Stortinget - Møte tirsdag den 5. februar 2019 *

Dato: 05.02.2019
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 146 S (2018–2019), jf. Dokument 8:242 S (2017–2018))

Innhold

*) Referatet er foreløpig, ikke korrekturlest.

Sak nr. 3 [12:02:10]

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ingvild Kjerkol, Tuva Moflag, Tellef Inge Mørland, Elise Bjørnebekk-Waagen og Tore Hagebakken om å utrede og utarbeide forslag til lovhjemmel slik at kommuner som ønsker det, kan forsøke en ordning med obligatorisk innkalling til MMR-vaksinering (Innst. 146 S (2018–2019), jf. Dokument 8:242 S (2017–2018))

Talere

Presidenten: Etter ynske frå helse- og omsorgskomiteen vil presidenten føreslå at taletida vert avgrensa til 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa.

Vidare vil presidenten føreslå at det – innanfor den fordelte taletida – vert gjeve anledning til inntil fem replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og at dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.

– Det er vedteke.

Sylvi Listhaug (FrP) []: Representanten Bruun-Gundersen, som er saksordfører, er forhindret fra å være til stede, så jeg holder innlegget for henne.

Blant annet som følge av innvandring fra land med dårlig vaksinasjonsdekning er meslinger i sterk framvekst i Europa. Ifølge Verdens helseorganisasjon steg antall personer som er smittet, med 400 pst. i 2017. I Norge er det likevel god vaksinasjonsdekning, og de fleste norske foreldre slutter lojalt opp om det offentlige barnevaksinasjonsprogrammet. Barn som kommer fra utlandet, inkludert flyktninger og asylsøkere, inkluderes i barnevaksinasjonsprogrammet på lik linje med alle andre barn. Disse følges opp på samme måte – med tilbud om vaksiner de ikke allerede har mottatt.

Arbeiderpartiet foreslår i representantforslaget at de kommunene som ønsker det, skal gis mulighet for obligatorisk innkalling til MMR-vaksinering. Det vises til at Oslo kommune lenge har ønsket å gjennomføre et prøveprosjekt med obligatorisk innkalling til vaksinasjon av barn under 16 år. Forslaget fra Arbeiderpartiet tar ikke til orde for obligatorisk vaksinering av barn. Meg bekjent er det ingen partier som gjør det i dag. Jeg har derfor problemer med å se at forslaget om obligatorisk innkalling vil ha noen praktiske konsekvenser, ettersom alle barn blir rutinemessig innkalt til kontroll hos helsestasjons- og skolehelsetjenesten i dag.

Landsgruppen av helsesøstre har vært kritisk til forslaget slik det foreligger. Det er viktig å lytte til førstelinjetjenesten. Landsgruppen av helsesøstre viser til at Norge har rekordhøy vaksinasjonsdekning, og at den har vært stigende de siste årene. Vi ser også at nasjonale retningslinjer for helsestasjons- og skolehelsetjenesten ble evaluert og oppdatert i august 2018, og her er det en sterk anbefaling om regelmessig innkalling til helsekontroll og hjemmebesøk.

Kommunene har allerede det verktøyet de trenger for å sikre god vaksinasjonsdekning. Ved Nasjonalt vaksinasjonssenter, SYSVAK, tas det to ganger i året ut kvalitetslister fra systemet for vaksinasjonskontroll, henholdsvis ved 2-, 8- og 15-årsalder. Listene sendes til helsestasjonene i den enkelte kommune med formål om å følge opp de barna som ikke har fulgt vaksinasjonsprogrammet, med tilbud om manglende vaksine.

All den tid ingen partier har foreslått obligatorisk vaksinasjon av barn, har Fremskrittspartiet vanskelig for å se den praktiske konsekvensen av forslaget. Kommunen har allerede brede virkemidler, og vaksinasjonsdekningen i Norge er generelt god. Vi slutter oss til Landsgruppen av helsesøstres innvending om at det er uklart hvilke tvangsmidler forslagsstillerne eventuelt ønsker å bruke for å håndheve en obligatorisk innkalling. Uten slike tvangsmidler vil forslaget etter vårt syn ikke innebære noen praktisk endring fra dagens system.

Elise Bjørnebekk-Waagen (A) []: Barnevaksinasjonsprogrammet er en rettighet for alle barn, uansett hvor de bor, uansett bakgrunnen til foreldrene. Det er – som det er blitt sagt tidligere her – høy oppslutning om barnevaksinasjonsprogrammet. Som vi kan lese av innstillingen, er det også bred politisk tilslutning til nettopp dette.

