Stortinget - Møte torsdag den 7. juni 2018

Dato: 07.06.2018
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 346 S (2017–2018), jf. Dokument 8:177 S (2017–2018))

Søk

Innhold

Sak nr. 5 [12:52:13]

Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentantane Ivar Odnes, Siv Mossleth og Marit Knutsdatter Strand om behovsvurdering og utforming av helseattest for bilførarar over 75 år (Innst. 346 S (2017–2018), jf. Dokument 8:177 S (2017–2018))

Talere

Presidenten: Etter ønske frå transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten føreslå at taletida vert avgrensa til 5 minutt til kvar partigruppe og 5 minutt til medlemer av regjeringa.

Vidare vil presidenten føreslå at det – innanfor den fordelte taletida – vert gjeve høve til inntil seks replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og at dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.

– Det er vedteke.

Presidenten vil be statsråden om å vera igjen i salen. Eg ser ikkje samferdsleministeren her, så kan Røe Isaksen vera litt samferdsleminister?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen: (fra salen): Det blir gøy!

Presidenten: Då får Johan Aas ordet på vegner av saksordførar Tor André Johnsen.

Johan Aas (FrP) []: Det er min og Fremskrittspartiets oppfatning at vi som politikere bør jobbe for å hjelpe folk med å få en enklere og bedre hverdag. Dette er en sak med nettopp et slikt tema.

Det er mange eldre som i dag opplever regelverket rundt førerkort og helseattest som for byråkratisk og vanskelig. Jeg er derfor glad for at statsråden og regjeringen allerede har tatt tak i denne delen av førerkortregelverket nettopp med tanke på forenklinger for enkeltmennesker, men også enklere regelforvaltning. Jeg vil også takke komiteen for en god prosess ved behandlingen av dette forslaget.

Aldersgrensen for helsetesting av eldre i forbindelse med førerkort er allerede hevet fra 70 år til 75 år. Eldres helse blir stadig bedre, og derfor er det også god grunn til å gjennomføre ytterligere forenklinger i dette regelverket.

Flere land har avskaffet særlige helsetestkrav for eldre bilførere. Jeg mener at ordet «helsetest» også burde vært erstattet med «helsesjekk», med kontroll av syn, hørsel og blodtrykk.

I et land som Norge, med spredt bosetting, handler retten til å kunne kjøre bil om grunnleggende bevegelsesfrihet. Det kan føles som en ren umyndiggjøring å ta fra eldre førerkortet, og derfor skal det være en solid faglig forankring for å ta dette grepet.

For husk: Du kan være en god, trygg og solid sjåfør selv om den kognitive testen kan være utfordrende å gjennomføre for mange eldre. Det er helseaspekter som har betydning for trafikksikkerheten, regelverket bør fokusere på. Derfor legger flertallet i komiteen til grunn at det bør arbeides med forenklinger og forbedringer i førerkortregelverket som ikke går ut over trafikksikkerheten. Flertallet peker her på muligheten til å erstatte dagens kognitive test med en mer ordinær helseattest.

Statsråden har allerede igangsatt arbeidet med å se på forenklinger for eldre bilførere, sammen med Helse- og omsorgsdepartementet, som også har et faglig ansvar her. Den faglige vurderingen som er igangsatt, er nødvendig, og det er avgjørende at denne prosessen blir gjennomarbeidet og god.

Det er viktig at man nå får jobbe fritt med dette temaet, men med forenkling for den enkelte førerkortinnehaver som målsetting. Norge skal ikke ha et vanskeligere regelverk når det gjelder førerkort for eldre enn våre naboland.

Statsråden har varslet at han vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte når gjennomgangen av regelverket er gjort, og komiteens flertall legger dette til grunn for at dette representantforslaget ikke vedtas.

Sverre Myrli (A) []: Vi er i en veldig spesiell situasjon nå. Vi skal diskutere et viktig tema, og så er ikke samferdselsministeren på plass i salen. Jeg vil foreslå at vi enten avbryter debatten til samferdselsministeren innfinner seg, eller så vil jeg komme tilbake på talerlisten senere, for det er meningsløst å stå her og prate uten at samferdselsministeren er til stede. Men primært foreslår jeg at vi utsetter debatten til samferdselsministeren er på plass.

Presidenten: No har den fungerande saksordføraren sagt at statsråden har varsla at han skal koma til Stortinget – så då kjem han vel.

Presidenten føreslår at me tek ein liten pause, men ikkje forlèt salen, og så reknar ein med at statsråden er i kjømda.

Stortingets møte ble avbrutt kl. 12.58

------------

Stortinget gjenopptok sine forhandlinger kl. 13.05.

President: Magne Rommetveit

Presidenten: Då er Stortinget klar til å fortsetja møtet.

Presidenten vil, før neste talar går på talarstolen, påpeika at me i Stortingets behandling av sakene er avhengige av å ha ein statsråd til stades i salen. Det er uheldig at me må bryta av møtet på denne måten.

Sverre Myrli (A) []: Da er vi i gang, og jeg vil vel kanskje si at for statsråden er dette å komme tilbake til Stortinget på «uegnet måte». Men nå er vi i alle fall i gang med debatten.

Jeg synes saksordføreren holdt et godt innlegg. For meg er det derfor forunderlig hvorfor ikke regjeringspartiene – for så vidt også flertallet i komiteen – kan støtte forslaget fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, hvor det heter:

«Stortinget ber regjeringen fremme nødvendige forslag om endringer i regelverket for fornyelse av førerkort, slik at bilførere over 75 år ikke trenger å fremvise helseattest (…)».

Det er helt riktig, som saksordføreren sa, at dette er en omstridt ordning, og en ordning som irriterer svært mange eldre bilførere.

Arbeiderpartiet har jobbet en god del med dette spørsmålet. Allerede i fjor høst sendte vi et oppdrag til Stortingets utredningsseksjon, som gjorde at vi fikk mye faglig dokumentasjon om hvordan dette skjer i våre naboland. Det viser seg nemlig at det i Sverige ikke er noen slik tungvint ordning som den vi har i Norge. Danmark har hatt en ordning for førerkortfornyelse for dem som er over 75 år. Den var noenlunde lik det norske systemet, men de har gått bort fra den ordningen.

Gjennom arbeidet har vi også fått høre at dette er noe som kreves gjennom EØS-samarbeidet. Nei, det viste seg også å være feil. Verken EU eller EØS pålegger oss å ha denne svært tungvinte ordningen for førerkortfornyelse som vi har i Norge. I tillegg er det aller viktigste argumentet at det ikke går an å finne noe faglig grunnlag som sier at det systemet vi har – å møte opp hos fastlegen, svare på det som etter manges syn er svært merkelige spørsmål, og som ikke har noe med bilkjøring å gjøre, få en fysisk helseattest og møte opp fysisk på en av Vegvesenets trafikkstasjoner for å få beholde førerkortet – er bra for trafikksikkerheten. Så dette er et system som er klar for å havne på skraphaugen.

Derfor burde vi nå manne oss opp og sørge for at vi kan forenkle hverdagen for bilførere over 75 år. Vi må selvsagt understreke at de som ikke er skikket til å kjøre bil, ikke skal ha gyldig førerkort, uavhengig av hvilken form for førerkortfornyelse det er snakk om. Det skal selvsagt også være slik at leger, helsevesenet, politimyndigheter, kanskje også andre, uten at jeg kan reglene godt nok for hvordan det rent praktisk foregår der ute, skal kunne frata bilførere som ikke er egnet til å kjøre bil, førerkortet. Men det må gjelde enten man er over eller under 75 år. Er man ikke egnet til å kjøre bil, skal man selvsagt ikke kjøre bil.

Det burde være mulig å tenke motsatt av dagens system. I dag må du, etter at du er fylt 75 år, gjennom en omdiskutert helseattest for å bevise at du er skikket til å kjøre bil. Så kan man i grunn stille spørsmål om den beviser det, men systemet er i alle fall slik: Du må bevise at du er skikket til å kjøre bil. Det burde være mulig å tenke motsatt, at du har førerkortet ditt til du ikke lenger skal ha det, ut ifra medisinske, fysiske eller andre årsaker – slik som Sverige, Danmark og Tyskland har det. Men vi må altså bort fra det tungvinte systemet vi har i dag.

