Stortinget - Møte tirsdag den 20. november 2018

Dato: 20.11.2018
President: Morten Wold
Dokumenter: (Innst. 49 S (2018–2019), jf. Prop. 102 S (2017–2018))

Innhold

Sak nr. 4 [12:33:14]

Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Revidert finansieringsopplegg for E6 Helgeland nord, inkl. utbedring av strekningen Krokstrand sentrum–Bolna, i Nordland (Innst. 49 S (2018–2019), jf. Prop. 102 S (2017–2018))

Talere

Presidenten: Etter ønske frå transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten føreslå at taletida vert avgrensa til 5 minutt til kvar partigruppe og 5 minutt til medlemer av regjeringa.

Vidare vil presidenten føreslå at det – innanfor den fordelte taletida – vert gjeve høve til seks replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og at dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.

– Det er vedteke.

Siv Mossleth (Sp) [] (ordfører for saken): På vegne av komiteen viser jeg til Prop. 102 S for 2017–2018 Revidert finansieringsopplegg for E6 Helgeland nord, inkl. utbedring av strekningen Krokstrand sentrum–Bolna, i Nordland.

Prosjektet er en utbedring av en strekning på 13 kilometer. I tillegg skal det bygges en ekstra bomstasjon. En revidert finansiering vil sikre en sammenhengende gjennomføring av alle strekningene i prosjektet E6 Helgeland nord. Ny bomstasjon med toveis innkreving skal etableres på Bolna, hvor det legges til grunn innkreving i 15 år. I de to eksisterende bomstasjonene Skamdal og Reinforshei forlenges innkrevingsperioden fra 15 til 18 år.

Komiteen merker seg at prosjektet skal gjennomføres som en del av eksisterende veiutviklingskontrakt, noe som vil være kostnadsbesparende i forhold til å gjøre utbedringer senere. Det legges opp til fullføring i 2020. Kostnadsrammen for arbeidene er på 301 mill. kr i 2018-prisnivå. Utbedringen forutsettes finansiert med bompenger, og det er lokal tilslutning til dette i Rana kommune og i Nordland fylkeskommune.

Komiteens tilråding fremmes av en samlet komité og er i tre punkter, som kort kan oppsummeres sånn:

  1. fullmakt til gjennomføring av prosjektet

  2. samtykke til lånopptak og bompengeinnkreving

  3. fullmakt til tilleggsavtale og nærmere regler

Jeg vil også legge til noen kommentarer. Det er virkelig gledelig å få på plass alle delstrekningene i prosjekt E6 Helgeland nord, som ble vedtatt i stortingsperioden 2013–2014. E6 er en særdeles viktig vei, som strekker seg gjennom hele landet og opp til Kirkenes. Bismaken er selvsagt at kostnadsøkninger i 2015 og 2016 har ført til at statsråden nå ber om en tredje bompengestasjon i området Helgeland nord. Denne veistrekningen er på sørsiden av Saltfjellet, ikke langt unna polarsirkelen. Dette er i nærheten av de flotteste fjellturene noen kan tenke seg. Derfor vil jeg påpeke at det er viktig at det blir laget gode parkeringsplasser langs veien, noe Rana kommune har presisert i høringsinnspillet sitt.

Nå er det faktisk 50 år siden det ble åpnet en helårsvei over Saltfjellet. Den nye veien over Saltfjellet sto ferdig i 1990. For 25 år siden, i 1993, ble det også bygd ny E6 gjennom hjembygda mi i Saltdal. Men den nye veien kom bare til Borkamo, og det ble stående igjen en skikkelig flaskehals på to mil på nordsiden av Saltfjellet. Det er veldig bra at strekningen Krokstrand–Bolna ikke blir stående igjen som en lignende flaskehals på sørsiden av Saltfjellet når Helgeland nord avsluttes. Det er uheldig at overskridelser i veiprosjektet medfører reduksjon i planlagte trafikksikkerhetstiltak i området, og jeg håper de kommer på plass etter hvert.

Til sist kan jeg ikke unngå å beklage at den omtalte E6-flaskehalsen på nordsiden av Saltfjellet ikke utbedres nå – samtidig som Tjernfjelltunnelen på rv. 77 snart er ferdig. Det hadde vært en skikkelig godfølelse om vi kunne ha kjørt hele E6 fra Saltdal over Saltfjellet og til Hemnes i én god strekning.

Kirsti Leirtrø (A) []: E6 Helgeland nord har vært til behandling i Stortinget tidligere og er også omtalt i flere statsbudsjett og ikke minst i NTP-er.

I statsbudsjettet for 2016 ble det varslet om kostnadsøkninger, og året etter ble det forutsatt at omfanget av utbyggingen skulle reduseres, slik at kostnadsrammen ikke ble overskredet. Her har vi et revidert forslag til finansieringsopplegg, slik at en av de strekningene som ble tatt ut, Krokstrand sentrum–Bolna, kan fullføres som en del av den veiutviklingskontrakten resten av E6 Helgeland nord har – og vi er tilbake på sporet.

