Teknisk test 17.–18. september

Tirsdag 17. og onsdag 18. september gjennomføres det tekniske tester av infrastrukturen i stortingssalen. I perioden vil blant annet talerlisten, nett-TV og førstesiden på  stortinget.no bli testet, og det kan oppleves aktivitet i disse.

Stortinget - Møte tirsdag den 20. november 2018

Dato: 20.11.2018
President: Morten Wold
Dokumenter: (Innst. 47 S (2018–2019), jf. Prop. 113 S (2017–2018))

Innhold

Sak nr. 6 [13:31:58]

Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Utbygging og finansiering av rv 36 på strekninga Bø–Seljord i Telemark (Innst. 47 S (2018–2019), jf. Prop. 113 S (2017–2018))

Talere

Presidenten: Etter ønske frå transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten føreslå at taletida vert avgrensa til 5 minutt til kvar partigruppe og 5 minutt til medlemer av regjeringa.

Vidare vil presidenten føreslå at det – innanfor den fordelte taletida – vert gjeve anledning til inntil seks replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa.

Vidare vert det føreslått at dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.

– Det er vedteke.

Solveig Sundbø Abrahamsen (H) [] (ordførar for saka): Som saksordførar vil eg takke komiteen for godt samarbeid om Prop. 113 S for 2017–2018, utbygging og finansiering av rv. 36 på strekninga Bø–Seljord i Telemark. Det er ein samla komité som stiller seg bak innstillinga.

Rv. 36 er ei viktig ferdselsåre for lokal- og regionaltrafikken mellom Grenlands-området og Midt-Telemark og knyter saman hovudferdselsårene E18 og E134. Vegstandarden på strekninga Bø–Seljord er låg med krappe svingar og delvis mykje stigning. Vegbreidda varierer mellom 7,0 og 7,5 meter, og det manglar stadvis gul midtstripe. På delar av strekninga er det dårleg horisontal og vertikal kurvatur. Årsdøgntrafikken er i dag på om lag 2 500 køyretøy, og fartsgrensa er 80 km/t.

Dei to delstrekningane Stodi og Bukti, som dette prosjektet omfattar, er òg ulykkesutsette. I perioden 2007–2017 var det ni ulykker med personskade på strekningane, ein person blei drepen, og åtte personar blei lettare skadde.

Lokalpolitisk er det gjeve uttrykk for at ein primært ønskjer at rv. 36 Bø–Seljord blir bygd med 100 pst. statleg finansiering, men dei involverte kommunane Seljord, Bø, Sauherad og Nome og Telemark fylkeskommune har alle likelydande vedtak om at dersom dette ikkje er mogeleg, går ein inn for at strekningane skal byggjast med bompengefinansiering, der Telemark fylkeskommune garanterer for låneopptak avgrensa til 400 mill. kr. Prosjektet er tenkt finansiert med etterskotsinnkrevjing, og det skal krevjast inn bompengar i begge retningar. Det er lagt til grunn 15 års innkrevjing i ein automatisk bomstasjon på parsellen Stodi, med mogelegheit for 12 års innkrevjing dersom det blir høgare årsdøgntrafikk og lågare lånerente, eller 17 års innkrevjingstid med eit meir pessimistisk alternativ med lågare årsdøgntrafikk og høgare rente. Det er lagt til grunn at innkrevjinga vil starte i 2022, etter at begge strekningane er ferdigstilte.

Gjennomsnittlege bompengetakstar blir sett til inntil 29,92 i 2017-kroner. Med dei føresetnadene som elles er lagt til grunn, og trippel takst for takstgruppe 2, svarar dette til takstar på 31 kr for takstgruppe 1 og 93 kr for takstgruppe 2. I finansieringsopplegget er det lagt til grunn fritak for nullutsleppskøyretøy, i tråd med gjeldande takstretningslinjer. Det er ein føresetnad at bompengetakstane skal regulerast i takt med prisstiginga. Ordninga med bompengar er basert på eit rabattsystem som inneber at alle trafikantar i takstgruppe 1 med gyldig elektronisk brikke får 20 pst. rabatt. Køyretøy i takstgruppe 1 betalar for maks 40 passeringar per kalendermånad ved bruk av brikke.