I dagens samfunn med dagens teknologiske og digitale løsninger burde det også være mulig å finne et enklere system enn at man fysisk må oppsøke en av Vegvesenets stasjoner for å fornye førerkortet sitt ved personlig oppmøte. Det burde være mulig å gjøre det enklere enn det som er situasjonen i dag.

Jeg regner med at vi kommer til å få høre mange innlegg nå om hvor håpløst dagens system er. Jeg regner også med at vi får høre det sedvanlige, at dette er å slå inn åpne dører, når vi i opposisjonen fremmer forslag. Vi kommer vel også til å få høre at de er helt enig i det vi tar opp, men så kommer det ingen begrunnelse for hvorfor de da ikke kan stemme for forslaget fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet.

Helt til slutt vil jeg ta opp forslag nr. 1, fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet. Jeg vil også henstille om at det forslaget kommer opp til votering før SVs forslag, for hvis Arbeiderpartiet og Senterpartiets forslag ikke får flertall, vil vi subsidiært stemme for SVs forslag.

Presidenten: Representanten Sverre Myrli har teke opp det forslaget han refererte til.

Anne Kristine Linnestad (H) []: Høyre er helt enig i at det er fornuftig å se på dagens ordning med obligatorisk helseattest for bilførere over 75 år. Nyere forskning tyder på at obligatorisk helseattest for eldre bilførere ikke nødvendigvis er et spesielt effektivt eller godt system for trafikksikkerheten. Derfor er vi glade for initiativet som samferdselsministeren allerede har tatt for å få en felles vurdering fra vei- og helsemyndighetene av reglene om helseattest for eldre bilførere.

Som statsråden opplyste i sitt svarbrev til komiteen, er han opptatt av å finne ut hvordan regelverket kan gjøres enklere, både for dem som har førerkort, og for myndighetene, samtidig som trafikksikkerheten blir ivaretatt. Sammen med helseministeren har han bedt Vegdirektoratet og Helsedirektoratet om sammen å utrede ordninger som kan erstatte dagens aldersbaserte ordning.

Høyre mener det er viktig å lytte til faglige innspill og anbefalinger i denne sammenheng, og vi ser fram til at samferdselsministeren kommer tilbake til Stortinget på egnet måte når de faglige vurderingene foreligger.

Høyre stiller seg altså ikke bak forslagene til Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, siden regjeringen allerede er godt i gang med å utrede disse problemstillingene. Det betyr ikke at vi er imot å gjøre endringer, tvert imot, men etter vår oppfatning er det klokt å avvente faglige vurderinger før vi konkluderer i denne saken.

Ivar Odnes (Sp) []: Senterpartiet fremjar dette Dokument 8-forslaget med bakgrunn i innspel frå engasjerte folk som, på vegner av aldersgruppa frå 75 år og oppover, har teke opp saka med fleire av partia på Stortinget, og det faktum at Danmark og Tyskland i det siste har fjerna dette kravet til helseattest for eldre bilførarar. Vårt naboland Sverige har heller ikkje like strenge krav til testregime som vi har.

Statens vegvesen la i 2010 fram ein rapport om høgrisikogrupper i vegtrafikken, der dei konkluderte med følgjande:

«Om man peker ut eldre personer som et sikkerhetsproblem (risikable bilførere) og ut fra deres kronologiske alder kategoriserer disse som en homogen gruppe, ser man bort fra viktige forskjeller mellom individer og grupper av individer som er basert på andre faktorer. Eksempler på slike forhold er helseaspekter, kjønn, etnisk bakgrunn, boforhold og økonomiske forutsetninger. Dette er forhold som virker inn på individers reisevaner og deres tilgang til trafikksikre kjøretøy og sikkerhetsutrustning i kjøretøyene. Det er ikke noe i resultatene i prosjektet som taler for en generell begrensning av bilkjøring og førerkortinnehav for en viss aldersgruppe eldre personer.»

Det var konklusjonen i rapporten. Danmark fjerna i fjor kravet om helsetesting av eldre bilførarar. Ulykkesstatistikken i både Tyskland og Sverige, som ikkje har den slags krav til helsetesting, skil seg ikkje frå land som har testing, så det er ikkje grunnlag for å hevda ulykkesreduserande effekt av testing.

Havarikommisjonen for trafikkulykker i Danmark kom med ein rapport i 2012. Den har tre hovudkonklusjonar: Med fleire bilistar i trafikken vil det ikkje samla sett vera ein auka ulykkesrisiko, men det må ventast at det samla ulykkesbildet endrar seg med ei stigning i nokre ulykkestypar og fell i andre. Skadebildet vil endra seg. Det går fram av ulykkesstatistikken at dei eldre oftare kjem alvorleg til skade eller vert drepne i forbindelse med trafikkulykker på grunn av at den fysiske tilstanden er dårlegare enn hos yngre.

Krav om helsetesting kan altså ikkje dokumenterast å gje større effekt. Vi har då eit byråkratisk system som belastar fastlegeordninga, helsepersonell og førarkortmyndigheitene unødvendig. Samferdselsminister Solvik-Olsen kunne heller ikkje leggja fram nokon dokumentasjon på at kravet om helseattest medfører reduserte ulykkestal der personar i den aktuelle aldersgruppa er årsak til ulykke, som svar på mitt spørsmål til statsråden den 8. mars i år.

Senterpartiet er oppteke av trafikksikkerheit. Det må vera strenge krav til den enkelte bilføraren om å vera i helsemessig stand til å føra bil i trafikken – uavhengig av alder. Likevel kan det ikkje verta slik at ein skal oppretta eit generelt krav til å gjennomføra helseattest og kognitiv test når ein har passert 75 år. Dette har ei diskriminerande form, og det er urimeleg så lenge det ikkje kan dokumenterast ein større effekt av det.

Forskaren Rune Elvik i Transportøkonomisk institutt skreiv i april 2016 i bladet Samferdsel at i dag har førarar som er 65 år og eldre knapt høgare risiko enn andre førarar. For 25 år sidan hadde førarar over 65 år 70 pst. høgare personskaderisiko i trafikken enn yngre førarar. I 2014 var forskjellen på knapt 4 pst.

Det har altså skjedd ei stor endring blant eldre bilførarar. Dei er vortne meir erfarne, bilane er sikrare, og dei utgjer altså ikkje ei større ulykkesrisiko enn andre aldersgrupper.

Senterpartiet meiner at det no er på tide at vi tek inn over oss dette faktumet, og at kravet om helseattest for bilførarar over 75 år no vert fjerna – at vi får ei meir forenkla ordning for dei eldre bilførarane. Eg registrerer at fleirtalet i salen ikkje vil støtta forslaget, med det argumentet at arbeidet alt er i gang. Det er bra, men det er litt spesielt at det verkar som at dette arbeidet ikkje vart starta opp før vårt forslag vart fremja.

Senterpartiet stiller seg altså bak forslaget som er fremja av representanten Myrli. Om det fell, vil vi stemma subsidiært for SVs forslag.

Arne Nævra (SV) []: Det kan vel hende – hvis jeg skal ta en liten visitt innom representanten Myrli – at jeg kommer til å si litt av det samme som Høyre-representanten gjorde, at jeg er ganske så enig i intensjonen bak forslaget deres. For vi har stor forståelse for forslaget som er fremmet. Jeg har selv også fått henvendelser fra personer som ber meg støtte dette forslaget. De beskriver en virkelighet, spesielt i distriktene, som er tøff og egentlig ganske skjebnesvanger, dersom man blir fratatt førerkortet når man bor i grisgrendte strøk og trenger å handle i nærbutikken eller å ha et sosialt liv i bygda.