De økte kostnadene foreslås finansiert med bompenger ved en ny bomstasjon på Bolna i 18 år. I tillegg utvides innkrevingsperioden ved de eksisterende bomstasjonene fra 15 til 18 år. Kostnadene er fastsatt til 301 mill. kr. Det er forventet at kostnadene vil bli vesentlig redusert ved at man gjør det på denne måten, i stedet for å ha en egen utlysning i eget anbud i perioden 2024–2029. Det beste er at det legges opp til anleggsstart i år og fullføring i 2020.

Så må vi i Arbeiderpartiet si at vi – i likhet med Nordland fylkeskommune og de gjeldende kommunene – er bekymret for de trafikksikkerhetstiltakene som er tatt ut av prosjektet. Vi er veldig glade for at denne strekningen kan realiseres og stå ferdig som planlagt, men jeg tenker at vi må ta en diskusjon rundt kostnadsanslag, budsjettsprekker og om når prosjektene skal kunne innlemmes i Nasjonal transportplan. Vi tror at tiden er moden for en ny veireform, spesielt med tanke på etableringen av Nye Veier og ikke minst regionreformen.

Så er det, i denne saken, litt ironisk at vi nå setter inn en bom som Solvik-Olsen så jublende tok bort for ikke så veldig lenge siden.

Agnete Tjærandsen (H) []: I innledningen omtales varslede kostnadsøkninger i Prop. 1 S for 2015–2016. I Prop. 1 S for 2016–2017 ble det forutsatt at omfanget av utbyggingen skulle reduseres, slik at kostnadsrammen ikke ble overskredet. Senere, i Nasjonal transportplan, ble det lagt til grunn at de to nordligste strekningene, Krokstrand sentrum og Krokstrand–Bolna, tas ut av veiutviklingskontrakten og gjennomføres i siste seksårsperiode, 2024–2029.

Ved å fullføre de to nordligste parsellene i direkte forlengelse av parsellene lenger sør, slik departementet nå foreslår, oppnås en raskere og mer rasjonell og helhetlig bygging av hele strekningen fram til Saltfjellet.

Jeg tenker meg at departementet foreslår at de økte kostnadene finansieres med bompenger for trafikantene ved å etablere en ny bomstasjon på Bolna i tillegg til en utvidet innkrevingsperiode fra 15 til 18 år for de eksisterende bomstasjonene på Skamdal og Reinforshei.

Jeg forutsetter at eventuelle overskridelser utover kostnadsrammen er statens ansvar, og at inndekningen skjer med statlige midler – uten at det får negative konsekvenser for andre riksveiprosjekter i Nordland og heller ikke fører til økning av bompengesatsene langs Helgeland nord.

Flere av veiprosjektene på E6 på Helgeland defineres som utviklingsprosjekter, der private entreprenører står for betydelige deler av veibyggingen. Dette har ført til raskere og mer rasjonell framdrift. Det er viktig at gode erfaringer herfra blir videreført når nye veiprosjekter skal planlegges. Statens eget veiselskap, Nye Veier AS, bør benyttes også i Nordland for å oppnå kortere byggetid og større effektivitet og for at man skal kunne fullføre til en lavere pris enn Statens vegvesen ser ut til å klare i egen regi.

Over 20 pst. av regjeringens økte satsing på samferdselsbevilgninger går til Nord-Norge. Det er alfa og omega for landsdelens næringsliv, og det er særdeles viktig for å få produktene ut til forbrukerne i inn- og utland. Ferskfisk liker ikke å overnatte på veiene.

Statsråd Jon Georg Dale []: Eg er glad for at komiteen har slutta seg til å byggje ut dette prosjektet i tråd med forslaget frå regjeringa. Samtidig trur eg det er grunn til å vere ærleg på at dette prosjektet også viser det som framleis er ei av dei største grunnleggjande utfordringane i transportsektoren, nemleg at den kostnaden vi anslår når Stortinget vedtek Nasjonal transportplan, i for mange prosjekt viser seg å verte høgare når ein reelt startar utbygginga. Det gjev grunn til bekymring, for eg opplever at både regjeringas og Stortingets ambisjon med Nasjonal transportplan ikkje er å bruke mest mogleg pengar, men å få realisert flest moglege prosjekt. Difor har både Stortinget, regjeringa og dei ulike aktørane som styrer utbygginga av infrastruktur i Noreg, framleis ein jobb å gjere for å bidra til at det er tilstrekkeleg incentiv til å halde seg til kostnadsrammene.

Dette prosjektet er likevel eit viktig prosjekt, som bidreg til ei heilskapleg utbygging av E6 på Helgeland nord, men det er også meir enn det; det er ein del av ei gjennomgåande, stor satsing på utbygging av E6 gjennom heile landet, ei av våre viktigaste ferdselsårer. Dei som tek mål av seg til ein gong å prøve å køyre heile, vil sjå at det har vore og går føre seg mykje vegarbeid langs fleire viktige trasear.

