Stortinget - Møte tirsdag den 21. mai 2019

Dato: 21.05.2019
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 272 S (2018–2019), jf. Dokument 8:81 S (2018–2019))

Innhold

Sak nr. 2 [10:59:10]

Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Mona Fagerås, Torgeir Knag Fylkesnes, Karin Andersen og Audun Lysbakken om å komme ut av fraværsgrensens dødvinkel (Innst. 272 S (2018–2019), jf. Dokument 8:81 S (2018–2019))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra utdannings- og forskningskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Turid Kristensen (H) [] (ordfører for saken): Dette representantforslaget ble fremmet etter at den andre delrapporten i den pågående evalueringen av fraværsgrensen ble framlagt i januar, og det har blitt fremmet flere forslag til endringer fra opposisjonspartiene. Det er ikke flertall for noen av disse, og hovedgrunnen til det er ganske enkelt at flertallet ønsker at den pågående evalueringen skal avsluttes før det tas stilling til eventuelle endringer. Jeg antar at forslagsstillerne selv vil redegjøre for sine forslag i løpet av denne debatten.

Som det også framgår av innstillingen, er det bred politisk enighet om å redusere fraværet i videregående skole, og også om at vi skal ha en fraværsgrense. Det er jeg glad for. Fraværsgrensen har ført til at fraværet har sunket betydelig, gjennomsnittlig med 20 pst. siden innføringen av fraværsgrensen. Elevene er mer til stede på skolen, flere får karakterer enn tidligere, og færre faller fra.

Å sikre at flere elever fullfører og består videregående skole er en av regjeringens viktigste prioriteringer. Vi må ha store ambisjoner på vegne av alle elevene, klare å løfte de mest utsatte og bygge et sterkere lag rundt hver enkelt elev. Elever som ikke fullfører videregående, har langt dårligere muligheter til å komme inn i arbeidslivet og et dårligere utgangspunkt for å klare seg i samfunnet. Det er ikke mange jobber for ukvalifiserte i dagens samfunn, og vi må sørge for å gi de unge den kompetansen de trenger.

I den andre delrapporten framkommer det at fraværsgrensen har hatt positive effekter også for de mest utsatte elevene. Elever som hadde det høyeste fraværet og de svakeste karakterene, har størst nedgang. Det er bra. Forskernes beregninger peker i tillegg på at det kan være en liten økning i risikoen for at flere sårbare elever ikke får karakterer etter at fraværsgrensen ble innført. Det er forskjell på beregnet risiko og faktisk utvikling, og foreløpig er det ingen tall som bekrefter at færre elever får karakterer, tvert imot, men dette skal vi selvfølgelig ta på alvor og følge opp videre i evalueringen.

Fraværsgrensen er ikke ment som det eneste tiltaket som skal bidra til lavere fravær og økt gjennomføring i videregående skole. Som innstillingen viser, har regjeringen igangsatt en rekke andre tiltak som skal bidra til det. Fraværsgrensen er imidlertid et godt virkemiddel for å kunne fange opp utsatte elever tidlig, og for å kunne sørge for at disse får den hjelpen de trenger. Det er mange årsaker til at en elev dropper ut av videregående skole. Det er derfor viktig at skolene jobber bredt og systematisk for å følge opp disse.

God politikk skal bygge på kunnskap, sa Arbeiderpartiets representant, Nina Sandberg, under behandlingen av forrige sak, og flertallet mener altså at det er uheldig å konkludere etter de to delrapportene som er framlagt til nå. Men jeg ser fram til den endelige evalueringen og til å få et godt beslutningsgrunnlag for å vurdere hva som fungerer godt ved dagens fraværsgrense, og hva som eventuelt må justeres eller endres.

Eva Kristin Hansen hadde her overtatt presidentplassen.

Jorodd Asphjell (A) []: Det er godt å se at fraværet i skolen går ned, det er utelukkende bra at elever er mer til stede på skolen. Og dersom tilstedeværelsen har bidratt til at flere gjennomfører skolen, er det veldig fint. Men det er også grunn til å understreke i denne debatten og i denne saken at vi langt fra er i mål når det gjelder fravær. Det er fremdeles tusenvis av elever som ikke gjennomfører videregående skole eller videregående opplæring. Mye mer må gjøres for at flere skal gjennomføre.

Det er bred politisk enighet om å ha en fraværsgrense i videregående opplæring, men Arbeiderpartiet og resten av opposisjonen er også opptatt av at selv om en fraværsgrense er svært positivt for mange, må man også ta de negative konsekvensene på alvor.

Evalueringen av fraværsgrensen gir viktig kunnskap om både de positive og de negative konsekvensene av praktiseringen av dagens fraværsordning. Mens regjeringen har vært svært opptatt av og pekt på hva som er positivt og bra, har man ikke vært like ivrig etter å følge opp de utfordringene Fafo peker på i sin evaluering. Det er alvorlig at fraværsgrensen har ført til økt press og stress blant elever, og at frafallet blant de mest utsatte elevene øker.

I den første delrapporten fra Fafo er det skoleledere som forteller om elever som ikke har fått penger av foreldrene til eventuelt å kunne ta bussen til lege. Det er ikke mange, men de få dette gjelder, er det svært alvorlig for. Derfor er det viktig at vi har et regelverk som lar skoleledere og lærere hjelpe dem, framfor å presse dem ut av skolen.

Målet med et godt fraværsreglement må være at elevene er til stede på skolen, men også at de gjennomfører videregående opplæring. Nå må evalueringen brukes til å gjøre regelverket enda bedre enn hva vi ser i dag.

