Stortinget - Møte tirsdag den 18. juni 2019

Dato: 18.06.2019
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 403 S (2018–2019), jf. Dokument 8:120 S (2018-2019))

Søk

Innhold

Sak nr. 5 [15:37:14]

Innstilling frå utdannings- og forskingskomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentantane Marit Knutsdatter Strand, Kjersti Toppe, Liv Signe Navarsete og Åslaug Sem-Jacobsen om at mållova skal gjelde for studentsamskipnadane (Innst. 403 S (2018–2019), jf. Dokument 8:120 S (2018-2019))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra utdannings- og forskningskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Mona Fagerås (SV) [] (ordfører for saken): Vi har nå til behandling et representantforslag om at målloven skal gjelde for studentsamskipnadene.

Lov om målbruk i offentlige tjenester slår fast at bokmål og nynorsk er likeverdige målformer og skal være jamstilte skriftspråk i alle organ i stat, fylkeskommune og kommune. Norge er et lite språkområde, og det norske språket er under et konstant press. Det er derfor nødvendig med en offensiv språkpolitikk. Regjeringen har satt i gang et arbeid med en helhetlig språklov og en ny stortingsmelding om språk, og på vegne av komiteen vil jeg si at vi ser fram til at disse blir lagt fram neste vår.

Det er et verdifullt mangfold å ha to norske språkkulturer. Nynorsk og bokmål er formelt jamstilte, men reelt sett har nynorsk noe vanskeligere vilkår enn bokmål. Reglene for språklig sidestilling må derfor følges opp med konkrete tiltak.

Komiteen støtter derfor intensjonen i representantforslaget og mener at regjeringen i utarbeiding av det kommende forslaget om en helhetlig språkmelding bør greie ut om studentsamskipnadene skal være omfattet av målloven.

Det store spørsmålet i denne saken er om det er naturlig at studentsamskipnadene blir lagt under målloven slik den er i dag. De gjør ikke vedtak eller gir påbud på vegne av stat, fylkeskommune eller kommune, og de kan ikke instrueres av et departement. Er det da naturlig å sidestille studentsamskipnadene med offentlige organ, all den tid de i hovedsak er finansiert av studentene selv?

For SV er denne saken ganske klar. Det er per i dag bare to av fjorten studentsamskipnader som bruker nynorsk. Studentsamskipnadene er svært synlige i studiehverdagen gjennom at de driver barnehager, kafeer og treningssenter og leier ut studenthybler.

Om studentsamskipnadene var forpliktet til å følge målloven, ville det ført til mer nynorsk i hverdagen på studiestedene og gitt studentene flere språklige rettigheter. For eksempel ville det føre til at studentsamskipnadene må svare på nynorsk om de blir kontaktet på nynorsk, at husleiekontrakter må være på begge skriftspråk, og at studentsamskipnadene må bruke minst 25 pst. nynorsk i skilting, på nettsiden og på sosiale medier.

Studentsamskipnadene er til for studenter fra hele landet, både nynorsk- og bokmålsbrukere. Derfor er det et problem at de fleste studentsamskipnadene bare bruker bokmål. SV mener derfor at studentsamskipnadene må følge målloven, og at en lovendring vil gjøre det lettere å være ung nynorskbruker.

På vegne av Senterpartiet og SV tar jeg opp vårt forslag i saken.

Presidenten: Representanten Mona Fagerås har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) []: Mange nynorskelevar byter språk til bokmål når dei kjem i mindretal. Dette skjer f.eks. når dei kjem frå ein ungdomsskule der dei fleste brukar nynorsk, til ein vidaregåande skule der elevfleirtalet nyttar bokmål.

Språkskifte skjer ofte i overgangen frå det å vera elev i vidaregåande skule til livet som student på ein ny studiestad. Årsakene til språkskiftet er mange og varierte. Senterpartiet meiner at dersom nynorsk var meir synleg på studiestadane, ville det vera enklare for desse studentane å halda fram med nynorsk.

