersom Sarpsborg er representativ for kommunene i Østfold, snakker vi om 300–400 mill. kr bare i ett fylke. Når de fleste kommunene i Østfold er minsteinntektskommuner, skjønner vi at dette er mye penger. Det viktigste er likevel at tilbudet til de eldre faktisk ville ha blitt dårligere. Dersom støtten til oppussing ble borte, ville konsekvensene for kommunene vært å ta bort gamle og umoderne sykehjem framfor å pusse opp. Det ville betydd færre sykehjemsplasser for eldre i kommunen. Alternativt ville mange måttet bo på sykehjem med store oppgraderingsbehov uten at kommunene hadde hatt råd til å pusse opp. For ansatte ville dette ha medført mer slitasje på grunn av mangel på nødvendige fasiliteter på umoderne sykehjem.

Regjeringens hensikt har vært å øke antall nye sykehjemsplasser, men med det foreslåtte kuttet i rehabilitering ser vi faktisk her at konsekvensene ville blitt færre. Norske kommuner ønsker seg et kraftig løft for sykehjemmene sine og for den hjemmebaserte omsorgen. De ønsker seg enklere omsorgsleiligheter, god bruk av velferdsteknologi og bedre innhold i eldreomsorgen. Livskvaliteten til eldre – både de som bor hjemme, og de som bor på sykehjem – må prioriteres. Det har stortingsflertallet nå sikret.

Lise Christoffersen (A) []: Dette innlegget er gjenbruk fra budsjettdebatten før jul. Det er ofte et dårlig tegn, men i dag er det motsatt.

Vi blir eldre også i Drammen, der jeg kommer fra. I 2040 er det dobbelt så mange drammensere over 80 år som i dag, og den kraftige veksten starter allerede i denne stortingsperioden. Bystyret gjorde i 2016 en behovsanalyse mot 2040 som bl.a. dekker behovet for heldøgns omsorgsplasser, og den statlige tilskuddsordningen var en viktig del av kommunens regnestykke. Så kom statsbudsjettet for 2017. Det ble bokstavelig talt litt av en blåmandag. Høyre–Fremskrittsparti-regjeringa endret den statlige tilskuddsordningen til kun å gjelde nye plasser. Et mer virkelighetsfjernt vedtak skal en lete lenge etter. Nå har regjeringa hatt ett år på seg til å rette opp dette feilskjæret, men nei. Høyre og Fremskrittspartiet har til alt overmål kalt det en forbedring og at staten tar mer ansvar.

Det kartet stemmer ikke med terrenget. Det kom kraftige varsko fra forskerhold, men virkeligheten var det beste beviset. Drammen kommunes behovsanalyse er et stjerneeksempel i så måte. Det legges der opp til 75 plasser i hver bydel, basert på en grundig gjennomgang av behovet for nye plasser, for relokalisering, rehabilitering og ombygging av kostnadstung bygningsmasse som er lite egnet for moderne drift, samt erstatning av leide lokaler. Et forsiktig anslag viser at Drammen, med Høyre og Fremskrittspartiets innsnevring av tilskuddsordningen, risikerte å miste tilskudd for 477 plasser. Et like forsiktig anslag, basert på at alle disse skulle vært omsorgsboliger, viser over 770 millioner tapte kroner. Skulle alle vært sykehjemsplasser, nærmer vi oss milliarden. Virkeligheten ligger et sted imellom. Det ville fått dramatiske konsekvenser både for eldreomsorgen og for andre viktige tjenester.

Hadde det bare vært Drammen, men en rask runde til andre kommuner i nærheten viste at det gjaldt flere. Modum har bygd 72 nye plasser og må rehabilitere 24. I Kongsberg legges trolig 68 plasser ned når nye står ferdig. Ål skal skifte ut eller rehabilitere 16 boliger og 31 sykehjemsplasser. Krødsherad skal bygge nytt og rehabilitere for 100 mill. kr. Nedtrapping av tilskudd i årene framover er en veldig dårlig politikk, sa ordføreren i Krødsherad.

Statsråden hadde gjort lurt i å lytte til norske kommuner, som vet hvor skoen trykker. Når hun ikke gjør det og Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre ikke gjør det, er det bra for de eldre også i mitt hjemfylke, Buskerud, at stortingsflertallet nå setter foten ned.