Med dette forslaget, som Stortinget i dag sluttar seg til, følgjer vi opp oppmodingsvedtaket som vart gjeve oss i samband med Nasjonal transportplan. Eg er difor glad for at vi allereie i 2019 kjem til å klare å halde oppe framdrifta i dette prosjektet.

Presidenten: Det vert replikkordskifte.

Kjell-Idar Juvik (A) []: Jeg er også veldig glad i dag for at vi nå klarer å ferdigstille veidelen av E6 Helgeland helt opp til Saltfjellet som forutsatt. Hadde vi ikke fått dette til, hadde vi fått en situasjon med flott ny E6 helt fram til Krokstrand og så plutselig gått over til en helt annen standard, altså et standardbrudd, til man på nytt kom på Saltfjellet. Vi er enige om at sånn skal vi ikke bygge.

Men det vi ikke løser med dette, er forslagene som lå inne om trafikksikkerhetstiltak for de myke trafikantene. De er ikke finansiert i denne pakken. Det gjelder både nytt kryss i E6 Korgen sentrum, ny gang- og sykkelvei mellom Finneidfjord og Bjerka, begge i Hemnes kommune, og også noen krysningspunkt på E6 ved Hauknes i Rana – for å nevne noen. Dette er etterlyst av kommunen, og det er også etterlyst av Stortinget tidligere. Jeg vil utfordre statsråden på om han vil bidra til at det også blir stilt midler i framtiden til å få løst prosjektene som lå inne i Veipakke Helgeland, sånn at vi også får løst disse sikkerhetstiltakene.

Statsråd Jon Georg Dale []: Først: Når ein har valt ein slik vegutviklingskontrakt, har ein valt same modell å styre etter som ein har gjort i f.eks. byvekstavtalane, det betyr porteføljestyring. Det betyr at den einaste sikre måten å få realisert alle prosjekta på er å halde seg til kostnadsrammene som Stortinget har vedteke. Det meiner eg er eit viktig signal til alle som byggjer veg i Noreg. Rammene som Stortinget fastset for storleiken på løyvingane, er ikkje rettleiande, dei er faktisk reelle, og det fordrar god økonomistyring i det vidare.

Eg ser ikkje bort frå at det gjennom dei midlane som ligg i NTP når det gjeld både trafikksikringstiltak og mindre tiltak langs riksvegen for å betre trafikksikkerheita, kan vere prosjekt også på Helgeland. Vi har ikkje ei detaljert prosjektliste over det no, men eg har også merka meg dei lokale ønska om det. Vi får kome tilbake til det ved eit seinare høve.

Kjell-Idar Juvik (A) []: Ja, det er korrekt at det ligger i kortene at hvis det blir kostnadsoverskridelser, må en se på kutt. Det var det som også holdt på å skje med selve veien E6. Det som er uheldig nå – og som jeg ser at en samlet komité er enig i – er at denne gangen går det ut over trafikksikkerhetstiltak, som også er et prioritert område av både regjering og storting. Det er heller ikke de store summene sett i sammenheng med de store investeringene som skjer på hele E6 Helgeland. Jeg er glad for statsråden er villig til å ta med seg de klare signalene fra Stortinget og se på det. Spørsmålet er da: Betyr det at man har mulighet til å se på det i forbindelse med de årlige budsjettene, eller må man regne med å vente til neste hovedrullering av NTP-en?

Statsråd Jon Georg Dale []: Når eg seier at det ikkje ligg føre ei konkret prosjektliste, betyr det at eg heller ikkje gjer den vurderinga i Stortinget, det gjer vi når vi faktisk får opp dei faglege innspela. Det som er heilt avgjerande – og det har eg lyst til å minne Stortinget om også – er at vi har 1 000 mrd. kr i NTP, og det er frykteleg mykje pengar. Det er ein frykteleg ambisiøs Nasjonal transportplan, men vi kjem ikkje til å klare å realisere alle prosjekta dersom ein ikkje innrettar seg etter at dei rammene ein får til kvart enkelt prosjekt, faktisk gjeld. Det betyr at det også på trafikksikringstiltak, som vi alle er einige om at vi er for, årleg skjer nødvendige prioriteringar. Det vi må få endå betre kontroll på for å realisere viktige trafikksikringstiltak, er økonomistyring, prosjektstyring, slik at vi over tid opplever at dei rammene Stortinget fastset, faktisk er dei ein held seg til. Med det realiserer vi prosjektet innanfor dei rammene som ein har fått.