Etter at innkrevjinga av bompengar har starta, skal Statens vegvesen i samråd med lokale mynde gjere ei vurdering av trafikksituasjonen på avlasta nett, fv. 156, av omsyn til både miljø og trafikktryggleik. Ved uønskt auke i trafikken skal det i første omgang vurderast tiltak som seinkar farten, t.d. skilting og fartsdumpar. Om nødvendig skal det òg vurderast innkrevjing av bompengar på avlasta vegnett.

Prosjektet rv. 36 Bø–Seljord bør leggjast inn under Vegfinans Rv36 Telemark AS. Det er eit dotterselskap til Vegfinans AS, som er eit regionalt bompengeselskap.

På vegner av komiteen ønskjer me lykke til med prosjektet, som vil gje brukarar av denne viktige strekninga ein tryggare og sikrare vegstandard.

Kirsti Leirtrø (A) []: Rv. 36 er en viktig transportåre for både lokal og regional trafikk mellom Grenlandsområdet og Midt-Telemark. Den knytter også sammen hovedferdselsårene E18 og E134. Totalkostnaden for prosjektet er 291 mill. kr og skal i sin helhet dekkes av bompenger. Her skriver statsråden at det er lokalpolitisk vilje til å finansiere riksveibygging med bompenger. Det mener vi ikke blir helt korrekt.

Da Seljord kommune behandlet saken i november 2017, vedtok de at de primært ønsket at rv. 36 skulle bygges med 100 pst. statlig finansiering, uten bompenger, eller med lavest mulig bompengeandel. Dette er helt naturlig og bør være en del av debatten. Det er først når det ikke er mulig, at Seljord kommune støtter punktene om finansiering med bompenger. Motviljen er stor der ute, og vi debatterer dette stadig oftere med et økende konfliktnivå og med økende motstand. Det føles urettferdig.

Fremskrittspartiet bidrar i debatten med å late som om de ikke styrer bompengepolitikken. En skulle tro at de med den retorikken de fører utad, i dag ville ha fremmet et forslag om en annen finansiering enn bompenger, eller i det minste problematisert utfordringene Seljord kommune poengterer.

Lokalt og regionalt har de det særdeles vanskelig i valget mellom bedre framkommelighet finansiert av innbyggerne og dårlige næringsveier. Jeg kaller dette en uanstendig retorikk fra Fremskrittspartiets side. Vi i Arbeiderpartiet har i hvert fall sagt at vi skjønner at veier må finansieres av bompenger. Det ironiske er at når Arbeiderpartiet fremmer forslag om utredning av veiprising, hører vi at Fremskrittspartiet er imot å få bort bommene som Fremskrittspartiet sier de er imot, mens andelen bompengeproposisjoner stadig øker.

Tor André Johnsen (FrP) []: Rv. 36 er en viktig lokal og regional vei som så absolutt har for dårlig standard, med mange skarpe svinger og bratte bakker, så det er en viktig gladsak at denne veien mellom Bø og Seljord nå skal utbedres. Det er viktig for framkommeligheten, men også for trafikksikkerheten. Men det er en gladsak med bismak, nemlig at veien skal bygges ut finansiert med bompenger.

Jeg registrerer at det lokalpolitisk primært er et ønske om at staten tar ansvaret for veien og finansierer den og dekker kostnadene ved utbedringen. Men så registrerer jeg også at det subsidiært er et alternativ til statlig finansiering, nemlig bompenger.

Da er det litt synd at det ikke er flere partier og flere lokalpolitikere enn dem fra Fremskrittspartiet som er mer tydelig på at det er statens ansvar å ta vare på, bygge og finansiere riks- og europaveinettet i Norge, og ikke bilistene eller andre. Da er det litt interessant å høre representanten Leirtrø fra Arbeiderpartiet i sitt innlegg kritisere Fremskrittspartiet, når Arbeiderparti-representanten vet veldig godt at vi ikke har flertall til å endre på det regimet som Arbeiderpartiet har innført. Hvis Arbeiderpartiet ønsker å bli med og fjerne bompenger, hadde det vært hyggelig – kanskje vi kunne ha fått flertall for det.