Da Stortinget i juni 2016 behandlet representantforslaget om fraværsgrensen, ble regjeringen bedt om å gå i dialog med sektoren om hvordan fraværsreglene bør forbedres. Stortinget pekte særlig på dokumentasjonskravet, helsesykepleierens rolle og skolelederes mulighet til å utøve skjønn i denne saken. Da Stortinget igjen – i november 2016 – behandlet et representantforslag om fraværsgrensen, ba Stortinget regjeringen om å bruke evalueringene til å forbedre regelverket. Stortinget ba også om at kjøreopplæringen, som må foregå i skoletiden, ikke skal gi elever ugyldig fravær.

Derfor synes vi at i denne saken er det mye bra, men regjeringen mangler vilje og evne til å følge opp evalueringsrapportene på en god måte. Vi ser fram til at det blir gjort, slik at vi kan se hva resultatet kan bli. Derfor vil jeg fremme det forslaget vi har sammen med Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, og på vegne av Arbeiderpartiet fremme følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede muligheten for at helsesykepleiere kan gis rett til å attestere fravær i skolen.»

Presidenten: Representanten Jorodd Asphjell har tatt opp det forslaget han refererte til, og det forslaget han refererte.

Roy Steffensen (FrP) [] (komiteens leder): La oss først bare konstatere noen fakta. Tre av fire elever som startet videregående opplæring i 2012, fullførte og besto innen fem år. Det er det høyeste tallet siden målingene startet. Andelen som fullfører, har økt med rundt 5 prosentpoeng siden innføringen av Kunnskapsløftet i 2006. Økningen i fullføring har vært størst blant elever med svake karakterer fra grunnskolen, elever med lavt utdannede foreldre og elever med innvandrerforeldre. Samlet sett har fraværet i videregående gått ned med om lag 40 pst. etter at fraværsgrensen ble innført. Fullføringen i videregående opplæring har aldri vært høyere.

Det er interessant å se at færre stryker og færre slutter. Det er mulig det er litt for tidlig å slå fast at det bare skyldes fraværsgrensen, men det er rimelig å anta at det å være mer på skolen også gir faglig uttelling for elevene.

Fremskrittspartiet mener at elevene har en åpenbar plikt til å møte til undervisningen. Vi er derfor glad for at vi nå har et strengere regelverk for å hindre skulk i videregående skole, enn vi hadde før. En fraværsgrense sender et klart signal til elevene om at dette ikke er greit. De har plikt til å møte opp på skolen. Hvis elevene ikke har faste rammer og lærer seg at møteplikt ikke er viktig, får de alvorlige problemer både i skolen og i arbeidslivet. Og jeg synes det er viktig å minne om at elever i videregående skole i Norge er svært heldige. De har rett til gratis utdannelse, utført av gode lærere. Med rett følger også plikt. Elevene har en selvstendig plikt til å gjøre det beste ut av skolegangen.

Mye fravær er et problem ikke bare for dem som er fraværende, men også for andre elever, da det kan gå ut over undervisningen, klassedynamikken og gruppearbeid. Det sier seg selv at mye fravær går ut over elevenes læring, og at høyt fravær og høyt frafall henger sammen. For å finne gode løsninger på dette kreves det en rekke ulike tiltak. Regjeringens lærerløft, yrkesfagløft og ny lærerutdanning vil – sammen med strengere fraværsreglement – på sikt bidra til å få frafallet ytterligere ned.

Kunnskap, dannelse og forberedelse til voksenlivet henger sammen. Skolen skal gi elevene alt dette. Fraværsreglementet er et godt verktøy for lærerne, et verktøy som vi i Fremskrittspartiet vil beholde. Samtidig er det viktig at vi ikke skal være fastlåst. Det må være rom for fleksibilitet i praktiseringen av fraværsreglementet, men vi mener det er mer naturlig å ta en større debatt om fraværsgrensen når sluttrapporten er klar.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) []: Vi ønsker alle å redusere frafallet i videregående opplæring, men spørsmålet er hvordan vi får det til. Å være til stede, å få undervisning og ha andre rundt seg som står og sikrer deg når du er på vei opp i ukjent terreng i klatreveggen, er en forutsetning for å lykkes.

Forskrift om nasjonal grense for udokumentert fravær ble innført fra og med skoleåret 2016/2017. Med udokumentert fravær på inntil 10 pst. per fag og rom for bruk av skjønn opptil 15 pst. får elevene vurdering. Deretter mister elevene mulighet for vurdering i fag. Nesten tre av fire av dem som startet på videregående skole i 2012, fullførte innen fem år. Men fraværsgrensen har knapt hatt betydning for disse elevene, da den kom inn i deres eventuelle siste skoleår for fullføring.

Hvordan fraværsgrensen faktisk påvirker gjennomføring av videregående, får vi først se når sluttrapporten etter følgeevalueringen leveres i 2020. Men om vi nå ser uheldige sider ved dagens praksis, bør vi hente oss inn før skaden blir uopprettelig. De elevene som er i videregående skole i dag, har ikke tid til å vente to–tre år. Det kan avgjøre deres framtid.