Jeg har også fått beskrivelser av de standardiserte testene som gjøres for å teste ut visse kognitive egenskaper, og de synes både irrelevante og nedverdigende for dem som må gjennom dem.

Dessuten er det vanskelig, som flere representanter har påpekt, å finne sterke belegg for at eldre bilførere er involvert i mange flere ulykker enn gjennomsnittet. Men det er altså sånn at Trygg Trafikk sier noe om dette, på sine nettsider bl.a. Det har blitt imøtegått av noen, men like fullt står det der, og hvis vi skal ha noen som helst tillit til den store organisasjonen Trygg Trafikk, må vi legge vekt på hva de skriver. De skriver rett ut at eldre førere oftere er skyldig part i uhellene de er involvert i. De sier at eldre førere er overrepresentert i kryssulykker og ulykker ved feltskifte, og at ulykker med eldre relativt ofte skyldes brudd på vikeplikt eller stopplikt. Det er også noen flere punkter.

Men det er noen «men» her. Hvis vi overhodet skal ta ut noen grupper som representerer en fare i trafikken, er det nok de yngste bilførerne. Det ser vi reflektert bl.a. gjennom forsikringspremiene og betingelsene i polisene som forsikringsselskapene gir til forsikringstakerne. Likevel har ikke samfunnet innført noen modenhetstest for de yngste. Det kunne man jo tenke seg. Det har det ikke vært krav om, og det hadde blitt sterke protester hvis et sånt forslag hadde kommet. De er sterkt overrepresentert når det gjelder ulykker i trafikken.

Men jeg har også oppigjennom årene snakket med flere familier som er litt fortvilet over at bestefar eller bestemor eller oldemor fortsatt kjører bil. De har sett åpenbare mangler ved kjøreferdighetene, men så tør de ikke si det direkte til dem, og de tør heller ikke gå til myndighetene og si fra. Dette er også en del av bildet.

Argumentet om at en helseattest også bringer eldre til legen, og at åpenbare sykdomstilfeller kan oppdages, er også en del av dette. Mange eldre går rett og slett ikke til fastlegen uten noen grunn. Men dette bør imidlertid ikke være noe avgjørende argument, siden fastlegen kan oppsøkes når man har behov, og andre systemer på et vis kunne fanget opp en person som burde vært inne til helsesjekk. Det får en ta opp i andre forslag.

Det betyr at SV nok vil helle godt i retning av at helseattest for eldre bør fjernes, sånn at vi blir mer på linje med våre naboland. Men SV mener også at vurderingen av om en helseattest er nødvendig, og hvordan den skal utformes, må skje basert på faglig grunnlag og ikke gjennom et forslag direkte i salen, uten en utredning av det.

Derfor er det fornuftig å utrede spørsmålet grundig før et krav om helseattest eventuelt fjernes. Vi har registrert at Trygg Trafikk har advart. Så får vi se hva en sånn utredning kan bringe av nye opplysninger som om mulig er enda bedre faktasjekket med tanke på statistikken.

Derfor er det når beslutninger med betydning for trafikksikkerhet skal tas, særlig viktig å legge gode faglige vurderinger til grunn. Det er derfor vi har fremmet et eget forslag om dette, som jeg herved tar opp.

Presidenten: Representanten Arne Nævra har teke opp det forslaget han refererte til.

Carl-Erik Grimstad (V) []: Vi har siden 2002 hatt en nullvisjon for hardt skadde og drepte i trafikken. I 2017 døde 106 mennesker og 665 ble hardt skadd. Det er 106 familier som mistet sine kjære, sine barn, foreldre og besteforeldre. Det er 106 venner som brått ble revet vekk. Det er 106 mennesker som hadde drømmer for framtiden. 32 av de drepte og 129 av de hardt skadde var trafikanter over 65 år. Det var flere i den eldste aldersgruppen enn den yngste som ble hardt skadd eller drept, ifølge SSBs statistikk for 2017.

Trafikkulykker er alvorlig for alle som rammes. Det rammer brått og brutalt, det virker ofte fjernt og uvirkelig, det kan ramme alle, og det skjønner vi først når vi selv eller noen vi står nær, er rammet – ikke bare de som rammes direkte, men venner og familie rundt. Heldigvis er utviklingen positiv, men vi er fortsatt langt fra målet, nullvisjonen.

Vi har ingen liv å miste, ingen liv å ødelegge. Likevel er det mange som dør eller blir hardt skadd i trafikken årlig. Venstre mener at alle tiltak som kan bidra til å nå nullvisjonen, er viktig. Vi mener jevnlig helseundersøkelse for eldre bilførere bør være et krav, et fortsatt krav.

Det er bra at nordmenn lever stadig lenger, og at helsen har blitt bedre. Dagens pensjonister er sprekere enn noen gang, derfor var det riktig å heve alderen for obligatorisk helseattest i forbindelse med førerkort fra 70 til 75 år i 2013. Vi er imidlertid i et trafikksikkerhetsperspektiv svært skeptiske til å fjerne all form for obligatorisk helsesjekk for eldre bilførere, slik Arbeiderpartiet og Senterpartiet i dag foreslår. Det bekymrer oss også at dette forslaget går på tvers av nullvisjonen og bidrar til å svekke denne.

Alle som har hatt eller har foreldre i 70-, 80- eller 90-årsalderen, vet hvor vanskelig det er å innse at man er for svekket til å kjøre bil, og vi vet alle hvor individuelt forskjellig svekkelsen kan ramme. Det dreier seg på mange måter om frihetsberøvelse, og i en slik sak er det viktig å ha et system som på faglig grunnlag kan fange opp kognitiv svikt hos de eldre som for lengst burde parkert bilen. La ikke den belastningen ved å belære de eldre være opp til familie og nære venner. Det er mitt råd, og jeg har i hvert fall tre–fire personlige erfaringer med det.

Jeg mener at forslaget om at førerkort skal være gyldig i 10 eller 15 år selv etter fylte 75 år, ikke kan anses som noe annet enn noe uansvarlig, fordi det ikke er faglig godt nok utredet. For øvrig bør det nevnes at mange europeiske land har en ordning som ligner den vi har i Norge, selv om det selvsagt ikke er et godt nok argument i seg selv.

Det er viktig å være bevisst irritasjonen som en del eldre opplever i forbindelse med førerkortfornyelsen, og – kanskje enda viktigere – den ressursbruken landets fastleger, som allerede er under tidspress, opplever. Likevel er dette neppe argumenter som trumfer livet og helsen til trafikantene. For øvrig er det det å si om fastlegenes vurdering av kognitiv svikt at den ofte kan være krevende å utrede i løpet av en kort samtale, og at en ordning med f.eks. primærhelseteam, der helsearbeidere får lengre tid med pasienten, bør kunne bidra positivt i slike situasjoner. Fastlegenes kontorer bør inn i dette, men ikke nødvendigvis fastlegene selv, i hvert fall ikke i første instans.

Venstre mener det er rom for forenklinger i dagens regelverk, men disse forenklingene må utarbeides etter faglige vurderinger. Derfor er vi glad for at samferdselsministeren har bedt Vegdirektoratet og Helsedirektoratet om å utrede ordninger som kan erstatte dagens ordning for helseattest samtidig som trafikksikkerheten ivaretas.

Så til representanten Myrli: Det ble sagt her at den som ikke er skikket, selvfølgelig ikke skal få beholde førerkortet. Ja, men problemet er jo hvordan dette skal følges opp. Det er mye tungvint i det nåværende systemet, men et eller annet system for dette må vi ha. Så var representanten Myrli bekymret for at jeg skulle beskylde ham for å slå inn åpne dører. Vel, representanten Arnstad har innført begrepet den solbergske parlamentarismen. Den arnstadske parlamentarismen er et begrep jeg skal introdusere her, og det kan defineres som at opposisjonen foreslår en utredning i en sak som allerede er under utredning.

