Stortinget - Møte torsdag den 7. juni 2018

Dato: 07.06.2018
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 369 L (2017–2018), jf. Prop. 46 L (2017–2018))

Innhold

Sak nr. 1 [10:01:07]

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Lov om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) (Innst. 369 L (2017–2018), jf. Prop. 46 L (2017–2018))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Ove Trellevik (H) [] (ordførar for saka): Eg tenkjer det er på sin plass å takka komiteen for godt samarbeid i denne saka. Trass i at me har hatt stor arbeidsmengd og det har vore svært travelt no i innspurten på vårsesjonen, har me klart å få ferdig denne saka, eigentleg på rekordtid. Eg vil òg nytta anledninga til å takka komitésekretær Marianne Brænden for solid innsats i komiteen.

Denne saka er stor og omfattande, men heldigvis har det ikkje vore så mykje politisk usemje. Komiteen har lagt stor vekt på å få på plass eit godt verktøy for kommunane og fylkeskommunane.

Kommunelovutvalet starta arbeidet med ny kommunelov allereie i 2013. Interessa har vore stor, og det var heile 320 høyringssvar til departementet. I tillegg hadde me høyring i komiteen. Så det me vedtek i dag, har teke omsyn til svært mange interessentar. Det er viktig, for ny kommunelov er viktig for svært mange.

Loven i seg sjølv er eit viktig verktøy for kommunane og fylkeskommunane når ein skal drifta og utvikla samfunn, lokalt og regionalt. Med den loven som me vedtek i dag, får me ein framtidsretta og moderne lov som er oppdatert til dagens forventningar til demokrati, prosessar, openheit og medverknad:

  • Me lovfestar det lokale sjølvstyret – i formålsparagrafen.

  • Me stadfestar eit viktig prinsipp om at offentlege oppgåver bør leggjast til forvaltningsnivå nærmast mogleg innbyggjarane.

  • Og ikkje minst: Innanfor rammene av nasjonal økonomisk politikk bør kommunane ha frie inntekter, som gjev handlingsrom for lokal prioritering ut frå lokale behov.

I den nye kommuneloven vert moglegheita kommunane har til sjølve å bestemma eiga organisering, vidareført. Me tydeleggjer i loven kva myndigheit og oppgåver dei folkevalde og administrasjonen skal ha. Og me samlar dei aller fleste reglane om eigenkontroll i ei internkontrollføresegn, med unntak av helse- og omsorgstenestene. Årsaka til det er at me har både ei primærhelseteneste og ei spesialisthelseteneste i kommunane. Det tilseier eigne internkontrollføresegner for helse- og omsorgstenestene.

Så vert reglane om folkevalde organ forenkla og tydeleggjorde. Me slår fast at saksbehandlingsreglane skal gjelda for alle folkevalde organ. Det vert ingen unntak, slik det er i dagens lov.

Den nye loven legg såleis opp til meir openheit enn det me har i dagens lov.

Så får me to nye samarbeidsformer for kommunalt samarbeid. Det er kommunalt oppgåvefellesskap og interkommunalt politisk råd. Desse nye samarbeidsformene er betre tilpassa det kommunane samarbeider om i dag.

Me styrkjer kontrollen med kommuneøkonomien ved at kommunar med store underskot raskare skal verta registrerte i ROBEK, og ROBEK-kommunar får ei plikt til å utarbeida ein tiltaksplan for å betra den økonomiske situasjonen. Dette er det heldigvis brei semje om på Stortinget og i høyringsinnspela.

Det vert slutt på ordninga med direkteval av ordførar, for ordførarar bør ha eit fleirtal i formannskap og kommunestyre bak seg. Det vert også moglegheit til å suspendera ordførarar og moglegheit til å ta vervet frå ordførarar dersom det er gode grunnar til det.

Og endeleg får me ein kommunelov som gjev rom for velferdsordningar for folkevalde, på lik linje med arbeidstakarar. Det vert ei plikt for kommunane til å sørgja for reglar som sikrar folkevalde som har vervet som hovudfunksjon, både fødselspermisjon, foreldrepermisjon og sjukepengar.

Dessverre fekk ikkje regjeringa fleirtal for forslaget om inntil seks månaders etterløn. Det meiner eg me burde kunna hatt. Ordlyden i loven som i dag får fleirtal, meiner eg er uheldig.

Stortingsfleirtalet, utan Høgre og Framstegspartiet sine stemmer, vil lovfesta at det skal vera ungdomsråd i kvar einaste kommune. Høgre meiner det òg er uheldig. Framleis er det for mange små kommunar som ikkje kan ta på seg alle oppgåvene me meiner kommunane bør ha. Ungdomsråd er ei god sak, men å påleggja alle kommunar å ha det i lovtekst gjer at mange kommunar ikkje vil tilfredsstilla lovens intensjon på ein god måte. Men det er jo eit godt og nytt argument for å vidareføra kommunereforma.

Så vil eg til slutt også nemna at Høgre og Framstegspartiet er med i ein samla komité som vil at kommunestyrerepresentantar skal kunna sitja i styret i kommunale føretak. Grunnen til at Høgre støttar dette, er at det – som nemnt – framleis er for mange små kommunar i landet, og me må kunna akseptera at flinke og engasjerte innbyggjarar vert brukte. Men me ser heilt klart òg utfordringane med dette.

Presidenten: Vil representanten ta opp forslag?

Ove Trellevik (H) []: Ja, det må eg vel gjera – ta opp det som skal takast opp!

Presidenten: Representanten Ove Trellevik har tatt opp de forslagene han refererte til.

Stein Erik Lauvås (A) []: Jeg vil også takke for et godt samarbeid i komiteen i en stor og komplisert sak. Det er om lag 25 år siden Stortinget sist hadde en stor gjennomgang av denne loven, og jeg vil også benytte anledningen til å takke dem som har deltatt på høringer, både muntlig og skriftlig, for der var det mange gode og konstruktive innspill til arbeidet for en best mulig og relevant kommunelov. Og da startet vi med formålsparagrafen. Vi mente det var viktig at kommunalt selvstyre ble lovfestet i ny formålsparagraf, og det framgår nå bl.a. at formålet med loven er

«å fremme det kommunale og fylkeskommunale selvstyret og legge nødvendige rammer for det. Loven skal legge til rette for det lokale folkestyret og et sterkt og representativt lokaldemokrati med aktiv innbyggerdeltakelse.»

Det er en kort, men beskrivende formålsparagraf, som vi mener er dekkende for det formålet den er laget for. Vi har hatt innspill på at den burde inneholde mye mer, men vi har valgt å holde den kort – og tror det er fornuftig.

Som også saksordføreren var inne på, er det viktig med åpenhet i forvaltningen. Vi har også omtalt universell utforming og klart språk som en forutsetning for at alle skal kunne delta og holde seg orientert på best mulig måte om sitt lokaldemokrati. Det er også et flertall i komiteen som har forslag om det.

Videre handler det selvfølgelig også i stor grad om innbyggerne, og det var forslag om at man ikke bør fremme økt krav til underskrifter bak innbyggerforslagene, slik kommunelovutvalget foreslo. Så er det viktig for mange at man fremdeles har en lov som ikke er til hinder for at kommunestyret kan bevilge f.eks. penger til lag, foreninger og andre, som deretter bestemmer selv hva midlene skal gå til. Det er et fornuftig utgangspunkt.