Kjersti Toppe (Sp) []: Eg må ha eit lite innlegg.

Først vil eg seia tusen takk til dei som har bidratt til fleirtalet i denne saka. Det vart sagt at det var fleirtalets dag – det er i alle fall ein del fleirtal vi får – og det er eit veldig viktig vedtak som no vert gjort for norsk eldreomsorg, både på sjukeheimar og når det gjeld heildøgnsomsorg, men òg for at vi kan få fleire dagaktivitetsplassar. Eg er einig med dei som seier at dette er eit problem i heile landet. Mange kommunar vart ekstremt glade da dei fekk vita om denne innstillinga, og eg veit det er representantar som har vorte inviterte på kake osv. Så det er ein sjeldan stor entusiasme for det som fleirtalet no gjer.

Ein liten kommentar til representanten Nicholas Wilkinson, som sa frå talarstolen at SV føreslo dette i statsbudsjettet: Det som SV føreslo i statsbudsjettet, var å innføra sanksjonar mot kommunar som tvingar eldre i sjukeheim til å bu på dobbeltrom mot sin vilje. Det er ein litt annan ordlyd enn å føra vidare tilskotet til å rehabilitera. Så ja, vi var ikkje for det i statsbudsjettet, men det er veldig bra at vi får fleirtal, med SV, for dette no.

Det andre, som vart sagt, er at Senterpartiet ikkje hadde pengar i statsbudsjettet til å byggja fleire dagaktivitetsplassar. Nei, det er heilt rett. Vi løyver pengar til å auka tilskotssatsen, for det er meiningslaust å gi meir pengar i statsbudsjettet til å byggja fleire dagaktivitetsplassar når problemet var at kommunane ikkje brukte opp dei pengane som allereie var løyvde. I 2016 var denne tilskotspotten på 71 mill. kr, 45 mill. kr var ubrukte midlar. Det viste behovet for å auka tilskotssatsen.

Willfred Nordlund (Sp) []: Statsråden sa i sitt innlegg at regjeringen er opptatt av at det skal bygges flere heldøgns omsorgsplasser, og at kommunene har hatt mer enn nok tid på seg til å få ordnet det gjennom ulike ordninger som har vært de siste 20 årene. Men når flere av kommunene advarer mot den omleggingen som regjeringen la opp til, og som stortingsflertallet sier at man ikke aksepterer, tyder det på at kommunene, de som faktisk skal levere tjenestene til de eldre der ute, har oppfattet at ordningen har vært for dårlig.

Regjeringen mener visstnok at innsatsen hovedsakelig skal rettes mot flere plasser. Det kan man lese av statsrådens brev, som ble sendt til komiteen i forbindelse med behandlingen av denne saken. Det er ikke nødvendigvis i samsvar med de signalene som er gitt tidligere, der man ga uttrykk for at man ønsket at flere skulle bo hjemme, nettopp for å redusere behovet for plasser, et behov som allikevel kommer til å bli større, fordi vi vet at vi blir flere eldre.

Når man hevder at dette skal det være mulig å sørge for innenfor rammene av de frie inntektene til kommunene, er det en sannhet med modifikasjoner, når man ser at flere og flere kommuner sliter med å nå den målsettingen som denne salen har satt, nemlig at flest mulig skal kunne bo hjemme, at flest mulig skal slippe å måtte dele rom og skal kunne ha tilgang til enerom, og ikke minst at flere skal få tilbud om dagaktivitetsplasser.

Så viser det seg at man ute i kommunene ikke har tatt i bruk de mulighetene som er gitt for å få et antall dagplasser, nettopp fordi kommunene har oppfattet at ordningen har vært for dårlig. Dette var en gjennomgangstone i fjor, da jeg reiste gjennom kommunene i Nordland: Ordningen er for dårlig. Den må endres dersom vi skal klare å møte de behovene som vi ser framover.

Det skrives i saksframlegget at man har hatt tilstrekkelig med tid på seg til å fornye og renovere plasser som ble bygd rundt 1997. Samtidig har denne salen vært opptatt av at vi skal bruke de bygningene som har blitt bygd. Når statsråden da skriver at man skal ha tid til å bytte ut de byggene som er relativt nye, tror jeg vi må oppfordre til at man skal få brukt de byggene som man har. Da er det helt på sin plass at denne salen legger opp til at man kan få tilskudd til å renovere de byggene som ikke er funksjonelle og hensiktsmessige lenger, men som egentlig er relativt nye bygg.

