Stortinget - Møte tirsdag den 12. juni 2018

Dato: 12.06.2018
President: Tone Wilhelmsen Trøen

Innhold

Voteringer

Votering

Etter at det var ringt til votering, uttalte

presidenten: Da er vi klare til å gå til votering. Vi starter med sak nr. 2, som vi debatterte først i dag.

Votering i sak nr. 2

Presidenten: Under debatten er det satt fram i alt 14 forslag. Det er

  • forslagene nr. 1–7, fra Lise Christoffersen på vegne av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti

  • forslagene nr. 8–13, fra Lise Christoffersen på vegne av Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti

  • forslag nr. 14, fra Lise Christoffersen på vegne av Arbeiderpartiet

Det voteres over forslag nr. 14, fra Arbeiderpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge fram en stortingsmelding om sikring av utviklingshemmedes menneskerettigheter, der det foretas en kartlegging av om det er store forskjeller i praksis mellom kommuner og fylkeskommuner, når det gjelder skolefritidsordning/tilbud etter skoletid fra 4. årstrinn til og med videregående skole, herunder innhold i tjenestene og egenbetaling fra foreldrene, og gi en vurdering av i hvilken grad det er opplæringsloven eller lov om helse- og omsorgstjenester, som skal dekke slike tjenester, sett i lys av FN-konvensjonen om funksjonshemmedes rettigheter.»

Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Arbeiderpartiet ble bifalt med 53 mot 46 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 18.57.16)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 8–13, fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 8 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en Stortingsmelding om sikring av utviklingshemmedes menneskerettigheter der det legges vekt på tilrettelagt undervisning for utviklingshemmede elever i den ordinære skolen, herunder universell utforming av eksisterende skolebygg.»

Forslag nr. 9 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en Stortingsmelding om sikring av utviklingshemmedes menneskerettigheter der det legges vekt på at utviklingshemmede skal ha samme mulighet til å kjøpe og eie egen bolig som andre.»

Forslag nr. 10 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en Stortingsmelding om sikring av utviklingshemmedes menneskerettigheter der det legges vekt på å sikre at tjenesteapparatet for mennesker med utviklingshemming innehar tilstrekkelig kompetanse til at utviklingshemmede får likeverdige tjenester innenfor ulike samfunnsområder, på linje med alle andre.»

Forslag nr. 11 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en Stortingsmelding om sikring av utviklingshemmedes menneskerettigheter der det legges vekt på å sikre god koordinering av tjenestene til utviklingshemmede i overgangssituasjoner og mellom løpende tjenester, internt i kommunene, og mellom kommune, fylkeskommune og stat.»

Forslag nr. 12 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en Stortingsmelding om sikring av utviklingshemmedes rettigheter der det legges vekt på å sikre at FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) fullt ut skal gjennomføres på alle relevante samfunnsområder, blant annet gjennom en helhetlig tilnærming på departementsnivå for hvordan man skal nå politiske målsettinger for utviklingshemmede, og sikre en koordinert innsats.»

Forslag nr. 13 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en Stortingsmelding om sikring av utviklingshemmedes menneskerettigheter der det legges vekt på å sikre alle muligheter til å drive med meningsfylte fritidsaktiviteter og muligheter for livssynsutøvelse.»

Senterpartiet, Kristelig Folkeparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble bifalt med 53 mot 46 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 18.57.40)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:172 S (2017–2018) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Olaug V. Bollestad og Geir Jørgen Bekkevold om utviklingshemmedes rettigheter og likeverd og om tiltak som styrker de grunnleggende rettighetene til mennesker med utviklingshemming – vedtas ikke.

