Stortinget - Møte mandag den 14. mai 2018

Dato: 14.05.2018
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 256 S (2017–2018), jf. Dokument 8:80 S (2017–2018))

Søk

Innhold

Sak nr. 1 [12:01:46]

Innstilling fra Stortingets presidentskap om Representantforslag fra stortingsrepresentant Bjørnar Moxnes om utredning av Nobels formål med fredsprisen og av Stortingets rolle ved valg av medlemmer til komiteen (Innst. 256 S (2017–2018), jf. Dokument 8:80 S (2017–2018))

Talere

Andre visepresident Morten Wold []: Presidentskapet legger med dette frem sin innstilling om representantforslag nr. 80, fra Bjørnar Moxnes, som gjelder valg av medlemmer til Nobelkomiteen og Stortingets rolle i den forbindelse.

Som kjent har Stortinget bedt presidentskapet sette ned et utvalg for å vurdere prosessen og valgbarheten til medlemmer i de komiteer, utvalg og nemnder som Stortinget oppnevner. Det omfatter også Nobelkomiteen. Utvalget som er satt ned, arbeider nå med disse spørsmålene, og der deltar også representanten Moxnes. Utvalgets mandat dekker etter presidentskapets syn i praksis representantforslagets siste del, om å få en vurdering av prinsipper for valg av medlemmer til Nobelkomiteen med utgangspunkt i de politiske partienes mandattall.

Representantforslaget går imidlertid videre enn det som er mandatet til det nevnte utvalget. Det foreslås at Stortingets presidentskap skal gjennomføre en utredning av Nobels formål med fredsprisen og Stortingets rolle som valgorgan for medlemmene til komiteen.

For det første kan ikke presidentskapet se at det skulle være en naturlig oppgave for Stortinget, som ble utpekt av Alfred Nobel som valgorgan for medlemmene til Nobelkomiteen, å initiere en utredning av Nobels formål med fredsprisen. Dette er Nobelkomiteens domene. Stortingets oppgave i denne sammenheng er å velge komiteens medlemmer, ikke å gi seg inn på å utrede forhold som angår grunnlaget for fredsprisen. Det vil etter presidentskapets syn være direkte uheldig om Stortinget tok et slikt initiativ, som så åpenbart befinner seg utenfor Stortingets ansvarsområde. Det vi har erfart, er heller et behov for å markere Nobelkomiteens uavhengighet av Stortinget. Den slags øvelser som det inviteres til her, vil ikke bidra til det – snarere tvert imot.

Presidentskapet ser heller ikke behov for å gjennomføre en utredning av Stortingets rolle som valgkomité for Nobelkomiteen. Det er riktig nok, som forslagsstilleren påpeker, en oppgave som ligger på siden av Stortingets konstitusjonelle funksjon, men det samme kan sies om flere andre komiteer, utvalg og råd Stortinget velger medlemmer til. Dette er en oppgave Stortinget i sin tid påtok seg, i tråd med Nobels eget ønske – og som etter hvert har en over 100 år lang tradisjon bak seg. Det foreligger etter presidentskapets syn ikke forhold som tilsier en ny vurdering av dette nå.

Et enstemmig presidentskap går etter dette inn for at forslaget ikke vedtas.

Marit Arnstad (Sp) []: Jeg ønsker å knytte noen ord til forslaget fra Senterpartiets side.

Det overrasker ingen at det er delte meninger om fredsprisen og den norske Nobelkomiteen. Vi har alle gjort oss noen tanker om enkelte fredspriser – hvorvidt de på en god måte gjenspeiler Alfred Nobels ånd og testamente, og hvorvidt Nobelkomiteen det ene eller det andre året har gjort et klokt valg eller ikke. Jeg mener allikevel at en skal være veldig forsiktig med å gå fra dette og til å hevde at det institusjonelt eller formelt er noe galt med Nobelkomiteen eller det faktum at Stortinget oppnevner medlemmene i komiteen.

For å begynne med det siste: Det er ingen tvil om at Alfred Nobel ville at det norske storting skulle oppnevne medlemmer til den komiteen som tildeler Nobels fredspris. Her er testamentet helt klokkeklart. I innstillingen sies det helt riktig at Stortingets oppgave i denne forbindelse kun har relevans som oppnevningsorgan. At Stortinget skulle gi seg i kast med å vurdere formålet med Nobels fredspris, mener jeg bærer helt galt av sted. Det er ikke en del av Stortingets rolle i denne sammenhengen, og det bryter med prinsippet om at Nobelkomiteen skal være uavhengig.

Så har vi diskusjonene som har gått her i salen det siste året, om hvem som ikke kan være valgbar til Nobelkomiteen. Her har Stortinget trukket opp noen linjer for å sikre at det er en nødvendig distanse mellom Stortinget som folkevalgt organ og Nobelkomiteen. Vi har også nedsatt et utvalg som skal følge opp denne problematikken med en helhetlig gjennomgang og vurdere prosessene for valg til alle eksterne komiteer, utvalg og nemnder som Stortinget oppnevner. Utvalget skal avgi sin innstilling i juni.

Det foreliggende representantforslaget, hvis det blir vedtatt, klusser til denne prosessen, og Senterpartiet kommer derfor ikke til å støtte det. Vi vil avvente utvalgets gjennomgang og se om det er forbedringspunkter som da må tas tak i.