Dette er mye penger. Etterslepet er beregnet til rundt 37 mrd. kr, og det skulle bare mangle at denne salen ikke la opp til at man skulle bidra i det store spleiselaget det er å gi våre eldre en bedre og mer verdig eldreomsorg.

Bård Hoksrud (FrP) []: Av og til i debatter kan det være greit med fakta og redelighet. Da er det greit å gå tilbake og se hva de partiene som nå utgjør flertallet, har sagt, og hva som er konsekvensene av det. I opposisjonspartienes alternative statsbudsjetter for 2018 er det ingen ekstra penger til bygging og til nye investeringstilskudd, noe som betyr at regjeringens ramme ligger fast. Konsekvensen av det som opposisjonen nå gjør, er at vi i framtiden vil ha færre sykehjemsplasser fordi man ikke får bygd nok nye sykehjemsplasser.

Så var det veldig spesielt å høre representanten Wilkinson si at han hadde bevilget penger i statsbudsjettet til dagaktivitetstilbud. Men det er jo ikke riktig. Han hadde bevilget 36 mill. kr til investeringstilskudd, men ingenting til å øke dagaktivitetstilskuddet fra 30 pst. til 50 pst. Senterpartiet og Arbeiderpartiet hadde noe mer penger. Men når man har 280 mill. kr og skal legge på 20 pst., blir det 56 mill. kr. Da stemmer ikke regnestykkene til de partiene som nå ønsker å øke tilskuddet. De har altså ikke penger til å gjennomføre. Da blir det litt som det er med sand: Det er veldig fint å skrive det i sand, men så blåser det vekk, og da er det borte. Så jeg føler at vi her har en litt skinnhellig debatt, hvor noen later som om de vil mer i eldreomsorgen. Wilkinson burde reise til sine egne partifeller i Haugesund og si at de får slutte å ha folk på dobbeltrom. De må sørge for at de får sykehjemsplasser. Jeg har vært der og fått vite hvordan det står til der.

Denne regjeringen er opptatt av at vi skal bygge flere nye plasser. Det går faktisk an å vedlikeholde den bygningsmassen man allerede har.

Til Lise Christoffersen, som fra denne talerstolen får det nesten til å høres ut som at det ikke er noen muligheter for å rehabilitere sykehjemsplasser og omsorgsboliger nå: Det ligger penger inne til også å rehabilitere. Det er ikke riktig, det som man prøver å framstille det som, at nå kan man ikke rehabilitere sykehjemsboliger og omsorgsboliger lenger, og at man bare skal bygge nye. Jeg synes det i hvert fall er bra at Lise Christoffersen, fra Arbeiderpartiet, sier at i 2040 er det dobbelt så mange eldre. Da trenger vi å bygge flere nye sykehjemsplasser, og det er derfor vi har tredoblet bevilgningene denne fireårsperioden i forhold til det de rød-grønne klarte på sine siste fire år. Det er ikke mye troverdighet i å si at man nå plutselig skal gjøre noe, når man klarte å levere en tredjedel i løpet av de fire siste årene man styrte.

Denne regjeringen satser på å bygge sykehjemsplasser og omsorgsboliger, for de eldre som trenger det i framtiden, skal få en verdig og trygg alderdom og eldreomsorg, med gode, nye sykehjemsplasser.

Nicholas Wilkinson (SV) []: Representanten Hoksrud ba om litt saklighet og etterspurte mer penger fra de rød-grønne partiene til investeringstilskudd. Da er det verd å merke seg at investeringstilskuddet ikke skulle endres før i 2019, altså var det fortsatt også penger til rehabilitering i dette budsjettet, så det manglet ingen penger fra de rød-grønne. Så dette var bare feil.

