Stortinget - Møte onsdag den 6. juni 2018

Dato: 06.06.2018
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 342 L (2017–2018), jf. Prop. 63 L (2017–2018))

Søk

Innhold

Sak nr. 6 [12:46:20]

Innstilling fra justiskomiteen om Endringer i straffeprosessloven og tvisteloven (opptak og gjenbruk av forklaringer i retten mv. (Innst. 342 L (2017–2018), jf. Prop. 63 L (2017–2018))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra justiskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Emilie Enger Mehl (Sp) [] (ordfører for saken): Jeg vil takke komiteen for arbeidet med denne saken og synes det er veldig positivt at innstillingen fremmes av en samlet komité.

I saken foreslås det endringer i reglene om opptak og gjenbruk av forklaringer i retten. Målet med endringene er først og fremst å legge til rette for å prøve ut en ordning der forklaringer fra tingretten kan gjenbrukes ved å spille av opptak av forklaringene i ankedomstolen, både i straffesaker og i sivile saker.

Det foreligger allerede i dag en plikt til å ta opptak av forklaringer fra parter, vitner og sakkyndige under hovedforhandlingen i sivile saker, og det foreslås at denne plikten skal utvides til å gjelde også under ankeforhandlingen i sivile saker. Det er foreslått at slike opptak nå også skal tas under hoved- og ankeforhandlingen i straffesaker.

Fremdeles er det en rekke domstoler som ikke har utstyr til lyd- og bildeopptak, og opptak kan unnlates dersom det ikke finnes tilgjengelig utstyr. Det gjelder både i sivile saker og i straffesaker.

Per i dag har det vært en prøveordning med lyd- og bildeopptak, men ikke med gjenbruk av opptakene til senere forhandlinger. Man ønsker nå å prøve ut en ordning hvor forklaringer kan gjenbrukes til ankeforhandlinger i retten, i stedet for at man må ta opp nye forklaringer. En samlet komité er positiv til å utvide prøveprosjektet med lyd- og bildeopptak for gjenbruk, og målet er at alle landets domstoler skal være i stand til å foreta dette.

I NOU 2006: 10, Fornærmede i straffeprosessen – nytt perspektiv og nye rettigheter, ble det problematisert at fornærmede og vitner må forklare seg for retten en rekke ganger. Det ble allerede da foreslått at lyd- og bildeopptak av forklaringer avgitt i førsteinstans burde kunne spilles av ved en eventuell ankebehandling. Også i juryutvalgets utredning av problemstillingen i NOU 2011: 13 ble det foreslått at avspilling av forklaring kan skje når ny forklaring vil innebære en uforholdsmessig tung byrde, og når retten finner det forsvarlig av hensyn til sakens opplysning.

Straffeprosessutvalget har foreslått at en forklaring avgitt i retten eller i et tilrettelagt avhør som regel skal spilles av for helt eller delvis å tre i stedet for muntlig og direkte avhør i saken når ikke hensynet til forsvarlig saksopplysning taler imot.

Flertallet i komiteen har uttrykt støtte til å prøve ut en slik ordning, bl.a. for å redusere belastningen på fornærmede og vitner som må igjennom krevende rettssaker og blir utsatt for en byrde ved å måtte forklare seg gjentatte ganger i ulike deler av en rettsprosess gjennom flere instanser. Dersom dette viser seg å være vellykket, vil det også kunne effektivisere og forenkle saksprosessene i domstolene. Det vil kunne gi rettssikkerhet for den enkelte som er part i en sak, og transparens og offentlighet rundt rettspleien. Flertallet mener det er positivt å gi hjemmel for å prøve ut en ordning hvor forklaringer opptatt i førsteinstans etter nærmere regler og i utpekte domstoler kan spilles av og tre i stedet for gjentatte forklaringer i senere instanser.

Det er også verdt å bemerke at komiteen er tydelig på at gjenbruk av opptak i retten ikke må gå på bekostning av krav til sakens opplysning og et riktig materielt grunnlag for dom.