Så til dette med ungdomsråd, som ikke alle i komiteen har vært enige om har vært fornuftig å innføre for alle kommunene. Flertallet mener det er fornuftig, og det er egentlig en prinsippsak. Dette står jo også omtalt i barneloven, i FNs barnekonvensjon osv., som omtaler viktigheten av at barn og unge blir hørt i ungdomsråd osv. Det er en åpenbar fordel for samfunnet at barn og unge engasjerer seg, tar ansvar, deltar og blir hørt, og derfor må vi sikre at det ikke er opp til den enkelte kommune å gjøre dette. Nå har vi fått forslag som kan sette det på plass.

Så understreker vi formannskapsmodellen som hovedmodell, men mener det må være opp til kommunene selv å vurdere om de ønsker å styre kommunene etter formannskapsmodellen eller parlamentarismemodellen. Derfor ligger det også inne – og komiteen støtter forslaget – at skal man innføre parlamentarisme, kreves det to tredjedels flertall for dette.

Så er en styrking av ordførerens rolle omtalt, med noen avgrensninger om at det ikke må gå ut over andre folkevalgte eller de folkevalgte organenes mulighet til å skjøtte sine oppgaver. Man støtter også at ordføreren og varaordføreren skal velges blant formannskapets medlemmer, altså ikke noe direkte valg av ordfører. Så støtter man også – og jeg tror det er bra – at man gir ordføreren mulighet til å opprette enkelte typer utvalg osv., med de avgrensningene jeg nevnte.

Det er en rekke saker man kunne tenke seg å omtale i denne loven, for dette er på mange måter kommunenes grunnlov. Det er et omfattende lovverk, og det har som sagt vært veldig mange som har engasjert seg i det. Det er veldig bra, og jeg tror at det som ligger på bordet til vedtak her i dag, gir en framtidsrettet, moderne og god kommunelov, når flertallet har fått rettet opp i enkelte av de opprinnelige forslagene som lå der. Så dette får vi ha tro på blir bra – jeg gleder meg til å følge debatten. Jeg tar da opp de forslagene som Arbeiderpartiet står bak i innstillingen.

Presidenten: Da har representanten Stein Erik Lauvås tatt opp de forslagene han refererte til.

Kari Kjønaas Kjos (FrP) []: I dag skal vi behandle forslag til en ny og moderne kommunelov. Det er hele 26 år siden forrige gang en ny kommunelov ble lagt frem. Tre prinsipper har ligget til grunn – at grunnstammen videreføres, ny struktur og et klart språk. Tanken er at en god og forståelig lov gir færre feil. Formålet har vært at loven skal fremme det kommunale selvstyret og legge nødvendige rammer for det.

Jeg oppfatter at lovforslaget har fått bred støtte fra aktører som er opptatt av dette feltet. Enkelte påpekninger kom på komiteens høring, og deler av dette har fått gjennomslag.

Ordningen med innbyggerforslag er viktig og engasjerer enkeltmennesker. Med en slik ordning har innbyggerne mulighet til å sette nye saker på den politiske dagsordenen. Fremskrittspartiet støtter at det i lovforslaget ikke fremmes økt krav til underskrifter for å få en sak behandlet i kommunestyret.

Loven gir kommunene stor frihet til å etablere de organer de trenger, og stor frihet til å organisere sin virksomhet slik de ønsker. Dette vil styrke det lokale selvstyret.

Fremskrittspartiet er opptatt av barn og unges medvirkning for å utvikle barne- og ungdomspolitikken i kommuner og fylkeskommuner. De aller fleste kommuner har i dag innsett dette og har opprettet medvirkningsorganer, som f.eks. barne- og ungdomsråd.

Det at et mindretall av kommuner og fylkeskommuner ikke har formaliserte ordninger, kan ha ulike årsaker og trenger ikke å bety at disse ikke blir hørt. Fremskrittspartiet ønsker derfor ikke å pålegge kommunene en lovfestet etablering av ungdomsråd. At så mange kommuner har slike ordninger, viser at det ikke er nødvendig å lovfeste alt vi her på Stortinget mener er bra. Dette ville også stride noe imot tanken om lokal frihet.

Det er full enighet om at det er opp til den enkelte kommune å vurdere om de ønsker å styre kommunen etter formannskapsmodellen eller parlamentarismemodellen, og at det må kreves to tredjedels flertall for å innføre parlamentarisme som styringsform. Det er også full støtte til at tiltak som kan styrke både ordførerrollen og de folkevalgtes rolle, er positive. Ordføreren er kommunens fremste folkevalgte representant, og det er derfor særlig viktig med tillit til personen som har ordførervervet.

Fremskrittspartiet deler derfor regjeringens syn på at loven får en bestemmelse som utvider adgangen til å suspendere ordføreren ved to tredjedels flertall i kommunestyret, og at dette også omfatter alvorlige straffbare forhold som ikke er i tilknytning til vervet som folkevalgt. Det bør åpnes for at en ordfører skal kunne fratas sitt verv når vedkommende er uskikket til å ivareta vervet. For å frata en ordfører vervet kreves det minst 90 pst. av kommunestyrets stemmer, hvilket vil sikre bred oppslutning om vedtaket, også på tvers av politiske partier.

Fremskrittspartiet er glad for at regjeringens forslag ikke innebærer å innføre krav til kjønnsbalanse i folkevalgte organer som helhet. Arbeidsbyrden blir allerede i dag for stor for enkelte, og vi er ikke tjent med å miste engasjerte mennesker på grunn av et lovverk som krever mer av den enkelte enn vedkommende selv ønsker. Det er videre både viktig og riktig å styrke de folkevalgtes velferdsrettigheter når deres verv er hovedbeskjeftigelse.

Kommunene gis stor frihet til å utforme innholdet i årsrapporteringen etter lokale behov. Lovens krav til hva årsberetningen skal inneholde, begrenses, slik at kommunene får rom til å vurdere hvilke temaer som skal vies mest oppmerksomhet.

Det innføres nye regler om at kommuner med et akkumulert merforbruk på mer enn 3 pst. av driftsinntektene skal omfattes av ROBEK. Disse kommunene får plikt på seg til å fastsette en tiltaksplan for å sikre at regnskapsmessig merforbruk dekkes inn, og en plikt til å gjennomføre de nødvendige tiltakene.

Det er behov for å fastsette grunnleggende regler for hvordan samlet selvkost skal beregnes. Vi har mange eksempler på enorme forskjeller mellom kommuner, og Fremskrittspartiet er opptatt av at kommunene bruker lovverket riktig.

Det er nødvendig med en særlovgjennomgang der målet er å oppheve mesteparten av særlovgivningens internkontrollbestemmelser for kommuneplikter. Målet er å få en mer enhetlig og enkel regulering av internkontroll. Det gjøres et unntak for helse- og omsorgstjenesten. Denne står i en særstilling, da dette gjelder tjenester som ytes både i kommunen, fylkeskommunen, av private og i helseforetak i spesialisthelsetjenesten. Disse har alltid hatt en likelydende og felles regulering. Dette er viktig for at tjenestene som ytes, skal bli mest mulig helhetlige og like forsvarlige i hele helse- og omsorgstjenesten.

Jeg ønsker alle våre kommuner lykke til med den nye loven.

Willfred Nordlund (Sp) []: Ny kommunelov vil avløse kommuneloven fra 1992. Det var Stortinget som i 2012 ba regjeringen om en helhetlig gjennomgang av kommuneloven, og under den rød-grønne regjeringen ble det i 2013 oppnevnt et bredt sammensatt offentlig utvalg. Denne bredden ser vi resultatet av i dag. Kommunelovutvalget avga sin innstilling i 2016, og etter dette har 320 høringsinstanser gitt sitt syn på lovutkastet som ble lagt fram. Kommuneloven engasjerer altså.