Hans Fredrik Grøvan (KrF) []: Mange oppfatter dagens ordning med obligatorisk helseattest ved fylte 75 år som byråkratisk og tungvint. Dette henger bl.a. sammen med at man personlig må møte opp på en trafikkstasjon for å hente fornyet førerkort. Mange stusser nok også over at helsesjekken hos legen er knyttet opp til at man har nådd en viss alder, og at man på grunnlag av kronologisk alder må vurderes om man er egnet som sjåfør.

Senest i går hadde jeg en herre på telefonen som hadde jobbet som bilmekaniker hele livet. Han hadde kjørt bil i hele sitt yrkesliv eller, som han sa det, levd sitt liv på veien. Han har fortsatt god helse. Han ga uttrykk for at dagens system gir en ubehagelig opplevelse av ikke å bli behandlet med respekt. Som han sa til meg på telefonen: Du kan høre dårlig når du er 60 år, og du kan høre dårlig når du er 80 år. Det handler ikke om alder. Jeg tar hans opplevelse på alvor. Jeg tror det er flere som har det slik, og jeg mener det kan gjøres noen viktige forenklinger og forbedringer i forhold til slik som det fungerer i dag.

I 2013 var Kristelig Folkeparti med på å heve aldersgrensen fra 70 til 75 år. Vi er også positive til å gjøre endringer innenfor denne ordningen vi diskuterer her i dag. Nyere forskning viser at obligatorisk helseattest basert på kronologisk alder ikke nødvendigvis er en god pekepinn for ulykkesrisiko i trafikken. Samtidig viser den offisielle ulykkesstatistikken at det i befolkningsgruppen 75 pluss ikke er samme reduksjon i antall drepte og hardt skadde som i befolkningen for øvrig. Vi må finne en balanse her. Vi trenger endringer, og det arbeidet ser jeg gjerne blir framskyndet, men vi må samtidig ivareta trafikksikkerheten på veiene. For Kristelig Folkeparti er trafikksikkerhet det aller viktigste. Det hensynet må ivaretas. Derfor mener vi det ville være feil å gjøre slik som Arbeiderpartiet og Senterpartiet foreslår, å skrote hele ordningen.

Når det gjelder forslaget fra SV, blander det sammen hensikten med obligatorisk helseattest ved 75 pluss, som er fastlegens ansvar, og hensikten med en praktisk vurderingsprøve, som er trafikkstasjonens ansvar. Videre sier forslaget at vi skal se på erfaringer fra våre naboland, Sverige og Danmark. Sverige har ennå ikke evaluert sin ordning, men der er en bekymret for at svært mange eldre med svekket helse ikke har fått tilbakekalt førerretten. I Danmark er fjerning av obligatorisk helseundersøkelse av nyere dato, og de mangler foreløpig erfaringer som gjør det mulig å sammenlikne en før- og etter-situasjon. For øvrig har de fleste andre EU-land en lignende ordning som den norske.

Alt i alt mener Kristelig Folkeparti at det er viktig at regjeringen gjør den jobben de er i gang med, og jeg mener det kommer positive signaler fra statsråden når vi leser hans brev til komiteen og innstillingen. Kristelig Folkeparti stemmer derfor for komiteens innstilling. Når det er sagt, har Kristelig Folkeparti også klare forventninger til at det settes fart i det arbeidet som er i gang. Målet må være å spare helsevesenet og tusenvis av eldre for unødvendig byråkrati, samtidig som trafikksikkerheten ivaretas for dem som får så dårlig helse at det går ut over førerferdighetene.

Så er det et viktig moment som må tas med, og jeg ber statsråden ta dette med seg. Det er nok slik i dag at mange fastleger fortsatt kvier seg for å ta opp temaet førerrett med sine pasienter. Det er også en del pasienter som sjelden oppsøker sin fastlege. Det kan også være litt sensitivt i de tilfellene hvor det er nære bånd mellom pasient og fastlege. Det er bra at det er et godt og tillitsfullt forhold mellom pasient og fastlege, sånn bør det være, men det gjør samtidig at temaet om førerkort kan være vanskelig for dem begge. Mange familiemedlemmer kan nok også oppleve en uro for at førerretten av og til strekkes litt for langt. Derfor er dagens krav til obligatorisk helseattest etter fylte 75 år fortsatt en viktig og nødvendig måte å sikre at man har tilstrekkelig helse til å ha førerrett, og vi bør i det videre arbeidet se nærmere på fastlegens rolle i dette.

Til slutt vil jeg oppsummere med det som er det viktigste for Kristelig Folkeparti i denne saken: Uavhengig av alder skal man behandles med verdighet og respekt. Arbeidet med å finne bedre løsninger som folk opplever som verdig og rettferdig, bør framskyndes. Vi ønsker forenklinger velkommen, forutsatt at trafikksikkerheten ivaretas. Det er det aller viktigste, at vi ikke lager et system som kompromisser på sikkerheten.

Statsråd Ketil Solvik-Olsen []: Denne saken minner oss om at bilen er et viktig transportmiddel for mange, kanskje spesielt i distriktene, og det engasjementet som folk viser for at folk skal få lov til å kjøre bil også når de er mer enn 75 år uten at det skal oppfattes som byråkratisk, synes jeg er viktig og bra. Det er ikke i alle debatter i denne salen at bilen faktisk løftes opp som et viktig transportmiddel, men her står vi samlet om det. Det er bra.

Det er viktig at vi ivaretar trafikksikkerheten. Når en kjører på veiene, skal en vite at førerne av bilene, og gjerne spesielt av de tunge kjøretøyene, er skikket til det, at en har de nødvendige kvalifikasjonene og de riktige holdningene. Trafikksikkerhet er jobb nr. 1, og det har det heldigvis vært på tvers av partigrensene i mange tiår.

Denne diskusjonen handler om hvordan vi skal sørge for at vi klarer å ivareta dem som av helsemessige årsaker ikke er så gode til å kjøre bil lenger som de var da de fikk førerkortet. Det vi har gjort så langt med å sette en aldersgrense på 75 år, oppfatter jeg det er tverrpolitisk enighet om i denne sal at ikke er den beste måten å gjøre det på. Jeg synes det er bra når et samlet storting, både de som sitter i regjering nå, og de som har sittet i regjering før, er enige om at nå kan vi endre systemet, nå kan vi forenkle det for innbyggerne.

Allerede 1. mars varslet jeg i et skriftlig svar til Stortinget om at vi kommer til å gjøre et slikt arbeid – lenge før dette forslaget ble fremmet. Så vi har iverksatt dette arbeidet, men jeg måtte selvsagt sammen med helseministeren sørge for at vi gjør det på en skikkelig måte, slik at det vi vedtar istedenfor, har en faglig forankring, at vi gjør det så enkelt som mulig, at vi fjerner belastningen det er i form av tid og penger for de eldre å måtte få en helseattest, at vi fjerner belastningen det utgjør for helsevesenet ved at de må bruke tid på å sjekke folk som er friske, men også at vi får til en ordning der de som har utfordringer med helsen som gjør at de er blitt mindre trygge sjåfører, blir ivaretatt.

Vi har allerede sendt brev til Vegdirektoratet og Helsedirektoratet om at den utredningen skal gjennomføres. Det skjedde 4. mai. Derfor er det litt rart å høre i denne debatten at en gir inntrykk av at regjeringspartiene ikke vil – at man angivelig er imot det – når vi allerede varslet før forslaget ble fremmet at arbeidet skulle skje og nå altså er i gang med å effektuere det. Da blir dette en litt meningsløs politisk debatt, for vi er åpenbart ikke politisk uenige. Da blir det en prosessdebatt. Selv om opposisjonen kom etter at vi hadde igangsatt arbeidet og fremmet forslag om at vi skal starte arbeidet, skal vi likevel vedta det. Da jeg satt i opposisjon, pleide vi å bli enige om at hvis regjeringen varslet om at et arbeid skal starte som opposisjonen har fremmet forslag om, så omgjorde vi forslaget til et oversendingsforslag, nettopp for å synliggjøre at her får regjeringen arbeidstid. De siste månedene i denne salen har vi gang på gang hatt forslag fra opposisjonen hvor en slår inn åpne dører, der regjeringen allerede har satt i gang utredninger og allerede varslet Stortinget om utredningene. Likevel skal en trumfe gjennom en hard avstemming om saken og gi inntrykk av at hvis vi ikke støtter akkurat opposisjonens tilnærming, er vi imot hele greia. Det er en ganske meningsløs måte å debattere på.