Senterpartiet ser at regjeringen slår seg på brystet og viser til at fraværet har gått ned etter at det nye regelverket trådte i kraft. Men fraværsstatistikken kan ikke brukes som en fasit på at ordningen virker etter formålet. Senterpartiet støttet innføringen av en grense for fravær, men vi så også behovet for å bruke fornuft og ikke lage en for rigid ordning som skaper unødvendig byråkrati og rammer dem som trenger oppfølging, mest. Erfaringene vi har gjort oss nå, som regjeringen også kjenner godt til, viser at det er behov for justeringer. For det er vel ikke regjeringens intensjon at elever skal gå på skolen med feber når de åpenbart ikke har noe på skolen å gjøre, av hensyn til seg selv, læring og deres omgivelser? Det er vel heller ikke regjeringens intensjon at like tilfeller blir behandlet ulikt og registrert ulikt alt etter skolens og fastlegenes praksis. Eksemplene er mange flere.

Senterpartiet mener det er naturlig at fraværsreglene i størst mulig grad følger reglene i arbeidslivet. Det betyr at vi mener egenmelding må være greit når man f.eks. ikke er syk nok til medisinsk behandling, men har influensa, migrene eller lignende. Da mener vi det må være fornuftig å gi myndige elever rett til egenmelding og foresatte rett til å dokumentere årsaken til fraværet for umyndige. Det er pussig å umyndiggjøre folk slik regelverket nå legger opp til.

Jeg vil særlig trekke fram Senterpartiets forslag om at egenmelding fra foreldre og foresatte eller myndige elever blir godkjent som gyldig dokumentasjon for fravær ved sykdom og andre velferdsgrunner, i inntil tre dager – og det er da Senterpartiets forslag, som jeg vil ta opp.

Presidenten: Representanten Marit Knutsdatter Strand har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Mona Fagerås (SV) []: Målet om å redusere udokumentert fravær fra undervisningen er alle partier enige om. Ingen elever får den undervisningen de trenger, uten å være til stede i klasserommet. Det store spørsmålet er om dagens fraværsgrense er et godt virkemiddel for å sikre at flest mulig elever får en god videregående opplæring.

Det var to mål med å innføre fraværsgrensen. Den skulle bidra til økt tilstedeværelse på skolen og redusere frafallet. Nå har vi forskning som viser at bare det ene målet nås. Fraværet er redusert, og det er viktig, men samtidig fører fraværsgrensen til at flere elever får «ikke vurdert», IV, i ett eller flere fag, og sannsynligheten for frafall øker. Det bekymrer meg sterkt.

Jeg mener det er ansvarsløst av kunnskapsministeren når han på denne bakgrunnen slår fast at fraværsgrensen er bra for alle elever, og at denne rapporten bør legge diskusjonen om fraværsgrensen død. Kunnskapsministeren sa i fjor at han ikke hadde tro på at det var noen sammenheng mellom fraværsgrense og økt andel elever som fikk «ikke vurdert». Den nye Fafo-rapporten beviser denne sammenhengen. Elevene som har størst behov for hjelp, blir rett og slett skjøvet ut. Det bekymrer meg at statsråd Sanner konkluderte på sviktende grunnlag, og at han nå så lettvint kan hevde at dette er en suksess.

Kunnskapsministeren burde ta Fafos forskning på alvor. Da er den eneste holdbare konklusjonen at fraværsgrensen er altfor rigid, og at den ser ut til å ramme utsatte grupper. Rapporten viser at SVs bekymringer knyttet til en statisk fraværsgrense har vært høyst reell, og at det er behov for ytterligere endringer. Ofte er det komplekse årsaker til at en elev har høyt fravær. Det kan handle om manglende motivasjon, mistrivsel, psykiske problemer eller en vanskelig familiesituasjon. Dagens fraværsgrense kan dessverre være til hinder for å få disse elevene på skolen. I stedet trengs nærvær, motivasjon, hjelp til livsmestring og tilrettelagt undervisning på skolen.

Debatten om fraværsgrensen kan ikke legges død. Når forskere advarer mot økt polarisering og frafall, må det tas på største alvor. Det må man kunne forvente av hele landets utdanningsminister.

SV er ikke tilfreds med en politikk som skyver elever vekk fra skolen. Derfor foreslår vi en rekke justeringer i fraværsgrensen som kan motvirke dette, og jeg tar dermed opp de forslagene SV står bak i denne saken.

Presidenten: Representanten Mona Fagerås har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Carl-Erik Grimstad (V) []: Det er bred politisk enighet om å redusere frafallet i videregående opplæring, og det er derfor gledelig at rekordmange elever fullførte videregående i fjor. Med fullført videregående utdanning står ungdommene bedre rustet for videre utdanning eller arbeidsliv. Vi lever i en tid der kunnskap og kompetanse blir stadig viktigere, og da er det avgjørende å sikre at alle henger med.

Når rapporten fra Fafo og SSB viser at fraværet i videregående skole ble redusert med ca. 20 pst. siden innføring av fraværsgrensen, er dette svært gode tall. Det er også gledelig at rapporten viser at fraværsgrensen har hatt flest positive effekter for de mest utsatte elevene. For Venstre er imidlertid ikke oppmøtebestemmelser tilstrekkelig. Vi må sikre at elevene har gode lærere som gir tett oppfølging, og et lag rundt eleven som kan bistå med de utfordringer eleven har.

For Venstre vil en fortsatt satsing på lærere være det viktigste grepet i skolepolitikken. Vi har fått på plass en masterutdanning for lærere som gjør at en større andel av studentene nå søker seg til lærerutdanningen. Vi har hevet statusen ved bl.a. å innføre karakterkrav, og vi har fått på plass et videre- og etterutdanningstilbud på stadig flere områder.