Som jeg også påpekte litt kort i stad, ser jeg ikke på veiprising som et godt alternativ til bompenger. Jeg ser på det som et alternativ som faktisk ville bli enda verre for bilistene, for da kan man plutselig begynne å måtte betale uansett hvor man kjører, uavhengig av trafikk, uavhengig av veistandard, uavhengig av hvor man er i landet, også på bygda, og i tillegg har man et moment med overvåking og kontroll – at man eventuelt må ha en GPS i bilen som følger en overalt. Hvis det skulle bli resultatet, er det i så fall en dårligere løsning enn bompenger. Det beste er selvfølgelig å få staten til å ta mer av ansvaret og bruke mer av oljeformuen til å investere i framtiden.

Men dessverre har Fremskrittspartiet – i hvert fall foreløpig – tapt kampen for å fjerne alle bomstasjonene. Så lenge det er et stort flertall for bompenger, blir bomstasjonene fortsatt stående. Men innenfor de rammene vi har å forholde oss til, har faktisk Fremskrittspartiet klart å redusere bombelastningen for folk flest. Bompengereformen som vi gjennomførte, har ført til nesten 30 pst. lavere bomkostnader. Vi har bl.a. innført 20 pst. rabatt på bombrikke – noe som også påpekes i denne saken – som alle bilistene nyter godt av. Vi har fjernet nesten 55 bomselskaper, så penger som før gikk til administrasjon og drift av et stort antall bomselskaper, går nå til å betale veien raskere, slik at bilistene kan få en lavere bombelastning. Det er også en kompensasjonsordning i NTP-en på hele 6 mrd. kr, som brukes til å bidra til å dekke gjelden til bomselskapene. Det hadde vært hyggelig om flere partier kunne være med og støtte den kompensasjonsordningen – foreløpig er det oss i regjeringen, med Venstre, Høyre og Fremskrittspartiet, og også Kristelig Folkeparti. Hvis vi hadde fått flere til å være med på det og kanskje økt den kompensasjonsordningen ut over 6 mrd. kr, ville bomkostnaden for bilistene ha gått ytterligere ned.

Selv om det dessverre ikke er flertall for å fjerne alle bomstasjoner, er det fortsatt mulig å ta ytterligere grep slik at bomkostnadene kan reduseres. Et tiltak, som heldigvis benyttes i denne saken, er å sette bomtaket så lavt at de som pendler hver dag, og i tillegg har behov for privat kjøring på kveldstid eller i helgene for å kjøre barn på idrettsaktiviteter eller besøke familie, slipper å betale for fritidskjøring. Det er positivt at taket her er satt lavere enn i hvert fall i mange andre saker Stortinget har behandlet.

Det er også mulig å øke nedbetalingstiden fra 15 til 20 år. Jeg vil tro at de færreste har boliglån på 15 år. Her snakker vi om vesentlig større investeringer enn å kjøpe et hus, det kan være snakk om store milliardinvesteringer. Nå er ikke dette prosjektet så veldig stort, men i prinsippet bør det være mulig å kunne ha økt nedbetalingstid, og det bør være mulig å bruke markedsrente, slik vi også påpekte i forrige sak, noe som også ville ha ført til en lavere bomsats.

Så det er fortsatt mulig å ta grep for å redusere bompengebelastningen for folk flest, og det håper jeg at vi kan klare å få til bedre framover på andre bompengesaker som vi kommer til å behandle.

Siv Mossleth (Sp) []: At vi i dag vedtar å utbedre tre kilometer av strekningen Bø–Seljord på rv. 36, er positivt. Denne kronglete veien er en viktig ferdselsåre i Telemark, og nasjonalt har den betydning. Den knytter industri, annet næringsliv og havner langs kysten av Telemark og Vestfold sammen med Vestlandet via Haukeli og påkoblingen på E134 i Seljord.

