Stortinget - Møte torsdag den 6. juni 2019

Dato: 06.06.2019
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 327 S (2018–2019), jf. Dokument 8:110 S (2018–2019))

Søk

Innhold

Sak nr. 11 [15:25:52]

Innstilling frå energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Siv Mossleth, Sandra Borch og Ole André Myhrvold om å bevare ærfuglene og den spesielle kystkulturen i de tradisjonelle egg- og dunværene (Innst. 327 S (2018–2019), jf. Dokument 8:110 S (2018–2019))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Liv Kari Eskeland (H) [] (ordførar for saka): Først av alt vil eg få lov til å takka komiteen for ei smidig og konstruktiv handsaming av dette Dokument 8-framlegget, som tek opp i seg problematikken med å bevara ærfuglane og den spesielle kystkulturen i dei tradisjonelle egg- og dunværa. Komiteen er samd med forslagsstillarane i at dette er det viktig å ta vare på.

Kunnskapen om ærfuglbestanden generelt i Noreg viser at det har vore ein klart nedovergåande trend i bestanden av ærfugl dei fleste stader langs kysten av Noreg sidan 1920-talet. Utviklinga av ærfuglbestanden på Vega og i verdsarvområdet er godt dokumentert i NINA-rapport 1405. Det finst fleire hypotesar om årsaka til denne nedgangen, og nokre vert gjennomgått i rapporten frå NINA. Det er eit samansett bilde av årsaksforhold. Det er ikkje berre rovdyr som har skuld i denne nedgangen. Redusert mattilgang og redusert beskyttelse fra menneske er også sentrale faktorar – dette fordi det var ei omfattande fråflytting og nedlegging av egg- og dunvær på 1960- og 1970-talet.

Det er viktig å ta vare på egg- og dunværa innanfor m.a. Vegaøyan verdsarvområde. Likevel er den kunnskapen me har i dag, ikkje slik at det er trong for ein predatorkontroll, som representantframlegget tek til orde for.

Den føreslåtte regelendringa bryt også med viktige prinsipp om ei god og forsvarleg viltforvalting i Noreg, der me skal vareta trua rovdyr.

Forslagsstillarane har i framlegget sitt peika på tiltak som leier inn mot årsaksforhold som me ikkje heilt sikkert kan peika på er den direkte grunnen til den generelle tilbakegangen av ærfuglbestanden. Fleirtalet i komiteen har difor innstilt på at framlegget ikkje vert vedteke.

Men det er ikkje tvil om at det er sårt å sjå dyretragediar der ærfugl er avliva av rovdyr, slik enkelte medieoppslag syner. For å bevara egg- og dunværa er det difor viktig at me held fram arbeidet med tilsyn, skremming, jakt/fangst av mink og naudsynt skadefelling og uttak av gitte individ som t.d. oter. Dette vil, etter den kunnskapen me har, kunna oppretthalda dagens egg- og dunvær innanfor Vegaøyan verdsarvområde, samstundes som me tek vare på trua dyreartar som t.d. ørn og oter.

Tone Wilhelmsen Trøen hadde her gjeninntatt presidentplassen.

Sandra Borch (Sp) []: Grunnlaget for at Senterpartiet har fremmet dette representantforslaget, er at vi er bekymret for ærfuglbestanden. Det er et faktum at i de siste årene har antallet ærfugl i Norge gått drastisk ned. Tellinger fra hele den indre delen av Ranafjorden og i de midtre områdene av Helgelandskysten viser at ærfuglbestanden ble redusert med ca. 70 pst. i perioden 2000–2018. I Trondheimsfjorden er hekkebestanden gått tilbake med 90 pst. siden 1982, ifølge miljøinformasjon fra offentlige myndigheter.

Vegaøyan fikk plass på den prestisjetunge verdensarvlisten i 2004. Begrunnelsen var at Vegaøyan viser hvordan generasjoner av fiskere og bønder gjennom de siste 1 500 årene har opprettholdt en bærekraftig levemåte i et værhardt område nær Polarsirkelen, basert på den nå unike tradisjonen med ærfugldrift. Nå er ærfuglene i disse områdene sterkt truet. Det samme er de på Tautra.