Ifølge WHO er meslinger i sterk framvekst i Europa. Utviklingen i land rundt oss gjør at vi mener det er behov for en mer aktiv føre-var-holdning. Når foreldre takker nei til å vaksinere barna sine, reduseres flokkbeskyttelsen, og de som er forhindret fra å bli vaksinert – på grunn av sykdom eller andre helsetilstander – utsettes for en unødvendig risiko.

Oslo kommune har lenge ønsket å gjennomføre et prøveprosjekt med obligatorisk innkalling til vaksinasjon av barn under 16 år. Vaksinedekningen varierer mellom bydeler. I 2016 var den i én bydel på 94 pst., i en annen på 77 pst. Folkehelseinstituttet er tydelig på at for å forebygge epidemier av meslinger er vi avhengig av at 95 pst. av befolkningen er fullvaksinert. Vaksineandelen er for lav enkelte steder, og de som lar være å vaksinere barna sine, setter også andre barn i fare. Kommer dekningsgraden under en viss prosent, kan hele folkehelsen settes i fare.

For å forebygge og redusere ulikheten i vaksinasjonsgrad mellom bydeler mener Arbeiderpartiet at det bør gjøres mulig å gjennomføre prøveprosjekt med obligatorisk innkalling til MMR-vaksinasjon. Det vil også være nyttig for å innhente mer kunnskap og erfaringer, som vi også kan bruke til å styrke barnevaksinasjonsprogrammet.

Som det er blitt sagt tidligere her, handler ikke forslaget om obligatorisk vaksinasjon, men om obligatorisk innkalling. Jeg tror det vil være nyttig. Det kan ses som en sterkere anmodning om å benytte seg av dagens vaksinetilbud, og dyktig helsepersonell kan bidra med faktabasert samtale om hva vaksinasjonen innebærer.

I flere land rundt oss vokser skepsisen til vaksiner. WHO var godt i rute med målet om å utrydde meslinger innen 2010, slik de klarte det med kopper i 1979. Men vaksinepropagandaen har satt en stopper. Det burde være i vår felles interesse å innhente mer kunnskap gjennom å gjøre et slikt prøveprosjekt mulig.

Presidenten: Skal representanten ta opp forslag?

Elise Bjørnebekk-Waagen (A) []: Ja.

Presidenten: Då har representanten Elise Bjørnebekk-Waagen teke opp forslaget frå Arbeidarpartiet.

Kjersti Toppe (Sp) []: Det er bekymringsfullt at meslingar er i sterk framvekst i Europa. Meslingar kan gi alvorlege tilleggssjukdomar, og mange barn kan oppleva nedsett immunforsvar i fleire år etter utbrotet. Vi veit ikkje kor heldige vi er som no har tilgjengeleg vaksine mot meslingar. Eg hadde sjølv meslingar da eg var lita – det hadde jo alle den gongen – og eg hugsar at eg var veldig dårleg. Eg er glad for at mine ungar får vaksine og slepp slik sjukdom, og at det er god vaksinedekning i Noreg, og eg er glad for at norske foreldre sluttar lojalt opp om det offentlege barnevaksinasjonsprogrammet.

Folkehelseinstituttet si anbefaling er at minst 95 pst. av befolkninga bør vera fullvaksinert for at vi skal kunna førebyggja epidemiar, og det nivået har vi klart i Noreg til no. I andre land, som i Frankrike og Italia, er det innført obligatorisk vaksinasjon for alle vaksinar i barnevaksinasjonsprogrammet frå 2018. Eg vil åtvara mot at vi tenkjer slik i Noreg, for det finst ingen haldepunkt for at obligatorisk vaksinasjon gir høgare vaksinasjonsdekning. Landsgruppen av helsesøstre viser til at helsestasjon og skulehelseteneste er eit frivillig tilbod som er basert på tillit, og det å innføra obligatorisk vaksinering er i strid med dette frivilligheitsprinsippet og òg prinsippet om at helsehjelp skal vera samtykkebasert. Dei kan heller ikkje sjå kva sanksjonar ein kan tenkja seg utan å rokka ved familiar sin tillit til helsetenesta.