For å forhindre frafall må man imidlertid også bygge et lag rundt eleven. Elever med høyt fravær har gjerne utfordringer vi må ta tak i. Vår langvarige satsing på skolehelsetjenesten er viktig i den forbindelse. Jeg mener også at grepet med å endre tittelen «helsesøster» til «helsesykepleier» var viktig for å nå ut til flere. Det åpner for flere menn i skolehelsetjenesten, og for noen kan det senke terskelen for å få hjelp. For Venstre er det også viktig med flere profesjoner i skolehelsetjenesten. Vi trenger bl.a. flere psykologer, slik at samtaletilbudet er tilgjengelig der ungdommene er, og når de trenger det.

Venstre har vært kritisk til fraværsgrense fordi vi er redd for at noen elever kommer svært dårlig ut. Vi har derfor vært opptatt av at den må evalueres, og at vi må se på nye tiltak når evalueringen er ferdig. For Venstre vil det da være naturlig å se flere faktorer i sammenheng. Dersom andelen elever som stryker, øker fordi høyere fravær gjør at man ikke får karakter, er det beklagelig. Vi må sørge for at alle elever får mulighet til å utnytte sitt potensial. For noen er ikke antall dager med oppmøte avgjørende for hva de får med seg. Noen får lite ut av videregående til tross for at de møter opp hver dag, mens andre kan få svært gode resultater med dårlig oppmøte. Derfor er det viktig at vi i evalueringen av fraværsgrensen tar høyde for at elever er forskjellige, at de lærer på ulike måter, og at de trenger ulike former for tilrettelegging for å prestere.

Når evalueringen foreligger, vil det også være viktig å lytte til skolenes og lærernes erfaringer med fraværsgrensen. Som ellers i skolepolitikken har vi tillit til at skoleeiere, rektorer og lærere har de beste forutsetninger for å tilrettelegge undervisningen for sine elever. Det er derfor viktig at vi ikke begrenser deres muligheter for tilpasning gjennom et altfor rigid fraværsgrenseregime.

Hans Fredrik Grøvan (KrF) []: Fraværsgrense i videregående skole er et hjelpemiddel for å sikre at flest mulig elever gjennomfører. Det er ikke et mål i seg selv, men et virkemiddel. Saksordfører har redegjort for det vi til nå vet om konsekvensene av innføringen, slik det framgår av rapporten fra SSB og Fafo. De foreløpige tallene viser et betydelig redusert fravær, men det er likevel for tidlig å konkludere på hvordan fraværsgrensen påvirker gjennomføringen, før vi mottar andre delrapport våren 2020.

Det er en sentral oppgave å sikre at flest mulig elever gjennomfører videregående skole, og vi er enige om at gjennomføringsnivået har vært for lavt over lang tid. En liten økning i senere tid – opp mot 75 pst. – forteller om en positiv utvikling, selv om vi likevel er langt unna måltallene der ni av ti fullfører.

Det er derfor av stor betydning at vi framover fokuserer på ulike måter å få flere til å fullføre på. Særlig på yrkesfag har vi sett at frafallet er stort. Det er derfor nødvendig å sette inn en bredde av tiltak. Fraværsgrensen og hvordan den fungerer, er et av dem, men vi vet at det også er andre tiltak som kan bidra til å øke fullføringsprosenten. Et målbevisst arbeid med det psykososiale skolemiljøet, med tett oppfølging av elever i risikosonen, er et viktig tiltaksområde.

Mjaavatn og Frostad viser i sin forskning fra NTNU at sosial opplevelse, altså ensomhet og sosial relasjon til lærer, forklarer 25,4 pst. av årsaken til frafall. Den aller sterkeste faktoren er ensomhet. Vi gjenkjenner dette også i KS’ nye Utenfor-regnskap, som konkluderer med viktigheten av å forebygge framfor å reparere. Den type forskning viser oss at innsatsen mot frafallet må angripes fra flere hold, med ulike typer redskap.

Det er etter Kristelig Folkepartis syn også viktig å understreke betydningen av arbeidet de fire regjeringspartiene har gjort for tidlig innsats, og ikke minst innføringen av lærernormen. Færre elever per lærer gir tettere og bedre oppfølging av den enkelte elev i grunnskolen og legger til rette for et bedre grunnlag for å mestre overgangen fra grunnskole til videregående skole. Også et styrket arbeid mot mobbing gjennom et bedre lovverk og innføring av mobbeombud i alle fylker må vi ha grunn til å tro gir et forsterket fokus på forebygging av psykososiale problemer. Dette er en satsing som må videreføres.

Det er også andre tiltak som fokuserer på å redusere frafall, som f.eks. satsing på yrkesfaglærernes kompetanse. Det gjøres spennende forsøk rundt omkring i ulike landsdeler. I egen landsdel kjenner vi både Lindesneslosen og Venneslabrua, som tar tak i de utfordringene som kanskje de svakeste har, for å få til gode oppfølgingstiltak sånn at de kan gjennomføre.

Statsråd Jan Tore Sanner []: Arbeidet for å øke gjennomføringen i videregående opplæring er høyt prioritert av regjeringen. Pilene peker i riktig retning, nesten 75 pst. av de som startet videregående i 2012, fullførte innen fem år. Det er den høyeste andelen noensinne. Men selvsagt skal vi gjøre mer. Derfor har vi som mål at innen 2030 skal ni av ti fullføre videregående skole. Vi vil fortsette å utvikle og gjennomføre politikk for å oppnå dette.