Tautra fikk vernestatus i 1984, og det ble utbetalt erstatninger til grunneierne her. Det er altså brukt millioner av kroner på forvaltningstiltak for ærfuglene i dette området. Det er brukt mange ressurser etter at Tautra fikk vernestatus, hvor hensikten var å ta vare på og bygge opp bestanden av ærfugl. Resultatet er dessverre at det blir stadig færre fugler i området, eller – rettere sagt – det blir stadig mindre av det som opprinnelig ga vernestatus til Tautra. En kan med rette stille spørsmål ved ressursbruken.

Forvaltningsverktøy for å ivareta det som er spesielt for Tautra og Vegaøyan, må lages slik at konkurrerende arter i dette området blir tatt ut. Regelverket i dag fungerer ikke. Det er ingen tvil om at mink, ørn og oter de siste årene har vært en stor trussel mot ærfuglbestanden. Jeg vil også vise til et tydelig vedtak i Nordland fylkesting – fattet av Venstre, Rødt, Senterpartiet og Arbeiderpartiet – hvor man tar til orde for akkurat det Senterpartiet foreslår her i dag.

Senterpartiet har i dag to forslag i denne saken. Det ene forslaget går ut på at man skal kunne gi tillatelse til å ta ut rovdyr og rovfugl som truer ærfuglbestanden i de tradisjonelle egg- og dunværene. Det andre forslaget er at vi «ber regjeringen legge til rette for å beskytte ærfuglbestanden gjennom en ordning som stimulerer til flere aktive ærfuglvoktere» i disse områdene. Jeg ønsker gjerne en forklaring fra alle partiene om hvorfor man ikke ønsker å stemme for det siste forslaget. Så skal jeg til slutt bare si at det har vært en liten fugl og hvisket til meg at man kanskje vil stemme for det, men det tenker jeg de andre partiene får redegjøre for.

Med det tar jeg opp Senterpartiets forslag.

Presidenten: Representanten Sandra Borch har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Arne Nævra (SV) []: Jeg – og SV – er helt enig i at det er viktig å ta vare på kystkulturen med dens egg- og dunværdrift. Her er SV helt enig med Senterpartiet, som vi er når det gjelder mye av jordbruks- og distriktspolitikken. Det vet alle som følger med her i salen.

Men her skiller vi lag. Jeg kan overhodet ikke gå inn for Senterpartiets forslag nr. 1, om at det skal tillates predatorkontroll – av både havørn og oter – ved dunværene, med en slags stående tillatelse. Det vitner om en veldig liten økologisk forståelse, og det er en gammeldags og lite gjennomtenkt holdning. Denne holdningen har Senterpartiet dessverre vist flere ganger når det er snakk om klassisk naturvern og faunaforvaltning.

Jeg kjenner Helgelandskysten veldig godt. Som filmprodusent i natursektoren i mitt tidligere liv har jeg vært veldig mange ganger på Vegaøyan – og spesielt ute på ett av dunværene der, nemlig Lånan.

Det er flott at vi klarer å opprettholde en sånn kystkultur som dunværene representerer. Her møtes natur og kultur på en fantastisk måte. Tenk bare på det – det er altså en vill and som kommer inn til kysten, nærmest som et husdyr. Hun blir tilbudt boliger av forskjellige typer: Vi bygger eneboliger, vi bygger rekkehus – og til og med kollektiv i e-banene. Det er fantastisk! Så tar vi litt leie etterpå. Vi tar dun, vi tar noen egg – fantastisk. Til gjengjeld får de husvære, og de får beskyttelse – det er glimrende. Det er kjempesøte historier å fortelle den internasjonale verden. Dette er også en av årsakene til – som det ble nevnt av representanten Borch – at Vegaøyan verdensarvområde ble opprettet under FNs og havørnens vinger.

Så til predatorkontroll. Det er mye å si om det, men jeg må ta det veldig lite grundig. Det er nesten underlig at ikke Senterpartiet også bruker de gammeldagse begrepene «skadedyr» og «nyttedyr», det hadde egentlig kledd dette forslaget lite grann. Det ene skader oss, og det andre er til nytte for oss. Men dette er musealt, det er gammeldags, vi bruker ikke sånne uttrykk lenger. Heldigvis gjorde ikke Senterpartiet det heller.