Kjell-Idar Juvik (A) []: Det man ser i dette prosjektet, utviklingskontrakten som er brukt på Helgeland, er at man har fått gode resultater, man har fått mye igjen for pengene. Det ligger selvfølgelig en prisstigning her, og det er også gjort noen endringer i kvalitetskravet underveis – bl.a. fra 80 til 90 km/t på en del strekninger – noe som har medført en kostnadsøkning. Det er også noen politiske valg som er gjort når det gjelder dette. Så jeg vil ikke si at det egentlig går på økonomistyring, det er også ting som har skjedd underveis.

Jeg registrerer også at ved regjeringsskiftet var man tidlig ute og sa at man ikke skulle ha like stor bombelastning på Helgeland. Man foreslo å ta bort den ene bommen, som man i dag innfører på nytt, og å sette ned takstene på to andre. Ser statsråden problematikk i at man faktisk har gått ut og lovet å ta bort bommen når man allikevel kommer tilbake med den?

Statsråd Jon Georg Dale []: Den statlege delen i desse prosjekta er auka utover det som var føreslått av Arbeidarpartiet, det er viktig å hugse på. Det er ikkje slik at den statlege delen vert mindre som følgje av at ein finansierer dette. Kostnaden går opp. Ein har lokalt villa framskunda det, og Stortinget har villa framskunda det. Derfor har ein lokalt føreslått eit bompengeopplegg for å finansiere det. Den statlege delen er større enn Arbeidarpartiet opphavleg føreslo. Det er eg glad for å ha fått til, det hadde truleg ikkje skjedd om Arbeidarpartiet hadde fortsett i regjering. Det skjedde fordi det er parti i regjering som er opptatt av lågare bompengar, ikkje høgare.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Dei talarane som heretter får ordet, har ei taletid på inntil 3 minutt.

Kjell-Idar Juvik (A) []: Det er gledelig at et samlet storting i dag vil gå for å ferdigstille E6-opprustningen helt opp til Saltfjellet, noe som gjør at man får en bra E6 gjennom Helgeland når alt står ferdig, og ikke minst får gjennomført det som lå på veisiden i veipakken Helgeland nord. Dette er, som det er sagt av flere, bra ikke bare for Helgeland og Nord-Norge, det er bra for hele landet. E6 er selvfølgelig viktig for mange. Dette får vi til – som det også står i saken – takket være lokale initiativ, ikke minst fra Rana kommune og Nordland fylkeskommune. Det førte igjen til at Stortinget endret på regjeringens innstilling. Det bør man også ha med seg og ikke bare stå her og være veldig fornøyd med hva regjeringen har gjort. Man må ta med seg at regjeringen faktisk foreslo å stoppe veiutbyggingen ved Krokstrand. Det ville medført en merkostnad på over 200 mill. kr å stoppe og starte opp på nytt i neste NTP-periode, slik regjeringen foreslo. Med dette forslaget unngår man å ta i bruk opsjonen om å kutte disse to strekningene, som nå blir ferdigstilt. Jeg tror at uten initiativet lokalt og ikke minst initiativet fra Arbeiderpartiet i komiteen hadde vi ikke hatt denne saken på bordet i dag. Så kan man jo prøve seg med en populistisk sak om hvor mye penger Arbeiderpartiet ville lagt inn i vei. Jeg tror at den konkurransen skal vi konkurrere godt i.

Dette er også et svar på at man ikke har klart å holde det man har lovet, spesielt fra regjeringspartiet Fremskrittspartiet, som veldig tidlig var populistiske med utspillet sitt om at man skulle kutte antall bommer. Nå blir den bommen satt tilbake, og man forlenger også nedbetalingstiden for de andre to bommene. Det er vel det man – i alle fall veldig nært – kan kalle en god valgbløff fra Fremskrittspartiet.

Når vi nå ruster opp denne strekningen, blir det som sagt bra. Men det vi ikke løser, som jeg var inne på i replikkordskiftet, er problemene for de myke trafikantene. Dessverre er det flere trafikksikkerhetstiltak som ikke blir løst, og det er synd at det er de myke trafikantene som blir taperne i så pass store prosjekter – når vi skal bruke så mange milliarder på Helgeland. Jeg er veldig glad for at en samlet komité påpeker dette, og jeg vil – så nær sagt – følge nøye med på at man fortsetter den jobben og forsøker å få inn disse midlene, som i den store sammenhengen er mindre midler i forhold til det som skal brukes på vei. Det er gang- og sykkelveier, det er kryssløsninger, og det er løsninger for å komme seg trygt over E6 som ikke har fått sin løsning i dette. Men jeg tolker signalene fra statsråden slik at dette er noe han vil ta med seg.

Først og fremst skal vi i dag være glade for at vi har ferdig E6 og så får vi håpe at vi også finner en løsning på utfordringene når det gjelder trafikksikkerhetstiltak.