Jeg vil særlig nevne at det er helt uaktuelt for Senterpartiet å støtte noen utredning av om det er naturlig for Stortinget å fortsette som valgkomité for «en privat svensk stiftelse», som det står i representantforslaget. Det er iøynefallende hvordan dette bryter med Alfred Nobels testamente, der det står at «(…) ett utskott af fem personer som väljas af Norska Stortinget», skal dele ut prisen til «fredsförfäktare».

Senterpartiet slutter seg derfor helt til de vurderingene som er gjort av presidentskapet, og støtter at representantforslaget blir forkastet.

Bjørnar Moxnes (R) []: Rødt vil i dag fremme følgende forslag i forbindelse med behandlingen av saken:

«Stortinget ber presidentskapet gjennomføre en utredning med hensikt å tydeliggjøre Alfred Nobels formål med fredsprisen.»

Det er på høy tid at vi nå har en debatt om Stortingets ansvar for å overholde Alfred Nobels intensjon med fredsprisen. Nobel hadde et tydelig formål med å innstifte prisen, nemlig å lage en pris for å støtte opp om og løfte fram fredsforkjempere og deres arbeid med å fremme fredskongresser, nedrustning og nasjonenes forbrødring. Dessverre har ikke Stortinget fulgt opp intensjonen i tilstrekkelig grad. Altfor mange organisasjoner og mennesker som konsekvent har viet seg til freds- og nedrustningsarbeid, har blitt tilsidesatt, ignorert og usynliggjort, mens en rekke maktpolitikere som har startet angrepskriger og bidratt til opprustning i stedet for nedrustning, har fått fredsprisen. Andre fredsprismottakere har stått for gode formål som fortjener all støtte og hyllest, men driver virksomhet som er ganske langt unna fredsarbeid og nedrustning.

Derfor fremmet Rødt den 30. november i fjor et forslag om utredning av Nobels formål med fredsprisen og av Stortingets rolle ved valg av medlemmer til komiteen. I dag har vi en ordning der Nobelkomiteens medlemmer velges av Stortinget på bakgrunn av partilojalitet, ikke fagkunnskap om fredsarbeid. Bråket rundt Carl I. Hagens ønske om å sitte i komiteen viste at mange politikere nå er helt åpne om at en plass i Nobelkomiteen er noe man på et vis har rett på gjennom lang og tro tjeneste i toppolitikken, ikke noe man gjør seg fortjent til gjennom engasjement for fred og nedrustning. Det at komiteen fylles av politikere, men mangler både fredsaktivister og fageksperter, gjenspeiles dessverre i mange av prisutdelingene.

Hele 17 professorer ved de juridiske fakultetene i Oslo, Bergen og Tromsø sendte i fjor brev til presidentskapet med klar beskjed om at Stortinget plikter å forholde seg til Nobels intensjon med fredsprisen. Det betyr å sikre at Nobelkomiteen består av de best kvalifiserte ut fra fredsprisens formål.

Som det så ofte skjer når noen er tjent med å opprettholde en situasjon, skapes det inntrykk av at det dreier seg om noe uunngåelig, at det ikke finnes noe alternativ. Det er feil. Opprinnelig var komiteen som delte ut Nobels fredspris, en fagkomité. Den besto av faglig kvalifiserte folk, bl.a. fra fredsbevegelsen, som delte Nobels ønske om å støtte fredsforkjempere og bidra til internasjonale fredskongresser, nedrustning og nasjoners forbrødring.

Først i 1948 ble dette endret på. Det året begynte stortingsflertallet å velge medlemmer til Nobelkomiteen ut fra kriteriet om partitilhørighet. Det var dette stortingsrepresentant Hambro kalte å gjøre Nobelkomiteen til et partipolitisk bytte. Heldigvis har ikke det samme skjedd med komiteene som deler ut de andre nobelprisene, de fungerer fortsatt som fagkomiteer. Så alternativet finnes, og det kan brukes som modell også for arbeidet med fredsprisen.

Så er det riktig, som det står i innstillingen, at et utvalg på Stortinget i dag gjennomfører et arbeid for å vurdere prosessen og valgbarheten til de komiteer, utvalg og nemnder som Stortinget oppnevner, deriblant Nobelkomiteen. Vi tar til følge anbefalingen om at den delen av forslaget vårt som handler om utnevnelse av Nobelkomiteen, kan fremmes i dette utvalget. Så håper vi de andre partiene ikke vil tviholde på Nobelkomiteen som et partipolitisk bytte, for å bruke Hambros ord.

Men uavhengig av det nevnte utvalgets arbeid er behovet for å klargjøre Alfred Nobels intensjon med fredsprisen like fullt til stede. Det er først og fremst politikerne på Stortinget og de politikerne som Stortinget utnevner til å sitte i Nobelkomiteen, som har ansvaret for å følge opp Alfred Nobels vilje. Når disse har tolket seg så pass langt vekk fra Nobels intensjoner med fredsprisen, er det naturlig, mener vi, at Stortinget tar grep for å rydde opp og for å klargjøre hva som var den opprinnelige hensikten med fredsprisen. Derfor tar jeg opp Rødts forslag til saken.

Presidenten: Representanten Bjørnar Moxnes har tatt opp det forslaget han refererte.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.