Senterpartiet kan ikke få uttrykt ofte nok hvor viktig det er framover å sørge for infrastruktur som knytter landsdelene bedre og bedre sammen, både fordi de befolkningstette områdene i landet og næringslivet trenger det, og fordi distriktene og næringslivet der trenger det. Desto raskere og mer effektivt man kan pendle til jobb andre steder, eller få fraktet gods, desto enklere blir det fortsatt å være bosatt rundt om i hele landet vårt, ikke minst der naturressursene våre finnes. Det er mangt et vogntog lastet med fisk eller utstyr som nå snirkler seg langs Seljordsvatnet på vei til havnene i Grenland og Vestfold, og det er mange pendlere langs de samme deler av rv. 36. Den utbedringen vi i dag vedtar, vil derfor være svært kjærkommen for begge grupper, i tillegg til at lokalbefolkningen selvfølgelig er veldig glad for den.

Men lokalbefolkningen kunne vært enda gladere. Regjeringa bremset litt i innspurten da forslaget ble lagt fram, så i dag vedtar vi ikke utbedring på alle strekninger som har behov for det – den nærmest Seljord er ikke med, dessverre. Det samme skjedde med en annen strekning i området, på E134 Seljord–Åmot. Her tok også regjeringa ut delstrekninger. Resultatet er at man bygger Telemark stykkevis og delt, og det er, som sikkert representanten Sundbø Abrahamsen vet, stor utålmodighet i Telemark når det gjelder å få alt dette realisert.

Til sist har jeg lyst til å si at det er en fornøyelse å høre hvordan representanten Johnsen ber andre om å ta grep for å redusere bompengene. Fremskrittsparti-representanten Johnsen har nesten utviklet det til en kunst å fortelle hvorfor de gjennomfører det de egentlig er imot. Men poenget mitt er at Fremskrittspartiet trenger egentlig bare regjeringspartiene og et støtteparti for å ta grep og redusere bompengesatsene. De trenger ikke å ha alle med, de trenger ikke å ha Arbeiderpartiet med, så det kan være enklere enn representanten Johnsen tror. Man trenger ikke å ha alle med, man trenger bare regjeringen.

Arne Nævra (SV) []: Det veiprosjektet vi diskuterer nå, der det brukes uttrykk som utbedring av eksisterende vei, er ganske god musikk i SV-ører, og vi skulle sett mye mer på det etter min mening – utbedring av eksisterende veier med midtdeler, med rassikring osv. Det er derfor vi har satt av betydelige midler til det i vårt alternative budsjett, mye større summer enn det regjeringen har lagt fram.

Og så har vi altså fått greie på hvordan Fremskrittspartiet skal finansiere veibygging – det er hyggelig å få det gjentatt. De skal ta det fra oljepengene, og asfalt blir selvfølgelig laget av olje, det vet vi også. Det underlige her er at når det gjelder å fikle med denne handlingsregelen, er det meg bekjent normalt noe en finansminister gjør. Jeg mener bestemt at det er Fremskrittspartiet som har finansministeren også, som sitter ganske sentralt i denne regjeringen.

Vi har også fått greie på at Fremskrittspartiet nå er definitivt imot veiprising, sånn som jeg tolker representanten Johnsen i hvert fall. Jeg synes det er veldig underlig at ikke et mer rettferdig system skal klinge godt i Fremskrittspartiets ører. Det er helt åpenbart at et veiprisingssystem vil kunne gjøre det mer rettferdig i den forstand at det kan innrettes sånn at det går på lengden på veibruk, det kan innrettes etter biltype og etter forurensningsnivå. Sånn sett ville det antakelig være mye lettere å akseptere, for veldig ofte er det sånn at det er urettferdighetsperspektivet som gjør at det blir en veldig stor folkelig oppstand. Det er lett å skjønne – jeg har sett det på veldig mange av byvekstavtalene. Det ligger en god del urettferdige elementer i bompengesystemene. Det koster ekstra mye – det koster mye mer – å gjøre det veldig finmasket med mange bommer, det koster ekstra mye mer å kreve inn. Et veiprisingssystem synes jeg definitivt også Fremskrittspartiet og statsråden bør vurdere i hvert fall i en eller annen form.