Så til representanten Toppe, som sa at Senterpartiet stemte mot å ha sanksjoner mot kommunene som tvinger eldre til å bo på dobbeltrom mot sin vilje. Det er helt riktig, Senterpartiet stemte mot, og det gjorde også høyresiden og alle andre partier. Men som representant for SV, som var det eneste partiet som foreslo dette, mener jeg at vi må ta en debatt i denne sal om hva vi skal godta at kommuner skal spare penger på. Skal vi godta at kommuner som ønsker å spare penger på budsjettene sine, skal tvinge voksne mennesker til å bo på dobbeltrom med fremmede mot sin vilje? Jeg synes ikke det er en akseptabel måte å spare penger på i de offentlige budsjettene – det skal finnes grenser for hva vi tillater i det offentlige Norge når folk skal ha velferden sin.

Men så etterspør Fremskrittspartiet noe viktig. De sier at det trengs flere midler. Samtlige rød-grønne partier foreslo mer penger til eldreomsorgen enn det regjeringen presterte å gjøre i sitt statsbudsjett. Men det er riktig: Enda flere midler trengs, og hvis Fremskrittspartiet og den nye eldreministeren ønsker å samarbeide med SV, vil vi sikre flertall for mye mer penger til investering i sykehjemsplasser og dagsenterplasser. Hvis det er et flertall i Stortinget som mangler, står vi med hendene åpne og er klare til å øke de budsjettene. Så lenge vi slutter å bruke pengene på skattekutt til de rikeste, har vi mer enn nok penger å bruke på de eldre i Norge i stedet.

Presidenten: Representanten Kjersti Toppe har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Kjersti Toppe (Sp) []: Til representanten Hoksrud, som prøver å argumentera med at vi ikkje har pengar til å gjennomføra: Da meiner eg denne debatten har kome til det ytste punktet. Vi føreslår heilt konkrete, saklege framlegg som har vore sterkt ønskte ute i Kommune-Noreg, som ikkje er useriøse, men er grunngitte forslag, og som vi sjølvsagt har pengar til. Det har vi òg vist i dei alternative budsjetta våre.

Representanten Wilkinson sa det som skulle seiast når det gjeld investeringstilskotet. Når det gjeld dagaktivitetsplassane, har vi løyvd pengar i det alternative budsjettet vårt, ut frå det som regjeringa sjølv svara oss. Vi kan ikkje følgja opp på ein betre måte.

Det er stort behov for rehabilitering, vi har fått ein eldreminister, og dette vedtaket i dag hjelper eldreministeren til å få pengar til å sikra ei god eldreomsorg.

Olaug V. Bollestad (KrF) []: Jeg tror jeg må hjelpe representanten Bård Hoksrud med å få en ny flybillett til Haugesund, for der har de nettopp flyttet pasienter inn på enmannsrom etter å ha rehabilitert ganske mange sykehjem. De måtte flytte pasienter til dobbeltrom i rehabiliteringsperioden for å få gjennomført rehabiliteringen. Under det styresettet som hadde vært før, hadde en slitt ned så mange rom at en trengte stor investeringsvilje og lang tid for å klare å rehabilitere. Det er det vi snakker om i denne salen i dag, nemlig å rehabilitere og å bygge nytt etter behov.

Det andre jeg har lyst til å si, gjelder dagtilbud. Det var satt av mye penger til dagtilbud, og vi vet at mange av pengene ikke ble brukt fordi driftspresset på kommunene var så stort at de ikke søkte om å få bruke dem. Derfor endrer vi prosentsatsen for å få flere til å bruke de pengene som ligger i budsjettet, som vi selv har vært med på å vedta.

Lise Christoffersen (A) []: Jeg må si jeg reagerer på representanten Hoksruds form i det siste innlegget, hvor det manes til faktabaserte innlegg, og det manes til redelighet, og en av dem representanten omtalte som ikke-faktabasert, og antakelig ikke helt redelig, var undertegnede.

Jeg vil bare presisere at jeg aldri sa at det ikke var mulig å få støtte til rehabilitering nå. Jeg refererte til en plan for Drammen kommune som går fram til 2040. Det er en dobling av antall personer over 80 år i Drammen i den perioden, og da trenger en jammen å bygge nye plasser, som Bård Hoksrud sa – og egentlig opphøyde seg selv til å ha bedre greie på behovene innen eldreomsorgen i Drammen enn det Drammen bystyre har selv.