Øystein Langholm Hansen (A) []: I denne saken, som også i neste sak, er det nok noen eksempler på at fylkeskommunen må garantere for veier de ikke eier, og for veier de heller ikke bestemmer over. Det er med denne saken som med mange andre, at regjeringen – eller flertallet på Stortinget, om man vil – påfører fylkeskommunene lånegarantier som kan føre til at de får en dårligere rating med hensyn til långiverne. Enkelte fylkeskommuner har nå gitt så store garantier at de vil nekte ytterligere godkjennelse. Hva det vil medføre, får vi antagelig snart se når Rogaland fylke, i henhold til signaler de har gitt, nekter å gi ytterligere garantier for statens veier.

Vi vet at den statlige garantiordningen ligger til vurdering i departementet, og vi regner med at regjeringen nå ser at grensen er nådd for at noen kan gi garantier for lån de verken eier eller disponerer. Fra Arbeiderpartiets side ønsker vi at staten overtar garantiansvaret for sine egne veier, og vi imøteser et forslag om dette fra statsråden.

Statsråd Jon Georg Dale []: Representanten Juvik prøver å gje inntrykk av at vi ikkje har styrkt dei statlege løyvingane til prosjekta på Helgeland nord. Det er ikkje rett. Det er ikkje rett at ein, som det vart hevda, har prøvd seg på ein valbløff. Det er faktisk slik at ein har tilført meir pengar, og bompengedelen på Helgeland nord hadde i stort vore større dersom vi ikkje hadde gjort det. Vi har altså ikkje bløffa, som representanten Juvik kalla det, om noko som helst, vi har halde oss til det prosjektet og den ramma som Stortinget har løyvd, og som regjeringa styrer etter.

Regjeringa styrer etter dei rammene Stortinget løyver, og vi har auka den statlege delen etter at Stortinget slutta seg til forslaget vårt om det – ein større del enn det Arbeidarpartiet i utgangspunktet hadde lagt opp til. Det er greitt å vere freidig, men litt etterretteleg er det også greitt å prøve å vere, iallfall på Stortingets talarstol. Difor er eg glad for at vi vil få lågare bompengetrykk no når vi sit i regjering, enn vi ville fått om Arbeidarpartiet styrte.

Det hadde iallfall vore fint viss det var ein samanheng mellom det Arbeidarpartiet sa på denne talarstolen, og det dei gjorde. Men er det noko forslag frå Arbeidarpartiet på bordet i dag om å auke den statlege delen? Nei, det er ikkje noko forslag om det. Det er greitt at det ein seier, iallfall heng saman på eit slags vis om ein skal vere forsøksvis høg og mørk.

Lånegarantiansvaret til fylkeskommunane heng ikkje saman med at dei garanterer for ansvar dei ikkje har. For at eg skal kome til Stortinget med ein bompengeproposisjon, krevst det faktisk at det er lokal tilslutning til det. Det betyr at i det augeblikket ein tek på seg å ville gje bilistane rekninga gjennom bompengar i eigen kommune eller eige fylke, er det ikkje slik at ein berre får gjort det utan at det har nokon konsekvens for ein sjølv. Ein må garantere for prosjektet fordi ein reelt legg bindingar på dei som brukar vegen. Så det er ein samanheng mellom kven som har ansvar og initiativ i bompengesaker, nemleg lokale myndigheiter, og det garantiansvaret utløyser for lokale myndigheiter. Difor er dette eigentleg ikkje noko stort hokuspokus. Eg innser at belastinga på garantiansvar er stor for enkelte fylke, primært fordi dei har villa setje i gang svært mange bompengeprosjekt.

Jonny Finstad (H) []: Det jeg tok ordet for, var at dette er jo egentlig en gledens dag for samferdsel i Nordland. Da representanten Juvik var på talerstolen, fikk man inntrykk av det motsatte. Jeg ønsker å korrigere det bildet.

Det som nå har skjedd, og fremdeles skjer, på Helgeland, er at det lukter asfalt over hele bygda. Framkommeligheten på E6 er blitt og er i ferd med å bli noe annet enn den har vært i årtier. Den negativiteten som man prøver å skape når det gjelder regjeringens prioritering av dette prosjektet, er ikke reell. Vi må også ha med oss at under denne regjeringen har samferdselsbudsjettet økt med 75 pst. siden 2013.

Jeg synes vi skal være enige om at dette er et vellykket prosjekt. Det har vært en sprekk – ja. Det har vært lokale initiativ til samarbeid, og regjeringen og Stortinget i dag imøtekommer den invitasjonen til samarbeid. Så jeg synes vi skal være stolt over at vi klarer å løfte i lag, istedenfor å prøve å snakke ned et fantastisk godt prosjekt, som også har vært gjennomført på en glimrende måte.

Nils T. Bjørke hadde her teke over presidentplassen.