Presidenten: Det voteres alternativt mellom innstillingen og forslagene nr. 1–7, fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for tett involvering av funksjonshemmedes organisasjoner i alle ledd i prosessen under utarbeidelsen av regjeringens helhetlige strategi for likestilling av mennesker med nedsatt funksjonsevne, herunder faste kontaktpunkter med sektoransvarlige departementer.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en stortingsmelding med forslag til tiltak for at utviklingshemmede skal få oppfylt sine menneskerettigheter på lik linje med andre.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en Stortingsmelding om sikring av utviklingshemmedes menneskerettigheter der det legges vekt på utviklingshemmede rett til å uttrykke sin mening eller hevde sin rett på lik linje med andre.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en Stortingsmelding om sikring av utviklingshemmedes menneskerettigheter der det legges vekt på tiltak som sikrer utviklingshemmede retten til arbeid, herunder tilrettelagt yrkesfagutdanning.»

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en Stortingsmelding om sikring av utviklingshemmedes menneskerettigheter der det legges vekt på utviklingshemmedes rett til lik tilgang til helsetjenester av god kvalitet som resten av befolkningen.»

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringen oppheve den innstrammingen som har skjedd i utviklingshemmedes muligheter til å ta et andre år på folkehøgskole.»

Forslag nr. 7 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en Stortingsmelding om sikring av utviklingshemmedes menneskerettigheter der erfaringene med vergemålsloven gjennomgås og foreslå nødvendige lovendringer som sikrer den enkelte vergetrengendes medbestemmelse og rettssikkerhet.»

Kristelig Folkeparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslagene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble forslagene bifalt med 53 mot 46 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 18.58.29)

Votering i sak nr. 1

Presidenten: Under debatten er det satt fram to forslag. Det er

  • forslag nr. 1, fra Eigil Knutsen på vegne av Arbeiderpartiet

  • forslag nr. 2, fra Per Olaf Lundteigen på vegne av Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti

Det voteres over forslag nr. 2, fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen innen 1. oktober 2018 utarbeide og sette i kraft en forskriftsendring om at arbeidsmiljøloven fullt ut skal gjelde for petroleumsrelatert arbeid (herunder blant annet konstruksjon, rørlegging, vedlikehold og fjerning) som blir utført fra såkalte flerbruksfartøyer på norsk sokkel.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 80 mot 19 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 18.59.07)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Arbeiderpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget viser til den partssammensatte gruppen som vurderer regelverket for flerbruksfartøy, og ber regjeringen innen utgangen av 2018 komme tilbake til Stortinget med oppfølging av arbeidet med reguleringen av flerbruksfartøy.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti har varslet subsidiær støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Arbeiderpartiet ble med 51 mot 48 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 18.59.29)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre slikt

vedtak:

Meld. St. 12 (2017–2018) – Helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten – vedlegges protokollen.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Votering i sak nr. 3

Presidenten: Under debatten er det satt fram i alt fem forslag. Det er

  • forslagene nr. 1–3, fra Eigil Knutsen på vegne av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti

  • forslag nr. 4, fra Eigil Knutsen på vegne av Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti

  • forslag nr. 5, fra Per Olaf Lundteigen på vegne av Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti

Det voteres over forslag nr. 5, fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen endre § 17 (1) i forskrift om offentlig godkjenning av renholdsvirksomheter og om kjøp av renholdstjenester slik at bare godkjente renholdsvirksomheter lovlig kan tilby renholdstjenester til nærings- og privatmarkedet.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 81 mot 18 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 19.00.22)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 4, fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen øke kontrollvirksomheten overfor selgere og kjøpere av renhold for å motvirke svart arbeid.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 62 mot 37 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 19.00.42)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:198 S (2017–2018) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Hadia Tajik, Lise Christoffersen, Arild Grande og Eigil Knutsen om å styrke godkjenningsordningen for renhold – vedtas ikke.

Presidenten: Det voteres alternativt mellom innstillingen og forslagene nr. 1–3, fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fjerne § 17 (2) i forskrift om offentlig godkjenning av renholdsvirksomheter og om kjøp av renholdstjenester.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen etablere en felles informasjonsportal for renholdsbransjen som bidrar til at det blir enkelt å velge seriøst, og der alle berørte offentlige etater og relevante aktører fra bransjen presenterer sine ressurser samordnet, oversiktlig og brukervennlig.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at det i sanntid fremgår i Renholdsregisteret hvilke personer som er godkjent for lovlig å tilby renholdstjenester.»