Jeg mener det kan slås fast at det er gjort mye godt arbeid på de seks årene som er gått siden Stortinget ba om oppstart av kommunelovarbeidet. Utvalget har levert en grundig og omfangsrik innstilling. Det er kommet mange høringsinnspill som har blitt lyttet til. Jeg forstår det slik at det har vært en god prosess mellom KS og regjeringen under arbeidet. Komiteen slutter seg i hovedtrekk til lovforslaget som ble oversendt, men det er gjort noen viktige justeringer. Vi er enige om mye, men ikke om alt.

Flertallet i lovutvalget og regjeringen foreslår endringer i formålsparagrafen hvor det fremmes at det lokale selvstyret tas inn, men på bekostning av gjeldende lovs bestemmelser om å fremme folkestyret. Jeg er glad for at en samlet komité mener at både lokalt selvstyre og lokalt folkestyre er viktige elementer i vårt lokaldemokrati. Vi endrer derfor loven på dette punktet og sier at loven skal fremme det kommunale og fylkeskommunale selvstyret og legge til rette for det lokale folkestyret.

Det er viktig at vi får en kommunelov som understreker det lokale selvstyret. Dette understreker at kommunene og fylkeskommunene er noe langt mer enn iverksettere av statlig politikk, men forvaltningsorganer som på selvstendig grunnlag skal utvikle kommunesektorens rolle som tjenesteyter, samfunnsutvikler og myndighetsutøver. Gjennom også å understreke det lokale folkestyret peker vi på ansvaret for å utvikle kommunen som demokratisk arena og betydningen av aktiv innbyggerdeltakelse.

Også i omtalen av folkevalgte organer i ny kommunelov har flertallet i komiteen kommet fram til en modell som skiller seg fra lovutvalget og regjeringen. Fra Senterpartiets side mener vi det er viktig at vi med betegnelsen «folkevalgte organer» omtaler styrer, råd og utvalg som er valgt av folkevalgte organer. Ut over dette velges det representanter til styrer, råd og utvalg blant de ansatte eller fra organisasjoner og interessegrupper. Disse er ikke folkevalgte og representerer ikke de politisk valgte styringsorganene, men inngår i styringen gjennom trepartssamarbeid mellom politikere, administrasjon og ansatte, eller i medvirkningsorgan som eldreråd, råd for personer med funksjonsnedsettelse eller ungdomsråd.

Når det gjelder ungdomsråd, ønsker flertallet at etableringen av dette lovfestes, men understreker at det skal være frihet til hvilken form ungdomsrådet skal få – som et utvalg, eller som f.eks. ungdommens kommunestyre. Det er vel derfor å dra det noe langt når saksordføreren mente at dette var et argument for videre kommunereform.

Fra Senterpartiets side ønsker vi velkommen presiseringen av at formannskapsmodellen understrekes som hovedmodell i ny kommunelov. Det innføres nå et krav om to tredjedels flertall for å innføre parlamentarisme som styringsform.

Vi må erkjenne at vi ikke fullt ut har nådd målet om kjønnsmessig balanse i kommunale organer. Kommunelovutvalget gikk inn for å knytte kravet til kjønnsbalanse til sammensetningen av organet som helhet. Flertallet mener dette vil føre til at den forholdsmessige representasjonen mellom partigruppene kan bli satt til side, og mener derfor at dagens regler for oppnevning skal videreføres. Partiene har et stort ansvar for å bidra til bedre kjønnsfordeling, og over tid har de vist evne til dette. Dagens lovformulering «så langt det er mulig» betyr ikke at partiene kan overse sitt ansvar for likestilling også når det gjelder valg til politiske verv.

Forslaget til ny kommunelov bidrar til en viktig opprydding ved at internkontrollbestemmelser som har vært spredt gjennom sektorlovgivningen, nå skal samles i kommuneloven. Det betyr ikke at betydningen av internkontrollbestemmelsene endres eller svekkes, men at de samles og skaper større forutsigbarhet og oversiktlighet for dem som er satt til å følge dem. Statlige tilsyn vil fortsatt ha ansvar for å føre kontroll med at kravene til internkontroll etterleves i kommunal virksomhet.

På ett område gjøres det unntak i lovutkastet fra regjeringen. Det foreslås at internkontrollbestemmelsene innen helse- og omsorgssektoren fortsatt skal ligge i særlovgivningen. Senterpartiet mener at dette er lite hensiktsmessig og foreslår at disse inngår i kommuneloven på samme måte som for andre sektorer.

Kommunenes revisjon er en viktig del av kommunenes egenkontroll. Kommunene og fylkene avgjør selv om det skal ansettes egne revisorer, om de deltar i interkommunale samarbeid eller inngår avtaler med revisjonsfirmaer. Flertallet i komiteen understreker at ny revisorlov ikke må bli til hinder for at kommunenes revisorer kan revidere kommunale konsernregnskap som også omfatter aksjeselskap der kommunen eier flertallet.

Senterpartiet fremmer, sammen med komiteens flertall, dessuten et forslag hvor vi ber om at revisjonsloven blir endret slik at praksis fra kommunal revisjon og privat revisjon likestilles når det gjelder godkjenning som statsautorisert og registrert revisor. Dette vil kunne forsterke revisorbehandlingen.

Jeg tar dermed opp de forslagene som er fremmet av Senterpartiet.

Presidenten: Representanten Willfred Nordlund har tatt opp de forslagene han refererte til.

Karin Andersen (SV) [] (komiteens leder): Også jeg vil takke komiteen og komitésekretæren for arbeidet med denne store saken. Det har vært oppløftende å se at det har vært mulig å få til positive endringer under behandlingen i komiteen.

Det er bred enighet om det meste. Mange har vært oppe og snakket om at åpenhet er et viktig prinsipp i demokratiet. Derfor mener SV at ikke bare folkestyret, men også åpenhet burde stå i formålsparagrafen. Vi har fremmet forslag om det, men vil selvfølgelig subsidiært støtte forslaget der folkestyret er tatt inn. Men jeg vil oppfordre Stortinget til å se på lovforslaget der åpenhet er inne, for det er viktig. Vi har også fått slått fast at offentlighetsloven skal gjelde i alle organer, også der ordføreren oppnevner utvalg. Det er vi glad for.

SV har endelig fått gjennomslag for at alle kommuner skal ha et ungdomsråd eller et medvirkningsorgan for ungdom. Det er vi veldig glad for. Og det er ikke noe argument for kommunesammenslåing at vi skal ha det! Dette kommer kommunene til å få til. Det er positivt – man må se på dette som positivt. Dette er med og inviterer nye generasjoner inn i demokratiarbeidet, og det er det vi ønsker å få til.

SV fremmer også forslag fra NOU 2016:4 om lovendringer knyttet til bedre kjønnsbalanse. Jeg har vært folkevalgt til kommunestyret i fire perioder og vet alt om hvordan det er som kvinne å bli kvotert inn både her og der – også i Fremskrittspartiet, til og med, fordi de manglet kvinner. Vi er nødt til å få til endringer i systemet, slik at man bedre enn i dag ivaretar kjønnsbalanse. Derfor fremmer vi forslaget fra NOU-en, der det står at når det gjelder utvalg, er det slik at hvis «det ene kjønnet blir underrepresentert i organet som helhet, skal kandidater fra det underrepresenterte kjønnet rykke opp på den listen som har fått flest stemmer». Det vil gjøre at det blir flere kvinner. Det blir mer balanse av det. Det er utredet i NOU-en, så det er et lovforslag som er godt begrunnet der.