SV sine innspill på dette gjennom forslaget, tar vi med oss. Selv om det også blir stemt ned, gjør vi allerede den jobben, så representanten Nævra skal være trygg på det. Men å gjøre som Arbeiderpartiet og Senterpartiet har foreslått, å gå fra det opprinnelige forslaget om at vi skal utrede, slik Senterpartiet foreslo, til at vi nå bare skal vedta – uten engang å ha sett på de alternative ordningene, bare fjerne det som finnes – mener jeg er uansvarlig. Jeg tror ærlig talt ikke at Arbeiderpartiet og Senterpartiet hadde gjennomført det på den måten om de selv satt og styrte, tvert imot. Da blir det så rart når vi får en politisk debatt som lager kunstige skillelinjer, der en går til VG og får dem til å lage et oppslag som om noen prøver å få stoppet saken når alle egentlig er for det. Det gjør jo bare at folk der ute blir forvirret: Hva er det som skjer? Har ikke regjeringen allerede varslet dette gjennom en pressemelding og gjennom et brev? Det har jeg fått spørsmål om. Jo, vi har det. Men hvorfor har dere snudd, hvorfor har dere trukket brevet tilbake? Det får jeg spørsmål om. Nei, vi har ikke det, men VG gir jo inntrykk av det. Det er en form for politisk debatt som ikke er med på styrke tilliten blant innbyggerne til det som skjer i denne salen.

Jeg skal love at de utredningene som helseministeren og jeg setter i gang, kommer til å bli gjennomført, fordi vi har de intensjonene som ligger i forslaget. Men det er ikke naturlig at vi skal stoppe arbeidet fordi Stortinget plutselig får et opposisjonsforslag som skal behandles, og så skal vi rykke tilbake til start. Det tror jeg at også Arbeiderpartiet og Senterpartiet innerst inne ser. La oss ikke lage mer ståhei om dette. Vi skal gjøre den jobben i tråd med det flertallet, ja, alle her, mener.

Presidenten: Det vert replikkordskifte.

Sverre Myrli (A) []: Som jeg sa i hovedinnlegget mitt, sendte Arbeiderpartiet i fjor høst en forespørsel til Stortingets utredningsseksjon om saken. Svaret derifra forelå 12. desember. Den 22. mars fremmet Senterpartiet sitt forslag. Den 4. mai sendte samferdselsministeren og helseministeren ut pressemelding, hvor det står at en skal utrede alternative løsninger. Det springende punktet er den tungvinte ordningen med helseattest: at en må møte fysisk opp hos fastlegen, få en fysisk helseattest, og så møte opp på trafikkstasjonen hos Vegvesenet. Det springende punkt er altså helseattesten, og den har ikke samferdselsministeren i noen korrespondanse med Stortinget eller i pressemeldingen som ble sendt ut, sagt at han vil fjerne. Han sier han vil utrede alternative løsninger. Spørsmålet mitt er rett og slett: Er én av løsningene fortsatt å ha en helseattest – eller hvorfor kan ikke samferdselsministeren si at den skal bort?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen []: Nå mener jeg representanten Myrli drar i gang den debatten som jeg nettopp trodde vi prøvde å få avsluttet. Vi er faktisk enige om at vi ikke skal ha en obligatorisk helseattest. En prøver å legge ordene i munnen på meg, og så peker en på utvalgte datoer fra sin egen hukommelse, uten å ta hensyn til når vi varslet bl.a. Stortinget om at vi hadde dette arbeidet. Det var 1. mars. Den 1. mars sendte jeg et skriftlig svar – lenge før dette forslaget ble fremmet. Det er ikke sånn at vi snur oss rundt på tre dager fordi opposisjonen sender et skriftlig spørsmål om temaet. I så fall ville vi vært den regjeringen som var raskest på foten noen gang. Det tar mer enn tre dager å forankre denne typen prosess. Det tror jeg også representantene fra opposisjonspartiene er klar over, etter selv å ha sittet i regjering. Dette er fordi vi over lang tid har sett på utfordringene og har villet gjøre noe med det. Dette er noe av det vi tok opp da vi selv satt i opposisjon, uten å få gehør. Jeg er glad for at Arbeiderpartiet nå er med på å ville forenkle regler, men en må ikke skape mer konflikt enn det er grunnlag for.

Sverre Myrli (A) []: Nå vil jeg si til samferdselsministeren: Glem opposisjonen. Det ville det vel glede ham å gjøre av og til. Glem Stortinget. Glem hvem som har gjort hva, og sagt hva. Spørsmålet mitt er rett og slett: Når det sies at det skal utredes alternative løsninger, tolker vi det sånn – presiser gjerne hvis vi tolker det feil – at ordningen med helseattest er en ordning som fortsatt skal være med i vurderingen.

Poenget her er å fjerne helseattesten. Jeg tror helt sikkert at samferdselsministeren og de fleste som har hatt ordet, synes dagens ordning er tungvint, og vil finne enklere løsninger – det tror jeg på. Men det konkrete spørsmålet er helseattesten, for det står ingen steder i kommunikasjonen fra samferdselsministeren: Vil helseattesten bli fjernet? Vi har selvsagt tillit til at samferdselsministeren går gjennom dette og finner løsninger. Det er det forslaget vårt går ut på, at samferdselsministeren og regjeringen skal legge fram nødvendige forslag for Stortinget. Men vil helseattesten bli fjernet?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen []: Jeg sa det til VG, hvor det sto på trykk i går, jeg tror en kan lese det på min Facebook-side – hele pakken. Jeg vet ikke hvor mange ganger vi skal kommunisere det samme: Obligatorisk helseattest vil vi ha vekk.

Men på en eller annen måte må legene kommunisere det til dem som er ansvarlige for førerkort, hvis en person, uavhengig av alder, ikke er skikket til å kjøre bil lenger på grunn av helsen. Vi kan godt finne et annet ord enn helseattest hvis det er et problem, men et eller annet dokument vil måtte brukes til å kommunisere med. Jeg har hele tiden oppfattet det som at denne diskusjonen handler om at det er obligatorisk helseattest – der alle, uavhengig av om de er i god eller dårlig form, må inn og få dette papiret – som oppleves som byråkrati, men at vi alle er enige om at hvis noen ikke lenger har helsen på plass, skal vi sørge for at det er en kommunikasjon mellom lege og Statens vegvesen, sånn at en ikke får føre bil. Jeg hører gjerne på hvilket annet ord enn helseattest en vil bruke på dette, men jeg tror at en eller annen form for dokumentasjon på et vedtak er greit å ha, uavhengig av hvordan systemet blir.

Sverre Myrli (A) []: Jeg synes dette er oppklarende. Jeg synes det er fint at samferdselsministeren nå sier at obligatorisk helseattest skal vekk. Det synes jeg er veldig bra. Men jeg må si at jeg ble litt usikker på om enigheten er til stede i regjeringspartiene og i salen – som samferdselsministeren sa at den er – da jeg hørte Grimstad fra Venstre sitt innlegg. Han tok i kraftige ordelag avstand fra å endre dagens ordning, i alle fall så vidt jeg kunne skjønne. Han sa faktisk at det er uansvarlig at førerkort er gyldig i 10 eller 15 år, slik reglene er i Sverige og Danmark. Spørsmålet mitt er: Er samferdselsministeren enig med Venstre-representanten i at reglene for førerkort for eldre i Sverige og Danmark er uansvarlige?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen []: Jeg forstår hvorfor vi fortsatt diskuterer jernbanereformens innhold hvis det er så vanskelig å ta inn over seg det som blir sagt i denne sal. Nå har jeg i flere av mine innlegg sagt at obligatorisk helseattest skal vi bli kvitt, men vi må finne ut hvordan man sørger for at beskjeden om dem som ikke lenger har helsen på plass, blir gitt til Vegvesenet, uten at alle over en viss alder skal inn til testing. Jeg oppfatter heller ikke at representanten fra Venstre var uenig i dette. Men det som nettopp representantene fra Venstre, SV og Kristelig Folkeparti er opptatt av, er at vi ivaretar trafikksikkerhetsperspektivet i dette. Der går Arbeiderpartiet og Senterpartiet hals over hode og ser ikke på hvordan en skal sørge for at det allikevel går et varsel fra helsevesenet til Statens vegvesen om dem som alle er enige om ikke skal være i trafikken.