Kristelig Folkeparti har varslet støtte til innstillingen.

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslagene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble innstillingen bifalt med 51 mot 48 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 19.01.22)

Votering i sak nr. 4

Presidenten: Under debatten er det satt fram tre forslag. Det er

  • forslag nr. 1, fra Per Olaf Lundteigen på vegne av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti

  • forslag nr. 2, fra Arild Grande på vegne av Arbeiderpartiet

  • forslag nr. 3, fra Tore Storehaug på vegne av Kristelig Folkeparti

Forslag nr. 1, fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å forbedre allmenngjøringsordningen og gjøre den enklere å ta i bruk ved å forenkle dokumentasjonskravet, snu dokumentasjonskravet ved allerede vedtatte allmenngjøringsvedtak og utvide perioden for allmenngjøring.»

Det voteres alternativt mellom dette forslaget og komiteens innstilling.

Kristelig Folkeparti har varslet støtte til innstillingen.

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:199 S (2017–2018) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Hadia Tajik, Arild Grande, Lise Christoffersen, Eigil Knutsen, Arve Sigmundstad, Svein Roald Hansen og Siv Henriette Jacobsen om å forbedre allmenngjøringsordningen – vedtas ikke.

Votering:

Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble innstillingen bifalt med 51 mot 48 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 19.02.25)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 2, fra Arbeiderpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen evaluere allmenngjøringsordningen som grunnlag for å fremme forslag om forbedringer av allmenngjøringsreglene.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti har varslet subsidiær støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Arbeiderpartiet ble med 51 mot 48 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 19.02.50)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 3, fra Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen om å legge frem en sak med evaluering av allmenngjøringsordningen og vurdere å fremme forslag til forbedringer i denne ordningen.»

Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt har varslet subsidiær støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Kristelig Folkeparti ble bifalt med 51 mot 47 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 19.03.11)

Votering i sak nr. 5

Presidenten: Under debatten er det satt fram i alt åtte forslag. Det er

  • forslagene nr. 1–6, fra Arild Grande på vegne av Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti

  • forslag nr. 7, fra Per Olaf Lundteigen på vegne av Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti

  • forslag nr. 8, fra Tore Storehaug på vegne av Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti

Det voteres over forslag nr. 7, fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sette i gang et lovarbeid med å regulere franchise som organisasjonsform, som også vil medføre at franchisegivers ansvarsområder tydeliggjøres, og som styrker franchisetakers rettigheter.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 79 mot 20 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 19.03.57)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:204 S (2017–2018) – Representantforslag fra stortingsrepresentant Bjørnar Moxnes om å sikre tryggere arbeidsforhold for franchisetakere og ansatte i franchisevirksomheter – vedtas ikke.

Presidenten: Det voteres alternativt mellom innstillingen og forslagene nr. 1–6, fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge frem sak om endring av arbeidsmiljøloven som tydeliggjør arbeidsgiver-ansvaret i franchise, konsern og liknende organiseringer. Forslaget skal sikre at den som har styringsrett, og gjennom dette reelt sett er arbeidsgiver, også får retter og plikter som arbeidsgiver i henhold til arbeidsmiljøloven.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag som sikrer en statistisk registrering av franchisetakere innenfor hvert franchisekonsept, herunder en vurdering av om plikten til registrering i tillegg til å ligge på franchisegiver også skal pålegges franchisetakers virksomhet.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede registreringsplikt i Brønnøysundregistrene for franchiseforetakene. Registreringen må som minimum inneholde oversikt over franchisetakere, kjedetilknytning med angitt kontraktstidsrom, samt antall ansatte.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag for å sikre ansatte representasjon i franchisegivers styrende organer, for å få innsyn og medbestemmelse, på lik linje med andre virksomheter og selskapsformer.»

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen vurdere behovet for et solidaransvar for franchisegiver hva gjelder utestående lønn og andre forpliktelser overfor ansatte ved konkurs for franchisetaker og lignende, og komme tilbake til stortinget på egnet måte.»