Tilstedeværelse på skolen er en forutsetning for å lære. Elever som kan fagene sine godt, har også bedre muligheter til å fullføre videregående. Derfor skal vi glede oss over at forskerne slår fast at fraværsgrensen har redusert fraværet med 20 pst. i gjennomsnitt, særlig når de mest utsatte elevene har redusert fraværet sitt mest. Når elevene er mer på skolen, kan skolene hjelpe dem som trenger det. Derfor må tiden hvor vi diskuterer om vi skal ha fraværsgrensen, være over. Det er mye viktigere at vi diskuterer hvordan flere skal gjennomføre videregående.

Forslagsstillerne peker på at fraværsgrensen kan ha gitt økt risiko for at noen elever ikke får karakter. Foreløpig viser de faktiske tallene at det er flere, ikke færre, elever som får karakter etter innføringen av fraværsgrensen. Det er derfor feil når det hevdes at flere får «ikke vurdert».

Det er viktig at utsatte elever får den støtten de trenger til å fullføre utdanningsløpet. Da trengs det en rekke ulike tiltak. Et viktig grep er å starte tidlig. Derfor har vi innført en plikt for skolene til å gi intensiv opplæring til elever på 1.–4. trinn som henger etter i lesing, skriving eller regning. Et annet viktig grep er å gi alle en god overgang fra grunnskole til videregående. Derfor utreder vi nå hvordan fylkeskommunene kan få et utvidet og helhetlig ansvar for ungdom i aldersgruppen 16 til 24 år. Vi vil at flere skal få tilbud om mer grunnskoleopplæring før de begynner i videregående skole, dersom det er nødvendig.

Forslagsstillerne vil endre fraværsgrensen og mener at den er for rigid. De ønsker at skolene skal få større anledning til å bruke skjønn. Jeg vil minne om at det i dagens regelverk allerede er fleksibilitet og mulighet for å bruke skjønn. Elevene kan ha 10 pst. udokumentert fravær i hvert fag før det får betydning for fraværsgrensen. Det er også slik at rektor kan bruke skjønn ved inntil 15 pst. fravær.

La meg også vise til at fraværsgrensen nå evalueres, og at sluttrapporten vil komme våren 2020. Etter den tid vil det være helt naturlig både å evaluere og eventuelt komme tilbake med justeringer dersom det er nødvendig.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Martin Henriksen (A) []: Det udokumenterte fraværet har gått ned i den videregående skolen. Det kan vi slå fast, og det er svært positivt. Elevene skal være på skolen, og det er riktig å forvente og kreve det. Det vi imidlertid ikke har en god oversikt over, er det totale fraværet i videregående skole. Det er fordi oversikten omfatter nedgangen eller økningen i det udokumenterte fraværet, for det er det som fraværsgrensa handler om. Statistikken viser altså hvor mye fravær man får ført på vitnemålet. For å ta et eksempel: Hvis man før innføringen av fraværsgrensa var borte én dag i måneden, fikk man udokumentert fravær. Hvis man etter innføringen av fraværsgrensa er borte én dag i måneden og får dokumentert sitt fravær, har man det samme fraværet, men det er ulik statistikk.

Det er positivt at det udokumenterte fraværet går ned, men vi har ønsket oss en totaloversikt over fraværet i skolen for å få vite hvor mye elevene faktisk er på skolen.

Mitt spørsmål til statsråden er: Når evalueringen snart skal ferdigstilles, vil han ta initiativ til å få en slik oversikt over det totale fraværet?

Statsråd Jan Tore Sanner []: Hvis jeg tolker representanten Henriksen riktig, ber Arbeiderpartiet om at vi skal ha enda mer rapportering fra skolen. Det er jo slik spørsmålet må tolkes. I andre skoledebatter peker Arbeiderpartiet på at det er for mye rapportering. Med andre ord: Vi må tenke igjennom hva vi faktisk ønsker rapportering på. Jeg mener det er viktig at vi har en oversikt over det udokumenterte fraværet. Vi følger med på viktige parametere, nemlig at det er flere som fullfører, det er flere – ikke færre – som får karakter i fagene, og vi ser at det udokumenterte fraværet går ned. Det må være det viktigste. Jeg ser det ikke som en sentral oppgave å be om enda mer rapportering fra skolene. Jeg tror nok at både skolene og lærerne opplever at det er tilstrekkelig med rapportering allerede.

Martin Henriksen (A) []: Årsaken til at jeg spør om det, er at også den forrige statsråden antydet at det kunne være aktuelt med en slik oversikt. Grunnen til det er for det første at dokumentert fravær er noe som skolene har oversikt over, og det ville ikke være en stor jobb for dem å rapportere det inn samtidig som man rapporterer inn det udokumenterte fraværet og nedgangen i det. Den andre årsaken er at når man viser til nedgangen i det udokumenterte fraværet, er det lett å tro at det betyr at elevene er så og så mye mer på skolen. Men det trenger ikke å være tilfellet dersom de har fått dokumentert fravær for det. Poenget her er – som også regjeringa har hevdet, og som Arbeiderpartiet er enig i – at det er et poeng å vite hvor mye elevene faktisk er på skolen. Fafo har gjort sin evaluering. De har tidligere advart mot å si noe absolutt om hvordan endringene i fraværet har vært, for det var sannsynligvis forskjeller i hvordan man førte fravær før fraværsgrensa ble innført. Dette gir oss også muligheter til å få vite mer om situasjonen på skolen og mer om hva slags tiltak man trenger for å sørge for mer nærvær.

