Stortinget - Møte torsdag den 3. mai 2018

Dato: 03.05.2018
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 251 S (2017–2018), jf. Dokument 8:195 S (2017–2018))

Søk

Innhold

Sak nr. 4 [13:36:46]

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Espen Barth Eide og Marit Arnstad om å utsette spørsmålet om navnebytte for Statoil slik at saken kan drøftes i Stortinget (Innst. 251 S (2017–2018), jf. Dokument 8:195 S (2017–2018))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 3 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

–Det anses vedtatt.

Tina Bru (H) [] (ordfører for saken): I denne saken har Arbeiderpartiet og Senterpartiet fremmet forslag om at Stortinget skal be regjeringen om å stemme imot forslaget om at Statoil skal endre navn til Equinor på Statoils generalforsamling den 15. mai. Et flertall i komiteen mener at dette er en dårlig idé, da det bryter med viktige prinsipper for statlig eierskap. Suksessen med statlig eierskap i Norge er ikke basert på at Stortinget skal detaljstyre det enkelte selskap og overprøve det enkelte selskaps strategiske beslutninger.

Statoil er et viktig selskap for Norge. Norge er et av ytterst få land i verden som har klart å forvalte oljeressursene sine på en måte som har vært til det beste for fellesskapet og vært et viktig bidrag til en av verdens beste velferdsstater. Et viktig premiss for denne suksessen er at staten har sørget for gode og forutsigbare rammebetingelser for Statoil, og at staten er en forutsigbar og god eier som kjenner sin besøkelsestid. Staten verken kan eller skal gå inn og detaljstyre Statoil etter enkelte politikeres innfall.

Det er bred politisk enighet om viktige prinsipper for hvordan staten skal opptre som eier. Viktige elementer i denne sammenheng er bl.a. at styret er ansvarlig for å utarbeide klare mål og strategier for selskapet innenfor rammen av vedtektene, og at staten stiller forventninger til selskapets resultater, og f.eks. at styret har det overordnede ansvaret for forvaltningen av selskapet og skal herunder ivareta en uavhengig kontrollfunksjon overfor selskapets ledelse på vegne av eierne.

De nevnte prinsipper baserer seg på at staten primært utøver sin innflytelse i generalforsamlingen og overlater til styret og ledelsen å ta de strategiske beslutningene i selskapet. Disse prinsippene skal bidra til en god eierforvaltning som sikrer statens verdier og bidrar til verdiskaping i selskapene der staten er eier.

Selskapets ønske om navneendring er ikke en beslutning som behøves forelagt for Stortinget. I henhold til Grunnloven er forvaltningen av eierskapet delegert til det departement selskapet hører inn under. Det er i saker om endringer av statens eierandel og vedtak om kapitaltilførsel at det må hentes samtykke fra Stortinget. En beslutning om navneendring for selskapet er ikke en endring som krever samtykke fra Stortinget.

Stortinget skal ikke gripe inn i forretningsmessige beslutninger av en slik karakter som det foreliggende ønsket om navneendring er. Den ønskede navneendringen er begrunnet i forretningsmessige og strategiske hensyn, og slik staten utøver sitt eierskap, skal denne type beslutninger fattes i styret og ikke i Stortinget. Vi mener det kan skape en uheldig presedens om det blir opp til Stortinget å overprøve Statoils styres strategiske og forretningsmessige beslutninger. Jeg er derfor glad for at forslaget fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet ikke får flertall her i dag.

Avslutningsvis: Dette handler ikke om hvorvidt man liker navnet Equinor eller ikke. Dette handler om hvordan staten skal opptre som eier.

Espen Barth Eide (A) []: Den norske stats oljeselskap, senere Statoil, ble opprettet av Stortinget den 14. juni 1972, og senere ble vedtektene også vedtatt i Stortinget, i 1974. Det var en helt bestemt grunn til at man i den helt tidlige oljealderen ønsket å bygge et sterkt nasjonalt selskap. Man skulle ha klare og tydelige offentlige regler, men man skulle også ha en norsk aktør på næringssiden som skulle bygge kompetanse og bli en god konkurrent til og partner med internasjonalt næringsliv. Det var politisk strid om hvordan oljepolitikken skulle styres, men vi fikk til en modell som, som også saksordfører Bru nevnte, sannsynligvis er verdens mest vellykkede måte å bli et rikt land basert på råvarer på, nemlig ved å unngå ekstreme forskjeller, unngå overforbruk og korrupsjon – ting som mange land har sett. I den store historien, som er en ganske flott historie om sterk nasjonal kontroll over en ny mulighet, hører Statoil hjemme.