I dag har familiar plikt til å medverka til helsekontroll for barn, og gjennom barnevaksinasjonsprogrammet SYSVAK har kommunar og bydelar oversikt over kva personar som manglar vaksinasjon. Slik kan helsetenesta i dag kalla inn og følgja opp det enkelte barn som manglar vaksine. Alle barn vert frå fødselen innkalla jamleg til konsultasjon og vaksinasjon gjennom dette barnevaksinasjonsprogrammet.

Så kva er det eigentleg Arbeidarpartiet føreslår i dag? Dei føreslår ikkje obligatorisk vaksinasjon. Dei føreslår «obligatorisk innkalling» til vaksinasjon. Men kva betyr det? For alle barn vert jo innkalla jamleg til konsultasjon og til vaksinasjon. Er det obligatorisk oppmøte Arbeidarpartiet meiner? Og kva skal dei endra i smittevernlova og forskrifter for å få dette til? Eg forstår altså ikkje forslaget. Og så koplar dei helsehjelp opp mot bruk av sanksjonar. Det meiner eg er oppsiktsvekkjande, og Senterpartiet støttar ikkje eit slikt prinsipp i norsk helseteneste. Vi er einige med Landsgruppen av helsesøstre i at god informasjon er det beste verkemiddelet for å betra vaksinasjonsdekninga i Noreg.

Med dette fremjar eg Senterpartiet og SV sitt alternative forslag.

Presidenten: Representanten Kjersti Toppe har teke opp det forslaget ho viste til.

Sheida Sangtarash (SV) []: Jeg vil først takke statsråden for utfyllende svarbrev, som belyser viktige momenter i saken.

Det er ingen tvil om at noe av det viktigste er å sikre høy vaksinasjonsgrad – det tror jeg vi alle er enige om. Det å sikre at flere vaksinerer seg, er særdeles viktig. Vi kjenner jo alle noen som er i risikogruppen eller har dårlig immunforsvar, eller som ikke kan vaksinere seg. Vi har et stort ansvar for å beskytte disse gruppene. Så la det ikke være noen tvil om hvor SV står, eller om vårt engasjement i denne saken.

I Norge er vaksinasjonsgraden fortsatt høy, og det er bra. Jeg vil støtte intensjonen i Arbeiderpartiets forslag, men samtidig vil jeg være veldig forsiktig med å gjøre dette obligatorisk. I likhet med Senterpartiet forstår jeg ikke helt hvor Arbeiderpartiet vil med forslaget. Studier viser at det ikke er noen direkte sammenheng mellom graden av påbud og graden av deltakelse. Vi slutter oss derfor til Landsgruppen av helsesøstre og Folkehelseinstituttet, at det er andre og mer effektive virkemidler som bør prioriteres. Det er utrolig viktig å ha mer informasjon om hvilke grupper som ikke vaksinerer seg i dag, og om hvordan vi kan nå disse gruppene. Derfor ønsker vi en utredning som retter seg mot nettopp dette, for å finne målgruppene, årsakene og riktige tiltak.

Sveinung Stensland (H) []: Jeg vil ikke unne noen opplevelsen av å våke over et dødssykt barn, der en ikke vet utgangen av og ikke ser en ende på sykdommen, der en er usikker på om infeksjonen vinner eller om kroppen vinner. Det vekker følelser som ikke er til å beskrive. Derfor er jeg glad for at vi i Norge har et sterkt vern mot infeksjonssykdommer. For et par generasjoner siden var det infeksjonssykdommer en kunne dø av, i dette landet. En rift i fingeren kunne bety amputasjon og det som verre var. Vi var faktisk helt uten hjelp mot infeksjonene. Vaksinene har utryddet én sykdom, kopper, men vi har også slått ned ganske mange andre sykdommer. Snakker vi med generasjonen før oss, kan de fortelle om tuberkulosens herjinger og om polio, som red Norge som en mare.

Likevel har vi altså krefter i Norge som forfekter vaksinemotstand, som mener at sykdom er sunt, som mener at det er bra for barn å oppleve disse sykdommene vi vaksinerer imot. Jeg vil gjerne oppfordre dem til å finne fram den personen som har blitt bedre og sterkere av å gjennomgå tuberkulose, som har kommet godt ut av polio, som har sett at kikhoste og meslinger har gitt dem et bedre liv. Dette er kjetteri som bør bekjempes. Men det bør ikke bekjempes med påbud, det bør bekjempes med kunnskap og holdninger, og det må være holdningene til alle oss som er opptatt av det beste, som vinner over dem som forfekter sitt forkvaklede syn. Jeg tror ikke flere påbud er veien å gå, med unntak av for helsepersonell som jobber med syke mennesker. Vi må kunne forvente at de blir vaksinert.