Jeg vil til slutt bemerke at Senterpartiet er tydelig på at endringene som nå gjøres med at opptak under rettsmøter blir hovedregelen, også krever at det følges opp med økonomiske midler til dette i domstolene. Det gjelder både installasjon av utstyr og opplæring i bruk av slikt utstyr. For at dette skal gi faktiske gevinster både for rettssikkerhet og for ressursbruk, må det følges opp med tilstrekkelig finansiering.

Jeg anbefaler med dette komiteens innstilling.

Lene Vågslid (A) [] (leiar for komiteen): Frå Arbeidarpartiet si side har me ikkje veldig mykje meir å tilføre. Me er einige i saka og synest at saksordføraren la fram saka på ein glimrande måte.

Eg synest det er verdt å nemne at dette er ei viktig sak for folk, nettopp på grunn av det som saksordføraren viste til når det gjeld å få ned den belastinga det er for dei som må gjenta forklaringa si fleire gonger i retten. Difor er me veldig positive til dette.

Arbeidarpartiet har venta ei stund på at regjeringa skal følgje opp rapporten frå straffeprosessutvalet. Det håpar me at regjeringa snart vil gjere. Me er ikkje einig i måten ein argumenterer mot straffeprosessutvalet sitt forslag om å skrive ned forklaringa der opptak ikkje er mogeleg. Det er fordi ein i proposisjonen, og også i merknadene frå Høgre og Framstegspartiet, berre lener seg på eit økonomiargument. Me meiner at det argumentet aleine ikkje er godt nok. Me kjem til å følgje opp det forslaget seinare, men meiner òg at det er på tide at regjeringa følgjer opp rapporten frå straffeprosessutvalet òg i Stortinget.

Elles er me einige i saka og meiner det er ei god sak.

Guro Angell Gimse (H) []: Det er Tromsø som har fått prøveordningen for lyd- og bildeopptak i retten, og det har vært bevilget hele 2 mill. kr for å få gjennomført dette. Foreløpig, som tidligere nevnt her av representanten fra Senterpartiet, er det bare opptaksfunksjonen som er prøvd ut. Nå er jeg veldig glad for at Domstoladministrasjonen ønsker å gå et hakk videre og prøve ut avspilling av opptak fra tingrettene i lagmannsretten. De erfaringene som kommer fra Tromsø nå, vil det bli veldig interessant å følge.

Det er ingen tvil om at denne måten å legge fram bevis på i ankeforhandlingene vil kunne gjøre det mye lettere for fornærmede og vitner i straffesaker. Det oppleves mange ganger som en belastning for fornærmede å stille i retten, og at de må forklare seg gang på gang. Mange opplever møtet med rettsapparatet som et dobbelt overgrep.

Så vet vi også at minnet er skjørt og endrer seg med tiden. Opptak og avspilling av tidligere forklaringer er en mulighet som vil kunne avhjelpe minnet vårt. En forklaring skal kunne avgis helt eller delvis for retten gjennom avspilling av tilrettelagte avhør eller forklaring avgitt for lavere instans såfremt hensynet til forsvarlig saksopplysning ikke står i veien for det. Vi er godt på vei til en straffeprosess som er mindre belastende for fornærmede og vitner. Dette har det vært snakket om å få til i 20 år.

Likevel må ikke bruk av opptak i retten overstyre kravet om at saken skal være tilstrekkelig opplyst. Terskelen for å foreta supplerende avhør må være lav. Det er derfor viktig at vi legger godt til rette for innhenting av supplerende avhør. Vi påpeker derfor at supplerende avhør av vitner kan skje gjennom enten Skype, videokonferanse eller telefon. Så vil det være opp til retten å finne ut om det er forsvarlig og hensiktsmessig i den enkelte saken.

Når det gjelder bruk av avspilling i silingsøyemed i ankesaker til lagmannsretten og Høyesterett, støttes også dette. Det er viktig å presisere at avspilling er en mulighet, ikke en plikt. For å sikre en effektiv saksbehandling bør avspilling i silingsprosessen bare brukes der retten anser det som nødvendig.