Jon Gunnes (V) []: I denne saken er det kommunene og fylkeskommunen som har tatt initiativ til å utbedre denne veistrekningen. Det høres på enkelte talere ikke ut som om det er tatt noe initiativ lokalt, men både Seljord, Bø, Sauherad, Nome kommuner og Telemark fylkeskommune har vedtatt å være med på dette prosjektet. Det er lagt opp til 100 pst. brukerbetaling, ikke minst for den standarden som blir vedtatt.

Dette er en viktig veistrekning for næringslivet – vil jeg si – helt klart en av de viktigste faktorene for at man har tatt initiativet, og for at man skal være med på å støtte denne veien. Det er trafikksikkerhetsmessig en meget farlig veistrekning for de tunge kjøretøyene. De skal i stor grad være med og finansiere denne veien. Kjenner jeg bransjen rett, synes de ikke det er bra, men de aksepterer det fordi de får en helt annen vei. Men de skal altså ha trippel bompengesats i forhold til personbilene. Det tilsier at det er et sterkt ønske om at de skal få en sikrere og mer komfortabel vei å kjøre på.

Så lite grann til momenter som er brakt inn i debatten hittil – dette med eventuelt å utvide antallet år med innkreving. Ja, men det er altså et beløp som skal kreves inn igjen for kostnaden med veien. Hvis man utvider antallet år, vil det bety at bilistene betaler enda mer, for det koster selvfølgelig å låne disse pengene. Derfor tror jeg vi skal være veldig varsomme med å si at det skal være mye lengre innkrevingstid enn 15 år, for da kan det til slutt bli veldig høye utgifter for bilistene. Og det er vel slett ikke til bankene bilistene har lyst til å betale pengene sine – det er for veien.

Venstre heier egentlig på de lokale initiativene som kommer, selv om det for dette prosjektet er – for å si de mildt – dårlige samfunnsøkonomiske beregninger. Men når det er så spesielle forhold og man har lagt til rette – etter lokalt initiativ – for brukerne, med litt lavere antall passeringer før man får det gratis, og når man har så høy bompengesats for næringstrafikken, hilser vi dette prosjektet velkommen.

Statsråd Jon Georg Dale []: Omfanget av og størrelsen på prosjektet har fleire talarar før meg vore innom, eg skal difor ikkje gå igjennom det i detalj.

Dette er eit viktig prosjekt for å betre både trafikksikkerheita og framkoma for spesielt næringstransporten. Når representanten for Senterpartiet likevel vel å bruke litt av innlegget sitt på å kritisere dagens regjering for å byggje ut stykkevis og delt, er det grunn til å høyre etter, for det har Senterpartiet lang erfaring med. Vi har tvert imot i den regjeringsperioden vi no har bak oss, vist at der det under vekslande regjeringar før oss har vore aukande vedlikehaldsetterslep på vegane våre kvart år, går no vedlikehaldsetterslepet ned – fordi vi faktisk prioriterer det høgare. Gjennom å leggje om planprosessane planlegg vi lenger og betre, men det er framleis rom for lokale initiativ til mindre utbetringsprosjekt når ein vel å ta det. Det er vi ærlege på – det er framleis rom for lokale initiativ til utbetringsprosjekt – men når vi i stor grad bidreg gjennom Nasjonal transportplan, tenkjer vi heilskapleg og lenger på ein heilt annan måte enn regjeringa før oss har gjort, og heilt annleis enn Senterpartiet tradisjonelt har gjort.