Jeg synes brevet fra statsråden forklarer det aller meste – der har Klima- og miljødepartementet gjort en kjempefin jobb – et brev med sterk dokumentasjon og til etterfølgelse for veldig mange andre, et grundig brev.

Jeg vil bare kort si – i den grad jeg rekker å si så veldig mye mer – at oteren kan gjøre vei i vellinga, det kan den gjøre. Den skremmer veldig mye, men vi har ingen bevis for at den direkte tar fugl. Det kan skje en sjelden gang. Når det gjelder havørn: Jo, den kan ta ærfugl, men én ting glemmer Senterpartiet: Den tar også stormåker, som kanskje er den største faren ved siden av mink. Det er de to største farene. Det er altså et næringsnett, ikke bare en enkel, rett linje – som Senterpartiet ofte tenker på.

Statsråd Ola Elvestuen []: Den kunnskapen vi har om ærfuglbestandene generelt i Norge, viser at det har vært en klart nedadgående trend i bestanden de fleste steder langs norskekysten, inkludert Nordland, siden 1920-tallet. Den negative utviklingen har vi sett i hele Europa, og også i våre naboland Sverige og Finland er det registrert en sterk nedgang i ærfuglbestanden. Redusert mattilgang og redusert beskyttelse fra mennesker er sentrale faktorer i nedgangen i bestanden. Også endringer i klima og i tareskogen, predasjon fra mink, forstyrrelser fra fritidsbåter og forurensing har bidratt til nedgangen. Minken ble introdusert til Norge etter første verdenskrig, og rømt oppdrettsmink har forsterket nedgangen i ærfuglbestandene. Også blant andre sjøfugler har minken gjort stor skade.

Vegaøyan verdensarvområde ble etablert i 2004. Hvert år bevilges det nå om lag 10 mill. kr til verdensarvområdet. Midlene brukes bl.a. til skjøtsel og drift av egg- og dunværene, til predatorkontroll som jakt og fangst av mink, til informasjon m.m. Takket være lokalt engasjement og gode virkemidler har ærfuglbestanden økt og stabilisert seg på et høyere bestandsnivå i verdensarvområdet. Jeg mener det derfor ikke er behov for en ny ordning for å få flere ærfuglvoktere i området nå, slik representantene foreslår.

Det er flere arter som jakter på ærfugl. Ut fra den kunnskapen vi har, er det mink som kan påføre ærfuglen og dens egg mest skade. Det betyr ikke at ikke også andre arter, som f.eks. kråkefugl, måkearter, havørn og oter kan ta voksen fugl, unger eller egg fra ærfugl.

Det følger av naturmangfoldloven at alt vilt i Norge er fredet. Jeg forstår representantene dit hen at det er ønske om såkalt stående fellingstillatelse av alle mulige predatorer, inkludert oter og havørn, før artene gjør skade. Skadefelling av ulike viltarter reguleres av forskrift om felling av viltarter som gjør skade eller som vesentlig reduserer andre viltarters reproduksjon. Slik tillatelse kan Fylkesmannen eller Miljødirektoratet gi etter skriftlig søknad. Det må imidlertid gjøres en konkret vurdering av bl.a. skadens omfang, skadens økonomiske betydning og om arten vesentlig reduserer andre arters reproduksjon. I år har Fylkesmannen i Nordland gitt tillatelse til felling av fem otere innenfor Muddværet fuglefredningsområde. Miljødirektoratet har også gitt tillatelse til felling av oter etter naturmangfoldloven § 18-1 b.

Jeg mener representantforslaget bryter med viktige prinsipper i norsk viltforvaltning. Det er uheldig dersom det etableres en fast ordning med å gi tillatelse til uttak av alle arter som jakter på ærfugl i de tradisjonelle egg- og dunværene, og jeg støtter derfor selvfølgelig ikke forslaget.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Sandra Borch (Sp) []: Stortinget fattet i 2016 et vedtak som la opp til at man skulle lage en handlingsplan for sjøfugler som også omfatter ærfugl, der ulike virkemidler og tiltak skulle vurderes for å bevare ærfuglen. Etter hva jeg har skjønt, kommer den rapporten i år, men jeg etterlyser konkrete tiltak som skal iverksettes for å bevare ærfuglen. Kan statsråden svare på det?