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag for å sikre franchisetakers rettigheter opp mot franchisegiver, herunder utrede behovet for en franchiselov som gir franchisegiver opplysningsplikt overfor franchisetakere og potensielle franchisetakere med plikt til å gi følgende informasjon:

  • – Antall franchisetakere (og andre virksomheter, som selveide butikker eller flere butikker drevet av samme franchisetaker) franchisegiver har innenfor samme og tilsvarende konsept.

  • – Hvor andre franchisetakere er lokalisert i en omkrets på 50 kilometer fra der franchisetaker skal etableres.

  • – Historikk med oversikt over økonomisk resultat i de samme eller tilsvarende lokaler som der franchisetaker skal etablere seg.

  • – Oversikt over franchisetakere i samme konsepts økonomiske resultater.

  • – Oversikt over konkurser og eventuelle tvistesaker med løsning de siste 5 år innenfor franchisegivers område.

  • – Franchisekontraktenes innhold som direkte angår lønns- og arbeidsvilkår for franchisetaker og ansatte, og kontraktsbestemmelser som har økonomiske konsekvenser for daglig drift. Disse opplysningene kan ikke pålegges taushetsplikt. Åpenhet og innsyn i franchisekontrakter kan ikke straffes med sanksjoner fra franchisegiver.

  • – Utredningen bør også vurdere om det er rimelig at franchisegiver ensidig skal kunne ha rett til å si opp franchisetaker ved avtalens utløp, for eksempel 5 år, slik avtaler ofte har bestemmelser om nå.»

Senterpartiet har varslet subsidiær støtte, og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til innstillingen.

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslagene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble innstillingen bifalt med 61 mot 37 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 19.04.45)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 8, fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringa greie ut omfang og særtrekk ved organiseringar som franchise, konsern og liknande, med vekt på arbeidsgivaransvar og arbeidstakar sine rettar samt franchisetakar sin posisjon overfor franchisegivar.»

Samtlige partier har nå varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti ble enstemmig bifalt.

Votering i sak nr. 6

Presidenten: Under debatten er det satt fram i alt 13 forslag. Det er

  • forslagene nr. 1–4, fra Lise Christoffersen på vegne av Arbeiderpartiet

  • forslagene nr. 5 og 6, fra Per Olaf Lundteigen på vegne av Senterpartiet

  • forslagene nr. 7, 8 og 10, fra Solfrid Lerbrekk på vegne av Sosialistisk Venstreparti

  • forslagene nr. 11–14, fra Bjørnar Moxnes på vegne av Rødt

Det voteres over forslag nr. 11, fra Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen om å oppheve forskrift om medleverordninger mv., slik at virksomhetene i stedet for å bruke forskriften benytter adgangen til å inngå avtale med fagforening med innstillingsrett eller søke Arbeidstilsynet, jf. arbeidsmiljøloven § 10-12 fjerde til syvende ledd.»

Sosialistisk Venstreparti har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Rødt ble med 93 mot 6 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 19.05.39)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 12, fra Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at arbeidstakers adgang til å trekke tilbake samtykket til ukentlig arbeidstid ut over 48 timer også må gjelde for dem som lever på eller i tilknytning til institusjonen. Adgangen til å trekke tilbake samtykket må ikke innebære krav til begrunnelse.»

Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Rødt ble med 92 mot 7 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 19.05.59)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 13 og 14, fra Rødt.

Forslag nr. 13 lyder:

«Stortinget ber regjeringen om å evaluere helseeffekter av arbeidstidsordninger som følger forskrift om medleverordninger mv. over lang tid.»

Forslag nr. 14 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede hvor grensen for maksimal ukentlig arbeidstid skal settes for arbeidstakere som blir berørt av forskrift om medleverordninger mv., og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Rødt ble med 61 mot 37 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 19.06.20)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 5, fra Senterpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at forskrift om medleverordninger mv. blir praktisert slik at dagens avtale mellom arbeidstakerorganisasjonene og staten også skal gjelde for private aktører/institusjoner.»