Dette er egentlig to debatter. En debatt er om eierstyringsprinsipper, og den andre er om hva man mener om navnet. I prinsippet er det alle mulige kombinasjoner av de syn. Man kan f.eks. mene at navneforslaget er dårlig, men det tilligger ikke Stortinget å mene noe om det. Eller man kan mene at det tilligger Stortinget å mene noe om det, men navnet er likevel greit.

Vi mener for det første at dette er en eiersak. Jeg og Arbeiderpartiet er helt enig i at det er noen viktige forvaltningsmessige prinsipper som skal ligge til grunn for hva Stortinget skal blande seg inn i og ikke blande seg inn i, og der tror jeg det etter hvert har blitt ganske stor enighet i Norge. Men selskapets navn er ikke en detalj, det er ikke en bagatell. Det er ikke en rent forretningsmessig vurdering når selskapet har et navn som nettopp har blitt til av helt bestemte grunner her i denne sal. Derfor hører det hjemme hos eieren.

Styret har jo selv meldt denne saken inn til generalforsamlingen. Og i generalforsamlingen er det da statsråd Søviknes, som sitter her, men som også sitter i generalforsamlingen, som har avgjørende flertall på 67 pst. Så det regjeringen – ved statsråd Søviknes – stemmer, bestemmer utfallet.

Vi mener at i en slik sak, og ikke minst når man har en mindretallsregjering, kunne det være klokt, i et så viktig spørsmål, å finne en form for å sikre seg at Stortingets flertall er enig.

Så vil jeg anerkjenne Søviknes for raskt å ha kommet til komiteen da vi spurte om det, og gitt uttrykk for sitt syn, og ut av det kommer altså en innstilling hvor vi sammen med Senterpartiet går inn for at Stortinget skal vedta å be regjeringen om å stemme mot på generalforsamlingen, da Statoil er et selskap vi er så glad i at vi synes det skal fortsette å hete nettopp Statoil.

Da tar jeg opp det forslaget som vi fremmer sammen med Senterpartiet.

Presidenten: Representanten Espen Barth Eide har tatt opp det forslaget han refererte til.

Sandra Borch (Sp) []: Statoil har vært – og er – et viktig selskap og en merkevare for å sikre fellesskapets interesser i olje- og gassressursene på norsk sokkel siden etableringen i 1972. Navnet representerer en viktig del av norsk olje- og industrihistorie og er også en av landets mest kjente merkevarer. Det er ingen tvil om at Statoil er mer enn bare et selskap. Det er også en institusjon som forteller historien om hvordan Norge håndterte store gass- og oljeressurser til det beste for fellesskapet, og som har bidratt til den velferdsstaten vi kjenner i dag.

Senterpartiet mener at behovet for et skifte av navn er for dårlig utredet og begrunnet. Det er ingen tvil om at det hadde vært mer heldig om statsråden hadde sørget for en bedre og bredere forankring i folkevalgte organer for prosessen og nytt navn.

Forslaget til nytt navn skal bli fremmet på Statoils generalforsamling 15. mai. Den norske regjeringen har uttalt at den støtter forslaget og vil stemme for det på generalforsamlingen. Hva selskapet skal hete er en klar eiersak og ikke noe som styret og departementet skal avgjøre.

Jeg synes det er rart at Statoil valgte å offentliggjøre dette bare to måneder før det skal vedtas på generalforsamlingen. Dette har gjort at man ikke har fått en politisk prosess rundt saken, noe som burde vært helt opplagt siden staten er den største eieren. Jeg synes også det er beklagelig at det har blitt sagt i flere debatter i media at fagforeningen i Statoil stiller seg bak et navnebytte. Det vet vi ikke stemmer, og det er tydelig at statsråden her er feilinformert, noe som vitner om at saken skulle ha vært bedre utredet og opplyst enda mer. Vi har bl.a. sett at fagforeningen har påpekt at både timingen og kostnadene er et ankepunkt, men også at man ønsker å distansere seg fra både stat og olje.

Statoil er en av Norges sterkeste merkevarer – høy kjennskap og sterke assosiasjoner er ikke noe man bare kaster vekk. Det er rett og slett sløsing med ressurser. Det er folket som er den dominerende eieren i Statoil. Det er regjeringen – og i siste runde Stortinget – som forvalter dette. Regjeringen er en mindretallsregjering og bør derfor ta dette opp i Stortinget.

På bakgrunn av dette mener Senterpartiet at det bare skulle mangle at spørsmålet om et eventuelt navneskifte på Statoil bør utsettes inntil saken er redegjort og drøftet ordentlig i Stortinget.