Eg forstår at når lokalpolitikarar primært ønskjer statleg fullfinansiering, kan dei nok oppleve det krevjande med bompengar. Eg registrerer likevel at dei partia som kritiserer forslaget for det i dag, ikkje har noko alternativt forslag i denne saka heller. Då er det viktig å hugse på at viss vi ser på kva vi har gjort for bompengar, f.eks. i Telemark, kjem det absolutt bilistar i dette området til gode. Vi vedtok endra prosjektfinansiering og auka statleg del på E134 Seljord–Åmot. Vi gjorde det – vi auka den statlege delen og reduserte med det belastninga på bilistane. Vi bidrog med 310 mill. kr til eit prosjekt på rv. 36, det same riksvegprosjektet, på Skyggestein–Skjelbredstrand i Bypakke Grenland, og fullfinansierte det.

Så denne regjeringa har levert – meir statlege midlar, mindre bompengar enn det tidlegare var lagt opp til, nettopp til dei same bilistane, på rv. 36, på E134. Eg erkjenner og tek ansvar for at Framstegspartiet ikkje har fått større gjennomslag i bompengespørsmålet, men eg aksepterer ikkje at ein prøver å framstille det som at ein sjølv bidreg til redusert bompengedel, for det som vi har opplevd kvar gong vi har kome med desse prosjekta, er ein stor politisk diskusjon om at pengane burde vore brukte til andre prosjekt. Vi tek ansvar for at det vert bompengar også når Framstegspartiet sit i regjering, fordi det var det gjennomslaget vi fekk. Ein kjem ikkje til å høyre at eg prøver å fråskrive meg det, men det hadde vore fint om dei same representantane som skal måle regjeringa på det, hadde målt sin eigen innsats. I innlegg etter innlegg frå denne talarstolen seier dei at dei forstår at det er frustrerande for bilistane, men dei gjer ingenting med det. Eg synest ikkje det er spesielt truverdig.

Presidenten: Det vert replikkordskifte.

Kirsti Leirtrø (A) []: Hvis statsråden hadde lest Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett de siste fem årene, ville han ha sett at bompengeandelen ville blitt redusert med Arbeiderpartiets forslag.

Vi har tre saker som vi har behandlet her i dag, og disse bompengeproposisjonene er vel en siste hilsen fra Solvik-Olsen. I en av sakene står det at en bom koster 2 mill. kr årlig å drifte, og vi har i dag diskutert veiprising. Nå kunne vi lese at Solvik-Olsen utredet veiprising for tungtransport som en del av budsjettforliket i fjor. Hva er grunnen til at Fremskrittspartiet er så imot å utrede veiprising hvis det gjør at vi får mer vei for pengene?

Statsråd Jon Georg Dale []: Vi gjer denne utgreiinga og vil kome tilbake til Stortinget når den ligg føre. Vi skal gjere den jobben, og eg har ikkje tenkt å konkludere i det spørsmålet før eg kjem til Stortinget basert på det utgreiingsarbeidet vi no gjer. Men eg forstår godt dei som er skeptiske til at ein i staden for å bruke bompengar faktisk begynner å flytte belastninga over på veg som ikkje står i nærleiken av å verte forbetra på lang tid. Eg trur det kan svekkje legitimiteten som lokal finansiering gjev, og det meiner eg er ein nyttig diskusjon. Vi skal ikkje ta den her, men vi skal ta den på eit seinare tidspunkt.

Eg er oppteken av at kostnaden ved å krevje inn bompengar skal gå ned. Difor gjennomfører vi ei bompengereform – det var nesten 60 bompengeselskap, og no er det 5. Det bidreg til lågare innkrevjingskostnader og betre finansieringsløysingar.

Og Arbeidarpartiet stemmer fordet bompengeprosjektet vi behandlar no. Det vert dei målte på.

Kirsti Leirtrø (A) []: Kan jeg da forstå statsråden sånn at Fremskrittspartiet faktisk er for å utrede veiprising som et alternativ til bompenger?

Statsråd Jon Georg Dale []: Ein kan forstå det sånn at ein statsråd i ei mindretalsregjering tek Stortingets bestillingar på alvor, så òg i denne saka.