Dette blir så utrolig forenklet fra Arbeiderpartiet og Senterpartiets side, nærmest for å skape konflikt. Jeg trodde at vi var enige om at vi skulle gjøre ting på faglig grunnlag, at vi var enige om at vi skal forenkle for alle eldre, men samtidig ivareta for dem som er syke.

Ivar Odnes (Sp) []: Det er godt at fleirtalet her er einige om at vi no har ei ordning som vi ynskjer å fjerna – om ikkje totalt, så i alle fall få kraftig endra.

Statistikkar kan brukast til mangt, og det har vore brukt frå talarstolen her for å underbyggja argumentet om at dette kravet framleis må gjelda, bl.a. ved å visa til ulykkesstatistikken frå 2017. Det er bra at vi ser at vi greier å redusera talet på drepne og skadde i trafikken, men blant dei 33 drepne over 65 år vart dei fleste drepne eller skadde som mjuke trafikantar. Det var berre tre eldre som sjølve sat i bilen som førarar. Meiner statsråden at vi burde dreia innsatsen for trafikksikkerheit for dei eldre frå helseattest og over på andre ordningar?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen []: Om helseattest – for ørtende gang: Vi er helt enige om at det er en urimelig, byråkratisk ordning, som også legger beslag på store ressurser i helsevesenet. Det har jeg ment lenge. Derfor er jeg glad for at vi faktisk gjør noe med det.

Så får vi en litt sånn skyggedebatt her, der en gir inntrykk av at det er uenighet. Nei, det er det ikke. Men jeg er glad for at vi gjør ting, og at Senterpartiet og Arbeiderpartiet nå også er med på forenklinger.

Når det gjelder arbeidet med trafikksikkerhet generelt: Det å miste noen i trafikken er noe av det verste en kan oppleve. Min verste representasjon som statsråd er å være til stede på minnemarkering, for da ser en dem i øynene som har mistet noen de er glad i, som de ikke fikk sjansen til å si farvel til. Derfor er jeg også veldig glad for at utviklingen går i svært positiv retning når det gjelder antall trafikkdrepte. Vi har en bred tiltakspakke, basert på de målene som var i Nasjonal transportplan – over 100 punkter – der myndigheter, frivillige organisasjoner og andre har ulike oppgaver som en skal rapportere om, som en skal samarbeide om. Vi gjør mye også innenfor den eldre trafikantgruppen, og det skal vi fortsette med.

Ivar Odnes (Sp) []: Takk for svaret. Statsråden skal ha ros for å fortsetja det gode arbeidet med å sørgja for å få ned ulykkestala. Som statsråden seier her: Det er nokre av dei dårlegaste opplevingane vi har, å vera med på ei minnemarkering.

Vi har fått god informasjon. Vi har gode statistikkar frå andre land som syner at dette har litt dårleg dokumentert effekt på trafikksikkerheita. Eg er glad for at statsråden er i gang med arbeidet, men eg vil gjerne spørja han: Kor lang tid har han tenkt at dette arbeidet skal ta? Og når skal vi få det attende til Stortinget til behandling?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen []: Når det gjelder utredningen av selve helseattesten – hvis vi er der nå – er det et oppdrag som vi sendte brev om 4. mai. Jeg ser for meg at de kommer til å jobbe med dette utover høsten. Så vil vi gjerne neste vår kunne ha systematisert tilbakemelding om dette. Det er i hvert fall det jeg legger opp til.

Når det gjelder trafikksikkerhetsarbeidet, vil det være et kontinuerlig arbeid. Jeg var nettopp i Leipzig, på et stort OECD-møte med over 50 land representert. Statistikken viser at Norge er det tryggeste landet å ferdes i trafikken i. Vi er det eneste landet som nå har kommet under 20 drepte per måleenhet, mens gjennomsnittet er 50. Mye av Vest-Europa ligger på nærmere 100. Det viser at vi får resultater av langsiktig arbeid. Den kraftige økningen vi har fått i vedlikehold, som har gitt mange flere rumlefelt, er et veldig godt virkemiddel. Men arbeidet må primært rettes inn mot rus, fart og belte. I går startet vi en ny kampanje sammen med Vegvesenet om uoppmerksomhet i trafikken.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Dei talarar som heretter får ordet, har ei taletid på inntil 3 minutt.

Bengt Rune Strifeldt (FrP) []: Hovedårsaken til å ha helseattest er hensynet til trafikksikkerheten, og de fleste europeiske land har en ordning lignende den norske. Men det er viktig å gjennomgå reglene for å forenkle, fornye og forbedre slike regler – til det beste for bilførere og trafikksikkerhet og for å gjenspeile dagens situasjon. I dag lever befolkningen lenger, og helsa er bedre. Mobiliteten er større for eldre i dag enn tidligere. Det er bra. Det har medført at aldersgrensen for helsetesting av bilførere i Norge i 2013 ble hevet fra 70 til 75 år, med særlig begrunnelse i at helsa hos eldre blir bedre.

For Fremskrittspartiet vil det kontinuerlig være viktig å forenkle førerkortregelverket, også for eldre over 75 år. En fornuftig forenkling kan være å fjerne dagens kognitive test og f.eks. erstatte den med en ordinær helsetest. Det vil medføre en forenkling og forbedring som vil komme både dem som har førerkort, og myndighetene til gode, og det vil ikke ha konsekvenser for trafikksikkerheten.

I et land som Norge, med store avstander, handler retten til å kunne kjøre bil om grunnleggende bevegelsesfrihet. Regjeringspartiene og statsråden har allerede tatt initiativ overfor helsemyndighetene for å få en felles vurdering av mulige forenklinger i dagens system, og vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte når den saken er vurdert. Da kan Stortinget ta debatten, basert på de faglige vurderingene som legges til grunn, drøfte dem på en grundig måte og fatte kloke beslutninger på et betydelig bedre grunnlag.

Det er derfor litt spesielt at vi i dag behandler ytterligere et representantforslag om å be regjeringen igangsette et arbeid som allerede er igangsatt. Det virker som de fleste representantforslag fra Senterpartiet, med god hjelp fra Arbeiderpartiet og SV, baserer seg på at de er litt på etterskudd, og ønsker derfor å forsøke å ta eierskap til politiske saker. Representanten Myrli var inne på dette å slå inn åpne dører. Dette er etter min mening å slå inn åpne dører og ikke minst forsøke å legge føringer for hvordan en utredning skal foregå.

Personlig må jeg innrømme at det virker som en veldig dårlig strategi og dårlig bruk av ressurser å forsøke å få stortingsflertallet til å gripe inn i prosesser som regjeringen allerede har satt i gang. Det kan føre til at man får en helt annen og dårligere vurdering enn man ellers ville fått. Derfor er det viktig for Fremskrittspartiet at statsråden får muligheten til å gjøre disse vurderingene, vurdere flere sider ved det og som planlagt legge det fram for Stortinget, slik at man får en god og grundig debatt om saken da.

Kari Anne Bøkestad Andreassen (Sp) []: I representantforslaget som ligger til grunn for dagens sak, ble det bedt om en vurdering av behovet for den obligatoriske helseattesten og av utformingen av testene som eldre bilførere må gjennom.