Lars Haltbrekken (SV) []: Statoil har opp gjennom årene gjort mye dumt som fortjener kritikk. De investerte tungt i tjæresand i Canada – et grisete prosjekt uten sidestykke. Statoil har også kjørt kampanjer for å bore i noen av de mest sårbare havområdene vi har, som utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. Alt dette fortjener sterk kritikk, og det påkaller også en sterkere styring fra statens side. Tidligere har SV stort sett vært alene om å kreve en sterkere statlig styring av Statoil – når de har gjort så dumme ting. Jeg registrerer med glede at det nå er flere partier som ønsker å gripe inn overfor Statoil når de gjør dumme ting, og gleder meg til vi eventuelt skal ta de debattene i Stortinget framover.

Jeg skal ikke mene så mye om navneskiftet, men det kan sikkert gå an å gjøre det billigere enn det Statoil har lagt opp til. Men som jeg har vist til i mitt innlegg: Det finnes viktigere ting å kritisere Statoil for.

Ketil Kjenseth (V) [] (komiteens leder): Jeg synes ikke dette er en anledning for å kritisere Statoil. Den store historien, som representanten Espen Barth Eide trakk opp, er i all hovedsak riktig: et vellykket statlig eid selskap som har forvaltet ressurser ut fra den kunnskapen en til enhver tid har hatt, til fellesskapets beste.

Derimot finner jeg vel at dette er en anledning til å kritisere representantene for forslaget. For vi har hatt en høring i komiteen, og det var absolutt ingen som kom på høring, og det vitner ikke om noe stort rop i befolkningen om at dette er et navneskifte som folket stritter imot. Jeg vil nok driste meg til å si at det minner litt om det gamle, gretne ekteparet som blir litt snurte når eldstebarnet, eller kanskje enebarnet, vil flytte ut av barndomshjemmet.

I lys av den debatten vi har hatt tidligere her i dag, om at vi skal fornye og skape en likevekt, satse på grønne løsninger og grønn omstilling – vi forventer rett og slett mindre oljeinntekter til å løse det grønne skiftet – så er dette kanskje egentlig dagen for å rope et lite hurra for Statoil, som på egen hånd har tatt dette valget: at en vil kaste oljen ut av navnet og erstatte det med likevekt og balanse – og sågar også tilføye «nor», som setter et tydeligere preg på den norske identiteten.

Så jeg synes vi skal trøste oss med at logoen blir rød, mens skiftet blir grønt.

Tore Storehaug (KrF) []: Eg takkar saksordføraren for ei god utgreiing om ei sak som vi har brukt god tid på i komiteen. Vi har til og med hatt ei høyring, og eg må òg seie at eg synest statsråden i den høyringa svarte ganske godt på korleis han har stilt seg til den namneendringa som Statoil ønskjer å få gjort.

Det kom jo ingen andre på den høyringa, så då hadde eg ein og ein halv time ekstra, og eg fann ut at eg kunne «google» litt i andre prosjekt som Statoil har involvert seg i der det har vore snakk om statleg styring. Så eg såg litt på tala for oljesandprosjektet, som den raud-grøne regjeringa ikkje ville bruke statleg eigarskap for å bryte mot. No kritiserer dei og stiller spørsmål ved ei investering i 100-millionarkronersklassen. Den gongen brukte Statoil 10 mrd. kr, og det var snakk om ei investering på opp mot 100 mrd. kr – ikkje i retning av å bli eit breiare energiselskap eller å bli eit selskap som kan bidra til den omstillinga som vi har diskutert opp og i mente i salen før i dag, men til å gå den heilt andre vegen.

No ønskjer dei same partia – unntatt SV – at Stortinget gjennom representantforslag skal gå inn og drive aktivt eigarskap over dei statlege selskapa som er børsnoterte, og der det er leiinga som sit med dei strategiske omsyna. Det synest eg er litt spesielt.

Eg vil berre seie at eg synest dette er ei sak som ligg til selskapet, og styret i selskapet, å stå i. Det blir spennande å følgje dette selskapet framover. Vi er stolte av Statoils historie, og vi er glade for det potensialet dette selskapet har for å bidra til ei grøn omstilling. Men då må ein òg tenkje meir som eit energiselskap, og det trur eg er klokt.

Det er mange ting ein kan gjere i stortingssalen, men eg trur at når det gjeld å styre namnevalet til statlege selskap, er det kanskje ikkje den beste plassen å begynne.

Per Espen Stoknes (MDG) []: Miljøpartiet De Grønne synes at Equinor er et fint navn, og vi lover å minne Statoil – unnskyld, Equinor – framover på hva balanse, equi, handler om. Det var i grunnen det jeg hadde tenkt å si, men siden vi er inne i en navnediskusjon, kan jeg ikke dy meg. Istedenfor å foreslå å overstyre og påvirke kommersielle selskaper på deres egen drift, kunne politikere bruke tid på å rette blikket mot institusjoner som vi selv kontrollerer.