Fleire og fleire tek høgare utdanning i Noreg. Eg vil peika på at studentsamskipnadene er til for studentar frå heile landet, uansett kvar studentsamskipnaden og studieplassen er, både dei som brukar nynorsk, og dei som brukar bokmål. Difor er det eit problem at studentsamskipnadene for det meste brukar bokmål. Senterpartiet føreslo difor at lov om studentsamskipnader bør endrast, slik at studentsamskipnadene òg fylgjer mållova. Ei slik lovendring vil gjera det enklare for unge nynorskbrukarar. Berre to av fjorten samskipnader nyttar i dag nynorsk, og berre éin av dei har ein plan for språkbruken.

Lov om studentsamskipnader regulerer studentsamskipnadene, og dei er ikkje underlagde mållova, jf. § 11. Studentsamskipnader er såkalla særlovsselskap. Vinmonopolet og dei regionale helseføretaka er døme på særlovsselskap som er underlagde mållova, og eg kan ikkje skjøna kvifor studentsamskipnadene då ikkje også skal vera det. Dei offentlege utdanningsinstitusjonane, som studentsamskipnadene er knytte til, er rekna som nasjonale statsorgan og underlagde mållova. Her har openbart samskipnadene og studentane falle mellom stoler, sidan dei er ein stor del av studentane sin kvardag.

Fleirtalet i komiteen peikar på kor viktig det er å leggja til rette for nynorsk, men ynskjer ikkje å påleggja studentsamskipnadene dette ved lov. Dette er dårleg og svak språkpolitikk. Senterpartiet ynskjer at regjeringa fremjar forslag om å endra § 11 i studentsamskipnadslova, slik at samskipnadene vert underlagde mållova, eller på anna vis sikrar at studentsamskipnadene vert plikta til å bruka både nynorsk og bokmål. Dette får vi ikkje fleirtal for i dag.

Den heilskaplege språkmeldinga som kjem i 2020, vart det reist store forventningar til. Senterpartiet ser fram til ein diskusjon om den særlege lovreguleringa av utdanningssektoren, og om ho passar inn i overordna lovgjeving. At særlovsselskap må svara til mållova, er politikk. Her er ambisjonsnivået til Senterpartiet høgare.

Nina Sandberg (A) []: Det var ei framifrå framføring av representanten Knutsdatter Strand.

Studentsamskipnadene har en svært viktig oppgave i å ta seg av studentenes velferd ved det enkelte lærested. Samskipnadene er ikke statlige organ, men studenter ved norske universitet og statlige høyskoler er daglig i kontakt med studentsamskipnadene i forbindelse med studentboligen de leier, i kantinen de spiser i, i studentbarnehagen barnet deres har plass i, i helsetjenesten der de får legehjelp, når de driver idrett på campus, når de får karriereveiledning, m.m.

Studentsamskipnadene dekker store deler av studenttilværelsen, og kontaktflatene for kommunikasjon er mange. Arbeiderpartiet støtter intensjonene i representantforslaget og mener regjeringen i utarbeidingen av det kommende forslaget til en helhetlig språklov bør utrede om studentsamskipnadene skal underlegges kravene i mållova.

Arbeiderpartiet ser fram til å få en helhetlig språklov til behandling, fordi den vil være viktig for å oppnå målene i språkpolitikken. Vi ser behovet for en offensiv språkpolitikk.

Norsk språk er under vedvarende press. Jeg har f.eks. gjentatte ganger tatt til orde for å styrke og videreutvikle norsk som fagspråk, som mer og mer erstattes av engelsk, både i publisering og i undervisning.

Vi må også politisk sørge for å opprettholde balansen mellom nynorsk og bokmål. Selv om mållova slår fast at dette er likeverdige målformer og likestilte skriftspråk i alle organer i stat, fylkeskommune og kommune, har nynorsk langsomt tapt tidligere terreng og står svakere enn bokmål. Dette tilsier konkrete tiltak for å oppnå reell likestilling.

Vi i Arbeiderpartiet har høye forventninger til at Stortinget, etter flere års venting, skal få presentert regjeringens arbeid med en helhetlig språklov og en stortingsmelding om språk neste vår.