Statsråd Jan Tore Sanner []: Jeg oppfattet ikke at det var et spørsmål på slutten av innlegget. La meg bare slå fast at min terskel for å innføre enda mer rapportering er ganske høy. Det betyr ikke at jeg avskriver det forslaget. Vi må selvsagt se på det når vi går inn i evalueringen. Der jeg derimot mener at det er grunn til både å forske mer og å se på utfordringene, er i overgangen mellom ungdomsskolen og videregående, for de utfordringene som en del elever og elevgrupper har, starter ikke på videregående. For veldig mange starter de tidligere. Vi vet at det er en sammenheng mellom stort fravær på ungdomsskolen og stort fravær på videregående skole. Vi vet også at mange av de elevene som har de svakeste karakterene, har mindre mulighet til å fullføre og bestå. Disse utfordringene mener jeg at vi bør ta tak i for å nå vårt felles mål, nemlig at flere elever skal fullføre og bestå.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) []: Lærere, rektorer og fastleger opplever frustrasjon rundt praktiseringen og håndhevingen av reglene for fraværsgrensen. Fastleger har det så travelt at de spør om elevene står i fare for å få «ikke vurdert» før de tar inn elevene til legetime.

Ser statsråden at det er et behov for å endre et byråkratisk system som beslaglegger tid for allerede belastede fastleger, eller har ikke regjeringen tillit til at elevene og deres foresatte kan attestere fravær som skyldes sykdom eller andre sosiale forhold?

Statsråd Jan Tore Sanner []: La meg bare fastslå at det er fleksibilitet i fraværsgrensen. Det er slik at man kan ha 10 pst. udokumentert fravær i hvert fag. I tillegg har rektor mulighet til å utøve skjønn med inntil 15 pst. fravær.

Så er også jeg kjent med at mange fastleger opplever at de har fått økt trykk etter innføringen av fraværsgrensen. Det er ett av flere forhold som jeg mener vi bør se på når vi skal evaluere fraværsgrensen etter at vi har fått den siste rapporten våren 2020. Men jeg mener det nå vil være galt å ta tak i enkeltelementer i fraværsgrensen og begynne å justere på dem før vi har fått den siste rapporten.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) []: Fleksibiliteten i dagens regelverk strekker ikke til for alle elever. Utfordringer og usunt stress handler om at det er en sammenheng mellom støtte og krav. Når elever mister grunnlag for vurdering i fag og ikke klarer å leve opp til kravene som blir stilt til dem, hvordan mener statsråden at elevene skal kunne finne støtte og motivasjon til å prestere i øvrige fag og skolegang?

Statsråd Jan Tore Sanner []: Her mener jeg at det ikke er fraværsgrensen som er problemet. Det er andre forhold som bidrar til at mange elever opplever press og stress, at flere elever sliter på videregående skole, og at mange sliter med å fullføre. Jeg mener at vi må ta tak i de utfordringene.

Fraværsgrensen har bidratt til at vi har fått oppmerksomhet rundt det problemet at en del elever er for mye borte fra skolen og har for høyt udokumentert fravær. Fraværsgrensen i seg selv løser ikke alle utfordringer, men bidrar til at vi får flere fakta på bordet, og at læreren, skolen og laget rundt kan bidra til at vi løfter og hjelper de elevene som sliter, og bidrar til at flere fullfører og består.

Mona Fagerås (SV) []: To videregående skoler i Oslo har ordninger med en mer fleksibel skoledag. Oslo bystyre vedtok 26. april i fjor at elevene skulle sikres en mulighet til en fleksibel skoledag der dette var ønskelig fra skolens side. Vedtaket hadde sin opprinnelse i forslaget fra Ungdommens bystyre, og begrunnelsen var at mange elever i Oslo-skolen opplever skoledagen som lite fleksibel og mener at fraværsgrensen har forsterket dette problemet. Tilbakemeldingene fra lærere og elever har ved begge skolene vært veldig positive. Det har siden den gang oppstått usikkerhet om hvorvidt fleksibel skoledag er i strid med gjeldende forskrift om fraværsgrense – nasjonale rammer som skal sikre elevene et likeverdig opplæringstilbud. Oslo kommune har derfor bedt Udir om en avklaring, men venter fremdeles på svar. Er ministeren kjent med at Oslo kommune har hatt en henvendelse til Udir, og hvordan stiller statsråden seg til slike lokale løsninger, som de har gode erfaringer med?

Statsråd Jan Tore Sanner []: På generelt grunnlag er jeg positiv til forsøk. Der har både skolene og skoleeier en stor grad av handlingsrom. Men når det gjelder den konkrete saken og den konkrete henvendelsen til Utdanningsdirektoratet, kjenner jeg ikke til det. Jeg synes det er naturlig at jeg avventer å ha synspunkter på det til vi har fått den faglige vurderingen fra Utdanningsdirektoratet.

Mona Fagerås (SV) []: Hvis jeg i mitt innlegg sa noe feil, har jeg lyst til å beklage det.

Det som er på det rene i denne sammenhengen, er at forskere argumenterer med at fraværsgrensen har bremset den positive nedgangen i andelen som får «ikke vurdert», og at elevene med høyt fravær nå har større risiko for å få «ikke vurdert».

I evalueringsrapporten I fraværsgrensens dødvinkel er et sentralt funn at fraværet er betydelig redusert, men at det er økende risiko for at frafallet øker. Forskerne peker på at risikoen har økt for ikke å få vurderingsgrunnlag i ett eller flere fag, særlig for de mest sårbare elevene. Jeg håper ministeren kan si litt om hva han tenker om disse funnene.