Jeg vil takke Arbeiderpartiet for at de sammen med oss er opptatt av å få opp vaksinedekningen, men jeg skjønner ikke dette forslaget, i likhet med representanten Toppe. Jeg skjønner ikke sanksjonsmulighetene en peker på, som f.eks. å nekte folk å reise til områder med utbrudd. Hvordan skal det håndheves? En kommune kan jo kalle inn folk til vaksinasjon, og de gjør det, det er ikke det som er problemet. Problemet er at vi har folk i Norge som mener at vaksiner er skadelig. Problemet er at vi har folk i Norge som mener at det er en sammenheng mellom vaksiner og utvalgte sykdommer. Problemet er at vi har folk som Donald Trump, som mener at Wakefield hadde et poeng når han pekte på sammenhengen mellom trippelvaksinen og autisme, noe Lancet, som publiserte den ulykksalige studien, har benektet gang etter gang og beklaget.

Vi vinner ikke denne kampen med flere påbud og reguleringer. Vi vinner denne kampen med god folkeopplysning og ved at vi sammen står opp mot det meningsløse.

Statsråd Åse Michaelsen []: Nå synes jeg veldig mye godt er sagt fra denne talerstolen i denne saken. Vaksiner, det viser seg at dette er et viktig tema. Jeg vil til representanten Stensland – med sin oppfordring til bevisstgjøring rundt det ansvaret man har – si at dette er det betimelig å minne om.

Jeg vil også takke forslagsstillerne for at de setter dette på dagsordenen, og jeg støtter komiteens uttalelser om at vi ikke kan akseptere at barn i Norge settes i fare ved en økende forekomst av dødelige sykdommer.

Vaksiner er en av de mest effektive formene for sykdomsforebygging vi har. Etter at barnevaksinasjonsprogrammet ble etablert, har – som det ble sagt tidligere – bl.a. meslinger, røde hunder, difteri og polio nesten blitt borte i Norge. I Granavolden-plattformen legger regjeringen vekt på å arbeide for en fortsatt god oppslutning om barnevaksinasjonsprogrammet og ikke minst også vurdere nye tiltak for å sikre dette. Jeg har bl.a. bedt Folkehelseinstituttet om å kartlegge holdninger til vaksinasjon i ulike målgrupper, og det vil svare uten del av de utfordringene som andre representanter har løftet fram her. Men jeg har også bedt Folkehelseinstituttet om å analysere risikoen og sårbarheten ved en svekket oppslutning om vaksinasjonsanbefalingene av i dag, og ikke minst hvordan dette vil se ut i årene som kommer.

Vi har god dekning i barnevaksinasjonsprogrammet. Det nasjonale vaksinasjonsregisteret, SYSVAK, forteller oss at oppslutningen faktisk har økt de siste årene. Folkehelseinstituttet og landets helsestasjoner arbeider systematisk og kontinuerlig med å informere befolkningen om nytten av vaksinasjon og også motivere til deltakelse i barnevaksinasjonsprogrammet.

Det er noe uklart hva som ligger i begrepet «obligatorisk innkalling». Foreldre har i dag en plikt til å medvirke til helsekontroll for barn. Dette følger av pasient- og brukerrettighetsloven § 6-1. Helsestasjonene har også rutiner for å gi informasjon til foreldre som ikke ønsker vaksinasjon, og også oppfølging av barn som ikke møter til timer eller stadig forskyver timeavtaler.

Det er ikke dokumentert at obligatorisk innkalling til vaksinasjon vil være et bedre virkemiddel for helsekontroll og oppfølging av barn sammenlignet med dagens regelverk og praksis. Det er en betydelig risiko for at obligatoriske tiltak vil kunne svekke tilliten til helsepersonell og helsemyndighetene. Folkehelseinstituttet er særlig bekymret for at det kan føre til redusert tillit til kommunehelsetjenesten. Og er det noe som ikke gagner dette området, er det redusert tillit. Jeg føler meg trygg på at det per i dag ikke er grunnlag for å si at obligatoriske tiltak er nødvendig.

Presidenten: Det vert replikkordskifte.