Kjell-Idar Juvik (A) []: Først til statsråden: Ikke skal jeg prøve å påberope meg å være høy og heller ikke så veldig mørk, men jeg prøver å påpeke noen fakta rundt veipakke Helgeland. Jeg kjenner den for så vidt veldig godt. Jeg var med på å planlegge den fra dag én. At regjeringen nå skal prøve å være høy og mørk når det gjelder hva som har skjedd der – det er i hvert fall ikke noen større grunn til at undertegnede ble oppfattet sånn.

Realiteten er i hvert fall at det første statsråden gjorde da han kom inn i kontorene sine, var at han stoppet veipakke Helgeland. Det han gjorde da, var å ta bort den ene bommen, som i dag føres tilbake. Det er en realitet. Ja, det ble en kostnadsøkning, og det har man funnet en løsning på, men det er ikke først og fremst regjeringen som har gjort det, det er Stortinget som har gjort det. Etter påtrykk fra kommuner og fylke er det Stortinget som har endret den innstillingen som lå til NTP-en. Det liker man selvfølgelig ikke i dag, men det er også en realitet. Så det er ikke sånn at det er med Solvik-Olsen i spissen – og regjeringen – det ble løftet fram. De foreslo å stoppe ved Krokstrand og bruke noen hundre millioner mer på å starte opp igjen om seks–sju år. Det er realiteten som lå i NTP-en. Heldigvis har man funnet en løsning på det, og den har man i dag.

Til representanten Finstad: Enten var han ikke i salen da jeg holdt innlegget mitt, eller så hørte han ikke etter. Jeg startet faktisk mitt innlegg med å si at det er bra at et samlet storting vil ferdigstille E6-opprustningen, og jeg avsluttet innlegget mitt med – jeg har det her – at i dag skal vi først og fremst være glad for at vi nå ferdigstiller E6 opp til Saltfjellet. Begge deler sa jeg i innlegget mitt. Jeg startet positivt, og jeg avsluttet positivt, og så påpekte jeg en del ting som ikke er med i denne løsningen, noe som er riktig. Det har komiteen også påpekt. Det er dessverre tiltak for trafikksikkerhet som på grunn av økonomien er falt ut – at man ikke har klart å løse det. Det synes jeg er berettiget å påpeke. Det ble påpekt av en samlet komité, og da skulle det bare mangle at det ikke var mulig også å påpeke det fra talerstolen uten å bli benevnt som høy og mørk.

Øystein Langholm Hansen (A) []: Nå er det sånn at regjeringen, eller jeg vil heller si statsrådene i Samferdselsdepartementet, snart må slutte å si at det er lokalt en krever bompenger. Det er altså regjering og storting som krever bompenger for at en skal bygge veier i det hele tatt. Det er de facto sånn.

E39 er et godt eksempel på hvorfor bompengene øker, for det er ikke sånn at bilistene der ute føler at de betaler mindre bompenger. De har aldri betalt så mye bompenger som nå, og E39 er et godt eksempel på hvorfor kostnadene stiger. I årene før denne regjeringen, eller forrige regjering, overtok i 2013, hadde det vært store samtaler om hvilken vei en hadde behov for fra Kristiansand til Stavanger. Det en var enige om, var trefeltsvei, vekselvis, med forbikjøringsfelt og deling. Så kom den sittende regjering og sa at nei, det skulle ikke være det, det skulle være fire felt og 110 km/t hele veien, til tross for at Vegvesenet og lokale myndigheter – alle – var enige om en trefeltsvei med skille. Så det er ikke rart at kostnadene stiger.

Tor André Johnsen (FrP) []: Jeg beklager at jeg tegnet meg sent til debatten, men jeg må si jeg reagerer litt når min gode kollega Langholm Hansen fra Vestlandet snakker om utbygging av E39 og finansiering av store veiprosjekter.

Han har nok kanskje et lite poeng når det gjelder hvem som tar ansvaret for finansiering av statens veier, men jeg vil også påpeke at representanten fra Arbeiderpartiet sitter i glasshus. Dagens regjering har ikke gjort noe annet enn å videreføre et system som Arbeiderpartiet innførte. Jeg må kunne tillate meg å si at man sitter i glasshus når man kritiserer et system man selv har innført, og glemmer det viktige faktum at vi faktisk har prøvd å forenkle og forbedre det systemet som Arbeiderpartiet innførte, med bl.a. en bompengereform hvor vi har fjernet hele 55 bomselskap for å få en mer effektiv og rasjonell drift, og også få bedre finansielle muskler til nettopp å kunne ta ansvaret for å finansiere utbyggingen.

Den siste kommentaren fra representanten Langholm Hansen jeg reagerte på, var at det skulle være vesentlig billigere å bygge en to–trefelts E39 kontra en firefelts. Den påstanden har vi dessverre hørt før, flere ganger, fra spesielt venstresiden og kanskje noen byråkrater, men det er en påstand som er feil. Det har vi sett flere eksempler på, og det er ganske interessant å se at den påstanden tydeligvis fortsatt lever i beste velgående.