Sosialistisk Venstreparti og Rødt har varslet subsidiær støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Senterpartiet ble med 82 mot 17 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 19.06.40)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 6, fra Senterpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en oversikt over hvor mange arbeidstakere som er berørt av forskriften.»

Arbeiderpartiet har varslet støtte til forslaget.

Sosialistisk Venstreparti og Rødt har varslet subsidiær støtte.

Votering:

Forslaget fra Senterpartiet ble med 52 mot 47 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 19.07.00)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 7, 8 og 10, fra Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 7 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om endringer i forskrift om arbeidstid i institusjoner som har medleverordninger slik at den er tilpasset de ideelle rus- og barnevernskollektivene som forskriften i utgangspunktet var tiltenkt.»

Forslag nr. 8 lyder:

«Stortinget ber regjeringen reversere utvidelsen av forskriften fra 2016.»

Forslag nr. 10 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge til i forskrift om medleverturnus at alle former for arbeidstid skal godkjennes av enten fagforening med innstillingsrett eller Arbeidstilsynet.»

Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti ble med 92 mot 7 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 19.07.22)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 1–4, fra Arbeiderpartiet.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen så raskt som mulig foreta en kvalitativ evaluering av konsekvensene av utvidelsen av medleverordningen, både når det gjelder etterlevelse av lov- og forskriftsbestemmelsene om hviletid, arbeidstid og helse, miljø og sikkerhet ved disse turnusene.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen å innarbeide i medleverforskriften at det skal foretas en evaluering hvert år, slik det vanligvis blir lagt inn i arbeidstakerorganisasjonenes godkjenning av søknader etter arbeidsmiljølovens § 10-12 (4).»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen i en evaluering av medleverforskriften også utrede hvor mange arbeidstakere som blir berørt av forskriften, og i hvilken grad medleverordninger etter forskriften lar seg erstatte av avtaler med fagforeninger med innstillingsrett og/eller ved søknad til Arbeidstilsynet.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen så raskt som mulig og på egnet måte melde tilbake til Stortinget om når den har tenkt å sette i gang den varslede evalueringen av medleverforskriften og om når og hvordan den har planlagt at resultatene skal forelegges Stortinget.»

Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Arbeiderpartiet ble med 62 mot 37 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 19.07.43)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:201 S (2017–2018) – Representantforslag fra stortingsrepresentant Bjørnar Moxnes om å oppheve medleverforskriften for å sikre bedre arbeidsforhold i barnevernet og andre omsorgstjenester – vedtas ikke.

Presidenten: Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 52 mot 47 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 19.08.16)

Votering i sak nr. 7

Presidenten: Under debatten er det satt fram i alt tre forslag. Det er

  • forslagene nr. 1 og 2, fra Lise Christoffersen på vegne av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti

  • Forslag nr. 3, fra Per Olaf Lundteigen på vegne av Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti

Det voteres over forslag nr. 3, fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringa leggje fram forslag til endringar i lov eller forskrift for å realisera hamnearbeidarar sin fortrinnsrett gjennom ILO-konvensjon 137.»

Arbeiderpartiet og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 52 mot 47 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 19.08.53)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:206 S (2017–2018) – Representantforslag frå stortingsrepresentantane Per Olaf Lundteigen, Sigbjørn Gjelsvik, Sandra Borch, Ole André Myhrvold, Liv Signe Navarsete og Siv Mossleth om å sikra fortrinnsretten for hamnearbeidarane – vedtas ikke.

Presidenten: Det voteres alternativt mellom innstillingen og forslagene nr. 1 og 2, fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen etter samarbeid med partene, legge frem forslag til endringer i lov eller forskrift, som sikrer at Norge oppfyller sine forpliktelser etter ILO-konvensjon 137.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at forslag til endringer i lov eller forskrift omfatter en definisjon av begrepene havnearbeid og havnearbeidere, etablering av et register over havnearbeidere som anses omfattet av konvensjonen, og en gjeninnføring av fortrinnsretten for etablerte havnearbeidere.»