Elise Bjørnebekk-Waagen (A) []: Som vi nå har sett, er det variasjon i vaksinegraden i bydeler og enkeltmiljøer. Selv om totalen ser bra ut, er det enkelte lommer hvor vi ikke er oppe i de 95 pst. der vi ønsker å være, og det er en stor utfordring for dem som ikke kan vaksinere seg, og for barn under 15 måneder.

Nå har vi hørt statsråden beskrive at hun har bestilt analyser og kartlegginger av hvordan vaksineandelen ser ut. Vi i Arbeiderpartiet mener at vi må ta i bruk nye verktøy for å være føre var og for å kunne innhente ny kunnskap om hvordan vi skal innrette oss framover. Derfor ønsker vi et prøveprosjekt. Men hva skal statsråden bruke disse analysene og kartleggingene til framover? Har statsråden sett for seg noen tiltak for hvordan vi skal møte denne vaksinemotstanden som vi ser rundt oss, i årene som kommer?

Statsråd Åse Michaelsen []: Det som er viktig for oss, er det vi også har igangsatt, og som jeg nevnte i mitt innlegg, en kartlegging av hvilke grupper som ikke møter opp. Allerede i dag ligger det ute i kommunene krav til tydelige retningslinjer for hvordan man skal kunne innkalle, og hvordan denne samhandlingen må være. Vi ser at framtidens IKT-løsninger også vil være med og gi en bedre samhandling, der man i enda større grad kan kartlegge dem som ikke møter, og ikke minst lage målrettede tiltak – slik man ser i noen bydeler i Oslo, hvor man har informasjon også på andre språk og muligheten til å gå målrettet etter de gruppene som det viser seg ikke møter opp godt nok.

Elise Bjørnebekk-Waagen (A) []: Det er positivt at man målretter innsatsen, at man tar initiativ der initiativene trengs. Men jeg tror ikke det er riktig å møte denne utfordringen med å si: mer av det samme. Vi ser at andre land rundt oss har kommet på hæla ved at man har gjort tiltak som handler om obligatorisk vaksinasjon, som har blitt møtt på en uheldig måte. Da tror jeg det er riktig av oss å bruke de mulighetene som er der, ved å innhente mer kunnskap gjennom et prøveprosjekt for de kommunene som ønsker det, noe som gjør at man kan rette en sterkere anmodning til foreldrene. Det vil kunne gi en mulighet til å gi nettopp den informasjonen som trengs.

Så mitt spørsmål er igjen: Hvilke nye tiltak er det statsråden kunne se for seg tatt i bruk i framtiden?

Statsråd Åse Michaelsen []: Det svarte jeg på i det første svaret. Vi har allerede de verktøyene med kartlegging, vi er i gang med å se på spesielle grupper som kanskje har en større utfordring. Og det er ikke riktig at andre land som vi sammenligner oss med, har større vaksinasjonsgrad på grunn av at de har obligatorisk vaksinasjon. Hadde det vist seg at det var tilfellet, så er det klart at det ville stilt seg helt annerledes. Men vi lykkes jo med høye prosenttall når det gjelder vaksinasjonsdekningsgraden, på den måten som vi har lagt opp til her i Norge.

Kjersti Toppe (Sp) []: Senterpartiet har fremma eit alternativt forslag i innstillinga, der vi ber regjeringa greia ut og gjennomføra tiltak som kan auka bevisstheita rundt barnevaksinasjonsprogrammet, i eit samarbeid med helsefaglege instansar både nasjonalt og kommunalt, og informera Stortinget på eigna måte. Dette forslaget er tatt ut frå det som Landsgruppen av helsesøstre hadde som innspel til dette representantforslaget. No får ikkje dette forslaget fleirtal, men eg vil jo anta at fleirtalet ikkje er imot det som står der, uansett.

Eg vil spørja statsråden kva ho ser for seg kan styrkjast i det arbeidet som skjer kontinuerleg, og då tenkjer eg på kva ein kan gjera for å auka bevisstheita nasjonalt. For eg trur at det som er viktig, er å hindra vaksinemostand og auka kunnskapen.

Statsråd Åse Michaelsen []: Det synet deler jeg, at det nå er viktig å se på nye tiltak når det gjelder å få ut kunnskap og informasjon enda bedre enn slik det er nå. Det er et nytt punkt i Granavolden-erklæringen som nettopp omhandler hvordan vi skal se på og sikre det gode arbeidet som allerede er der. Derfor har vi satt i gang en del tiltak, og jeg vil selvfølgelig ta med meg innspillet her fra Senterpartiet og se på ulike måter for hvordan vi kan komme enda bedre ut.