Grunde Almeland (V) []: Bokmål og nynorsk er likeverdige målformer. De skal i alle fall være det. Det er viktig for Venstre, og det slås faktisk fast i målloven. Rent praktisk betyr det at de skal være likestilte skriftspråk i alle organer i stat, fylkeskommune og kommune, og for private rettssubjekter som gjør vedtak eller tar beslutninger på vegne av disse.

Studentsamskipnader er ikke et slikt organ og fatter heller ikke vedtak på vegne av stat, fylkeskommune eller kommune. Det betyr likevel ikke at de ikke bør bruke begge målformer. Studentmassen bruker jo begge deler. Samtidig er det en kjensgjerning at mange nynorskbrukere bytter til bokmål i overgangen til ulike utdanningsnivåer. Tall fra Universitetet i Bergen indikerer at frafallet er spesielt stort ved overgangen til universitetet. Denne tendensen er en utfordring all den tid bokmål og nynorsk skal være likestilte.

Det er et helt klart behov for en mer offensiv språkpolitikk, og det skal vi få. Regjeringens kommende helhetlige språkmelding bør utrede om studentsamskipnadene og også andre aktører skal omfattes av målloven eller ei. Kanskje er loven for snever i dag. Venstre mener det norske språkmangfoldet er verdifullt og en viktig kulturbærer.

Det er en offentlig oppgave å legge til rette for at begge de sidestilte skriftspråkene lever og kan utvikle seg. Samtidig lever et språk bare så lenge noen bruker det. Språkmeldingen kan legge gode rammer for nynorsken, men språkets overlevelse står altså ikke bare på målloven. Nynorskbrukere må, akkurat som bokmålsbrukere, kunne finne igjen skriftspråket sitt i hverdagen – i mediene, i studiene, i jobben og i litteraturen de leser. Jeg vil sterkt oppfordre studentsamskipnadene og andre som er i kontakt med mennesker som benytter begge målformer, til å kommunisere på både bokmål og nynorsk selv om det ikke er lovpålagt.

Nynorsk er en levende målform i dag. Vi er mange som bruker nynorsk, men en del av oss sliter likevel med å holde på språket etter hvert som vi blir eldre eller begynner å studere. Det tyder på at det er enklere å velge én av målformene, bokmål, enn den andre. Det har jeg selv opplevd.

Språkene er med andre ord ikke likestilte i dag. Det bør språkmeldingen ta på alvor. Venstre har alltid stått på i kampen for språk generelt og nynorsk spesielt. Venstre kommer ikke til å stemme for forslaget som er fremmet i dag, men vi ser fram til at regjeringen leverer på tiltak i den kommende språkmeldingen for å sikre at både bokmål og nynorsk er levende målformer som brukes daglig.

Hans Fredrik Grøvan (KrF) []: Det ligger et verdifullt mangfold i å ha to norske skriftkulturer. Samtidig er det viktig å anerkjenne at det er et bindeledd mellom norsk språkhistorie og de to norske skriftspråkene i dag, som vi må ta vare på.

Kristelig Folkeparti støtter derfor intensjonen i representantforslaget og viser til Granavolden-plattformen og at det skal fremmes et forslag om en ny, helhetlig språklov som fører videre prinsippene i dagens lovverk knyttet til sidestilte målformer, tegnspråk og minoritetsspråk. Kulturministeren har varslet at både en ny, helhetlig språklov og en stortingsmelding om språk planlegges lagt fram for Stortinget våren 2020. Arbeidet med dette har startet, og dette er et arbeid vi i Kristelig Folkeparti har forventninger til. Vi mener også at det er naturlig at studentsamskipnadene tas med i vurderingen i dette arbeidet.

En målform kan ikke holdes i live av lov alene. Det kreves også opplysning blant brukere og dem som produserer ulike former for norsk tekst. Derfor er jeg glad for å høre at to studentsamskipnader allerede har valgt å benytte seg av noe nynorsk i sin virksomhet.

