Stortinget - Møte onsdag den 6. juni 2018

Dato: 06.06.2018
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 352 L (2017–2018), jf. Prop. 62 L (2017–2018))

Søk

Innhold

Sak nr. 5 [12:32:30]

Innstilling fra justiskomiteen om Endringer i domstolloven mv. (elektronisk kommunikasjon mv.) (Innst. 352 L (2017–2018), jf. Prop. 62 L (2017–2018))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra justiskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Maria Aasen-Svensrud (A) [] (ordfører for saken): Komiteen har hatt til behandling Prop. 62 L for 2017–2018, om endringer i domstolloven mv. Justis- og beredskapsdepartementet fremmer i proposisjonen forslag om endringer i domstolloven, tvisteloven, straffeprosessloven og rettsgebyrloven.

Det foreslås å gi hjemmel i lov for elektronisk kommunikasjon med domstolene, samt en forskriftshjemmel for obligatorisk bruk av bestemte kommunikasjonsformer.

Videre foreslås regler i domstolloven og straffeprosessloven om å likestille elektronisk signatur med underskrift på papir. Det åpnes for å likestille elektronisk forkynning med postforkynning og å tillate at forkynning av oppslag kan gjøres på et nettsted.

Videre foreslås det å gi adgang til oppfriskning av fraværsdommer avsagt i forliksrådet. Det innebærer at saken kan behandles på nytt i forliksrådet, og at det ikke lenger vil være nødvendig å ta ut stevning for tingretten for å få avgjørelsen overprøvd. For å minske risikoen for uriktig avsagte fraværsdommer foreslås bl.a. å innføre en plikt for forliksrådet til å kontrollere at klagemotpartens adresse er riktig. Det foreslås også at det må betales et halvt rettsgebyr ved begjæring om slik oppfriskning.

Det foreslås også en ny bestemmelse i domstolloven om sikkerhetskontroll.

De hensynene som i dag ligger til grunn for skriftlighetskravet ved kommunikasjon med domstolene, til sikkerhet mv., skal også ivaretas ved bruk av nye løsninger.

Det er viktig at disse endringene følges opp av departementet, og at det, dersom de ikke gir ønsket effekt, bør vurderes å gjeninnføre mottakskvittering for forkynning av forliksrådets dokumenter eller andre tiltak for å få ned tallet på uriktig avsagte forliksdommer.

Komiteens flertall, bestående av Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet, ser at digitaliseringsprosessen i domstolene vil kunne føre til effektivisering, og at utgiftene i så fall vil reduseres. Likevel vil flertallet minne om at man ikke kan forvente en gevinst i form av effektivisering og kostnadsbesparing før digitaliseringsprosjektene i domstolene er implementert og igangsatt.

Flertallet støtter forslaget om å innføre elektronisk forkynning, da det vil bidra til å effektivisere domstolene, men understreker at ikke alle har kapasitet til å bruke elektroniske løsninger, og at det derfor må gjøres en vurdering av hvorvidt det er hensiktsmessig å sende forkynningene per brev.

Arbeiderpartiet og SV mener at domstolene lenge har sakket akterut hva gjelder implementering av digitale løsninger. Elektronisk signatur og bruk av portal for levering av saksdokumenter er fornuftig både for å effektivisere og for å gjøre dokumentbehandlingen sikrere. Disse partiene støtter med denne begrunnelsen forslagene om elektronisk signatur og aktørportal, hva gjelder endringer både i straffeprosessloven og i domstolloven.

Videre vil jeg peke på at Arbeiderpartiet og SV mener at det har vært en svakhet at forliksavgjørelser ikke har hatt muligheten til oppfriskning. Selv om avgjørelsene rettslig sett har vært å anse som såkalte nulliteter, er ikke dette noe de fleste som får en slik avgjørelse, er kjent med. Domstolene er dermed blitt belastet med avgjørelser som har skyldtes feil i saksbehandlingen. Dette er ikke en effektiv drift og har ført til mye usikkerhet hos dem som har fått slike feil mot seg. Disse partiene støtter derfor at dette endres.

Til slutt vil jeg takke komiteen for et godt arbeid i saken, og jeg legger med det fram komiteens innstilling.

Guro Angell Gimse (H) []: Med denne lovendringen legger vi til rette for økt elektronisk saksflyt i og rundt domstolene våre. Lovendringen innebærer plikt til elektronisk kommunikasjon gjennom Aktørportalen for advokater og advokatfullmektiger.