For øvrig støtter vi departementets standpunkt om at forklaringer ikke skal nedtegnes dersom det ikke tas opptak. Det mener vi blir altfor ressurskrevende.

Statsråd Tor Mikkel Wara []: Jeg er tilfreds med at justiskomiteen har sluttet seg til regjeringens forslag om endringer i straffeprosessloven og tvisteloven. Forslaget er todelt og gjelder for det første domstolens plikt til å foreta opptak under rettsmøter, og for det andre domstolens avspilling av disse opptakene. Siktemålet med forslaget er først og fremst å legge til rette for å prøve ut en ordning der opptak av forklaringer avgitt for tingretten kan spilles av istedenfor at det avgis muntlige forklaringer i ankeinstansen. Tvisteloven som trådde i kraft i 2008, innførte en plikt for domstolene til å foreta opptak av forklaringer som avgis under hovedforhandlingen, forutsatt at retten har utstyr til å foreta opptak, og at forklaringene ikke skrives ned.

Regjeringen foreslår nå at domstoler som har utstyr for det, skal ta opptak av forklaringene også i straffesaker. Samtidig foreslår regjeringen at opptaksplikten utvides til også å gjelde under en eventuell ankesak.

Fordelen med å ta opptak under rettsmøter er mange. Opptakene dokumenterer rettssaken, noe som styrker rettssikkerheten. Det er videre grunn til å tro at vissheten om at det foretas opptak, skjerper aktørene i retten og motvirker uønsket prosessatferd. Opptakene kan dermed få en disiplinerende funksjon som kan bidra til å konsentrere og effektivisere saksavviklingen.

Regjeringen foreslår å ikke følge opp straffeprosessutvalgets forslag om at forklaringer skal skrives ned dersom det ikke foretas opptak. Standpunktet er bl.a. begrunnet i ressurssituasjonen i domstolene. Bare en liten andel av domstolene har utstyr til å foreta opptak i dag. Dersom en slik plikt lovfestes, vil det derfor få store konsekvenser og føre til lengre rettsmøter, noe som vil fordyre domstolsbehandlingen totalt sett. Dette må også ses i lys av at 29 av 63 tingretter var utenfor ett eller flere av målene Stortinget har satt for gjennomsnittlig saksbehandlingstid i domstolene i 2017. Jeg nevner i den forbindelse også at prosesslovene uansett åpner for at forklaringer skrives ned ved behov. Når forklaringer som avgis for retten, sikres ved opptak, bør det vurderes hvilke konsekvenser dette bør få for hvordan vi gjennomfører eventuelle ankesaker.

Svenske domstoler har siden 2008 praktisert en ordning der forklaringer som er tatt opp i den laveste rettsinstansen, spilles av istedenfor at muntlige forklaringer avgis i ankeinstansen. Jeg har fått inntrykk av at erfaringene med denne ordningen er gode. Straffeprosessutvalget har foreslått regler etter mønster av den svenske ordningen, og forslaget ble godt mottatt da det var på høring.

Høsten 2016 ble det igangsatt utprøving av lyd- og bildeopptak i Nord-Troms tingrett og i Hålogaland lagmannsrett. Disse prøvedomstolene har tatt opptak i sivile saker og i straffesaker, men opptakene som har blitt foretatt i tingretten, har ikke blitt spilt av istedenfor muntlige forklaringer for lagmannsretten. I statsbudsjettet for 2018 er det bevilget midler til en videreføring og eventuell utvidelse av prøveordningen. Regjeringen foreslår på denne bakgrunn å legge til rette for at utprøvingen kan utvides til også å omfatte avspilling av opptak istedenfor muntlig bevisførsel i ankeforhandlinger.