Språket er med på å bestemme hvordan vi opplever verden rundt oss. Ja, språk avslører maktforholdene i samfunnet, og språk handler ikke minst om sosial identitet. På tross av at ordet identitet aldri var brukt av Ivar Aasen, kan det være gode grunner til å hevde at han ofte likevel skrev om identitet. I Norsk Grammatik fra 1864 skriver han om hvordan undertrykkelsen av et nedarvet tungemål må virke skadelig, og han poengterte at det ikke bare handlet om å lære seg et fremmedspråk: Man skal her ikke se alene på det nye som et folk må lære, men også på det gamle som det ikke får benytte.

Ivar Aasens klokskap står seg også i dag. To sidestilte målformer er viktig for å beholde en levende språkkultur basert på en tradisjonsrik norsk språkhistorie. To levende målformer og dialektkunnskap er også viktig for identitet og sosial tilhørighet blant oss mennesker. Dette har vi forventninger til at blir ivaretatt i den kommende meldingen.

Statsråd Iselin Nybø []: Bokmål og nynorsk er i målloven likestilt som skriftlige målformer. Denne likestillingen er i seg selv et gode – og verdifullt for Norge som språkområde.

Det er viktig at folk får svar på sin egen målform når de henvender seg til offentlig sektor. Det er også verdifullt at studenter, rekruttert fra hele landet, kan bli møtt av studentsamskipnader som i praksis likestiller de to målformene. Det skaper til sammen språklig mangfold. I målloven § 1 heter det at bokmål og nynorsk er likeverdige målformer og skal sikre likestilte skriftspråk i alle organer for stat, fylkeskommune og kommune. Det samme gjelder private rettssubjekter som fatter vedtak eller gir forskrifter på vegne av slike organer. Men studentsamskipnader fatter ikke vedtak på vegne av departementet og faller utenfor mållovens virkeområde. Det følger også av en uttrykkelig unntaksbestemmelse i lov om studentsamskipnader.

Jeg understreker at det ikke vil løse problemet som forslagsstillerne peker på, bare å oppheve unntaksbestemmelsen i studentsamskipnadsloven. Selv om det blir gjort, faller studentsamskipnader utenfor mållovens virkeområde slik det er angitt i denne loven.

Regjeringen har igangsatt et arbeid med en helhetlig språklov som bl.a. skal videreføre prinsippene i dagens lovverk om sidestilte målformer og legge til rette for mer reell likestilling mellom bokmål og nynorsk. Det er planlagt at et lovforslag om dette skal legges fram for Stortinget våren 2020. Regjeringen planlegger til samme tid å legge fram en melding for Stortinget om språk. Arbeidet med disse to sakene er en oppfølging av punktet i Granavolden-plattformen om å fremme forslag for Stortinget om en ny, helhetlig språklov som viderefører prinsippene i dagens lovverk om likestilte målformer.

Jeg ser det som naturlig å vurdere målformer i studentsamskipnader i forbindelse med den helhetlige språkpolitikken og en helhetlig språklov.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) []: Sjølv om Stortinget var samd då lov om studentsamskipnader vart vedteken sist, har Senterpartiet fått fleire innspel frå frustrerte studentar. Det ville vera rart om statsråden ikkje har fått same innspel. Når forslaget frå Senterpartiet i dag ikkje får fleirtal for å betra kvardagen til nynorskbrukande studentar, kva vil statsråden seia til dei dette gjeld, dei studentane som må leggja bakgrunn, historie og identitet til side når dei begynner på høgare utdanning?

Statsråd Iselin Nybø []: Språkpolitikk er så viktig for regjeringen at vi har omtalt det i Granavolden-plattformen og løftet det opp som et eget tema. Det er kultur- og likestillingsministeren som også har ansvaret for språkpolitikken vår, og sammen med henne hadde jeg et seminar i høst om nettopp språk i universitets- og høyskolesektoren.