Så da fremmer jeg tre forslag: Vi bør endre navnet på Olje- og energidepartementet til Energidepartementet. Og statsråd Søviknes kan få lov til å endre tittel til energiminister. Og neste gang vi lager en oljemelding, en petroleumsmelding, skal den ikke hete En næring for framtida, men – og her får dere et gratis tips – En næring fra fossiltiden. Eller enda et tips: En næring overmoden for grønn omstilling.

Presidenten: Presidenten antar at representanten ikke fremmet disse forslagene, men han fortalte om dem.

Per Espen Stoknes (MDG) (fra salen): Presidenten har oppfattet det helt korrekt.

Presidenten: Takk for det.

Statsråd Terje Søviknes []: Innledningsvis må jeg få takke presidenten for den oppklaringen, for ellers hadde denne saken kommet inn på et visst komisk sidespor.

Jeg redegjorde for Statoils forslag til navneendring i energi- og miljøkomiteens høring 19. april i år. La meg likevel kort i denne sal gjenta den prosessen som har vært fram til denne dag. I tråd med henvendelse fra Statoil i januar 2018 gikk man i gang med en prosess internt i selskapet, ved konsernledelse og styre, knyttet til et mulig navnebytte. Vi ga vår tilslutning til at prosessen kunne fortsette. Så meldte Statoil til Olje- og energidepartementet i mars at de faktisk ønsket å foreslå et nytt navn. Vi drøftet dette på regjeringsnivå; jeg drøftet det med de tre partilederne som sitter i regjering. Vi valgte å konsentrere oss om prinsippet: Ville vi akseptere at man byttet navn? Vi gikk ikke inn i de reelle prosessene knyttet til selskapets – styrets og konsernledelsens – prosess for å utvikle et nytt navn.

Vi registrerer at Statoil er tydelig på hva Equinor betyr for dem. Equinor består av «equi», som, som det har vært nevnt her, er utgangspunktet for ord som «equal», «equality» og «equilibrium», altså likevekt, likeverd og balanse, og av «nor», som gir selskapet en identitet som tydelig signaliserer hvor selskapet kommer fra, og at man har en stolt, norsk opprinnelse.

Styret og konsernledelsen har vært veldig tydelige og klare på at dette er en forretningsmessig og strategisk posisjonering som følger opp selskapets tidligere utmeislede strategi om å bli et bredt energiselskap. Man ønsker altså å posisjonere seg forretningsmessig og strategisk inn mot investorer og samarbeidspartnere – og med hensyn til framtidig rekruttering. Det har vi konkludert med at regjeringen ikke skal motsette seg, og derfor vil vi støtte dette navneskiftet.

Kort om de konstitusjonelle rammene: Saksordfører redegjorde også for dem, i forhold til Grunnloven og de rammene som eierskapsmeldingen gir i kapittel 8.1.1. Det er åpenbart at navneendring i seg selv ikke er en sak det er påkrevd å legge fram for Stortinget for samtykke, selv om den skal behandles på generalforsamlingen i Statoil, knyttet til at det her kreves en endring i § 1 i vedtektene.

Jeg er derfor glad for at et stort flertall i komiteen i sin innstilling er enig i mitt syn når det gjelder riktig framgangsmåte for statens behandling av denne saken. Når det gjelder Arbeiderpartiet og Senterpartiets forslag i saken vi nå har til behandling, og de innleggene som i dag er blitt holdt av representanten Barth Eide og representanten Borch, så stiller det noen spørsmål om hva Arbeiderpartiet og Senterpartiet egentlig mener. På den ene side snakker man om forankring – som selvfølgelig kunne vært gjort på en uformell måte – i Stortinget, men går man inn og ønsker en forankring i form av en formell beslutningsprosess i Stortinget, bryter man med viktige prinsipper for den statlige eierskapsutøvelsen.

På den annen side er det gjennom innlegget til Espen Barth Eide nå kommet tydelig fram at Arbeiderpartiet prinsipielt egentlig ikke ønsker noe navnebytte, men vil beholde Statoil. Da går man altså direkte inn og vil mene noe om en forretningsmessig og strategisk beslutning som vi klart mener primært ligger til styret og konsernledelsen, selv om saken formelt sett skal behandles på generalforsamlingen på grunn av vedtektsendringen.

Med det vil jeg bare understreke at med denne behandlingen og det vi har konkludert med tidligere, vil jeg stemme for navneendringen til Statoil – fra Statoil til Equinor – og altså underbygge den strategien selskapet har valgt for å se inn i framtiden og bygge seg opp som et stort, bredt internasjonalt energiselskap.

Presidenten: Det åpnes for replikkordskifte.