Statsråd Ola Elvestuen []: Det er riktig at handlingsplanen for sjøfugl er en bestilling fra Stortinget til naturmangfoldsmeldingen, og den er under utarbeidelse i Miljødirektoratet, og det er forventet at den skal komme til departementet i løpet av året.

Ellers er det jo tiltak for ærfugl. Det er de tiltakene som jeg nevnte. Innenfor Vegaøyan og verdensarvområdet gis det tilskudd hvert år for å komme med tiltak. Så må vi komme med flere når vi får handlingsplanen, ut fra hvilke råd som gis der.

Sandra Borch (Sp) []: Om jeg hørte riktig i innlegget til statsråden i stad, snakket han varmt om ordninger med flere aktive ærfuglvoktere. Et av forslagene som Senterpartiet legger fram i dag, er jo nettopp et slikt forslag. Hva er det som gjør at man i denne salen i dag ikke kan stemme for et sånt forslag?

Statsråd Ola Elvestuen []: Da vil jeg presisere det jeg sa. Jeg sa at takket være lokalt engasjement og gode virkemidler har ærfuglbestanden økt og stabilisert seg på et høyere bestandsnivå i verdensarvområdet. Jeg mener derfor det ikke er behov for en ny ordning for å få flere ærfuglvoktere i området, slik forslaget ber om.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Geir Adelsten Iversen (Sp) []: Ærfuglen er Nordlands fylkesfugl. Det er folket som har kåret den til det. Representanten Mossleth fra Nordland, som la fram dette forslaget på vegne av Senterpartiet, er opptatt av lokal forvaltning av de tradisjonelle egg- og dunværene.

Situasjonen for eene, som mange steder langs kysten regnes som et husdyr, er dyster. Eer som gir både egg og eksklusiv dun er høyt skattet. Noen tradisjonsbærere holder ennå denne spesielle kystkulturen ved like.

Det er hunnfuglene som kalles eer. Eer ligger på egg i reir i Nordland nå, og de er svært sårbare for byttedyr når de ligger og ruger. De små andungene møter mange farer før de vokser opp. Mink, kråke, ravn, svartbak, gråmåke, oter og havørn er noen av ærfuglens naturlige fiender, men samspillet mellom folk og fugler har vært med på å minimere risikoen for ærfuglen. For eksempel har folk på Vega i mer enn tusen år passet på fuglene. Fuglevoktere har passet på og sørget for at verken rovfugler eller firbente skapninger har fått ødelegge for eene – og katter måtte luftes i bånd.

Minister Elvestuen skriver i et brev til energi- og miljøkomiteen at vi nok kan anta at dette tette samspillet mellom ærfugl og mennesker på Vegaøyene har resultert i en bestand langt utover det vi i dag ville definert som naturlig. Senterpartiet deler denne vurderingen og vil minne om at det faktisk er denne lange egg- og duntradisjonen som er grunnlaget for at Vega fikk verdensarvstatus.

Menneskets bærekraftige samspill med naturen kan være verdt å ta vare på. Ministeren viser også til NINA-rapport 1405, som viser en dramatisk nedgang i bestanden av ærfugl på Vega etter 1920. Den konkluderer med at bestanden i dag trolig er under 5 pst. av det den var rundt 1920 – kanskje så lav som 2–3 pst.

Senterpartiet og et flertall i fylkestinget i Nordland mener at når det gjelder disse spesielle egg- og dunværene, må forvaltning av rovvilt som truer ærfuglen, kunne gjøres lokalt. Lokal forvaltning er grunnlaget for disse unike og vernede områdene. La lokal forvaltning fortsatt være nøkkelen til suksess – og bærekraftig naturbruk.

Helt til slutt har jeg lyst til å si at på mange av disse plassene ser i hvert fall jeg at det er altfor mange av disse rovfuglene.