Det er ikke sånn at Drammen kommune bare har bruk for nye plasser, men de har bruk for det også. Det sa jeg også i mitt innlegg. En legger altså opp til at en i 2040 skal ha 75 plasser i hver bydel. Noen av dem er nye, noen av dem er rehabilitert, noen er et resultat av total utskifting, og noen avvikles i uhensiktsmessige, leide lokaler. 477 av de 75 plassene i alle bydeler i 2040 er plasser som hadde risikert å miste tilskuddet hvis Stortinget ikke nå hadde grepet inn og satt ned foten.

Det er Drammen kommunes egen plan. Den ble enstemmig vedtatt i Drammen bystyre i 2016, og jeg har tillit til at Drammen bystyre bygger sine framtidsplaner for eldreomsorgen på både fakta og redelighet.

Tuva Moflag (A) []: Min partikollega representanten Christoffersen har vært inne på noe av det sentrale her. Kommunene planlegger langsiktig, ja, de planlegger svært langsiktig. De planlegger lenger enn til både neste kommunevalg og neste stortingsvalg.

Dette er egentlig ikke en debatt om hvor stor potten er – representanten Hoksrud har rett i at den var lik regjeringens fra disse partienes side – det handler om hvordan man innretter tilskuddet for at det skal virke best mulig. Slik som resultatene er nå, er det faktisk 58 pst. som gir netto tilvekst, mens 42 pst. brukes til oppgradering. Jeg synes egentlig det er en ganske god beskrivelse av at dette tilskuddet fungerer godt – at vi både får nye plasser og samtidig sørger for at vi ikke får et a-lag og et b-lag innenfor eldreomsorgen. Det betyr at det ikke bare er noen som skal få bo i nye, moderne, oppgraderte sykehjem, mens andre må bo i nedslitte, uhensiktsmessige beboerrom.

Jeg tenker det er viktig at Stortinget spiller på lag med kommunene. Lytt til hva KS har sagt, lytt til hva Høyre og Fremskrittspartiets egne kommunepolitikere har sagt! Dette er et tilskudd som fungerer for kommunene, og det er viktig både for kommuner som opplever stor vekst, som Ski kommune, som jeg kommer fra, og for kommuner som opplever fraflytting.

I en vekstkommune er det slik at vi må bygge barnehager og skoler fordi det flytter mange barnefamilier inn. Da er det kjærkomment med et tilskudd som sørger for at vi samtidig kan prioritere eldreomsorgen. I en kommune med stor fraflytting kan det jo være slik at antall eldre øker langt sterkere enn antallet barnefamilier, og da er det ekstra viktig for den kommunen å kunne prioritere nettopp oppgradering av sykehjem. De trenger kanskje ikke så mange nye plasser, men de trenger gode plasser til de eldre de har i kommunene sine.

Bård Hoksrud (FrP) []: Jeg registrerer at siste taler sier om dette med plasser at man ønsker at folk skal kunne få bo i noe nytt og moderne, og at alle skal ha det samme. Men da må man også være ærlig om at konsekvensene – hvis det blir slik som man sier nå – blir færre plasser. Vi vet også at det blir en kjempevekst i antallet som kommer til å trenge plasser i framtiden. Det betyr at det blir en del som faktisk ikke kommer til å få en plass, fordi kommunen ikke blir i stand til det, spesielt når det er de samme rammene ligger til grunn.

Jeg synes man må være redelig når det gjelder å diskutere de rammene som ligger der. Når man ser på historien og på fakta, er det slik at den rød-grønne regjeringen klarte på fire år å bevilge en tredjedel av det Høyre og Fremskrittspartiet, sammen med samarbeidspartiene, gjorde i de fire siste årene. I tillegg har vi økt tilskuddet med cirka 15 pst., noe som gjør at kommunene har kommet enda bedre ut etter at vi overtok. Derfor bygger de ut flere nye sykehjemsplasser og omsorgsboliger, og de rehabiliterer omsorgsboliger og sykehjemsplasser. Som representanten nå bekreftet, ja, det blir også rehabilitert. Det kommer det også til å bli i de nærmeste årene. Men vi ønsker å være tydelige på at vi ønsker å få flere plasser. Vi skal ha nye, moderne og flotte plasser. Så er det fortsatt mulighet for å rehabilitere – og hvis det skulle vise seg, kan det hende at man må komme tilbake og ha en diskusjon.