Espen Barth Eide (A) []: Jeg har lyst til å oppklare noe: Vi, fra Arbeiderpartiets side, mener heller ikke at denne saken av formelle grunner skal behandles i Stortinget. Det vi har påpekt, er at vi mener at når regjeringen, ved statsråden, forvalter et så viktig spørsmål som vi mener dette er, finnes det former for å sørge for at man har en bred politisk oppslutning om det. Bare så det er avklart.

Mitt spørsmål til statsråd Søviknes er: Mener han selv – uavhengig av det han nå sier om det formelle – at «Equinor» er et godt navn, som like bra som «Statoil» gir uttrykk for hva dette selskapet egentlig driver med? Sist jeg sjekket, var det hovedsakelig eid av staten og drev i all hovedsak med olje og gass, og det er vel all grunn til å tro at det er det de vil drive med lenge, selv om vi gir full støtte til spredningen til andre energikilder. Er det lurt å bytte ut et så godt innarbeidet merkevarenavn?

Eva Kristin Hansen hadde her overtatt presidentplassen.

Statsråd Terje Søviknes []: Det er klart at når man for første gang hører det nye navnet, lurer man selvfølgelig på hvordan dette vil kobles opp til selskapets reelle virksomhet, som er knyttet til energi – ikke bare olje og gass, men nå også fornybar energi. Samtidig er dette en tilvenningssak, og jeg opplever at Statoil har en god historie å fortelle om likevekt, balanse og likeverd, som de nå fokuserer på gjennom «equi», og den identiteten de kan bygge gjennom å ha med «nor» i navnet. De er i en endringsprosess hvor de tar del i den store transformasjonen som skjer innenfor energifeltet globalt, der man i større grad beveger seg vekk fra fossile energikilder til fornybare energikilder og skal bli et bredt energiselskap. Da mener jeg at «Equinor» er et godt bilde på den likevekten som man her søker.

Geir Pollestad (Sp) []: Det vert i diskusjonen no vist veldig mykje til at dette er ei oppgåve som ligg til styret og leiinga i selskapet. Men dette skal jo behandlast på generalforsamlinga, og då er mitt spørsmål: Kva saker på ei generalforsamling i eit selskap som staten er eigar i, skal staten som eigar ikkje bry seg med, viss ein vil halda seg innanfor eigarskapsprinsippa? Mi tilnærming til dette er at alle saker som er oppe til behandling på ei generalforsamling, er der av ein grunn, nemleg at dei er eigarskapssaker.

Denne saka, om å endra namn, skal opp til behandling på generalforsamlinga, og no har ein altså sagt at det er i strid med eigarskapsprinsippa viss staten, som eigar, har ei meining om det. Så eg vil veta: Kva slags type saker på ei generalforsamling har ein eigar ikkje lov til å meina noko om?

Statsråd Terje Søviknes []: Oppsummert kan jeg svare veldig enkelt på det: Det er ingen saker på en generalforsamling som eierne ikke skal ha noen mening om. Selvfølgelig skal vi ha det – i dette tilfellet på vegne av statens eierskap i Statoil. Spørsmålet er om dette er en sak som krever at man skal løfte det opp i Stortinget, eller om man skal følge de prinsipper som ligger i Grunnloven og i eierskapsmeldingen, om at eierskapet i statens portefølje skal utøves av det departementet som har ansvaret for de respektive selskapene. Det er det som er det spesielle i denne saken: Man løfter opp en sak til Stortinget – parlamentet – for å diskutere noe som jeg og stortingsflertallet nå er tydelige på at bør tilligge den statsråden som har ansvaret, i tilfellet med Statoil er det undertegnede. Vi, jeg og regjeringen, har da valgt å legge til grunn de forretningsmessige og strategiske vurderingene som styret og konsernledelsen har gjort, når de ønsker å støtte opp under sin strategi ved å bytte navn.

Geir Pollestad (Sp) []: Statens prinsipp for eigarstyring er ei sak mellom staten og selskapa i all hovudsak, og eg er glad for at statsråden bekreftar det som han no bekreftar, at staten som eigar kan ha ei meining på generalforsamlinga om namnevalet. Det er dermed feil det som står i innstillinga om at det er i strid med god eigarstyring. Denne saka handlar eigentleg om eit spørsmål mellom Stortinget og ei mindretalsregjering, og sjølvsagt liker jo ikkje ei mindretalsregjering at Stortinget blandar seg inn. Men meiner framleis statsråden at dette er i strid med god eigarstyring, og kva for prinsipp for eigarstyring er det dette strir mot? Eller er dette rett og slett ein diskusjon som er heilt legitim om forholdet mellom storting og regjering?