Hvis man ikke har veldig, veldig mange bruer og veldig mye sprenging av tunneler, er det minimal kostnadsforskjell på en to–trefelts og en firefelts. Det er heller motsatt. Det er tungvint og plunder og heft for anleggsbransjen å drive og bygge ut og inn, ut og inn – smalt og bredt om hverandre – i forhold til å ha en kontinuerlig ensartet, lik, standard rett fram. Det eksemplet ser vi på E16 – kanskje et veldig godt eksempel – der Vegvesenet, for å spare penger, tenker på samme måte som representanten fra Arbeiderpartiet, går tilbake til to- og litt trefelts, mens Nye Veier klarer å komme med et forslag hvor de uten økte kostnader foreslår firefelts vei og 110 km/t, kontra to- og litt trefelts og 90 km/t. Det synes jeg er et godt eksempel som jeg anbefaler representanten fra Arbeiderpartiet å sette seg godt inn i, for å sammenligne kostnader, effektivitet og samfunnsnytte ved veibygging.

Arne Nævra (SV) []: Jeg hadde egentlig ikke tenkt å si så mye om de sakene som er om samferdsel her i salen i dag. Det er stort sett enighet om dem.

Jeg må nok også si at de sakene som er her i salen i dag, understreker i hvert fall én ting, at en merker at SV er et veiparti – for distriktene. Det er ganske vesentlig å understreke. Det er stor forskjell på vår kåthet etter å bygge firefelts motorveier nær byer og tettsteder og å bygge distriktsveier. Det er veldig stor forskjell. Jeg ber en legge merke til det. En kan også se hvor mye vei en får for pengene i distriktene, der veiene betyr enormt, og hvor det er det eneste alternativet, i forhold til motorveier i tettbygde strøk og bystrøk.

Så er det dette med bompenger, men aller først kanskje gangveier: Representanten Juvik nevnte at det er en mangel her, og det er det. Da vil jeg henvise til alternative budsjetter. Dette er et budsjettspørsmål – det er ikke noe annet. Alle må øke tilskuddet til gang- og sykkelveier på disse postene i sine alternative budsjetter. Regjeringen må gjøre det i sin proposisjon, i sitt statsbudsjett. Det gjør de ikke. Det er ynkelig lite som går til gang- og sykkelveier. Venstre har sikkert kjempet for å få noen kilometer til, men de får ikke til så mye, de heller. Det er et pengespørsmål, og det er et prioriteringsspørsmål, og vi synes det lukter lite grønt av det samferdselsbudsjettet som er lagt fram, med hensyn til trafikksikkerhet og myke trafikanter.

Så helt til slutt til dette med bompenger. Ble det nevnt ordet «redelighet» her? – Jeg tror det ble nevnt «redelighet», eller et veldig beslektet ord. Jeg skal innrømme at Fremskrittspartiet har prøvd å få ned bompengeandelen. De har fått til noe. Men når de samtidig sier at de skal ha vekk bompengeandelen helt, stiller jeg spørsmålet om vi ikke kan ta fram og blankpusse ordet «redelighet» igjen. Er det redelig? Hvordan skal det gå i hop? Jeg har spurt flere ganger om hvordan Fremskrittspartiet skal klare å finansiere de flotte veiene sine uten bompenger. Hvordan er det mulig? Hvor skal de ta det fra? Er det velferdspenger? I bystyret henviser man til byvekstavtalene, hvor fylkeskommuner, kommuner og de lokale krefter kunne tatt penger fra noe annet. De behøver ikke å ta bompenger, sier de. Nei, de behøver ikke det formelt, men de har ikke noe valg, selvfølgelig, for det skal ikke gå ut over videregående skoler eller helse. Og når det gjelder de store veiene utover i distriktene, riksveiene, hvordan skal statsråden klare å finansiere dem uten bompenger? Jeg fatter det ikke, men det er kanskje fordi jeg er relativt ny i salen.

Morten Stordalen (FrP) []: Det er rørende å høre at Arbeiderpartiet og SV er bekymret for bompenger. Da har Fremskrittspartiet kommet ganske langt, hvis det er en sannhet. Når Arbeiderpartiets representanter nå er bekymret over at det er en økt andel bompenger og man etterlyser lavere bompengeandel, regner jeg med at Arbeiderpartiet har tenkt å stemme mot sitt eget alternative budsjett når vi behandler det, og stemmer for regjeringens budsjett, der det ligger bl.a. en halv milliard – som Arbeiderpartiet stemmer mot hvert eneste år i Stortinget – som går til reduksjon av bompenger. Jeg regner med at Arbeiderpartiet også har en rekke forslag lagt inn i sitt budsjett om alle veiprosjektene man har sagt man skal ha i NTP. Hvis ikke er det kanskje en bløff – ikke at jeg ville brukt det ordet, president, men jeg ville betegne det sånn.