Så er det bra at det blir lovfestet at det skal være godtgjøringer til folkevalgte som har politikk som sin hovedbeskjeftigelse. Men SV mener, i likhet med flertallet, at det ikke er noen grunn til å si at man skal ha etterlønnsordninger som er bedre enn for vanlige arbeidstakere. Det er det vi foreslår nå. SV mener at kommunene bør ha refusjonsmuligheter fra folketrygden for slike utgifter, på lik linje med det de har for sine egne arbeidstakere.

Det er også viktig at man nå ser på ordningene for f.eks. uføre og dem som mottar sosialhjelp. Det er folk som vi virkelig trenger å ha representert i lokalpolitikken, for de lever i en virkelighet som må ha sine talspersoner i politiske fora. De har økonomiske ordninger som gjør at de risikerer å få trekk i ytelsen på grunn av møtegodtgjørelse, som andre får på toppen. Det er en urettferdighet som gjør at noen ikke kan være med.

Et av de temaene SV har vært mest opptatt av, er innsyn og kontroll når kommunen setter viktige oppgaver ut på anbud. Det er en forbedring i denne loven fra før, nemlig at kontrollutvalget gis innsyn – det som heter forvaltningsmessig kontroll med slike tjenester. Men det er slik – og det er avslørt mange ganger nå – at pengestrømmene i disse selskapene kan være ganske store og kan gå ut av selskapet og ikke til de tjenestene som de har skrevet kontrakt om at de skal gjøre. De kan oppfylle loven – alt kan være i orden med den forvaltningsmessige kontrollen. Vi har nylige eksempler fra barnehager i Oslo, der én barnehage hadde overført til et annet selskap over 5 mill. kr av pengene som var bevilget til barnehage. Det vi ønsker å gjøre i denne saken, er å gi kommunene innsyn i disse pengestrømmene, slik at de kan følge at de pengene de har ansvaret for og har bevilget, går til formålet. De har et ansvar for å forvalte pengene, og de har et ansvar for å se til at oppgavene blir utført, slik at innbyggerne får de tjenestene de skal ha.

Da kommer jeg til det siste poenget: internkontrollbestemmelsen. SV er for at den skal være i kommuneloven, men vi advarer sterkt mot at man svekker internkontrollbestemmelsene ellers, slik at innbyggernes rettigheter svekkes.

Jeg vil ta opp de forslagene i innstillingen som SV har alene.

Presidenten: Representanten Karin Andersen har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Torhild Bransdal (KrF) []: Først en liten korrigering av eget partis posisjon. I § 18-3, som gjelder valg til representantskapet i interkommunale selskaper, stemmer Kristelig Folkeparti primært for vårt forslag og subsidiært for forslaget fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV.

Så har jeg en posisjonskorrigering til. Det gjelder en presisering som jeg har oppdaget i kjølvannet av selve kommuneloven, derfor velger vi å gå inn i Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SVs forslag om at revisjonsloven må endres, slik at man likestiller praksis fra kommunal og privat revisjon når det gjelder godkjenning som statsautorisert og registrert revisor. Dette må selvsagt komme som en egen sak til Stortinget. Dette gjelder forslag til vedtak B VI.

Så til selve loven. Etter 18 år som ordfører har jeg en viss godfølelse, men også en viss porsjon av det motsatte, for kommuneloven. Det er kanskje litt nerdete, men i så tilfelle er jeg ikke den eneste nerden her på huset. Kommunelovutvalget, regjeringen og nå til sist komiteen har gjort et godt stykke arbeid med å få fram en god lov som til alt overmål er mer lettfattelig og leservennlig enn den forrige, og bra er det. Denne loven regulerer mye av det livsnødvendige samspillet mellom aktører og tjenester ute. Loven vil bidra til å styrke det lokale demokratiet, til at hensiktsmessige beslutninger blir tatt nær dem det gjelder, med gode muligheter for innsyn og deltagelse. Det demokratiet har vi lenge kjempet for, og det er vår oppgave å legge til rette for at dagens unge og kommende generasjoner skal ha minst like gode forutsetninger som oss.

Vi har ryddet litt i det som lå an til å bli en utfordring med definisjonen av folkevalgte organ. Egentlig definerer det seg selv. De som er valgt av folket, har en annen rolle enn de som er oppnevnt til å representere en gruppe, en interesse eller lignende. Vi har i flere saker i denne salen de siste årene kjempet for at ungdomsråd skal være lovfestet, slik som eldreråd og råd for funksjonshemmede. Det er hyggelig at det i dag kommer på plass i loven. Økt medvirkning fra ungdom er viktig for at de som er unge, skal ha en arena for å bli hørt, og det er også en flott opplæringsarena for samfunnsdeltagelse.

Ordførerrollen styrkes noe i loven, men jeg synes det balanseres godt mot at vi i norsk politisk tradisjon ikke gir for mye makt til enkeltpersoner. At ordføreren gis tale- og forslagsrett i utvalg ordføreren ikke har fast sete i, er hensiktsmessig. Det er det også at ordføreren kan opprette adhocutvalg. Det er også ryddig at det kommer inn en bestemmelse om at ordføreren kan suspenderes hvis vedkommende anses uskikket og 90 pst. av kommunestyret stiller seg bak et slikt vedtak. Det kan f.eks. være med lovbrudd som svekker kommunens øverste politiske leders tillit.

Det har vært viktig for oss å sikre at medlemmer og varamedlemmer til kommunestyret eller fylkestinget fortsatt skal være valgbare til styret i interkommunale selskaper. Vi er glad for at en samlet komité har korrigert regjeringen på dette punktet. Noe annet ville ha innskrenket kommunenes handlingsrom og ikke vært hensiktsmessig. Eventuell dobbeltrolleproblematikk kan håndteres gjennom habilitetsreglementet.

Det ryddes også i sykepenger og sosiale rettigheter for folkevalgte i kommuner og fylkeskommuner. Det er riktig, og det er anstendig. Vi støtter også forslaget om at kommuner med et akkumulert merforbruk på mer enn 3 pst. av driftsinntektene havner i det mye omtalte ROBEK-systemet, men presiserer – folkelig sagt – at det må være lov å bruke hodet dersom dette skyldes kortvarige, uforutsette hendelser.

Med dette vil jeg fremme forslaget til Kristelig Folkeparti med de korrigeringer som er nevnt foran.

Presidenten: Representanten Torhild Bransdal har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Statsråd Monica Mæland []: Som flere har påpekt, er det 26 år siden forrige gang Stortinget behandlet dagens kommunelov, i 1992, og det er derfor en stor glede å få lov til å legge fram forslag til ny kommunelov.

Grunnlaget for det kommunale selvstyret og kommunene som selvstendige forvaltningsnivå ble lagt allerede i formannskapslovene av 1837. Det er en viktig og stolt tradisjon vi nå fører videre med å foreslå å vedta en ny kommunelov. Jeg er glad for at komiteen i stor grad har sluttet opp om forslagene i proposisjonen. At det er bred politisk enighet om hovedtrekkene i loven er en klar styrke. Jeg vil også rette stor takk til komiteen, som har arbeidet hardt for å få på plass saken og få den behandlet før sommeren. Det er veldig bra.

Kommuneloven brukes av mange. Det er en rammelov for all kommunal virksomhet. Det er viktig at den er tilgjengelig og enkel å praktisere. Når loven er klar og tydelig, er den også lettere å etterleve. Jeg tror vi får færre feil i Kommune-Norge framover.

Grunnstammen i dagens kommunelov videreføres. Dette er i samsvar med kommunelovutvalgets tilråding og hva høringsinstansene meldte tilbake. Men vi foreslår viktige endringer, tilføyelser og justeringer. En av de viktigste tilføyelsene handler om lovfesting av det kommunale selvstyret. I 2012 ba Stortingets kommunal- og forvaltningskomité om en helhetlig gjennomgang av kommuneloven for å styrke det kommunale selvstyret. Jeg mener dette lovforslaget vil gjøre nettopp det.