Selv om flertallet ikke støtter det konkrete forslaget i innstillingen, er det tydelig at det er en sams oppfatning at man ønsker en forenkling av regelverket. Man vil unngå overregulering i samfunnet generelt, og man mener det er uheldig at Norge skal ha et vanskeligere regelverk enn våre naboland.

Alt dette kunne vært gjort på en effektiv måte dersom Arbeiderpartiet og Senterpartiets forslag om faktisk å gjennomføre endringer i regelverket, hadde fått gjennomslag. I stedet vises det nå til at statsråden skal komme tilbake på egnet måte når saken er vurdert, som det for så vidt er gjort godt rede for her. Vi håper at den vurderingen ikke ligger altfor langt fram i tid, for dagens praksis trenger å endres av mange grunner.

I innstillingen vises det til en rapport fra 2010, Høyrisikogrupper i vegtrafikken. Den utgjør det mest relevante forskningsmaterialet vi har i Norge på området, og den er utarbeidet i et samarbeid mellom Statens vegvesen, SINTEF og Trygg Trafikk. Både SINTEF, TØI, VTI i Sverige og IRIS ved Universitetet i Stavanger har bidratt med delrapporter.

Jeg mener at vi må lytte til forskning og ikke lage alternative sannheter. Rapporten konkluderer med, som vi tidligere har hørt, at resultatene ikke gir noe forskningsmessig grunnlag for å sette en generell aldersgrense for å ha førerkort. Samtidig må vi ikke minst lytte til de personene dette gjelder. Hjemme i Vevelstad har vi en pensjonistforening med det kledelige navnet «Eldrebølgen», og medlemmer der gir uttrykk for at dagens rigide system er unødvendig tungvint.

Det er fortsatt mange nordmenn som ikke bor sentralt. Det er tidkrevende å reise med hurtigbåter og ferger i Distrikts-Norge både til fastlege og til en trafikkstasjon som ligger langt, langt unna.

Jeg tror det er en felles vilje til å finne løsninger. Senterpartiet vil selvfølgelig sette trafikksikkerheten høyest, men det går an å løse dette på en langt enklere måte, som reduserer den enorme tids- og ressursbruken dagens ordning innebærer for leger, for trafikkstasjonene og for de eldre selv, og på en måte som ivaretar selvrespekten og verdigheten hos dagens ofte unge og spreke 75-åringer.

Bård Hoksrud (FrP) []: Dette er en morsom debatt å høre på. Jeg synes det er bra at vi nå faktisk har en samferdselsminister og en helseminister som sier at dette er noe man vil gjøre noe med. Jeg har sittet mange år i opposisjon og stilt spørsmål rundt dette temaet, og det har ikke akkurat vært sånn at Senterpartiet har vært forkjempere for å gjøre om og endre denne helseattesten og se på ordningen. Men det er bra at man når man havner i opposisjon, plutselig blir enig i noe av det man ikke var så enig i da man satt i posisjon, og så synes jeg heller at man burde være glad for at vi nå sørger for å gjennomføre dette, og at man kommer tilbake med forslag som nettopp forenkler.

Det mest oppsiktsvekkende i denne saken er jo at Senterpartiet har blitt for et forenklingsforslag. Det synes jeg er bra, for Senterpartiet var ikke akkurat veldig for det da de satt i posisjon – man brukte til og med mange år bare på å utvide adgangen til å beholde drosjeløyvet til man er 75 år. Så det er bra, men nå har vi faktisk to ministre som sier at dette ønsker man å gjøre noe med, og så ønsker man å endre det regelverket som er i dag.

Som statsråden sa, på et møte han var i i OECD nå, sies det altså at vi nå er nr. 1 og best i verden på dette med trafikksikkerhet. Det skal vi være stolte av, og det betyr at vi i hvert fall har gått en plass opp og er på topplassen i forhold til hvordan det var under de rød-grønne. Og det er på tross av, for det var noen partier som ikke ønsket å øke fartsgrenser, som ikke ønsket å bygge så mye firefelts motorvei. Vi ser jo at på tross av at man har økt fartsgrensene, bygd mer firefelts motorvei og gjort flere andre grep, går antall ulykker ned, og de har gått kraftig ned.

Da jeg satt i opposisjon under de rød-grønne, diskuterte vi mange ganger ulike tiltak for hvordan vi skulle redusere antall ulykker på norske veier. Det er gledelig at det går nedover, og det viser at det går an å ha flere tanker i hodet på en gang. Det har Fremskrittspartiet, det har denne regjeringen, det har vi vist i mange saker, og man kommer til å gjøre det her når det gjelder obligatorisk helseattest. Det har man tatt tak i, og man tok altså tak i det før representantforslaget kom, så det er jo egentlig å slå inn helt åpne dører. Jeg gleder meg til at det kommer endringer.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) []: Det er enormt leit at regjeringspartiene i dag sier at de støtter initiativet om å se på reglene for helseattest for bilførere over 75 år, men samtidig stemmer ned forslaget Arbeiderpartiet og Senterpartiet har fremmet. Her kunne vi fått et bredt flertall.

Venstre fremmer en bekymring om at dette går på tvers av nullvisjonen. Da må jeg poengtere: Senterpartiet mener ressursbruken og fokuset på å nå nullvisjonen kan bli brukt bedre enn dette. Vi støtter alle nullvisjonen i trafikken i Stortinget.

Faglige vurderinger er gjort, og innspill har kommet. At regjeringspartiene ønsker nye vurderinger og nye innspill som eventuelt er mer i tråd med deres inngang, er kjent vare her i Stortinget.

Hva er målet med helseattest for enkelte bilførere? Jo, det er å sikre trygg trafikk og sikkerhet for alle trafikanter. Realiteten for dem det gjelder, er brutal. De mest erfarne menneskene i samfunnet, og potensielt i trafikken, blir utsatt for omfattende tester av sin kompetanse – uavhengig av deres helsesituasjon – så sant de er eldre enn 75 år. Vi har sett triste tilfeller der oppegående eldre både mister billappen og alle andre sertifikat. Våpensertifisering blir dessuten inndratt. Livet slik de kjenner det, er over.

Det er flere utfordringer ved dagens ordning. At utformingen av og innholdet i testene er omfattende, er én, språklige og praktiske utfordringer i møtet med ulike leger er en annen. Grenseverdiene for medisinbruk vurderer ikke vekt og andre forhold, som er et tredje punkt å problematisere. For ikke å glemme: Hva skal legen bruke tiden sin på? Slik denne helseattesten framstår i dag, er det både velegnete bilførere som har opplevd å bli fratatt sertifikatet, og uegnete bilførere som ikke har blitt fratatt sertifikatet.

Senterpartiet er opptatt av de faglige vurderingene som blir gjort for hvert enkelt individ, og enkeltmenneskenes rett til individuell vurdering. I denne sammenheng må krav til tester bli redusert. Regjeringspartiene stiller seg bak dette, men støtter likevel ikke representantforslaget her i dag. Det er synd.

Danmark avviklet dette i fjor, og det mener jeg Norge definitivt bør vurdere også. Legen er suveren og må fortsatt kunne frata førerkort dersom det er helsemessig mest forsvarlig. Det handler om den faglige og individuelle vurderingen som alle har krav på. Det er synd Senterpartiets forslag ikke får flertall, men det er bra siste ord i denne saken ikke er sagt.

Eva Kristin Hansen hadde her overtatt presidentplassen.

Willfred Nordlund (Sp) []: Det kan synes som om det i denne debatten i hvert fall er rørende enighet om å oppnå forenkling. Jeg må si til representanten Bård Hoksrud, som var inne på at Senterpartiet var imot forenkling, at jeg tror representanten er nødt til både å lese partiprogrammet og sjekke hva Senterpartiet har foreslått i denne salen. Gode forenklinger er det vel ingen her som er imot. Det handler selvfølgelig om hvordan man kommer fram til de forenklingene som foreslås, og ikke minst vedtas.