Statsråd Jan Tore Sanner []: Jeg mener at Fafo-rapporten er viktig. Det er et viktig bidrag til diskusjonen om fraværsgrensen og ikke minst om hva vi kan gjøre for elevene som er mest sårbare eller mest utsatte, som står i fare for ikke å få karakter. Mitt poeng er at det ikke er slik at færre har fått karakter – det er flere. Men det er beregnet en risiko, hvor de har sett på kurven, og hvis kurven over nedgangen blant dem som ikke fikk karakter, bare hadde fortsatt, ville det kanskje vært en større nedgang enn det har vært til nå. Vi vet jo at kurver ofte vil flate ut, så jeg ville ikke lagt altfor stor vekt på det. Men den problemstillingen de reiser, om at det er elever og elevgrupper som er utsatt, mener jeg kanskje er en av de aller viktigste diskusjonene: Hvordan kan vi bidra til at flere av dem fullfører og består? Jeg pekte i mitt replikksvar til Martin Henriksen også på at vi da må se på ungdomsskolen og hvordan vi kan bidra til at flere får en bedre overgang, og at flere faktisk fullfører.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Mona Fagerås (SV) []: Fraværsgrensen er et utilbørlig hinder for at ungdommer kan delta og engasjere seg i politisk arbeid. Utdanningsdirektoratets tolkning av fraværsgrensen i videregående opplæring medførte at klimastreikende ungdommer fikk ugyldig fravær for å delta i den landsomfattende klimastreiken 22. mars.

Politisk streik er en demokratisk rettighet for arbeidstakere i Norge, og dette bør også gjelde for elever. Der forbundskansler Angela Merkel hyller de klimastreikende ungdommene i Tyskland, møtes norske elever med liten forståelse fra den norske regjeringen. Ja, kunnskapsministeren har til og med gjort det til et poeng at de såkalte klimapolitiske toppmøtene med ungdommenes representanter fra bl.a. Natur og Ungdom skulle legges til etter skoletid. Jeg undres på om dette er en praksis han etterlever i møte med andre organisasjoner og lobbyister som kunnskapsministeren inviterer til departementet.

Det ser ut som om regjeringen vil bruke fraværsgrensen til å kvele klimastreiken, og det er tydelig at de synes elevenes klimakritikk er ubehagelig. Nå gjør ungdom verden over sitt for å møte klimakrisen. Da må de få takk, ikke straff, for at de vil ta vare på jordkloden vår og framtiden vår.

I Utdanningsdirektoratets rundskriv om fraværsgrensen står det:

«Elevene kan likevel få halvårsvurdering med karakter og standpunktkarakter, hvis han eller hun kan dokumentere at fraværet utover 10 prosent kommer av

  • helse- og velferdsgrunner

  • arbeid som tillitsvalgt

  • politisk arbeid

  • hjelpearbeid (…)»

Videre står det at dersom fraværet skal unntas, må det dokumenteres.

Når det gjelder fravær av politiske grunner, kan dette dokumenteres av en politisk organisasjon. Unntaksbestemmelsen har tidligere blitt tolket og praktisert ulikt, slik at elever som har deltatt i politisk streik, enkelte steder ikke har fått fraværet ført opp som ugyldig.

Barn og unges stemmer fortjener å bli hørt. Barn og unges demokratiske rettigheter må ivaretas. Barn og unges politiske engasjement må støttes, ikke straffes.

På denne bakgrunn har SV fremmet et forslag i denne saken, som sier:

«Stortinget vil be regjeringen gjøre nødvendige endringer i reglene eller tolkningen av reglene om fraværsgrensen, slik at deltakelse på større arrangementer og politiske streiker omfattes av unntaksregelen (…)»

Turid Kristensen (H) []: Det gleder meg at det som framkommer i debatten her i dag, ikke bare er en bred enighet om et ønske om å ha lavere fravær og økt gjennomføring, men også om å sørge for god oppfølging, at vi skal ha høye forventninger til alle elever, men ikke minst sørge for god oppfølging for de elevene som trenger det mest. Det har også regjeringspartiene vært tydelige på her i dag.

Det er derfor underlig når det i salen i dag blir påstått at regjeringen mangler evne og vilje til å følge opp funnene i de to delrapportene. Jeg synes å se at det har blitt et mønster der opposisjonspartiene forsøker å fremme representantforslag for å komme regjeringen i forkjøpet i et arbeid som allerede pågår. Da vi innførte fraværsgrensen, var det tydelig at denne skulle evalueres etter tre år. I denne prosessen har vi fått to delrapporter, og jeg mener det vil være mer enn underlig om vi nå skulle begynne å iverksette tiltak før vi har fått det fulle kunnskapsgrunnlaget. Vi har vært tydelige; dette skal følges opp.

Så har jeg lyst til å bemerke at SVs representant Mona Fagerås gjentok, som hun har gjort i andre sammenhenger, en påstand om at statsråden og regjeringen vil legge debatten om fraværsgrensen død. Det blir ikke mer riktig om man gjentar det flere ganger. Dette ble også korrigert i merknadene våre. Det vi har sagt, er at vi kan legge debatten om innføring av fraværsgrensen død, men selvfølgelig skal vi følge opp evalueringen og fortsette debatten om fraværsgrensen for å være sikre på at vi får en fraværsgrense i framtiden som faktisk tjener elevene på en best mulig måte, og se på om noe bør endres eller justeres.

Jeg opplever at det som skjer når man holder på på denne måten, er at man lager seg en alternativ virkelighetsbeskrivelse for å kunne debattere og argumentere mot noe som faktisk ikke er sant. Jeg vil foreslå for representanten at hun når hun sjekker kart og terreng, heretter forsøker å endre kartet istedenfor terrenget. Det fungerer sjelden veldig godt. Det er enklere å justere seg inn etter den virkeligheten som allerede er der.