Når SV også er bekymret for hvordan det er med bompenger, kan de hjelpe Fremskrittspartiet og regjeringen ved å stemme for den halve milliarden i tilskudd for å få lavere bompenger. Det betyr at bl.a. det prosjektet vi nå diskuterer, vil være berettiget til å få et sånt tilskudd.

Jeg regner med at når Arbeiderpartiet er bekymret for bilistene, vil man også stemme for regjeringens budsjett senere i høst, for der legger man også til rette for at folk skal kjøpe seg nye og sikre biler. Det vil være klokt.

Kirsti Leirtrø (A) []: Det som så ut til å være tre enkle bompengeproposisjoner, ser ut til å ta av, og vi er igjen i gang med en diskusjon om bompenger.

Hvis representanten Stordalen hadde lest Arbeiderpartiets forslag til statsbudsjett, ville han ha sett at vi støtter Fremskrittspartiets forslag. Det som har bekymret oss hvert år, er kostnadene med å ha en ordning som er søknadsbasert. Det er Arbeiderpartiets bekymring at Fremskrittspartiet legger opp til at de lokale og regionale politikerne skal stå i det uføret som Stortinget faktisk setter dem i, ved å si at hvis man skal ha vei, må man komme inn med bompenger. Her mener Arbeiderpartiet at Fremskrittspartiet er uansvarlig. Vi ser at det er et stort opprør mot bompenger der ute, fordi de gjør at forskjellene mellom folk øker. Det er det som opptar Arbeiderpartiet. Derfor har vi fremmet forslag om veiprising og utredning av det. Da håper vi, hvis Fremskrittspartiet ønsker å fjerne bommene, at de støtter det forslaget.

Tor André Johnsen (FrP) []: Jeg føler meg litt forpliktet til å svare vår gode kollega fra SV om hvordan Fremskrittspartiet ønsker å finansiere veiutbyggingen. Jeg kan godt gjenta vår gode, gamle primærpolitikk for det. Hovedprinsippet er at bygging av firefelts motorvei og 110 km/t er lønnsomt, samfunnsøkonomisk fornuftig, det fører til investeringer, ringvirkninger, vekst i økonomien, bosetting og sysselsetting – bare positivt. Følgelig er det naturlig å se på oljepengebruken med tanke på å investere i slike prosjekter som er samfunnsøkonomisk lønnsomme. Jeg minner om at handlingsregelen var 3,5 pst. før Fremskrittspartiet kom i regjering. Da fikk vi kjeft fordi vi ville bruke mer oljepenger. Nå har dagens regjering senket handlingsregelen til 3 pst. I budsjettet for 2019 bruker vi faktisk bare 2,7 pst. Så det er rom for å bruke mer oljepenger til å fortsette å bygge landet – til fordel for by og land og alle som bor litt grisgrendt, og for næringslivet, som skal transportere varer og tilby tjenester.

Jeg håper SV er fornøyd med det svaret, selv om jeg regner med at de prinsipielt sett helst skulle kjørt tog eller sykkel eller gått. Men det er ikke nødvendigvis noen motsetning i det.

Når det gjelder veiprising, som Arbeiderpartiet kom inn på helt på tampen, vet jeg ikke om vi skal ta sjansen på å dra i gang en debatt om det nå. Men helt kort vil jeg si at det er bare en ny måte å kamuflere bompengekostnadene på, som uansett vil bli påført bilistene. Det blir kanskje enda verre enn bompenger, for da vil alle måtte begynne å betale ekstra, uansett hvor man kjører og hvilken standard veien skulle ha, uavhengig av om det er fire felt og 110 km/t eller ikke.

Jon Gunnes (V) []: Venstre kan ikke la være å delta i en debatt om veiutbygging og ikke minst om finansiering, for det er egentlig veldig mye spennende som er oppe her. Det er en enstemmig komité, og det blir et enstemmig storting som kommer til å vedta dette, men det høres ikke ut som om vi er helt enige om en del prinsipper.

Jeg synes det er veldig viktig at det er et lokalt initiativ når man ber om finansiering gjennom brukermedvirkning. Det er viktig for hele landet, ikke bare for dette prosjektet. Her har Rana kommune og Nordland fylkeskommune samtykket i at man skal gjøre det på denne måten. Det har helt sikkert vært en god politisk og demokratisk prosess for å komme fram til de standpunktene, og da synes jeg at Stortinget skal ha respekt for at de ønsker å ha det på denne måten.

Jeg tror ikke, som Arbeiderpartiet sier, at det nå er Stortinget som har pålagt dem å gjøre det. Nei, det er faktisk et lokalt initiativ, hvor man har ønsket en forbedring av det veiprosjektet på en enklere og raskere måte. Det skal vi ha respekt for.

Debatten om veiprising er spennende i seg selv. Vi skal ha høring rett over nyttår om det. Jeg skal være ordfører for den saken, og jeg gleder meg til å se på de forskjellige synspunktene og ikke minst debattere den saken framover.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 4.