For det første foreslår vi å ta det kommunale selvstyret inn i lovens formålsparagraf. For det andre foreslår vi å lovfeste det kommunale selvstyret i en ny og egen bestemmelse. Dette gjelder både sentrale elementer i selvstyret og rammene for det. For det tredje foreslår vi prinsipper for forholdet mellom nasjonale myndigheter og det kommunale selvstyret. Det er viktig at nasjonale myndigheter tar hensyn til det kommunale selvstyret når de utformer politikk overfor kommunesektoren. Disse prinsippene vi nå ønsker å lovfeste, bidrar nettopp til dette. Jeg er veldig fornøyd med at komiteen har sluttet seg til denne rettslige styrkingen av det kommunale selvstyret.

I 1992 fikk kommunene stor grad av organisasjonsfrihet da dagens kommunelov ble vedtatt, og kommunene håndterer det bra. Vårt generalistkommuneprinsipp tilsier at alle kommuner har ansvaret for de samme oppgavene og de samme tjenestene, men det må være opp til kommunene selv å bestemme hvordan de organiserer seg for å utføre oppgaver og levere tjenester. Vi viderefører derfor dagens vide adgang for kommunene til selv å velge organisering.

Selv om det skal være stor grad av organisasjonsfrihet, er det også andre hensyn som skal ivaretas. En enkel og ryddig struktur over hvilke folkevalgte organer som kan opprettes i en kommune, følger også med i regjeringens lovforslag. Jeg registrerer at komiteen har en noe annen tilnærming til den problemstillingen og har foreslått å omdefinere noen organer fra «folkevalgte organer» til «andre kommunale organer». Det er fra min side ikke avgjørende å holde fast ved at alle de nevnte organer bør defineres som folkevalgte, det viktige for meg er at alle disse organene, uansett om de kalles folkevalgte eller kommunale, rettslig sett er kommunale, kollegiale organer som bl.a. plikter å følge saksbehandlingsreglene i kommuneloven. Det er viktig for legitimiteten til kommunen at regler om innkalling, møteoffentlighet og møtebok gjelder for alle kollegiale organer. Det er bra at komiteens forslag klargjør dette.

Vi foreslår at folkevalgte som har vervet som sin hovedbeskjeftigelse, langt på vei skal ha samme rett til velferdsgoder som ansatte i kommunene. I den nye kommuneloven foreslår vi derfor en plikt for kommunene til å sørge for regler som sikrer de folkevalgte fødselspermisjon og foreldrepermisjon, og vi foreslår en plikt for kommunen til å sørge for at disse folkevalgte har samme rett til sykepenger som ansatte i kommunen. Jeg er glad for at komiteen slutter seg til disse forslagene. Gode rammevilkår er viktig for rekruttering av lokalpolitikere. Jeg håper også at det kan være et bidrag til å øke kvinneandelen i toppvervene i kommunen.

Kommunene leverer viktige velferdstjenester til alle og har viktige oppgaver som myndighetsutøver. Kommunen forvalter betydelige pengesummer som er fellesskapets midler. For å bevare tilliten fra innbyggerne og nasjonale myndigheter må kommunen ha god styring og god kontroll med egen virksomhet. Det er avgjørende for å kunne levere gode tjenester og forvalte myndigheten de er gitt overfor innbyggerne. Vi ønsker med en ny kommunelov å legge til rette for enda bedre kontroll og legge til rette for at kommunene kan ha god styring og god egenkontroll.

Det er et svært, langt og grundig arbeid som nå er ferdig, og som er i ferd med å ferdigstilles gjennom dagens behandling av lovproposisjonen. Jeg mener resultatet er bra og viktig for hele Kommune-Norge.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Eirik Sivertsen (A) []: Hvorfor vil ikke statsråden lovfeste ungdomsråd eller et annet medvirkningsorgan for ungdom som et minstekrav i kommunene?

Statsråd Monica Mæland []: La meg understreke at vi alle er for at ungdom skal ha medvirkning i og innflytelse på kommunepolitikken. Spørsmålet er hele tiden om vi skal lovfeste alt vi er for, og forby alt vi er imot. Og hvor går grensen for det kommunale selvstyret? Vi har 422 kommuner i Norge – etter min mening altfor mange – det betyr at vi har 422 måter å involvere ungdommene på. Her er det rett og slett en avveining mellom hva vi skal lovfeste, og hva vi skal ha tillit til at kommunene selv innretter. Og over 90 pst. av kommunene har ungdomsråd og har valgt den formen uten at vi har lovfestet det.

Eirik Sivertsen (A) []: Det var for så vidt ikke et svar på hvorfor man ikke ønsker å lovfeste ungdomsråd.

Man viderefører jo bestemmelsen om et eget råd for eldre, som er en gruppe som allerede f.eks. har stemmerett og må sies å ha betydelig større tilgang på ressurser til å kunne ivareta sine interesser enn barn og unge har. I lys av det kan en jo argumentere for at man heller burde ha lovfestet minstekrav om ungdomsråd og ikke videreført kravet for eldre.

Jeg synes det er bra at vi viderefører kravet om et eldreråd, men hva er det som gjør at man trekker streken og sier at det er greit å videreføre det kravet for eldre, men ikke ønsker å innføre et tilsvarende krav for en gruppe som i større grad har behov for lovfestet adgang til å påvirke beslutninger i kommunen? Hva var det statsråden vektla så mye tyngre som gjorde at ungdomsrådet havnet på utsiden av streken?

Statsråd Monica Mæland []: Jeg er helt uenig – jeg svarte i aller høyeste grad på spørsmålet.

Forskjellen på representanten og meg er at jeg har tillit til at kommunene innretter dette. Vi har kloke kommunepolitikere som ønsker å ta ungdom på alvor, og over 90 pst. har ungdomsråd uten at Stortinget har trengt å lovfeste det. Det betyr bare at hvis vi ikke lovfester enda mer, ikke pålegger enda mer, kan kommunene selv innrette dette på den måten de mener er klokt.

Willfred Nordlund (Sp) []: Det er positivt at den nye kommuneloven også skal omfatte internkontrollbestemmelser som i dag ligger i særlovgivningen. Det er vanskeligere å forstå at det skal gjøres unntak for helse- og omsorgssektoren. Kravet til internkontroll vil jo ikke med dette svekkes, men det blir enklere og mer oversiktlig for kommunesektoren å følge opp, og dessuten vil tilsynsmyndighetenes rolle være den samme som tidligere. Kommunenes Sentralforbund la i høringen stor vekt på at prosessene med å innarbeide internkontrollbestemmelser i kommuneloven må skje parallelt med at de tas ut av sektorlovgivningen, og dessuten at dette arbeidet bør være gjennomført når den nye kommuneloven trer i kraft fra 2020. Kan statsråden love alle kommunene i Norge, som egentlig har bedt om dette, at så vil skje?

Statsråd Monica Mæland []: Parallelt med at vi i dag vedtar en ny lov, jobber vi med konsekvensene av ny lov, men vi er nødt til å ha et lovvedtak her i Stortinget før vi faktisk kan gå i gang med det arbeidet. Det arbeidet går vi i gang med umiddelbart, og vi er alle tjent med at det er på plass når loven trer i kraft 1. januar. Så det lover jeg å jobbe med så godt jeg bare kan.