Statsråd Terje Søviknes []: Jeg mener klart at det er i strid med god eierskapsstyring at man på stortingsnivå skal gå inn og ha sterke meninger om et navnebytte som er knyttet til forretningsmessig og strategisk posisjonering. Det er delegert til regjeringen ved ansvarlig statsråd å stå for eierskapsutøvelsen innenfor de rammer som Grunnloven og eierskapsmeldingen gir, og da er eksemplene på saker som må til Stortinget, knyttet til bevilgningsmyndigheten som Stortinget har, og selvfølgelig til kjøp og salg av eierandeler, først og fremst. Navneendring på et selskap – hvis representanten reelt sett mener at man skal ha en prosess på det i Stortinget, blir det en veldig spesiell form for utøvelse av eierskap i et børsnotert selskap der staten eier to tredjedeler av aksjene og private aktører eier en tredjedel av aksjene.

Geir Pollestad (Sp) []: Eg synest det er relevant å gå inn i dette, all den tid fleirtalet på Stortinget med brei penn slår fast at det etter fleirtalets meining vil være «i strid med statens prinsipper for god eierstyring». Så står dei ti prinsippa for god eigarstyring nemnt i innstillinga, og då lurer eg på: Kva for nokon av dei ti prinsippa er dette i strid med?

Statsråd Terje Søviknes []: I de føringer som er gitt i eierskapsmeldingen, og som viser tilbake igjen til Grunnlovens bestemmelser om utøvelse av det statlige eierskapet, ivaretakelsen av statens verdier, peker man på hvilke saker det er naturlig skal ligge til Stortinget å behandle. Da blir et navneskifte i en helt annen divisjon enn kjøp og salg av eierandeler og eventuelt kapitaltilførsel til et selskap. Så her mener jeg at representanten fra Senterpartiet tar helt feil når han nå på en måte prøver å trekke i tvil om dette er i tråd med god eierskapsutøvelse. Hvis vi i børsnoterte selskaper skal opptre med en slik detaljstyring fra Stortingets side, mener jeg at det statlige eierskapet er på feil vei.

Espen Barth Eide (A) []: Jeg har en oppfølging til representanten Pollestads meget gode spørsmål og den avklaringen som nå kom: at dette altså er en sak for generalforsamlingen, og at det er helt legitimt at statsråden, og regjeringen ved statsråden, har et syn og skal stemme enten for eller mot. Det ble veldig klart slått fast nå, og det aktualiserer spørsmålet – nå vet vi allerede at statsråden og regjeringen vil stemme for: Vil statsråden stemme for fordi det er i tråd med god skikk? Eller vil statsråden stemme for fordi statsråden mener det er et riktig valg, altså at han aktivt støtter det nye navnet Equinor på det som tidligere het Statoil?

Statsråd Terje Søviknes []: Både-og: både fordi jeg mener det er riktig å lytte til styret og konsernledelsen i et spørsmål om navn – som altså skal støtte opp under en strategi for Statoil, som nå går fra å være et rent olje- og gasselskap til et bredt energiselskap som fokuserer både på olje og gass og fornybare energikilder – og fordi jeg mener at det er riktig av selskapet å bytte navn og se på de neste 50 årene og bringe selskapet inn i en ny tidsæra der vi har et annet globalt perspektiv på energi enn det man har hatt i de forutgående 50 år. Statoil har tjent oss godt som selskap, og navnet har gitt en tydelig retning med tanke på statlig eierskap – riktignok nå bare med to tredjedeler og ikke fullt ut – og «oil», som har vært hovedgeskjeften fram til nå. Men nå går selskapet inn i en ny periode – framtiden, de 50 årene som ligger foran oss – der man også skal drive med fornybar energi.

Presidenten: Da er replikkordskiftet omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Geir Pollestad (Sp) []: Statoil er jo både symbolet på og eit lokomotiv i den velstandsutviklinga me har hatt i Noreg dei seinare tiåra. Og namn betyr noko, namn handlar om identitet, det er ein del av historia om Noreg, det er ein del av historia til Rogaland og Stavanger som ligg i namnet. Statoil er eit selskap som i hovudsak er eigt av staten, og i hovudsak driv med olje, og då er jo Statoil eit ganske ok namn på selskapet.

Men det som eg synest er alvorleg i denne saka, er at fleirtalet gjer slik som særleg Høgre og Framstegspartiet gjer når dei ikkje vil diskutera viktige saker om eigarskapet; dei berre slår fast at det er i strid med eigarskapsprinsippa. Men det er altså ikkje i strid med eigarskapsprinsippa at eigar skal ha eit syn på namnet. Det er ei sak for generalforsamlinga, og som statsråden nettopp bekrefta – staten som eigar kan på generalforsamlinga ha ei meining, og skal ha ei meining, om alle saker som vert behandla der. Så det er feil når det står i innstillinga at «kompetansen til å fatte slike beslutninger skal ligge hos selskapets styre og ledelse». Nei, det ligg hos generalforsamlinga, det er ei eigarskapssak.