Som representanten også peker på, er det noe som opptar mange, og det er ulike dimensjoner i den utfordringen i universitets- og høyskolesektoren. Én ting er bruken av bokmål og nynorsk som to målformer. En annen, ganske stor, dimensjon i dette er bruken av engelsk i universitets- og høyskolesektoren. Dette tar vi på alvor, og vi følger også opp universitetene på dette området.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) []: Det er ingen tvil om at bruken av norsk generelt, og nynorsk spesielt, i akademia har mange utfordringar og stort potensial for å utvikla norsk som akademisk språk. Det vi då lurer på, er sjølvsagt kva forventningar vi kan ha til den nye språklova, som skal ta vare på dei prinsippa vi legg til grunn, og som gjer at studentane finn lovheimel for å få dekt sine ønske og ambisjonar for bruk av nynorsk i dag. Kva for endringar kan vi venta oss når den nye språklova kjem?

Statsråd Iselin Nybø []: Akkurat hva som vil inngå i språkloven, må representanten stille spørsmål om til kultur- og likestillingsministeren, men det vil jo også framgå når den nye språkloven blir lagt fram og saken skal behandles i Stortinget.

Våre universiteter har uavhengig av det et ansvar for å ta vare på det norske språket og utvikle det som akademisk språk. Det er et ansvar jeg som statsråd er opptatt av at de tar. Det er et ansvar som er lovfestet. Det er et ansvar som vi må følge opp at de er bevisste på på universitetene og høyskolene, for de står i et krysspress med mange interesser og mange behov og ønsker.

Jeg er glad for at dette er blitt et tema, og jeg er glad for at regjeringen løfter det opp som et tema, for norsk som språk – begge målformene – betyr noe for hvem vi er, og den historien og identiteten som vi alle sammen bærer på.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

Liv Signe Navarsete (Sp) []: Dette er ei sak som kanskje ikke har hatt den store merksemda i det nasjonale ordskiftet, men som likevel er svært viktig for svært mange.

Det er tvungen medlemskap i samskipnadene, alle studentar skal vere medlemer, og det vert opplevd urettvist for nynorskbrukarar at nynorsk vert utelate frå ein organisasjon dei møter i dagleglivet i svært mange samanhengar. Studentsamskipnadene er aktive – dei driv treningssenter, dei arrangerer mange ulike typar idrettsaktivitetar og sosiale aktivitetar. Mange delar av eit studentliv er prega av samskipnaden. Då er det at samskipnaden er unnateken mållova, eit svært uheldig unntak som lèt samskipnaden gløyme og usynleggjere nynorskbrukarane på studiestaden. Språk er identitet, og når nynorsk vert halde borte frå kvardagen, er det forståeleg at mange ungdomar opplever det som mindreverdig og dermed skiftar til bokmål. Slik vil me ikkje ha det.

Gjennom ein tvungen medlemskap opplever altså nynorskbrukarane at språket deira ikkje vert brukt, med unntak av to samskipnader. Eg veit at det bl.a. på Stord har vore uttrykt stor frustrasjon, for i Sogn og Fjordane brukar ein nynorsk, der heiter samskipnaden i vest «Saman», mens ein i Bergen og på Stord brukar nemnet «Sammen». Stord er elles ein stor nynorskkommune, eit av dei største nynorsksamfunna i landet, men det kjem ikkje til uttrykk gjennom studentsamskipnaden og deira språkbruk.

Eit fleirtal i salen i dag har uttrykt stor forventing til statsråden sitt arbeid med ny stortingsmelding om ein heilskapleg språkpolitikk. Eg håpar at statsråden har lytta nøye til dei som er til stades i salen i dag, som utgjer eit fleirtal, og som går opp på talarstolen og overser dei partia som har oversett debatten i salen i dag – og dermed kjem med framlegg i tråd med vårt forslag. Ho skal få stor støtte til det, det kan me love. Sjølv om me ikkje får fleirtal i dag, er eg optimist med tanke på at me har ein statsråd med bein i nasen som kan få dette igjennom i regjering og kjem med eit positivt forslag i 2020.

Magne Rommetveit hadde her teke over presidentplassen.

Presidenten: Presidenten vil gjerne òg tilføya at Stord er den største nynorskbyen i verda.

Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 5.