Karin Andersen (SV) []: Statsråden sa i sitt innlegg at kommunene forvalter betydelige summer av skatteinntektene, og at det er viktig at det skapes tillit til at de pengene brukes fornuftig og på en god måte. Det er SV veldig enig i. Men vi vet det er en risiko knyttet til økt bruk av anbud, som statsråden er tilhenger av, og at kommunen mister kontroll over pengestrømmene som går ut av de selskapene man skriver avtale med, at pengene ikke nødvendigvis blir brukt til den oppgaven som er formålet, hvem det nå gjelder: barnehage, eldreomsorg eller annet. Statsråden mener det kun skal føres en viss kontroll med dette, men hvorfor mener statsråden det ikke er nødvendig å ha innsyn for å følge pengestrømmene, slik statlige tilsynsmyndigheter har?

Statsråd Monica Mæland []: Representanten har helt rett, jeg er veldig for konkurranse, det skjerper kommunen, og det skjerper tilbudet til brukerne. Det er min erfaring som kommunepolitiker. Jeg er også for anbud, jeg mener det er bra for brukerne. Jeg er for valgfrihet, jeg mener det er bra for brukerne. Så mener jeg det er viktig at vi i dag lovfester kommunens rett til å få innsyn i virksomheter som den har avtale med, når det gjelder avtalen og omfanget av den.

Det representanten tar til orde for, er å gi kommunen økt ansvar som tilsynsmyndighet ut over kontraktens omfang. Det mener jeg er uryddig å ha i kommuneloven. Vi har andre tilsynsmyndigheter som har disse oppgavene, og som utfører dem på vegne av kommune og stat. Derfor ønsker vi å begrense dette til den avtalen kommunen har. Den skal selvfølgelig kunne følges opp, man skal ha innsyn i den, men ikke utover det.

Karin Andersen (SV) []: Jeg er i hvert fall glad for at statsråden bekrefter at dette kan være et område der misbruk av offentlige midler faktisk kan skje. Det er en viktig erkjennelse som vi kan være enig i. Men det er veldig underlig, synes SV, at den som skal skrive en slik kontrakt og faktisk har ansvaret for at pengene blir brukt fornuftig, ikke skal ha innsyn i hvordan pengestrømmene går. Vi vet at det tappes store summer fra noen av disse selskapene. Det er ikke noen særlig fornuftig sak verken å kreve inn skatt til eller å bevilge penger til. Det er ikke noe formål. Jeg håper statsråden heller ikke mener at vi skal betale skatt for å sikre slike pengestrømmer – de skal ikke gå ut av disse selskapene. Så hva er grunnen til at disse statlige organene skal ha tilsynet, og ikke kommunene selv, som har ansvaret?

Statsråd Monica Mæland []: Først må jeg si at når statlige organer har tilsynsmyndighet, har de det også overfor kommunesektoren. Vi trenger ikke doble antallet tilsynsmyndigheter. Arbeid mot sosial dumping, mot svart arbeid etc. er i regi av staten, og det jobbes overfor både privat og offentlig sektor med dette.

Men som representanten vet, er det avtalefrihet mellom kommunene og private aktører. Man kan gjøre avtaler seg imellom som sikrer økt innsyn hvis man ønsker det. Det er opp til den enkelte kontrakt å bestemme. Men det generelle vi lovfester her, er en generell adgang, uavhengig kontrakt, til å kunne gå inn og ha ettersyn med kontraktens innhold, og det må være formålet med loven.

Heidi Greni (Sp) []: Representanten Trellevik hadde et av de artigste argumentene for kommunesammenslåing jeg har hørt på lenge, og det var at når vi nå innfører ungdomsråd, vil det tvinge fram nye kommunesammenslåinger, fordi en del kommuner ikke vil klare å fylle kravet til et ungdomsråd. Kan statsråden gi meg eksempel på noen kommuner som ikke vil være i stand til å fylle kravet til et medvirkningsorgan for ungdom?

Statsråd Monica Mæland []: Jeg kan overfor representanten bekrefte at kommuner ikke greier å få tak i ansatte til barnevernet, ikke greier å få tak i ansatte til å drive planarbeid, ikke greier å få tak i helt elementær kompetanse som skal gi tjenester til innbyggerne. Det bekymrer meg veldig. Kommunekartet vi har, bekymrer meg mer og mer for hver dag jeg reiser rundt i Norge.

Kommuner kan innrette seg på ulike måter. Jeg mener kommunene, uansett størrelse, er i stand til å få gode råd og medvirkning fra ungdommer – uavhengig av størrelse, la meg bare understreke det. Men kommunene har store utfordringer med å få rett kompetanse til rette tjenester, og det er en stor utfordring.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Mathias Bernander (H) []: Ungdomsmedvirkning er viktig for demokratiet vårt. Det er det bred politisk enighet om. Derfor finnes det i dag gode og aktive ungdomsråd i de fleste kommuner og fylkeskommuner.

Men Høyre er uenig i flertallets innstilling om å pålegge kommunene å etablere ungdomsråd gjennom lov. Bakgrunnen for forslaget til ny kommunelov er ønsket om å styrke det kommunale selvstyret. Å pålegge formaliserte ungdomsråd vil være med på å redusere den lokale friheten og skape utfordringer for de minste kommunene. Det er dessverre sånn at rekruttering til og deltakelse i denne typen medvirkningsorgan er vanskelig flere steder i landet. Men svaret på det kan ikke være å si: Vil du ikke, så skal du. Vårt ansvar må være å føre en politikk som øker samfunnsengasjementet, som lar kommunene tilpasse medvirkningsarbeidet til lokale forhold, og som sørger for å gjøre påvirkningsarbeid for ungdom spennende.

Høyre mener at de som vet best hvordan vi kan øke engasjementet hos de unge, er de som allerede er aktive i lokalsamfunnet. Det er de yngre politikerne som stiller til valg for første gang, med ungdomstiden friskt i minne, det er fotballtreneren som sitter i kommunestyret, og det er de lokale politikerne som har egne barn i ungdomsmiljøene.

Ungdomsmedvirkning vil være et viktig spørsmål, uavhengig av hvilke vedtak vi fatter her i dag. Høyre mener samfunnet bygges best nedenfra og opp, og vår oppgave er å sørge for at kommunene har det de trenger for å engasjere ungdom. For de fleste kommuner er ungdomsråd et godt verktøy for å få det til.

Det heier vi på, og lokale Høyre-politikere har gått foran. Sånn vil det også være i neste valgperiode. Vi lover å stå klar med en rekke kandidater som har barn og unge som sin hjertesak, og som kjemper for ungdomsmedvirkning. Det vil Høyre gjøre fordi vi mener det riktig og viktig, ikke fordi vi må. At et lite mindretall av kommunene ikke har opprettet ungdomsråd, har ulike årsaker, men det trenger ikke å bety at ungdommen ikke blir hørt.

Vi behandler forslaget til ny kommunelov fordi vi ønsker å styrke det kommunale selvstyret. Da bør vi unngå å vedta forslag som i realiteten bidrar til det motsatte.

Heidi Greni (Sp) []: Komiteen er enig med regjeringen i at kommunene skal ha stor frihet til å etablere de organer de trenger, og stor frihet til å organisere virksomheten sin slik de ønsker. Når det gjelder hvem som skal kunne representere kommunene i det som etableres av kommunale foretak eller interkommunale selskap, er komiteen imidlertid uenig med departementet og kommunelovutvalget.

Vi støtter ikke forslaget om at medlemmer og varamedlemmer av kommunestyrer eller fylkesting ikke skal være valgbare til styrer for kommunale eller fylkeskommunale foretak. Det ville gitt kommunene og fylkene mye mindre handlingsrom enn det som er gjennom dagens lov, og det ville være en innskrenking av det kommunale selvstyret. Slik bør det ikke være når vi nå formålsfester nettopp det kommunale selvstyret.