Eg synest det er veldig, veldig uheldig at ein blandar saman dette, og eg synest at saksordføraren i sitt hovudinnlegg bomma grovt i forståinga av det statlege eigarskapet og korleis det skal utøvast. For det er altså ingen av eigarskapsprinsippa som seier noko om at Stortinget kan ha ei meining eller ikkje om sakene. Det det står noko om, er at utøvinga av eigarskapet ligg hos regjeringa, og det er det heller ikkje nokon som helst tvil om. Men ein er vekke frå eigarskapsprinsippa viss Stortinget fortel til regjeringa kva regjeringa skal meina. Då er ein inne i parlamentarismen, då er ein inne i statsforfatninga og styringa og forholdet mellom storting og regjering, og det er noko anna enn prinsippa for godt statleg eigarskap. Og der synest eg at fleirtalet burde vore tydelegare og ryddigare. Ja, kanskje me berre skulle hatt ein debatt om me syntest dette var eit godt eller dårleg namn på selskapet.

Eg synest at Equinor er eit namn som ikkje seier nokon ting, det er kanskje på grensa til å vera eit litt stygt namn, og eg synest at Statoil framleis skal heita Statoil. Det meiner eg det er ein heilt legitim rett ein som stortingsrepresentant har til å stemma for, og så får regjeringa – viss ho får fleirtalet i Stortinget mot seg – ta omsyn til det på generalforsamlinga. Det er ei heilt ryddig eigarskapsstyring, så eg håper at me kan ha ein diskusjon om det saka gjeld, og ikkje ein skuggeboksing om feil bruk av formalia.

Nils Kristen Sandtrøen (A) []: Denne saken handler om norsk historie. De siste 80 årene er det kanskje to milepæler i norsk historie som er mer framtredende enn noen andre. Det er gjenoppbyggingen av hele landet vårt etter annen verdenskrig med en sterk velferdsstat for alle, og det var det aktive valget som ble tatt i denne salen om at verdiene i Nordsjøen skulle komme nye generasjoner, vanlige folk og fellesskapet til gode. Det er helt opplagt at Statoils historie har vært en avgjørende del av den viktige norske historien. Den påvirker livet til så godt som alle i Norge i dag, og er et forbilde for andre land i verden når det gjelder å kunne ha en politikk som utjevner forskjeller og sørger for at naturressursene ikke bare tilfaller noen få, men tvert imot kommer de mange til gode.

Terje Søviknes fra Fremskrittspartiet og regjeringen sa det ganske klart: Man ønsker å fjerne «stat» fra navnet. Og det er ikke så rart, for det er jo det Fremskrittspartiet alltid har ment i politikken om naturressursene våre i Nordsjøen. Carl I. Hagen ønsket å selge ut oljeressursene i Nordsjøen på rot. Heldigvis var det visjonære folkevalgte som sa at disse ressursene tilhører oss alle.

Debatten i dag burde jo da egentlig handle om at vi sammen kan hente inspirasjon fra de folkevalgte som gikk før oss, på nye områder. Vi har akkurat hatt en diskusjon om hvordan vi kan utvikle ny energi, ny industri, som også får ned klimautslippene. Og det minner meg på én ting, at dette er ikke en sak som isolert sett kun handler om ett selskap, nei, snarere tvert imot. Da Sylvi Listhaug var landbruksminister, var en av hennes viktigste saker, å selge Statskog. Det er jo opplagt at dette handler om dype politiske uenigheter, om hva demokratiet skal være med på å bestemme og hvordan verdiene skal fordeles.

Jeg vil si det så klart at det er noen som fra denne talerstolen nærmest har latterliggjort at folk har et engasjement i denne saken. Vel, da er det på tide å snakke med dem som har vært mekanikere, sveisere, som har stått på for at disse verdiene skal komme oss alle til gode, og vi trenger å hente inspirasjon til ny og framtidsrettet industripolitikk.

Espen Barth Eide (A) []: Mot slutten av denne debatten, som vi neppe skal forlenge veldig mye mer, har jeg lyst til å si at jeg er veldig enig i den oppsummeringen som representanten Pollestad nettopp ga. Jeg opplever at utvekslingen ikke minst mellom ham og statsråden, hvortil statsråden kom med noen gode og presise svar – jeg vil anerkjenne det – og gjorde det veldig klart at det faktisk er slik at regjeringen har full rett til å ha et synspunkt. De kan stemme både for og imot, og de gjør seg opp en mening om forslaget er godt eller ikke. Der har statsråd Søviknes og jeg ulike syn, men det er en helt legitim uenighet. Det er helt legitimt at statsråden mener at Equinor er et framifrå og bra navn, og at jeg mener at Statoil er et bedre navn. Det ligger nok litt ulik ideologisk tilnærming til både stat og andre ting i den diskusjonen.