Arne Nævra (SV) []: Aller først til representanten Adelsten Iversen: Hvis det er sånn at bestanden av havørn nå er langt over det som er en naturlig bestand, lurer jeg veldig på hva som er denne representantens definisjon på en «naturlig bestand». Er det sånn at mennesket skal være involvert og påvirke, høste, skyte og ta ut, og da er det en naturlig bestand, men hvis du ikke gjør det, da er det en unaturlig bestand? Det er en ganske underlig definisjon, og jeg har aldri opplevd det i noe faglitteratur. Det er en spennende diskusjon, gjerne over en kopp svart kaffe på skauen i det jeg kaller for en stubbesamtale. Det kan vi gjerne ta.

Jeg tok ordet nå først og fremst for å gi en anbefaling til Senterpartiet, som en samarbeidspartner framover, vil vi tro, hvis – eller når – det blir et regjeringsskifte. Det er veldig synd at sånne saker skal være med og splitte en front hvor man kunne hatt med seg veldig mange av miljøorganisasjonene i en brei bevegelse – bl.a. for distriktene, for å opprettholde bosetting, kortreist mat og økologisk tankegang, og at det kommer sånne forslag, som er så lite økologisk fundert, så gammeldagse og lite gjennomtenkte, som ødelegger det samarbeidsklimaet som Senterpartiet og bygdene så sårt trenger. Det syns jeg er leit. Jeg ber Senterpartiet i sånne tilfeller om å gå litt i seg sjøl og gå et par runder til på hva som lønner seg på lang sikt når det gjelder enkeltsaker som går ut over norsk natur og norske økosystemer, sånn som Senterpartiets forslag ofte gjør. De kan være populære der og da lokalt, kanskje, for det er ganske enkle og lett forståelige forslag, men det er altså ikke økologisk fundert. Jeg tok et par eksempler på det.

Det er besnærende når man ser havørna som svever, og det svever mange av dem over der. Det skal vi være stolte av, og det er det turistene vil se når de kommer dit. Det er en levende natur i Nord-Norge og langs Helgelandskysten – og nordover, vestover og nedover. Vi har faktisk fått to–tre par i Oslofjorden også – de har vært borte i hundre år, og nå er de tilbake igjen. Men det betyr ikke at de er en fiende fordi de henger over der. De kan også være en venn, og det er i sånne tilfeller man må gå inn i økologien. Som sagt, det er minken som er den største fienden. Det har jeg sett så mange ganger. De får panikk i dunværa hvis en mink viser seg. Og det er ikke så lett å se kanskje, men stormåkene er en voldsomt stor fiende for eggene, og havørna tar altså stormåker, spesielt stormåkeunger. Så vanskelig, men likevel enkelt, er det.

Vi vil støtte forslag nr. 2, fra Senterpartiet – og annonserer gjerne det. Det skulle bare mangle om vi ikke støtter at vi får en mer utviklet kultur, som dunværa er.

Geir Adelsten Iversen (Sp) []: Jeg skal ikke holde på så lenge, men har lyst til å fortelle at jeg bor i et område med mye havørn. For egen del kan man se 12–20 havørn på en tur på 4 mil. Det er ganske bra. På grunn av havørn har jeg mistet en katt som kom litt for langt på yttersiden av huset, så det er reelt. Jeg synes ikke det kan være sånn at alt som er fredet av dyr, skal være på noen områder. Jeg kunne gjerne hatt 20 par havørn her i Oslo, det hadde vært flott. Oter er også noe man ser daglig. Det er faktisk mye mer enn man kanskje får inntrykk av. Det var bare det jeg hadde lyst til å si.

Sandra Borch (Sp) []: Jeg kunne ikke dy meg for å ta ordet da representanten Nævra nevnte Senterpartiet og rovdyrpolitikk. Det vi tar opp, er en reell problemstilling som veldig mange føler på kroppen. Det er ikke snakk om å utrydde. Det er snakk om å regulere. Jeg kan godt gå sammen med SV om å fremme et forslag om å flytte ørnen fra Tautra til Oslo. Det er Senterpartiet gjerne med på, men poenget er at dette er en reell utfordring som veldig mange i disse områdene føler på kroppen.

Jeg håper, som jeg har sagt tidligere, at Senterpartiet kan få bredere oppslutning om forslag nr. 2, for det er et godt forslag som anerkjenner den jobben som en haug med frivillige har gjort over mange år, og som de forhåpentligvis skal orke å gjøre også i framtiden.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 11.

Presidenten antar at videre ordskifte foregår i stubbesamtaler.