Regjeringen viser til at en bør unngå at politikere får en dobbeltrolle gjennom å være styremedlem i et foretak som rapporterer til og skal kontrolleres av folkevalgte organer i kommuner eller fylkesting. Komiteen mener en slik dobbeltrolle godt kan håndteres gjennom habilitetsreglementet, som selvsagt skal følges.

Jeg mener det er viktig at styremedlemmer i foretak og i interkommunale selskap har de kommunale skoene på. De må kjenne kommunenes prioriteringer og mål for virksomheten. Det kan gjerne velges folk utenfor de folkevalgte organene, men det vil ikke være klokt å ekskludere folkevalgte politikere fra denne typen verv.

Kommunelovutvalgets forslag om å fjerne rådmannstittelen har ikke fått gjennomslag hos komiteen. Komiteen mener at det skal være opp til kommunene og fylkene om de vil bruke tittelen rådmann eller kommune-/fylkesdirektør som tittel på øverste administrative leder.

Personlig vil jeg advare mot å vrake rådmannstittelen. Det er et godt innarbeidet begrep, og jeg tror de mange kvinnelige rådmenn som vi heldigvis har, ikke opplever tittelen som særlig kjønnsdiskriminerende. Vi har andre innarbeidede titler, som jordmor og fylkesmann osv., som heller ikke ekskluderer noen fra de stillingene. Direktørtittelen brer seg i offentlig forvaltning. Jeg mener det ikke er en god utvikling, men at det mest dreier seg om å hente inn betegnelser som er innarbeidet i den private sektoren, og det ser jeg ikke hensikten med.

Senterpartiet er tilfreds med at det i kommuneloven nå innarbeides lovfesting av folkevalgtes rettigheter til ytelser under lønn og sykdom. De som har vervet som sin hovedbeskjeftigelse, skal ha samme velferdsytelser som lønnstakere. Det innføres også en bestemmelse om ettergodtgjøring til folkevalgte som i hovedsak har hatt sin hovedinntekt gjennom vervet. Regjeringen og regjeringspartiene mener det skal kunne søkes om ettergodtgjøring for seks måneder. Senterpartiet mener at kommunene bør fastsette regler for ettergodtgjøring slik at det er samme lengde som alminnelig oppsigelsestid.

Eirik Sivertsen (A) []: Kommuneloven kan du se på som kommunenes egen konstitusjon. Den gir rammene for både selvstyret og folkestyret. Et levende demokrati er helt avhengig av å endre seg med tiden. Derfor var det på høy tid at man nå fikk en ny lov.

En av de vesentlige tingene som loven drøfter, og som komiteen har vært opptatt av, er knyttet til åpenhet. Denne loven har en utvidelse av informasjonsplikten for kommunene, slik at den omfatter all kommunal virksomhet, uavhengig av hvor den er organisert. En samlet komité har også framhevet at åpenhet og informasjon om politiske prosesser er et viktig prinsipp i et demokrati. Jeg tror det blir helt vesentlig at man i Kommune-Norge nå stiller seg spørsmålet: Hva betyr det i 2018? Forholdet den enkelte innbygger har til informasjon, og hvilke forventninger man har til å kunne involveres og delta i prosesser, har endret seg betydelig.

Jeg mener kommunene bør anstrenge seg og legge til rette for levende distribusjon av kommunestyrets møter, f.eks. Det er ikke et poeng å lovfeste det, men for meg er det viktig å si fra Stortingets talerstol at jeg tror det er en forventning mange innbyggere har. Mange gjør det allerede. Noen har valgt ikke å gjøre det av forskjellige grunner. De bør kanskje tenke på om de kan gjøre det.

Hvordan gjør man dokumenter og beslutningsgrunnlag tilgjengelig på en moderne måte for innbyggerne? Hvordan organiserer man beslutningsprosesser, slik at innbyggerne faktisk både er orientert og har mulighet til å delta og involvere seg? Disse spørsmålene bør de nye kommunestyrene og fylkestingene drøfte umiddelbart etter valget i 2019.

Jeg er spesielt opptatt av barn og unges mulighet til å medvirke. Barn og unge i 2018 er opplyste mennesker. De er informert og ofte veldig ansvarlige – kanskje i motsetning til hvordan flere av oss i denne salen var da vi var så unge. Derfor kjøper ikke jeg argumentet om at begrunnelsen for at vi ikke skal lovfeste et minimumskrav for organer til barn og unges medvirkning, er at det er en inngripen i det lokale selvstyret. Denne loven har veldig mange bestemmelser som er en inngripen, og som begrenser det kommunale selvstyret. Overfor den gruppen som da ikke har stemmerett, og som har de minste ressursene til å ivareta sine egne interesser, bruker vi argumentet at det ikke er viktig nok til å gjøre en inngripen, mens vi på en lang rekke andre områder faktisk begrenser kommunenes egen organisasjonsmulighet. Jeg kjøper ikke det argumentet. Jeg mener regjeringspartiene har trukket streken på feil side. Jeg er glad for at det er flertall i salen for å gjøre noe annet. Jeg forventer at statsråden også på dette området følger opp med forskriftsarbeidet som følger til denne loven.

La meg bruke de siste sekundene til å si tusen takk til statsråden, som har satt folkevalgtes velferdsgoder og godtgjørelser på kartet. Det er et viktig arbeid.

Siri Gåsemyr Staalesen (A) []: I Oslo syder det av lokalt engasjement i alle bydelsutvalgene i våre 15 bydeler. Gjennom direktevalg har byens innbyggere mulighet til å stemme fram sine kandidater lokalt i bydelene. Derfor er sammensetningen av partiene ulik i alle de 15 bydelene.

Bydelsutvalgene har ansvar for store budsjett med en oppgaveportefølje som betyr mye for folk der de bor. Ett eksempel er Bydel Alna med nesten 50 000 innbyggere – den har et budsjett på nesten 2 mrd. kr og 1 700 dedikerte ansatte. Her har lokalpolitikere bl.a. gjennom lokale prioriteringer sikret full jordmor- og helsesøsterdekning i bydelen. Det er lokale prioriteringer som gjør at de er best i byen og gjør en forskjell for småbarnsforeldrene i bydelen.

Det å ha en lokalpolitiker man kan snakke lokale saker med, er av stor betydning – også i Oslo. Jeg heier på alle dem som legger ned mye frivillig arbeid for å skape gode, trygge nabolag i byen vår. Deres innsats i politikken betyr mye.

I ny kommunelov foreslår statsråd Mæland å begrense muligheten for bydelsutvalg til å oppnevne underutvalg, slik ordningen er i dag. Dette har vi i komiteen heldigvis fått ryddet opp i. Vi skal være takknemlig for alle de lokalpolitikerne som gir av sin fritid for å gjøre lokalsamfunnet sitt bedre. Og vi som er så heldige å få gjøre dette på heltid, bør ikke lage unødvendige hindringer for lokalt engasjement og lokal innsats. Derfor er jeg utrolig glad for det flertallet vi har fått til i komiteen, som åpner for fortsatt å kunne organisere bydelsutvalgene med underkomiteer, slik at de folkevalgte ute i bydelene kan jobbe for saker de brenner for, til det beste for dem som bor i deres nabolag.

Karin Andersen (SV) []: Jeg må følge litt opp saken om ungdomsråd. Jeg er helt enig i det representanten Sivertsen fra Arbeiderpartiet argumenterer med. Jeg synes det er veldig rare argumenter som kommer mot at vi skal eldreråd og råd for mennesker med funksjonsnedsettelser. Det har SV vært med og kjempet fram, men vi har vært veldig kritiske til at regjeringen også sier at det kan være ett og samme råd. Nei, det kan det ikke, for det er mennesker med helt forskjellige behov. Det er mange mennesker med funksjonsnedsettelser som er unge, og som slett ikke har de samme ønskene i livet som eldre har. Men ungdom er altså den gruppen som mangler inntekt og stemmerett og er helt avhengig av de kommunale tjenestene. Så det er jo i kommunens interesse at dette skjer.