Til sist vil jeg kommentere: Det blir sagt her at regjeringspartiene slår seg på brystet og har en skryteliste. Nei, men vi gleder oss stort over framgangen som er. Vi kommer til å fortsette å arbeide, slik vi allerede har snakket mye om i dag, for å sørge for at elevene i den videregående skolen får den beste videregående skole vi kan gi dem, og at enda flere klarer å fullføre og bestå.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) []: Debatten går inn for landing, men jeg tenker at det er viktig å poengtere at debatten dreier seg mye om kunnskapsgrunnlaget som Fafo legger fram. I en Fafo-rapport fra i fjor er det tatt opp at praktiseringen av fraværsgrensen har ført til mer stress og større frafall blant de mest utsatte elevene. Dette advarte Senterpartiet mot da fraværsgrensen ble innført. Kunnskapsministeren tok ikke tak i dette da og gjør det heller ikke nå. Verken skolene eller elevene og deres foresatte har verktøyet de trenger for å takle dette. Regjeringspartiene skyver utfordringene foran seg fram mot sluttrapporten, som kommer i 2020, men stortingsflertallet vedtok allerede i 2016, på bakgrunn av erfaringene med fraværsgrensen fram til da, å vurdere endringer i fraværsreglementet, særlig vurdere å gi skolene større mulighet til å bruke skjønn i håndhevingen av fraværsreglementet. Å føre fravær og stille krav til oppmøte var ikke noe nytt i 2016.

Diskusjonen rundt kjøreopplæring er også blitt løftet i nyere tid. Senterpartiet mente at kjøreopplæring som foregår i skoletida, ikke bør bli regnet som fravær, og vi mener det fortsatt.

Tidlig i 2016 ba Stortinget regjeringen om å gå i dialog med skolene om å forbedre fraværsreglementet, og viste da særlig til det høye dokumentasjonskravet, helsesykepleiernes rolle og skoleledernes mulighet til å utøve skjønn. Denne oppfordringen må vi komme med i dag også, og vi opplever ikke at dialogen er god nok.

Det er bra at regjeringen vil ha en følgeevaluering, men dette er det jo ingen tvil om at Stortinget har vært veldig aktive og tydelige i sin bestilling av, og at vi har forventet dette ved gjennomføringen av en nasjonal fraværsgrense fra skoleåret 2016/2017. En fraværsgrense har som sagt vært praktisert i ulike former i lang tid. Det er veldig synd at Stortinget ikke har samme vilje til å ta styring i dag. Vi kommer til å fortsette å stå på for å rette opp baksiden av medaljen, som vi ser at ikke har de tilsiktede hensiktene vi ønsket oss da fraværsgrensen ble innført, og som vi også trodde flertallet i Stortinget delte, men som vi nå fortsatt må løfte.

Presidenten: Representanten Mona Fagerås har hatt ordet to ganger tidligere, og får ordet til en kort merknad på inntil 1 minutt.

Mona Fagerås (SV) []: Jeg må få svare representanten Turid Kristensen. Jeg lager ikke en alternativ virkelighetsbeskrivelse, jeg siterer faktisk en Fafo-rapport. Høyre burde tatt Fafos forskning på alvor. Der er eneste holdbare konklusjon at fraværsgrensen er altfor rigid, og at den ser ut til å ramme utsatte grupper. Det gir en åpenbar grunn til å ha en skikkelig gjennomgang av ordningen, sånn at den kan bli mer fleksibel.

Gjeldende bestemmelse av fraværsgrensen gir ikke skolene gode nok muligheter til å følge opp de elevene som trenger ekstra støtte. Sånn som reglene praktiseres i dag, slår den sosialt skjevt ut. Erfaringer fra Oslo tyder på at fraværsgrensen i hovedsak virker positivt for de flinke elevene og de ressurssterke elevene, men ikke i samme grad for elever med lave inntakspoeng, minoritetsspråklige elever og dem som sliter med sammensatte problemer. Sånn kan vi ikke ha det i norsk skole.

Turid Kristensen (H) []: Det er kanskje ikke så rart at kartet stemmer dårlig med terrenget når man er litt dårlig til å lese kartet, for det var ikke dette jeg sa i mitt innlegg da jeg sa at representanten tegnet opp en alternativ virkelighetsbeskrivelse. Det er ingen som bestrider funnene i den delrapporten som foreligger, men det som ikke stemmer med virkeligheten, er at regjeringspartiene og regjeringen ikke vil følge den opp, og i hvert fall den gjentatte påstanden om at vi har sagt at vi skal legge debatten om fraværsgrensen død. Det har vært korrigert mange ganger. Det vi har sagt, er at vi kan legge debatten om det er riktig å ha en fraværsgrense, død, men at vi selvfølgelig skal følge opp de rapportene som er lagt fram, ikke minst gjennom den endelige evalueringen.

Jeg ser veldig fram til å få den evalueringen, for poenget er at vi ikke vet hva som fungerer godt og ikke godt. Det er påpekt en del utfordringer, som også flere har snakket om her i dag, og det skal vi ta på alvor. Jeg håper at når vi er ferdig med den evalueringen, har vi klart å korrigere det vi eventuelt trenger å korrigere, og med det fått en enda bedre fraværsgrense. Men jeg synes det er greit at vi forholder oss til virkeligheten når vi debatterer saker i denne salen.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.