Obligatorisk bruk vil skje gradvis, og først når Domstoladministrasjonen har utviklet portalen, vil flere sakskategorier kunne føyes til for obligatorisk bruk. Endringen vil effektivisere arbeidsprosesser og redusere saksbehandlingstid og kostnader til administrasjon. Elektronisk signatur likestilles med håndskrevet underskrift, også når det kommer til signering av rettsbok, rettsforlik og rettens skriftlige avgjørelser. Det vil videre bli mulig å forskriftsfeste hva som ligger i en betryggende teknisk løsning for elektronisk kommunikasjon.

Vi registrerer at antallet fraværsdommer i forliksrådet er veldig høyt. Fra 2017 ble 65 pst. avsagt som fraværsdom. Det betyr at det har vært nødvendig å se på reglene rundt forkynning, og vi støtter departementet i at det nå skal gås en ekstra runde i forliksrådene for å sjekke opp klagemotpartens adresse mot folkeregisteret og mot adresseregisteret til Posten. Dersom dette ikke har den effekten man ønsker, mener vi at det må vurderes å innføre mottakskvittering igjen eller andre tiltak som vil få ned antallet uriktig avsagte dommer i forliksrådet.

Foreløpig tenker vi at tiltaket med adressesjekk er tilstrekkelig. Dessuten er det nå gitt mulighet for den enkelte til å få saken sin gjenoppfrisket. Det innebærer at man slipper å ta ut stevning for tingretten for å få saken prøvd igjen. Det er en viktig ventil. Med disse endringene legges det til rette for en mer effektiv saksflyt og samhandling.

Emilie Enger Mehl (Sp) []: Det er bra at man har kommet godt i gang med digitaliseringsarbeidet i domstolene, og at det nå legges bedre til rette for en elektronisk saksflyt. Det er endringer som kan gi effektiviserte arbeidsprosesser og redusere administrasjonskostnadene på sikt. Likevel er det verdt å påpeke at man ikke kan forvente innsparinger i form av effektivisering og reduserte kostnader før digitaliseringsprosjektene i domstolene er implementert og igangsatt, noe saksordføreren også påpekte.

Det synes som om regjeringen på det nåværende tidspunkt regner inn gevinster av digitaliseringsprosessen før den reelt sett kan komme, noe det har vært ytret konkrete bekymringer for, f.eks. under justiskomiteens komitéreise til Salten tingrett i Bodø. Man må også være klar over at selv om lagmannsrettene og de største tingrettene nå blir digitalisert, må alle domstoler, også de mindre, digitaliseres før man kan få full gevinst. Senterpartiet er veldig tydelig på at det ikke må oppstå et digitalt skille mellom de større og de mindre domstolene.

Det er veldig bra at elektronisk forkynning nå blir mulig, noe som vil kunne gi bedre garantier for at forkynningen kommer fram til mottakeren. Det er veldig positivt at risikoen for at folk blir innkalt til forliksrådet uten å være klar over det selv, nå blir redusert. Samtidig må man vurdere om det ikke fortsatt vil være hensiktsmessig å sende forkynninger med brevpost, siden det fortsatt er mange innbyggere i Norge som ikke kan eller ønsker å benytte seg av elektroniske løsninger.

Per i dag blir det avsagt et høyt antall fraværsdommer i forliksrådet. Nå vil forliksrådet få en lovfestet plikt til å sjekke den oppgitte adressen til klagemotparten før forkynning sendes ut. Det er veldig bra, men Senterpartiet mener også at man må se på hvordan denne ordningen fungerer, og eventuelt vurdere mottakskvittering også for forliksrådets dokumenter dersom det ikke gir ønsket effekt. I dag er det veldig mange eksempler på at den saksøkte ikke kjenner til en sak før den er avgitt i forliksrådet. Mottakskvittering vil kunne gi bedre rettssikkerhet, bedre tilliten til rettssystemet og gjøre at man unngår problemer som kan ha stor betydning for enkeltindividet.