En ordning som legger opp til gjenbruk av forklaringer, er fordelaktig på flere måter. Den som har forklart seg for retten én gang, og som opplever det som en belastning å måtte forklare seg igjen om samme forhold, kan spares for denne belastningen. Det er et skritt i retning av en mindre belastende domstolprosess for fornærmede og vitner, slik også flertallet i justiskomiteen trekker fram. En annen fordel er at tidsnære forklaringer sikres, og at den som forklarer seg, mister muligheten til å tilpasse forklaringen sin mellom rettsinstansene. Denne sikringen av begivenhetsnære forklaringer vil kunne føre til bedre opplyste ankesaker.

Det er en målsetting at utprøvingen skal gi grunnlag for å vurdere hvordan lyd- og bildeopptak bør innrettes i domstolene på sikt. Prøveordningen forventes å få betydning når det skal tas stilling til hvordan arbeidsflyten mellom tingretten og lagmannsretten bør være i framtiden, særlig i forbindelse med oppfølging av utredningen om straffeprosessutvalget. En annen side av forslaget er at det legger til rette for at ankeinstansene kan spille av opptak fra lavere instanser når de vurderer om en anke skal nektes fremmet i ankesiling. Dette styrker avgjørelsesgrunnlaget i ankesilingen.

Fordi avspilling i enhver sak vil bli ressurskrevende, foreslås det en mulighet til avspilling når retten mener det er nødvendig – ikke en plikt.

Avslutningsvis nevner jeg at det må gis nærmere regler om opptak og gjenbruk av forklaringer i forskrift, og at det er igangsatt et arbeid for å få på plass de nødvendige endringene.

Magne Rommetveit hadde her teke over presidentplassen.

Presidenten: Det vert replikkordskifte.

Lene Vågslid (A) []: Statsråden nemnde oppfølging av straffeprosessutvalet i sitt innlegg, så eg lurer på når me kan forvente at statsråden følgjer opp rapporten frå straffeprosessutvalet.

Statsråd Tor Mikkel Wara []: Jeg kan ikke gi noen tidsfrist for det. Det er flere ting vi vurderer der. Det er både om loven som helhet skal fremmes, og også om det kan være riktig å ta ut noen av disse tingene og behandle dem separat. De vurderingene er vi ennå ikke ferdige med å foreta i departementet.

Lene Vågslid (A) []: Eg takkar for svaret. Kan statsråden svare på om dette er noko han vil prioritere å få til i det minste i løpet av året, eller snakkar me om at me ikkje ser ei oppfølging av denne rapporten før i 2019?

Statsråd Tor Mikkel Wara []: Jeg vil ikke sette noen tidsfrist, men jeg kan understreke og love at dette er prioritert.

Det har høy prioritet, men det er ekstremt ressurskrevende. Det er vanskelige ting, og det er en veldig stor og omfattende revisjon som skal gjøres. Jeg tror det er veldig viktig at vi uansett legger kvalitet til grunn framfor å haste gjennom med dette.

Lene Vågslid (A) []: Eg trur uansett ikkje me kan karakterisere det som å haste når det gjeld dette spørsmålet, men når det gjeld domstolssituasjonen generelt, har regjeringa eit betydeleg ansvar for den ressurssituasjonen domstolane er i. Både i innstillinga frå regjeringspartia og òg i innlegget frå statsråden blir det hevda at det er på grunn av ressursbruk og økonomi at ein ikkje ser noka moglegheit til å følgje opp forslaget frå straffeprosessutvalet om å teikne ned forklaring om ein ikkje brukar opptak.

Eg lurer på: Ser statsråden andre motargument mot det forslaget enn økonomi?

Statsråd Tor Mikkel Wara []: Det er to begrunnelser. Den ene er at det å ha lydopptak gir en kvalitet som i seg selv er god og derfor er å foretrekke. De gangene man ikke har det, er det mer et ressursspørsmål, som representanten understreket selv. Dersom man ønsker det, bør også et slikt forslag følges opp med penger til domstolen, eller så må man akseptere at det tar lengre tid å få behandlet saker.

Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.

Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 6.

Forrige kapittel
Neste kapittel