Vi kan godt kan ha en målsetting om hundre prosent vaksinedekning. Målet for oss er å få det best mulig og på den måten der det har størst mulig virkning, så om akkurat det tror jeg nok vi har sammenfallende mening.

Kjersti Toppe (Sp) []: Vert det vurdert å ha nokon nasjonale haldningskampanjar eller informasjonskampanjar, eller tenkjer ein meir i retning av å informera småbarnsforeldre gjennom helsestasjon, skule osv.? Eller vil vi sjå meir av begge delar?

Statsråd Åse Michaelsen []: Jeg kan ikke si konkret akkurat hvilken retning vi kommer til å gå, men vi ser jo bredt på det. Jeg tror vi skal løfte blikket litt og ikke bare se på barnevaksinasjonsprogrammet, men se på vaksiner generelt, som en helhet, både for de av oss som kanskje bør ha en oppfriskningsvaksine, og så har vi influensavaksine, som har vært et tema her tidligere, og vi har også voksenvaksinasjonsprogrammer for nye landsmenn som kanskje ikke har den bakgrunnen fra barnsben av. Så jeg tror vi skal tilnærme oss denne utfordringen litt bredere. Derfor vil jeg komme tilbake til hvordan vi skal innrette dette etter hvert, men dette er et viktig område for oss å se på, ikke minst i forhold til utviklingen internasjonalt. Vi skal være veldig på, og vi følger veldig nøye den utviklingen som skjer der ute, slik at vi er i forkant.

Presidenten: Replikkordskiftet er avslutta.

Ingelinn Lossius-Skeie (FrP) []: Vi er heldige som har mulighet til å ta MMR-vaksine i Norge, som bl.a. beskytter mot meslinger, som er en veldig smittsom barnesykdom og den alvorligste av barnesykdommene. Derfor er jeg glad for at den norske befolkningen i all hovedsak slutter opp om denne offentlige vaksinasjonspakken. Likevel er det noen bydeler i Oslo som strever med at ikke alle vaksinerer seg, og det er viktig å finne årsaken til dette. Det kan være språkproblemer, det kan være kulturforskjeller, det kan rett og slett være at man ikke vokste opp med vårt vaksinasjonsprogram, eller det kan gå på tillit til helsevesenet, eller erfaringer fra hjemlandet, eller frykt eller misforståelser. Derfor er det så viktig at vi følger opp dette aktivt. Det handler ikke om hvordan vi innkaller, men om hvordan vi følger opp og informerer om faren ved ikke å vaksinere.

Helsevesenet vårt bygger på frivillighet, og det bygger på informert samtykke. Jeg vil advare mot å stramme inn smittevernloven og begrense individets valg – å gi et fritt, informert samtykke. Ifølge smittevernloven § 3-8 andre ledd kan departementet i forskrift fastsette at befolkningen, eller deler av den, skal ha plikt til å la seg vaksinere for å motvirke et alvorlig utbrudd av en allmennfarlig smittsom sykdom.

I Norge har vi ikke hatt dødsfall som følge av meslinger den senere tid. Ja, det er mye av det på verdensbasis, og det er veldig trist, og det skyldes bl.a. dårlig ernæring, og det skyldes bl.a. flyktninger som ikke har tilgang til sykehus. I Norge har vi jo hatt innleggelser, senest i 2017 ble tre innlagt med meslinger, men heldigvis har vi et så godt sykehusvesen at vi kan håndtere det. Vi har til og med håndtert ebola her til lands.

Da Frankrike innførte obligatorisk vaksinering i 2018, førte det til at mange franskmenn reagerte. Ifølge tall fra The Economist mener fire av ti franskmenn at det ikke er trygt å vaksinere barna sine. En sånn utvikling ønsker ikke vi i Fremskrittspartiet i Norge. Vi ønsker ikke en utvikling der folk f.eks. må betale bot, hvis det er det noen ønsker – nå er ikke det kommet som forslag her – vi ønsker ikke at det skal være et kriterium for å gå på skole.

Få benytter seg av retten til å reservere seg, på grunn av tillit, og å utfordre denne kan lett føre til vaksinemotstand. Fagpersoner vil noe annet. La oss ta i bruk det beste virkemiddelet – å bedre vaksinasjonsdekningen.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 3.