Statsråd Tor Mikkel Wara []: Jeg er tilfreds med at en samlet justiskomité har gitt støtte til regjeringens forslag om endringer i domstolloven, tvisteloven, straffeprosessloven og rettsgebyrloven for bl.a. å tilrettelegge for elektronisk saksflyt. Jeg har særlig merket meg komiteens uttalelser knyttet til fraværsdommer i forliksrådet. Departementet vil følge utviklingen på dette området nøye framover og vurdere flere tiltak dersom forslagene fremmet i denne lovproposisjonen ikke får ønsket effekt.

Regjeringen ønsker å legge ytterligere til rette for elektronisk saksflyt i og med domstolene, noe som vil effektivisere arbeidsprosessene og redusere saksbehandlingstiden og administrasjonskostnadene. Elektronisk saksflyt vil også øke kvaliteten på og tilgjengeligheten til saker for domstolen. Regjeringen foreslår å gi hjemmel i lov for elektronisk kommunikasjon med domstolene der loven stiller krav om skriftlighet. I den forbindelse foreslås det også en forskriftshjemmel for obligatorisk bruk av bestemte kommunikasjonsformer, som f.eks. Aktørportalen.

Videre foreslår regjeringen å likestille elektronisk signatur med underskrift på papir, både i domstolloven og i straffeprosessloven. Forslagene forutsetter at det benyttes teknisk betryggende løsninger, men regjeringen har ikke funnet det hensiktsmessig å lovregulere nærmere hvilke krav som stilles til de ulike tekniske løsningene, eller hvilken teknisk løsning eller plattform som skal velges.

Regjeringen foreslår å likestille elektronisk forkynning med postforkynning. Dette vil bidra til en mer effektiv og kostnadsbesparende forkynning også for forliksrådene. Forliksrådene står i en særstilling hva gjelder både antall forkynninger og antall avgjørelser, sammenliknet med de alminnelige domstolene, konfliktrådene og andre tvisteløsningsorganer. I 2017 mottok forliksrådene totalt 77 265 saker. Det ble avsagt 49 607 fraværsdommer. Reglene om forkynning må derfor være mest mulig effektive.

Samtidig bør det legges vekt på å forhindre at forliksrådene begår feil under saksbehandlingen. Regjeringen er særlig opptatt av å redusere antallet uriktig avsagte fraværsdommer i forliksrådet og å styrke rettssikkerheten for partene i disse sakene. Regjeringen foreslår å innføre adgang til oppfriskning av fraværsdommer avsagt av forliksrådet. Formålet er å unngå at en part må ta ut søksmål for tingretten for å få overprøvd en potensiell uriktig avsagt fraværsdom. Oppfriskningsadgangen vil styrke rettssikkerheten for klagemotparter som av ulike grunner har fått en fraværsdom mot seg, uten at de har kunnet ta til motmæle.

Regjeringen foreslår også andre tiltak for å få ned antallet fraværsdommer og styrke rettssikkerheten i disse sakene. Forslag om å likestille elektronisk forkynning med postforkynning og innføring av plikt for forliksrådene til rutinemessig å kontrollere klagemotpartens adresse opp mot folkeregisteret eller det elektroniske adresseregisteret til Posten Norge AS er viktige grep for å bidra til dette. Forliksrådene må gi partene god veiledning om regler og rutiner ved saksbehandlingen og andre formelle forhold, slik at partene settes i stand til å ivareta sine interesser i saken.

Spørsmål om gjennomføring av mottakskvittering ble nøye vurdert under arbeidet med proposisjonen. Ved å likestille elektronisk forkynning med postforkynning, gjennomføre adgangen til oppfriskning av fraværsdommer og innføre plikt for forliksrådene til å kontrollere innklagedes adresse opp mot folkeregisteret eller det elektroniske adresseregisteret til Posten Norge AS anser regjeringen at en gjeninnføring av mottakskvittering verken er tidsriktig eller nødvendig for å styrke rettssikkerheten til partene i saker for forliksrådet.

Som ledd i effektiviseringen og digitaliseringen av offentlig sektor foreslår regjeringen også å tillate at forkynning ved oppslag kan gjøres på et nettsted.

Avslutningsvis nevner jeg at proposisjonen også inneholder forslag til en bestemmelse om sikkerhetskontroll i domstolen. Ved flere norske domstoler er det etablert sikkerhetskontroll i form av bruk av kroppsskanner, kroppslig visitasjon m.m. Regjeringen foreslår å innføre en ny bestemmelse om sikkerhetskontroll ved domstolene, slik at det gis en klar lovhjemmel for dette.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.