Kristelig Folkeparti har varslet støtte til innstillingen.

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslagene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble innstillingen bifalt med 53 mot 46 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 19.09.37)

Votering i sak nr. 8

Presidenten: Under debatten er det satt fram i alt tre forslag. Det er

  • forslag nr. 1, fra Eigil Knutsen på vegne av Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti

  • forslagene nr. 2 og 3, fra Per Olaf Lundteigen på vegne av Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti

Det voteres over forslag nr. 2, fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen påse at norske tariffavtaler og norsk arbeidslivslovgivning gis forrang fremfor Norges forpliktelser som vil kunne inngå i EUs arbeidsmarkedsbyrå ELA (European Labour Authority).»

Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 81 mot 18 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 19.10.17)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 3, fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen gi sin vurdering av om norske tariffavtaler og norsk arbeidslivslovgivning kan gis forrang fremfor EØS-avtalens regler.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 81 mot 18 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 19.10.36)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen avklare om deltakelse i EUs arbeidsmarkedsbyrå ELA innebærer en styrking eller en svekkelse av vår evne til å bekjempe sosial dumping og arbeidslivskriminalitet i Norge, samt om det styrker eller svekker vår evne til å sikre fremtiden til den norske arbeidslivsmodellen med vekt på trepartssamarbeidets rolle i arbeidslivet.

Disse forhold må avklares før en eventuell sak om EUs arbeidsmarkedsbyrå ELA fremmes for Stortinget.

Regjeringen må understreke overfor EU at forslag som innebærer en svekkelse av norsk evne til selv å regulere forhold i arbeidslivet gjennom lov eller trepartssamarbeid, vil medføre at Norge reserverer seg.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 62 mot 37 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 19.10.56)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:208 S (2017–2018) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Per Olaf Lundteigen, Sigbjørn Gjelsvik, Geir Adelsten Iversen, Kjersti Toppe og Siv Mossleth om at norske tariffavtaler og norsk arbeidslivslovgivning gis forrang framfor EUs arbeidsmarkedsbyrå ELA (European Labour Authority) – vedtas ikke.

Presidenten: Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 82 mot 16 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 19.11.35)

Votering i sak nr. 9

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Stortinget ber regjeringen utrede og fremme forslag om endringer i tobakksskadeloven med mål om å hindre at en ny generasjon blir avhengig av tobakk, og mål om å gjøre flere arenaer i samfunnet tobakksfrie og å styrke vernet mot passiv røyking.

Presidenten: Fremskrittspartiet har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 79 mot 18 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 19.12.05)

Votering i sak nr. 10

Presidenten: Under debatten har Sheida Sangtarash satt fram et forslag på vegne av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at rettsgenetiske oppgaver fortsatt håndteres av offentlige aktører.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 51 mot 48 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 19.12.48)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:
I

Stortinget ber regjeringen så raskt som mulig legge til rette for at Rettsgenetisk senter (RGS) ved UiT Norges arktiske universitet kan utføre DNA-analyser for bruk i strafferettspleien.

II

Stortinget ber regjeringen sørge for at Rettsgenetisk senter (RGS) forblir underlagt UiT Norges arktiske universitet, slik at dette blir et uavhengig fagmiljø, og at sammenhengen mellom forskning, utdanning og praktisk rettet analysearbeid blir ivaretatt.

III

Stortinget ber regjeringen legge til rette for at man utvikler og utvider dagens tekniske IKT-løsninger, slik at politiet/Kripos kan kommunisere med flere leverandører av rettsgenetiske tjenester.

IV

Stortinget ber regjeringen legge til rette for at Rettsgenetisk senter (RGS) kan levere fra 10 til 25 prosent av de analysene det er behov for.

Presidenten: Det voteres først over IV.

Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre har varslet at det vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 54 mot 45 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 19.13.11)

Presidenten: Det voteres over I, II og III.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Votering i sak nr. 11

Presidenten: Under debatten er det satt fram to forslag. Det er

  • forslag nr. 1, fra Kjersti Toppe på vegne av Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti

  • forslag nr. 2, fra Olaug Bollestad på vegne av Kristelig Folkeparti

Det voteres over forslag nr. 2, fra Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for at det ikke lenger er plikt til umiddelbar journalføring etter behandling i psykisk helsevern, slik at det ikke gis umiddelbart elektronisk innsyn.»

Votering:

Forslaget fra Kristelig Folkeparti ble med 93 mot 6 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 19.13.50)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at alle journaler for barn under tolv år automatisk skal være sperret for elektronisk innsyn via helsenorge.no, men at behandlere kan åpne slik tilgang når det vurderes hensiktsmessig og trygt.»

Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 82 mot 17 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 19.14.08)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:184 S (2017–2018) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Karin Andersen, Petter Eide og Nicholas Wilkinson om å stoppe direkte elektronisk innsyn i barns psykisk helse-journaler – vedtas ikke.

Presidenten: Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet at de vil stemme imot.

Kjersti Toppe (Sp) (frå salen): Senterpartiet skal røysta imot.

Presidenten: Senterpartiet skal også stemme imot. Da blir det Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt som skal stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 81 mot 18 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 19.14.55)

Votering i sak nr. 12

Presidenten: Under debatten er det satt fram i alt tre forslag. Det er

  • forslagene nr. 1 og 2, fra Ingvild Kjerkol på vegne av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti

  • forslag nr. 3, fra Kjersti Toppe, på vegne av Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti

Det voteres over forslag nr. 3, fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at informasjon knyttet til nasjonale sikkerhetsinteresser blir driftet og lagret i Norge.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 79 mot 20 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 19.15.34)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:197 S (2017–2018) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kjersti Toppe, Emilie Enger Mehl, Per Olaf Lundteigen, Nicholas Wilkinson, Torgeir Knag Fylkesnes og Mona Fagerås om å be regjeringen definere grunnleggende IKT-infrastruktur i helseforetakene inn under sikkerhetsloven – vedtas ikke.

Presidenten: Det voteres alternativt mellom innstillingen og forslagene nr. 1 og 2, fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen definere grunnleggende IKT-infrastruktur i helseforetakene inn under krav i sikkerhetsloven om skjermingsverdig informasjon.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at outsourcing og drift av kritiske nasjonale IKT-tjenester og -systemer i helsesektoren avsluttes, og at nye avtaler ikke kan inngås.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslagene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med innstillingen bifalt med 50 mot 49 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 19.16.20)

Votering i sak nr. 13

Presidenten: Under debatten har Kjersti Toppe satt fram et forslag på vegne av Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre kvaliteten i spesialistutdanningen for leger gjennom standardisering og nasjonale krav til læringsaktiviteter.»

Det voteres alternativt mellom dette forslaget og komiteens innstilling.

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Stortinget ber regjeringen sikre kvaliteten i spesialistutdanningen for leger gjennom nasjonalt standardiserte læringsaktiviteter, og følge opp at de regionale helseforetakene legger anbefalt antall læringsaktiviteter, benevnt som prosedyrelistene, til grunn for å sikre grunnleggende og lik kompetanse for alle legespesialister som utdannes i Norge

Presidenten: Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti ble innstillingen bifalt med 76 mot 23.

(Voteringsutskrift kl. 19.17.08)

Votering i sak nr. 14

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre slikt

vedtak:

Stortinget samtykker i at Helse- og omsorgsdepartementet får fullmakt til å gjere endringar i løyvingane til dei regionale helseføretaka, kommunane og trygderefusjonane for legehjelp, psykologhjelp og fysioterapi frå 1. juli 2018. Endringane vil bli gjorde på bakgrunn av forhandlingane med Den norske legeforening og Norsk psykologforening og Norsk Fysioterapeutforbund, Norsk Manuellterapeutforening og Privatpraktiserende Fysioterapeuters Forbund.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Forrige kapittel
Neste kapittel