Men det betyr at det som står i flertallsinnstillingen ikke er riktig. Der er argumentet at dette er noe som politikere skal holde seg unna og overlate til styret. Men styret har altså selv bedt om at denne saken kommer til generalforsamlingen. Da må de som har stemmerett i generalforsamlingen, ha rett til å stemme over det, ellers er det ikke noe poeng å ta det til generalforsamlingen. Det er en viktig avklaring. Dette er et helt legitimt spørsmål å ha et politisk syn på.

Så har vi også understreket, og det er viktig for meg å si nå, at i dette ligger det ikke en kritikk først og fremst av Statoils styre. Det er også lov for Statoils styre å mene at de skal hete noe annet. Vi mener at spesielt i en situasjon med mindretallsregjering er det klokt når man for øyeblikket forvalter et eierskap på vegne av staten, som mange forskjellige regjeringer har forvaltet siden 1972, å sørge for at man har mer enn minimal oppslutning om dette. Vi fikk høre av statsråden nå at statsråden hadde spurt partilederne i de tre partiene som utgjør regjeringen. De har altså ikke spurt f.eks. Kristelig Folkeparti, som åpenbart ikke er spesielt plaget av det, eller noen ledere i opposisjonen om de også var enig.

Jeg tror at erfaringen er at både nåværende regjering og framtidige regjeringer godt kan utvise en viss klokskap i spørsmål som har slike lange historiske linjer og ikke bare bruke anledningen akkurat når man får det trumfet igjennom med et flertall.

Vi ser hvor dette bærer, og hvor dette kommer til å ende. Vi kommer til å stemme i tråd med det vi har foreslått, og så vil vi selvfølgelig alle forholde oss til det som blir utfallet av saken til slutt.

Statsråd Terje Søviknes []: Bare kort til det siste innlegget: Jeg vil understreke at vi fra regjeringens side har vært tydelige på – når vi har blitt forespurt, som vi alltid blir i saker som skal opp på generalsamlingen, fordi vi har to tredjedels eierskap – at vi har tatt stilling til prinsippet om at det er greit at Statoil skifter navn. Og vi har valgt ikke å gå inn i den prosessen vi faktisk mener ligger til styret og konsernledelsen å kjøre, nemlig å ta stilling til Equinor eller eventuelt andre navn som måtte ha vært aktuelle i den prosessen. Derfor mener jeg det er en tydelig forskjell på det som blir hevdet fra talerstolen, og det som har skjedd i saken, nemlig at styret og konsernledelsen mener av forretningsmessige og strategiske årsaker at dette er et riktig navnebytte. Da har vi akseptert det og mener at det faktisk tilligger styret og konsernledelsen å ha den avgjørende beslutningen om det. Vi stemmer for det og støtter det på generalforsamlingen fordi det formelt sett er en endring i vedtektenes § 1 i Statoil.

Jeg må avslutningsvis ta sterkt avstand fra deler av innholdet i representanten Sandtrøens innlegg. Dette handler ikke om partipolitikk, det handler ikke om Fremskrittspartiets syn på statlig eierskap og forvaltningen av norske naturressurser. Vi er alle sammen stolte av den forvaltningsmodellen vi har bygd opp i Norge, og som for så vidt også blir reflektert i navnet på Statoil i framtiden, nemlig Equinor – balanse mellom det å utnytte naturressurser til arbeidsplasser, verdiskaping for fellesskapet og hensynet til miljø- og naturverdier.

Det som er viktig å understreke, er at vi har hatt mange diskusjoner opp gjennom historien om hvordan man skulle forvalte olje- og gassressursene på norsk sokkel. Vi blir stadig møtt med oppspillet rundt Carl I. Hagens standpunkt i sin tid om å selge deler av disse ressursene på annen måte. Da kan man veldig lett replisere med den store avtalen som heldigvis aldri ble noe av, der man skulle bytte andeler på norsk sokkel knyttet til olje og gass mot eierandeler i Volvo, altså den norsk-svenske diskusjonen, der Arbeiderpartiet sto sentralt. Men det blir å slå hverandre i hodet med helt meningsløse diskusjoner knyttet til noe mange tiår tilbake i tid.

Nå dreier dette seg om framtiden og om hva Statoil – etter hvert Equinor – skal være i fortsettelsen. De skal være et bredt energiselskap som følger den internasjonale utviklingen som skjer i energisektoren, der man både skal drive med olje og gass og fornybar energi – til det beste for fellesskapet i Norge og inntektene til staten.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.

Forrige kapittel
Neste kapittel