Nå sier vi også at vi skal lage en kommunelov der vi skal ha mer medvirkning. Dette handler om å legge til rette for mer medvirkning – mer medvirkning i demokratiet framover. Så dette er bare positivt, og det er veldig rart at man problematiserer det overfor denne gruppen.

Så til dette som handler om innsyn i, og ikke tilsyn med, anbudsutsatte tjenester. Det er ikke tilsyn i den forstand at det er statlige tilsynsoppgaver SV snakker om. Vi snakker om at hvis man inngår en kontrakt om å forvalte skattebetalernes penger og utføre lovpålagte oppgaver, må man ha innsyn i å følge pengestrømmene, slik at pengene blir brukt til det man har skrevet kontrakt om. Det er viktig at man skal ha den forvaltningsmessige kontrollen som nå blir innført. SV er glad for det; det er bra at det er slik. Men det mangler en bit. Og erfaring viser at det er helt nødvendig.

Jeg håper at den innsynsbiten som nå blir gitt, kunne ha hindret noen av de skandalene vi har sett, f.eks. knyttet til renovasjon, at man selvfølgelig burde ha sett ved kontraktsinngåelsen at dette ikke holdt mål i det hele tatt. Men man må altså kunne følge disse pengestrømmene, for det er business. Og det er greit at det er business, men da må man også håndtere det som det, og skjønne at da er man ute etter å flytte penger på en måte der man maksimerer sin profitt.

SV ønsker ikke dette, men regjeringen ønsker det, derfor synes jeg det er rart at man nå så iherdig gjentar, også i forbindelse med kommuneøkonomien, at det er viktig at vi forvalter skattebetalernes penger riktig. Det kan da umulig være noe godt formål at vi inviterer folk til å betale skatt slik at pengene kan forsvinne ut, f.eks. til selskaper som lager strukturer med mange rare underselskaper, som til slutt havner i et eller annet skatteparadis, og ikke engang er med på dette spleiselaget som de henter pengene sine ut fra.

Willfred Nordlund (Sp) []: Kommuneloven er en viktig lov. Det er den loven som angir hvordan kommunene skal kunne utvikle gode lokalsamfunn, og hvordan innbyggerne skal ha sitt eget selvstyre og folkestyre. I den sammenhengen er det nesten forbløffende å se at vi i dag bruker mesteparten av tiden på å diskutere hvorvidt man skal lovfeste noe som i utgangspunktet er praksis i de aller, aller fleste kommuner, nemlig at man skal ha et medvirkningsorgan for ungdom. Jeg tror vel ungdommen, hvis de hadde hørt denne diskusjonen her i dag, ville ha sagt: Serr – hvor er vi kommet i dag?

For Senterpartiet handler dette om at man ønsker å ha et sterkt lokaldemokrati, og jeg er veldig glad for at flertallet i denne salen ser dette og faktisk går inn for at vi nå skal få lovfestet noe som i utgangspunktet er praksis. Og dersom det er sånn at regjeringen er usedvanlig bekymret for at det vil være 422 forskjellige måter å organisere medvirkningsorgan for ungdom på, har de adgang til å regulere dette i forskrift. I tillegg kan regjeringspartiene stemme for anmodningsforslaget om å få utarbeidet nasjonale retningslinjer som skal sikre at ungdom blir hørt, og hvordan man skal fremme disses syn.

Noen av representantene var inne på diskusjonen om etterlønn. Jeg tror jeg skal si så mye som at for Senterpartiet handler det om at man ønsker å advare mot at noen skal ordne seg ekstraordinære, gode ordninger. Det var for så vidt en debatt vi var inne på da vi snakket om statlig lederlønnspolitikk, og det er nok en debatt som kommer igjen senere. Men når man nå sørger for at ettergodtgjørelse blir en mulighet for dem som har hatt politikk som heltidsverv, legger man jo opp til at det skal være en viss sikring dersom man må gå av og ikke har annen jobb å gå til. Det er egentlig på lik linje med det å ha oppsigelsestid og er etter komiteens flertall noe som kan aksepteres og anses rimelig – mens regjeringspartienes forslag om å gå til seks måneder, etter Senterpartiets syn uten tvil må anses som urimelig, når man ser hva andre arbeidstakere må forholde seg til.

Det var flere som var innom at det er viktig at de ansatte i administrasjonen og de folkevalgte samarbeider. Er det noe denne regjeringen har vært opptatt av, så er det trepartssamarbeidet. Statsministeren har jo stått i denne salen og skrytt av det. Det er derfor forunderlig at regjeringen ikke ønsker å være med på å få utredet hvordan ansattes representasjon i oppgavefellesskap skal løses. Man skulle jo tro at hvis man ønsket et oppgavefellesskap for å løse større utfordringer på tvers av kommunene, skulle også ansattes rettigheter ønskes ivaretatt. Det registrerer jeg at regjeringspartiene ikke gjør.

Mari Holm Lønseth (H) []: Det er bra at Stortinget i dag i all hovedsak slutter seg til regjeringens forslag om den nye kommuneloven. Det blir lettere å finne fram for folk, folkevalgte og administrasjon.

Men i denne saken diskuterer vi også hvilke økonomiske ordninger folkevalgte i kommuner og fylkeskommuner skal ha. Det er ikke noe nytt for meg at særlig Arbeiderpartiet vingler i store, politiske spørsmål for tiden, men det overrasker meg hvor mye det egentlig er mulig å vingle når det kommer til etterlønn for politikere eller folk som har politikk som sin hovedbeskjeftigelse. I 2016 mente Arbeiderpartiet nemlig først at politikere som sitter på Stortinget, skulle ha krav på to års etterlønn, mens de i denne saken kutter adgangen til å få etterlønn for folk som har politikk som heltidsbeskjeftigelse, ned til tre måneder. Det skulle for øvrig vise seg at Arbeiderpartiets stemmegivning om to års etterlønn for stortingsrepresentanter var et såkalt arbeidsuhell, derfor sluttet Arbeiderpartiet seg til en mulighet for ett års etterlønn for stortingsrepresentanter. Men for Arbeiderpartiet er det tilsynelatende så stor forskjell mellom dem som sitter på heltid på Stortinget, og dem som sitter på heltid i kommuner og fylkeskommuner, at en kommunepolitiker aldri skal ha adgang til å få mer enn tre måneders etterlønn, kontra politikere på Stortinget, som altså skal ha adgang til ett års etterlønn.

Som folkevalgt har man ingen oppsigelsestid, og man har ikke noe stillingsvern. Man kan miste jobben, eller vervet sitt, over natta. Sånn skal det selvfølgelig fortsatt være, men at mange kan bli stående uten inntekt over natta og ikke ha mulighet til å kunne skaffe seg en ny jobb, kan også heve terskelen for at folk ønsker å påta seg folkevalgte verv. Derfor synes regjeringen og Høyre at det er helt rimelig at det skal kunne være mulig å få en etterlønnsordning på et halvt år for politikere på det lokale plan som har hatt politikk som sin heltidsbeskjeftigelse. Det er heller ikke en veldig unormal ordning for mange i det private næringslivet.

Det ville ha vært bedre om vi i dag vedtok en klar regel om at kommunene hadde mulighet til å gi et halvt års etterlønn, kontra en litt vag bestemmelse om alminnelig oppsigelsestid.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.