Siv Mossleth (Sp) []: Statsråden tar avstand fra å bygge stykkevis og delt, hørte jeg. Vi er jo mange som sloss for å få Tjernfjelltunnelen på rv. 77 inn i forrige NTP, og for å få den realisert samtidig med E6-biten Sørelva–Borkamo – det har jo vært en flaskehals. Da regjeringa la fram forslag til ny NTP, tok de faktisk ut den biten, den flaskehalsen. Den ble kjempet inn igjen, og nå er snart Tjernfjelltunnelen ferdig. Jeg lurer på hva statsråden vil gjøre nå for å få en helhetlig utbygging i dette området – hvor maskinene står, og hvor mye av massen allerede er lagt klar – for ikke å få det stykkevis og delt igjen.

Statsråd Jon Georg Dale []: Eg held meg til at vi debatterer rv. 36 Bø–Seljord. Sjølv om rv. 36 er eit stort og viktig vegprosjekt, har det endå ikkje kome til Nordland. Det gjer at eg har tenkt å svare på spørsmål om Tjernfjelltunnelen og andre vegprosjekt i Nordland når vi behandlar saker om det, eller når Stortinget spør meg gjennom dei formelle foruma, og ikkje i samband med svar knytte til rv. 36 i Telemark.

Presidenten: Replikkordskiftet er avslutta.

Dei talarane som heretter får ordet, har ei taletid på inntil 3 minutt.

Tor André Johnsen (FrP) []: Jeg har også lyst til å begynne med å takke Senterpartiet. Jeg føler meg litt beæret over nesten å bli titulert som kunstner. Det var jo fantastisk og hyggelig. Det er også hyggelig å se at Senterpartiet i hvert fall nå i opposisjon er litt mer tydelig på en motstand mot bompenger enn det Senterpartiet var i posisjon. Det er også gledelig. Da er vi på glid, og får vi med noen flere partier, blir det plutselig kanskje flertall mot bompenger, og det ville selvfølgelig glede alle bilistene i landet.

Til SVs kommentar om hvordan Fremskrittspartiet ønsker å finansiere vei: Jeg opplever vel flere ganger at regjering og Fremskrittspartiet blir blandet litt. I regjering er våre statsråder selvfølgelig ansvarlige for å føre regjeringens politikk. Men jeg fikk en utfordring fra SV om hvordan Fremskrittspartiet ønsker å finansiere veibygging, og det er jo klart og tydelig, uavhengig av om Fremskrittspartiet har finansministeren eller ikke, at Fremskrittspartiets politikk der er å bruke mer oljepenger. Det er det faktisk handlingsrom for innenfor dagens handlingsregel, som er redusert i forhold til tidligere. Men da er det også et kompromiss i regjering – der Fremskrittspartiet ikke har flertall, selvfølgelig – at vi endte opp med å bruke 2,7 pst. i 2019. Der er det mulig å bruke mer; det er det som er poenget og budskapet.

Når det gjelder SVs kommentar til veiprising og bompenger, er det gledelig å konstatere at SV – nesten ordrett sitert – opplever at det kan være urettferdige elementer i bompengesystemene i bymiljøpakker. Det var en gledelig kommentar for meg som Frp-er å høre. Absolutt – det er store urettferdigheter innen finansieringen av bymiljøpakker for bilistenes del, for bilistene betaler nesten alt. I Oslopakke 3 betaler bilistene nesten absolutt alle kostnader uten at de får noen ting tilbake. Så bilistene finansierer tiltak og investeringer de ikke ønsker og ikke trenger og kanskje heller aldri kommer til å benytte seg av. Det aller mest inkonsekvente i sånne bymiljøpakker er at målet er å forhindre bilkjøring, men så skal bilistene finansiere pakkene. Det er litt spesielt. Men jeg tror fortsatt ikke at å endre terminologien eller endre bompenger til veiprising vil være noe bedre for bilistene, for i hvert fall de fleste bompengeprosjekter som vi vedtar – som de vi har vedtatt i dag – er jo for å finansiere en vei midlertidig, og ikke en evigvarende ny måte å melke bilistene på, slik vi frykter at veiprising vil bli.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 6.

Presidenten vil føreslå at sakene nr. 7–10 vert handsama under eitt. – Det er vedteke.