For meg er det viktig å si klart og tydelig at vi vet det kommer flere som kommer til å trenge pleie og omsorg i framtiden, og som trenger en plass. Jeg har stor tiltro til kommunene vedrørende de signalene de kommer med. Men jeg synes man må være tydelig på at konsekvensen av det representanten Christoffersen, fra Arbeiderpartiet, var oppe og sa, er at det blir færre.

Så er det bra – til representanten Bollestad – at de eldre i Haugesund har fått flytte inn, men det var et himla liv. Det var de rød-grønne som sørget for at de ikke skulle få lov til å bo der lenger, for de hadde ikke plasser, og da måtte de bo på dobbeltrom. Jeg synes ikke det er verdig, og derfor har vi sørget for at den det går ut over, får en kompensasjon. Men jeg er enig i at det godt kan hende at vi bør straffe kommunene enda mer hvis man putter folk på dobbeltrom. Det kommer jeg helt sikkert til å følge opp overfor eldreministeren, for jeg synes ikke det er verdig at man skal måtte bo på dobbeltrom og på rom som ikke er tilpasset å være dobbeltrom. Den debatten gleder jeg meg til, men det er en helt annen diskusjon enn den vi har hatt nå. Det har vært en morsom og spennende debatt, og det er en viktig debatt.

Siv Henriette Jacobsen (A) []: Et av de mest interessante punktene i denne debatten er at de partiene som vanligvis holder valgfrihetsfanen høyt, nettopp vil redusere valgfriheten til den enkelte kommune, uavhengig av hva behovet i den kommunen er, selv om det skulle bety at det ville bli færre sykehjemsplasser av det, for slitte plasser ville en bli nødt til å legge ned. Vi vet alle at det er billigere å pusse opp enn å bygge nytt, men regjeringen sier her at har man ikke rukket å pusse opp på 20 år, kan man glemme det. Og det er litt merkelig, all den tid vi vet at det dukker opp nye behov etter hvert. Løpende dukker det opp behov som følge av velferdsteknologi og behov som følge av det å bygge om dobbeltrom til enerom. I det hele tatt, behovet for oppussing er ganske stort.

Vi vet alle at det er dyrt å være fattig. Særlig lavinntektskommuner vil ha problemer med å benytte seg av investeringstilskudd til nybygg i like stor grad. Eldreministeren sa i debatten om tiltredelseserklæringen til regjeringen at hennes erfaring er at eldreomsorgen prioriteres ned i kommunene. Min erfaring er at det er avhengig av hva slags økonomi kommunene har. Kommunene gir det beste tilbudet de kan, men bor man i en fattig kommune, får man et dårligere velferdstilbud. Det er hovedgrunnen til forskjellen mellom kommunene.

Presidenten: Representanten Tuva Moflag har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Tuva Moflag (A) []: Representanten Hoksrud er glad i å fortelle oss andre representanter hva realiteten er, så her kommer det en i retur. Realiteten er at Høyre og Fremskrittspartiet ikke vil være med på dugnaden som sørger for at folk kan bo hjemme lengst mulig. Når man ikke stemmer for at tilskuddet til dagaktivitetsplasser for mennesker med demens øker fra 30 pst. til 50 pst., tar man ikke inn over seg at antallet eldre vil øke kraftig i årene som kommer, og at vi trenger å bygge ut de tilbudene som er lenger nede på omsorgstrappen. Sykehjemsplasser er dyrt, men de som trenger det, skal virkelig få det. Men vi må utsette behovet for sykehjemsplass, og da er kanskje tilskudd til dagaktivitetsplasser noe av det mest treffsikre vi kan gjøre.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 7.

Sakene nr. 8–11 er interpellasjoner, og presidenten vil med henvisning til forretningsordenen § 68 foreslå å fravike den alminnelige behandlingsmåten for interpellasjonsdebatter ved at disse blir behandlet sammen. De fire interpellasjonene berører samme tema og er stilt til fire statsråder. Ingen innvendinger har kommet mot dette, og det anses vedtatt.

Presidenten vil foreslå at debatten begrenses til 2 timer og 40 minutter, og at taletiden fordeles slik: Først får de fire interpellantene inntil 8 minutter hver, deretter får de fire statsrådene inntil 8 minutter hver, og så åpnes det for inntil 15 innlegg à 5 minutter fra andre representanter. Til slutt gis henholdsvis de fire interpellantene og de fire statsrådene ett innlegg hver på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.