Det som egentlig fikk meg til å ta ordet, var representanten Strifeldts innlegg om at det kan synes som om de fleste representantforslag som fremmes i denne sal, i særdeleshet fra Senterpartiet, kommer på etterskudd. Jeg tror man skal være forsiktig med å betegne andres ønsker om faktisk å ha en framdrift i ulike saker, i denne sammenhengen om helseattest for eldre førere, som at man er på etterskudd. Det er klart at det godt kunne vært behagelig for regjeringspartienes medlemmer å sitte stille i salen og slippe å debattere forslag fra regjeringen – og for så vidt forslag fra en utålmodig opposisjon. Det har vi sett eksempler på, senest i dag, da man i salen ikke egentlig var der man skulle være med hensyn til dagsordenen, altså at sakene er kommet tidlig til debattering. Det har for så vidt vært særdeles påtakelig i en del andre saker denne uken at særlig representantene fra Fremskrittspartiet ikke har ønsket å debattere, f.eks. under Andøya-debatten.

Jeg tror det er trygt å si at alle sammen ønsker forenkling. Jeg registrerer at man er i gang, men jeg synes det er merkelig at man ikke kan gå for det forslaget som er fremmet fra Senterpartiet og Arbeiderpartiet, når det uansett synes – ut fra replikkordskiftet – som om det er det statsråden kommer til å foreslå.

Sverre Myrli (A) []: Det kan ikke bli stående uimotsagt at samferdselsministeren i svar på et skriftlig spørsmål – det var vel fra Odnes i Senterpartiet – orienterte Stortinget 8. mars om at han var i gang med arbeidet. Men vi har lest det svaret, og i svaret til Odnes står det:

«Det er aktuelt å vurdere å vidareutvikle dagens reglar om helseattest for førarkort».

At det er aktuelt å vurdere å videreutvikle dagens regler om helseattest, er jo noe ganske annet enn det samferdselsministeren ga som svar til meg i replikkordskiftet, hvor han sa:

«Obligatorisk helseattest vil vi ha vekk.»

De som sier at dette er å slå inn åpne dører, tar fullstendig feil. Døra var jo ikke åpen i det hele tatt i utgangspunktet. Jeg skal strekke meg til å si at døra kanskje var litt på gløtt, men åpen var ikke døra, for samferdselsministeren ønsket altså å videreutvikle dagens regler om helseattest. Det er noe annet enn det vi debatterer nå.

Det er bra at det er bevegelse i saken. Det er bra at samferdselsministeren nå sier noe annet enn han har sagt tidligere, men desto rarere er det at regjeringspartiene ikke kan stemme for forslaget fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet.

Før var det slik at mange mente at damer ikke kunne kjøre bil. Nå er det mange som mener at eldre ikke kan kjøre bil. Det stemmer ikke. Eldre i Norge er som gruppe veldig flinke til å kjøre bil, og nå tror jeg også jeg får legge til: Damer er også veldig flinke til å kjøre bil. Selvsagt er det noen eldre som ikke er flinke til å kjøre bil. Det finnes sikkert noen damer og noen menn som ikke er flinke til å kjøre bil. Det finnes unge, ganske mange unge, som er overrepresentert i ulykkesstatistikken, men det er jo ikke sånn at vi innfører tungvinte testordninger for unge som gruppe for å se om de er egnet i biltrafikken. Hvis en leser ulykkesstatistikken, som jeg tror mange her har gjort, ser en også at en del innvandrere, født i spesielt noen land, er overrepresentert på ulykkesstatistikken. Men vi ville jo ikke finne på å lage et eget testregime for innvandrere som gruppe fra et eller annet land, og finne en tungvint ordning for å teste om de er egnet til å kjøre bil. Det dreier seg også om gruppetenkning at eldre over 75 år – som gruppe – skal gjennom et tungvint testregime, som antakeligvis har svært liten virkning på ulykkesstatistikken, og som sier veldig lite om hvor egnet man er til å kjøre bil.

Men det er bra at det er bevegelse i saken, og jeg tror vi alle er glade for at samferdselsministeren nå sier at obligatorisk helseattest skal vekk.

Statsråd Ketil Solvik-Olsen []: Jeg tror ikke jeg har vært vitne til den form for flisespikkeri siden jeg selv hadde sløyd på ungdomsskolen. Nå har vi ørten ganger i denne debatten fra regjeringspartienes side varslet at vi vil ha vekk obligatorisk helseattest. Så har vi sagt at vi må finne en ordning der vi ivaretar dem som har fått så svekket helse, uavhengig av alder, sånn at de – via en beskjed fra helsevesenet over til Statens vegvesen – får restriksjoner på sin kjøring. Det oppfatter jeg at alle er enig i.

Vi kan alltid ha en historietilnærming om hvem som tenkte på dette forslaget først, sånn at en kan heve flagget litt høyere enn alle andre. Jeg tror representanten Hoksrud vinner den konkurransen, for han tok opp dette mange ganger mens de som nå er sure, faktisk styrte og ikke gjorde noe med det. Ja, det er riktig at aldersgrensen ble hevet fra 70 til 75 år, men hvis en ser på svaret på et spørsmål fra representanten Torbjørn Røe Isaksen i 2013, viser en da til at det var på grunn av EU-regler at Senterpartiet gjorde forenklinger. Det var altså EU som tvang Senterpartiet til å gjøre forenklinger, det var ikke på eget initiativ, og det skjedde på slutten av en åtteårsperiode, altså ikke noe en kan si at de jobbet veldig iherdig med de første syv årene.

Nå skjer dette fordi representanten Hoksrud og mange andre har ment at systemet har vært urimelig. Da burde vi felles gå ut og si at nå er det et samlet storting som vil gjøre dette enklere for eldre, vi vil gjøre det enklere for helsevesenet, istedenfor å sitte her og kjekle med hverandre om komma og punktum og fliser og alt mulig. Jeg forstår rett og slett ikke poenget.

Men som jeg har sagt mange ganger: Vi varslet allerede før forslaget ble fremmet om at dette arbeidet pågikk i departementet. Da hadde vi en relativt bred tilnærming. Og hvis en leser pressemeldingen vi sendte ut 4. mai, peker vi der på at Danmark har fjernet kravet om obligatorisk helseattest, og at vi vil se på hvordan vi kan gjøre det også her. Så enkelt er det. Jeg forstår ikke at vi krangler om det, dette burde vi juble over.

Ivar Odnes (Sp) []: Det er gledeleg at det er så stor einigheit om at dette kravet må fjernast eller endrast vesentleg fordi det har så liten effekt på trafikksikkerheita.

Eg skal gje representanten Hoksrud ros for å ha teke opp denne saka allereie for to år sidan. I avisa GD stod representanten Hoksrud saman med den opphavelege saksordføraren, Tor André Johnsen, på Mesnabrua på Lillehammer og sa at dette var ei forferdeleg urettferdig og diskriminerande ordning, som han ville fjerna. Det er to år sidan. No har det plutseleg vorte slik at denne regjeringa er proaktiv og på, og at vi er seint ute.

Eg vel å sjå bort ifrå det. Det viktigaste med det arbeidet – som ifølgje statsråden no er sett i gang – er at ordninga vert sett på med auge for korleis ein faktisk gjennomfører desse testane. Senterpartiets inngang er at helseattestkravet i hovudsak bør fjernast, eventuelt leggjast til rette i tråd med det nabolanda våre har, for det er lite grann spesielt når vi kan risikera at sjåførar frå Sverige og Danmark køyrer inn i Noreg – med heilt andre krav til sitt førarkort og sin rett til å køyra bil enn det vi har i Noreg.

Eg trur at dette vil kunna verta ei god sak for våre eldre, og eg veit at det gjeld mange. Eg har fått mange historier – som òg fleire har vore inne på – om kor nedverdigande det er å gjennomføra ein slik test, og kva for stressfaktor dette er. Bilen er eit nødvendig verkemiddel for å kunna bu rundt om i landet, og for å kunna koma seg til og frå nødvendige institusjonar, om det er butikk, helseteneste eller arbeid – uansett kvar ein bur, og kva alder ein har.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.